Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte fredag den 5. juni 2026 (under arbeid)

Dato:
President: Alf Erik Andersen

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Møte fredag den 5. juni 2026

Formalia

President: Alf Erik Andersen

Presidenten []: Representantene Tone Wilhelmsen Trøen, Anne Kristine Linnestad og Truls Vasvik, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Det foreligger en rekke permisjonssøknader:

  • fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for representanten Anne Kristine Linnestad i tiden fra og med 8. til og med 10. juni for å delta i møter i den interparlamentariske union i Warszawa, Polen

  • fra henholdsvis Høyres og Arbeiderpartiets stortingsgrupper om permisjon for representantene Anna Molberg og Per Vidar Kjølmoen i tiden fra og med 8. til og med 12. juni – begge for å delta i det 19. statspartsmøtet for FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (COSP 19) i New York, USA

  • fra henholdsvis Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets stortingsgrupper om permisjon for representantene Rune Bakervik og Tor Mikkel Wara i tiden fra og med 8. til og med 12. juni – begge for å delta på reise med NATOs parlamentariske forsamling til Washington D.C. og Boston, USA

  • fra representanten Marian Hussein om velferdspermisjon fra og med 8. juni og inntil videre.

Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. – Det anses vedtatt.

Fra første vararepresentant for Hordaland, Ulvar Akselsen, foreligger søknad om fritak fra å møte i Stortinget under representanten Rune Bakerviks permisjon, av velferdsgrunner.

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

  1. Søknaden behandles straks og innvilges.

  2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden:

    • For Akershus: Håkon Snortheim

    • For Hedmark: Yngve Sætre

    • For Hordaland: Kamilla Bjerkholt Karlsen

    • For Møre og Romsdal: Berit Tønnesen

    • For Oslo: Angelika Bjørnerud og Andreas Sjalg Unneland

Konstanse Marie Alvær (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke komiteen for arbeidet med Meld. St. 8 for 2025–2026 – Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Jeg vil også takke for alle innspillene som har kommet. Meldingen gir Stortinget et viktig grunnlag for å vurdere hvordan vi best kan legge til rette for et levende samisk samfunn der språk, kultur og identitet kan styrkes og utvikles videre. Det er framsatt flere forslag i saken, og jeg vil nå benytte muligheten til å snakke om Arbeiderpartiets syn.

Saken omhandler grunnleggende rettigheter og respekt for urfolk og hvilket samfunn vi ønsker å bygge. Samisk språk, kultur og samfunnsliv er en viktig del av Norge. Derfor har vi forpliktet oss til å ha en politikk som anerkjenner historien, men som også tar ansvar for framtiden. Samfunnet vi i dag bygger, vil legge grunnlaget for Sápmi i framtiden. Det bestemmer om vi skal ha et levende samisk språk som snakkes i bryllup, i klasserom og på butikken, om vi skal fortsette å ha et yrende kulturliv, og om det samiske skal få lov til å vokse i takt med tiden eller være noe vi kan se tilbake på når vi tar turen på Nasjonalmuseet.

For tre år siden la sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport. Den var tydelig på at fornorskingen var systematisk og alvorlig. For Sápmi var ikke dette noen overraskelse. Man lever i det hver eneste dag, og det har gitt store konsekvenser for nettopp språk, kultur og samfunnsliv. Derfor er det viktig at man, som rapporten også tok for seg, kan forsones. Da trenger vi ikke partier som mener at Sametinget skal nedlegges og ikke lenger ønsker å være tilknyttet ILO-konvensjonen. Vi trenger å se framover og fortsette å prioritere nettopp samisk språkundervisning, så generasjonene som kommer, også skal få ta del i språket.

Når vi snakker om framtiden til samiske samfunn, handler også om hvem som skal få være med på å bestemme veien videre. Derfor må vi sørge for at samiske samfunn har reell innflytelse over saker som berører deres liv og område. Det handler om å bygge opp igjen tillit og sikre at utviklingen skjer med, ikke på bekostning av, innbyggerne i Sápmi. Vi lever i et av verdens beste land på alle målbare parametere. Mye av dette er takket være tilliten vi har til hverandre, og til nettopp storsamfunnet. Den tilliten må vi fortsette å bygge, også i Sápmi. Da trenger vi å prioritere et levende språk, et yrende kulturliv og gode samfunn.

Bjørn Larsen (FrP) []: Samisk språk, kultur og historie er en viktig del av Norges kulturarv. Det skal vi ta vare på, men det betyr ikke at all samepolitikk automatisk er god politikk.

Fremskrittspartiet mener at politikk må bygge på de samme prinsippene som ellers i samfunnet: frihet, trygghet, omsorg og økonomisk handlefrihet. Like viktige er prinsippene om likebehandling, rettssikkerhet og lokaldemokrati. Det er nettopp derfor vi reagerer på utviklingen denne meldingen beskriver. Mens meldingen i liten grad inneholder nye politiske prioriteringer, viser den tydelig én ting: Samepolitikken blir stadig mer omfattende, institusjonalisert og ressurskrevende.

Sametingets bevilgninger er mer enn doblet siden 2006. Sametinget får en stadig sterkere rolle, både som politisk organ, forvaltningsorgan og konsultasjonspart overfor staten. Samtidig blir flere beslutninger påvirket av særskilte ordninger som gjelder enkelte grupper, men ikke andre. Fremskrittspartiet mener at dette reiser viktige spørsmål: Hvordan sikrer vi demokratisk kontroll? Hvordan sikrer vi åpenhet? Og hvordan sikrer vi at ulike interesser behandles likt?

For oss er det et grunnleggende prinsipp at offentlige ordninger i størst mulig grad skal bygge på fellesskapets institusjoner, ikke på parallelle strukturer basert på etnisk tilhørighet. Vi mener samiske interesser skal ivaretas, men vi mener at de i større grad skal ivaretas gjennom de ordinære demokratiske organene som gjelder for alle innbyggerne. Det gjelder særlig i areal- og næringssaker.

Nord-Norge står foran store muligheter innenfor energi, mineraler, industri, sjømat og annen verdiskaping. Da trenger vi åpne prosesser, forutsigbare rammer og likeverdig medvirkning for alle berørte parter, ikke ordninger som bidrar til økt konflikt og større avstand mellom folk.

Forsoning oppnås ikke gjennom stadig nye skillelinjer. Forsoning oppnås gjennom respekt, fellesskap og likebehandling. Derfor stemmer Fremskrittspartiet imot denne meldingen.

På vegne av Fremskrittspartiet tar jeg opp de forslagene vi har fremmet i saken.

Presidenten []: Da har representanten Bjørn Larsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Tage Pettersen (H) []: Samisk språk, kultur og samfunnsliv er en grunnleggende del av Norges historie, identitet og fellesskap. Samene er Norges urfolk, og det gir staten et særlig ansvar for å legge til rette for at samisk språk, kultur og samfunnsliv kan utvikles og styrkes også i framtiden. For Høyre er dette et viktig utgangspunkt. Samtidig mener vi at god samepolitikk ikke først og fremst handler om store ord og symbolske vedtak. Det handler om konkrete tiltak som gjør det mulig å bruke samisk språk i hverdagen, sikre gode utdannings- og kulturtilbud og skape utvikling og framtidstro i samiske lokalsamfunn. Derfor er også språkpolitikken helt sentral.

Vi vet at flere samiske språk er under press. Skal språkene overleve, må de brukes. Da må barn og unge møte samisk språk i barnehagen og skolen. Det må utdannes flere samiskspråklige lærere, og offentlige tjenester må i større grad være tilgjengelige på samisk der det er naturlig og nødvendig. Høyre mener også at kulturpolitikken spiller en avgjørende rolle. Samisk kunst, kultur og kulturinstitusjoner bidrar ikke bare til å bevare tradisjoner, men til å utvikle et moderne samisk samfunn med plass til både historie og nyskaping.

Samtidig må samepolitikken være forankret i respekt og dialog. De siste årene har vist at spørsmål knyttet til arealbruk, naturressurser og næringsutvikling kan skape betydelige konflikter. Høyre mener at konsultasjoner og medvirkning er et viktig verktøy for å bygge tillit og finne nettopp de gode løsningene. Vi mener også at politiske prosesser må være preget av forutsigbarhet og balanse mellom ulike legitime interesser. Norge trenger både verdiskaping, arbeidsplasser og utvikling, samtidig som samiske rettigheter ivaretas. Høyres mål er ikke mer konflikt, men bedre løsninger.

Vi mener også at det er viktig å understreke at samepolitikken ikke bare er et ansvar for Sametinget eller for enkelte departementer. Ansvaret ligger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Derfor er det positivt at meldingen nettopp legger vekt på de samlede rammebetingelsene for samisk språk, kultur og samfunnsliv.

For Høyre handler dette i bunn og grunn om å ta ansvar for både historie og framtid. Vi skal oppfylle våre forpliktelser overfor det samiske folket, vi skal bidra til et levende språk, sterke kulturmiljøer, og bærekraftige lokalsamfunn, og vi skal gjøre det på en måte som bygger fellesskap, tillit og respekt. Derfor tar Høyre meldingen til orientering og støtter innstillingen fra komiteen.

A nne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Det finnes unger i dag som har rett til å lære sitt eget språk, men som likevel ikke får det. Det er ikke fordi retten mangler, men fordi læreren gjør det. Det er et stille, men også et alvorlig paradoks. Dette handler ikke bare om språkpolitikken innenfor det samiske, det handler om hvem vi er som samfunn, og hvordan vi tar vare på den samiske delen av Norge. For SV er det viktig å si at dette er en del av landet vårt vi mener vi bør ta enda bedre vare på enn det vi gjør i dag.

Samisk språk er ikke bare et kommunikasjonsverktøy, det er identitet, det er kultur, det er tilhørighet, men for mange er det også en sårbarhet. Når et språk svekkes, svekkes også noe av det som binder generasjoner sammen. Derfor er det så alvorlig når meldingen viser at vi fortsatt ikke klarer å gi folk reell tilgang til sine språklige rettigheter.

Vi har sterke rettigheter i Norge, også for det samiske, og det skal vi være stolte av, men rettigheter som ikke kan brukes i praksis, blir fort til tomme løfter, og tomme løfter bidrar ikke til tillit. De tomme løftene er kanskje det vi nettopp ser når unger ikke får opplæring, innbyggere ikke møter samiskspråklige tjenester, og ansatte ikke finnes, fordi vi ikke har klart å rekruttere og bygge kompetanse godt nok. Det er også bakgrunnen for de forslagene SV fremmer i denne saken, nettopp for å bidra til at rettighetene faktisk blir reelle i folks hverdag, bl.a. knyttet til kompetanse, tjenester og oppfølging av språklige rettigheter.

For SV er følgende helt avgjørende: Vi må gå fra bare å vedta rettigheter til å sørge for at de faktisk virker. Det betyr å satse langt tydeligere på utdanning og rekruttering av samiskspråklige lærere, barnehageansatte og helsepersonell. Det betyr å gi kommunene reell mulighet til å tilby tjenester på samisk.

Dette handler også om vår evne til forsoning. Vi vet hva fornorskingspolitikken har gjort, og vi vet hva den har kostet – for språk, kultur og mennesker. Da holder det ikke å si at vi vil gjøre det bedre. Da må vi faktisk gjøre det bedre, i praksis, i folks hverdag. Å styrke det samiske er ikke et særhensyn, det er en del av vårt felles ansvar – et ansvar for å sikre at samisk språk og kultur ikke bare overlever, men lever, utvikler seg og bæres videre til nye generasjoner.

Hvis vi mener alvor med rettighetene vi har vedtatt, må vi også være villige til å gjøre det som kreves for at de skal kunne ha betydning, ellers risikerer vi å stå her om noen år og si akkurat det samme som i dag. Det har heller ikke SV råd til.

Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Anne Lise Gjerstad Fredlund har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Samepolitikken har et solid rettslig grunnlag, bl.a. i Grunnloven § 108, sameloven, menneskerettsloven og folkerettslige forpliktelser, som ILO-konvensjon nr. 169. Dette innebærer et tydelig ansvar for staten for å legge til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Ikke minst er arbeidet med forsoning fortsatt viktig, basert på erfaringen fra forsoningspolitikken samt det videre arbeid med å følge opp sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og Stortingets behandling av denne.

For Senterpartiet er det viktig å sørge for at samisk språk og samisk kultur blir tilgjengelig for flere. Det er viktig for både å opprettholde og utvikle samisk språk og kultur, samtidig som det er et viktig bidrag i arbeid for forsoning. Framover blir det viktig at samisk språkopplæring i barnehager og skoler styrkes, og det må aktivt jobbes for å øke rekruttering til og redusere frafall fra samisk språkopplæring. Dette er en betydelig utfordring.

Samiske innbyggere skal sikres gode tjenestetilbud, og språklige og kulturelle behov og rettigheter skal ivaretas. Det er svært viktig at det er en god dialog og bredt samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene og sametingene. Det er viktig for det samiske folk, men det er også viktig for alle de andre. Det er ofte her vi ser interessekonfliktene i den praktiske hverdagen oppstår. Det er mellom forvaltningsnivåene og det samiske folk – og i prinsippet også Sametinget, som representerer deres interesser – at det må løses. For at det skal løses, er det også her – på samme måte som mange andre måter områder i samfunnet – et sektorprinsipp i staten som gjør at dette er utfordrende, for man klarer ikke å ta fatt på hvor utfordringene ligger.

Jeg vil gå et nivå ned. Alle lever i en kommune. Alle er en del av et samfunn. Mangfoldet er med på å berike et fellesskap, men det krever at vi behandler hverandre med gjensidig respekt og forståelse. Kanskje er det her vi fortsatt har den største utfordringen i Norge. Det er viktig at regjeringen – med kommunalministeren – sørger for god samordning, bl.a. med de andre departementene, i saker knyttet til samiske spørsmål, og at statsråden klarer å sørge for at de andre statsrådene og departementene klarer å se politikken på deres område opp mot samepolitikken i stort.

Hanne Beate Stenvaag (R) [] (komiteens leder): «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa kong Harald ved åpningen av Sametinget i 1997. Det har blitt stående som et veldig viktig sitat.

I Grunnloven står det at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det er ikke en liten oppgave. Alvoret som ligger i denne oppgaven, har blitt anerkjent på en grunnleggende ny måte gjennom sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, hvor Stortinget fikk omfattende kunnskap om fornorskingspolitikk og urett. Stortinget ga sin dype beklagelse for de overgrepene fornorskingspolitikken innebar, og fattet mange anmodningsvedtak til oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonen.

Når vi leser Sametingets årsmelding, får vi et godt bilde av det store og mangfoldige arbeidet som gjøres for å styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv, men det er underlig at denne meldingen til Stortinget ikke inneholder noen tiltak med økonomiske og administrative konsekvenser. Det er en tydelig uenighet mellom regjeringen og Sametinget om den økonomiske situasjonen for Sametinget. Sametinget peker på stor forskjell mellom budsjettbehovene og de faktiske bevilgningene, og at andelen av statsbudsjettet som settes av til samiske formål, har vært fallende eller stått på stedet hvil de siste 20 årene.

Vi beklager at ikke flere partier stiller seg bak forslaget om at budsjettordningen skal evalueres, og at det skal sikres konsultasjonsrett og reell medbestemmelse for Sametinget i budsjettprosessen.

Både i høringer og på komiteens reise til Finnmark har det kommet tydelig fram at midlene til tospråklighet i samiske forvaltningskommuner ikke strekker til, og at kommunene må bruke frie midler på å dekke utgiftene. Dette er en stor utfordring for små kommuner, i en situasjon hvor man må prioritere hardt mellom gode formål. Vi mener det trengs mer penger til tospråklighet. De samiske forvaltningskommunene er helt sentrale i arbeidet med å styrke samisk språk i hverdagen, sammen med de samiske språksentrene, som også har utfordringer med økonomien. Heldigvis er det en økt interesse fra mange for å lære samisk og ta tilbake språket, men vi må huske på at det er et stort og møysommelig arbeid, som er et veldig konkret resultat av en fornorskingspolitikk som dessverre i for stor grad lyktes.

Leder for Sametinget skriver i sin beretning at 2025 har vist at samiske rettigheter fortsatt utfordres i møte med statlige vedtak om arealbruk og ressursutnyttelse, og peker særlig på konfliktene knyttet til Melkøya og Fosen. Hun peker på at manglende konsultasjoner og mangelfulle prosesser svekker rettighetsvernet i praksis, og sier at rettigheter uten reell håndheving blir bare symbolske rettigheter.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport pekte på at oppfølgingen av Fosen-saken særlig har vært med på å svekke tilliten i den samiske befolkningen til norske myndigheter. Bildene av samisk ungdom som gang på gang måtte demonstrere og bæres bort fordi staten ikke fulgte opp høyesterettsdommen som konkluderte med menneskerettighetsbrudd, sitter på netthinnen vår.

Vi har en lang vei å gå. Forsoning krever bred deltakelse fra hele samfunnet, og det krever at vi tar på alvor det som har kommet fram, og forstår at mange år med bruk av store ressurser på fornorsking forplikter til mange år med bruk av betydelige ressurser til å motvirke noen av de alvorlige konsekvensene av denne langvarige politikken staten Norge har ført.

Marius Langballe Dalin (MDG) []: Rapporten frå sannings- og forsoningskommisjonen har gjeve oss ein grundig dokumentasjon på fornorskingspolitikken og etterverknadene av han. Dette er ikkje eit avslutta historisk kapittel, men eit sår som enno ikkje er lækja. Det krev at vi som storsamfunn følgjer opp dei anbefalingane kommisjonen har gjeve.

Samisk kultur, språk og identitet er uløyseleg knytte til naturen og dei tradisjonelle næringsområda. Vi ser at vindindustri og andre formål stel av beiteområde og set samisk kultur under press. Vi kan ikkje verne om samisk kultur på papiret viss vi samtidig byggjer ned livsgrunnlaget deira i praksis. Dette handlar om reell medråderett. Når store industriprosjekt, kraftutbyggingar eller infrastruktur blir pressa igjennom i samiske område utan tilstrekkeleg respekt og medverking, fortset storsamfunnet i realiteten den same overkøyringa som kommisjonen har åtvara om. For å oppnå forsoning må storsamfunnet akseptere at samiske rettar set rammer for vår eigen areal- og ressursbruk.

Det er på tide å rette opp historiske feilgrep. Å velje ut berre dei mest praktiske eller minst kontroversielle tiltaka vil vere ei forsøming av det ansvaret Stortinget har fått. For det første må vi sikre samisk språk og utdanningstilbod ei stabil og langsiktig finansiering. Språk er identitet, og samisk språk er under kraftig press, spesielt i dei sørlege samiske områda. For det andre må vi styrkje posisjonen til Sametinget og sikre at konsultasjonsplikta fungerer etter hensikta, særleg i arealsaker. Vi må sørgje for tilstrekkelege ressursar. For det tredje må vi forplikte oss til konkrete tidsplanar og budsjettmidlar for å få gjennomført desse tiltaka.

Forsoning får vi ikkje gjennom slappe unnskyldningar. Forsoning er ein kontinuerleg prosess. MDG vil bidra til at den prosessen fortset. Difor meiner vi samiske rettar må styrkjast, ikkje svekkjast. Miljøpartiet Dei Grøne støttar difor merknadene og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt i denne saka, som vil bidra til å omsetje kommisjonen sine funn til reell endring.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: I dag behandler Stortinget meldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv som den første i denne stortingsperioden. Det er en ny stortingsperiode med mange unge representanter – faktisk er det jo et historisk ungt storting.

I slutten av forrige uke mottok vi budskapet om at høyesterettsjustitiarius Carsten Smith er gått bort, en mann som gjennom flere tiår hadde hjerte og engasjement for samiske saker. Den innsatsen han la ned gjennom sitt virke, har hatt avgjørende betydning for utviklingen av sameretten i Norge. I kjølvannet av Alta-saken ledet Smith samerettsutvalget, som senere dannet grunnlaget for Sametinget, sameloven og Grunnlovens paragraf 108. Dette arbeidet representerte et tydelig vendepunkt i norsk samepolitikk.

Historien viser at minoriteters rettigheter ofte er mest utsatt i urolige tider. Nettopp derfor er årets stortingsmelding et viktig dokument. Stortingsmeldingen trekker linjene fra samerettsutvalgets arbeid, som Carsten Smith ledet, og fram til i dag. Meldingen redegjør for hovedprinsippene som ligger til grunn for regjeringens samepolitikk. Den går gjennom de ulike konvensjonene, lovene og forskriftene som forplikter oss, men som ikke setter en øvre grense for politikken.

Samepolitikken bygger ikke bare på juridiske forpliktelser. Regjeringen fører en aktiv samepolitikk fordi det er viktig og riktig. Vi ønsker å legge til rette for at samiske språk og samisk kultur har gode vilkår. Det er avgjørende for samene, men også for å bevare det rike mangfoldet som Norge er bygd på.

Regjeringen er opptatt av at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur. Vi vil føre en politikk som bidrar til forsoning, tillitsbygging, forståelse og utvikling av samiske samfunn. I forrige stortingsperiode la vi fram tre utdypende meldinger om ulike temaer. Den ene handler om kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Den andre handler om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, og i fjor tok vi for oss kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere. I tillegg la vi fram en handlingsplan mot hets og diskriminering av samer og opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som inneholder en egen samisk del. Alle disse dokumentene danner grunnlag for regjeringens samepolitiske arbeid. Oppfølgingen av Stortingets vedtak etter behandlingen av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport tar vi også på alvor, og arbeidet er godt i gang.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bjørn Larsen (FrP) []: I mange lokalsamfunn opplever man at arealsaker skaper konflikter mellom ulike interesser. Statsråd Skjæran og jeg har tidligere stått på akkurat de samme talerstolene som dette og diskutert Nord Gondol i Vefsn kommune, der statsråden i valgkampen var positiv og skulle bidra til en løsning. Men etter at man har fått svart bil og plass ved Kongens bord, har det ennå ikke blitt noen løsning. Hvordan vil statsråden sikre at hensynet til samiske interesser ikke automatisk tillegges større vekt enn hensynet til øvrige innbyggere, arbeidsplasser og lokaldemokratiske vedtak?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Arealpolitikken handler i stort om å avveie ulike interesser, og det lovverket som Stortinget har gitt oss, er etter mitt syn et godt og dekkende lovverk. På samme måte som jeg ser at konflikter i arealpolitikken har økt generelt, har vi også flere eksempler på at det har skjedd oppimot det samiske. Dette tar regjeringen på det største alvor. Derfor har vi, også i den saken som representanten nevner her, gjennomført flere konsultasjoner, fordi mitt mål med alle saker som det er konflikt rundt, er å finne løsninger som er gode og balanserte, og som gjør at vi kan få til en ønsket utvikling i landet vårt, samtidig som vi ivaretar de samiske rettighetene og de samiske interessene på en god måte.

Bjørn Larsen (FrP) []: Det var bra at statsråden tok opp dette med konsultasjoner. Meldingen understreker jo betydningen av konsultasjoner, og jeg har personlig deltatt på mange konsultasjoner der kommuner og utvikling tvinges i kne. Sametinget bestemmer selv når konsultasjonene er ferdige, og det har ingen konsekvenser å la være å møte til konsultasjon – f.eks. det med at hvis man unnlater å møte til konsultasjon, har man kanskje frasagt seg retten til å ha en mening. Mener statsråden at dagens konsultasjonsordning gir tilstrekkelig åpenhet og innsyn for innbyggerne, kommuner og næringsliv som berøres av de beslutningene?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Det vi har av konsultasjonsordninger, er viktige ordninger, og jeg vil understreke at dette er jo ikke en ensidig norsk oppfinnelse. Når man gjennomfører konsultasjoner, er det konsultasjoner med mål om å oppnå enighet og felles forståelse. Skal man ha muligheter for å få det til, er det viktig å ha trygge og gode rammer rundt det, og her tror jeg vi som samfunn både nasjonalt, regionalt gjennom fylkeskommunene og også gjennom kommunene har potensial for å utvikle oss videre og bli bedre. Men jeg tror vi skal være forsiktige med å omtale konsultasjoner som noe annet enn det det faktisk er.

Bjørn Larsen (FrP) []: Fremskrittspartiet foreslår at vi skal tre ut av ILO-konvensjon nr. 169, og verken Sverige, Finland eller Russland har signert eller gått inn på ILO-konvensjon nr. 169. Mener statsråden at de tre landene tar feil i sin konklusjon når de velger å ikke gå inn i ILO-konvensjonen?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg forholder meg til at da daværende regjering la fram den saken for Stortinget, var det, om jeg ikke tar feil, et enstemmig storting som vedtok at Norge skulle slutte seg til ILO-konvensjon nr. 169. Så registrerer jeg at Fremskrittspartiet har kommet på andre tanker. Da tenker jeg at det får være Fremskrittspartiets sak hvordan de vil gjøre det. Jeg tror at i denne saken som i mange andre saker er det viktig at vi har en linje som står seg over tid i Norge, og heldigvis er det et stort flertall i denne salen som mener det.

Bjørn Larsen (FrP) []: I Meld. St. 8 beskriver regjeringen en stadig utvidelse av samiske ordninger, rettigheter og institusjoner. Kan statsråden peke på et eneste område hvor regjeringen mener at utviklingen har gått langt nok, eller er svaret alltid mer makt, flere ordninger og større bevilgninger til Sametinget og andre samiske institusjoner?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg tror at de premissene som ligger til grunn for det spørsmålet som stilles, ikke ligger der på noen som helst måte. Jeg tror det er viktig at vi på dette området som på mange andre områder sørger for at vi har em politikk som er i utvikling, og jeg er veldig glad for at det er et bredt flertall i denne salen som slutter seg til det. Så er det en forskjell. Jeg registrerer at Sametinget mener at vi ikke har løftet budsjettene nok, men realiteten er nå den at under Arbeiderparti-ledede regjeringer øker bevilgningene til Sametinget på en helt annen måte enn de gjør under borgerlige regjeringer. Men det er kanskje ikke representanten så veldig opptatt av.

Hanne Beate Stenvaag (R) []: Sametinget peker på at det er stor forskjell mellom de budsjettbehovene de ser, og de faktiske bevilgningene, og peker på at konsultasjonsretten ikke gjelder for budsjettprosessen. Ellers må jeg jo kommentere at jeg var forundret over at det første statsbudsjettet etter behandlingen av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ikke inneholdt en større styrking av bevilgninger til samiske forhold enn det gjorde. Hva står i veien for en evaluering av budsjettordningen, og hvordan mener statsråden at konsultasjonsretten i større grad også kan gjelde for budsjettprosessen?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg mener at vi har en veldig god ordning når det gjelder spørsmålet om budsjett. Før regjeringens marskonferanse hadde finansministeren og jeg et godt møte med sametingspresidenten der vi gikk gjennom deres forventninger til budsjettet. Det er en ordning som vi har hatt over tid, som Arbeiderpartiet i sin tid innførte da dagens finansminister var statsminister, og det er en ordning som vi følger opp.

