Stortinget - Møte onsdag den 10. desember 2025 *

Dato: 10.12.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:17:09]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 4, fra representanten Anne Kristine Linnestad til finansministeren, er overført til samferdselsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet må imidlertid utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 6, fra representanten Bård Hoksrud til samferdselsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 7, fra representanten Erling Sande til energiministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende.

Spørsmålene 9, 10 og 12, fra henholdsvis representantene Hanne Beate Stenvaag, Finn Krokeide og Stig Atle Abrahamsen til kommunal- og distriktsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 11 fra representanten Tom Staahle til kommunal- og distriktsministeren, vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av kommunal- og distriktsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 1

Margret Hagerup (H) []: «Trygghetsboliger vil bidra til at eldre kan leve et mer sosialt og selvhjulpent liv. Trygghetsboliger kan også forebygge noe av veksten i behovet for heldøgnsomsorgsplasser og gi flere egnede boliger for eldre. I juni 2023 foreslo Støre-regjeringen i sin bo trygt hjemme-reform et investeringstilskudd til bygging av trygghetsboliger i kommunene. Men i budsjettet for 2024, 2025 og 2026 ser vi ingenting til ordningen.

Hvorfor prioriterer ikke regjeringen trygghetsboliger når deres egen bo trygt hjemme-reform varsler dette som et tiltak?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Jeg er helt enig i at vi må søke å forebygge veksten i behovet for heldøgns omsorgsplasser, bl.a. gjennom boformer som kan bidra til et mer sosialt og selvhjulpent liv, nærmere tjenester og et godt servicetilbud. Derfor pekte også regjeringen i stortingsmeldingen på at vi ønsket å legge til rette for økt bygging av trygghetsboliger og andre aldersvennlige boliger. Dette er vi i gang med.

Vi trenger flere virkemidler enn bare investeringstilskudd. Det vi har i dag, har fungert godt, men i meldingen pekte vi på at vi må ha større bredde i hvordan vi mobiliserer og legger til rette for bygging av flere aldersvennlige boliger. Derfor har jeg, i samarbeid med kommunal- og distriktsministeren, etablert en eldreboligallianse bestående av bl.a. NHO Byggenæringen og KS, der også seniororganisasjonene, byutviklere, arkitekter og andre fagfolk har bidratt inn. Målet har vært og er å få til et tettere samarbeid for nettopp å få fart på byggingen av nye og aldersvennlige eldreboliger og bedre tilpassing av eksisterende boliger.

Alliansen følger på den måten opp regjeringens eldrereform og målsettingen om at folk skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig, og så lenge de ønsker det. En hurtigarbeidende gruppe knyttet til alliansen har levert konkrete forslag til hvordan regjeringen kan jobbe videre med å stimulere til flere og bedre aldersvennlige boliger. Sammen med kommunal- og distriktsministeren vil jeg komme tilbake til vurderingen og oppfølgingen av disse.

I meldingen representanten viser til, skrev vi også at vi må både bygge nye boliger og tilpasse eksisterende boliger. I statsbudsjettet for neste år har regjeringen derfor varslet et helt nytt tilskudd for privatpersoner som vil oppgradere egen bolig. Eldre kan da søke Husbanken om å få inntil 75 000 kr, for å dekke inntil 25 pst. av kostnadene med å gjøre boligen sin mer aldersvennlig. Det kan være oppgraderinger som bedre belysning, økt dørbredde, trappeheis, tilbygg, ombygging av badet, fjerning av terskler, ta ut et badekar og erstatte det med et dusjkabinett, kanskje samle alt man i dag har på to flater, på én flate – avhengig av hva den eldre ønsker selv. Når vi vet at de aller fleste faktisk vil bo hjemme så lenge som mulig, er den ordningen vi lanserer, som er finansiert fullt over statsbudsjettet, en prioritering som vil komme de eldre selv i møte.

Jeg vil legge til at det er en utfordring at behovet for heldøgns omsorgsplasser er voksende. Derfor har vi hittil i denne reformperioden prioritert å legge til rette for at kommunene kan fornye og etablere nye heldøgns omsorgsplasser. I statsbudsjettet for 2026 følger vi opp og legger til rette for at kommunene kan søke om investeringstilskudd til å fornye og bygge om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser.

Selv om vi snakker om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker det, og at de skal bo trygt hjemme så lenge de ønsker det, er det veldig viktig at de har en grunnleggende trygghet for at den dagen de har behov for heldøgns omsorg, må kommunen stille opp med den kapasiteten. Det skulle bare mangle i velferdssamfunnet Norge.

Margret Hagerup (H) []: Kjerkol var tydelig på at en ville fortsette å bygge ut eller starte byggingen av trygghetsboliger. Det var litt uklart. Vil statsråden bekrefte at en vil fortsette å se på dette, som en har varslet tidligere?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, trygghetsboliger er én av de boligtypene vi trenger i egentlig hele omsorgstrappen, men jeg tror vi trenger et større mangfold av omsorgsboliger. Vi trenger også å få fart på byggingen av – hva skal vi si – mer ordinære boliger i det ordinære markedet, men som er tilpasset eldre.

