Til Stortinget
Ulike sider ved bruk av fritidsbåter har vært
belyst i en rekke offentlige utredninger eller rapporter, i tillegg
har Stortinget ved flere anledninger både på 1980-tallet
og 1990-tallet behandlet sider ved bruk av fritidsbåter
opp gjennom årene. Noen av disse dokumentene er:
NOU 1978:32 Fritidsbåten
St.meld. nr. 83 (1980-1981) Om fritidsbåten
St.meld. nr. 83 (1981-1982) Tilleggsmelding etter regjeringsskifte
Innst. S. nr. 159 (1982-1983)
St.meld. nr. 40 (1986-1987) Om friluftsliv
Innst. S. nr. 235 (1987-1988)
Fritidsbåtpolitikken - rapport fra en arbeidsgruppe
oppnevnt av Miljøverndepartementet 1988
Arbeidsgruppe til bekjempelse av ulykker med fritidsfartøy
oppnevnt av Utenriksdepartementet 1996
Alle disse dokumentene har noen felles konklusjoner, nemlig at
de fleste ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket
av høy fart, bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr
og manglende maritim kompetanse.
Den siste arbeidsgruppen som avga innstilling i 1996, foreslo
en rekke tiltak for å redusere ulykker med fritidsbåter.
Noen av disse er gjennomført, men flere er lagt til side,
eller utsatt. Noen er også delvis videreført gjennom
"Handlingsplan mot ulykker med fritidsbåter", som ble lagt
frem av regjeringen Bondevik i april 1999.
Arbeidsgruppen til bekjempelse av ulykker med fritidsfartøyer
av 1996 sa følgende om obligatorisk opplæring:
"Det er på det rene at også fritidsbåter
med stort fartspotensiale kan utgjøre en høy sikkerhetsrisiko, dersom
de ikke brukes med fornuft. I dag kan en som er 16 år
for eksempel føre en båt med flere hundre hestekrefter
i 50-70 knop. Til sammen likning, kan nevnes at det kreves sertifikat
for å føre en moped med 5 hestekrefter og maks
50 km/t.
Hittil har mange hatt nytte av frivillig båtførerkurs. Erfaringene
tilsier imidlertid, at nettopp de aller mest fartsglade har vært
vanskelige å nå med slike kurs, som i hvert fall
ville gitt et visst minimum av kunnskaper.
For å motvirke ulykker med et stadig økende
antall svært hurtiggående fritidsbåter,
er det, etter gruppens syn, helt nødvendig å sikre
at førere av slike båter har et visst minimum
av kunnskaper om de farer som kan oppstå til sjøs
og om de regler som gjelder for sikker ferdsel der."
Gruppen foreslo at det skulle innføres krav om opplæring
og sertifikat for å kunne føre fritidsbåter som
kan oppnå 10 knop eller mer, har 10 hestekrefter eller
er over 8 m. Dette var i tråd med deler av forslaget fra
1988 fra Miljøverndepartementets arbeidsgruppe. De sa videre
at kravet burde gjelde fra fylte 16 år og at overgangsregler
eventuelt burde fastsettes i nødvendig omfang for aktuelle
båtbrukere fra eldre årsklasser.
Gruppen foreslo videre at opplæringen skulle skje i
privat regi, finansiert av brukerne selv, men at det offentlige
skulle fastsette kravene til opplæring. Gruppen foreslo
at det skulle etableres et samarbeid mellom berørte myndigheter
for å fastsette nødvendige krav til kunnskaper.
Kystdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet, i samråd
med andre viktige faginstanser, burde stå sentralt i dette
arbeid. Gruppen forutsatte at et slikt arbeid skulle utføres
i nær kontakt med etablerte institusjoner som
allerede hadde spesialisert seg på slik opplæring.
Det såkalte båtførerbeviset burde kunne
kreves som minimum.
Kunnskaps-/ferdighetskravene foreslo de skulle utredes
nærmere av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
(KUF) med bistand av Sjøfartsdirektoratet, Kystdirektoratet
og Statens forurensningstilsyn, eventuelt også andre berørte
myndigheter, og i samråd med båtfolkets organisasjoner.
Dette sammen med andre tiltak som generell fartsgrense, promillegrense
og bedre håndheving av regelverket ble den gang vurdert.
Noe er gjennomført, men obligatorisk båtføreropplæring
er ikke innført.
Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid i april 1996, altså for åtte år
siden. Siden den gang har flere tatt opp kravet om obligatorisk
båtføreropplæring.
Det forslagsstillerne imidlertid kan konstatere er at det har
vært en økning i antall ulykker til sjøs.
Dette har sammenheng med flere ting, antall fritidsbåter har økt
betydelig de seinere årene, båtene blir større og
større, det samme gjelder motorene. I tillegg har mange
svært avansert utstyr som er komplisert å bruke.
I tillegg til at en del av båtførerne ikke har
kunnskaper nok i forhold til å føre båt,
så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i
en del av ulykkene.
I sommer har debatten om obligatorisk båtføreropplæring
igjen blusset opp, bakgrunnen er bl.a. at Redningsselskapet og redningshelikoptertjenesten kan
rapportere om ca. åtte tusen nødssituasjoner til sjøs,
hvor de måtte rykke ut. Mange av tilfellene skyldtes manglende
elementær kunnskap om egen båt og det å ferdes
på fjorden.
Havnepolitiet i Oslo og Norsk Folkehjelp har tidligere uttalt
at det bør innføres obligatorisk båtføreropplæring.
Nå støtter også Kongelig Norsk Båtforbund
kravet.
I EU skal det nå være under arbeid et felles
opplegg for obligatorisk båtføreropplæring,
flere land i Europa har allerede innført opplæringen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obligatorisk båtføreropplæring.
11. november 2004