Når det gjelder budsjettspørsmål: Særlig fordi representantens parti og mitt parti nå sitter i forhandlinger om budsjettet, tenker jeg at vi lar diskusjonen om budsjettspørsmål ligge i det rommet som det hører hjemme i. Jeg er glad for at vi har klart å komme fram til et trygt og ansvarlig budsjett for 2026 og krysser fingrene og har forventninger om at også revidering av budsjettet lander godt.

Hanne Beate Stenvaag (R) []: Det siste sier jeg meg absolutt enig i. Jeg opplever likevel at det åpenbart er en uenighet mellom Sametinget og regjeringen i spørsmålet om budsjettprosessene er gode nok. Sametinget peker som sagt på at de ønsker en evaluering av budsjettordningen og ivaretakelse av konsultasjonsretten. Er dette et synspunkt som statsråden har forståelse for, eller tenker statsråden at det er ivaretatt gjennom den ordningen som ble beskrevet her?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg vil gjenta at jeg synes vi har en god ordning som fungerer. Det er ikke enestående for Sametinget at det kan finnes forventninger utenfor denne salen og utenfor regjeringskontorene som går utover det som et politisk flertall måtte ønske å legge til rette for. Det er sånn virkeligheten vi lever i, er. Jeg vil bare igjen peke på at når det gjelder utviklingen i bevilgninger til Sametinget, er det ikke det minste vanskelig for meg å stå inne for den utviklingen vi har hatt under vår regjering. Det har vært en god vekst i bevilgningene, men det er også sånn at Sametinget, som alle andre som forvalter statlige bevilgninger, er nødt til å gjøre sine prioriteringer, og det stiller krav til oss alle.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) []: La meg starte med å være tydelig på at samisk språk, kultur og historie er en viktig del av Norges felles kulturarv. Den skal vi ta vare på, men måten vi gjør det på, er det avgjørende. For Fremskrittspartiet er det et grunnleggende prinsipp at vi i Norge bør ha ett folkestyre, ett sett med lover, ett sett med regler, ett sett med plikter og ett sett med rettigheter som er like for alle. Det bør ikke være slik at hvilke rettigheter du har, eller hva slags politiske innflytelse du får, skal være avhengig av hvilken etnisk gruppe tilhører, men dessverre ser vi at det i de senere tiårene har gått i motsatt retning. Vi har fått et system hvor etnisitet i stadig større grad gir grunnlag for egne politiske organer, egne konsultasjonsordninger, egne innsigelsesrettigheter og egne særordninger Dette er feil vei å gå. Fremskrittspartiet mener at samiske interesser, på samme måte som andre interesser i samfunnet, bør ivaretas gjennom de folkevalgte organene: kommunestyrene, fylkestingene og Stortinget, ikke gjennom parallelle maktstrukturer.

Norge er et demokrati, bygget på prinsippet om at alle borgere er likeverdige. Derfor mener vi det er problematisk når stemmerett knyttes til et etnisk valgmanntall. I andre sammenhenger ville vi aldri akseptert at politisk representasjon ble basert på avstamning eller slektstilhørighet. Det bør vi heller ikke gjøre her. Fremskrittspartiet ønsker derfor å avvikle Sametinget og sikre at samiske interesser ivaretas gjennom de samme demokratiske institusjonene som gjelder for alle andre. Vi mener også at Sametingets særskilte innsigelsesrett i plan- og arealsaker selvfølgelig da må fjernes. Lokalsamfunn som ønsker arbeidsplasser, verdiskaping og utvikling, må møte åpne demokratiske prinsipper, ikke parallelle prosesser med begrenset innsyn. Forsoning oppnås ikke gjennom å dele mennesker i ulike grupper med ulike rettigheter. Forsoning oppnås gjennom respekt, gjennom likebehandling, gjennom et samfunn hvor alle møter de samme lovene, rettighetene og pliktene.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: I arbeidet med samisk språk, kultur og samfunnsliv er det viktig at vi sikrer levende og robuste lokalsamfunn i samiske områder. Det handler om infrastruktur, kultur og idrett, variert næringsliv og ivaretakelse av våre kulturbærende næringer. Som det beskrives i stortingsmeldingen, er trenden den samme i befolkningen for øvrig: Folk trekkes mot de store sentrumene. I de siste års budsjetter har bevilgningene til samiske formål økt betydelig. Det er viktig for at vi skal kunne ta vare på vår felles kulturarv og sikre utviklingen av samisk kultur, språk og samfunnsliv. Vi må ha gode insentiver og utdanningsinstitusjoner som bidrar til at samisk språk er levende og gir mulighet til at flere kan ta del i det. Jeg er glad for at regjeringen har en offensiv politikk for det samiske, og at man tar forsoningsarbeidet på alvor.

Det har blitt en vanlig øvelse at vi i forbindelse med saker som omhandler det samiske, ser forslag fra Fremskrittspartiet som med presisjon vil fjerne det de kan av bevilgninger og rettigheter til samiske samfunn. I FrPs alternative budsjett kutter man 300 millioner og legger opp til å avvikle Sametinget. Man kutter i samisk KI, man kutter i inngåtte avtaler i reindriftsoppgjøret, man kutter sameskolene i Snåsa og Målselv, man kutter tilskudd til samisk grunnopplæring, man kutter i samisk videregående og til Sørsamisk kunnskapspark, og man kutter 300 millioner til samiske formål. Det er en tredel av alle bevilgningene til arbeidet med samisk språk, kultur og samfunnsliv. I tillegg er det verdt å merke seg at det også er tett knyttet opp mot arbeidsplasser i samiske samfunn i Finnmark. Man kan reflektere over hvordan det ville slått ut for kommuner som Karasjok og Kautokeino og målet om bosetting i nord.

I tillegg ser vi i FrP-forslagene i dagens sak at man vil svekke insentiver for å lære seg samisk og til å rekruttere samisk språkkompetanse i utdanning til det brede yrkesliv. Det er feil vei å gå når man kjenner behovet for denne kompetansen i store deler av offentlig tjenesteyting. Så er det overraskende at man også vil fjerne finnmarksloven, som sikrer at Finnmark nå forvalter egen grunn til det beste for Finnmarks befolkning og sikrer at verdiene kommer folk i Finnmark til gode, enten det er naturressurser eller andre verdier. Finnmarkingene har endelig fått bestemme over egen hverdag, og dette vil man altså fjerne. Jeg kan tenke meg hvordan det ville slått ut også for oss som er glad i jakt og fiske og i å ta i bruk naturen i Finnmark. Det å inkludere og ta vare også på minoritetene våre er et ansvar. Vi har slått fast i Grunnloven at vi er tuftet på to folk.

Bjørn Larsen (FrP) []: Jo flere utfordringer som beskrives, desto flere særordninger er svaret. Mangler vi språkkompetanse? Flere særordninger. Oppstår det konflikter? Flere særordninger. Har vi utfordringer i arealpolitikken? Flere særordninger.

Fremskrittspartiet mener dette er å behandle symptomene uten å diskutere de grunnleggende spørsmålene. Hvis målet er forsoning, hvorfor velger da flertallet konsekvent løsninger som trekker samfunnet i retning av flere parallelle strukturer?

Arbeiderpartiet framhever økte bevilgninger og styrking av Sametinget som en suksesshistorie. SV og Rødt argumenterer for ytterligere styrking av særskilte ordninger og rettighetsstrukturer. Senterpartiet understreker betydningen av dagens system. Men det grunnleggende spørsmålet blir stående ubesvart: Finnes det noen grense? Er målet at stadig flere samfunnsområder skal omfattes av konsultasjoner, særordninger og særskilte institusjoner? Eller er målet at samisk språk og kultur skal stå sterkt innenfor et felles demokratisk fellesskap?

Fremskrittspartiet velger det siste. Vi mener det er fullt mulig å være stolt av samisk kultur uten å mene at stadig flere politiske beslutninger skal flyttes bort fra ordinære demokratiske organer. Vi mener det er fullt mulig å styrke samiske språk uten å svekke prinsippet om likebehandling. Vi mener det er fullt mulig å ta historien på alvor uten å gjøre etnisitet til et stadig viktigere politisk skille.

Det er nettopp her Fremskrittspartiet skiller seg fra flere av de andre partiene. Mens de ønsker mer makt til særskilte institusjoner, ønsker vi mer makt til de ordinære folkevalgte organene. Mens de ønsker flere særordninger, ønsker vi mer likebehandling. Mens de ønsker mer byråkrati, ønsker vi mer frihet.

Samisk språk og kultur skal fortsatt være en levende del av Norge, men Norge skal også være et land hvor rettigheter, plikter og demokratisk innflytelse i størst mulig grad bygger på fellesskap, ikke på etnisk tilhørighet. Det er det som er Fremskrittspartiets utgangspunkt i denne saken.

Hanne Beate Stenvaag (R) []: Jeg vil kommentere at slik Fremskrittspartiet legger fram sin politikk, tar man jo ikke i det hele tatt på alvor at minoriteters rettigheter ikke alene kan sikres gjennom de ordinære institusjonene. Det sier seg selv: En minoritet vil aldri kunne nå fram med et flertall, selv ikke i Finnmark, hvor den samiske befolkningen er stor. Jeg vil støtte Arbeiderpartiets innlegg som ble holdt tidligere, som beskriver konsekvensene av den politikken Fremskrittspartiet står for. Det ville være en alvorlig svekking av det samiske folks rettigheter og en utrolig stor utfordring som i hvert fall ikke ville gi noen større frihet for den samiske befolkningen.

Erlend Wiborg (FrP) []: Innlegget til komitéleder Stenvaag synes jeg var en smule spesielt. Det å mene at mindretallets rettigheter ikke kan ivaretas uten et eget organ, synes jeg er meget spesielt å si fra denne talerstolen. Er det noe denne sal gjør hver eneste dag, er det å ivareta forskjellige minoriteter. De aller fleste minoritetene i Norge har heldigvis ikke særregler som det Stenvaag ønsker – et eget sameting – så det er fullt mulig for denne sal å ivareta minoriteter og deres rettigheter uten å gi dem den typen særfordeler, som bare bidrar til å skape konflikt og økt byråkrati.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Sak nr. 2 [09:45:44]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge André Njåstad (FrP) [](ordførar for saka): Eg vil starta med å takka forslagsstillarane for å reisa eit viktig forslag om ei sak som mange av oss meiner var heilt unødvendig. Det er ganske oppsiktsvekkjande at forvaltinga gjer det som statsforvaltaren i Agder her har gjort. Fyrst får ein ei rekkje enkeltsaker på bordet til uttale, men unnlèt å uttala seg. Deretter fattar kommunen eit lovleg vedtak som innbyggjarane rettar seg etter. Etter ein del medieoppslag om ei enkeltsak i Agder finn ein ut at ein skal gå tilbake i tid og sjå kor mange andre enkeltsaker ein sjølv har hatt anledning til å meina noko om, og føreta ein lovlegheitskontroll i ettertid.

Eg vil nesten seia at det er litt unorsk med tanke på den tilliten som er så viktig for samfunnet, der borgarar rettar seg inn etter lovlege vedtak som blir fatta av kommunen. Dei søkjer, og staten har moglegheit til å koma med klager og innvendingar i forkant, men å gjera det i etterkant, som ein lovlegheitskontroll, er ein situasjon som mange vil oppleva som udemokratisk og ugrei. Viss me ser det frå innbyggjarane sitt perspektiv, framstår det veldig ugreitt å gjera det på denne måten. I ei av desse åtte sakene er det nokon som allereie har brukt ein million av eigne pengar på å innretta seg etter eit lovleg vedtak som statsforvaltaren no seier er ugyldig. Ein annan ville rydda opp i ei 23 år gammal bryggjesak, der ein før hadde ei trebryggje som var dårleg, og erstatta ho med ei steinbryggje. Han ville søkja og få ho lovleg, fekk lov hos kommunen og innretta seg etter det, og så fekk han problem etterpå.

Eg trur alle ser at her har statsforvaltaren unnlate å reagera på sakene når ein hadde moglegheit, og då bør ein ikkje gjera det på den måten som prosessen i Agder har lagt opp til. Difor er eg veldig glad for at det er eit fleirtal som er einig med forslagsstillarane, og som òg er einig med oss i Framstegspartiet, i at staten ikkje kan oppføra seg sånn overfor enkeltpersonar som innrettar seg etter lovleg fatta vedtak. Det er veldig bra.

Eg reagerer òg på at når det ligg ei sak til behandling i Stortinget, vel likevel statsforvaltaren å sluttbehandla desse sakene. Det fortel litt om kva respekt ein har for landets nasjonalforsamling, at ein ikkje ventar til behandlinga av denne saka før ein avgjer dei sakene. Difor har det òg vore nødvendig å leggja fram eit laust forslag, som er på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, der ein seier at regjeringa må følgja opp desse enkeltsakene òg, for me kan ikkje behandla folk på denne måten her i landet. Eg er glad for at eit fleirtal seier at makta og innflytelsen til statsforvaltaren i dette samfunnet har vore for stor, og at Stortinget difor må gripa inn og sørgja for at sunn fornuft framleis skal gjelda. Eg tek opp forslaget som Framstegspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Helge André Njåstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: Det er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen at endelige vedtak som hovedregel skal ligge fast, og det gjelder særlig i saker der tiltakshaver har innrettet seg i god tro. Forutsigbarhet og tillit til myndighetenes beslutninger er avgjørende for rettssikkerheten. Samtidig må vi holde fast ved et annet viktig prinsipp: at vedtak skal være i samsvar med gjeldende lovverk og nasjonale føringer. Når disse hensynene kommer i konflikt, må vi gjøre vanskelige avveininger.

Statsforvalteren har et særskilt ansvar for å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser, ikke minst i forvaltningen av strandsonen. Dette er et område hvor presset er stort, og hvor konsekvensene av feil praksis kan bli varige. Strandsonen er en felles ressurs som skal forvaltes til beste for både natur og kommende generasjoner. Lovlighetskontroll er et lovfestet virkemiddel som nettopp er ment for de særskilte tilfellene der det er grunn til å stille spørsmål ved om vedtaket er lovlig. Terskelen for å ta dette i bruk er høy og skal være høy. Det krever særlige grunner.

Vi merker oss at man i gjennomgangen av dispensasjonsvedtakene nå i Agder har avdekket betydelige mangler i en stor andel av sakene, men man har ikke gått videre med alle. Samtidig er det viktig å understreke hva det handler om, og hva det ikke handler om. Dette er ikke et spørsmål om at statsforvalteren overprøver kommunens politiske skjønn. Dette er rettsanvendelse. Det handler om hvorvidt lovens vilkår er oppfylt. Statsforvalteren i Agder har vært tydelig på at hensynet til forutberegnelighet og grad av innrettelse har veid tungt i vurderingen av om lovlighetskontroll skal gjennomføres. Det er kun i et fåtall saker det er gjort, og det er basert på grundige og konkrete vurderinger. Av sakene som er ferdigbehandlet, ser vi også et nyansert bilde. Dette illustrerer at ordningen fungerer som en sikkerhetsmekanisme, ikke som et generelt inngrep.

Vi mener at hovedinnsatsen framover må rettes mot å forebygge sånne situasjoner. Bedre veiledning, tydeligere praksis og tidligere dialog med kommunene er helt avgjørende – ja, kanskje til og med foreldelsesfrister på vedtak. Dette vil styrke kvaliteten i saksbehandlingen og gi større forutsigbarhet for alle parter.

Til slutt vil jeg minne om maktfordelingsprinsippet. Jeg synes vi burde være varsomme med å gripe inn i konkrete forvaltningssaker. Vår oppgave er å sette rammene og lovene, ikke å overta forvaltningens ansvar i enkeltsaker. Det handler om balansen mellom forutsigbarhet og lovlighet, og vi må ta det på alvor. Sunn fornuft kan være å rette på noe som ved første øyekast virker urimelig. Men sunn fornuft kan også noen ganger være å se på de langsiktige konsekvensene av vedtakene man fatter.

Haagen Poppe (H) []: Jeg skulle virkelig ønske at vi slapp å ta denne debatten i dag, men det ble nødvendig for Høyre å ta denne saken til Stortinget. Dette er ikke et spørsmål om man er for eller mot bygging i strandsonen. Jeg tror jeg faktisk ville stemt mot noen av tiltakene vi i dag diskuterer, om jeg var lokalpolitiker. Dette handler om rettighetene til mennesker som i god tro har brukt flere millioner kroner. I den ene saken er det snakk om 10 mill. kr på tiltak kommunen har gitt tillatelse til, og som Statsforvalteren ikke har stoppet da de kunne og hadde det på sitt bord.

Sakene vi diskuterer i dag, er velkjente og omhyggelig omtalt i mediene. Og viktigst av alt for å forstå denne saken: De har vært oversendt Statsforvalteren til vurdering. Det er ikke en rettsstat verdig når innbyggere blir stående med halvferdige hus og byggegroper fordi byråkratiet har sovet i timen og har behov for å statuere et eksempel fordi en myndighetsperson har fått lov til å bygge hytte og mediene skriver om det.

Det er en grunn til at alle de 25 ordførerne i Agder har signert brevet til statsråden og vært på møte for å løfte sin bekymring om denne saken, fra SV til FrP. Dette er en prinsippsak, og det må i dag også oppfattes som et tydelig signal om at det skal være ekstremt høy terskel for at en tilsynsmyndighet skal foreta lovlighetskontroll på eget initiativ lenge etter at saken er endelig vedtatt og man selv hadde hatt mulighet til å stoppe den tidligere.

Det bør ikke bli en vane for Stortinget å gripe inn i enkeltvedtak i tide og utide. Dette må løses på systemnivå. På vegne av Høyre fremmer jeg derfor også våre to mindretallsforslag om at det er staten som må ansvarliggjøres når tiltakshavere har innrettet seg etter endelig vedtak og staten har forsømt sin plikt til å gripe inn i den ordinære saksbehandlingen.

Vi må også oppdatere en strandsonepolitikk som har vært preget av mange gode intensjoner om opprydning de siste årene, men som åpenbart ikke har fungert. Sørlandskysten er mitt rike. Det ville aldri falt meg inn å bygge ned og ødelegge min mulighet til å ferdes med båt og til lands i disse områdene. Men vi er mange som også bor og driver næring her, og det må være mulig å videreutvikle disse stedene. Dagens politikk fungerer ikke. Og når vi langs kysten endelig har fått lov til noe, ofte etter lange, lange kamper, så må vi faktisk kunne stole på at staten har gjort jobben sin.

Presidenten []: Representanten Haagen Poppe har tatt opp de forslagene han refererte til.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Jeg har forståelse for at enkeltsaker kan engasjere sterkt lokalt, men saken vi behandler i dag, er jo først og fremst ikke en sak om Agder, selv om det nesten er forkledd sånn. Det er i realiteten en sak om Stortingets rolle og hvor langt Stortinget er villig til å gå for å gripe inn i forvaltningens arbeid. Forslaget som nå ligger på bordet, går i realiteten ut på at Stortinget ber regjeringen stoppe en pågående lovlighetskontroll, og det er ikke bare uvanlig, det er prinsipielt svært problematisk.

La oss være helt tydelige: Statsforvalteren gjør akkurat det Stortinget har bedt dem om å gjøre, nemlig å kontrollere om kommunale vedtak er i tråd med loven. Når det da fremmes forslag om å stoppe denne kontrollen, sender det jo også et ganske oppsiktsvekkende signal: for det første at vi ønsker kontroll helt den faktisk blir brukt. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn at en ikke liker utfallet, og derfor prøver Stortinget å gripe inn underveis. Det er en praksis som vi bør styre langt unna, for hvis Stortinget begynner å gå inn i enkeltsaker og påvirke resultatet, beveger vi oss langt bort fra vår rolle som lovgiver og over i noe helt annet.

Dette handler også om rettferdighet, for hva sier vi til alle andre kommuner som får sine vedtak overprøvd? Og hva sier vi til alle dem som ikke får politisk oppmerksomhet om sin sak? Skal det være slik at noen saker skal stoppes fra denne talerstolen, mens andre får gå sin gang? Mener flertallet i Stortinget at det er likhet for loven? SV er helt tydelig på at det er en reell forskjellsbehandling.

Det er også verdt å merke seg hva slags saker dette ofte gjelder. Det handler om areal, strandsone og natur, og i nettopp disse områdene har vi nasjonale, tydelige regler, fordi summen av små dispensasjoner også kan få store konsekvenser, og da må vi ha en forvaltning som tør å gjøre jobben sin, og ikke en forvaltning som risikerer å bli stoppet når det blir politisk ubehagelig.

Hvis flertallet mener at Statsforvalteren går for langt, eller at regelverket er for strengt, så har vi et helt legitimt verktøy, og det er å endre loven. Det er en ærlig og ryddig måte å gjøre det på. Det vi ikke skal gjøre, er å gripe inn i en konkret sak fordi vi ikke liker hvordan loven virker. Det er ikke ansvarlig styring, det er politisk overstyring, et overformynderi og en feilaktig rolleforståelse hos flertallet i Stortinget.

For SV er det helt klart nei. Vi støtter et sterkt lokaldemokrati, men like fullt støtter vi en sterk rettsstat hvor lovene gjelder likt for alle, og hvor forvaltningen får gjøre den jobben Stortinget har gitt den. Hvis vi åpner døren for denne typen inngrep, blir det vanskelig å forklare hvordan vi skal la være neste gang, og det er en utvikling SV ikke vil være med på.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Saken vi behandler i dag, har en spesiell bakgrunnshistorie, som har lagt deler av grunnlaget for Senterpartiets syn på hvordan disse prosessene har blitt gjennomført. I juni 2022 ble kommunene i Agder informert om at Statsforvalteren i Agder ønsket å få oversendt færre dispensasjonssaker til uttalelse, og at kun søknader om nærmere angitte tiltak skulle oversendes til uttalelse etter plan- og bygningsloven § 19-1. 19. mars 2024 gikk Statsforvalteren i Agder et skritt videre. Kommunene ble nå informert om at Statsforvalteren framover ikke ville prioritere å gi forhåndsuttalelser til dispensasjonssaker, og kommunene ble bedt om at slike saker som hovedregel ikke skulle sendes til Statsforvalteren på høring før kommunene fattet vedtak. Disse konkrete påleggene forholdt kommunene i Agder seg til. Så ombestemte plutselig statsforvalteren seg, satte i gang en stor prosess og brukte § 27-1 i kommuneloven, altså lovlighetskontroll. Der bør terskelen være særdeles høy, og han brukte da denne paragrafen som et aktivt virkemiddel. Det handler om at folk skal ha tillit til at gyldig stadfestede vedtak som folk har rettet seg etter, skal bli stående.

Den prosessen som Statsforvalteren i Agder nå har igangsatt, er urimelig overfor kommunene og innbyggerne. Statsforvalteren kunne kommet med innspill mye tidligere i prosessen. Så enkelt er det, og det er oppsiktsvekkende at interne mekanismer hos Statsforvalteren ikke oppdaget at embetet her var på feil kurs. Vi kan ikke drive en sånn overkjøring av lokaldemokratiet. Jeg har full tillit til at de lokale folkevalgte i kommunen i Agder har gjort gode vurderinger i disse sakene. De har altså gjort det som er kjernen i politisk arbeid. Da kan ikke statens forlengede arm etterpå late som det er første gang de hører om saken, og konkludere med å oppheve demokratisk fattede vedtak.

Senterpartiet forventer at statsråden gir tydelig beskjed til Statsforvalteren og unngår at slike prosesser blir igangsatt igjen. Jeg vil gå så langt som å kalle dette en umyndiggjøring av lokaldemokratiet som er på grensen til respektløs. Og denne prosessen har ikke blitt igangsatt på bakgrunn av et overordnet politisk mål eller ønske om mer kontroll og detaljstyring, snarere tvert imot. Stortinget har nå fattet en rekke vedtak om at det lokale selvstyret skal tillegges større vekt, og det er det definitivt ikke gjort i denne saken. Det må også statsråden ta på alvor.

Hanne Beate Stenvaag (R) []: Jeg minner om hva denne saken handler om: Statsforvalteren i Agder har avdekket en rekke ulovlige forhold og mangler i byggesaksbehandling i strandsonen. Strandsonen langs sørlandskysten er under sterkt press. Til tross for at det ikke er tillatt å bygge i strandsonen, bygges det stadig mer. Det er det saken handler om. Jeg vil sterkt advare mot å stanse den videre oppfølgingen av disse sakene. Å stanse oppfølgingen av enkeltsaker vil kunne få som konsekvens at utbygging som ikke skulle hatt dispensasjon, nå vil finne sted. Det er i ytterste konsekvens irreversibelt. Det alene tilsier at Statsforvalterens arbeid bør få fortsette. Å instruere regjeringen til å stanse Statsforvalteren vil svekke tilliten til offentlig forvaltning.

Jeg vil minne om funnene i Agder: Det er avdekket mangler i om lag 80 pst. av de 178 dispensasjonsvedtakene som er gjennomgått. Det er funnet vesentlige mangler i samtlige av de 23 sakene som har vært gjenstand for nærmere undersøkelser. Lovlighetskontrollen som pågår nå, gjelder et lite utvalg av disse sakene. Det gjelder bare de mest alvorlige.

Denne saken handler også om langt mer. Det er Stortinget, gjennom kommuneloven § 27-1 annet ledd, som har gitt mulighet til å iverksette kontroll dersom det foreligger særlige grunner. Og Stortinget har gitt klart beskjed om at det er kontrollorganets såkalte frie skjønn som skal avgjøre om det foreligger særlige grunner. Det er akkurat det statsforvalter har gjort. De har brukt sitt frie skjønn til å sette i gang lovlighetskontroll i de mest alvorlige sakene. De følger bokstavelig talt reglene Stortinget har laget.

Det er oppsiktsvekkende at flere partier ønsker å blande seg inn i dette. Hvordan ville reaksjonene vært hvis Stortinget grep direkte inn for å stanse granskninger og lovlighetskontroller på andre områder, for eksempel innen helse og omsorg? Det ville selvsagt ikke skjedd. Det er bygget opp en merkelig allianse det siste året hvor flere partier ønsker å svekke Statsforvalterens rolle i alle typer plan- og bygningssaker. Det er negativt for naturen. Det er negativt for naboer og andre berørte. De risikerer å få svekket sin mulighet til å klage. Det er også negativt for rettsstaten. De eneste det er positivt for, er dem som ønsker å bygge der det ikke bør være tillatt å bygge. Og i strandsonen i pressområder bør det definitivt ikke være tillatt å bygge.

(Innlegg er under arbeid)

Tellef Inge Mørland (A) []: Sakene der statsforvalteren har omgjort en rekke vedtak om bygging i strandsonen, har skapt mye turbulens på Agder. For meg står allemannsretten svært høyt. Tilgang til strandsonen for alle er på mange måter en indrefilet i allemannsretten. Derfor mener jeg man skal være restriktiv med å bygge ned nye områder med stor betydning for friluftsliv og rekreasjon i strandsonen. Av den grunn har jeg heller ikke problemer med å se at enkelte av de byggesakene media har dokumentert har fått byggetillatelse, men som nå Statsforvalteren i Agder har stoppet, er utfordrende med tanke på bygging i hundremetersbeltet. Men måten Statsforvalteren i Agder har løst problemstillingen med dispensasjonsvedtak på, som kanskje aldri burde vært gitt av kommunene, er svært krevende.

