Stortinget - Møte onsdag den 10. desember 2025 *

Dato: 10.12.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 heldt fram [15:30:14]

Ordinær spørretime

Talere

Spørsmål 8

Bjørn Larsen (FrP) []: «Statsråden har tidligere uttalt at det ikke er noe i veien for at utbyggere kan søke om å få bygge kjernekraftverk. Norsk Kjernekraft AS har søkt om lov til å utrede ti kraftverk. Disse prosjektene kan skape tusenvis av arbeidsplasser i distriktene, gi nye muligheter for leverandørnæringen til olje- og gassbransjen og øke norsk kraftproduksjon med mer enn 60 pst. Den første søknaden ble levert for mer enn to år siden.

Når kan Stortinget regne med at statsråden vil fastsette utredningsprogrammene for disse prosjektene?»

Statsråd Terje Aasland []: Det er helt riktig oppfattet at vi ikke har et forbud mot kjernekraft i Norge. Derfor har jeg sagt at det heller ikke er noe i veien for å søke om det. Vi har en pragmatisk tilnærming til akkurat det spørsmålet.

Det er imidlertid slik at det er krav om konsesjon for å kunne etablere den typen virksomhet. Mitt departement har mottatt ni meldinger med forslag til utredningsprogram fra Norsk Kjernekraft AS, som ønsker å utrede muligheten for å etablere kjernekraft flere steder i landet. I tillegg har selskapet levert en tilsvarende melding til Sysselmesteren på Svalbard.

Det norske kraftsystemet har aldri hatt kjernekraftproduksjon. Vi har derfor ikke erfaring med saksbehandling av slike saker. Det som uansett er klart, er at kjernekraft ikke bare er et energipolitisk og energifaglig spørsmål. Det berører en rekke samfunnshensyn. Derfor fikk Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat i oppgave å utarbeide en felles innstilling til utredningsprogram for det første prosjektet Norsk Kjernekraft meldte, på Taftøy næringspark i Aure og Heim kommuner. Direktoratene overleverte en felles innstilling til departementet i september.

Vår vurdering er at de ulike sektormyndighetenes ansvarsområder er ivaretatt i den innstillingen. Kjernekraft kan imidlertid ha en grenseoverskridende negativ miljøkonsekvens. Norge er derfor forpliktet etter Espoo-konvensjonen til å involvere potensielt berørte land og har sendt direktoratenes innstilling på internasjonal høring. Mottakerland er Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Estland, Latvia, Tyskland og Østerrike.

Når høringen etter Espoo-konvensjonen er gjennomført, må eventuelle merknader innarbeides. Deretter er det vår intensjon å fastsette et helhetlig utredningsprogram for prosjektet i Aure og Heim så snart som overhodet mulig. Jeg er opptatt av at vi kommer i gang med konsekvensutredningen så raskt som mulig.

Regjeringen har også oppnevnt et utvalg som skal utrede kjernekraftens eventuelle rolle i det norske kraftsystemet. Dette utvalget leverer sin utredning i april neste år, altså om ikke veldig lenge. Utvalget skal gjøre en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell framtidig etablering av kjernekraftverk i Norge.

Regjeringen vil avvente utvalgets vurderinger før det tas stilling til videre behandling av de øvrige meldingene som Norsk Kjernekraft har fremmet og sendt inn. Det innebærer at disse sakene stilles i bero inntil videre og vil bli vurdert i lys av kjernekraftutvalgets utredning og oppfølging av denne. Det gjelder også for det meldte prosjektet på Svalbard.

Bjørn Larsen (FrP) []: Jeg takker for svaret. Det stemmer at etter jeg sendte inn spørsmålet til energiministeren, har departementet beordret Miljødirektoratet til å sende prosjektet i Trondheimsleia på internasjonal høring. Det er et steg i rett retning.

I 2024 gjennomførte Energidepartementet en høringsrunde for det første av de ni kjernekraftprosjektene som da var meldt inn til departementet. Høringen varte i seks måneder. Slagordet til statsråden har vært at vi trenger mer av alt, raskere. Bør ikke da statsråden starte høring av de øvrige ni prosjektene mens vi venter på kjernekraftutvalgets rapport?

Statsråd Terje Aasland []: Nei, det mener jeg vil være feil. Det er fordi kjernekraft og etablering av det, når vi begynner å komme til realitetene, helt sikkert vil bli mye omdiskutert. Da er det viktig at vi har et best mulig faglig fundament for å gå videre med eventuelt nye, andre søknader. Det får vi gjennom den offentlige utredningen som blir levert i april, som vil belyse spørsmål som er viktig å få avklart i det videre arbeidet knyttet til eventuelt bruk av kjernekraft i kraftsystemet i Norge. Jeg tror også at den konsekvensutredningen en skal gjøre i tilknytning til Aure og Heim kommuner, vil være viktig for å hente inn mer kunnskap om hvordan de private aktørene vurderer hvordan det er mulig – eventuelt ikke mulig – å etablere kjernekraft i det norske kraftsystemet.

Bjørn Larsen (FrP) []: Det er Energidepartementet og statsråden som har ansvaret for å utvikle og ivareta Norges energiforsyning. I løpet av Støre-regjeringens periode har det i praksis ikke vært gitt ny konsesjon til ny kraftproduksjon. Det er lite som tyder på at dette vil endres i løpet av de neste fire årene, med mindre det settes fortgang i behandlingen av kjernekraft. Har energiministeren en målsetting om å gi konsesjon til et kjernekraftverk i løpet av inneværende stortingsperiode?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg setter ikke slike mål, men hvis Norsk Kjernekraft svarer ut utredningsprogrammet på en god og tillitsfull måte, slik at det kan tas til konsesjonsbehandling, skal vi sørge for at konsesjonsbehandlingen blir så rask som overhodet mulig. Jeg minner igjen om at dette er det første kjernekraftverket som eventuelt blir etablert i Norge på kommersiell basis, og det er viktig at man har den grundigheten som skal til, for å få belyst ulike sider av kjernekraftproblematikken i tilknytning til det. Ellers er jeg ikke enig i premisset for spørsmålet. Det var da representantens parti Fremskrittspartiet hadde sin regjeringsperiode, at man f.eks. stanset vindkraftutbyggingen på land – stoppet konsesjonsbehandlingen. Nå er vi i gang med det igjen. Vi har flere saker til behandling i NVE. Vi har vannkraft tilsvarende 2 700 MW, som er et formidabelt tall, til konsesjonsbehandling i NVE når det gjelder utvidelse og effektforsterkninger i vannkraften.