La meg ta et eksempel: Det kan være eldre som kanskje bor i distriktene, og har store hus. Det begynner å bli upraktisk, og de har lyst til å flytte til en leilighet, men være sjef i eget liv. De har ikke behov for omsorgsoppgaver, men vil gjerne bo i et fellesskap der det kanskje er et bibliotek, et spiserom, et gjesterom man kan bruke når barnebarn eller tippoldebarn – det blir jo stadig flere av dem etter hvert som vi blir eldre – kommer på besøk. Kanskje det jobber en husvert der, som kan hjelpe til med litt praktiske gjøremål, som å bytte en lyspære – jeg holdt på å si at man jo ikke bytter lyspærer lenger heller – eller andre praktiske oppgaver, gå på butikken, kanskje gå på Vinmonopolet en gang iblant. Sånne type boliger må vi også ha for å skape mangfold, valgfrihet og kvalitet i alle deler av eldreomsorgen vår.

Margret Hagerup (H) []: Jeg hører at etter å ha ventet i budsjettene for 2024, 2025 og 2026, sier statsråden nå at en vil komme med trygghetsboliger etter hvert. Kan da statsråden fortelle når en vil foreslå en tilskuddsordning for trygghetsboliger og om det garanteres at det blir gjort da?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg sa at vi vil legge til rette for at det bygges både flere trygghetsboliger og også et mangfold av andre boliger tilpasset eldre. Da er det ikke bare én boligform vi trenger, vi trenger mange forskjellige, fordi eldre er like forskjellige som representanten og jeg. De har ulike behov, de har ulike ønsker, og jeg mener det skal være valgfrihet.

Det er en fordel at mest mulig av dette kan skje i det private markedet, men det kan godt hende at det er noen markedssvikter eller på annen måte behov for tilskuddsordninger, og det er grunnen til at vi har egne tilskudd for at kommunene kan bygge heldøgns omsorgsboliger. Jeg avviser ikke at det kan være aktuelt med andre tilskuddsordninger, men nå har vi veldig nylig fått en omfattende rapport fra eldreboligalliansen, hvor de private utbyggerne og kommunesektoren selv har fått komme med forslag til hvordan vi kan få opp farten på dette. Det gjennomgår vi nå. En av de tingene de tar opp, er nettopp rammebetingelsene for å realisere sånne prosjekter. Vi får komme tilbake til oppfølgingen av det.

Jeg er glad for at vi tar et viktig nytt steg i statsbudsjettet nå, med denne tilskuddsordningen der eldre kan få hjelp og støtte til å oppgradere egen bolig. Jeg beklager at Høyre ikke er med på det forslaget.

Spørsmål 2

Erlend Svardal Bøe (H) []: «Den 1. desember inngikk Storbritannia og USA en avtale der Storbritannia skal betale mer for medisiner mot en garanti om null toll på legemidler fra Storbritannia til USA i tre år. Et tiltak er at terskelverdien for alternativkostnaden øker med 5000 pund, eller 25 pst. Avtalen kommer som et svar på Trumps ordre om å innføre MFN-prising på legemidler. Statsråden har tidligere sagt at regjeringen følger nøye med på USAs MFN-politikk og ser hen til prosesser i EU.

Vil statsråden revurdere strategien i lys av avtalen Storbritannia og USA har inngått?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Som representanten viser til, har USA og Storbritannia nylig inngått en prinsippavtale som gir 0 pst. toll på legemiddeleksport fra Storbritannia mot at legemiddelmyndighetene i Storbritannia øker terskelverdien for kostnadseffektivitet med 25 pst. Tollettelsen gjelder i første omgang i tre år. Høyere terskelverdi indikerer et nytt prisnivå for hva Storbritannia vil kunne vurdere som kostnadseffektive legemidler. Fremtidig effekt på tilgangen til nye legemidler og offentlige helseutgifter vil avhenge av hvilket prisnivå legemiddelselskapene velger å sette på sine legemidler. Økt terskelverdi er varslet å gjelde fra april neste år for nye legemidler som kommer på markedet. I tillegg har britiske legemiddelselskaper forpliktet seg til å doble investeringer i USA over en tiårsperiode.

Dette er ikke helt sammenlignbart med norske forhold, men vi følger selvfølgelig med på hva andre land gjør.

Jeg vil også orientere om at USA fra januar neste år innfører en ny modell for fastsettelse av pris på legemidler gjennom Medicaid-programmet med mål om å justere prisnivået til tilsvarende nivå i åtte utvalgte land, deriblant Frankrike, Tyskland, Italia og Danmark. Dette er land med omfattende legemiddelindustri.

Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser innføring av MFN-prising vil ha på prisnivået og tilgangen på legemidler både i Europa og i Norge. Denne usikkerheten gjelder ikke bare for oss, men også for andre land. Derfor jobber vi kontinuerlig med å innhente informasjon fra våre nærmeste internasjonale samarbeidspartnere både for å kunne følge denne utviklingen, for å være best mulig forberedt og for å vurdere hvilke tiltak det er hensiktsmessig at Norge eventuelt iverksetter.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg har tidligere spurt statsråden om regjeringen har et mål om å sikre like rammevilkår som EU, fordi det er viktig å ha konkurransedyktige priser for å sikre tilgang til legemidler, og for at det skal være attraktivt å investere i Norge. Statsrådens svar forrige gang og statsrådens svar denne gangen, er at en best håndterer dette i det europeiske fellesskapet og sammen med EU.

Jeg setter et lite spørsmålstegn ved akkurat den strategien. For det første er ikke Norge en del av det utvidede helsesamarbeidet i EU i dag. For det andre er ikke rammevilkårene i Norge like gode som i EU. Derfor mener jeg det er litt betimelig å spørre helseministeren hvorfor regjeringen tilnærmer seg denne situasjonen som at Norge er en del av det utvidede helsefellesskapet i EU, og hvorfor regjeringen ikke vurderer hvilke grep Norge kan gjøre for å sikre den norske befolkningen fortsatt tilgang til legemidler i lys av USAs MFN-politikk. Jeg mener det er viktig at vi har en tydeligere strategi også fra Norge, som Storbritannia f.eks. har valgt her.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa i det første svaret, er Storbritannia og Norge to veldig forskjellige land, også når det gjelder offensive og defensive interesser i handelspolitikken, og knyttet til betydningen i det globale legemiddelmarkedet. Og tilknytningsformen til det europeiske fellesskapet er ulik. Det Storbritannia gjør, er ikke nødvendigvis det Norge skal gjøre, eller vice versa.

Så står jeg for det jeg har sagt, at det for Norge alltid vil være viktig å orientere seg om hva andre nordiske land og hva europeiske land gjør. Men så skal vi også fastsette våre strategier og gjøre våre vurderinger ut fra hva som ivaretar norske interesser best. En del ganger vil det være overlappende med nordiske og felleseuropeiske interesser, og andre ganger kan det være at Norge har egne interesser som vi må ivareta på våre måter. Dette jobber regjeringen kontinuerlig med. Litt av utfordringen er at vi foreløpig ikke kjenner hele konsekvensbildet av MFN. Vi vet ikke hvor langt dette kommer til å gå. Foreløpig er det mange ord og ikke så mye handling fra den andre siden, men vi skal være forberedt på det som eventuelt måtte komme.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Problemet er at jeg opplever at det ikke er noen strategi. Det er ingen strategi for hvordan Norge som land skal møte dette. Det mener jeg det er viktig å ha. Det er heller ingen nasjonal strategi for hvordan en skal se på endringer i den norske legemiddelpolitikken for å kunne sikre den norske befolkningen fortsatt tilgang til legemidler. Hvis statsråden er opptatt av strategi, burde han være tydeligere på hva den strategien faktisk er.

Noe jeg har lyst til å ta opp, er at Stortinget bl.a. har bedt regjeringen om å utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenestene i Norge basert på norske data. I mellomtiden – innen utgangen av 2025, som vi nå er på vei til å gå ut av – skal regjeringen gjøre en hurtigutredning basert på de tilgjengelige dataene, med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktutvikling inntil det sikrere anslaget er på plass. Det har Stortinget vedtatt.

Høyre vil understreke viktigheten av at regjeringen faktisk følger opp dette på en god måte, bl.a. opp mot det Storbritannia nå har gjort på terskelverdi. Da mener vi det er behov for en nasjonal strategi. Så spørsmålet er: Vil regjeringen fremme forslag om en ny alternativkostnad for helse- og omsorgstjenesten i Norge i løpet av 2026?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi følger selvfølgelig opp alle vedtak i Stortinget, og det vedtaket representanten henviser til, er jo vi også en del av, så dette er vi enige om, og dette jobbes det med. Jeg må få komme tilbake til den konkrete framdriftsplanen for når vi kan gjøre dette, men vi følger opp den saken.

Vi følger også opp med fortløpende vurderinger av legemiddelsituasjonen, sett i lys av de signalene som så langt har kommet fra Trump-administrasjonen. Det tar vi selvfølgelig på alvor. Vi har dialog med nordiske kollegaer; vi har dialog med europeiske kollegaer. Den operative strategien for hvordan dette skal håndteres, må også ses i lys av de konsekvensene som vil være, og de effektene dette vil ha, og det har vi foreløpig for lite sikker informasjon om. Det er derfor vi nå er i den sonderingsfasen vi er i, hvor vi vurderer ulike alternativer.

Så vil jeg si at vi har tatt vesentlige grep for å styrke den norske legemiddelberedskapen og legemiddelsikkerheten, og det er godt i møte med eventuelle nye helsekriser.