Jeg skal bruke en sak fra Grimstad som eksempel, og i dette tilfellet må jeg forutsette at Agderpostens bilder og artikkel til saken gir et riktig inntrykk. En søknad om bygging 19 meter fra sjøen rett i tilknytning til et friluftsområde har jeg ingen problemer med å se at kan kvalifisere til et avslag, men når statsforvalteren før kommunal behandling har frarådet dispensasjon, lokalpolitikerne likevel har tillatt bygging og statsforvalteren ikke har tatt affære rett i etterkant av vedtaket, blir det svært problematisk at man først lar søker investere opptil 2 mill. kr i opparbeidelse av tomt og infrastruktur før statsforvalteren så kommer på banen igjen og stopper hele prosjektet. Det gir etter mitt syn ikke en følelse av rettssikkerhet for folk, og det er heller ikke slik staten optimalt bør opptre.

Jeg tror absolutt det stemmer når Statsforvalteren i Agder har gjennomgått disse strandsonevedtakene fra 2025 og funnet klare, alvorlige feil i mange av dem. Jeg tror også det kan være helt riktig at mange kommuner ikke har vært flinke nok i dialogen med Statsforvalteren i Agder om sine dispensasjonssaker. Samtidig er det for meg ganske underlig om statsforvalteren i en sak der de har gitt en negativ forhåndsuttalelse, likevel lar en lokal dispensasjon skure og gå, og så tar affære når folk har lagt ned millionbeløp i en byggeprosess de trodde var ok. Da må statsforvalteren også ta sin del av ansvaret og se om det er mangler i egen forvaltning som har bidratt til den svært uheldige situasjonen man nå har kommet opp i.

Nå ser det i salen i dag ut til å være et flertall som vil oppheve statsforvalterens opphevelse av tillatelsen til bygging i de nevnte sakene. Når tiltakshaver er helt uskyldig for den situasjonen vedkommende har havner i, har jeg en viss forståelse for det, for å si det sånn.

Samtidig er det viktig å si på generelt grunnlag at spørsmål om bygging i strandsonen også er politikk. For meg og Arbeiderpartiet er allemannsretten og alles tilgang på strandsonen helt sentral. Andre partier har et mer liberalt syn på spørsmålet om nedbygging og privatisering av disse arealene. Nettopp derfor er det også viktig at uansett utfall av saken som vi i dag har til behandling, må den få følger både for kommunen og statsforvalteren, som ikke har håndtert disse sakene godt nok. For tilslutningen til å beskytte strandsonen og allemannsretten står seg bedre om man samtidig ivaretar folks rettssikkerhet i møte med det offentlige, og unngår saker der folk først har lagt ned millionbeløp i investeringer, for så å oppleve at det offentlige lang tid etter kommer med en kontrabeskjed. Slik kan vi ikke ha det.

Utfordringen her er altså ikke at statsforvalteren har overprøvd kommunenes vedtak, men måten det er gjort på. Hvis denne gjennomgangen kan lede til en bedre praksis for framtiden, både på Agder og i resten av landet, er det veldig positivt, men det bør ikke være enkeltmennesker som tidligere har handlet i god tro, som skal betale prisen for det.

Stian Storbukås (FrP) []: Som lokalpolitiker satt jeg i arealutvalget i 12 år. Da var jeg mange ganger med på meklinger med fylkesmannen, som det den gang het, nå statsforvalteren, og opplevde ofte at de var veldig løsningsorienterte og kompromissvillige for å komme fram til gode løsninger. Det som nåværende statsforvalter imidlertid praktiserer i Agder, er rett og slett vanskelig å sette ord på. Jeg har forsøkt å tenke ut hvordan jeg skal beskrive dette, og har vel kommet fram til misforstått aksjonisme som det beste alternativet. Det er likevel en annen som har satt ord på dette. Det er en mann som heter Kristen Gislefoss, juridisk rådgiver hos Statsforvalteren i Agder, som sier at det som skjer, grenser til myndighetsmisbruk. Det er ganske sterke ord, og det er jo av sine egne man skal ha det, men det er også tankevekkende at det blir sagt av en jurist hos statsforvalteren.

Så er det viktig å understreke nok en gang, for andre har også gjort det, at dette ikke handler om utfallet av noen byggesaker, hvordan det gikk, eller hvordan det ikke gikk. Det handler om tillit til systemet. Folk har brukt tid og penger på søke, penger på å bygge og har fått en godkjent byggetillatelse. Da skal den gjelde, så enkelt er det. Man skal ikke gå i måneder og faktisk år og være redd for at en eller annen statsforvalter får et innfall, for det er nøyaktig det som har skjedd.

Jeg har konstatert at statsråden har innrømmet at dette burde vært reagert på tidligere. Det er helt åpenbart at statsforvalteren ikke har brukt mulighetene til å klage og komme med innvendinger til forslag. Det er nettopp de som nå står i denne krevende situasjonen, som gjør at vi får denne saken i Stortinget. Svaret fra statsråden på hva regjeringen vil gjøre for disse menneskene, var dessverre dagens lengste ikke-svar. Det skal bli veldig spennende å følge opp i ettertid.

Jeg pleier å si at en FrP-velger er en sosialdemokrat som har støtt på plan- og bygningsetaten. Dette er jo en beklagelig situasjon. Jeg registrerer også i svaret jeg fikk fra statsråden, at dette med lovlighetskontroll gjelder et vedtak, og jeg gjentar igjen: Det er beklagelig at man har gjort dette en masse i en stor operasjon som jeg fastholder framstår som aksjonisme.

Amalie Gunnufsen (H) []: Jeg er helt enig i at den vakre strandsonen på Sørlandet er en knapp ressurs, men det er tillit også. Jeg må si at det har undret meg å sitte og høre på dem som i dag vil avvise Høyres forslag.

Statsråden har gitt oss en opplæring i de forskjellige statsmaktenes ansvarsområde. Det mener jeg er ganske spesielt i denne saken, for problemet er nettopp at en av statsmaktene ikke har gjort jobben sin på en god nok måte. Til de som er redde for politisk overstyring, mener jeg at det er kjernen av problemet i denne saken. Det har vært en overstyring som går på tilliten løs mellom befolkningen og statsmaktene.

Vi har helt klare regler for hvordan dispensasjonssaker skal behandles. Kommunene fatter vedtak, og så har statsforvalteren en tydelig rolle som kontrollinstans. Hvis statsforvalteren mener at et vedtak er ugyldig eller i strid med nasjonale interesser, har de både plikt og anledning til å gripe inn. Det må imidlertid skje innenfor de ordinære fristene, og det er akkurat det som ikke har skjedd i denne saken. Statsforvalteren har gått tilbake på rettskraftige dispensasjonsvedtak som ikke ble påklaget, og hvor innbyggerne har innrettet seg i god tro etter gjeldende vedtak.

Jeg mener at konsekvensene kan bli betydelige. Folk har investert tid, penger og ressurser basert på lovlige vedtak, og nå risikerer de å bli sittende igjen med usikkerhet og store kostnader.

Det sies fra statsforvalteren at vi på Stortinget må la statsforvalteren få lov til å gjøre jobben sin, men jeg mener at her har ikke statsforvalteren gjort jobben sin på en god måte, og det må Stortinget få lov til å si ifra om.

Jeg vil også si til dem som prøver å relativisere dette med å ta opp antall, at bare én eneste sak i denne kategorien er én sak for mye. Derfor mener jeg at det i dag er helt nødvendig å sende et tydelig signal om at prosesser som dette ikke skal bli en ny normal. Rettskraftige vedtak må ligge fast.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Det er mitt hjemfylke som nå brukes som begrunnelse for å svekke kontrollen av loven i landet vårt – Agder – kysten jeg vokste opp med. Dette er en alvorlig sak. Det er underlig å sitte og høre på debatten, for det vi diskuterer i dag, er ikke enkeltsaker, det er ikke tekniske justeringer i forvaltningen, det er om kontrollen med om loven følges i det hele tatt, skal kunne stoppes når det blir litt ubehagelig.

La meg stille et spørsmål. Det er ganske enkelt: Ville vi akseptert dette på andre områder statsforvalteren har tilsyn med, f.eks. hvis det ble avdekket alvorlige avvik i opplæringen og noen deretter foreslo at kontroller måtte stanses fordi det skapte uro? Eller i barnevernet: Hvis tilsyn avdekket feil som gikk ut over barn, ville vi da sagt at problemet er tilsynet, ikke feilene? Eller i helsevesenet? Selvsagt ikke.

La meg si det tydelig: Det flertallet foreslår her, er ikke en styrking av lokaldemokratiet. Det er en svekkelse av rettsstaten og maktfordelingsprinsippet i landet vårt. Jeg har selv jobbet med byggesaker i Agder. Jeg vet hvordan systemet faktisk fungerer. Det er enorme saksmengder, det er komplekse juridiske vurderinger, ofte store økonomiske interesser i hver enkelt sak og veldig mange parter. Faktum er at kommunene er presset på kapasitet, og statsforvalteren har vært utsatt for store kutt og omstillinger. Dessverre er delegeringsreglementene i de forskjellige kommunene utformet slik at svært mange store og komplekse byggesøknader i praksis behandles av politikere framfor av ingeniørene og fagfolkene innenfor plan- og byggeavdelingen. Slik kan det ikke være.

Det mine kollegaer fra Agder står og sier her i dag, og sannsynligvis får flertall for, tar jeg sterkt avstand fra og kan ikke støtte. Dette handler om hjemfylket mitt, men det handler også om landet vårt.

Marius Langballe Dalin (MDG) []: Det er utvilsamt læringspunkt i denne saka. Det forventar eg at statsforvaltaren merkar seg, og at statsråden følgjer opp på ein god måte. Likevel: Etter vår meining bør dette fortrinnsvis ikkje skje etter denne typen pålegg frå Stortinget.

Det er utvilsamt enkeltsaker som er problematiske her. Eg har stor forståing for dei som blir ramma av denne prosessen, men samtidig reagerer eg veldig sterkt på mykje av argumentasjonen her som er så lite prinsipiell. Det blir snakka om å overkøyre lokaldemokrati, men her overkøyrer eit fleirtal truleg maktfordelingsprinsippet, ein overkøyrer Stortingets vedtekne politikk, ein overkøyrer likebehandlingsprinsippet, og ein overkøyrer interessene til allmenta. Dette er juss, og ikkje politikk – det handlar ikkje om å køyre over lokalpolitisk skjønn. Det har denne saka rett og slett ikkje noko med.

Eg ser svært alvorleg på at Stortinget utfordrar maktfordelingsprinsippet på denne måten og ikkje evnar å løfta seg over og sjå det prinsipielle her. Eg ser òg svært alvorleg på at ein ikkje tek dette med likebehandling og likskap for lova på alvor.

Når vi høyrer statsråden seie at dette er ulovleg, noko eg trur han har heilt rett i, er det verkeleg alvorleg at Stortinget går inn for å gjere ulovlege vedtak med vitande og vilje. Dersom vi verkeleg meiner at vi ikkje vil ha den politikken vi har i dag, bør Stortinget endre sin politikk, for rolla til statsforvaltaren er faktisk å handheve den politikken vi har vedteke.

Det blir sagt at rettskraftige vedtak må liggje fast. Då er det ekstra urovekkjande at ein meiner at norsk lov ikkje bør liggje fast og kunne følgjast. Det at Stortinget vel både å køyre over lovlegskap og å blande seg i enkeltsaker på denne måten, kan vi ikkje på nokon måte akseptere.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg vil først takke forslagsstillerne for forslaget, og ikke minst vil jeg takke saksordføreren, som har lost saken gjennom og også ser ut til å sørge for at vi får et flertall. Vi har også hørt at saksordfører Njåstad fyller 47 år i dag, og da er det fint at han kan få med seg en fin presang med at det ser ut til at vi får flertall her i dag.

En av dem som også bidrar til dette flertallet, bør da være representanten Tellef Inge Mørland, som holdt et veldig godt innlegg, og jeg ser da også frem til at representanten følger det opp når Stortinget i dag senere skal votere. Jeg registrerer at statsråden i sitt brev til komiteen i anledning denne saken beskriver statsforvalterens jobb her som «kloke, grundige og balanserte vurderinger i disse sakene», men ut fra det representanten fra hans eget parti sier på denne talerstolen, virker det som om statsråden ikke har mye støtte i det han sier.

Denne saken handler om noe langt større enn dispensasjonssaker. Den handler om tilliten til myndighetene, den handler om rettssikkerheten, og den handler om hvorvidt folk faktisk skal kunne stole på vedtak det offentlige selv har fattet. Hva er det som er situasjonen? Her har vi kommuner som har behandlet saker, kommuner har fattet vedtak, innbyggerne har fått tillatelser, folk har investert egne penger, noen har kjøpt eiendom, noen har satt i gang prosjekter, noen har bygget, og alt dette har skjedd i tillit til at offentlige vedtak faktisk gjelder – og så kommer byråkratiet og regjeringens og statsrådens forlengede arm i etterkant og varsler at gamle rettskraftige vedtak skal gjennomgås på nytt. Jeg registrerer at noen har snakket om maktfordelingsprinsippet her på denne talerstolen, men det er ikke sånn maktfordelingsprinsippet skal være. Man skal kunne stole på lovlig fattede vedtak.

Jeg hørte også representanten Dalin fra MDGs innlegg. Det virker som om representanten har glemt at det faktisk er denne salen som er den lovgivende sal, og at vi som politikere også har en viktig jobb med å være ombudsmenn og -kvinner for enkeltpersoner som overkjøres av byråkratiet eller statsråden. Da er det også vår plikt å ta tak i de åpenbart urimelige sidene denne saken har, rydde opp og gi et tydelig signal om at vi forventer at statsråden og regjeringen nå følger opp det Stortinget ser ut til å vedta.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det blir sagt at vi utfordrer maktfordelingsprinsippet når vi vedtar det som kommer til å bli vedtatt i dag. Vi utfordrer dette med likhet for loven, blir det sagt. Dersom man skal endre politikk, må Stortinget endre lovverket, altså hjemlene for det som skal gjøres, blir det sagt. Vi utfordrer tilliten til myndighetene, blir det sagt på den andre siden, for vi må stole på at vedtak som fattes, kan brukes til det det faktisk er. For noen betyr det bl.a. at man skal gjennomføre betydelige investeringer.

Jeg vil si at denne saken dreier seg om statsforvalterens rolle. I hvert fall for meg dreier den seg om statsforvalterens rolle. Det blir også sagt: Hva hadde Stortinget gjort hvis dette dreide seg om en sak om tilsyn innen barnevern eller helse? Akkurat det samme, vil jeg si. Jeg har som ordfører i en liten kommune opplevd samme situasjon når man ønsker råd og vink fra statsforvalteren, bl.a. innenfor barnevern. Da er svaret at det kan man ikke gi fordi man kanskje i etterkant skal behandle en sak om hvorvidt noe er gjort innenfor de rammene som skal gjennomføres.

Dette dreier seg om statsforvalterens rolle. Senterpartiet og jeg mener at statsforvalterens rolle i mye større grad må være at man kan være i forkant. Man kan støtte og veilede. Statsforvalterne i sitt embete kjenner sine folk. Statsforvalterne kjenner de lokale utfordringene, og da må de være på tilbudssiden. De må sørge for at vedtakene i størst mulig grad blir gjort på en fornuftig måte, som alle kan stole på i etterkant.

Selvfølgelig skal lovlighetskontroll kunne brukes, når det åpenbart er en mistanke om at det er gjort feil, men når lovlighetskontroll blir et verktøy man bruker i etterkant, og man helt åpenbart argumenterer for at det er fornuftig – som man jo gjør når man sier til kommunen at man ikke ønsker å få noen informasjon på forhånd, men i etterkant – er det problematisk. Det er det forslagsstillerne påpeker i denne saken. Det er det jeg håper i etterkant kan bli et resultat med tanke på hvordan statsforvalterens rolle skal være.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Representanten Wiborg fra FrP sier at det er kommunene selv som har fattet vedtakene, men mitt spørsmål er: Hva vil representanten si når de kommunale vedtakene ofte – veldig ofte – er fattet av lokale folkevalgte uten faglig bakgrunn, når mange store, komplekse byggesøknader i praksis er behandlet av lokale folkevalgte, uten faglige begrunnelser? Spør du meg, kan man ikke bli overrasket over at mange vedtak blir omgjort eller opphevet. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er villvest i enkelte kommuner når det gjelder antall dispensasjoner, og at det ofte er de folkevalgte selv som gjør at vi står i den situasjonen vi gjør.

Forslagstillerne snakker varmt om kommunalt selvstyre. Det gjør jeg også, men kommunalt selvstyre betyr ikke kommunal suverenitet. Ingen kommune står over loven. Ingen utbygger står over loven. Ingen lokale interesser står over fellesskapets rett til naturen. Tvert imot viser denne saken at vi trenger sterkere tilsyn, bedre oppfølging av ulovlige tiltak og større vilje til å håndheve de reglene vi, Stortinget selv, har vedtatt.

Det handler om å øke ressursene til Statsforvalteren og kommunene, så de kan gjøre jobben sin. Det er noe vi i denne forsamling har all mulighet til å gjøre. Vi trenger ikke ABE-kutt, vi trenger styrking av tilsyn og kontroll, så flinke folk kan gjøre jobben sin ute i kommunene og hos Statsforvalteren.

Jeg kommer fra Agder. Jeg elsker den kysten vi har fått i arv, men kjærlighet til hjemfylket betyr ikke at man lukke øynene når problemer avdekkes. Det betyr at man tar ansvar, at man sørger for at naturen ikke blir fattigere for hver generasjon, at man forsvarer fellesskapets interesser, også når sterke krefter ønsker noe annet.

Dette forslaget er en logikk som ikke hører hjemme i en rettsstat. Hvis denne logikken hadde fått råde, hvor mye av kysten vår hadde vi hatt igjen, og hvor mye forutsigbarhet ville innbyggerne våre fått?

Erlend Wiborg (FrP) []: Foregående taler fra Sosialistisk Venstreparti problematiserer at avgjørelser fatter av lokale folkevalgte. Det er sånn det burde være i et demokrati, at flest mulig avgjørelser fattes nærmest mulig der folk bor, og også at hvis folk da er uenige – for det er legitimt å ha andre politiske syn – kan man faktisk bytte ut de politikerne man mener fatter feil vedtak. Det er det som er demokrati. Representanten Høyer-Berntsen fra Sosialistisk Venstreparti mener at definisjonen på demokrati er at det er fint å ha, men hvis de fatter noen vedtak hun og Sosialistisk Venstreparti ikke liker, skal det komme noen byråkrater inn og overprøve dem. Hva slags demokratisk sinnelag er det?

Representanten snakker også om at ingen er hevet over loven. Det er Fremskrittspartiet selvfølgelig helt enig i. Vi er også derfor imot det synet Sosialistisk Venstreparti tydeligvis har, at det på folkevalgte nivå er helt greit at byråkratiet går over, altså byråkrater som ikke stiller til valg, byråkrater velgere ikke har mulighet til å bytte ut.

Vi kan ikke ha det sånn at det fra denne talerstolen legges så stor vekt på at byråkratene vet bedre enn folkevalgte. Det synes jeg er et underlig syn, og ikke et syn Fremskrittspartiet deler. Vi er glade i demokratiet.

Presidenten []: Representanten Mirell Høyer-Berntsen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Forrige taler avsluttet med ordet demokrati, og det er nettopp det vi snakker om i dag. Maktfordelingsprinsippet handler om demokratiet vårt.

Mitt spørsmål til forslagsstillerne er egentlig ganske kort og greit: Er de enige i at et slikt signal som dette forslaget her, vil innebære at kommuner som i høy grad praktiserer dispensasjon – noe vi har ekstremt mange av i Agder – i mindre grad vil bli gjenstand for uavhengig kontroll, og at det i så fall svekker rettssikkerheten i f.eks. strandsonesaker?

(Innlegg er under arbeid)

Sak nr. 3 [10:58:06]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) [] (ordfører for saken): La meg aller først takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med saken. Jeg viser for øvrig til innstillingen. Så vil sikkert de andre partiene redegjøre for sine standpunkter.

Bostøtten har som formål å sikre personer med lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig. Ordningen er en viktig del av det norske velferdssystemet, med årlige utbetalinger på om lag 3–4 mrd. kr.

Fordi bostøtten er rettighetsbasert og avgjøres gjennom faste matematiske beregninger, uten bruk av skjønn, er det naturlig at søknader behandles automatisk. En rask, effektiv og korrekt saksbehandling vil ivareta brukernes rettigheter, skape trygghet og bidra til forutsigbarhet i hverdagen gjennom riktig utbetaling til rett tid. For å sikre dette er det nødvendig at Husbanken har tilgang til relevante personopplysninger, både for saksbehandling og for utvikling, drift og vedlikehold av digitale systemer.

Det følger av personvernforordningen at lagringstid må vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for formålet, jf. prinsippet om lagringsbegrensning og unntak for forskningsformål. Det sentrale er derfor at lagring er nødvendig, forholdsmessig og godt sikret.

Bostøtteordningen innebærer over 1,5 millioner vedtak årlig. Et tydelig rettsgrunnlag for automatiserte avgjørelser er derfor viktig. Dette bidrar til effektiv ressursbruk, raskere utbetalinger og likebehandling av søkere.

Høyre støtter proposisjonen, og jeg viser ellers til innstillingen.

Morten Stordalen hadde her overtatt presidentplassen.

Solveig Vestenfor (A) []: I denne saka er Arbeidarpartiet heilt på linje med Høgre, så eg vel rett og slett å la vera å halda innlegg. Eg seier meg einig med siste talar.

(Innlegg er under arbeid)

Sak nr. 4 [11:15:49]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rune Midtun (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for et godt og grundig arbeid i behandlingen av denne saken. Komiteen er samlet om at bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier er et alvorlig og økende samfunnsproblem med store konsekvenser for barns helse, utvikling og mulighet til å delta i samfunnet.

Gjennom behandlingen og høringsinnspillene har det blitt tydelig at en av hovedutfordringene er at hjelpen ofte kommer for sent, og at det er for svak samordning mellom tjenestene. Det er derfor viktig at komiteen samler seg om konkrete tiltak som gi bedre oppfølging av familier i risikosonen. Et flertall fremmer forslag om å sikre tidlig og helhetlig bistand, og et bredt flertall ber også regjeringen om bedre oversikt over kommunens bruk av botilbud.

FrP deler bekymringen over utviklingen vi ser. Det er ikke akseptabelt at flere barnefamilier i Norge står uten en trygg og stabil bosituasjon. Derfor er vi med på å fremme og støtte konkrete tiltak i saken. For det første støtter FrP, og vi er med i flertallet bak, forslaget om tidlig og helhetlig bistand til familier i risikosonen. Det innebærer bedre samordning mellom Nav, skole, helse, barnevern og frivillige aktører, sånn at hjelpen kommer før situasjonen blir akutt. For det andre støtter vi, og er med på å fremme forslag om, å skaffe bedre oversikt over kommunenes bruk av midlertidige botilbud. Det er nødvendig for å forstå omfanget av problemet og sikre mer målrettet politikk.

Samtidig er FrP tydelig på at vi ikke støtter alle forslagene i representantforslaget. Vi støtter ikke forslaget om en nasjonal handlingsplan. Etter vårt syn vil ikke en ny plan hjelpe familier som står i akutte problemer nå.

FrP mener årsakene til økt boligusikkerhet i stor grad ligger i utviklingen i økonomi og boligmarkedet. Mange familier opplever at kostnadene til mat og bolig har økt langt mer enn inntektene. Derfor har FrP foreslått tiltak som å redusere matmomsen, sånn at familiene får bedre økonomisk handlingsrom. Samtidig er boligmarkedet under press. Det bygges for få boliger, og det driver prisene opp – særlig i pressområder. FrP har derfor fremmet egne forslag for å få fart på boligbyggingen og øke tilbudet av boliger. Vi er også opptatt av at bostøtten skal være en målrettet og treffsikker ordning for dem som trenger den mest.

FrP prioriterer tiltak som virker her og nå: tidligere og bedre oppfølging av familier, bedre kunnskapsgrunnlag og politikk som faktisk gjør det mulig for folk å ha råd til å bo. Det er sånn vi kan bidra til at flere barnefamilier får en trygg hverdag og en stabil bosituasjon.

(Innlegg er under arbeid)

Referatsaker

Sak nr. 8 [14:41:42]

Referat

  • 1. (503) Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Meld. St. 10 (2025–2026))

    Enst.: Sendes arbeids- og sosialkomiteen.

  • 2. (504) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mirell Høyer-Berntsen, Sunniva Holmås Eidsvoll og Ingrid Fiskaa om regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn (Dokument 8:297 S (2025–2026))

    Enst.: Sendes familie- og kulturkomiteen.

  • 3. (505) Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Prop. 101 S (2025–2026))

    Enst.: Sendes helse- og omsorgskomiteen.

  • 4. (506) Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Prop. 100 S (2025–2026))

    Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen.

Presidenten []: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Voteringer

Votering

Statsråd Lubna Boby Jaffery overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat).

Presidenten []: Stortinget går da til votering og starter med resterende saker fra Stortingets møte i går, dagsorden nr. 85.

Votering i sak nr. 5, debattert 4. juni 2026

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 4, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 5, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 6, fra Harry Valderhaug på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utsette ikrafttredelsen av de nedjusterte fosforgrensene i § 20 i forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. med inntil to år, og sikre at en praktisk, kvalitetssikret og gjennomførbar modell for fosforbalanse etter § 20 første ledd bokstav a) foreligger senest ett år før de nedjusterte grensene trer i kraft. Der faglige anbefalinger for god agronomi tilsier det, kan balansegjødsling skje i et forhold inntil 1:1,2 mellom tilført og uttatt fosfor, slik at jordas P-AL-verdier kan utvikle seg i en agronomisk forsvarlig retning.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 66 representanter hadde stemt mot forslaget fra Kristelig Folkeparti og 35 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.24)

Flere (fra salen): President! Jeg stemte feil!

Presidenten: Vi tar det en gang til.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 62 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørgja for at bøndene er i stand til å innfri dei skjerpa krava til fosforgrenser i gjødselbrukforskrifta utan at det går ut over matproduksjonen og sjølvforsyninga i Noreg, gjennom investeringsstøtte og andre verkemiddel. Ordningane må koma på plass raskt slik at det ikkje fører til ei vesentleg utsetjing av dei skjerpa krava.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et omsetningskrav for resirkulert fosfor i gjødsel.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.37)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en midlertidig ordning for dispensasjon ved forsinkelse i utbygging av gjødsellager.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 og i 2027 legge fram en statusrapporter om innføringen av den nye gjødselforskriften som beskriver utfordringer, regionale forskjeller, behov for ytterligere justeringer og framdriften i utviklingen av verktøy for balansegjødsling.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 53 mot 48 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselbrukforskriften utover 3,5 kg fosfor per dekar før konsekvensene for lagerkapasitet, avlinger, kostnader i verdikjeden og norsk matberedskap er beregnet og dokumentert.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 66 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å utsette innføringen av nye grenseverdier til 1. januar 2028 og forskyve gjennomføringsplanen med ett år, dersom et effektivt system for balansegjødsling ikke er på plass.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet.