Spørsmål 9

Fra representanten Hanne Beate Stenvaag til kommunal- og distriktsministeren:

«Premieavviket i norske kommuner utgjør nå om lag 70 mrd. kr, noe som er forårsaket av at kommunenes pensjonsutgifter er underfinansiert av staten. Dette innebærer både at kommuneregnskapene gir innrykk av at økonomien er bedre enn den er, og at norske kommuners likviditet, betalingsevne, blir stadig verre.

Hvordan vurderer statsråden betydningen av premieavviket for norske kommuner generelt, og særlig med tanke på likviditetssituasjonen, og hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen?»

Spørsmål 10

Fra representanten Finn Krokeide til kommunal- og distriktsministeren:

«Regjeringen vil overføre Gran kommune fra Innlandet til Akershus. Det vil de til tross for at innbyggerundersøkelsen om spørsmålet viste at et flertall av innbyggerne i Gran kommune ønsket å bli i Innlandet. Beregninger gjort av nettstedet Poll of polls – basert på gjeldende innbyggertall – viser at Nordland sannsynligvis mister et stortingsmandat til Akershus om Gran kommune overføres fra Innlandet til Akershus.

Hvorfor er det så viktig for denne regjeringen å trosse folkeviljen i Gran for å svekke Nordlands representasjon på Stortinget?»

Presidenten []: Spørsmåla 9 og 10 er utsette.

Spørsmål 11

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Tom Staahle til kommunal- og distriktsministeren, vil bli svara på av arbeids- og inkluderingsministeren på vegner av kommunal- og distriktsministeren, som er bortreist.

Tom Staahle (FrP) []: «I Ullensaker har antallet innbyggere med innvandrerbakgrunn økt med 311 pst. på 15 år fra 4 053 til 16 662 personer. I kommunen har nesten fire av ti innvandrerbakgrunn. Endringen i demografi utfordrer kommuneøkonomien og utenforskapet dramatisk.

Hvordan mener statsråden kommunen skal løse kostnadsøkningen dette gir?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det er mange kommuner og fylkeskommuner som opplever den økonomiske situasjonen som utfordrende, og det viktigste regjeringen kan bidra med, er å jobbe for gode rammebetingelser for kommunene og for kommunesektoren som helhet. For regjeringen er det viktig å sikre kommunesektoren et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag som bidrar til økonomisk balanse, slik at innbyggerne, uavhengig av bakgrunn, kan få et godt tjenestetilbud. Det er samtidig viktig å understreke at kommunene har et selvstendig ansvar for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene de har, gjennom gode prioriteringer og gode lokale løsninger. Det vet jeg også at kommunene gjør.

Kommunenes frie inntekter øker hvert år med anslåtte merkostnader som følge av demografiske endringer, og endringer i innbyggertall og demografi for den enkelte kommune fanges opp gjennom kriteriene i inntektssystemet. Et av hovedmålene med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å kunne levere likeverdige tjenester til sine innbyggere. I fjor la vi fram en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, som bl.a. sikrer en jevnere fordeling av skatteinntektene mellom kommunene. Nå som mange kommuner opplever en krevende økonomisk situasjon, er det viktig med et inntektssystem som er faglig oppdatert, og som omfordeler skatteinntekter på en bedre måte.

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet får kommunene kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller mellom kommunene, bl.a. knyttet til befolkningssammensetning og sosioøkonomiske forhold. Kriterier som fanger opp forskjeller i levekår, bl.a. flyktninger uten integreringstilskudd, innvandrere mellom 6 og 15 år og personer med lav inntekt, har samlet sett fått større vekt i det nye inntektssystemet. I tillegg ble det gjort endringer i kommunenes skattegrunnlag, og graden av utjevning av skatteinntekter har økt. Dette er endringer som har kommet kommuner som Ullensaker til gode.

Regjeringen har prioritert kommunesektoren, og sektoren har fått om lag 15 mrd. kr i vekst i frie inntekter i inneværende år. Neste år styrker vi kommuneøkonomien ytterligere, og det legges opp til en vekst i de frie inntektene til kommunesektoren på om lag 8,3 mrd. kr.

Samtidig kan ikke situasjonen i kommunene løses med penger alene. Kommunesektoren står også overfor store omstillinger i årene som kommer, ikke minst fordi demografien endrer seg. Mange kommuner har gjort mye allerede og står midt i omstillingen. Det er nødvendig å gi kommunene større frihet i oppgaveløsningen. Derfor har regjeringen satt ned en kommunekommisjon, som går igjennom statens styring av kommunesektoren, og den leverer sin første rapport på nyåret.

Tom Staahle (FrP) []: Jeg kan ikke si at jeg er veldig overrasket over svaret. Men én ting deler jeg statsrådens syn på, og det er at kommunene trenger mer frihet. Men beregningsutvalget viste høsten 2024 at i inneværende års statsbudsjett får kommunene i snitt dekket under 92 pst. av merutgiftene til bosetting og integrering, noe som er en kraftig nedgang fra 97,3 pst. i 2022. Utvalget pekte særlig på økte utgifter til sosialhjelp og boliger, og på at flere som kommer i arbeid, likevel er avhengige av supplerende sosialhjelp. Dette gjelder i høy grad Ullensaker. Mener statsråden fortsatt at kommunene reelt sett blir kompensert gjennom inntektssystemet, når statens egne beregninger viser det motsatte?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Integreringstilskuddet skal dekke den gjennomsnittlige kostnaden kommunene har med bosetting og integrering av flyktninger. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre i fellesskap, stat og kommune, er å sørge for at flere blir selvforsørget, at flere kommer seg i arbeid. Ikke minst ser vi at mange kommuner – og Ullensaker er en av de kommunene – får et uforholdsmessig stort antall sekundærflyttinger, altså at de flytter til kommunen fra sin opprinnelige bosettingskommune. Det vet vi er en stor belastning, og jeg forstår at kommuner som Ullensaker synes det er krevende. Men jeg tror det aller viktigste vi kan gjøre i fellesskap, er å sørge for at flere kommer i arbeid raskt, og sørge for at vi forsterker integreringspolitikken, som også betyr at kostnadstrykket blir mindre for kommunene.

