Bakgrunn

Spørsmålet om Norge skal meldes inn i EU er igjen på dagsorden. I den forbindelse må også de konstitusjonelle sidene ved et eventuelt EU-medlemskap belyses. EU har gjennomgått betydelige endringer siden spørsmålet om medlemskap ble avgjort i folkeavstemninger i 1972 og 1994. Et EU-medlemskap vil få store konsekvenser for hele den norske styringsformen. Dette må reflekteres i Grunnloven. For å få en ryddig EU-debatt, er det nødvendig å klargjøre hvilke endringer som må gjøres i de enkelte paragrafer i Grunnloven ved et eventuelt EU-medlemskap. Det er ønskelig at dette klargjøres så raskt som mulig og under alle omstendigheter før en EU-søknad sendes.

I St.meld. nr. 40 (1993-1994) om medlemskap i Den europeiske union, redegjorde regjeringen Brundtland for konstitusjonelle forhold knyttet til et eventuelt norsk EU-medlemskap. På bakgrunn av utviklingen i EU, særlig knyttet til konventets arbeid med ny EU-grunnlov, er det denne gangen nødvendig å få en grundig utredning av de konstitusjonelle sidene ved et EU-medlemskap. Et slikt utredningsoppdrag må gis til en egen kommisjon med uavhengige forfatningsrettsjurister og EU-rettsjurister, for å sikre at betenkningen får tilstekkelig tyngde og troverdighet i alle miljø.

Kommisjonen bør få i oppdrag å se på hvilken prosedyre Stortinget eventuelt må følge hvis Norge skal meldes inn i EU. Spørsmålet om § 93 eller § 112 skal benyttes ved innmelding i EU må utredes. Videre må kommisjonen se på hvordan endringene i det norske styringssystemet ved et eventuelt EU-medlemskap skal reflekteres i Grunnloven.

forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortingets presidentskap bes om å nedsette en kommisjon av uavhengige forfatningsrettsjurister som skal legge frem for Stortinget en betenkning om de konstitusjonelle sidene ved et eventuelt EU-medlemskap. Betenkningen må redegjøre for hvilke endringer som må gjøres i de enkelte paragrafer i Grunnloven. Betenkningen må foreligge før en eventuell EU-søknad sendes.