Rødt har varslet støtte til tilrådingen.

Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet subsidiær støtte til tilrådingen.

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 64 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.51)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at nytt gjødselregelverk ikke går på bekostning av avlingsnivå og areal i økologisk produksjon, herunder vurdere om økoprodusenter bør ha videre adgang til å nytte flere valgmuligheter i gjødselbrukforskriftens bestemmelser.

Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 81 representanter hadde stemt for innstillingen og 14 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.09)

Flere (fra salen): President! Min stemme ble ikke registrert!

Presidenten: Da tar vi den en gang til.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 86 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.31)

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt, slik at de er et reelt alternativ til de absolutte grensene for gjødsling.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 70 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.50)

Videre var innstilt:

IV

Stortinget ber regjeringen sikre enhetlig nasjonal praksis for håndheving av ny gjødselforskrift, gjennom tydelige styringssignaler til statsforvalterne, slik at dispensasjon, tilsyn og balansegjødsling praktiseres likt i hele landet.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 66 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.07)

Votering i sak nr. 6, debattert 4. juni 2026

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten har Geir Jørgensen satt fram sju forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et midlertidig forbud mot flatehogst av naturskog inntil det er avklart om området skal vernes permanent.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk en verneform for å beskytte arealer med naturskog mot flatehogst, bygging av nye skogsveier og annen utbygging på permanent basis, som et supplement til den tradisjonelle og strengere verneformen naturreservat.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en revisjon av lover og forskrifter for å oppnå et mer bærekraftig skogbruk, som blant annet må innebære melde- eller søknadsplikt for hogst, strengere krav til uavhengig naturkartlegging samt forbud mot hogst i hekketiden. Standarden for hvordan skogene i Norge skal forvaltes og drives bærekraftig, må inngå i en offentlig forskrift.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå lover og forskrifter og legge fram forslag som gir kommunene større handlingsrom til å sikre naturverdier i skogene etter plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest tydeliggjøre i landbruksveiforskriften at bygging av landbruksveier krever konsekvensutredning og godkjent reguleringsplan, i henhold til plan- og bygningsloven § 12-1.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå subsidiene til skogbruket med sikte på å fase ut ordninger som svekker naturtilstanden i skogene, til fordel for ordninger som premierer bærekraftige driftsformer som lukket hogst og lengre omløpstid.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ordningen med frivillig skogvern kan sikre bedre forutsigbarhet og kontinuitet og jevnt høyt tempo i arbeidet med å innfri stortingsvedtaket om at 10 pst. av skogen skal vernes. Dette må gjøres slik at et representativt utvalg av naturverdiene vernes.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:262 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 82 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.02)

Votering i sak nr. 7, debattert 4. juni 2026

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian om styrking av Norges matberedskap (Innst. 392 S (2025–2026), jf. Dokument 8:266 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Stig Even Lillestøl på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 2–4, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 5, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 6, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa setja i gang eit pilotprosjekt med beredskapsbruk i eit nordnorsk fylke. Beredskapsbruka skal ha fritak for botnfrådraget i produksjonstilskotet.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med beredskapslagring av matkorn til seks måneders lagring innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt system for beredskapslagring av både såkorn og såfrø, slik at landets bønder sikres tilgang ved avlingssvikt, importstans eller andre ekstraordinære situasjoner.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede insentiver eller reguleringer som kan styrke desentralisert lagringskapasitet i verdikjeden for mat, slik at sårbarheten ved dagens sentraliserte strukturer reduseres.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføra ein heilskapleg nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for matsikkerheit og matforsyning i Noreg.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 74 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre beredskapslagre for såkorn og matkorn i en desentralisert modell på gårdene rundt om i landet.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 53 mot 48 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.19)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan det kan etableres beredskapslagre med kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon etter den finske modellen i Norge.

II

Stortinget ber regjeringen utarbeide avtaler med dagligvarekjedene, kommunene og Forsvaret om hvordan man kan etablere beredskapslagre for mat i hele Norge.

Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 57 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.46)

Votering i sak nr. 8, debattert 4. juni 2026

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om strengere straff for dyrekriminalitet (Innst. 378 S (2025–2026), jf. Dokument 8:184 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten har Bengt Rune Strifeldt satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve strafferammen for grov dyrekriminalitet til seks år.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 60 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen igangsette den varslede utredningen om endret strafferamme for grove brudd på dyrevelferdsloven innen utgangen av 2026, og i den forbindelse gjøre en helhetlig vurdering av straffebestemmelsene i dyrevelferdsloven.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 9, debattert 4. juni 2026

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa utvikla ei merkeordning som viser at maten er produsert ved bruk av norske innsatsfaktorar.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjera tiltak for at offentlege innkjøp av norsk mat prioriterer mat produsert på norske ressursar, lokalmat og økologisk mat.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at minst 80 pst. av maten som kjøpes inn til Forsvaret, skal være norskprodusert.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å sette mål for økt andel norskprodusert og økologisk mat i innkjøp i øvrige deler av offentlig forvaltning og sørge for at innkjøpere får nødvendig veiledning og nødvendige verktøy for å utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til bransjeavtaler med relevante aktører på norsk sokkel, med mål om å øke andelen norsk mat.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.54)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sikre at handlingsrommet i den nye anskaffelsesloven utnyttes maksimalt til å øke andelen norsk- og lokalprodusert mat som kjøpes inn til det offentlige, blant annet gjennom å sørge for at det nye handlingsrommet blir godt kjent.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvaret i vesentlig større grad enn i dag inngår forpliktende og langsiktige avtaler om levering av mat fra lokale produsenter samt beredskapssamarbeid med Sverige og Finland i nord.

Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.21)

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen raskt starte arbeidet med sikte på å innføre regler om opprinnelsesinformasjon for kjøtt og fisk som serveres på serveringssteder i Norge.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 58 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.41)

Votering i sak nr. 10, debattert 4. juni 2026

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mari Holm Lønseth om å avvikle Prisrådet for havbruk (Innst. 377 S (2025–2026), jf. Dokument 8:185 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 4. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk (normprisrådet) med virkning fra og med inntektsåret 2027.

Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.19)

Votering i sak nr. 11, debattert 4. juni 2026

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.) (Innst. 393 L (2025–2026), jf. Prop. 39 L (2025–2026))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Tom Staahle på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Tom Staahle på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 4, fra Jørgen H. Kristiansen på vegne av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etter å ha høstet erfaring med den nye bestemmelsen i dialog med politiet vurdere å fremme forslag om å utvide bestemmelsen om at finansforetak skal dele opplysninger til å gjelde flere typer kriminalitet og komme tilbake til Stortinget med en vurdering seinest våren 2028.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble med 92 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av finansforetakslovens konsesjonsregime med sikte på forenkling og økt liberalisering.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker rettssikkerheten ved bruk av administrative sanksjoner i finanssektoren, herunder økt adgang til domstolsprøving.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at gjennomføring av EØS-regelverk på finansmarkedsområdet skjer på en måte som i størst mulig grad ivaretar norsk konkurranseevne og nasjonalt handlingsrom».

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt ble med 62 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.33)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.)

I

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 1-5 fjerde ledd skal lyde:

(4) Som kredittinstitusjon regnes bank, kredittforetakog foretak som nevnt i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b.

§ 1-5 femte ledd skal lyde:

(5) Som finansinstitusjon regnes foretak som definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr.1 punkt 26.

Nåværende femte til niende ledd blir sjette til tiende ledd.

Nåværende tiende og ellevte ledd oppheves.

§ 1-5 nytt ellevte ledd skal lyde:

(11) Når det i denne loven vises til bærekraft eller bærekraftsforhold, menes miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

§ 1-5 nytt tolvte ledd skal lyde:

(12) Når det i denne loven vises til kapitalkravsforordningen, menes forordning (EU) nr. 575/2013 som gjennomført i forskrift fastsatt med hjemmel i § 1-7 annet ledd.

§ 1-7 skal lyde:
§ 1-7 Forskrifter mv.

(1) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, utfylling og avgrensning av loven, og om nærmere krav til finansforetak ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler som gjennomfører EØS-regler om tilsyns- og kapitalkrav for kredittinstitusjoner.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke foretak som etter loven her skal anses henholdsvis som store foretak og som mindre og ikke-komplekse foretak.

(4) Kongen i statsråd kan gi Norges Bank i oppgave å fastsette krav i medhold av denne lov til finansforetak ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet. I vedtaket kan det fastsettes at sentralbankloven § 1-4 annet ledd skal gjelde tilsvarende, og at enkeltvedtak ikke skal kunne påklages.

§ 1-8 oppheves.
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:

Finansieringsvirksomhet kan også drives av utenlandske kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som etter denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.

§ 2-1 tredje ledd bokstav d skal lyde:
  • d. å yte kreditt til, eller stille garantier for, tilknyttet selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-4. Unntaket i foregående punktum gjelder ikke dersom foretaket som yter kreditt eller stiller garantier, eller foretak i samme konsern, tar imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten.

Nåværende bokstav d, e og f blir bokstav e, f og ny bokstav g.

§ 2-8 a skal lyde:
§ 2-8 a Konsesjon som kredittinstitusjon for verdipapirforetak

(1)Verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 og 6, og som overskrider en av beløpstersklene i annet ledd bokstav a eller b, må ha tillatelse til å drive virksomhet som kredittinstitusjon.

(2) Verdipapirforetaket skal søke om tillatelse etter første ledd senest på den datoen en av følgende beløpsterskler er overskredet, beregnet over en sammenhengende periode på tolv måneder:

  • a. gjennomsnittet av samlede månedlige eiendeler utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til 30 milliarder euro,

  • b. foretaket inngår i en gruppe med andre foretak som har tillatelse til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 og 6, foretakene har hver for seg samlede eiendeler som utgjør et beløp i norske kroner som svarer til mindre enn 30 milliarder euro, og den samlede verdien av alle foretakenes konsoliderte eiendeler, inkludert eiendeler i filialer og datterforetak etablert utenfor EØS, utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til 30 milliarder euro.

(3) Foretaket kan fortsette å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 og 6 i påvente av tillatelsen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon.

(4) For foretak som nevnt i paragrafen her gjelder bestemmelsene om kredittforetak i lov og forskrifter gitt i medhold av lov.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om konsesjonsbehandling for foretak som nevnt i paragrafen her og om beregningen av beløpstersklene.

(6) Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet om tillatelse i første ledd, jf. annet ledd. I vurderingen av om det skal gjøres unntak skal Finanstilsynet minst legge vekt på:

  • a. hvis foretaket er en del av et konsern; konsernets organisering og praksis for regnskapsføring og fordeling av eiendeler mellom foretakene i konsernet,

  • b. virksomhetens art, størrelse og kompleksitet i Norge og EØS, og

  • c. sammenkoblingen med det finansielle systemet i Norge og EØS.

Finanstilsynet skal vurdere vedtak etter første punktum på nytt hvert tredje år.

§ 2-10 a annet ledd skal lyde:

(2) For opplysningsfullmektiger gjelder reglene i kapittel 3 med unntak av § 3-1 annet ledd og tredje ledd bokstav a om eierforhold og bokstav c, d, i og j, og § 3-3, § 3-4og § 3-7 bokstav g og h. Kapittel 4 og 5 og tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende.

§ 3-1 fjerde ledd skal lyde:

(4) Søknad etter tredje ledd skal inneholde opplysninger om kvalifikasjoner, yrkeserfaring og forhold nevnt i §§ 9-1 til 9-3, samt ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 for hvert enkelt styremedlem, varamedlem og observatør i styret, daglig leder, andre personer med stilling som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, samt personer med nøkkelfunksjon i foretaket. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke opplysninger som skal gis.

§ 3-2 annet ledd bokstav d skal lyde:
  • d. det ikke er godtgjort at finansforetaket vil være i stand til å oppfylle krav tilstyrets sammensetning som følger av § 8-4 første ledd,eller krav til forsvarlig virksomhet som følger av §§ 8-16 til 8-20, §§ 13-4 til 13-7, § 13-13, kapittel 14 og § 16-1,

§ 3-5 første ledd skal lyde:

(1) Foretaket kan ikke ha styremedlemmer, daglig leder, personeri stillinger som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, eller personer med nøkkelfunksjoner som:

  • a. ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet,

  • b. er dømt for straffbart forhold, og det straffbare forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte,

  • c. i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.

§ 3-5 tredje ledd oppheves.

§ 3-7 første ledd skal lyde:

(1) Departementet kan helt eller delvis tilbakekalle, endre eller sette nye vilkår for en tillatelse etter denne loven dersom:

  • a. finansforetaket ikke har begynt sin virksomhet innen ett år fra den dag tillatelsen ble gitt, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller ikke har drevet aktiv konsesjonspliktig virksomhet siste seks måneder,

  • b. finansforetaket har fått tillatelsen ved bruk av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

  • c. finansforetaket ikke lenger oppfyller vilkår for tillatelsen,

  • d. finansforetaket foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, eller i henhold til konsesjonsvilkår eller vedtekter,

  • e. finansforetaket unnlater å etterkomme pålegg fra Finanstilsynet,

  • f. styremedlemmer, daglig leder eller person som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, har handlet på en slik måte at kravene til ledelsen etter § 3-5 ikke lenger er oppfylt, herunder at personer i styret eller ledelsen slutter i løpet av det første hele driftsår etter at virksomheten er satt i gang,

  • g. eierforholdene i foretaket er endret ved erverv i strid med reglene i kapittel 6 eller

  • h. finansforetaket ikke oppfyller soliditetskrav fastsatt i eller i medhold av lov eller det er grunn til å tro at finansforetaket ikke lenger er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, herunder særlig ikke vil være i stand til å honorere innskytere,

  • i. finansforetaket ville utgjøre en trussel mot betalingssystemets stabilitet eller tilliten til det, dersom det fortsatte sin betalingstjenestevirksomhet,

  • j. finansforetaket bare driver virksomhet som nevnt i § 2-8 a, og i fem sammenhengende år har hatt gjennomsnittlig samlede eiendeler under beløpstersklene som nevnt i den paragrafen.

§ 5-1 annet ledd skal lyde:

(2) Det utenlandske finansforetaket regnes som morselskap for det norske datterforetaket og bestemmelsene i §§ 18-3 til 18-5 gjelder tilsvarende for datterforetaket. For datterforetak av et utenlandsk finansforetak hjemmehørende i EØS gjelder også § 7-1 annet ledd, § 7-2 annet ledd første punktum, § 8-5 og § 8-18 annet ledd bokstav a tilsvarende.

§ 5-2 første ledd bokstav d og e skal lyde:
  • d. hvem som skal forestå ledelsen av filialen og ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket,

  • e. hvem som skal inngå i ledelsen av virksomheten ved filialen,

§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3 Filial av finansinstitusjon med hovedsete i en annen EØS-stat

(1) En finansinstitusjon som er etablert i en annen EØS-stat, kan drive virksomhet gjennom filial her i riket dersom

  • a. finansinstitusjonen har tillatelse til å drive og driver tilsvarende virksomhet i hjemstaten,

  • b. én eller flere kredittinstitusjoner etablert i samme stat som finansinstitusjonen, som har rett til å drive virksomhet her i riket etter § 5-2, eier aksjer som til sammen representerer minst 90 prosent av stemmene i finansinstitusjonen,

  • c. kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, med samtykke fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten har påtatt seg solidarisk ansvar for finansinstitusjonens forpliktelser her i riket, og

  • d. finansinstitusjonen og kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, omfattes av konsolidert tilsyn etter regler som tilsvarer reglene i kapittel 18.

(2) Bestemmelsene i § 5-2 gjelder tilsvarende. Opplysningene som skal mottas fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat, skal i tillegg inneholde en erklæring om at vilkårene etter første ledd er oppfylt.

(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for datterforetak av finansinstitusjon som nevnt i første ledd.

§ 5-4 første ledd første punktum skal lyde:

For filial som etter reglene i §§ 5-2 og 5-3 driver virksomhet her i riket, gjelder kapittel 1 samt bestemmelsene i §§ 2-19 til 2-22, § 9-1 annet og tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, § 12-29, § 13-5 fjerde ledd, § 13-7 første ledd, § 13-17, kapittel 16, § 17-11 sjette ledd, § 17-12, § 17-13 første og tredje ledd, § 19-2, § 20A-3 annet ledd, § 21-7 annet ledd, §§ 22-1 til 22-3 og §§22-5 til 22-7.

§ 5-5 annet ledd skal lyde:

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for finansinstitusjon som oppfyller vilkårene i § 5-3 for å kunne drive virksomhet her i riket gjennom filial, og for datterforetak av slik finansinstitusjon.

§ 5-6 skal lyde:
§ 5-6 Filial av utenlandske finansforetak med hovedsete utenfor EØS

(1) Et finansforetak som har hovedsete i fremmed stat, og som ikke oppfyller vilkårene for å drive virksomhet her i riket etter §§ 5-2 og 5-3, kan etter tillatelse gitt av departementet etter reglene i §§ 2-7 til 2-18 etablere og drive virksomhet gjennom filial her i riket. Reglene i kapittel 2 og 3, unntatt §§ 3-3 og 3-4, kapittel 17 og bestemmelsene som angitt i eller gitt i medhold av § 5-4 første og fjerde ledd, gjelder tilsvarende.

(2) Tillatelse etter første ledd kan bare gis til å drive virksomhet som tilsvarer virksomheten foretaket har tillatelse til å drive i hjemstaten, og bare dersom foretaket er undergitt betryggende tilsyn i hjemstaten og det ikke er grunn til å anta at filialen vil bli benyttet eller forsøkt benyttet til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet. Før et utenlandsk finansforetak starter sin virksomhet her i riket,skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat og Finanstilsynet.

(3) Finansforetaket skal deponere kapital her i riket som skal forvaltes på betryggende måte av en norsk bank som ikke er del av samme konsern som finansforetaket. Kapitalen kan ikke frigis eller utbetales av banken uten etter samtykke av Finanstilsynet.

(4) Kommer det utenlandske finansforetaket under insolvensbehandling i hjemstaten, eller har Finanstilsynet ellers grunn til å anta at forpliktelser inngått gjennom filialen her i riket ikke vil bli oppfylt, gjelder § 20-49og kapittel 21.

(5) Foretaket skal registrere filialen i Foretaksregisteret før filialen begynner sin virksomhet. Personen som forestår ledelsen av filialen, skal ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket og til å reise og motta søksmål som gjelder filialens virksomhet her i riket.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler med krav til virksomhet i filial som omfattes av første ledd, regler om Finanstilsynets adgang til å pålegge begrensninger eller endringer i virksomheten, og regler om unntak fra krav om tillatelse for å yte tjenester som ytes direkte fra forretningssted utenfor EØS til foretak som inngår i samme konsern, til en annen kredittinstitusjon, eller etter initiativ fra en kunde.

(7) Finanstilsynet kan bestemme at utenlandske foretak med hovedsete utenfor EØS som ønsker å drive virksomhet her i riket, skal utøve virksomhet gjennom datterforetak når dette anses nødvendig for å ivareta lovens formål. Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift.

§ 5-7 skal lyde:
§ 5-7 Filial av utenlandske forsikringsforetak og utenlandske pensjonsforetak med hovedsete utenfor EØS

(1) I tillegg til bestemmelsene angitt i § 5-6, skal følgende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter gjelde tilsvarende for virksomheten ved filial av forsikringsforetak i henhold til tillatelse etter § 5-6 første ledd: § 2-7, § 3-1 fjerde ledd, §§ 3-3 til 3-7, § 3-11 første, sjette og syvende ledd, §§ 3-12 til 3-14, §§ 3-16 til 3-18, § 3-22, § 3-24, § 3-25, § 4-6 og § 4-16, samt kapitlene 5, 6 og 7. Når ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov, skal det utenlandske finansforetaket i alle rettsforhold som utspringer av filialens virksomhet, være undergitt norsk rett.

(2) For filial av utenlandsk pensjonsforetak gjelder bestemmelsene som angitt i første ledd i den utstrekning bestemmelsene gjelder for norske pensjonsforetak etter forsikringsvirksomhetsloven §§ 2-6 og 2-11.

(3) For forsikringsforetak og pensjonskasser som driver livsforsikring, skal kapital som nevnt i § 5-6 tredje ledd minst tilsvare avsetninger beregnet etter reglene i §§ 14-7 til 14-11 eller i § 14-16.

(4) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler for virksomhet i filial av utenlandsk forsikrings- eller pensjonsforetak. Departementet kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre unntak fra denne paragrafen når det etter lovgivningen i hjemstaten gjelder tilsvarende regler for virksomheten.

§ 5-9 skal lyde:
§ 5-9 Megling til utenlandsk forsikringsforetak

Bestemmelsene i forsikringsformidlingsloven§ 8-6 om megling av forsikring til utenlandsk forsikringsforetak gjelder tilsvarende for forsikringsforetak.

§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Meldingens innhold og behandlingen av denne

(1) Melding etter § 6-1 første ledd skal angi størrelsen på den eierandelen det tas sikte på å erverve, og størrelsen av den samlede eierandelen i finansforetaket etter ervervet. Meldingen skal opplyse om de forhold som vil være av betydning ved beregningen av eierens samlede eierandel etter reglene i § 6-1.

(2) Meldingen skal også inneholde de opplysninger som vil være av betydning ved vurderingen av om tillatelse skal gis.

(3)Departementet fastsetter nærmere regler om behandlingen av meldinger etter § 6-1 i forskrift, herunder frist for å bekrefte mottak, frist for behandling, regler om fristavbrytelse dersom det samtidig med meldingen om ervervet søkes om tillatelse til å etablere holdingforetak i finanskonsern etter § 17-3 eller om å få unntak fra kravet til slik tillatelse etter § 17-3 a, samt om samordning av frister dersom et erverv også er meldepliktig etter § 13-11 a.

§ 6-4 nytt tredje ledd skal lyde:

(3)Departementet kan nekte ervervet hvis erverver er hjemmehørende i et tredjeland som er listeført som et høyrisikoland med strategiske mangler i regimet for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, jf. forskrift med hjemmel i hvitvaskingsloven § 17 tredje ledd, eller i et tredjeland omfattet av restriktive tiltak gjennomført i norsk rett og dette etter departementets vurdering påvirker erververs mulighet til å følge krav i hvitvaskingsregelverket.

Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd.

§ 6-4 femte ledd skal lyde:

(5) Er spørsmålet om tillatelse ikke avgjort innen utløpet av saksbehandlingsfristen som fastsatt i forskrift, skal tillatelse anses gitt til erverv av den eierandelen som er angitt i meldingen til Finanstilsynet etter § 6-1 første ledd.

§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Krav til stifterne

Et finansforetak kan stiftes av én eller flere stiftere. Stifterne skal opprette, datere og skrive under et stiftelsesdokument som inneholder foretakets vedtekter og oppfyller kravene i §§ 7-6 til 7-8.

§ 8-4 skal lyde:
§ 8-4 Styrets sammensetning mv.

(1) Et finansforetak skal ha et allsidig sammensatt styre på minst fem medlemmer som samlet har tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forvalte foretakets virksomhet. Styremedlemmene skal kunne vurdere, utfordre og føre tilsyn med foretakets daglige ledelse, de skal ha tilstrekkelig tid til å ivareta vervet, og de skal oppfylle kravene som følger av § 3-5 første ledd.

(2) Daglig leder kan ikke være medlem av styret. Styreleder og til sammen minst to tredeler av styret skal ikke være ansatt i foretaket eller i foretak i samme konsern. Styret i en pensjonskasse skal ha minst ett medlem uten annen tilknytning til arbeidsgiver, foretak eller forening med pensjonsordning i pensjonskassen, samt ett medlem som representerer medlemmer, herunder pensjonister, i pensjonsordningen i pensjonskassen.

(3) Styrets leder og de øvrige medlemmene velges av generalforsamlingen når annet ikke følger av § 8-4 a eller av § 8-15. Departementet kan i forskrift fastsette krav om at generalforsamlingen i nærmere angitte foretak skal oppnevne en valgkomité som skal forberede valget, hvem som kan oppnevnes, og nærmere regler om valgkomiteens arbeid. Vedtektene skal inneholde regler om valget.

(4) Allmennaksjeloven §§ 6-6 til 6-11 a gjelder for øvrig tilsvarende for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

(5)Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak fastsette nærmere krav til det samlede styret og til det enkelte medlem, herunder begrensninger i antall verv et styremedlem kan ha. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra minstekravet til antall styremedlemmer eller pålegge foretaket å ha flere styremedlemmer.

Ny § 8-4 a skal lyde:
§ 8-4 a Ansattes rett til å velge styremedlemmer

(1) I foretak med minst 15 ansatte kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og én observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

(2) I foretak med flere enn 50 ansatte som ikke har foretaksforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Tilhører et foretak et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan ansatte i konsernet her regnes som ansatt i foretaket.

(3) Allmennaksjeloven § 6-11 b gjelder for øvrig tilsvarende for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap og allmennaksjeselskap.

(4)Departementet kan i forskrift gi regler om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Videre kan departementet gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Departementet kan i forskrift også gi unntak for pensjonskasser fra kravet om ansatterepresentasjon etter første og annet ledd.

§ 8-5 første ledd annet punktum skal lyde:

Bestemmelsen i § 8-4 aannet ledd gjelder ikke datterforetak i finanskonsern dersom de ansatte er representert i morselskapets styre.

§ 8-5 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4)Departementet kan pålegge datterforetak i finanskonsern å ha flere styremedlemmer enn minstekravet til antall styremedlemmer, kreve at færre enn tre firedeler av styrets medlemmer kan være ansatt i foretak i konsernet eller medlem av styret i annet foretak i konsernet, samt kreve at styreleder i datterforetak ikke kan være ansatt i morselskapet.

§ 8-9 skal lyde:
§ 8-9 Vurdering av styremedlemmers egnethet og melding til Finanstilsynet

(1)Foretaket skal vurdere og dokumentere at styremedlemmer hver for seg og samlet oppfyller kravene i § 8-4 første ledd før de tiltrer som styremedlemmer, og deretter påse at kravene til enhver tid er oppfylt. Foretaket må også vurdere og dokumentere at varamedlemmer oppfyller kravene i § 8-4 første ledd annet punktum.

(2) Dersom foretaket kommer til at et valgt styremedlem eller varamedlem ikke oppfyller kravene, skal foretaket påse at vedkommende ikke tiltrer vervet. Dersom foretaket kommer til at eksisterende styremedlemmer ikke oppfyller kravene, skal foretaket informere Finanstilsynet og enten iverksette tiltak slik at kravene igjen oppfylles, eller sørge for at styremedlemmer eller varamedlemmer som ikke oppfyller kravene, fratrer.

(3)Foretaket skal gi Finanstilsynet melding når styrets sammensetning endres. Foretaket skal også gi melding om observatører i styret og endring av disse. Meldingen skal inneholde opplysninger som fastsatt i forskrift med hjemmel i femte ledd.