Tom Staahle (FrP) []: Jeg takker for svaret. Jeg blir ikke beroliget. I perioden fra 2015 til 2024 har Ullensaker kommunes frie inntekter ligget på mellom 90 og 94 pst. av landsgjennomsnittet, og vi er nå en av de kommunene i landet som har de laveste frie inntektene per innbygger. Samtidig har altså kommunen hatt landets sterkeste befolkningsvekst, med 35,3 pst., og en markant økning i antallet innbyggere med innvandrerbakgrunn. Bare siden 2019 har befolkningen økt med nesten 7 000 personer totalt sett, og andelen med innvandrerbakgrunn har økt fra rundt en femtedel til nær 40 pst. i samme periode. Fra 2019 til i dag har regnskapsførte utgifter til sosialhjelp for flyktninger isolert sett økt med 562,6 pst. Hvordan ser statsråden for seg at kommuner som både vokser raskt, som Ullensaker gjør, og har høy integreringsbelastning, skal klare å opprettholde tjenestene sine, når de frie inntektene systematisk ligger under landsgjennomsnittet?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Kommunene gjør tøffe prioriteringer i budsjettene sine for å klare å prioritere de viktigste velferdstjenestene, og jeg vet at kommuner som Ullensaker, som har en høy andel på sosialhjelp, har forholdsmessig høye utgifter på dette området. Jeg tror det aller viktigste vi kan gjøre, er å bidra til at vi får spredt bosetting, at vi målretter bosettingen på en bedre måte. Det er også derfor vi har skjerpet anmodningskriteriene, for vi vet at en stor andel av dem som går på sosialstønad, er flyktninger eller innvandrere. Så det å styre bosettingen og se på tiltak som kan forebygge sekundærflytting, slik at folk blir boende i sin bosettingskommune, vil også være et bidrag til at de kommunene som nå opplever en opphopning av levekårsutfordringer, blir avlastet, ved at færre flytter til kommunen og er avhengige av sosialstønad.

Så er det også et privilegium for en kommune å vokse og få nye innbyggere, det betyr jo også skatteinntekter. Men jeg skjønner også at det betyr press på kommunale tjenester.

Spørsmål 12

Frå representanten Stig Atle Abrahamsen til kommunal- og distriktsministeren:

«Det er et stort behov for å bygge flere omsorgsboliger for eldre samtidig som norske kommuner står i en svært krevende økonomi. Prosjekter hvor private utbyggere bygger mens kommunen har en avtale om tilvisning av boliger, er et godt virkemiddel for å få fortgang i utbyggingen. Dette er et stort ønske i mange kommuner, som f. eks Askøy. Regjeringen har dessverre gjennom Husbankens tildelingsbrev for 2025 satt en stopper for tilskudd til slike prosjekter.

I lys av mangelen på boliger vil statsråden endre dette for 2026?»

Presidenten []: Spørsmål 12 er utsett.

Spørsmål 13

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «Den tyske industriorganisasjonen BDI roper et høyt varsku om framtiden til tysk økonomi. Problemene skyldes bl.a. høye energikostnader for landets selskaper. Det planlegges en treårig strømstøtteordning for industrien, «Industriestrompreis», med et tak på fem eurocent per kilowattime. Tysk industri mener at støtteordningen ikke er tilstrekkelig og ønsker å endre EU-reglene som setter begrensninger på støtte.

Mener statsråden at det å kopiere EUs regler for energi og klima gir bedre eller dårligere norsk konkurransekraft?»

Statsråd Cecilie Myrseth []: Overordnet går det godt i norsk økonomi, med høyere vekst i 2025 enn året før. Vi har lav ledighet og utsikter til en videre reallønnsvekst. Det går altså godt i norsk økonomi, men det er også noen utfordringer. Vi har geopolitiske endringer, klima- og miljøutfordringer og store teknologiske skifter. Det betyr at industrien nå står oppe i en stor omstilling. Derfor la regjeringen tidligere i år fram en ny stortingsmelding for industrien, med overskriften Konkurransekraft for en ny tid.

Når det gjelder energi, slår også industrimeldingen fast at tilgangen på ren og rimelig kraft fremdeles skal være et norsk konkurransefortrinn. Selv om vi er integrert i felles kraftmarkeder, forventer NVE fortsatt kraftoverskudd og lavere strømpriser i Norge enn i Europa de neste tiårene. I Norge har den kraftkrevende industrien i all hovedsak langsiktige kontrakter på strøm som ivaretar også konkurransekraften.

Regjeringen har satt i verk en rekke grep for å sikre fortsatt ren og rimelig kraft for den norske industrien også framover. Det begynner vi nå å se resultatene av. Vi kunne nylig lese i media at NVE forventer en ny kraftboom i Norge med betydelig kraftutbygging, etter flere år hvor det er gitt få konsesjoner. Situasjonen i Norge er derfor ikke lik situasjonen i Tyskland, hvor den tyske industriorganisasjonen BDI sier at tysk økonomi er i sin dypeste krise siden andre verdenskrig, og energiprisene er svært høye.

Norge er tett integrert med europeiske verdikjeder, og Europa er Norges aller viktigste eksportmarked. Derfor er vi tjent med at Europa lykkes. Det handler ikke om å kopiere EUs regler, men om å delta i et felles marked med felles regelverk. Så gjøres det vurderinger av om nye EU-regler er relevante for EØS-avtalen, og om de er akseptable for Norge.

Når det gjelder klima, er ambisjonene høye i både EU og Norge, og vår klimapolitikk er tett knyttet til EUs, bl.a. gjennom kvotemarkedet. Samtidig gir EU-reglene oss mulighet til å forhindre karbonlekkasje gjennom CO2-kompensasjonsordningen.

Industrien selv peker på at markedsadgang er et av deres viktigste rammevilkår, sammen med tilgangen til ren og rimelig kraft. I lys av handelsuroen etterspør også næringslivet raskere behandling av nytt regelverk for å sikre fortsatt god markedsadgang.