Spørsmål 3

Kristian August Eilertsen (FrP) []: «Regjeringen har innført en ny forskrift som forbyr markedsføring av «usunn» mat og drikke overfor barn og unge. Denne forskriften rammer tradisjonelle arrangementer i lokalsamfunn landet rundt, slik som Waagans Bakeris årlige pepperkakeverksted for barn på Tynset og Snurr Håndverksbakeri på Stjørdal.

Hvordan kan statsråden fortsatt forsvare at regjeringen innfører forbud som i praksis ødelegger for frivillighet og lokale tradisjoner, mens de internasjonale aktørene som bruker sosiale medier til markedsføring, slipper unna?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. La meg begynne med å minne om hvorfor vi har innført disse reglene. Hensikten med denne forskriften er å beskytte barn og ungdom mot økende og målrettet markedsføring av usunne produkter.

Ett av fem barn i Norge har overvekt eller fedme, og det kom nylig tall som viser at over halvparten av den voksne befolkningen i Norge er overvektige eller har fedme. I denne saken har vi lyttet mest til norske foreldre, ikke til industrien, og en undersøkelse fra Norstat viser at tre av fire nordmenn støtter et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn. Mange foreldre jeg har snakket med, har vært opptatt av at barna deres ikke bør bli utsatt for en utidig markedsføringsprosess der de oppfordres til å kjøpe usunn mat og drikke, og nå gir vi foreldrene dette forbudet.

Jeg vil gjerne også rette opp en grunnleggende misforståelse som ligger innbakt i representantens spørsmål, for representanten får det til å virke som at forskriften regulerer frivillighet og tradisjoner uten at det er forbundet med markedsføring. Det er altså ikke tilfellet. Det er et tydelig krav i denne forskriften om at det må foreligge markedsføringshensikt for at en aktivitet skal rammes av reglene. Tilbud og aktiviteter uten at det foreligger markedsføringshensikt, vil ikke rammes av reglene.

Det er altså fullt mulig for organisasjoner, for frivillighet, for lag, for foreninger, privatpersoner, skoler, julemarkeder og andre som ikke har en eksplisitt markedsføringshensikt, å dele ut både godteri og brus og pepperkaker til barn. Jeg har selv vært på julemarked og vært med julenissen og delt ut både pepperkaker og sjokolade til barna. Det er fullt mulig med denne forskriften, men det er markedsføringen spesielt rettet mot barn og unge som ikke er mulig for enkelte produkter.

Det er altså ingen her som har til hensikt å ta bort verken juleglede eller juletradisjoner, men vi er opptatt av å ivareta barnas interesser og ivareta folkehelseperspektivet og lytte til det store flertallet av norske foreldre som faktisk ønsker seg en strengere regulering. Det som ikke er tillatt, er at bransjeaktører som har egeninteresse i å øke omsetningen av usunne produkter, bedriver markedsføringsaktivitet som er særlig rettet mot barn. Jeg vil legge til at dette er et helt nytt regelverk, og vi følger selvfølgelig med på om det fungerer slik det er tenkt. I starten vil det sannsynligvis være noen gråsoner og kanskje noen grenseganger som må gås opp i praksis.

Denne forskriften skal evalueres grundig. Det tar ytterligere halvannet år – er det vel – før det vil være snakk om at dette får vesentlige konsekvenser for dem som bryter denne forskriften, og det er nettopp fordi vi vil gi aktørene god tid. Det har vært en nær og god dialog med aktørene også, slik at veilederen til dette skal være så god og klar som mulig. Folkehelseinstituttet er i gang med evalueringen, og dersom det oppstår en situasjon som tilsier at noe av dette bør justeres, vil vi selvfølgelig vurdere dette. Men vi vet også at markedsføring påvirker barns kosthold, og derfor er jeg stolt over denne forskriften.

Kristian August Eilertsen (FrP) []: Som man spør, får man svar. Hadde man stilt norske foreldre spørsmålet: Mener du at vi skal forby pepperkakeverksted for barn, tviler jeg på at to av tre foreldre hadde svart at det skal vi ha et forbud mot.

I saken om pepperkakeverkstedene sier Helsedirektoratet at det hadde vært innenfor regelverket dersom bakeriet inviterer familier til å pynte pepperkaker, og så lenge pepperkakene deles ut til de voksne, som selv velger om de vil gi dem videre til barna sine, så er det innenfor. Dette høres jo veldig spesielt ut. Er det sånn å forstå pepperkakene blir noe sunnere dersom foreldrene gir dem til barna, istedenfor at bakeren gir dem til ungene? Og hva er egentlig vitsen med et pepperkakeverksted før jul hvis ikke barna skal kunne ta del i det og spise pepperkakene? Dette er byråkrati på sitt mest absurde.