(4) Finanstilsynet kan gi pålegg om endringer i styret eller fastsette vilkår for å sikre at de krav som følger av § 8-4, er oppfylt. Finanstilsynet kan også gi pålegg om å fjerne en observatør fra styret som ikke oppfyller kravene i § 3-5.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om foretakets vurdering av styremedlemmers egnethet og om melding til Finanstilsynet om endring av styrets sammensetning, herunder om meldingens innhold, frist for å sende melding og regler for Finanstilsynets saksbehandling av disse. Departementet kan i forskrift gi regler som unntar finansforetak eller grupper av finansforetak fra plikten til å sende melding etter tredje ledd.

Kapittel 8 avsnitt III overskriften skal lyde:
III. Daglig ledelse og personer med nøkkelfunksjoner
§ 8-10 overskriften skal lyde:
§ 8-10 Daglig leder
§ 8-10 nytt femte og sjette ledd skal lyde:

(5)Daglig leder skal ha tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i finansforetaket.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til daglig leder og begrense antall verv daglig leder kan ha.

§ 8-14 skal lyde:
§ 8-14 Vurdering av daglig leders egnethet og melding til Finanstilsynet

(1)Finansforetak skal vurdere og dokumentere at kravene i § 3-5 første ledd og § 8-10 femte ledd er oppfylt før en person tiltrer stillingen som daglig leder og deretter påse at daglig leder til enhver tid oppfyller disse kravene. § 8-9 annet ledd gjelder tilsvarende.

(2) Finansforetak skal, så vidt mulig på forhånd, gi Finanstilsynet melding ved bytte av daglig leder. Meldingen skal inneholde opplysninger som fastsatt i forskrift med hjemmel i tredje ledd.§ 8-9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om foretakets vurdering av daglig leders egnethet og om melding til Finanstilsynet, herunder om meldingens innhold, frist for å sende melding og regler for Finanstilsynets saksbehandling av disse. Departementet kan i forskrift også gi regler som unntar finansforetak eller grupper av finansforetak fra plikten til å sende melding etter annet ledd.

Ny § 8-14 a skal lyde:
§ 8-14 a Vurdering av egnetheten til personer i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjon

(1)Finansforetak skal vurdere og dokumentere at kravene i § 3-5 første ledd er oppfylt før en person tiltrer en stilling som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller en nøkkelfunksjon, og deretter påse at vedkommende til enhver tid oppfyller kravene. § 8-9 annet ledd gjelder tilsvarende.

(2) Finansforetak skal gi Finanstilsynet melding når personer i den faktiske ledelsen eller personer med nøkkelfunksjoner skiftes ut. Meldingen skal inneholde opplysninger som fastsatt i forskrift med hjemmel i fjerde ledd. § 8-9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(3) Med person i den faktiske ledelsen regnes person med betydelig innflytelse på virksomheten eller deler av denne som formelt inngår i foretakets ledelse. Som person med nøkkelfunksjon regnes person som har betydelig innflytelse på ledelsen av foretaket, men som ikke formelt inngår i ledelsen. Finansdirektør og lederne av interne kontrollfunksjoner skal alltid anses som personer med nøkkelfunksjon dersom stillingen ikke formelt inngår i foretakets ledelse.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om foretakets egnethetsvurdering av personer i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjon, samt om melding til Finanstilsynet, blant annet om meldingens innhold, frist for å sende melding og regler for Finanstilsynets saksbehandling av disse. Departementet kan i forskrift gi regler som helt eller delvis unntar finansforetak eller grupper av finansforetak fra plikten til å sende melding etter annet ledd.

§ 8-15 femte ledd første punktum skal lyde:

Allmennaksjeloven§§ 6-36 til 6-39 gjelder tilsvarende.

§ 8-15 nytt syvende ledd skal lyde:

(7)Departementet kan gi utfyllende forskrifter til første, tredje og sjette ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av foretaksforsamlingen. Departementet kan dessuten gi forskrifter om beregning av antallet ansatte og om bruk av gjennomsnittstall.

Kapittel 8 avsnitt V overskriften skal lyde:
V. Interne kontrollfunksjoner, revisor mv.
§ 8-16 skal lyde:
§ 8-16 Interne kontrollfunksjoner

(1) Et finansforetak skal ha interne kontrollfunksjoner med ansvar for internrevisjon, risikostyring og etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Forsikringsforetak og pensjonskasser skal i tillegg til kontrollfunksjoner som følger av første punktum, ha interne kontrollfunksjoner med ansvar for aktuarfaglige oppgaver.

(2)De interne kontrollfunksjonene skal være uavhengige og ha kompetanse og ressurser som er tilstrekkelige ut fra foretakets virksomhet.

(3) Leder av intern kontrollfunksjon skal ha direkte tilgang og kunne rapportere direkte til styret. Leder av intern kontrollfunksjon kan ikke avsettes uten samtykke fra styret.

(4) Styret skal organisere og fastsette retningslinjer for internrevisjonen. Styret ansetter og avsetter lederen av internrevisjonen og fastsetter dennes betingelser. Internrevisjonen skal minst én gang i året avgi rapport til styret om risikostyringen og internkontrollen samt sin virksomhet.

(5)Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om organisering av og rapportering fra interne kontrollfunksjoner og gjøre unntak fra krav om interne kontrollfunksjoner etter første ledd.

§ 10-6 første ledd annet punktum skal lyde:

Aksjeloven § 8-4 og allmennaksjeloven § 8-4 gjelder ikke for finansforetak.

§ 12-1 skal lyde:
§ 12-1 Tillatelse

(1) Sammenslåing og deling av finansforetak og opprettelse av finansstiftelse i forbindelse med sammenslåing og deling kan bare gjennomføres etter tillatelse gitt av departementet.

(2) Finansforetak som skal slås sammen eller deles, må sende søknad til Finanstilsynet etter at sammenslåingen eller delingen er vedtatt, men før transaksjonen gjennomføres. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilke opplysninger søknaden skal inneholde.

(3) Med sammenslåing og deling menes her:

  • a. fusjon og fisjon som nevnt i allmennaksjeloven og aksjeloven kapittel 13 og 14

  • b. fusjon og fisjon som nevnt i samvirkelova § 102 og § 119

  • c. tilsvarende sammenslåing og deling som nevnt i bokstav a og b av andre foretak som ikke er allmennaksjeselskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak

  • d. overdragelse av virksomhet der det overdragende foretaket mottar vederlag i aksjer eller andre andeler som representerer kapitalen i det overtakende foretaket.

For foretak som omfattes av bokstav c, likestilles vederlag som overføres til en stiftelse opprettet av det overdragende foretaket i forbindelse med sammenslåingen eller delingen samt eventuelle rettigheter i et grunnfond i overtagende foretak, med vederlag til eier av et overdragende foretak. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om hvilke typer sammenslåinger og delinger som omfattes av bokstav c.

(4) Vedtektsendringer i forbindelse med sammenslåingen eller delingen skal godkjennes av departementet. Det samme gjelder vedtekter for finansforetak som opprettes som følge av sammenslåingen eller delingen.

(5)Sammenslåing og deling som krever tillatelse etter kapittel 3 eller godkjennelse som holdingforetak i finanskonsern etter kapittel 17, samt sammenslåing og deling som følge av bruk av krisetiltak etter § 20-19, omfattes ikke av bestemmelsene i dette kapittelet.

(6) Ved en sammenslåing eller deling der alle foretak inngår i samme konsern, herunder kredittinstitusjoner tilknyttet et sentralt organ som er underlagt tilsyn som konsern etter kapitalkravsforordningen artikkel 10, kan departementet etter at søknad etter annet ledd er mottatt, bestemme at sammenslåingen eller delingen ikke krever tillatelse.

(7) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om behandling av søknad om tillatelse til sammenslåing og deling av finansforetak.

Ny § 12-1 a skal lyde:
§ 12-1 a Vurderingskriterier

(1)For å sikre at virksomheten i foretakene er betryggende etter gjennomføringen av transaksjonen, og for å sikre at risikoene som foretakene som inngår i transaksjonen er eller kan bli utsatt for som følge av transaksjonen, blir avdekket, skal departementet ved avgjørelse av om tillatelse skal gis etter § 12-1 første ledd, legge vekt på følgende kriterier:

  • a. foretakenes omdømme,

  • b. foretakenes finansielle soliditet, særlig knyttet til foretakenes virksomhet og planlagt virksomhet etter transaksjonen,

  • c. om foretakene som følge av sammenslåingen eller delingen vil være i stand til å overholde og fortsette å overholde kravene fastsatt i denne loven og annen finanslovgivning,

  • d. om planen for transaksjonen er realistisk, solid og forsvarlig,

  • e. om det er rimelig grunn til å anta at det i forbindelse med den foreslåtte transaksjonen foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at den foreslåtte transaksjonen vil øke risikoen for dette.

(2) Departementet kan bare nekte tillatelse til sammenslåingen eller delingen på grunnlag av kriteriene i første ledd eller hvis saken ikke er tilstrekkelig opplyst selv om det er bedt om utfyllende opplysninger.

Ny § 12-1 b skal lyde:
§ 12-1 b Kundeinformasjon og rett til oppsigelse

(1) Finansforetak som skal slås sammen eller deles, skal uten ugrunnet opphold gi kundene informasjon om vedtaket og hva dette betyr for kundenes rettigheter og sikkerhet. Fører vedtaket til endringer av betydning for kundene, skal kunden ha rett til å si opp kundeforholdet. Foretaket skal gi opplysninger om kundenes rett til å avslutte kundeforholdet.

(2) Ved sammenslåing eller deling av foretak som tar imot innskudd, skal foretaket gi informasjon som nevnt i første ledd minst én måned før transaksjonen gjennomføres. Innskytere kan innen tre måneder etter at informasjonen etter første ledd er mottatt, kreve at kvalifiserte innskudd som ikke er garantert etter § 19-4, blir utbetalt eller overført til enannen bank.

§ 12-3 overskriften skal lyde:
§ 12-3 Særlige regler for foretak som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
§ 12-3 nytt femte til syvende ledd skal lyde:

(5) Senest én måned etter at planen for sammenslåing eller deling er godkjent, skal Foretaksregisteret gis melding om sammenslåingen eller delingen. Bestemmelsene om kunngjøring og kreditorvarsel og melding om ikrafttredelse i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-16 og 14-7 og 14-8 gjelder tilsvarende.

(6) Når fristen fastsatt i kreditorvarselet er utløpt, og forholdet til de kreditorer som i tilfelle har fremsatt innsigelse er avklart, skal det gis melding til Foretaksregisteret om at sammenslåingen eller delingen skal tre i kraft, herunder også melding om registrering av finansforetak eller finansstiftelse som skal opprettes som følge av vedtak om sammenslåing eller deling. Foretaksregisteret skal kontrollere at det er gitt tillatelse, og at vedtektene er godkjent. Når sammenslåingen eller delingen er registrert i Foretaksregisteret, trer sammenslåingen eller delingen i kraft og kan gjennomføres. Allmennaksjeloven §§ 13-17 til 13-19, 14-8 og 14-9 gjelder tilsvarende.

(7) Bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 13-20 til 13-23 og 14-10 om søksmålsfrist, virkningene av ugyldighet mv. gjelder tilsvarende.

§§ 12-5, 12-6 og 12-7 oppheves.
§ 12-9 tredje ledd skal lyde:

(3)§ 12-1 bførste ledd om informasjon til kundene gjelder tilsvarende.

Kapittel 12 avsnitt VI overskriften skal lyde:
VI. Porteføljeoverdragelse og virksomhetsoverdragelse
§ 12-27 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 12-27 Overdragelse av porteføljer mv. for forsikrings- og pensjonsforetak

(1) Avtale om overdragelse av en forsikringsportefølje, låneportefølje eller annen fordringsmasse som utgjør en vesentlig del av foretakenes virksomhet, og avtale om overtagelse og avhendelse av hele eller vesentlig del av virksomheten med tilhørende eiendeler og forpliktelser, krever godkjennelse av departementet. Departementet avgjør i tvilstilfelle ved enkeltvedtak om avhendelsen eller overtagelsen omfatter en vesentlig del av virksomheten.

Ny § 12-29 skal lyde:
§ 12-29 Overdragelse av porteføljer mv. for kredittinstitusjoner m.fl.

(1)Kredittinstitusjoner, finansieringsforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak og holdingforetak i finanskonsern skal sende skriftlig melding til Finanstilsynet i rimelig tid før foretaket erverver eller avhender eiendeler eller forpliktelser av vesentlig omfang. Departementet kan gi regler i forskrift om hvilke opplysninger meldingen skal inneholde.

(2) Et erverv eller en avhendelse som nevnt i første ledd er av vesentlig omfang hvis den utgjør 10 prosent eller mer av avhenderens eller mottakerens forvaltningskapital. Hvis transaksjonen skjer innenfor et konsern, er den vesentlig hvis den utgjør minst 15 prosent av avhenderens eller mottakerens forvaltningskapital. For holdingforetak i finanskonsern skal tersklene vurderes på konsolidert nivå.

(3) Følgende transaksjoner omfattes ikke av meldeplikten etter første ledd:

  • a. overføring av misligholdte lån

  • b. lån som overføres til kredittforetak for å inngå i sikkerhetsmassen etter reglene om obligasjoner med fortrinnsrett i kapittel 11 avsnitt II

  • c. lån som overføres til spesialforetak for verdipapirisering etter finansforetaksloven kapittel 11 avsnitt III

  • d. transaksjoner i forbindelse med krisetiltak etter § 20-19 første ledd bokstav a til c.

(3) Bestemmelsene i § 12-1 b gjelder tilsvarende.

(4) Departementet kan fastsette nærmere regler om behandlingen av meldinger etter første ledd i forskrift.

§ 13-5 første ledd skal lyde:

(1) Et finansforetak skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Foretaket skal ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger. Foretaket skal ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko foretaket er, eller kan bli, eksponert for. Foretaket skal også ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for gjennomføring, overvåkning og regelmessig vurdering av godtgjørelsesordninger.

§ 13-5 annet ledd oppheves. Tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd.

§ 13-6 annet ledd første punktum skal lyde:

Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko, risiko knyttet til bærekraftsforhold og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene.

§ 13-6 syvende ledd skal lyde:

(7) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene i denne paragrafen for pensjonsforetak og foretak som omfattes av § 14-15.

§ 13-9 skal lyde:
§ 13-9 Eierandeler i foretak som driver annen virksomhet

(1) Banker og kredittforetak kan uten hinder av § 13-1 ha kvalifiserte eierandeler i foretak som ikke er foretak i finansiell sektor, dersom den bokførte verdien av eierandelen ikke overstiger 15 prosent av foretakets tellende kapital etter siste års- eller delårsregnskap. Den samlede beholdningen av slike eierandeler skal ikke i noe tilfelle overstige 60 prosent av foretakets tellende kapital.

(2) Som kvalifisert eierandel regnes en eierandel som representerer ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i et foretak, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet. Med foretak i finansiell sektor menes foretak som definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 27. Med tellende kapital menes kapital som definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 71 bokstav a.

(3) Departementet kan gi utfyllende regler i forskrift om eierandeler i foretak som driver annen virksomhet. Departementet kan i særlige tilfeller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i paragrafen her og sette vilkår for unntaket.

Nye §§ 13-11 a til 13-11 c skal lyde:
§ 13-11 a Erverv som utgjør en vesentlig kapitalandel

(1)Kredittinstitusjoner og finansieringsforetak som direkte eller indirekte vil gjennomføre erverv som utgjør en vesentlig kapitalandel, må på forhånd sende skriftlig melding til Finanstilsynet. For det tilfellet ervervet utgjør en vesentlig kapitalandel på konsolidert nivå, skal det også sendes melding til konsolidert tilsynsmyndighet. Annet punktum gjelder også holdingforetak i finanskonsern der foretak som nevnt i første punktum inngår, dersom ervervet utgjør en vesentlig kapitalandel på konsolidert nivå.

(2) Med vesentlig kapitalandel menes i denne paragrafen en eierandel i et annet foretak som ved ervervet vil utgjøre 15 prosent eller mer av erververs tellende kapital, jf. kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 71 bokstav a.

(3) Foretak som nevnt i første ledd som direkte eller indirekte vil avhende en vesentlig kapitalandel, skal på forhånd skriftlig underrette Finanstilsynet, eller konsolidert tilsynsmyndighet.

(4) Meldeplikten gjelder ikke erverv som omfattes av § 13-2 annet ledd.

§ 13-11 b Meldingens innhold og behandlingen av denne

(1)Melding etter § 13-11 a skal angi størrelsen på eierandelen og inneholde de opplysningene som er nødvendige for at Finanstilsynet kan vurdere ervervet.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette regler om krav til innholdet i meldingen. Departementet fastsetter nærmere regler om behandlingen av meldinger etter § 13-11 a i forskrift, herunder frist for å bekrefte mottak, frist for behandling, regler om fristavbrytelse dersom det samtidig med melding om ervervet søkes om tillatelse til å etablere holdingforetak i finanskonsern etter § 17-3 eller om å få unntak fra kravet til slik tillatelse etter § 17-3 a, samt om samordning av frister dersom et erverv også er meldepliktig etter § 6-1.

(3) Hvis Finanstilsynet ikke skriftlig har nektet ervervet innen utløpet av saksbehandlingsfristen som fastsatt i forskrift, kan ervervet gjennomføres i samsvar med meldingen.

§ 13-11 c Vurdering av ervervet

(1) Ved vurderingen av om ervervet skal nektes, skal Finanstilsynet, for å sikre en forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetaket og dets virksomhet, ta hensyn til risikoer som erververen utsettes for eller kan utsettes for som følge av ervervet. Vurderingen skal bygge på følgende kriterier:

  • a. om erververen vil kunne overholde bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, eller annen lovgivning på finansområdet,

  • b. om det er rimelig grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.

(2) Finanstilsynet kan bare nekte ervervet hvis det er rimelig grunn til dette på grunnlag av kriteriene i første ledd, eller hvis saken ikke er tilstrekkelig opplyst selv om erververen er bedt om å gi utfyllende opplysninger.

(3) Finanstilsynet kan sette en tidsfrist for gjennomføringen av ervervet.

Kapittel 14 avsnitt I overskriften skal lyde:
I. Soliditetskrav for banker, kredittforetak og finansieringsforetak
§ 14-1 skal lyde:
§ 14-1 Minstekrav til kapitaldekning og uvektet kjernekapitalandel

(1) Banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern der slike foretak inngår, skal ha ansvarlig kapital som kan bestå av ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital. Slike foretak skal til enhver tid oppfylle

  • a. minstekrav til risikovektet ren kjernekapitaldekning, risikovektet kjernekapitaldekning og risikovektet kapitaldekning som fastsatt i kapitalkravsforordningen artikkel 92 nr. 1 bokstav a til c, jf. nr. 2 til 6,

  • b. minstekrav til uvektet kjernekapitalandel som fastsatt i kapitalkravsforordningen artikkel 92 nr. 1 bokstav d, jf. kapitalkravsforordningen del syv, og

  • c. eventuelle høyere kapitalkrav fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i § 14-6 annet ledd.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav til risikovektet kapitaldekning og uvektet kjernekapitalandel, herunder regler om beregning av kapitalkrav og om ansvarlig kapital.

(3) Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak unnta holdingforetak i finanskonsern som omfatter både bank og forsikringsforetak (blandede konsern), fra kravene etter første ledd.

§ 14-2 skal lyde:
§ 14-2 Krav til likviditetsreserve og stabil langsiktig finansiering

(1)Banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern der slike foretak inngår, skal oppfylle krav til likviditetsreserve og krav til stabil langsiktig finansiering. Med krav til likviditetsreserve menes krav som fastsatt i kapitalkravsforordningen artikkel 412. Med krav til stabil langsiktig finansiering menes krav som fastsatt i kapitalkravsforordningen artikkel 413.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav til likviditetsreserve og stabil finansiering. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak unnta foretak fra krav til likviditetsreserve og krav til stabil langsiktig finansiering.

§ 14-3 skal lyde:
§ 14-3 Bufferkrav

(1) Finansforetak skal ha en bevaringsbuffer av ren kjernekapital som utgjør 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget som fastsatt i forskrift, i tillegg til minstekravet til risikovektet kapitaldekning etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her.

(2) Finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til minstekravet til risikovektet kapitaldekning etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet fastsetter beregningsgrunnlagog nivået på bufferkravet for engasjementer i Norge og andre land i forskrift.

(3) Finansforetak skal ha en motsyklisk buffer av ren kjernekapital som utgjør mellom 0 og 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget som fastsatt i forskrift, i tillegg til minstekravet til risikovektet kapitaldekning etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet fastsetter nivået på bufferkravet for engasjementer i Norge og andre land i forskrift. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 2,5 prosent.

(4) Finansforetak som er systemviktige i Norge, skal ha en systemviktighetsbuffer av ren kjernekapital som utgjør mellom 0 og 3 prosent av beregningsgrunnlaget som fastsatt i forskrift, i tillegg til minstekravet til risikovektet kapitaldekning etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet treffer beslutninger om hvilke foretak som skal regnes som systemviktige og nivået på bufferkravet for det enkelte foretak. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 3 prosent.

(5)Finansforetak som er globalt systemviktige, skal ha en global systemviktighetsbuffer av ren kjernekapital som utgjør mellom 1 og 3 prosent av beregningsgrunnlaget som fastsatt i forskrift, i tillegg til minstekravet til risikovektet kapitaldekning etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 3 prosent. Dersom foretaket på konsolidert grunnlag er pålagt å ha en systemviktighetsbuffer etter fjerde ledd, gjelder kravet til global systemviktighetsbuffer bare dersom det sistnevnte kravet er høyere. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke foretak som skal regnes som globalt systemviktige foretak, og hvordan størrelsen på bufferkravet skal utmåles, samt gi særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for globalt systemviktige foretak. Departementet treffer beslutning om hvilke foretak som skal regnes som globalt systemviktige foretak, og nivået på bufferkravet for det enkelte foretaket.

(6) Hvis et finansforetak ikke samtidig kan oppfylle bufferkravene i paragrafen her, skal foretaket utarbeide en plan for økning av kapitalen, og foretaket kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjeeierne eller egenkapitalbeviseiere, bonus til ansatte eller rente på annen godkjent kjernekapital.

(7) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om bufferkravene etter paragrafen her, herunder om beregningen av bufferkravene og konsekvenser dersom bufferkravene ikke er oppfylt.

§ 14-5 skal lyde:
§ 14-5 Informasjonsplikt

(1)Foretak som nevnt i § 14-1 første ledd skal offentliggjøre informasjon om virksomheten som fastsatt i kapitalkravsforordningen del åtte og annen informasjon om virksomheten som fastsatt i forskrift i medhold av annet ledd.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav til offentliggjøring, herunder bestemmelser som gjør unntak fra personopplysningsloven, og regler som unntar finansieringsforetak fra krav til offentliggjøring etter første ledd.

§ 14-6 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Finanstilsynet kan i enkeltvedtak fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering. Departementet kan i forskrift fastsette regler om fremgangsmåten for fastsettelse av høyere kapitalkrav og virksomhetsbegrensninger etter dette ledd.

§ 14-6 tredje ledd annet punktum bokstav c skal lyde:

c. å endre eller begrense virksomheten, herunder adgangen til å ta imot innskudd,

§ 14-6 tredje ledd annet punktum bokstav g og ny bokstav h skal lyde:
  • g. å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital,

  • h. å redusere risikoen knyttet til bærekraftsforhold, herunder risikoer som oppstår som følge av endring og omstilling til regulatoriske bærekraftsmål, ved å endre organiseringen og styringen av virksomheten, strategier og risikostyring, og fastsette strengere mål og tiltak enn i foretakets planer for omstilling.

Overskriften til avsnitt IV i kapittel 14 flyttes til etter § 14-17.

§ 14-18 skal lyde:
§ 14-18 Kapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak

Departementet kan gi forskrift om minstekrav til ansvarlig kapital for betalingsforetak og e-pengeforetak og om tilsynsmyndighetens adgang til å fastsette høyere eller lavere krav til enkeltforetak.

§ 15-1 første ledd første punktum skal lyde:

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler for å sikre at finansforetak fastsetter og til enhver tid har og praktiserer en godtgjørelsesordning for hele foretaket og datterforetak som omfatter alle ansatte og tillitsvalgte, herunder gjøre unntak for enkeltedatterforetak.

§ 16-2 skal lyde:
§ 16-2 Finansforetaks taushetsplikt, behandling av opplysninger mv.

(1) Et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som foretaket mottar under utøvelsen av virksomheten, med mindre foretaket etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Når særlige hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten.

(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at en person som har taushetsplikt etter § 9-6, gis de opplysninger om kunders ogandres forhold som den ansatte eller tillitsvalgte har behov for ved utøvelsen av sine arbeidsoppgaver for finansforetaket. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra den som har krav på taushet.

(3) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at et finansforetak i særlige tilfeller gir et annet finansforetak opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, dersom

  • a. formålet er å gjennomføre kundeoppdrag og oppgjør av krav fra eller mot kunder, eller annen berettiget ivaretakelse av finansforetakets eller dets kunders interesser, eller

  • b. det er nødvendig å meddele opplysninger om kunders helseforhold og andre personopplysninger til annet finansforetak, unntatt når annet følger av bestemmelser i personopplysningsloven.

Utlevering av opplysninger etter første punktum kan bare skje i henhold til styrevedtak.

(4)Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at finansforetak utleverer opplysninger til andre finansforetak, tilbydere av elektroniske identiteter og tillitstjenester eller til politiet når dette er nødvendig for å forebygge eller avdekke bedragerier eller misbruk av elektroniske identiteter og elektroniske tillitstjenester. Mottaker av opplysningene må ha taushetsplikt om opplysningene, som skal være minst like streng som den som følger av første ledd. Før utlevering skal finansforetaket forsikre seg om at mottaker er underlagt slik taushetsplikt eller aksepterer å bli underlagt slik taushetsplikt. Opplysninger som mottas etter denne bestemmelsen, kan ikke benyttes til andre formål enn det de er utlevert for. Mottatte opplysninger skal slettes så snart opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet, og uansett etter 5 år.

(5) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at finansforetak i særlige tilfeller utleverer opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, til andre finansforetak eller til politiet, dersom formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet.

(6) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av gjeldsopplysninger i henhold til gjeldsinformasjonsloven.

(7) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av opplysninger i forbindelse med gjennomføring av betalingstransaksjoner eller ved tilbud av en tjeneste betalingstjenestebrukeren har anmodet om.

(8) Et finansforetak skal ha kontrollordninger for å sikre at opplysningerundergitt taushetsplikt blir behandlet på en betryggende måte, og at uvedkommende ikke får tilgang eller kjennskap til opplysningene. Finansforetak kan behandle personopplysninger, også opplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10, når formålet er å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Behandling av opplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10 forutsetter at det er nødvendig, og at finansforetakene etablerer særskilte rutiner for behandling av opplysningene og innfører tiltak på et høyt sikkerhetsnivå, jf. personvernforordningen artikkel 32, særlig for å sikre opplysningenes konfidensialitet.

(9) Et finansforetak kan begjære utlevert fra Folkeregisteret opplysning om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar, opplysninger om vergemål, herunder innholdet av vergemålet og vergens oppdrag, og stadfestet fremtidsfullmakt. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i denne lov.