Jeg tror dette sier noe sentralt om hva som er viktig for den norske konkurransekraften, og det er også regjeringen veldig opptatt av å følge med på framover.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret, og jeg er enig i at vi er bedre stilt enn EU. Men konkurransen er jo global. Det er lavere strømpriser enn i Europa, og kraftkrevende industri får tilgang på langsiktige kontrakter, men det er ut fra hva strømprisnivået er, og det er en global konkurranse.

Nylig ble en rapport om tyskernes «Energiwende» lagt fram, og flere industriledere og den tyske næringsministeren selv omtaler det som en konkurserklæring. Som det ble nevnt av statsråden, omtaler industriorganisasjonen BDI det som den dypeste krisen siden andre verdenskrig.

Likevel er det til EU vi ser når vi skal lage energi-, industri- og klimapolitikken. Det er det som er veldig paradoksalt. Det som har feilet i Europa, virker å være oppskriften på det man skal gjøre i Norge. Så jeg ønsker fremdeles at statsråden forklarer meg hvorfor man i såpass stor grad ønsker å knytte seg tettere til og kopiere det som har feilet i Europa.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg vet ikke helt om jeg følger representanten i det som nå er spørsmålet. Jeg har nettopp svart at dette ikke handler om å kopiere regler fra EU. Om man snakker med Norsk Industri, noe jeg synes alle representanter i denne salen burde gjøre, er de tydelige på at vi nettopp er nødt til å være tett integrert med det som skjer i Europa. Det er det som sikrer industrien, og som sikrer arbeidsplassene i lokalsamfunnene her hjemme.

Ren fornybar og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn i Norge. Man kan ikke sammenligne Norge og Tyskland på pris. Derfor er det viktig at vi også får opp takten på utbygging, noe energiministeren på vegne av regjeringen er godt i gang med. Da er det veldig synd at FrP er imot veldig mye av det som skal til for å få på plass mer fornybar energi som industrien etterspør.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Takk for svaret, men jeg deler ikke den virkelighetsbeskrivelsen. Jeg helt enig i at tilgang på rikelig ren energi har vært et konkurransefortrinn de siste 100 årene og kommer til å være et norsk konkurransefortrinn også de neste 100 årene. Det er derfor det er så rart at regjeringen fører en politikk som reduserer dette konkurransefortrinnet. Man knytter seg stadig tettere til Europa. Man har stadig tettere samarbeid, innen både energi, industri og næring. Og ja, det er riktig at Europa er vårt største marked. Samtidig ser man nå, når det gjelder industri og ferrolegeringers minstepris og toll, at Europa går mot Norge som de selv ønsker, når det passer dem.

Når man ser de varskoene som ropes fra tyskerne, hvorfor tar man ikke rev i seilene og endrer en del av den energi-, nærings- og industripolitikken som føres, sånn at man slipper å gå i fellen? Hvorfor tar man ikke nå en kursendring, når man ser kollapsen og deindustrialiseringen i Europa?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det var mange ord og beskrivelser om både Tyskland og hva man i retorikk mener om politikken som føres i Norge. Men jeg hørte veldig lite konkret om hva man egentlig etterspør. Hvor er det egentlig man mener at man skal gå?

Denne regjeringen har sikret et taktskifte når det gjelder å prioritere å få opp nye prosjekter for fornybar energi. Det kan man se resultatet av nå. Ikke minst må takten opp for å få på plass den infrastrukturen, det nettet, som industrien trenger. Da kan man altså ikke si nei til fornybar energi. Da kan man ikke si nei til at man skal prioritere – hvor også det offentlige skal stille opp for at industrien skal kunne omstille seg til å få på plass nye, grønne, effektive løsninger, som f.eks. virkemiddelapparatet bidrar til, for å sikre konkurransekraften framover.

Jeg mener vi er på riktig kurs. Det betyr ikke at vi ikke har mange oppgaver å løse, for det har vi, og dem skal vi ta tak i framover.

Spørsmål 14

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: «I Aftenposten 4. desember kan man lese at elever blir utsatt for uønsket og skadelig innhold på skolens nettbrett, og at nettsider brukt til flere tusen nettovergrep mot barn ikke er sperret. Dette er en alvorlig systemsvikt. Deler vi ut nettbrett til barn, er det vårt ansvar å sikre trygg bruk. I dag opplever foreldre at barn har tilgang til porno, vold, algoritmestyrt innhold og YouTube uten grenser.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle skoler har effektive sperrer mot uønsket og skadelig innhold for barn på skolens nettbrett?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er glad for at også representanten og hennes parti, Høyre, nå engasjerer seg i denne problemstillingen. Det må jeg innrømme at jeg har savnet de siste årene.

Det er en uholdbar situasjon at elever kan få tilgang til uønsket innhold som vold, pornografi og reklame på skolens digitale enheter. Artikkelen representanten viser til, synliggjør svært uheldige sider ved skolenes digitalisering.

Slik norsk skole er organisert, er det skoleeier som har ansvaret for barns sikkerhet og personvern når de tar i bruk kommunens digitale enheter. Det er skoleeier som skal vurdere hvilke apper og nettsteder elevene skal ha tilgang til, i tråd med lovverket.

Det er tydelig at kommunenes og skoleeiernes arbeid med elevenes personvern, sikkerhet og beskyttelse mot skadelig innhold varierer. Mye tyder på at altfor mange kommuner tillater filtre som gir tilgang til reklame og sosiale medier, som er en åpenbar distraksjon for elever.

Allerede i fjor oppfordret jeg i brev sammen med KS alle kommuner til å legge inn listen fra Kripos for å stoppe nettsider der barn kan kontaktes av ukjente, og jeg fikk Utdanningsdirektoratet til å lage klare anbefalinger om alderstilpasset filter og om at datamaskiner bare skal tas med hjem dersom skoleeier har sikret maskinene mot skadelig innhold.

Vi kan ikke ha det slik at elevene ikke har et trygt og godt skole- og læringsmiljø. Derfor vil jeg sende et brev til alle landets kommuner og skoleeiere og tydelig understreke ansvaret deres for et trygt og godt digitalt skolemiljø også når elevene bruker skolens enheter hjemme. Det innebærer at skoleeiere og kommuner må se til Udirs veileder og sette opp filter etter anbefalingene der. Klarer ikke kommunene og skoleeierne å sikre elevenes digitale enheter, skal de heller ikke sendes med elevene hjem.

