Bakgrunn

Klimautfordringen er den største utfordringen verden står overfor. Produksjon og bruk av fossil energi er den klart viktigste kilden til utslipp av klimagasser. Forslagsstillerne mener at i årene fremover må arbeidet derfor intensiveres med å utvikle ny teknologi og nye produkter som kan bidra til reduserte klimagassutslipp.

Norge har industrielle og teknologiske miljøer som har kompetanse til å utvikle fremtidige løsninger som kan bidra til å redusere klimagassutslippene nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å utvikle fremtidens klimavennlige løsninger er imidlertid gode og stabile rammebetingelser. Et internasjonalt kvotesystem med omsettelige kvoter for klimagasser og CO2-avgifter vil være viktige virkemidler for å sette en pris på klimagassutslipp og dermed legge til rette for mer klimavennlige produkter og prosesser. Imidlertid er kvotepriser og CO2-avgifter ofte ikke nok alene til å utløse nye klimavennlige produkter. Dette gjelder særlig i en introduksjonsfase hvor produksjonskostnadene for nye klimavennlige produkter kan være høye i forhold til tradisjonelle fossile produkter. Det kan derfor være nødvendig med midlertidige tiltak, som for eksempel støtteordninger eller ulike avgiftsfritak.

Et eksempel på dette er nye miljøvennlige drivstoff i transportsektoren, slik som biodiesel, biogass, bioetanol, elektrisitet og hydrogen. Her vil fritaket for CO2-avgift ikke være nok til at disse klimanøytrale eller utslippsreduserende drivstoffene vil være konkurransedyktige med tradisjonell fossil bensin og diesel. Det kan derfor være nødvendig med fritak fra andre avgifter i en introduksjonsfase. For at nye klimavennlige produkter skal kunne realiseres, er det viktig å ha stabile og forutsigbare rammebetingelser fra myndighetenes side. Fjerningen av fritaket fra autodieselavgift for biodiesel er et eksempel på det motsatte. Over natten ble avgiftsfritaket fjernet, noe som har skapt store problemer for produsenter av biodiesel i Norge.

Norske Skog AS planla å produsere 2. generasjons biodrivstoff på sin fabrikk på Follum i Hønefoss basert på kvist og annet avfall fra skogen. Dersom produksjon av 2. generasjons biodrivstoff skal være konkurransedyktig i en introduksjonsfase, er det avhengig av fritak fra autodieselavgift. Hvis ikke forsvinner det norske hjemmemarkedet. Norske Skog har varslet at prosjektet på Follum kan bli flagget ut av landet hvis avgiftsfritaket ikke videreføres.

I Fredrikstad har Uniol bygget opp et flunkende nytt produksjonsanlegg for biodiesel basert på slakteriavfall, raps og soya til en kostnad av 350 mill. kroner. Anlegget fikk mange lovord fra miljøvernstatsråd Erik Solheim da det ble åpnet i mai 2009, men som følge av at Regjeringen fjernet avgiftsfritaket for biodiesel, må anlegget trolig legges ned.

Biodieselsaken skaper usikkerhet rundt rammebetingelsene også for andre former for klimanøytrale eller utslippsreduserende drivstoff. Statsminister Jens Stoltenbergs svar i Stortingets spørretime 2. desember 2009 forsterket usikkerheten rundt dagens avgiftsfritak for andre klimanøytrale eller utslippsreduserende drivstoff.

Det er derfor behov for en gjennomgang av avgiftssystemet for drivstoff for å skape forutsigbare og stabile rammebetingelser som kan sikre fremtiden for klimavennlige drivstoff. Dersom det er innført midlertidige fritak for ikke-klimarelaterte avgifter for nye drivstoff i en introduksjonsfase, må det tidlig tilkjennegis for hvor lang tid avgiftsfritaket vil gjelde, slik at produsenter og forbrukere kan tilpasse seg dette. Det må etableres forutsigbare kriterier for hvilke avgifter man vil innføre og hvilke avgifter man vil unnta for nye klimavennlige drivstoff, og hvor lenge eventuelle midlertidige avgiftsfritak vil vare.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010, legge frem for Stortinget en gjennomgang av prinsipper for avgifter på drivstoff med tanke på forutsigbarhet for produsenter og forbrukere av klimanøytrale eller utslippsreduserende drivstoff.