Så jeg lurer på: Vil statsråden bekrefte at det er på denne måten regjeringen sitt forbud skal forstås, og mener statsråden at dette gir mening?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, det gir mening å forby å markedsføre usunn mat og drikke overfor barn og unge med den hensikt at de skal kjøpe mer av det som ikke er bra for dem. Det gir absolutt mening å forby, og det er det tre av fire nordmenn støtter, ifølge denne undersøkelsen fra Norstat.

Det er jo ikke nytt at Fremskrittspartiet omtaler folkehelsepolitikk som byråkrati, for Fremskrittspartiet har vel stemt imot nesten alle folkehelsetiltak som har vært av betydning opp gjennom historien. Fremskrittspartiet synes også det er tøvete når regjeringen innfører forbud mot å selge energidrikk til barn under 16 år, enda vi vet at disse energidrikkene inneholder så mye koffein at det kan gå alvorlig ut over nattesøvn, ut over konsentrasjon og skoleresultater, og man kan også få koffeinsjokk og må ha legehjelp på grunn av det. Det er sikkert også unødvendig byråkrati, men vår oppgave er faktisk å ivareta interessene til barn og unge, og da må vi altså ha regelverk som faktisk tør å gjøre det.

Kristian August Eilertsen (FrP) []: Fremskrittspartiet er også enig i at man burde ha noen fornuftige regler, men her går man jo altfor langt.

Bare for å ta litt også om dette med sponsing: Det ble sagt i en debatt i Dagsnytt 18 i forrige uke av statssekretæren til helseministeren, at når det gjelder sponsing av ideelle, er det et ganske vidt og bredt unntak på sponsing av ideelle, og det gjorde vi i samråd med f.eks. idretten. Men Fremskrittspartiet får tilbakemelding om at det overhodet ikke er sånn det oppfattes. Blant annet har eieren av saft- og syltetøy-produsenten Lerum i Sogndal sagt at de nå slutter med all form for sponsing med produkter til idrett, kultur og frivillighet som følge av disse nye reglene. Og det gjelder produkter både med og uten sukker, men også produkter med 80 pst. frukt. Det samme gjør lokale pizzarestauranter, som nå slutter å gi gavekort til idrettslotterier og 17. mai-arrangementer.

Så spørsmålet blir: Er statsråden enig i at dette viser at reglene går for langt og ikke fungerer etter intensjonen, og vil statsråden trekke tilbake forbudet i sin nåværende form?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Flere av de eksemplene som representanten her viser til, er oppklart en rekke ganger. Når det gjelder pizza, er ikke det på denne listen som vi nå snakker om. Når det gjelder utdeling av gavekort, er det ingenting i forskriften som regulerer det. Det er fullt mulig å sponse idrettsarrangementer, men det må være innenfor regelverket. Det er fullt mulig for disse produsentene å være sponsorer av arrangementene med logo. De kan gi penger, men de kan altså ikke markedsføre enkeltprodukter som er omfattet av denne produktlisten.

Det er jo synd at de samme feilene gjentas igjen og igjen, men det er også fordi industrien ikke vil høre på det som faktisk står i forskriften, og det vi har sagt står i forskriften – og det skjønner jeg, for de mobiliserer mot en forskrift de ikke ønsker, rett og slett fordi det vil påvirke salget av usunn mat og drikke. Men det er jo det som er hele poenget. Vi ønsker ikke at barn og unge skal utsettes for kjøpepress av det som ikke er bra for dem, og derfor tar vi grep, og det støtter det store flertallet av norske foreldre.

Spørsmål 4

Fra representanten Anne Kristine Linnestad til samferdselsministeren:

«Hvordan påvirker dårlig samferdsel, som for eksempel ferjekøer, togforsinkelser og at landet til tider er delt i to, den nasjonale produktiviteten og bedriftenes evne til vekst og utvikling?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 5

Aleksander Stokkebø (H) []: «Det er godt kjent at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet – stortingsflertallet – har lagt fram forslag om, og om kort tid formelt vil vedta, at det at ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft.

Kan statsråden forsikre om at regjeringen vil respektere et slikt vedtak, og at regjeringen derfor i inneværende stortingsperiode – verken nå eller senere – vil fremme forslag om grunnrenteskatt på småkraft?»

Statsråd Jens Stoltenberg []: Som representanten Stokkebø vil være kjent med, har jeg nylig svart Stortinget på spørsmål om forslaget om reduksjon av nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft, som nå er på høring.

Jeg vil understreke at regjeringen og forslagsstillerne har et felles mål om å legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon. Vannkraften er en viktig kilde til lønnsom kraftproduksjon og gir samtidig et viktig bidrag til klimaomstillingen.

Fornybar kraftproduksjon må forene verdiskaping med naturhensyn. Både små og store kraftutbygginger har miljøkonsekvenser. Når kraftutbygging justeres ned for å unngå grunnrenteskatt, blir produksjonen i kraftverket redusert. For et gitt nivå på ny kraftproduksjon må det dermed bygges ut flere kraftverk, og samlede miljøkonsekvenser kan bli større enn nødvendig.