(10)Når Finanstilsynet finner det rimelig, og det ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan Finanstilsynet bestemme at et finansforetak kan utlevere opplysninger til bruk for forskning. Finanstilsynet kan fastsette vilkår for adgangen til å utlevere opplysninger for dette formålet. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med et forskningsprosjekt som får utlevert opplysninger etter første punktum, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysningene, og opplysningene skal bare brukes til det som er nødvendig for forskningsarbeidet og i samsvar med vilkår fastsatt av Finanstilsynet. Brudd på taushetsplikten etter tredje punktum straffes etter straffeloven § 209. Ved utlevering av opplysninger etter første punktum skal det opplyses om at brudd på taushetsplikten er straffesanksjonert.

(11) Departementet kan i forskrift gi regler om behandling og utlevering av opplysninger, også opplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10, herunder om utlevering av opplysninger etter fjerde og femte ledd til andre offentlige og private aktører for å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet, samarbeidsordninger for informasjonsdeling og utlevering av opplysninger til bruk for forskning.

§ 17-3 a skal lyde:
§ 17-3 a Unntak fra krav til tillatelse for holdingforetak

(1) Finanstilsynet skal etter søknad gjøre unntak fra kravet til tillatelse etter § 17-3 dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a. foretakets hovedvirksomhet er å eie aksjer i datterforetak,

  • b. foretaket er ikke utpekt som krisehåndteringsenhet,

  • c. et datterforetak av foretaket er en kredittinstitusjon, eller et datterforetak er et holdingforetak i finanskonsern med tillatelse etter § 17-3, som er ansvarlig for å oppfylle tilsynskrav som gjelder på konsolidert nivå i konsernet, og kan oppfylle disse kravene på en effektiv måte,

  • d. foretaket tar ikke del i ledelsesmessige, operasjonelle eller finansielle beslutninger som berører konsernet eller de regulerte datterforetakene, og

  • e. det er ikke noe som hindrer et effektivt tilsyn med konsernet på konsolidert nivå.

(2) For holdingforetak som har fått unntak etter første ledd, kan Finanstilsynet i særlige tilfeller gi unntak fra at foretaket inngår i konsolideringen etter § 18-2 dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a. unntaket påvirker ikke effektiviteten i tilsynet av kredittinstitusjonen som er datterforetak, eller med konsernet,

  • b. holdingforetaket eier ikke aksjer i andre selskaper enn aksjer i kredittinstitusjonen som er datterforetak, eller i det mellomliggende holdingforetaket som kontrollerer kredittinstitusjonen som er datterforetak, og

  • c. holdingforetaket har ikke vesentlig gjeld og ingen eksponeringer som ikke er knyttet til eierskapet i kredittinstitusjonen som er datterforetak, eller i mellomliggende holdingforetak som kontrollerer kredittinstitusjonen som er datterforetak.

§ 18-1 åttende ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Holdingforetak og annet morselskap i finanskonsern kan søke om at bestemmelsene i første til syvende ledd helt eller delvis ikke skal få anvendelse på datterforetak som er etablert i et tredjeland. Finanstilsynet skal gi slik tillatelse i den utstrekning holdingforetaket eller annet morselskap i finanskonsern godtgjør at helt eller delvis anvendelse av bestemmelsene vil stride mot lovgivningen i tredjelandet som datterforetaket er etablert i.

§ 19-11 sjette ledd skal lyde:

(6) Kravet om særskilt samtykke fra låntakeren etter finansavtaleloven § 2-13 gjelder ikke ved overdragelse eller pantsettelse av lånefordringer til Bankens sikringsfond ved støttetiltak eller yting av kreditt etter paragrafen her.

§ 20-1 første ledd bokstav a skal lyde:
  • a. banker og kredittforetak, samt verdipapirforetak som er omfattet av minstekravet til startkapital i verdipapirhandelloven § 9-41 første ledd,

§ 20-24 annet ledd første punktum skal lyde:

Intern oppkapitalisering kan bare brukes som nevnt i første ledd bokstav a når det er rimelig utsikt til at oppkapitaliseringen, sammen med tiltak i en omorganiseringsplan etter § 20-27 og andre relevante tiltak, vil gjenopprette foretakets finansielle stilling og levedyktighet.

§ 20-27 annet ledd første punktum skal lyde:

Omorganiseringsplanen skal gi en redegjørelse for tiltak som kan gjenopprette den finansielle stillingen og levedyktigheten til hele eller deler av foretaket innen rimelig tid.

§ 20-51 nytt sjette ledd skal lyde:

(6)Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om at en andel av de årlige bidragene fra foretakene som nevnt i første ledd skal avsettes til å dekke kostnader ved bistand fra Bankenes sikringsfond til Finanstilsynet etter § 20-3 tredje ledd.

Kapittel 22 overskriften skal lyde:
Kapittel 22.
Tilsyn, forvaltningstiltak, administrative sanksjoner og straff
§ 22-2 skal lyde:
§ 22-2 Pålegg og tvangstiltak

(1) Departementet kan gi pålegg om at forhold i strid med denne loven eller bestemmelse gitt med hjemmel i loven skal opphøre. Departementet kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget.

(2) For å sikre at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven blir etterlevd, kan Finanstilsynet ilegge den som ikke etterkommer pålegg etter første ledd tvangsmulkt. Tvangsmulkten løper for hver dag som går etter utløpet av fristen som er satt for oppfyllelse av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkten kan ilegges for en periode på opptil seks måneder av gangen. Forvaltningsloven § 51 annet ledd første punktum gjelder ikke for vedtak om tvangsmulkt etter paragrafen her. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder tvangsmulktens størrelse.

(3) Eierandel ervervet i strid med regler om eierkontroll skal umiddelbart tvangsselges. Det samme gjelder dersom en tillatelse er tilbakekalt etter § 6-4 sjette ledd. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6 jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse. Det kan ikke utøves stemmerett for slike eierandeler. Dersom departementet har grunn til å anta at en eier av en kvalifisert eierandel i et finansforetak utviser eller vil utvise handlemåte som vil være i strid med forsvarlig og betryggende forvaltning av finansforetaket, kan departementet treffe vedtak om pålegg eller forbud etter reglene i første og annet ledd, herunder at det ikke kan utøves stemmerett for eierandelene. Det samme gjelder dersom en tillatelse er tilbakekalt etter § 6-4 sjette ledd.

(4) Dersom et foretak som nevnt i § 13-11 a første ledd unnlater å underrette om planlagt erverv av vesentlig kapitalandel etter reglene i §§ 13-11 a og 13-11 b, eller har ervervet en vesentlig kapitalandel til tross for at Finanstilsynet har nektet dette, kan Finanstilsynet treffe egnede tiltak, herunder beslutte at stemmeretter ikke kan utøves.

Ny § 22-2 a skal lyde:
§ 22-2 a Forvaltningstiltak overfor holdingforetak i finanskonsern

(1)Dersom et holdingforetak i finanskonsern er etablert i strid med § 17-3, eller ikke lenger fyller vilkårene for å få tillatelse til å være holdingforetak i finanskonsern etter § 17-5 tredje ledd, kan Finanstilsynet anvende ett eller flere av følgende virkemidler overfor holdingforetaket:

  • a. pålegge foretaket å ikke utøve stemmerett til aksjer i datterforetak som er kredittinstitusjon eller verdipapirforetak

  • b. pålegge foretaket å overføre aksjene i datterforetak, som er kredittinstitusjon eller verdipapirforetak, til foretakets aksjeeiere

  • c. utpeke et annet holdingforetak, eller en annen kredittinstitusjon i konsernet som ansvarlig for overholdelse av soliditets- og sikkerhetskrav på konsolidert nivå

  • d. pålegge foretaket å begrense utbetaling av utbytte til aksjeeiere, eller forby slik utbetaling

  • e. pålegge foretaket å selge, eller selge seg ned i, kredittinstitusjon, verdipapirforetak eller andre foretak i finansiell sektor

  • f. pålegge foretaket å legge frem en plan for overholdelse av krav som gjelder for foretaket.

(2) Finanstilsynet skal ved bruk av virkemidler overfor holdingforetak i blandede konsern ta særlig hensyn til virkningene for konsernet.

Ny § 22-5 skal lyde:
§ 22-5 Overtredelsesgebyr

(1)Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av kapittel 2, § 3-5, § 6-1, § 6-2, § 6-5, § 10-6, §§ 11-6 til 11-13, § 12-1, § 12-27, § 12-29, § 13-5, § 13-7, § 13-8, § 13-10, § 13-11 a, § 13-12, § 14-3 sjette ledd, § 14-5, § 14-12, kapittel 15, § 16-1, § 16-8, § 17-3, § 20-5, § 20-6, § 20-8, § 20-13 første og tredje ledd og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

(2) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av kapitalkravsforordningen artikkel 92 nr. 1, artikkel 430 nr. 1 til 3, artikkel 430a, artikkel 431 nr. 1 til 3 og artikkel 451 nr. 1 samt kapitalkravsforordningen andre del, tredje del avdeling II til VI, fjerde del, sjette del avdeling I og IV og syvende del, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

(3) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av verdipapiriseringsforordningen, jf. § 11-16, artikkel 6 om risikotilbakeholdelse, artikkel 7 om transparenskrav, artikkel 9 om kriterier for långivning, artikkel 27 nr. 4 om meldinger til Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, artikkel 28 om meldeplikt til myndighetene og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved bruk av betegnelsen enkle, transparente og standardiserte verdipapiriseringer uten at kravene i verdipapiriseringsforordningen, jf. § 11-16, artikkel 19 til 26 eller artikkel 27 nr. 1, eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, er oppfylt.

(4) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr dersom det kreves tillatelse, godkjenning eller samtykke etter loven her eller etter bestemmelser gitt i medhold av loven her, og noen handler uten slik tillatelse, godkjenning eller samtykke. Første punktum gjelder tilsvarende dersom noen har fått tillatelse, samtykke eller godkjenning ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.

(5) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som ikke etterkommer plikter som følger av individuelle avgjørelser gitt med hjemmel i loven her eller med hjemmel i forskrifter gitt til utfylling av loven.

(6) I forskrifter om krav til finansforetakenes utlånspraksis gitt med hjemmel i § 1-7 kan det fastsettes at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr.

(7) Medvirkning til overtredelse av bestemmelser og plikter som nevnt i første til sjette ledd kan sanksjoneres på samme måte.

(8) Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om kvalifisert skyldkrav som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.

(9) Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 10 prosent av samlet årsomsetning, dersom dette utgjør et høyere beløp. Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn etter første og annet punktum.

(10) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til paragrafen her, herunder om beregning av samlet årsomsetning ved ileggelse av overtredelsesgebyr.

Nåværende § 22-5 blir § 22-6 og skal lyde:
§ 22-6 Momenter ved ileggelse og utmåling av forvaltningstiltak og administrative sanksjoner

Ved vurderingen av hvilke forvaltningstiltak eller administrative sanksjoner som skal ilegges og ved utmåling av overtredelsesgebyr, kan det tas hensyn til

  • a. overtredelsens grovhet og varighet,

  • b. overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt og eiendeler,

  • c. hvor stor vinning som er oppnådd eller tap som er unngått ved overtredelsen,

  • d. tap påført tredjemann som følge av overtredelsen,

  • e. i hvilken grad overtrederen har samarbeidet med Finanstilsynet,

  • f. tidligere overtredelser,

  • g. graden av skyld hos overtrederen,

  • h. eventuelle følger av overtredelsen for finansiell stabilitet,

  • i. tidligere strafferettslige reaksjoner mot den samme fysiske eller juridiske personen for den samme overtredelsen,

  • j. forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 annet ledd, og

  • k. andre relevante forhold.

Nåværende §§ 22-6 og 22-7 blir §§ 22-7 og 22-8.
§ 22-8 annet ledd første punktum skal lyde:

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som knytter seg til overtredelse av regler i loven her, eller forskrifter gitt i medhold av loven, dersom offentliggjøring av opplysningene anses som urimelig etter en forhåndsvurdering, kan skape alvorlig uro på finansmarkedene, kan skade en pågående strafferettslig etterforskning og vedkommende kjenner til dette eller kan påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade.

Ny § 22-9 skal lyde:
§ 22-9 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

(1)Finanstilsynet kan treffe vedtak om at styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av loven, ikke kan ha ledelsesfunksjon i slike foretak dersom vedkommende må anses uskikket til dette på grunn av overtredelse eller medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. Vedtak som nevnt i første punktum kan også omfatte forbud mot å ha ledelsesfunksjon i forsikringsformidlingsforetak.

(2) Et vedtak etter første ledd kan gis med varighet på inntil fem år.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til paragrafen her.

II

I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

Kapittel 9 overskriften skal lyde:
Kapittel 9 Tilsyn, forvaltningstiltak, administrative sanksjoner og straff
Nye §§ 9-1 til 9-3 skal lyde:
§ 9-1 Finanstilsynets taushetsplikt mv.

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak som knytter seg til overtredelse av regler i loven her, eller forskrifter i medhold av loven, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte partene uforholdsmessig stor skade. Forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e gjelder ikke for opplysninger som nevnt i første punktum.

§ 9-2 Overtredelsesgebyr

Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av § 2-3, § 2-7, § 3-8, § 3-11 syvende ledd og § 3-23 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Medvirkning til overtredelse av disse bestemmelsene kan sanksjoneres på samme måte.

Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller av noen som har handlet på foretakets vegne. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om kvalifisert skyldkrav som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.

Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 10 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, dersom dette utgjør et høyere beløp. For et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, skal den relevante omsetningen være den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket. Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn etter første og annet punktum.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen opphørte. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller treffer vedtak om overtredelsesgebyr.

Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til paragrafen her.

§ 9-3 Momenter ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling kan det tas hensyn til

  • a. overtredelsens grovhet og varighet

  • b. graden av skyld hos overtrederen

  • c. overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt

  • d. oppnådd fortjeneste eller unngått tap

  • e. tap påført tredjemann som følge av overtredelsen

  • f. vilje til å samarbeide med myndighetene

  • g. tidligere overtredelser

  • h. forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 annet ledd

  • i. andre relevante forhold.

Nåværende § 9-1 blir ny § 9-4.

III

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 19-8 tredje ledd skal lyde:

(3)Et vedtak etter første eller annet ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 21-9 annet ledd skal lyde:

(2)Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr etter kapittelet her ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne.

IV

I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond skal § 11-6 femte ledd lyde:

(5) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, forsettligeller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i første eller annet ledd.

V

I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond skal § 9-6 femte ledd lyde:

(5) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, forsettligeller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i første eller annet ledd.

VI

I lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer skal § 6 første ledd lyde:

Finanstilsynet kan ilegge foretaket overtredelsesgebyr dersom foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt har overtrådt kredittvurderingsbyråforordningen artikkel 4 nr. 1 som gjennomført i § 1 eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

VII

I lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av finansielle referanseverdier gjøres følgende endringer:

§ 10 annet ledd skal lyde:

(2)Et vedtak etter første ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 12 annet ledd annet punktum skal lyde:

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i første ledd.

VIII

I lov 23. mars 2018 nr. 3 om Bankenes sikringsfond skal § 2 tredje ledd nytt annet punktum lyde:

Kostnader ved slik bistand kan belastes midler som er avsatt til dette formålet etter forskrift gitt i medhold av finansforetaksloven § 20-51 sjette ledd.

IX

I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjøres følgende endringer:

§ 48 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4)Et vedtak etter første eller annet ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

§ 49 første ledd skal lyde:

(1) Dersom rapporteringspliktige eller noen som har handlet på vegne av et rapporteringspliktig foretak, forsettlig eller uaktsomt har overtrådt §§ 6 til 8, kapittel 4, §§ 25, 26, 27, 28, 30, 35, 36, 39, 42, forskrift gitt i medhold av disse bestemmelsene eller forskrift gitt i medhold av § 52, kan tilsynsmyndigheten ilegge den rapporteringspliktige overtredelsesgebyr. Rapporteringspliktige som ikke er foretak, må ha utvist forsett eller grov uaktsomhet.

X

I lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. gjøres følgende endringer:

§ 11-8 nytt annet ledd skal lyde:

Et vedtak etter første ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

§ 11-9 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i dette leddet.

XI

I lov 20. november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer skal § 14-5 annet ledd annet punktum lyde:

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, forsettlig eller uaktsomt har overtrådt bestemmelsene nevnt i første ledd.

XII

I lov 22. desember 2021 nr. 163 om forsikringsformidling gjøres følgende endringer:

Nye §§ 10-6 til 10-8 skal lyde:
§ 10-6 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Finanstilsynet kan treffe vedtak om at styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av loven, ikke kan ha ledelsesfunksjon i slike foretak dersom vedkommende må anses uskikket til dette på grunn av overtredelse eller medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. Vedtak som nevnt i første punktum kan også omfatte forbud mot å ha ledelsesfunksjon i forsikringsforetak.

Et vedtak etter første ledd kan gis med varighet på inntil fem år.

Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

§ 10-7 Overtredelsesgebyr

Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av § 3-1, § 6-1, § 6-5, § 8-1 og § 9-1 og forskrifter i medhold av disse bestemmelsene. Første punktum gjelder tilsvarende dersom noen har fått tillatelse eller blitt registrert etter § 3-1 ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter. Medvirkning til overtredelse av bestemmelser nevnt i første og annet punktum kan sanksjoneres på samme måte.

Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om kvalifisert skyldkrav som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.

Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 7 millioner kroner. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 5 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, dersom dette utgjør et høyere beløp. For et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, skal den relevante omsetningen være den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket. Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn etter første og annet punktum.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen opphørte. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller treffer vedtak om overtredelsesgebyr.

Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

§ 10-8 Momenter ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmåling kan det tas hensyn til

  • a. overtredelsens grovhet og varighet

  • b. graden av skyld hos overtrederen

  • c. overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt

  • d. oppnådd fortjeneste eller unngått tap

  • e. tap påført tredjemann som følge av overtredelsen

  • f. vilje til å samarbeide med myndighetene

  • g. overtrederens tiltak for å hindre gjentakelse

  • h. tidligere overtredelser

  • i. forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 annet ledd

  • j. andre relevante forhold.

XIII

I lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling gjøres følgende endringer:

Nye §§ 9-5 til 9-8 skal lyde:
§ 9-5 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

(1)Finanstilsynet kan treffe vedtak om at styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av loven, ikke kan ha ledelsesfunksjon i slike foretak dersom vedkommende må anses uskikket til dette på grunn av overtredelse eller medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

(2) Et vedtak etter første ledd kan gis med varighet på inntil fem år.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om forbud mot å ha ledelsesfunksjon.

§ 9-6 Overtredelsesgebyr

(1)Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av § 2-1, § 2-3, § 2-4, § 3-1, § 3-2, kapittel 5, §§ 7-1 til 7-3 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Første punktum gjelder tilsvarende dersom noen har fått tillatelse ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter. Medvirkning til overtredelse som nevnt i første og annet punktum kan sanksjoneres på samme måte.

(2) Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om kvalifisert skyldkrav som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.

(3) Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 5 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, dersom dette utgjør et høyere beløp. For et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, skal den relevante omsetningen være den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket. Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn etter første og annet punktum.

(4) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen opphørte. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller treffer vedtak om overtredelsesgebyr.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om overtredelsesgebyr.

§ 9-7 Momenter ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmåling kan det tas hensyn til

  • a. overtredelsens grovhet og varighet

  • b. graden av skyld hos overtrederen

  • c. overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt

  • d. oppnådd fortjeneste eller unngått tap

  • e. tap påført en tredjeperson som følge av overtredelsen

  • f. vilje til å samarbeide med myndighetene

  • g. tidligere overtredelser

  • h. forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 annet ledd

  • i. andre relevante forhold.

§ 9-8 Finanstilsynets taushetsplikt mv.

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som gjelder overtredelse av regler gitt i eller i medhold av loven her, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte partene uforholdsmessig stor skade. Forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e gjelder ikke for opplysninger som nevnt i første punktum.

XIV

I lov 21. juni 2024 nr. 40 om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter gjøres følgende endringer:

§ 8 skal lyde:
§ 8 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Finanstilsynet kan treffe vedtak om at styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av loven, ikke kan ha ledelsesfunksjon i slike foretak dersom vedkommende må anses uskikket til dette på grunn av overtredelse eller medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

Et vedtak etter første ledd kan gis med varighet på inntil fem år.

Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller reglene i paragrafen her.

Nåværende §§ 8 til 11 blir §§ 9 til ny § 12.

XV

I lov 21. juni 2024 nr. 41 om Finanstilsynet skal ny § 6-5 lyde:

§ 6-5 Offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner mv.

(1)Finanstilsynet skal i den utstrekning dette ikke vil være i strid med lovbestemt taushetsplikt, offentliggjøre vedtak om forvaltningstiltak eller administrative sanksjoner når det følger av EØS-retten at slik offentliggjøring skal skje.

(2) Offentliggjøringen skal inneholde opplysninger om

  • a. hvilken bestemmelse som er overtrådt

  • b. arten av overtredelsen

  • c. type sanksjon eller tiltak som er ilagt

  • d. identiteten til den fysiske eller juridiske personen som er ilagt sanksjonen eller tiltaket.

(3) Offentliggjorte vedtak skal være tilgjengelige på Finanstilsynets nettsted i minst fem år. Dersom offentliggjøringen skjer anonymisert, kan informasjonen beholdes lenger dersom det er nødvendig og forholdsmessig.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om offentliggjøring etter denne paragrafen.

XVI

I lov 27. mai 2025 nr. 20 om kryptoeiendeler gjøres følgende endringer:

§ 10 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Et vedtak etter første ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

Nåværende annet ledd blir tredje ledd.

XVII

I lov 6. februar 2026 nr. 2 om folkefinansiering av næringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 2-8 annet ledd skal lyde:

(2)Et vedtak etter første ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 3-2 annet ledd skal lyde:

(2) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i § 3-1.

XVIII

I lov 6. februar 2026 nr. 3 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak) skal del III oppheves.

XIX

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

  • 2. Departementet kan gi overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 12, debattert 4. juni 2026

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om særavgifter (særavgiftsloven) (Innst. 364 L (2025–2026), jf. Prop. 55 L (2025–2026))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 4. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

til lov om særavgifter (særavgiftsloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1-1 Saklig virkeområde

Denne loven gjelder særavgifter.

Stortinget vedtar særavgifter til staten og de satser som skal gjelde, jf. Grunnloven § 75 bokstav a.

§ 1-2 Geografisk virkeområde

Loven gjelder i særavgiftsområdet hvis ikke annet følger av loven.

Med særavgiftsområdet menes det norske fastlandet og alt område innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene.

§ 1-3 Satser og regler for avgiftsberegningen

De satser og regler som gjelder på det tidspunkt avgiften etter denne loven skal beregnes, legges til grunn for avgiftsberegningen.

For varer som innføres til særavgiftsområdet og ikke legges på lokale som er registrert etter § 2-5, skal avgiften beregnes etter de satser og regler som gjelder på det tidspunkt som følger av tollavgiftsloven § 2-2.

§ 1-4 Dispensasjon

Departementet kan treffe enkeltvedtak om å frita for eller sette ned avgiften dersom særlige grunner taler for det.

§ 1-5 Avgiftsfritak som følger av folkerettslig avtale

Departementet kan gi forskrift om avgiftsfritak som følger av folkerettslig avtale.

§ 1-6 Forskriftsfullmakt

Departementet kan gi forskrift om

  • a. avgiftspliktens omfang

  • b. avgiftsgrunnlag og -beregning

  • c. når avgiften skal beregnes og rapporteres

  • d. hvem som skal beregne og betale avgiften

  • e. gjennomføring og vilkår for reduserte avgiftssatser og -fritak

  • f. fritak av avgiftstekniske hensyn

  • g. plikt til og vilkår for registrering i Særavgiftsregisteret

  • h. plikt til og vilkår for registrering av lokaler

  • i. plikt til å iverksette tiltak som er nødvendige for kontroll

  • j. registrering og dokumentasjon.

Kapittel 2 Fellesbestemmelser om særavgifter på varer
§ 2-1 Kapitlets virkeområde

Dette kapitlet gjelder for særavgiftene i kapitlene 3 til 12.

§ 2-2 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for varer som produseres i og varer som innføres til særavgiftsområdet.

For varer som produseres og legges på et lokale som er registrert etter § 2-5, skal avgiften beregnes når varene tas ut av lokalet.

For varer som innføres, skal avgiften beregnes når varene går over til fri disponering, jf. tollavgiftsloven § 2-1 første ledd første punktum. Dersom den avgiftspliktige er registrert i Særavgiftsregisteret og varene legges på et lokale som er registrert etter § 2-5, skal avgiften beregnes når varene tas ut av lokalet.

Det skal beregnes avgift dersom vilkår for avgiftsfritak eller redusert sats ikke oppfylles. Det skal også beregnes avgift ved brudd på vilkår eller plikter nevnt i tollavgiftsloven § 2-1 andre og tredje ledd.

§ 2-3 Registrering i Særavgiftsregisteret

Produsenter av avgiftspliktige varer skal registreres i Særavgiftsregisteret for hver enkelt avgift.

Importører av avgiftspliktige varer kan registreres hvis ikke annet følger av loven.

§ 2-4 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

For varer som innføres til særavgiftsområdet av andre enn registrerte, skal avgiften beregnes av den som etter vareførselsloven er deklarasjonspliktig når varen deklareres for overgang til fri disponering.

Tollavgiftsloven § 2-3 andre og tredje ledd og §§ 2-4 til 2-6 om brudd på vilkår og ansvar for avgift gjelder tilsvarende for særavgift på varer som innføres.

Brukere av avgiftsfrie varer eller varer med redusert sats skal beregne avgift dersom vilkårene for avgiftsfritaket eller den reduserte satsen ikke oppfylles.

§ 2-5 Registrering av lokale

Den som er registrert i Særavgiftsregisteret, skal registrere lokale hos skattemyndighetene dersom det brukes til produksjon eller lagring av avgiftspliktige varer.

§ 2-6 Avgiftsfritak ved utførsel

Varer som utføres fra særavgiftsområdet til utlandet, Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene, er fritatt for avgift. Fritaket gjelder også varer som legges på tollager og skal utføres.

§ 2-7 Avgiftsfritak ved deklarasjonsunntak

Varer som med hjemmel i vareførselsloven § 4-1 tredje ledd er unntatt fra deklarasjonsplikt ved innførsel til særavgiftsområdet, er fritatt for avgift.

§ 2-8 Avgiftsfritak ved destruksjon

Varer som destrueres, er fritatt for avgift.

Kapittel 3 Avgift på tobakk mv.
§ 3-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for sigarer, sigaretter, røyke- og råtobakk, skråtobakk, snus, sigarettpapir og -hylser, tobakk til oppvarming samt e-væske og andre varer med nikotin.

Departementet kan gi forskrift om at det skal beregnes avgift for varer som er til bruk som tobakksvare mv.

§ 3-2 Avgiftsfritak for proviant

Tobakk mv. som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet, er fritatt for avgift.

§ 3-3 Avgiftsfritak for utsalg på flyplass

Tobakk mv. til tollavgiftsfritt utsalg på flyplass er fritatt for avgift.