Vi må i samtaler med kommunene for å finne ut hvor problemene egentlig ligger, og jeg vil se til kommende resultater fra spørringen til Skole-Norge, der kommunenes og skoleeiernes bruk av filter er tema. Om resultatene viser at flere kommuner ikke klarer å følge anbefalingene, må vi stramme inn føringene ytterligere. Jeg er i dialog med Udir om dette.

Det er voksne, kommuner og skoler som har ansvaret for å beskytte ungene våre, også digitalt. Jeg forventer at nasjonale anbefalinger blir tatt på alvor i kommunene og av skoleeierne. Om norske kommuner ikke er i stand til å beskytte ungene mot skadelig innhold, må vi ta tydeligere nasjonale grep.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg kan i hvert fall forsikre statsråden om at Høyre, og også Høyre lokalt, er veldig opptatt av denne problemstillingen. At Utdanningsdirektoratets veiledninger kom f.eks. ganske tett influert av det som skjer i Oslo – for Oslo var tidligere ute med retningslinjer på nettopp filtre på skolenes nettbrett – viser den bekymringen som jeg tror kanskje statsråden og jeg deler, nemlig at barns digitale hverdag er like ekte som skolegården, og at det skal være trygt.

Jeg synes det er interessant at statsråden sier at hun skal sende et nytt brev. Jeg tror det er veldig bra med brev og veiledninger, men jeg tror også kommunene opplever at det får de veldig mange av, både pålegg, oppgaver og veiledninger. Så spørsmålet er mer: Kan Utdanningsdirektoratet – og bør statsråden – gå sammen med kommunene og faktisk sikre at de får mer praktisk bistand og veiledning? I kommunene har de ikke over 400 ansatte, som man har i Utdanningsdirektoratet. De har kanskje en halv ansvarlig i IT-avdelingen som skal håndtere denne utfordringen, og da burde kanskje også veiledningen og bistanden fra Udir være litt mer praktisk og litt mindre på skrivebordet i Oslo.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Ja, og det er nettopp derfor vi må ha en god samtale med kommunene om nettopp denne problematikken. Jeg opplever at vi har et felles mål, og vi bør i hvert fall være tydelige på at hvis ikke enhetene er sikret, kan de heller ikke brukes, og i hvert ikke under noen omstendigheter sendes med hjem uten at det er voksne f.eks. der hjemme til stede.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er jo fint at den dialogen nå skal skje, men vi står i en situasjon hvor dette er en alvorlig systemsvikt mange steder i landet. Det er mange kommuner som har tatt noen grep, men det er også mange kommuner som ikke helt vet hvilke filtre de eventuelt skal innføre, og hvilke sider eller læringsmidler som skal være tillatt. De retningslinjene som er kommet, er fine, men de er også noe vage – jeg vil si at for en del kommuner er det fortsatt uklart hvordan dette skal iverksettes i praksis.

Jeg er glad for at statsråden svarer på mitt spørsmål, som er hva hun skal gjøre fremover – litt foruroligende at det hun svarer, er et brev. Jeg håper vel at statsråden kan være tydeligere på at hun nå skal sikre at Udir jobber mer praktiskrettet mot kommunene og bistår særlig små kommuner, som kanskje ikke har kompetansen eller ressursene i denne veldig krevende kommuneøkonomien til å håndtere denne utfordringen på toppen av de utfordringene vi ellers har i skolen, som er fallende læringsresultater, særlig i lesing og regning.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg vil ikke bare sende et brev, og det var heller ikke det jeg sa i mitt svar til representanten. Jeg vil ha dialog med kommunene, slik som jeg har hatt gjennom disse årene, om nettopp denne problematikken. Det var derfor denne veilederen kom på plass, det er derfor vi også utvikler støttetjenester knyttet til digitaliseringen til kommunene på bakgrunn av den dialogen vi har med kommunene, og det er derfor vi også har en læremiddelkatalog, slik at kommunene kan ta den i bruk for å hjelpe dem med hensyn til digitaliseringen. Vi har altså flere grep som er en pågående dialog med kommunene for å få til bedre resultater, og jeg har sagt tydelig i svar til representanten at jeg også vil vurdere å legge strammere føringer til grunn i den veilederen som gjelder.

Så vil jeg bare gjenta at jeg forstår at anbefalingene kan være krevende å følge opp administrativt. Det er i min verden ikke et godt nok argument for å sende nettbrett og PC-er med tilgang til skadelig innhold med hjem.

Spørsmål 15

Amalie Gunnufsen (H) []: «Regjeringen skryter av lav arbeidsledighet. Unge som aldri har hatt en jobb, har ikke krav på støtte og fanges heller ikke opp i Nav-tallene. Arbeidskraftundersøkelsen på sin side avslører en økning i arbeidsledighet for aldersgruppen 15–24 år fra 11,9 pst. til 15,5 pst. på bare ett år.

Er statsråden enig i at glansbildet om lav ledighet i Norge må nyanseres, og at den økte ungdomsledigheten er et alvorlig samfunnsproblem?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: Ja, arbeidsledigheten blant personer under 25 år har økt det siste året, og økningen startet sommeren 2022, fra et lavt nivå. Arbeidsledigheten i ungdomsgruppen er nå høyere enn gjennomsnittet for de siste 15 årene. Økningen i ungdomsledigheten de siste tre årene skyldes i liten grad mangel på jobber, men mer at det er flere som ønsker å jobbe. Etter pandemien har vi sett at også sysselsettingen i ungdomsgruppen har økt mye og kommet opp på et høyt nivå. Det er flere unge som vil jobbe, og det er flere unge som er i jobb.

De fleste unge som er arbeidsledige, er under utdanning. Den gruppen regjeringen er særlig opptatt av og også særlig bekymret for, er de unge som er verken i jobb eller i utdanning. Om lag 7 pst. av 15–29-åringene er utenfor arbeid og utdanning. Det er også jamfør tall fra arbeidskraftundersøkelsen for 2024. Det har ikke vært en tydelig økning i den andelen over tid.