Kraftverk under 10 MW omtales som småkraftverk, men dette er ikke små prosjekter. Et kraftverk rett under dagens nedre grense for grunnrenteskatt kan ha investeringer i størrelsesorden 200 mill. kr, og produksjonen fra kraftverket kan tilsvare forbruket til 1 750 eneboliger. Samlet står kraftverk under 10 MW for en årsproduksjon på over 12 TWh, som tilsvarer forbruket i om lag 625 000 boliger.

Jeg mener at skatteregler bør skape minst mulig vridninger. Det betyr at skattereglene bør utformes slik at selskapet har insentiv til å bygge kraftverk, som utnytter kraftpotensialet og gir den økonomisk beste utbyggingen.

Gjennomførte kraftutbygginger viser klart at kraftverk tilpasses rett under nedre grense. Fra og med 2020 til august i år er det satt i drift 180 kraftverk under 10 MW, som om lag tilsvarende nedre grense for grunnrenteskatt. Derimot er det bare satt i drift ett kraftverk mellom 10 MW og 20 MW. Dette er bakgrunnen for at regjeringen hører et forslag om redusert nedre grense. Høringsforslaget kan gi mer fornybar kraftproduksjon samtidig som de samlede miljøkonsekvensene reduseres.

En vel utformet grunnrenteskatt med et nøytralt skattegrunnlag vil gi de beste forutsetninger for stabile skattevilkår over tid. Uendret nedre grense vil videreføre en kjent svakhet i grunnrenteskatten. Et hinder for lønnsom fornybar kraftproduksjon vil da fortsatt være uløst. Etter regjeringens vurdering er den beste løsningen å redusere nedre grense, men også andre tilpasninger kan vurderes om disse viser seg å være mer hensiktsmessige. Jeg mener derfor at høringen som nå pågår, bør gjennomføres. I lys av innspillene i høringen og behandlingen av representantforslaget i Stortinget, vil jeg vurdere hvordan saken skal følges videre opp.

Aleksander Stokkebø (H) []: Denne saken er et klassisk eksempel på at teori møter praktisk virkelighet. Siden Arbeiderpartiet la fram forslaget om skattesjokk for 800 småkraftverk, har mange kraftutbygginger stoppet opp og ansatte har blitt sendt hjem.

Flere kraftverk meldte også om at de lå an til underskudd. Slikt blir det ikke mer kraft og lavere strømpriser av. Nå vet vi at løfter fra Arbeiderpartiet ofte blir brutt, enten det er snakk om ferjer eller småkraft, men nå er det Høyre og Stortinget som fatter et vedtak som vi ikke kommer til å la regjeringen bryte for oss.

Jeg spør igjen, siden jeg ikke fikk svar i stad og ber om et klart ja eller nei: Kan statsråden forsikre oss om at regjeringen i denne stortingsperioden ikke vil foreslå grunnrenteskatt på småkraft?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det er riktig at det har vært en del medieoppslag om prosjekter som skal være stanset. Småkraft AS lister opp ti prosjekter som nå stanses umiddelbart. Det er ifølge dem allerede besluttet og iverksatt. Departementet har gått gjennom disse ti prosjektene, og ti av de ti prosjektene fikk konsesjon så tidlig som i årene 2014–2018. Alle disse prosjektene har allerede søkt om og fått innvilget utsatt byggefrist til 2025–2027. Det er åpenbart at de fikk tillatelse for mange år siden, og de har fortsatt ikke satt i verk tiltakene, så det kan umulig være et høringsforslag om grunnrenteskatt som gjør at disse prosjektene ikke er iverksatt, for de fikk altså tillatelse for mange år siden. Dette er punkt 1.

Punkt 2: Vi har et godt system med høring. Det er for å få gode forslag, gode vurderinger. Jeg synes ikke man skal være redd for fakta, redd for innspill, eller kritikk selvfølgelig av høringsforslaget. Når vi har gjennomført høring, tar vi endelig stilling til hvordan vi går videre. Da vil vi selvfølgelig også ta hensyn til behandlingen av det forslaget som nå ligger til behandling her som et Dokument 8-forslag.

Aleksander Stokkebø (H) []: Hvis vi skal legge regjeringens usikre og verst tenkelige scenario til grunn, snakker vi om rundt 0,1 TW kraft i mulige tilpasninger. Til sammenligning er det om lag ti ganger så mye småkraft i kø for å bli utbygd. De som skal investere i kraftproduksjon, tar allerede økonomisk risiko. Og når de på toppen får politisk risiko og uforutsigbarhet fra finansministeren, risikerer vi at mange lar være å investere. Da blir det ikke mer kraft, men mindre kraft.

Forslaget som gjelder småkraft er nok et eksempel på skattesjokk mot ren norsk vannkraft, som vi vet er avgjørende for å få mer ren energi og for å få ned strømprisene.

