Liv Gustavsen (FrP) [15:11:12] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid i behandlingen av denne saken.

Komiteen er samlet om viktigheten av å beskytte barn og unge mot pornografisk og annet skadelig innhold på nett. Det er et alvorlig tema som berører barns trygghet og oppvekst i en stadig mer digital hverdag.

Komiteen inviterte til skriftlig høring, og det kom inn tre høringsuttalelser innen fristen. Flertallet viser også til at det allerede eksisterer et omfattende regelverk både nasjonalt og gjennom EØS-samarbeidet for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold på digitale plattformer.

De ulike partiene vil redegjøre nærmere for sine vurderinger og standpunkter i debatten. Med det anser jeg saken som presentert.

Fremskrittspartiet deler bekymringen for at barn og unge eksponeres for pornografisk innhold i altfor ung alder. Vi vet at mange barn får tilgang til pornofilmer lenge før de er modne nok til å håndtere innholdet. Det kan påvirke synet på seksualitet og kropp. Det er et problem vi må ta på alvor. Men politikk handler ikke bare om å identifisere problemer, det handler også om å finne løsninger som faktisk virker.

Det finnes allerede et omfattende regelverk for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold på nett, og flere nye tiltak er under innføring. Spørsmålet er derfor ikke om barn skal beskyttes, spørsmålet er om Stortinget skal innføre en særskilt norsk modell for alderskontroll på porno før vi har sett effekten av tiltakene som allerede er vedtatt. Fremskrittspartiet mener at svaret er nei.

Forslaget reiser betydelige spørsmål knyttet til personvern. Dersom brukere skal identifisere seg for å få tilgang til lovlig innhold, må vi spørre hvordan dette skal gjennomføres, hvem som skal behandle opplysningene, og hvordan personvernet skal ivaretas.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at KrF er villig til å åpne for løsninger som i praksis kan innebære registrering av nordmenns lovlige nettbruk. Vi vet at slike løsninger enkelt kan omgås gjennom VPN-tjenester og alternative plattformer.

Internett er globalt, og innhold flytter seg raskt. Derfor finnes det ingen enkle tekniske løsninger på et komplekst internasjonalt problem.

Fremskrittspartiet er enig med KrF i problemstillingen, men vi er ikke overbevist om at dette forslaget er riktig virkemiddel. Tiltak som griper inn i personvern og grunnleggende friheter, må være godt utredet. Det mener vi dette forslaget ikke er. Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet representantforslaget.

Hashim Abdi (A) [15:14:33]: La meg starte med å si tusen takk til forslagsstillerne for debatten og problematikken som her løftes.

Flere foreldre føler på en uro på vegne av sine barn og unge når de er på nettet. Teknologien utvikler seg raskere enn mange av oss klarer å følge med på, og tilgangen til pornografisk og annet skadelig innhold er i dag langt enklere enn for bare noen få år siden. Det er derfor det både er forståelig og legitimt å spørre om samfunnet gjør nok for å beskytte barn og unge i den digitale hverdagen.

Arbeiderpartiet deler målet om å styrke beskyttelsen av barn og unge. Vi ønsker at færrest mulig barn skal eksponeres for innhold som kan være skadelig for deres utvikling. Vi mener samtidig at problemstillingen er mer sammensatt enn det forslaget vi nå debatterer, gir inntrykk av.

For det første er det ikke slik at dette er et område som mangler regulering. Gjennom både norsk lov og EØS-regelverk finnes det allerede regler som pålegger plattformene å beskytte barn og unge mot pornografisk og annet skadelig innhold, bl.a. gjennom ulike former for alderskontroll og tilgangsbegrensninger. I tillegg ser vi at Digital Services Act bidrar til å flytte ansvaret dit det hører hjemme – altså hos teknologiselskapene og plattformene selv, de som distribuerer og tjener penger på dette.

Vi må se utviklingen i Norge i sammenheng med den utviklingen som skjer i Europa. Når vi regulerer globale teknologiselskaper, er det ofte mer effektivt å gjøre det sammen med våre europeiske partnere enn gjennom nasjonale særordninger alene.