Regjeringen har en rekke program og aktiviteter for å øke aktiviteten blant unge som faller utenfor. Ungdomsgarantien gir unge en fast kontaktperson i Nav og tidlig, tett og tilpasset oppfølging. Ungdomsløftet skal styrke innsatsen ytterligere og også prøve ut nye forsøk for å få flere inn i arbeid og aktivitet.

Vi skal sette i gang et nytt rekrutteringsprogram i 2026 som handler om å rekruttere flere til helse- og omsorgssektoren, gjennom å lette veien for unge som er i Nav, inn i arbeidslivet i helse- og omsorgssektoren. Ungdomsprogrammet med en ny inntektssikring for unge, som ikke er betinget av å ha en diagnose, men heller deltakelse i arbeidsrettet aktivitet, er et annet forsøk.

Etter et år med lav økonomisk vekst har vi sett tegn til bedrede konjunkturer, og regjeringen forventer at aktiv innsats og bedre økonomiske tider i sum også vil bidra til økt sysselsetting blant unge i 2026.

Amalie Gunnufsen (H) []: Jeg tror noe av poenget med at det er nettopp arbeidskraftundersøkelsen som fanger opp denne typen ledighet, handler om at man der stiller spørsmålet: Har du søkt en jobb? Jeg er enig i at noen av disse tendensene skyldes at det er flere som ønsker å jobbe. Det er ikke så rart at folk rett og slett ønsker å spe på en stram studentøkonomi. Det er mange som har fått dårligere råd i Norge de siste årene. Når man ser at ledigheten fra Q1 til Q3 har økt fra 4 pst. Til 4,7 pst, ser man at det særlig er dem i alderen 15–24 år den har økt hos.

Det er noe grunnleggende rart på gang i arbeidsmarkedet, for mens bedrifter og kommuner etterspør arbeidskraft, ser man fra både statistikk og eget nettverk at innstegsjobbene for nyutdannede synker, og at gruppen med dem som er ferdig utdannet, sliter med å få sin aller første jobb som ikke bare er deltids- og sommerjobb.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det er bra at flere unge vil jobbe, og så er det å anerkjenne fullt ut fra regjeringens side at det er mange som sliter med å betale regningene sine nettopp fordi vi har hatt og har en periode der økonomien har vært krevende for veldig mange.

Jeg er opptatt av at vi prater ærlig om hva som er problemet her, og ikke prøver å tegne noe glansbilde. Jeg er glad for at sysselsettingsandelen er høy blant unge, og det at flere vil inn i arbeidsmarkedet er bra. Den store bekymringen min og regjeringen sin er dem som verken er i utdanning eller i arbeid. Det er derfor vi setter inn mest ressurser og tiltak der. Det er også arbeidskraft vi trenger, og det er sløsing med ressurser at de ikke er i arbeid.

Jeg har ingen tall som viser at det er vanskeligere å få jobb som nyutdannet nå. Vi vet at mange som er nyutdannet og ikke har praksis og erfaring, strever en stund, men vi ser også at de som er utdannet, er ledige i en kortere periode.

Amalie Gunnufsen (H) []: Det man vel ser, er i hvert fall noen indikasjoner på at det kan være færre antall innstegsjobber. Så er det sånn at det skjer noe i arbeidsmarkedet nå. Som statsråden selv peker på, er det noe knyttet til konjunkturer, og det gir kanskje geografisk konsentrasjon. Når det er ting som er knyttet til industrien langs kysten, er det en mer utbredt utfordring på Sør-Vestlandet. Man ser også fra finn.nos egne tall at det er flere som søker på færre jobber. Så det er noe samtidig som vi vet at både bedrifter og kommuner skriker etter mer arbeidskraft.

Jeg ser fram til å jobbe videre med dette. Jeg vil si at både unge som har falt utenfor, og unge som ønsker å jobbe og får avslag på avslag, og på den måten får lavere selvtillit, er utfordringer som jeg håper vi kan snakke mer om i månedene som kommer.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg er helt enig med representanten. Det er en sløsing med ressurser at ikke unge som vil og kan jobbe, får muligheten til å jobbe. Derfor tenker jeg at ungdomsløftet først og fremst skal favne om dem som står litt lenger unna, som ikke er i aktivitet, og som kanskje ikke har fullført videregående opplæring og har den utdannelsen som kreves i mange jobber.

Vi må også senke terskelen og finne flere veier inn. Derfor har vi sagt at vi må ha en mer praktisk skole, gi folk arbeidserfaring og møter med arbeidslivet på et tidligere tidspunkt, slik at alle dem som ikke nødvendigvis skal ha en lang formell utdannelse, men som er dyktige arbeidsfolk, får muligheten til å få praksis, få erfaring og komme inn i et arbeidsliv som roper etter arbeidskraft, og klare å matche dem som står på utsiden og det arbeidskraftsbehovet som er. Det ser jeg også fram til at vi skal både jobbe med og diskutere i tiden som kommer.

Spørsmål 16

Liv Gustavsen (FrP) []: «I noen barnevernsinstitusjoner er det avdekket alvorlige spørsmål om manglende innsyn og oppfølging, uklare ansvarslinjer og en saksbehandling som ble raskt lukket uten at den ble tilstrekkelig belyst. På grunn av dette skaper saken fortsatt uro da det savnes svar.

Har barnevernet og departementet faktisk lært noe av dette, kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete forbedringer som er gjort eller igangsatt, både når det gjelder innsyn, ansvarslinjer og kvalitet i saksbehandling, og hvordan statsråden vil sikre at lignende svikt ikke skjer igjen?»

Dette gjelder altså Shada-saken.

Statsråd Lene Vågslid []: Ut frå spørsmålet som var sendt inn, var det ikkje heilt klart kva sak representanten refererer til. Men la det vere heilt klart: Når det blir avdekt svikt i barnevernet, er det svært alvorleg. Om systemet ikkje fungerer og kvaliteten i tilbodet ikkje held mål, er det barna som betaler prisen for det. Det er uakseptabelt, og det er vårt ansvar å rette opp når det skjer. Regjeringa har difor styrkt arbeidet med kontroll, kvalitet og tilsyn med institusjonsbarnevernet.

For det første er det Bufetat som har ansvaret for institusjonstilbodet, og for å styrkje deira kontroll og styring av institusjonstilbodet er det stilt tydelege krav til internkontroll, dokumentasjon og rapportering.