Jeg spør igjen: Hvorfor lager regjeringen så mye uforutsigbarhet for ren norsk vannkraft, og vil regjeringen respektere et stortingsvedtak om å legge bort forslaget om grunnrenteskatt på småkraft?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det vi vet, er at de medieoppslagene er feil i den forstand at det er selskaper som har fått konsesjon for lenge siden og ikke brukt dem. Så det minner litt om valgkampen, hvor også høyrepartiene brukte veldig mange feil eksempler på hvordan skatt påvirker investeringer og verdiskaping.

Det andre vi sikkert vet, er at fra 2020 er det satt i drift 180 kraftverk – alle akkurat under 10 MW, mens det knapt er noen, eller egentlig bare ett prosjekt mellom 10 MW og 20 MW. Det indikerer virkelig at her tilpasser man seg skattesystemet og bygger ut mindre enn det man ellers ville ha gjort. Det betyr mindre kraft, større naturinngrep og mindre kraftforsyning til Norge. Så at det er uheldige konsekvenser av det systemet vi nå har, er åpenbart. Derfor har vi sendt på høring et forslag. Vi skal høre alle høringsinnspillene, og jeg mener det er en god norsk tradisjon på det grunnlaget endelig å ta stilling til hva man gjør. Det vi synes er underlig med høyrepartiene, er at de altså benekter det som er et faktum, nemlig at dagens system bidrar til redusert kraftutbygging, og så nekter de å diskutere alternativer i en høringsrunde

Spørsmål 6

Fra representanten Bård Hoksrud til samferdselsministeren:

«Vil statsråden vurdere å utvide bestemmelsen i førerkortregelverket om å tillate totalvekt inntil 4 250 kg for førerkortklasse B til også å omfatte el-biler med rekkeviddeforlenger?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 7

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Erling Sande til energiministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende.

Erling Sande (Sp) []: «Regjeringa har foreslått å innføre grunnrenteskatt på småkraftverk under 10 MW og sende tidlegare i haust eit slikt framlegg på høyring. Framlegget har møtt massiv motstand. Eit representantforslag fremja av parti som samla har fleirtal i Stortinget, gjer det klart at regjeringa ikkje har fleirtal for å innføre ein slik skatt. Likevel har regjeringa enno ikkje trekt den pågåande høyringa, noko som skapar stor uvisse.

Vil statsråden avslutte høyringa om grunnrenteskatt på småkraft under 10 MW og skape ro i ei viktig næring?»

Statsråd Jens Stoltenberg []: Som representanten Sande vil være kjent med, har jeg nylig svart Stortinget – og representanten Stokkebø – på spørsmål om forslaget om reduksjon av nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft, som nå er på høring. Kraftverk under 10 MW omtales ofte som småkraftverk, men det er ikke små prosjekter. Et kraftverk rett under dagens nedre grense for grunnrenteskatt kan investere i størrelsesordenen 200 mill. kr, og produksjonen fra et slikt kraftverk kan tilsvare forbruket til 1 750 eneboliger. Samlet står kraftverk under 10 MW for en årsproduksjon på over 12 TWh, som tilsvarer forbruket i om lag 625 000 boliger.

Jeg mener at skatteregler bør skape minst mulig vridninger. Det betyr at skatteregler bør utformes slik at selskap har insentiv til å bygge kraftverk som utnytter kraftpotensialet og gir den samfunnsøkonomisk beste utbyggingen. Gjennomførte kraftutbygginger viser klart at kraftverk tilpasses rett under nedre grense. Fra og med 2020 til august i år er det satt i drift 180 kraftverk under 10 MW som om lag tilsvarer nedre grense for grunnrenteskatten. Derimot er det bare satt i drift ett kraftverk mellom 10 MW og 20 MW.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen hører et forslag om redusert nedre grense. Høringsforslaget kan gi mer fornybar kraftproduksjon, samtidig som de samlede miljøkonsekvensene reduseres.

En vel utformet grunnrenteskatt med nøytralt skattegrunnlag vil gi de beste forutsetninger for stabile skattevilkår over tid. Uendret nedre grense vil videreføre en kjent svakhet i grunnrenteskatten. Et hinder for lønnsom, fornybar kraftproduksjon vil da fortsatt være til stede. Etter regjeringens vurdering er den beste løsningen å redusere nedre grense for grunnrenteskatt til 1 500 kVA, men også andre tilpasninger kan vurderes om disse viser seg å være mer hensiktsmessige.

Høringsinstituttet er viktig for å ivareta demokratiske rettigheter når offentlig politikk utformes. Solid utredning der fakta kommer fram og ulike hensyn veies mot hverandre, legger grunnlaget for gode beslutninger. Samtidig reduseres risikoen for en mer vilkårlig politikk preget av særinteresser. Høring av skatteforslag sikrer forutberegnelighet for selskapene og gir alle berørte muligheter til å komme med innspill.