Denne debatten handler i utgangspunktet ikke bare om teknologi. Den handler om barns oppvekstvilkår, om foreldrerollen, om mediekompetanse, og om hvordan vi som samfunn møter en utvikling som går stadig raskere. Derfor mener Arbeiderpartiet at vi trenger en bredere og mer helhetlig tilnærming. Regjeringen har allerede satt i gang et omfattende arbeid gjennom meldingen om trygg oppvekst i et digitalt samfunn, som denne komiteen tidligere har behandlet. Her vurderes bl.a. hvordan regelverket for skadelig innhold kan moderniseres og styrkes i møte med nye digitale medier og nye bruksmønstre.

Regjeringen arbeider også med forslag om strengere aldersgrenser i sosiale medier og økt aldersgrense for samtykke til behandling av personopplysninger. Dette er viktige tiltak som kan bidra til å styrke barns vern i den digitale hverdagen.

Samtidig må vi ikke glemme betydningen av forebygging. Vi må sørge for at barn og unge utvikler digital kompetanse. Vi må gi foreldre bedre kunnskap og bedre verktøy, og vi må stille tydelige krav til teknologiselskapene om å ta større ansvar for innholdet de gjør tilgjengelig.

Jeg tror de aller fleste i denne salen er enige om målet, men ikke nødvendigvis om verktøyene vi skal bruke for å komme dit. Spørsmålet er ikke om vi skal handle, men hvordan vi handler mest effektivt. Da mener Arbeiderpartiet at det er riktig å bruke de verktøyene og de prosessene som allerede er i gang, og på den bakgrunn støtter vi ikke dette forslaget.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [15:17:54]: Forslaget fra KrF tar opp et veldig viktig tema – det har vært nevnt tidligere i debatten også – og vi i Høyre deler fullt ut bekymringen. Det er veldig skremmende hvor lett barn kan eksponeres for grov og ufiltrert pornografi på nettet. Jeg forstår også hvorfor KrF uttrykker skuffelse i mediene over at de ikke får flertall. Utfordringen er at dette forslaget har veldig gode intensjoner, men at problemet må løses på en måte som er teknisk gjennomførbart og juridisk holdbart, og uten at vi ofrer norske borgeres personvern. Så forslaget til KrF om en særnorsk verifiserbar aldersgrense, høres kanskje enkelt ut på papiret, men betyr i praksis at å kreve BankID eller ansiktsgjenkjenning kan bety at sensitive opplysninger om folks mest private nettvaner kan havne på avveie hos kyniske utenlandske aktører. I tillegg vil en gjennomsnittlig tenåring antakeligvis bruke kort tid på å laste ned en tjeneste for å omgå hele den særnorske sperren. Hvis jeg skal tegne et bilde, er det som å sette opp en grind i skogen uten at det er gjerde rundt.

Vi må i stedet lene oss på et felles europeiske rammeverk. Gjennom Digital Services Act, DSA, og EUs kommende digitale ID-lommebok får vi forhåpentligvis verktøyer som kan verifisere alder uten å spore brukerens aktivitet, og som faktisk biter på de store internasjonale teknologigigantene. Høyre ønsker å beskytte barn gjennom trygge løsninger, men da må også løsningene være komplette og holdbare. Ved å koble oss på de felleseuropeiske løsningene, sikrer vi de tiltakene som faktisk fungerer. Det er vårt mål og vårt håp.

Da vil jeg si takk, og så vil jeg takke KrF for å låne bort skoene sine til en representant som møtte i joggesko. Vi har et godt tverrpolitisk samarbeid på mange områder.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [15:20:32]: Vi har aldri tidligere hatt en generasjon med barn som har vokst opp med så mye usensurert innhold rundt seg, samtidig som risikoen er stor for å møte innhold de absolutt ikke er klar for. Et barn trenger ikke lenger å oppsøke skadelig innhold. I mange tilfeller kommer innholdet til barnet. Det er en utvikling vi som samfunn må ta ansvar for.