Kapittel 4 Avgift på alkohol
§ 4-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for alkoholholdige drikkevarer og etanol til teknisk bruk med over 0,7 volumprosent alkohol.

Det skal ikke beregnes avgift for alkoholholdige drikkevarer som produseres privat til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om produksjon, lagring, transport, denaturering og omsetning av etanol til teknisk bruk.

§ 4-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Importører av alkoholholdige drikkevarer og etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent skal registreres i Særavgiftsregisteret, med mindre importøren har tillatelse til innførsel etter alkoholloven § 2-1.

§ 4-3 Avgiftsfritak for råstoff

Etanol som brukes i produksjon av varer, er fritatt for avgift.

§ 4-4 Avgiftsfritak for proviant

Alkoholholdige drikkevarer som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet, er fritatt for avgift.

§ 4-5 Avgiftsfritak for utsalg på flyplass

Alkoholholdige drikkevarer til tollavgiftsfritt utsalg på flyplass er fritatt for avgift.

§ 4-6 Avgiftsfritak for denaturert etanol

Etanol som er denaturert, er fritatt for avgift.

§ 4-7 Avgiftsfritak for teknisk bruk

Etanol til nærmere bestemt teknisk bruk er fritatt for avgift.

Kapittel 5 Avgifter på drikkevareemballasje
§ 5-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes miljøavgift for emballasje som inneholder drikkevarer.

For emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form, skal det i tillegg beregnes grunnavgift.

Det skal ikke beregnes avgift for emballasje som rommer fire liter eller mer.

§ 5-2 Avgiftsfritak for returemballasje

Emballasje som inngår i et retursystem, er fritatt for miljøavgift etter returandel.

§ 5-3 Avgiftsfritak for melkeprodukter mv.

Emballasje som inneholder melk og melkeprodukter og produkter som er laget av korn og soya til erstatning for slike produkter, er fritatt for grunnavgift.

§ 5-4 Avgiftsfritak for kakaoprodukter mv.

Emballasje som inneholder drikkevarer av kakao og sjokolade, er fritatt for grunnavgift.

§ 5-5 Avgiftsfritak for proviant

Emballasje med drikkevarer som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet, er fritatt for miljø- og grunnavgift.

§ 5-6 Avgiftsfritak for utsalg på flyplass

Emballasje med drikkevarer til tollavgiftsfritt utsalg på flyplass er fritatt for miljø- og grunnavgift.

§ 5-7 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Emballasje med drikkevarer som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for miljø- og grunnavgift.

Kapittel 6 Avgift på sukker mv.
§ 6-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for sukker mv.

§ 6-2 Avgiftsfritak for råstoff

Sukker som brukes i produksjon av varer, er fritatt for avgift.

Det gis tilskudd for avgift på sukker som brukes i produksjon av honning.

§ 6-3 Avgiftsfritak for dyrefôr

Sukker som ikke er egnet til å konsumeres av mennesker og brukes som dyrefôr, er fritatt for avgift.

§ 6-4 Avgiftsfritak for proviant

Sukker som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet, er fritatt for avgift.

§ 6-5 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Sukker som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for avgift.

Kapittel 7 Veibruksavgift på drivstoff
§ 7-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for mineralolje, biodiesel, bensin og bioetanol.

Det skal betales avgift dersom merket mineralolje og merket biodiesel brukes til formål som ikke er fritatt for avgift etter § 7-4 første og andre ledd.

Det skal beregnes avgift for naturgass og LPG som leveres til autogassanlegg. Avgiften skal beregnes når produktene leveres til anlegget.

Departementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgift etter andre ledd.

§ 7-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Importører av mineralolje, bensin, bioetanol og biodiesel skal registreres i Særavgiftsregisteret.

Leverandører av naturgass og LPG til autogassanlegg skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 7-3 Avgiftspliktig

Den som er registrert som eier i Kjøretøyregisteret, skal betale avgiften dersom det brukes merket mineralolje eller merket biodiesel til formål som ikke er fritatt for avgift etter § 7-4 første eller andre ledd. Den som har disposisjonsrett over kjøretøyet, skal betale avgiften dersom vedkommende har hatt fordel av bruken.

§ 7-4 Avgiftsfritak for mineralolje og biodiesel

Mineralolje og biodiesel som brukes til annet enn som drivstoff på kjøretøy, er fritatt for avgift.

Mineralolje og biodiesel til traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper er fritatt for avgift.

Avgiftsfritak gjennomføres ved bruk av merkede produkter. Departementet kan gi forskrift om merkestoffer, plikt til å merke mineralolje og at fritak for avgift gjennomføres på annen måte enn ved bruk av merkede produkter.

§ 7-5 Avgiftsfritak for bensin

Bensin til luftfartøy, unntatt Forsvarets luftfartøy, er fritatt for avgift.

Gjenvunnet bensin og bensin med nærmere bestemte helse- og miljømessige egenskaper er fritatt for avgift.

Det gis tilskudd for avgift på bensin til båter og snøskutere til bruk i områder uten vei.

§ 7-6 Avgiftsfritak for bioetanol

Bioetanol som brukes til annet enn som drivstoff på kjøretøy, er fritatt for avgift.

Bioetanol til traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper er fritatt for avgift.

§ 7-7 Avgiftsfritak for naturgass og LPG

Biokomponenter i naturgass og LPG er fritatt for avgift.

Andel hydrogen i naturgass og LPG er fritatt for avgift.

Naturgass og LPG som leveres fra autogassanlegg, og som brukes til annet enn som drivstoff på kjøretøy, er fritatt for avgift.

Naturgass og LPG som leveres fra autogassanlegg til traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper, er fritatt for avgift.

Kapittel 8 Svovelavgift
§ 8-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

§ 8-2 Redusert avgift ved rensing

Avgiften reduseres forholdsmessig dersom svovelutslippet reduseres på grunn av rensing.

§ 8-3 Avgiftsfritak for biokomponenter

Biokomponenter i mineralolje er fritatt for avgift.

§ 8-4 Avgiftsfritak for skip i utenriksfart

Mineralolje til skip i utenriksfart er fritatt for avgift.

§ 8-5 Avgiftsfritak for luftfartøy i utenriksfart

Mineralolje til luftfartøy i utenriksfart er fritatt for avgift.

§ 8-6 Avgiftsfritak for fiske og fangst

Mineralolje til fartøy som driver fiske og fangst utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen, er fritatt for avgift.

Kapittel 9 Avgift på smøreolje
§ 9-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for mineraloljebaserte smøreoljer og tilsvarende oljer av annen opprinnelse.

Det skal ikke beregnes avgift for prosess-, transformator- og bryteroljer.

§ 9-2 Avgiftsfritak for skip i utenriksfart

Smøreolje til skip i utenriksfart er fritatt for avgift.

§ 9-3 Avgiftsfritak for luftfartøy

Smøreolje til luftfartøy, unntatt Forsvarets luftfartøy, er fritatt for avgift.

§ 9-4 Avgiftsfritak for fiske og fangst

Smøreolje til fartøy som driver fiske og fangst utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen, er fritatt for avgift.

§ 9-5 Avgiftsfritak for petroleumsvirksomheten

Smøreolje til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen og forsyningsskip i slik virksomhet er fritatt for avgift.

§ 9-6 Avgiftsfritak for råstoff

Smøreolje som brukes i produksjon av varer, er fritatt for avgift.

Kapittel 10 Avgift på HFK og PFK
§ 10-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), også HFK og PFK i produkter.

Kapittel 11 Avgift på SF6
§ 11-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for svovelheksafluorid (SF6), også SF6 i produkter.

Det skal ikke beregnes avgift for SF6 som tappes fra SF6-isolerte anlegg og gjenbrukes.

§ 11-2 Avgiftsfritak for høyspentanlegg

SF6 som første gang fylles på nye høyspentanlegg, er fritatt for avgift.

§ 11-3 Avgiftsfritak ved rensing

SF6 som renses, er fritatt for avgift.

Kapittel 12 CO2-avgift på mineralske produkter
§ 12-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for mineralolje, bensin, naturgass og LPG.

§ 12-2 Avgiftsfritak for biokomponenter

Biokomponenter i mineralske produkter er fritatt for avgift.

§ 12-3 Avgiftsfritak for kvotepliktig utslipp

Mineralske produkter til bruk som gir kvotepliktig utslipp som ikke er omfattet av innsatsfordelingsforordningen, er fritatt for avgift.

§ 12-4 Avgiftsfritak for skip i utenriksfart

Mineralske produkter til skip i utenriksfart er fritatt for avgift.

§ 12-5 Avgiftsfritak for luftfartøy i utenriksfart

Mineralske produkter til luftfartøy i utenriksfart er fritatt for avgift.

§ 12-6 Avgiftsfritak for karbonfangst og -lagring

Mineralske produkter er fritatt for avgift dersom CO2-utslippet fra produktene fanges og lagres permanent.

§ 12-7 Avgiftsfritak for råstoff

Mineralske produkter som brukes i produksjon av varer, er fritatt for avgift dersom det ikke oppstår utslipp av karbon i forbindelse med produksjonen.

§ 12-8 Avgiftsfritak for bensin

Gjenvunnet bensin er fritatt for avgift.

Bensin med nærmere bestemte helse- og miljømessige egenskaper er fritatt for avgift.

§ 12-9 Avgiftsfritak for naturgass og LPG

Andel hydrogen i naturgass og LPG er fritatt for avgift.

Naturgass og LPG som er avgiftspliktig etter § 13-1, er fritatt for avgift.

Kapittel 13 CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
Kapittel 14 Avgift på avfallsforbrenning
§ 14-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for forbrenning av avfall som inneholder fossilt materiale.

Avgiften skal beregnes når avfallet leveres til forbrenningsanlegget.

§ 14-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Anlegg som forbrenner avgiftspliktig avfall, skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 14-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

§ 14-4 Avgiftsfritak for kvotepliktig utslipp

Forbrenning av avfall som gir kvotepliktig utslipp, er fritatt for avgift.

§ 14-5 Avgiftsfritak for farlig avfall

Forbrenning av farlig avfall er fritatt for avgift.

§ 14-6 Avgiftsfritak for fangst og lagring

Utslipp av CO2 fra forbrenning av avfall som fanges og lagres, er fritatt for avgift.

Kapittel 15 Flypassasjeravgift
§ 15-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for passasjerer på ervervsmessige flyginger.

Avgiften skal beregnes når luftfartøyet tar av.

§ 15-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Luftfartsselskaper som utfører avgiftspliktige flyginger, skal registreres i Særavgiftsregisteret.

Luftfartsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, skal registreres ved representant.

§ 15-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Luftfartsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet og deres representanter, er solidarisk ansvarlige for avgiften.

§ 15-4 Avgiftsfritak for transitt og transfer

Passasjerer som reiser i transitt eller transfer, er fritatt for avgift.

§ 15-5 Avgiftsfritak for ansatte

Luftfartsselskapets ansatte på tjenestereise er fritatt for avgift.

§ 15-6 Avgiftsfritak for barn

Barn under to år er fritatt for avgift.

Kapittel 16 Avgift på NOX
§ 16-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for utslipp av NOX ved energiproduksjon i følgende kilder:

  • a. framdriftsmaskineri med effekt over 750 kW

  • b. motorer, kjeler og turbiner med effekt over 10 MW

  • c. flammetårn.

Det skal beregnes avgift for utslipp av NOX i særavgiftsområdet.

For fartøy skal det beregnes avgift også for utslipp fra fart mellom havner i særavgiftsområdet, og mellom havner i særavgiftsområdet og Svalbard, Jan Mayen, bilandene og innretninger på kontinentalsokkelen. For norskregistrerte fartøy skal det beregnes avgift også for utslipp fra fart innenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen.

For luftfartøy skal det beregnes avgift også for utslipp fra fart mellom landingsplasser i særavgiftsområdet og landingsplasser på Svalbard, Jan Mayen, bilandene og innretninger på kontinentalsokkelen. For fly skal det bare beregnes avgift for utslipp ved avgang og landing.

For innretninger som driver virksomhet på kontinentalsokkelen, skal det beregnes avgift for utslipp på kontinentalsokkelen.

Avgiften skal beregnes når utslippet skjer.

§ 16-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Eiere av avgiftspliktige enheter skal registreres i Særavgiftsregisteret. Dette gjelder ikke for enheter som bare har avgiftsfrie utslipp, med mindre de er omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NOX-utslipp.

Operatører av avgiftspliktige enheter på kontinentalsokkelen skal registreres i Særavgiftsregisteret.

Eiere og operatører som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, skal registreres ved representant.

§ 16-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Eiere og operatører som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, og deres representanter, er solidarisk ansvarlige for avgiften.

§ 16-4 Avgiftsfritak ved miljøavtale

Utslipp fra enheter som er omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NOX-utslipp, er fritatt for avgift.

§ 16-5 Avgiftsfritak for utenriksfart

Utslipp fra fartøy og luftfartøy i utenriksfart er fritatt for avgift for hele farten.

§ 16-6 Avgiftsfritak for fiske og fangst

Utslipp fra fartøy som driver fiske eller fangst, er fritatt for avgift for utslipp utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen.

Kapittel 17 Avgift på elektrisk kraft
§ 17-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for elektrisk kraft.

Avgiften skal beregnes når kraften leveres til forbruker.

§ 17-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Nettselskaper skal registreres i Særavgiftsregisteret. Med nettselskaper menes transportører av elektrisk kraft.

Produsenter av elektrisk kraft som leverer eller tar ut avgiftspliktig elektrisk kraft, skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 17-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

Brukere og produsenter av avgiftsfri elektrisk kraft eller elektrisk kraft med redusert sats skal beregne avgift dersom vilkårene for avgiftsfritaket eller den reduserte satsen ikke oppfylles.

§ 17-4 Avgiftsfritak for innsatssonen

Elektrisk kraft til husholdninger og offentlig forvaltning i innsatssonen er fritatt for avgift.

§ 17-5 Avgiftsfritak for enkelte produksjonsanlegg

Elektrisk kraft som produseres i energigjenvinningsanlegg, mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og mottrykksanlegg, er fritatt for avgift.

§ 17-6 Avgiftsfritak for enkelte bruksområder

Elektrisk kraft til produksjon av elektrisk kraft er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft til kjemisk reduksjon og i elektrolytiske, metallurgiske og mineralogiske prosesser er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft til veksthusnæringen er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft til skinnegående transportmidler og trolleybuss er fritatt for avgift.

§ 17-7 Avgiftsfritak for fornybar kraft

Elektrisk kraft som produseres i solceller, er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft som produseres fra fornybare energikilder, og som brukes på henholdsvis den eiendom eller det næringsområde hvor den er produsert, er fritatt for avgift.

Kapittel 18 Avgift på vindkraft
§ 18-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for elektrisk kraft som produseres i konsesjonspliktige vindkraftverk på land.

Avgiften skal beregnes når kraften produseres.

§ 18-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Produsenter av avgiftspliktig vindkraft skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 18-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

Kapittel 19 Avgift på oppdrettsfisk
§ 19-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for laks, ørret og regnbueørret som produseres i territorialfarvannet.

Avgiften skal beregnes når fisken slaktes.

§ 19-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Produsenter av avgiftspliktig fisk skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 19-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

§ 19-4 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Fisk som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for avgift.

Kapittel 20 Avgift på viltlevende marine ressurser
§ 20-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for viltlevende marine ressurser som høstes av norskregistrerte fartøy.

Avgiften skal beregnes når ressursene omsettes i førstehånd i samsvar med fiskesalslagslova.

§ 20-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Fiskesalgslag som førstehåndsomsetter marine ressurser og er godkjent etter fiskesalslagslova, skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 20-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

§ 20-4 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Viltlevende marine ressurser som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for avgift.

Kapittel 21 Dokumentavgift
§ 21-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for dokument som ved tinglysing overfører hjemmel som eier til fast eiendom. Det skal også beregnes avgift ved overføring av hjemmel til bygg mv. på festet grunn.

Avgiften skal beregnes når dokumentet tinglyses i grunnboken.

§ 21-2 Avgiftspliktig

Avgiften skal betales av den eiendommen overføres til. Den eiendommen overføres til, og meglere og andre som krever tinglysing på vegne av denne, er solidarisk ansvarlige for avgiften.

§ 21-3 Avgiftsfritak for ektefelle mv.

Overføring av hjemmel til fast eiendom til ektefelle er fritatt for avgift.

Overføring av hjemmel til felles bolig til samboer ved samlivsbrudd er fritatt for avgift.

§ 21-4 Avgiftsfritak ved arv

Overføring av ideell arveandel etter arveloven i den enkelte eiendom ved skifte av arv eller fra uskiftet bo er fritatt for avgift. Fritaket gjelder ikke ved overføring av eiendom som forskudd på arv.

Overføring av eiendom til testamentsarving er fritatt for avgift dersom eiendommen overføres videre til ny eier samme dag.

§ 21-5 Avgiftsfritak ved oppløsning av sameie

Overføring av egen sameieandel ved oppløsning av sameie er fritatt for avgift.

§ 21-6 Avgiftsfritak for kongen mfl.

Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom kongen, dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og deres ektefeller, samt disses felles barn under 20 år, er fritatt for avgift.

§ 21-7 Avgiftsfritak for gave til det offentlige mv.

Overføring av hjemmel til fast eiendom som gave til det offentlige og nærmere bestemte organisasjoner mv. er fritatt for avgift.

§ 21-8 Avgiftsfritak ved omorganisering mv.

Overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganisering som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-2 til § 11-5, § 11-11 og § 11-20, er fritatt for avgift.

Overføring av hjemmel til fast eiendom ved omdanning etter helseforetaksloven § 50 er fritatt for avgift.

§ 21-9 Avgiftsfritak etter Finnmarksloven og veglova

Overføring av hjemmel til fast eiendom etter Finnmarksloven § 45 andre ledd er fritatt for avgift.

Overføring av hjemmel til fast eiendom i forbindelse med overføring av vegmyndighet etter veglova er fritatt for avgift.

§ 21-10 Avgiftsfritak for kommunal stiftelse

Overføring av hjemmel til fast eiendom fra kommunal stiftelse til kommunen som opprettet stiftelsen, er fritatt for avgift.

§ 21-11 Avgiftsfritak ved tvangssalg

Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle etter tvangsfullbyrdelsesloven er fritatt for avgift.

§ 21-12 Avgiftsfritak ved ugyldig avtale

Overføring av hjemmel til fast eiendom på grunnlag av en avtale som var ugyldig på avtaletidspunktet, er fritatt for avgift. Overføring av eiendom tilbake til den opprinnelige eieren er også fritatt for avgift.

§ 21-13 Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder for dokumentavgiften.

Departementet kan gi forskrift som utfyller og fraviker reglene i forvaltningsloven, også om taushetsplikt, opplysningsplikt, kontroll, endring av fastsatt avgift og klageinstans.

§ 21-14 Betaling av avgift

Departementet kan gi forskrift om betaling av dokumentavgift, også om renter og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.

§ 21-15 Tilleggsavgift

Avgiftspliktig som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, kan ilegges tilleggsavgift når de uriktige eller ufullstendige opplysningene kan føre til avgiftsfordeler.

Tilleggsavgiften beregnes inntil det dobbelte, i gjentakelsestilfelle inntil det firedobbelte, av den unndratte avgiften.

§ 21-16 Tvangsgrunnlag

Krav på avgift og tilleggsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 21-17 Straff

Den som unnlater å medvirke til kontroll, straffes med bot eller fengsel inntil to år.

Kapittel 22 Engangsavgift på motorvogner mv.
§ 22-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for motorvogner som registreres i Kjøretøyregisteret for første gang. Avgiften skal beregnes når motorvognen registreres.

Det skal også beregnes avgift for motorvogner som skal registreres, men likevel brukes uten å være registrert.

Dersom en motorvogn etter registrering endres slik at det påvirker grunnlaget for avgiftsberegningen, skal det beregnes engangsavgift for endringen.

Det skal beregnes avgift dersom vilkår for avgiftsfritak ikke oppfylles.

§ 22-2 Avgiftspliktig

Avgiften skal betales av den som melder motorvognen til registrering i Kjøretøyregisteret. Dersom det skal beregnes avgift før eller etter registrering, skal avgiften betales av den som eier motorvognen.

Departementet kan gi forskrift om at brukeren av motorvognen skal betale avgiften.

§ 22-3 Tilbakebetaling av avgift ved utførsel

Vrakpantavgiften og en andel av engangsavgiften betales tilbake dersom motorvognen utføres fra særavgiftsområdet.

Departementet kan gi forskrift om beregning av og vilkår for tilbakebetaling av avgift ved utførsel.

§ 22-4 Avgiftsfritak for spesialkjøretøy mv.

Ambulanser, brannbiler, lett pansrede motorvogner til offentlig bruk, begravelsesbiler, amatørbygde motorvogner og motorvogner registrert som lisensiert rallybil, trial- eller enduromotorsykkel er fritatt for engangsavgift.

§ 22-5 Avgiftsfritak for motorvogner til enkelte anvendelser

Minibusser klasse 1 og 2 til transport av personer med funksjonsnedsettelse, snøskutere i ambulansetjeneste, motorsykler og snøskutere til bruk i reindriftsnæringen og drosjer tilpasset transport av rullestolbrukere er fritatt for engangsavgift.

§ 22-6 Avgiftsfritak for midlertidig bruk

Motorvogner som innføres til særavgiftsområdet for midlertidig bruk, er fritatt for avgift.

§ 22-7 Avgiftsfritak ved arv

Arvede motorvogner som innføres til særavgiftsområdet, er fritatt for engangsavgift.

Kapittel 23 Omregistreringsavgift
§ 23-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for kjøretøy som omregistreres på ny eier i Kjøretøyregisteret.

Avgiften skal beregnes når motorvognen omregistreres.

§ 23-2 Avgiftspliktig

Avgiften skal betales av den som melder motorvognen til omregistrering i Kjøretøyregisteret.

§ 23-3 Avgiftsfritak for ektefelle

Omregistrering av kjøretøy på ektefelle er fritatt for avgift. Fritaket gjelder også omregistrering av kjøretøy på ektefelle ved separasjon, skilsmisse og dødsfall.

§ 23-4 Avgiftsfritak ved arv

Omregistrering av kjøretøy mellom foreldre og barn ved arv er fritatt for avgift. Fritaket gjelder ikke omregistrering av kjøretøy ved forskudd på arv.

§ 23-5 Avgiftsfritak ved omorganisering mv.

Omregistrering av kjøretøy ved omorganisering som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, eller kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20, er fritatt for avgift.

Omregistrering av kjøretøy ved omdanning etter helseforetaksloven § 50 er fritatt for avgift.

§ 23-6 Avgiftsfritak ved kortvarig registrering

Omregistrering av kjøretøy på ny eier innen to måneder er fritatt for avgift.

§ 23-7 Avgiftsfritak ved heving mv.

Omregistrering av kjøretøy i forbindelse med heving eller omlevering er fritatt for avgift.

§ 23-8 Avgiftsfritak for eldre kjøretøy

Omregistrering av kjøretøy som er 30 år eller eldre, er fritatt for avgift.

Kapittel 24 Avgift på tunge kjøretøy
§ 24-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes vektgradert årsavgift for motorvogner og kombinasjoner av kjøretøy (vogntog) med tillatt totalvekt på minst 7 500 kg som er registrert i Kjøretøyregisteret. For kjøretøy med dieselmotor skal det i tillegg beregnes miljødifferensiert årsavgift.

§ 24-2 Avgiftspliktig

Avgiften skal betales av den som er registrert som eier i Kjøretøyregisteret.

§ 24-3 Avgiftsfritak for traktorer mv.

Traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper er fritatt for avgift.

§ 24-4 Avgiftsfritak for eldre kjøretøy

Kjøretøy som er 30 år eller eldre, er fritatt for avgift.

Kapittel 25 Avgift på trafikkforsikringer
§ 25-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for trafikkforsikringer for motorvogner som er registrert i Kjøretøyregisteret, jf. bilansvarslova § 15, og for gebyrer for uforsikrede motorvogner som er mottatt av Trafikkforsikringsforeningen, jf. bilansvarslova § 17a.

Det skal ikke beregnes avgift for trafikkforsikringer og gebyrer som gjelder motorvogner som er avgiftspliktige etter § 24-1.

For trafikkforsikringer skal avgiften beregnes når forsikringsselskapets ansvar begynner å løpe. For gebyrer skal avgiften beregnes når Trafikkforsikringsforeningen har mottatt gebyret.

§ 25-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Trafikkforsikringsforeningen og forsikringsselskaper som skal være medlem av Trafikkforsikringsforeningen, skal registreres i Særavgiftsregisteret. Forsikringsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, skal registreres ved representant.

§ 25-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Forsikringsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, og deres representanter, er solidarisk ansvarlige for avgiften.

§ 25-4 Avgiftsfritak for Svalbard

Trafikkforsikringer og gebyrer som gjelder motorvogn som er registrert til bruk på Svalbard, er fritatt for avgift.

§ 25-5 Avgiftsfritak for stjålet motorvogn

Trafikkforsikringer og gebyrer som gjelder motorvogn som er stjålet, er fritatt for avgift.

§ 25-6 Avgiftsfritak for tapte krav

Trafikkforsikringer er fritatt for avgift dersom kravet på forsikringspremie er endelig tapt.

Kapittel 26 Sluttbestemmelser
§ 26-1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves

  • a. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

  • b. lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter

  • c. lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift.

§ 26-2 Endringer i andre lover

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

  • 1. I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger [kraftledningsregisterloven] gjøres følgende endringer:

§ 14 oppheves.

  • 2. I lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) gjøres følgende endringer:

§ 52 andre ledd andre punktum skal lyde:

Det skal ikkje betalast rettsgebyr etter tinglysingsloven § 12 b ved overføringa.

  • 3. I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) gjøres følgende endringer:

§ 50 tredje ledd skal lyde:

Det skal ikke betales rettsgebyr etter tinglysingsloven § 12 b i forbindelse med omdanninger i medhold av denne bestemmelsen.

§ 52 nr. 8 oppheves.

  • 4. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark (Finnmarksloven) gjøres følgende endringer:

§ 45 andre ledd skal lyde:

For rettigheter som er fastslått i en rettskraftig dom fra utmarksdomstolen eller i en erklæring eller avtale i samsvar med Finnmarkskommisjonens konklusjoner, er offentligrettslige begrensninger i adgangen til å stifte eller overdra slike rettigheter ikke til hinder for at rettigheten tinglyses. Det betales ikke gebyr ved tinglysingen.

  • 5. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 andre ledd bokstav h skal lyde:

  • h. særavgifter etter særavgiftsloven, unntatt dokumentavgift

§ 1-1 andre ledd bokstav i oppheves.

§ 3-3 første ledd skal lyde:

(1) Forvaltningsloven §§ 16, 24, 25 og 42 gjelder ikke for vedtak som treffes under avregningen.

§ 3-3 tredje ledd oppheves.

§ 3-3 gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

Gjeldende §§ 10-31 og 10-32 blir nye §§ 10-40 og 10-41.