Jeg mener derfor at høringen som nå pågår, bør gjennomføres. I lys av innspillene i høringen og behandlingen av representantforslaget i Stortinget vil jeg vurdere hvordan saken skal følges opp.

Erling Sande (Sp) []: Eg høyrde finansministeren sitt føregåande svar til representanten Stokkebø, og finansministeren argumenterer veldig godt for kvifor småkraft er viktig for å sikre norsk kraftproduksjon no. Det er først og fremst småkrafta som har bidrege med trygg energi dei siste åra også. Difor blir det eit så stort paradoks når den usikkerheita som no er i næringa, fører til at det blir realisert færre prosjekt. Det er ikkje tvil om at det eksisterer ei usikkerheit blant dei som har planar for, eller vurderer, utbygging av småkraft.

Så har finansministeren gjenteke desse tala fleire gonger, også i svaret til representanten Stokkebø, altså 180 kraftverk under 10 MW og 1 over. Det etterlatne inntrykket er at det er 180 kraftverk som hadde potensial til å produsere ein effekt på meir enn 10 MW. Men det er ikkje tilfellet, så då har eg lyst til å stille det som oppfølgingsspørsmål: Kor stor del av desse er det finansministeren reknar med kunne vore bygde med ein større effekt?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det vi vet helt sikkert, er at norsk vassdragsnatur er ikke utformet slik at det bare er lønnsomt å bygge ut opp til 10 MW, og så er det plutselig stopp opp til 20 MW. Det er helt åpenbart at det skyldes tilpasning til skattesystemet. Kommer en over 20 MW, begynner fordelen ved skala å være så stor at det oppveier skatteulempen, men når det er praktisk talt null utbygging mellom 10 og 20 MW, er det helt åpenbart at det skyldes skattetilpasning.

Det er altså et stort kraftpotensial som ikke utnyttes. Det betyr et samfunnsøkonomisk tap, men det betyr først og fremst mindre kraft og høyere kraftpriser. Det er veldig uheldig at man ikke er villig til å se på hvordan man kan gjøre noe med det, for å sikre mer kraft, mer inntjening til landet og flere større prosjekter.

Vi har en høring, og da skal vi høre alle gode innspill, men vi mener at noe av den skremselen som er i mediene nå, er feil. Vi har undersøkt de ti eksemplene som har blitt offentliggjort av Småkraft AS. Ni av dem fikk konsesjon i 2014 og 2018, og en har utsatt iverksettelsen av disse prosjektene lenge før denne høringen, så det er helt åpenbart at det ikke er høringen som er problemet, det er andre ting, lønnsomheten i prosjektene, f.eks. Så det er synd at Senterpartiet ikke er med på å få ut mer kraft.

Erling Sande (Sp) []: Men det einaste som kan rettferdiggjere høyringa og forslaget, er at skattetilpassingsproblematikken er så stor at ein kan risikere at ein del av dei mindre kraftverka ikkje blir bygde ut på grunn av usikkerheit. Det er det som er tilfellet no. Dette har stortingsfleirtalet sett og påpeika, og det er eit fleirtal i salen som seier klart og tydeleg frå at ein ikkje ønskjer grunnrenteskatt på kraftverk under 10 MW. Så det enkle spørsmålet er: Har regjeringa tenkt å følgje opp det fleirtalet i denne salen tydeleg seier, eller har ein tenkt å fortsetje arbeidet, med den konsekvensen at uroa i denne næringa held fram, og at vi ikkje får realisert ny energi raskt?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Forslaget er ikke behandlet i denne salen ennå. Det er klart at regjeringen legger vekt på og selvfølgelig følger vedtak som fattes i Stortinget, men dette er en sak som er til behandling, og en sak som er på høring. Vi mener det er lurt å gjennomføre høringen, og høringen vil også bli gjennomført, så vidt vi forstår, før saken behandles i salen. Da har man mer kunnskap.

Det andre er at et godt utformet grunnrenteskattesystem vil ikke redusere investeringene. Det er riktig at overskuddet i enkeltprosjekter kan bli mindre, men avkastningen per krone blir den samme, fordi skattesystemet tar noe av inntektene, men tar en tilsvarende andel av utgiftene. Så lønnsomheten, avkastningen per krone som er investert, blir den samme med et godt grunnrenteskattesystem. Derfor har vi grunnrente i oljesektoren, i vannkraftsektoren og på andre områder også, og det bidrar ikke til å hindre investeringer. Men det bidrar til at vi hindrer uheldige tilpasninger. Det er altså ikke slik at norsk vassdragsnatur er slik laget at det er praktisk talt null potensial mellom 10 og 20 MW, det er skattesystemet som gjør det.

Presidenten []: Da er klokken straks 12, og Stortinget avbryter møtet slik at representantene kan delta ved utdelingen av Nobels fredspris. Møtet settes igjen kl. 15.30.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 11.55.

-----

Stortinget tok opp att forhandlingane kl. 15.30.

President: Ingrid Fiskaa

Forrige kapittel
Neste kapittel