SV deler forslagsstillerens bekymring, som ligger bak denne saken: Barn og unge skal ikke måtte navigere alene i et digitalt landskap hvor sterke kommersielle krefter konkurrerer om oppmerksomheten deres. Når barn og ofte svært unge barn møter pornografisk innhold før de er modne nok til å kunne forstå det, kan det påvirke hvordan de lærer om kropp, seksualitet, grenser og samtykke. Mye av innholdet de møter, er grovt krenkende og kan sette varige spor hos disse barna.

Denne debatten handler imidlertid om mer enn pornografi. Den handler om hvem som har ansvaret for den digitale virkeligheten barn vokser opp i. Lenge har ansvaret blitt lagt på barn, foreldre og lærere, men det er ikke barn som har utviklet algoritmene, og det er ikke barn som har laget disse plattformene, og det er heller ikke barn som tjener penger på at oppmerksomheten deres blir fanget. Derfor mener SV at vi må stille tydeligere krav til teknologiselskapene. Dette er en linje vi har fulgt over tid.

Vi har løftet behovet for sterkere regulering av digitale plattformer, vi har tatt opp utfordringene med seksualiserte «deep fake»-bilder og avkledningsapper, og SV har tydelig pekt på behovet for bedre kontroll med teknologier som kan utnytte sårbarhet og påvirke barn og unge negativt. Fellesnevneren er den samme: Teknologien skal tjene demokratiet og fellesskapet, og barn og andre mennesker skal ikke bli råvarer for teknologiselskapenes forretningsmodeller.

Vi trenger løsninger som faktisk beskytter barna våre. Derfor trenger vi effektive og personvennlige aldersbarrierer, sterkere tilsyn med plattformene og et tydeligere ansvar hos selskapene som legger premissene for barns digitale hverdag. Ansvaret skal ikke og kan ikke ligge hos barna. Det må ligge hos de voksne og hos selskapene som sitter med makten.

På vegne av SV fremmer jeg derfor vårt forslag om helhetlige tiltak for å beskytte barn og unge mot skadelig pornografisk innhold på nett.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [15:23:44]: I Norge har vi en 18-årsaldersgrense for å se på porno, men uten noen som helst måte å håndheve dette på, har i praksis barna våre fri tilgang. De er bare ett litt artig eller spennende søkeord unna å få det groveste pornografiske innhold på mobilen sin – ikke fordi vi ikke har regler, men fordi regelverket vårt ikke virker. Når nesten alle barn har smarttelefon og over halvparten av ungdommene har sett porno, og når enkelte til og med har stått fram og fortalt om pornoavhengighet siden barneskolealder, må vi skjønne at vi svikter.

Dette handler ikke om moralpolitikk. Voksne mennesker, altså de som er over 18 år, må få ta valg for sine egne liv, men barna våre er det vårt ansvar å beskytte. Dette handler om nettopp barn, og om hva slags forståelse unge mennesker får for kropp og grenser, hva som er normalt, og hva som er akseptabelt. Når porno blir en av de viktigste lærebøkene om sex for unge mennesker, vet vi at noe er alvorlig galt. Vi vet at dette kan gi urealistiske forventninger og påvirke holdninger til samtykke. Vi vet at det kan flytte grenser som vi som samfunn aldri hadde ment å flytte. Likevel gjør vi i praksis ingenting for å stoppe det.

Flere land har forstått alvoret. Storbritannia har innført krav om aldersverifisering, og resultatet er at bruken har falt betydelig. Ja, noen finner smutthull – noen bruker VPN – men det er heller ikke poenget. Poenget er å beskytte de mange, ikke de som aktivt leter etter omveier, men de som faktisk lar seg skjerme hvis vi bare setter opp en reell barriere. Politikk handler jo ikke – og dette vet vi godt – om å finne perfekte løsninger. Det handler om å gjøre det bedre enn i dag.

Jeg må få lov til å stille flertallet et spørsmål: Hvordan kan vi være så tydelige på at barn må beskyttes mot skadelig innhold i sosiale medier, samtidig som vi nøler når det kommer til porno? Hvordan kan vi kreve at det ene skal kreve en verifiserbar aldersgrense, men ikke det andre? Det henger jo ikke på greip. Det er en frustrerende tafatt holdning.