For det andre handlar det om kvaliteten i institusjonstilbodet. Arbeidarparti-regjeringa har sett i gang eit omfattande kvalitetsløft i institusjonsbarnevernet. Kvalitetsløftet omfattar bl.a. ei heilt ny retning for institusjonsbarnevernet, som Stortinget har slutta seg til, med meir vekt på fleksible institusjonar som i større grad skal tilpasse seg endringar i barnas behov. Dette vil bl.a. leggje til rette for at barn kan vere meir i ro og sleppe å flytte meir enn nødvendig. Me stiller òg tydelege krav til kvalitet og barns rett til medverking, og me gjennomfører kompetansehevande tiltak for tilsette. Me jobbar òg med å styrkje kontrollen med bruken av inngrep og tvang, slik at rettane til barna blir varetekne på ein god måte.

For det tredje gjeld det tilsynet med institusjonane. Statens helsetilsyn har det overordna ansvaret for tilsynet med Bufetat og barnevernsinstitusjonane, og statsforvaltaren utøver tilsynet. Tilsynet omfattar bl.a. å kontrollere at institusjonane gjev det enkelte barn forsvarleg omsorg og behandling. Statsforvaltaren skal vere oppmerksam på alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerheit.

Tilsyn er veldig viktig for å ivareta rettssikkerheita til det enkelte barnet og for å sjå til at barn på institusjon er trygge og får forsvarleg omsorg og behandling. Det er stilt tydelege krav og forventingar til tilsynet, og målet er at avvik skal avdekkjast tidlegare og følgjast opp raskare.

Barnevernsinstitusjonane skal vere trygge. Alle barn skal følgjast godt opp og få forsvarleg omsorg, beskyttelse og støtte. Dei skal behandlast omsynsfullt og med respekt for sin personlege integritet, og rettssikkerheita deira skal ivaretakast. Me gjer det me kan for å sikre kvaliteten i institusjonstilbodet, og eg er glad for at eit samla storting stilte seg bak regjeringa sitt kvalitetsløfte i juni.

Liv Gustavsen (FrP) []: Jeg beklager at statsråden ikke visste hvilken sak jeg viste til, men det var det faktisk sekretariatet som fjernet.

Når det nå er kjent, siden jeg nevnte det i innledningen: Shada-saken er en eldre sak med et verst tenkelig utfall. Det har skapt stor uro i offentligheten i flere år fordi saksbehandlingen fortsatt framstår som uklar, med manglende åpenhet og svake ansvarslinjer. Det er pekt på utilstrekkelig oppfølging og en saksbehandling som ikke holdt nødvendig kvalitet. Saken etterlater seg fremdeles ubesvarte spørsmål, og den skaper bekymring og svekker tilliten til tjenesten.

Jeg vil derfor spørre statsråden: Hva har departementet faktisk gjort i denne saken? Hvilke konkrete tiltak er gjennomført for å sikre bedre innsyn og tydelig ansvar? Og hvordan skal statsråden garantere at en slik svikt ikke skjer igjen?

Statsråd Lene Vågslid []: Det er djupt tragisk når eit barn eller ein ungdom døyr mens dei er under omsorga til barnevernet. Eg tenkjer fyrst og fremst på dei som står igjen etter ein slik situasjon, på familiane, på vener – og på tilsette som òg har gjort sitt aller beste i ein vanskeleg situasjon.

Helsetilsynet gjekk i 2023 gjennom sakene til åtte barn som døydde i perioden 2018–2023. Den rapporten har gjeve oss viktige læringspunkt, og me tek dei på aller største alvor. Me har følgt opp med konkrete tiltak for å hindre dødsfall og andre alvorlege hendingar i institusjonane, og eg kan nemne eitt av dei – eg ser eg ikkje rekk så mykje meir.

Me har innført ei tydeleg plikt frå 1. januar for kommunar og institusjonar til å varsle statsforvaltaren om eit barn i barnevernet si omsorg blir utsett for livstrugande hendingar, seksuelle overgrep eller i verste fall døyr. Dette gjev betre oversikt og raskare reaksjon, og er ein viktig del av kvalitetsløftet i barnevernet.

Liv Gustavsen (FrP) []: Jeg er veldig glad for å høre det statsråden sier, for det viser at de tar dette på alvor. Det er veldig viktig, for det er, som statsråden sier, flere som sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål, og det er grunnleggende for at saken kommer opp.

Shada-saken har vært et alvorlig varsku, og jeg forventer at læringen av denne saken blir tatt inn i videre arbeid, og at man sjekker for akkurat det som statsråden påpekte, at statsforvalteren skal inn, og at tilsyn er viktig. Det var jo det som manglet i denne saken.

Jeg takker derfor for svaret. Men jeg håper det kanskje fortsatt er en mulighet for at man kan gi de pårørende og de rundt et tydelig svar og mer innsikt i saken og hva som skjedde, for det er fortsatt åpent, og det vil fortsatt være spørsmål der ute om det.

Statsråd Lene Vågslid []: Eg har òg behov for å seie at rapportane frå Helsetilsynet er opne og offentleg tilgjengelege for alle som vil lesa dei. Me har òg etablert ei nasjonal eining for undersøking av svikt mot barn, forkorta til NUBA. Ho skal undersøkje dei mest alvorlege sakene, òg når dei skjer mens barnevernet har omsorg for barna, og her er målet å avdekkje svikt, lære raskt og sikre at det ikkje skjer igjen.

I den nye innretninga for institusjonsbarnevernet legg me òg særleg vekt på betre samarbeid mellom barnevernet og helsetenestene. Me veit jo at mange av dei ungane me har ansvaret for i barnevernsinstitusjonane, har samansette behov. Me veit òg at det er stort behov for helsehjelp. Det me no gjer i kvalitetsløftet, vil ha stor betydning for at ungane får betre behandling. Me veit òg at det er avgjerande at tenestene jobbar tettare og meir heilskapleg.

Spørsmål 17

Erlend Larsen (H) []: «Jeg viser til Dokument 3:13 (2024−2025) Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket. Der konkluderes det med at det ikke er noen ingen tegn til at det vil være mulig å oppnå anselige utslippsreduksjoner fra jordbruket innen 2030, at Landbruks- og matdepartementet ikke har tatt nok ansvar for å innfri målene i klimaavtalen, og at dagens virkemidler i liten grad bidrar.