Overskriften til §§ 10-30, 10-31 og 10-32 skal lyde:

Merverdiavgift, særavgifter og tollavgift

§§ 10-30 til 10-32 skal lyde:

§ 10-30 Merverdiavgift

(1)Merverdiavgift forfaller til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-3 første og annet ledd.

(2) Merverdiavgift for varer som innføres, forfaller til betaling samtidig som avgiften i henhold til tollavgiftsloven § 2-1 skal beregnes. Avgift som belastes kreditten ved innførsel, jf. § 14-20 første ledd, eller månedsoppgjørsordningen en kalendermåned, jf. § 14-20 andre ledd, forfaller til betaling den 18. i neste måned. Avgift som belastes dagsoppgjørsordningen, forfaller til betaling første virkedag etter frigjøring for prosedyren overgang til fri disponering. Skattekontoret kan fastsette en nærmere frist for når på forfallsdagen betaling av dagsoppgjør må ha skjedd.

(3) Beløp som uriktig er oppgitt som merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 11-4 annet ledd, forfaller til betaling samme dag som det skal leveres melding etter merverdiavgiftsloven § 15-11 annet ledd.

(4) Departementet kan i forskrift gi regler om avvikende forfallstidspunkt for enkelte situasjoner.

§ 10-31 Særavgifter

(1) Særavgifter forfaller til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-4 første eller fjerde ledd.

(2) Særavgifter for varer som innføres, forfaller til betaling etter reglene i § 10-30 annet ledd med mindre den avgiftspliktige er registrert i Særavgiftsregisteret.

(3) Veibruksavgift på drivstoff ved bruk av merket mineralolje og merket biodiesel til formål som ikke er fritatt for avgift, jf. særavgiftsloven § 7-1 annet ledd, forfaller til betaling tre uker etter at avgiftskravet er sendt.

(4) Engangsavgift på motorvogner mv. forfaller til betaling når kjøretøyet registreres for første gang i Kjøretøyregisteret. Dersom det benyttes kreditt, jf. § 14-21, forfaller avgiften til betaling den 18. i måneden etter registreringen. Engangsavgift som skal betales før eller etter første gangs registrering, forfaller til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-4 sjette ledd.

(5) Omregistreringsavgift forfaller til betaling når kjøretøyet omregistreres i Kjøretøyregisteret.

(6) Avgift på tunge kjøretøy som er registrert i Kjøretøyregisteret 1. januar, forfaller til betaling 20. februar. Avgift på tunge kjøretøy som er registrert i Kjøretøyregisteret 1. juli, forfaller til betaling 20. august.

(7) Departementet kan i forskrift gi regler om forfallstidspunktene og avvikende forfallstidspunkt i enkelte situasjoner.

§ 10-32 Tollavgift

Tollavgift forfaller til betaling etter reglene i § 10-30 annet ledd.

Overskriften til §§ 10-40 og 10-41 skal lyde:

Arveavgift

§ 11-2 syvende ledd skal lyde:

(7) Dersom arveavgift i medhold av § 10-40 fjerde ledd blir betalt senere enn den forfallstid som følger av § 10-40 første og annet ledd, skal det betales rente av avgiftsbeløpet for tiden fra ordinært forfall og fram til endelig avgiftsfastsettelse skjer.

§ 14-11 første og andre ledd skal lyde:

(1) Dersom krav avgift på tunge kjøretøy, engangsavgift på motorvogner mv. eller omregistreringsavgift ikke betales til rett tid, kan skattekontoret bestemme at bruken av det kjøretøy som kravene knytter seg til, skal stanses inntil avgiftene er betalt. Det samme gjelder dersom merket mineralolje og merket biodiesel brukes til formål som ikke er fritatt for avgift etter særavgiftsloven § 7-4 første og annet ledd.

(2)Dersom krav som nevnt i første ledd ikke betales til rett tid, kan registreringsmyndigheten nekte på- eller omregistrering i Kjøretøyregisteret.

§ 14-11 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke overfor personer som er ansvarlige for avgiften etter § 16-40 og særavgiftsloven § 7-3.

Overskriften til § 14-20 skal lyde:

§ 14-20 Kreditt for avgift ved innførsel

§ 14-20 første ledd skal lyde:

(1) Skattekontoret kan innvilge kreditt for merverdiavgift, særavgifter og tollavgift som oppstår ved innførsel.

§ 14-20 fjerde ledd første punktum skal lyde:

For bruk av kredittetter første ledd skal det betales en særskilt godtgjørelse til statskassen.

§ 14-21 skal lyde:

§ 14-21 Kreditt for engangsavgift

(1) Skattekontoret kan innvilge kreditt for engangsavgift. Det er et vilkår for kreditt at virksomheten stiller sikkerhet for skyldig avgift. De nærmere kravene til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret og kan senere endres.

(2) Departementet kan i forskrift stille vilkår for kreditt, herunder krav til sikkerhetsstillelsen, samt gi regler om opphør av kreditt.

Ny § 14-22 skal lyde:

§ 14-22 Sikkerhetsstillelse for særavgifter

(1)Skattekontoret kan kreve at virksomheter som er registrert i Særavgiftsregisteret, stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse kan stilles ved registreringen eller senere. De nærmere kravene til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret i det enkelte tilfellet.

(2) Departementet kan i forskrift sette nærmere vilkår for sikkerhetsstillelsen og angi hvilke momenter som skal vektlegges ved vurderingen av om sikkerhet skal kreves.

§ 16-40 skal lyde:

§ 16-40 Ansvar for erverver av motorvogn

Ved overdragelse av motorvogn og tilhenger til motorvogn er erverver ansvarlig for siste termin av avgift på tunge kjøretøy og for slik avgift som er påløpt etter utløpet av siste termin fram til overdragelsestidspunktet.

§§ 16-41 og 16-42 oppheves.

  • 6. I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling (eiendomsmeglingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-10 andre ledd skal lyde:

(2) Oppdragstakere som bistår med oppgaver som nevnt i første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter særavgiftsloven kapittel 21, lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag og lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing, ansvarlig for at avgifter, gebyrer og renter knyttet til tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salget, blir betalt.

  • 7. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-7 første ledd andre punktum skal lyde:

Fritaket omfatter også lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser som har tillatt totalvekt på 7 500 kg eller mer.

  • 8. I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 bokstav h skal lyde:

  • h. særavgifter etter særavgiftsloven, unntatt dokumentavgift (særavgifter)

§ 1-1 bokstav i oppheves.

§ 2-6 oppheves.

§ 8-4 første ledd skal lyde:

(1) Den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret, skal levere skattemelding med opplysninger om uttak fra virksomhetens registrerte lokale av avgiftspliktige varer, uttak av varer som er fritatt for avgift, innførte varer som ikke er lagt på registrert lokale, og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av særavgifter.

§ 8-4 andre ledd bokstav b skal lyde:

  • b. registrerte importører av avgiftspliktige varer som skal brukes til råvarer, eller er til avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i særavgiftsloven.

§ 8-4 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:

Plikten til å levere skattemelding gjelder også den som bruker merket mineralolje og merket biodiesel til formål som ikke er fritatt for avgift etter særavgiftsloven § 7-5 første og andre ledd.

§ 8-4 femte ledd skal lyde:

(5) Skattepliktig som ikke er registrert i Særavgiftsregisteret, skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsettingen av særavgift som oppstår ved innførsel.

§ 8-4 sjette ledd skal lyde:

(6) Den som er skattepliktig for engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift, skal levere skattemelding med opplysninger om bruk eller endring av motorvognen og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av avgiften. Dette gjelder likevel ikke når den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger til vegmyndighetene.

Gjeldende § 8-4 sjette ledd blir nytt syvende ledd.

§ 8-5 oppheves.

§ 9-1 første og andre ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige fastsetter grunnlaget for formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, svalbardskattetter Svalbardskatteloven § 3-2, merverdiavgiftskompensasjon, suppleringsskattog særavgifter unntatt dokumentavgift og avgiftene nevnt i annet ledd ved levering av skattemelding som nevnt i kapittel 8.

(2) Skattemyndighetene fastsetter grunnlaget for engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift.

§ 9-2 første ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige beregner merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, merverdiavgiftskompensasjon, suppleringsskatt og særavgifter unntatt dokumentavgift, engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 første ledd.

§ 9-4 første ledd første punktum skal lyde:

Skattepliktige kan endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og særavgifter unntatt dokumentavgift, engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift ved levering av endringsmelding.

§ 10-8 første ledd skal lyde:

(1) Skattemyndighetene, tollmyndighetene, Statens vegvesen og politiet kan når som helst uten varsel kontrollere motorvogner for å påse at bestemmelsene omavgiftpå tunge kjøretøy og engangsavgift motorvogner mv. og bruk av merket biodiesel og merket mineralolje blir overholdt.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 13, debattert 4. juni 2026

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram 52 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

  • forslagene nr. 2–11, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre

  • forslagene nr. 12–14, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 15, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre

  • forslagene nr. 16–26, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 27, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 28 og 29, fra Oda Indgaard på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 30 og 31, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 32–47, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 48–50, fra Oda Indgaard på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 51, fra Jørgen H. Kristiansen på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 52, fra Abid Raja på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 52, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Statens fond i Tromsø kan gis adgang til å avsette en begrenset andel av fondskapitalen til investeringer i digitale aktiva, med formål om kompetanseoppbygging og erfaringshøsting, og legge frem en slik vurdering for Stortinget.»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 99 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 51, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investere i unoterte aksjer på generelt grunnlag.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 48–50, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank om ikke å investere i nye obligasjoner utstedt av selskaper som planlegger eller gjennomfører utbygging av ny fossil energi i strid med Parisavtalens mål.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et permanent, representativt folkepanel som kan gi årlige innspill til Stortinget om overordnede etiske og strategiske problemstillinger knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gradvis reduksjon i amerikanske investeringer fra SPU for å ta ned politisk og økonomisk risiko.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32–47, fra Rødt.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette konkrete framoverskuende delmål for SPUs porteføljes samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, konsistente med medlemskap i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Norges Bank bes rapportere årlig om progresjon mot disse målene.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan klimarisiko kan integreres i referanseindeksen til SPU.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og utvikle verktøy som gjør Statens pensjonsfond utland i stand til å nå målet om netto nullutslipp i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, blant annet en klimarisikojustert referanseindeks.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en orientering om hvordan en referanseindeks for SPU som er i tråd med Parisavtalens mål, kan utvikles i neste fondsmelding.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at NBIM ikke gis anledning til å investere i, og skal trekke seg ut av, selskap som utvider eller foretar nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, både termisk og metallurgisk.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med etablering av en klimajustert referanseindeks for oljefondet.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank til å gjennomgå implementeringen av forventningsdokumentet om klimaendringer, slik at NBIM i større grad stemmer i tråd med NBIMs klimaforventninger.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre de geografiske justeringsfaktorene for pensjonsfondets referanseindeks på en måte som reduserer fondets økonomiske avhengighet av USA.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at risiko knyttet til høy konsentrasjon og verdsettelse i det amerikanske aksjemarkedet prioriteres i risikomålingen og -styringen av SPU.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å inkludere risiko knyttet til de samfunnsmessige konsekvensene av teknologier for kunstig intelligens i SPUs mandat.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at NBIM senker terskelen for å stemme for klimaforslag på generalforsamlinger som er i tråd med Parisavtalen og fondets egne klimaforventninger og -målsettinger.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at NBIM årlig rapporterer detaljert om sine risikobaserte nedsalg knyttet til klima- og naturrisiko, inkludert hvilke sektorer og bærekraftstema som har vært avgjørende for beslutningene.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta endringer i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland slik at de lyder:

(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer, enten:

a) får 10 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,

b) baserer 10 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,

c) utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk kull per år, eller

d) har en kraftkapasitet på mer enn 5 000 MW fra termisk kull.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at selskaper som planlegger nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, blir utelukket fra SPUs investeringsunivers.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen presisere i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland at fondets investeringer ikke skal være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder forpliktelsen om å ikke medvirke til folkerettsstridig okkupasjon.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 30 og 31, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke investeringsrammen for Statens fond i Tromsø (SFT) fra 15 til 30 mrd. kroner fra senest 1. januar 2027.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at egenkapitalbevis fases inn i referanseindeksen til Statens pensjonsfond Norge (SPN) fra 1. januar 2027.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 28 og 29, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre terskelen for kullinvesteringer i SPU slik at terskelen for kullandel i produksjon og inntekter senkes fra 30 pst. til 5 pst.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide ansvarlighetskriteriene for Statens pensjonsfond utlands investeringer i statsgjeld, slik at de også omfatter investeringer gjort gjennom finansielle mellomledd, og sikrer at investeringene ikke bidrar til å opprettholde uholdbare og sosialt skadelige gjeldsnivåer.»

Votering:

Forslagene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at en vesentlig større andel av oljefondet investeres i fornybar energi og klimavennlig infrastruktur, med sikte på at minst 5 pst. av fondet investeres i slike aktiviteter innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16–26, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senke terskelen for Etikkrådets anvendelse av retningslinjer for observasjon og utelukkelse for selskaper som det er en uakseptabel risiko for at medvirker til eller selv er ansvarlig for salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre adferdskriteriet om salg av våpen slik at det lyder «salg av våpen til stater som benytter våpnene på en måte som utgjør alvorlige brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett».»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU slik at de oppdateres i takt med internasjonale normer for ansvarlig næringsliv.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere forutsetningene for bruk av kriteriet for utelukkelse fra SPU ved salg av våpen til stater som systematisk bryter humanitærretten, slik at også overføring via tredjepart omfattes.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre at selskaper som ikke utviser skjerpede aktsomhetsvurderinger når de opererer i konfliktområder, bør utelukkes fra SPU.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at OECD og FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv skal gjelde for anbefalinger om utelukkelse fra SPU.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre at terskelen for utelukkelse av selskaper fra SPU som det er en uakseptabel risiko for at medvirker til eller selv er ansvarlig for salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene, skal være i samsvar med FN og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at Statens lederlønnssystem, herunder retningslinjer for lønnstak, også innføres i alle statseide selskaper hvor staten er eneste eier.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU blir utformet slik at det eksplisitt fremgår at systematisk motarbeidelse av fagorganisering og kollektive forhandlinger er å anse som grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i selskaper som selger våpen til Israel, og i selskaper med folkerettsstridig virksomhet på okkuperte områder.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i israelske myndigheter eller foretak, verdipapirer utstedt i israelsk valuta, fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Israel eller i eiendomsselskaper, infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner som har som primært formål å investere i Israel.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 91 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norges Bank rapporterer jevnlig og på egnet vis om Statens pensjonsfond utlands indirekte eksponering mot bitcoin og andre kryptoeiendeler, herunder gjennom investeringer i selskaper som holder slike eiendeler på sine balanser.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 84 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12–14, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til revidering av retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU, slik at de oppdateres i takt med internasjonale normer for ansvarlig næringsliv.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet for å unngå investeringer som medfører avskoging, slik at Statens pensjonsfond utland oppnår målet om en avskogingsfri portefølje.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere naturrisiko i mandatet for Statens pensjonsfond utland på en mer forpliktende og likestilt måte som klimarisiko.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–11, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang av Statens pensjonsfond utlands portefølje etter våpenkriteriet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere NBIM til å gjennomgå implementeringen av retningslinjene slik at NBIM i større grad stemmer i tråd med NBIMs egne klimaforventninger.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen supplere utvalget som arbeider med nye etiske retningslinjer for SPU, med medlemmer med ekspertise på UNGP og folkerett.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen reetablere Etikkrådets myndighet til å gi Norges Bank anbefalinger om observasjon og utelukkelser av selskaper som medvirker til menneskerettighets- og folkerettsbrudd.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre mandatene for SPU og SPN slik at det uttrykkelig åpnes for uttrekk av selskaper når investeringene kan medvirke til folkerettsbrudd.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at begrunnelsen for utelukkelse av selskaper fra SPU fattet i henhold til tidligere retningslinjer offentliggjøres.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU er i tråd med internasjonale standarder for menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv, herunder OECDs retningslinjer og UNGP.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU bringes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU bringes i samsvar med Parisavtalen og Naturavtalen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU forbyr investeringer i masseødeleggelsesvåpen.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland slik at det i større grad åpnes for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi, herunder i utvalgte fremvoksende markeder.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 7 (2025–2026) – Statens pensjonsfond 2026 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 1, debattert 5. juni 2026

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram 18 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–8, fra Bjørn Larsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 9–18, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 13 og 16, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sammen med Sametinget evaluere Sametingets budsjettordning og om at det utredes en ordning som medfører budsjettprosesser der Sametinget sikres reell medbestemmelse.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Sametinget og andre relevante aktører starte arbeidet med opprettelsen av et samisk språkombud.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.49)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9, 10, 12, 15 og 17, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger, med tydelige prioriteringer, ansvar og framdrift, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke oppfølgingen av samiske språkrettigheter, herunder sikre at retten til å bruke samisk i møte med det offentlige blir reell i hele landet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen rapportere til Stortinget om status for oppfølgingen av tiltak for samiske språk, samisk kultur og samisk samfunnsliv i de årlige budsjettene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke de samiske språksentrene og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen rimelig tid.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilgangen til flere fysiske læremidler på samisk i skoleverket bedres.»

Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på muligheter for å styrke de økonomiske rammebetingelsene for de samiske forvaltningskommunene og komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11 og 18, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å styrke rekruttering og kompetanse i samiske språk, særlig i barnehage, skole og offentlige tjenester, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for å styrke et samiskspråklig krisesentertilbud til den samiske befolkningen, særlig i Finnmark, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 4–8, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som sikrer at samiske interesser ivaretas gjennom ordinære demokratiske folkevalgte organer, og fremme de nødvendige lovforslag slik at Sametinget nedlegges.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å si opp Norges deltakelse i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i løpet av 2026.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som fjerner innsigelsesretten til Sametinget i kommunale og regionale plan- og arealsaker.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at stipender og særordninger for elever med rettighetsspråk i videregående skole fjernes.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne tilleggspoeng for morsmålseksamen i videregående skole.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan samisk språk- og kulturarbeid i større grad kan ivaretas gjennom ordinære nasjonale, regionale og kommunale ordninger fremfor gjennom særordninger.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å oppheve Finnmarksloven.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis offentlig innsyn i konsultasjoner med Sametinget.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 8 (2025–2026) – Samisk språk, kultur og samfunnsliv – vedlegges protokollen.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 70 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.46)

Votering i sak nr. 2, debattert 5. juni 2026

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

  • forslag nr. 3, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan staten kan ansvarliggjøres i de tilfeller hvor statsforvalterne ikke har kommet med uttalelser der kommunene har høringsplikt iht. plan- og bygningsloven.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 83 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan sikres at tiltakshavere som innretter seg i henhold til kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven, i ettertid ikke blir økonomisk skadelidende dersom det viser seg at det var et ulovlig vedtak kommunen fattet.»

Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve Statsforvalteren i Agder sine vedtak som er fattet i medhold av kommuneloven § 27-1, fra perioden november 2025 til og med dags dato. Dersom dette ikke lar seg gjøre, ber Stortinget regjeringen sørge for at de aktuelle tiltak som er i henhold til kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven, kan realiseres og fullføres uten at kommuner og tiltakshavere blir økonomisk skadelidende.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 52 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen stoppe Statsforvalteren i Agder sin pågående prosess med å vurdere lovlighetskontroll av rettskraftige dispensasjonsvedtak.

Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.44)

Votering i sak nr. 3, debattert 5. juni 2026

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Rune Midtun satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Bustøttelova ny § 8 d første ledd skal lyde:

Husbanken kan utan hinder av teieplikt handsame opplysningar som er henta inn i medhald av denne lova, medrekna personopplysningar som nemnt i personvernforordninga artikkel 9, når det er nødvendig for forsking, statistikk og analysar for føremåla i husbanklova § 1. Personopplysningar kan lagrast til forskingsføremål i inntil 15 år etter at bustøttemottaket opphøyrer. Handsaminga skal vere underlagd garantiar som nemnt i personvernforordninga artikkel 89 nr. 1.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling til I ny § 8 d første ledd.

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder)

I

I lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte og kommunale bustadtilskot blir det gjort følgjande endringar:

§ 8 skal lyde:
§ 8 Innhenting og handsaming av personopplysningar

Husbanken og kommunane kan handsame personopplysningar, medrekna personopplysningar som nemnt i personvernforordninga artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgåver etter lova her. Tilgangen til å handsame opplysningar etter denne føresegna gjeld også nødvendige opplysningar om andre husstandsmedlemmer.

Husbanken og kommunane kan utan hinder av teieplikt påleggje offentlege styresmakter, långjevarar, utleigarar, burettslag, eigarseksjonssameige og tilbydarar av posttenester å gje opplysningar som er nødvendige for å kontrollere om vilkåra for å få bustøtte er oppfylte eller har vore oppfylte i tilbakelagde periodar. Husbanken og kommunane kan hente inn slike opplysningar direkte frå instansane som er nemnde i første punktum, og nytte dei i sakshandsaminga utan samtykke frå den det gjeld. Den som blir pålagd å gje opplysningar i medhald av paragrafen her, kan ikkje krevje godtgjering. Informasjonsplikta i personvernforordninga artikkel 14 gjeld. Reglane om bevisfritak i tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 gjeld tilsvarande.

Husbanken kan ta avgjerder som berre er baserte på automatisert handsaming av personopplysningar, medrekna personopplysningar som nemnt i personvernforordninga artikkel 9 og 10. Handsaminga må oppfylle krava som elles blir stilte til sakshandsaminga, og vere i samsvar med retten til vern av personopplysningar. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjerda.

Departementet kan gje forskrift om handsaming av personopplysningar, medrekna kva for opplysningstypar Husbanken kan handsame, kva for personar Husbanken kan handsame opplysningar om, bruk av automatiserte avgjerder og innhenting, utlevering og anna handsaming av personopplysningar frå andre kjelder enn den statlege bustøtta.

Ny § 8 d skal lyde:
§ 8 d Handsaming av personopplysningar for forsking, statistikk og analysar

Husbanken kan utan hinder av teieplikt handsame opplysningar som er henta inn i medhald av denne lova, medrekna personopplysningar som nemnt i personvernforordninga artikkel 9, når det er nødvendig for forsking, statistikk og analysar for føremåla i husbanklova § 1. Husbanken kan lagre desse opplysningane for seinare bruk i forsking. Handsaminga skal vere underlagd garantiar som nemnt i personvernforordninga artikkel 89 nr. 1.

Departementet kan gje forskrift om utlevering, innhenting, samanstilling og anna handsaming av personopplysningar frå den statlege bustøtta og andre kjelder til forsking, statistikk og analysar.

Ny § 8 e skal lyde:
§ 8 e Handsaming av personopplysningar for test, drift og utvikling

Husbanken kan handsame dei personopplysningane som er nemnde i § 8 d, når det er nødvendig for å teste, drifte og utvikle IT-systema til Husbanken, men berre dersom det er umogleg eller uforholdsmessig vanskeleg å oppnå føremålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysningar.

Departementet kan gje forskrift om handsaming av personopplysningar i samband med testing, drift og utvikling.

II

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Dei ulike delane av lova kan setjast i verk til ulik tid.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 69 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.38)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 4, debattert 5. juni 2026

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Ida Lindtveit Røse satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt iverksette konkrete tiltak mot bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier, i tråd med OECDs kunnskapsgrunnlag, og komme snarlig tilbake til Stortinget om arbeidet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i sammenheng med Bostøtteutvalgets arbeid, gjennomgå bostøtten og øvrige boligsosiale støtteordninger, med særlig vekt på å gjøre ordningene mer målrettede, treffsikre og mindre byråkratiske for familier med lav inntekt og reelt behov for støtte.»

Forslagene erstatter forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble enstemmig vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sikre tidlig og helhetlig bistand til familier i risikosonen for boligusikkerhet, herunder bedre samordning mellom Nav, barnevern, helsestasjon, skole og frivillige aktører.

Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.59)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen lage en oversikt over norske kommuners utgifter til midlertidig botilbud og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.17)

Votering i sak nr. 5, debattert 5. juni 2026

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Bjørn Larsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Bengt Fasteraune på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve statlige krav om nullutslipps- og særskilte miljøteknologikrav i fylkeskommunal ferge-, hurtigbåt- og kollektivtransport, slik at fylkeskommunene selv kan velge kostnadseffektive, teknologinøytrale og lokalt tilpassede løsninger.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:247 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fylkeskommunene kompenseres fullt ut for kostnader som følge av statlige krav til omstilling av fartøy og kjøretøy til nullutslipp. Fylkeskommuner som har gjennomført omstillingen, skal også kompenseres med tilbakevirkende kraft for dette.»

Voteringstavlene viste at 82 representanter hadde stemt for innstillingen og 8 representanter for forslaget fra Senterpartiet.

(Voteringsutskrift kl. 14.34.31)

Flere (fra salen): President! Jeg fikk ikke stemt!

Presidenten: Da synes jeg vi kan gjøre det en gang til.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet ble innstillingen vedtatt med 94 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.28)

Votering i sak nr. 6, debattert 5. juni 2026

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Mirell Høyer-Berntsen satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om likestilling.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:154 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 82 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.36.24)

Votering i sak nr. 7, debattert 5. juni 2026

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Haagen Poppe på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

  • forslag nr. 3, fra Bente Estil på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Silje Hjemdal på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 6, fra Mirell Høyer-Berntsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 7, fra Mirell Høyer-Berntsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 8, fra Siren Julianne Jensen på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 9, fra Siren Julianne Jensen på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 10, fra Haagen Poppe på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Det voteres over forslag nr. 9, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere midlertidige tiltak for å sikre inntektsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende og frilansere i film- og TV-bransjen i perioder med ekstraordinært lav aktivitet.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.37.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer at investeringer i norske audiovisuelle produksjoner faktisk bidrar til produksjonsaktivitet i Norge, herunder gjennom krav til innspilling i Norge og bruk av norsk produksjonskompetanse.»

Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.37.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå insentivordningen for film- og serieproduksjon, foreslå tiltak som gjør ordningen mer forutsigbar, herunder vurdere om ordningen bør gjøres regelstyrt, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen 1. desember 2026.»

Senterpartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.38.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå næringspolitiske virkemidler som styrker Norges mulighet til å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner.»

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.38.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at minst 60 pst. av NRK sitt frie programbudsjett for TV går til eksterne produsenter.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.38.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget om å gjøre filminsentivordningen regelstyrt, i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.39.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at midlertidige og langsiktige tiltak for å styrke at norsk film- og serieproduksjon utformes slik at dette bidrar til økt mangfold, likestilling og representasjon i film- og seriebransjen, både foran og bak kamera, og at ordningene når bredt geografisk og demografisk.»

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.39.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en opptrappingsplan for filminsentivordningen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 56 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.39.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at filminsentivordningen får flere søknadsfrister hvert år.»

Senterpartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 51 mot 50 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.40.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i sin pågående gjennomgang av insentivordningen for film- og serieproduksjon foreslå tiltak som styrker ordningen, gjør den internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, herunder om den bør regelstyres, for deretter å snarest komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre ble enstemmig vedtatt.

Komiteen hadde innstilt Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:166 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.41.34)

Møtet hevet kl. 14.43.