Dette er ikke et teknologisk spørsmål – det er et verdispørsmål. Er vi villige til å ta i bruk de virkemidlene som faktisk finnes, eller nøyer vi oss med gode intensjoner og svake løsninger? KrF velger det første, og det er derfor vi i dag fremmer forslag om en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nett – ikke fordi det løser alt, men fordi det løser noe. La oss være de voksne som sikrer en barndom fri for porno.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [15:26:48]: Jeg deler komiteens og representantenes bekymring for at barn og unge eksponeres for pornografisk innhold og annet skadelig innhold på nett.

Det er et viktig mål for regjeringen å beskytte barn på digitale tjenester. Derfor la regjeringen i fjor fram den første helhetlige stortingsmeldingen om barns oppvekst i et digitalt samfunn. Det er derfor vi bl.a. vil

• innføre en aldersgrense for sosiale medier

• slå hardere ned på kriminalitet som barn utsettes for via internett og sosiale medier

• ansvarliggjøre og regulere teknologiselskapene

• holde skolen mobilfri og sikre en bedre balanse mellom skjerm og bok i undervisningen

• styrke det nordiske og europeiske samarbeidet for å sikre en trygg digital oppvekst

Regjeringen har også nylig presentert nasjonale helsefaglige råd for skjermbruk blant barn, unge og foresatte. Det jobbes også med kunnskapsbygging, kritisk medieforståelse, undervisningsmateriell og råd til barn og unge, skole og foreldre og mye annet.

I oktober 2024 la en gruppe av direktorater og tilsyn under ledelse av Medietilsynet fram en handlingsplan for trygg digital oppvekst. Handlingsplanen kartlegger statens innsatser på trygg digital oppvekst-feltet, beskriver utfordringsbildet, eksisterende tiltak og foreslår mulige tiltak som skal møte utfordringene. Dette er derfor spørsmål som regjeringen jobber bredt og helhetlig med.

Lovgivning er en viktig del av dette bildet. Dette er langt fra noe lovtomt rom i dag. Pornografi har i praksis 18-årsgrense i de aller fleste sammenhenger. Bildeprogramloven pålegger tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester å fastsette aldersgrenser og iverksette egnede tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold, inkludert f.eks. pornografi.

Kringkastingsloven krever at tilbydere av videodelingsplattformer skal treffe hensiktsmessige tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold i tjenestene. Det mest skadelige innholdet – inkludert pornografi – skal være underlagt de strengeste alders- og tilgangskontrolltiltakene, som PIN-koder, passord eller andre løsninger som gir tilsvarende sikkerhet.

Generelt slår straffeloven fast at det er straffbart å overlate pornografi til mindreårige, selv om begrepet pornografi har en snevrere betydning i straffeloven enn i dagligtalen.

I tillegg jobber regjeringen med ytterligere regelverk som også vil bidra til å beskytte barn og unge mot risikofaktorene knyttet til bruk av digitale medier, inkludert gjennomføring av forordningen om digitale tjenester og arbeidet med en egen lov om aldersgrense på sosiale medier. Målet er å legge lovforslaget fram for Stortinget innen utgangen av året.

Jeg er derfor glad for at komiteens flertall har kommet til at det på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å fremme et særskilt forslag om en egen nasjonal 18-årsgrense for pornografi på nett.

Jeg vil igjen understreke at dette er utfordringer regjeringen tar på største alvor. Den teknologiske utviklingen har medført at alvorlig skadelig innhold kan være mer tilgjengelig for barn og unge. Vi må derfor følge utviklingen tett, noe vi bl.a. gjør gjennom Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse.

Morgan Langfeldt (FrP) [15:36:10]: Vi behandler i dag et representantforslag om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet. Forslaget fra KrF viser en reell bekymring for barn og unge som eksponeres for seksualisert innhold, og som kan påvirke holdninger til kropp, samtykke og relasjoner på en negativ måte. Komiteens arbeid viser både alvoret og kompleksiteten i virkemidlene.

