Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til markant økning i innvandringen til Norge de siste årene. Videre vises det til at en del asylsøkere har blitt rekruttert inn i kriminell virksomhet og gjør kriminelle handlinger mens de venter på behandlingen av asylsøknaden.

På grunn av regjeringens lave terskel for å gi asylsøkere oppholdstillatelse gjennom flere år, kan det se ut som om mange grunnløse asylsøkere har kommet til Norge nettopp for å bedrive kriminalitet og uten et reelt håp om å få bli her. Det er derfor viktig å sende kraftige signaler til dem som kunne tenke seg å komme hit på slike premisser og med slike motiver.

På grunn av ovennevnte er det gledelig å se at regjeringen nå har høyt fokus på uttransporteringer slik at dette arbeidet blir effektivt. I tillegg til å sende et kraftig signal bidrar dette også til å frigjøre ressurser til dem som faktisk har krav på beskyttelse og opphold her.

Forslagsstillerne har imidlertid merket seg at regjeringen ikke ser hele problemstillingen og vil i den forbindelse vise til en nylig avsagt dom i Høyesterett. Her ble en asylsøker dømt til 21 dagers betinget fengsel for oppbevaring av narkotika. Høyesterett lempet således på straffen fastsatt av tingrett og lagmannsrett som mente 21 dagers ubetinget fengsel var passende straff. Høyesteretts begrunnelse for lempingen var at kriminelle asylsøkere ikke skulle behandles annerledes enn andre kriminelle i Norge.

Praksisen Høyesterett her trekker opp, vil gjøre det svært problematisk for politiet å holde på de kriminelle utlendingene frem til uttransport. Dersom oppbevaring av et mindre kvantum narkotika ikke kvalifiserer for fengsel, vil man heller ikke kunne holde vedkommende i varetekt frem til uttransport er klar. Statsadvokaten som førte saken i Høyesterett, bekreftet dette standpunktet på NRK Dagsrevyen 4. mai 2010.

Fremskrittspartiet har tidligere foreslått at Norge oppretter lukkede asylmottak. Det har også vært foreslått et markert strengere straffenivå fra Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomitéen i flere perioder. Forslagsstillerne er av den oppfatning at begge disse forslagene ville ha løst problemet skissert foran. Når man likevel ikke har fått gjennomslag for disse synspunktene, fremmes det her et alternativt forslag som vil avhjelpe problemstillingen.

Når en asylsøker begår kriminalitet mens han/hun venter på at søknaden avklares, undergraver vedkommende asylinstituttet og hensynene bak dette. De kriterier Norge, og mange andre land, har vedtatt som regler for å la mennesker på flukt få beskyttelse, er ikke ment for de kriminelle. De med reelt beskyttelsesbehov blir således også skadelidende av den kriminelle adferd.

Videre bindes store politiressurser opp i pågripelse, etterforskning og lignende av slike saker. Det påløper også kostnader knyttet til domstolsbehandling og straffegjennomføring.

Av disse grunner mener forslagsstillerne at det å undergrave asylinstituttet må innføres som et eget skjerpende moment i straffeutmålingen der asylsøkere straffedømmes. Forslagsstillerne mener dette kan settes opp som egen bestemmelse i straffelovens første del og således virke generelt på straffebudene i resten av loven, samt øvrige straffebestemmelser i særlovgivningen.

Videre mener forslagsstillerne at lovteksten også må innføres i den nye straffeloven av 2005.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag til nye bestemmelser i straffeloven som oppstiller «undergraving av asylinstituttet» som eget straffskjerpende moment.