Vil statsråden ta grep for å snu de begredelige resultatene vi har sett under Støre-regjeringen?»

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for spørsmålet. Riksrevisjonen har gjort et grundig arbeid på et tema som er viktig både for meg og regjeringen. Rapporten vil være nyttig i det videre arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.

Representanten Larsen viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at det ikke er tegn til at det vil være mulig å oppnå anselige utslippsreduksjoner fra jordbruket innen 2030, at Landbruks- og matdepartementet ikke har tatt nok ansvar for å innfri målene i klimaavtalen, og at dagens virkemidler i liten grad bidrar til å nå målene.

Intensjonsavtalen om klima, også kalt klimaavtalen, ble inngått mellom regjeringen Solberg og organisasjonene i jordbruket i juni 2019. Målet for avtalen er en samlet netto utslippsreduksjon på 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021–2030. Høsten 2026 kommer det en mer omfattende rapportering om framdriften i klimaavtalen, med en rapportering for årene 2021–2024. Først da vil vi få et mer dekkende grunnlag for å vurdere hvordan vi ligger an til å nå målene i avtalen. Det ligger til grunn for klimaavtalen med jordbruket at de største utslippskuttene vil komme mot slutten av perioden. Det henger sammen med at utslippene fra jordbruket i all hovedsak stammer fra biologiske prosesser. Det er bred enighet om at utslipp fra biologiske prosesser ikke kan fjernes fullstendig, men at det også tar tid å utvikle treffsikre virkemidler for å få ned disse utslippene.

Siden 1990 er klimagassutslippene fra jordbruket redusert med 10,4 pst. I samme periode har befolkningen i Norge økt med 32 pst. Flere folk betyr jo økt behov for mat og dermed behov for økt matproduksjon. Produksjonsvolumet på sluttproduksjon i norsk jordbruk har også økt i samme periode. Med det som måleparameter har utslippene per produsert enhet med andre ord gått ned. Det er viktig at det arbeidet fortsetter, med å redusere både de totale utslippene og utslippene per produsert enhet.

Blant annet vil jeg trekke fram avlsarbeidet for å få dyr som klarer å ta opp fôr godt og gir minst mulig utslipp – dyrehelse er viktig – samt gjødselhåndtering. I tillegg vil jeg framheve det arbeidet som er gjort med loven om redusert matsvinn, som vi vedtok i denne salen, som vi er godt i gang med å utvikle forskrifter til.

Men til slutt vil jeg påpeke, og det er viktig, at Riksrevisjonen også hadde en annen grundig undersøkelse, i 2023, der Landbruks- og matdepartementet fikk kritikk for ikke å ha tilstrekkelige virkemidler for selvforsyning og beredskap, og det er innebygde målkonflikter i dette temaet.

Erlend Larsen (H) []: Takk for svaret. Det er interessant å høre svarene, og en viktig grunn til at vi i det hele tatt tar opp spørsmålet, er selvfølgelig å løfte tematikken og få litt mer oppmerksomhet rundt betydningen av dette.

Rapporten sier at dagens virkemidler og tiltak bare i liten grad bidrar til å nå klimamålene, så mitt spørsmål da er: Hvilke tiltak vil landbruksministeren gjøre for å nå målene i klimaavtalen?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg nevnte et tema i stad, eksempelet avl. Vi ligger langt framme i Norge på avl, og man ser at man kan avle på dyr som har høyt fôropptak og lave utslipp som egenskap. Det gjøres det bl.a. i Norge på melkeku, gjennom Geno, som er en forsknings- og utviklingsorganisasjon med veldig høyt faglig nivå på sitt arbeid. Det er et eksempel.

Vi vil fortsatt ha behov for å utvikle enda bedre fôrkvalitet. Nå har fiskeriministeren og jeg akkurat mottatt en rapport fra en ekspertgruppe som har jobbet med bærekraftig fôr. Der kommer det innspill som er veldig viktige for oss inn mot det videre arbeidet og de kommende jordbruksforhandlingene. Hvordan kan vi øke fôrproduksjonen på egne ressurser og også øke kvaliteten, sånn at vi blir bedre selvforsynt, men samtidig gjør det på en måte som er effektiv og smart i dyreholdet vårt.

Erlend Larsen (H) []: Jeg er kjent med det siste statsråden nevnte, og det er veldig interessant. Jeg håper vi kan få noe positivt ut av det også.

Mitt neste tema innenfor samme område er at rapporten sier at reduksjonen i matsvinn så langt ikke har vært tilstrekkelig, og at Stortinget flere ganger har etterlyst sterkere virkemidler når det gjelder matsvinn. Regjeringen har latt bevilgningene til Matsentralen og Geitmyra stå i ro, noe som kunne bidratt til mindre matsvinn – nå økte det vel litt i kompromisset, men like fullt har f.eks. Matsentralen stått i ro over flere år. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for å få ned matsvinnet?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Ja, her er representanten inne på et veldig viktig tema, så jeg er glad for at han også stiller spørsmål om det. Matsentralene var blant dem vi skjermet for kutt. Jeg vet at representanten Larsen også er opptatt av bl.a. forsvar, og i dette budsjettet har vi gjort mange små og store prioriteringer for å få regnestykket til å gå opp til slutt. På mitt område var det kutt på mange mindre og mellomstore poster, men vi kuttet ikke til matsentralene, samtidig som matsentralene nå får 5 mill. kr ekstra i nysalderingen som skal vedtas i denne salen.

Jeg vil si at framfor oss ligger det et viktig arbeid med oppfølgingen av den loven som er vedtatt her i salen. Forskriftssiden er ikke sluttført ennå, men det skal jeg ta ansvar for og jobbe hardt videre med, for jeg har veldig tro på det gode arbeidet som bransjen gjør. Vi ser bl.a. at butikkene har blitt enda flinkere til å tilby matvarer til reduserte priser. Det er bra for miljøet, og det er bra for forbrukeren. God mat skal i magen, ikke i søpla.

Presidenten []: Det var ei god avslutning på dagens spørjetime.

Sak nr. 2 er dermed avslutta.

Forrige kapittel
Neste kapittel