Flertallet påpeker at Norge allerede er bundet av europeiske regelverk og krav til plattformer om å beskytte mindreårige. Samtidig påpeker flertallet begrensningene ved særnorske løsninger når tjenestene opererer globalt, og understreker krevende avveininger om personvern og teknisk gjennomføring. Erfaringer fra andre land viser at aldersbarrierer kan ha effekt, men også at de kan omgås og flytte trafikken til mindre regulerbare sider.

Fremskrittspartiet deler bekymringen for barnas eksponering og står bak tilrådingen fra komiteens flertall om at forslaget ikke skal vedtas nå. Vår begrunnelse er prinsipiell og praktisk. Vi ønsker ikke et tiltak som ikke virker godt nok uten å påføre befolkningen inngripende identitetskontroll for lovlig innhold for noen eller skape personvernrisikoer. Vi vil samtidig ha en tydeligere ansvarliggjøring av de store plattformene, bedre håndheving av regelverk vi allerede har, og målretting av tiltak som styrker foreldrerollen og barnas digitale dømmekraft.

Dette er ikke en diskusjon om hvorvidt vi skal beskytte barna våre. Dette er en diskusjon om hvordan vi skal gjøre det. Vi må velge de virkemidlene som er mest mulig effektive, forholdsmessige og forenlige med grunnleggende rettigheter. Derfor støtter vi tilrådingen om at forslaget ikke vedtas i denne formen, samtidig som vi forventer at regjeringen følger opp på europeisk nivå, styrker håndhevingen nasjonalt og kommer tilbake til Stortinget med tiltak som både beskytter barna og ivaretar personvernet. Det er slik vi får reell effekt i møte med globale utfordringer.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [15:38:30]: I mitt forrige innlegg løftet jeg fram en grunnleggende bekymring: Vi har vært med og bygge et samfunn hvor barn bærer internettet i lommen hver eneste dag. Vi vet at porno på nett tøyer grensene på grufulle måter. Barn, også svært unge barn, utsettes for grove seksuelle overgrep, voldtekter og bestillingsovergrep. Pornoindustrien er en milliardindustri, og vi vet at den er svært teknologidrevet, og at plattformene genererer enorme inntekter fra skadelig innhold som handler om noe helt annet enn å utforske sin egen seksualitet.

For SV handler derfor denne debatten om mer enn én type innhold. Den handler om hvem som setter rammene for barns oppvekst i en tid hvor stadig mer av våre barns liv, men også voksnes liv, foregår på digitale plattformer. Vi hører om barn og voksne som bruker KI og ChatGPT som venner og rådgivere, i en tid da de kanskje er på sitt aller mest sårbare. Det gjør at vi nå ser en utvikling hvor teknologien går raskere enn samfunnet og raskere enn vår evne som folkevalgte til å regulere den. Det er en utvikling vi må tørre å møte politisk, og derfor er jeg glad for at forslaget KrF har fremmet, har kommet på bordet. Dette er en debatt vi må tørre å ta, og et ansvar vi må ta. Derfor er jeg også svært glad for at statsråden sier at dette arbeidet er påbegynt. Det er også grunnen til at SV har løftet flere saker om behovet for regulering av teknologi og digitale plattformer. Det haster, og en hel generasjon med barn står på spill.

Jeg tror at teknologi ikke bare er noe som skjer med oss, det er også noe vi som samfunn kan forme. Vi har jo regulert andre industrier når de har kunnet skade barn. Vi har stilt krav til aktører med stor makt over folks liv – det samme må vi gjøre i møte med de digitale gigantene. Derfor mener SV at vi trenger en politikk som kombinerer beskyttelse, kunnskap og tydelig ansvar. Barn skal vokse opp i en digital verden hvor teknologien er laget for å tjene dem, ikke i en verden hvor barna må tilpasse seg teknologien. Så på vegne av SVs ber jeg innstendig om at regjeringen og vi, de folkevalgte i landets øverste organ, kan jobbe sammen og virkelig beskytte våre barn og de generasjonene som skal vokse opp.