Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:49:14] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Regjeringen har lagt fram en lovendring som åpner for å innføre generell bevæpning i politiet. Jeg regner med at partiene selv vil snakke for sine standpunkter, og heretter vil jeg snakke for FrPs.

Jeg vil først si at jeg skulle ønske vi ikke hadde kommet dit at vi var nødt til å innføre generell bevæpning. Det har vært en styrke for norsk politi at det lenge var mulig å ha en politistyrke som ikke var bevæpnet. Det skjer noe i samfunnet når man må gå til det skrittet å innføre generell bevæpning, men tiden for det har egentlig vært overmoden veldig lenge. Det er sånne ting som en altfor høy innvandring over tid som har bidratt sterkest til den trusselsituasjonen som politiet møter i hverdagen nå, i tillegg til den økte kompleksiteten og brutaliteten i kriminalitetsbildet. I sammenheng med det vi nå står i – en økt generell trusselsituasjon – er det helt nødvendig å innføre generell bevæpning nå.

FrP har i veldig lang tid sett denne utviklingen, advart mot den og prøvd å komme med forslag på et bredt felt for å hindre den. Dessverre har det ikke vært mulig å nå fram, og vi står i dag med et flertall for å innføre dette. Vi er isolert sett glade for det. Det har ikke vært en god situasjon politiet har stått i, med hele tiden løpende beslutninger fra Politidirektoratet, som stadig oftere har måttet ty til generell bevæpning. Det har ført til en usikkerhet ute hos mannskapene og en situasjon som har vært vanskelig og uhåndterlig. Derfor er dette på overtid nå.

Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor regjeringen har vært de siste årene, når vi har sett en utvikling som har vært ganske dramatisk, uten at regjeringen på eget initiativ egentlig har kommet med noe sånt før man har blitt truet eller presset til det gjennom det som gikk mot et flertall i Stortinget.

Vi kommer selvfølgelig til å støtte opp under dette vedtaket. Det burde ha kommet på et langt tidligere tidspunkt, men vi er glade for at vi er der i dag, og at politifolk i tjeneste nå kan ha en trygghet og forutsigbarhet for sin sikkerhet og også bidra til en økt sikkerhet i samfunnet.

June Trengereid Gruer (A) [11:52:30]: Noe som er skikkelig fint med Norge, er at vi har et av verdens best utdannede politi, som med god grunn har nytt høy tillit her i Norge. Tilliten har ikke kommet automatisk, men ved at vi har et politi som alltid jobber med å deeskalere og bruke minst mulig makt.

Samtidig skal jo politiet følge samfunnsoppdraget sitt, og de bærer på skuldrene sine det store ansvaret for vår felles trygghet. Derfor må politiet ha nok virkemidler når de rykker ut når det smeller, eller når de møter situasjoner som er både farlige og uforutsigbare. Når kriminaliteten blir mer brutal og flere av de kriminelle har blitt bevæpnet, da må også politiet ha verktøyene de trenger for å gjøre jobben sin trygt og effektivt. Den midlertidige hjemmelen ga det, med den klare forutsetningen at man raskt skulle komme på plass med en lovhjemmel som hadde gjennomgått ordinære lovprosesser, slik at vi fikk drøftet grundig rammene som gjelder ved bevæpningen også framover.

Og her er vi i dag. Like viktig som det er at vi har gjennomarbeidet en lov for bevæpningen, er at det legges tydeligere rammer for hvilke hensyn som skal vektlegges i vurderingen av når politiet ikke skal være bevæpnet, og at Politidirektoratet nå skal komme med disse retningslinjene. For selvfølgelig skal ikke politiet være bevæpnet ved enhver anledning. Arbeiderpartiet mener at politiet selv er best egnet til å vurdere denne risikoen i det enkelte oppdrag, og de må ha et nødvendig handlingsrom til å avgjøre om bevæpningen er nødvendig.

Samtidig må vi forvente at politiet i dette handlingsrommet legger tydelige føringer for seg selv, for eksempel ved forebyggende arbeid, i tillits- og relasjonsbygging og i møte med barn og andre sårbare grupper. Jeg vet at det i høringsprosessen har blitt uttrykt at det er nødvendig at disse vurderingene blir med, og jeg vet at man også har brukt dem under den midlertidige hjemmelen. Det er viktig, og det er bra, for dette forslaget handler for mange om trygghet og tillit, og om å sikre at politiet har de verktøyene de trenger, samtidig som vi også ivaretar det sivile preget som kjennetegner norsk politi.

Mahmoud Farahmand (H) [11:55:21]: Dette er en glede med bismak, må jeg si, men jeg er likevel glad for at politiet får permanent generell bevæpning. Det er en glede med bismak, fordi det vitner om at Norge har endret seg ganske kraftig. Det vitner om at et politi som er ubevæpnet, opplever større trusler og er utsatt for høyere risiko. Det vitner også om at kriminelle i Norge har blitt mer brutale og er bevæpnet selv. Her må jeg også understreke dette: Mange der ute er bekymret for at politiet i Norge vil miste sitt sivile preg, men undersøkelser som er gjort av Politiforbundet selv, viser at det sivile preget opprettholdes selv om politiet skulle være bevæpnet. For den generelle bevæpningen av politiet vi snakker om i Norge, er en pistol på hoften og ikke en rifle i hånden. Det er to forskjellige situasjoner, det må vi ha helt klart for oss.

Politiets hovedoppgave er å trygge befolkningen og nasjonen. Dersom de selv utsettes for risiko, kan de ikke gjøre den jobben på en ordentlig måte. Jeg må også legge til at når alle andre kan løpe fra en situasjon, må politifolk faktisk løpe til den, og da er greit at de har de verktøyene de trenger for å kunne oppsøke disse farefylte situasjonene.

En annen faktor som slår inn, er at all erfaring fra tidligere viser at opp- eller nedlåsing av våpen, det at man bevæpner seg fra og til og basert på ordre, også skaper større risiko for vådeskudd og andre risikofylte hendelser. Ved at politiet nå er permanent bevæpnet, vil politifolkene, som ikke bare er godt utdannet, men også er godt trent, være bedre rustet til å håndtere situasjonen, og det blir lavere risiko for vådeskudd og andre hendelser.

Det må også være klart at dette også setter klare krav til at politiet opprettholder det nivået de har på trening med våpen. Det krever også at politiet får ressursene de trenger til at politikvinner og -menn får nødvendig såkalt IP-trening for å opprettholde det nivået.

Avslutningsvis vil jeg legge til igjen at det er en glede med bismak, men uansett vil dette vedtaket bidra til at politiet vårt er bedre rustet til å trygge oss og nasjonen i en stadig mer krevende kriminalitetssituasjon.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [11:57:56]: I dag handler ikke denne debatten først og fremst om våpen. Den handler om tillit. For første gang i vår historie skal Stortinget lovfeste at bevæpnet politi skal være normalen i vårt land. Det er ikke en teknisk endring. Det er et enormt veivalg. For når staten velger hva som skal være normalt, forteller den samtidig hvilke verdier som skal bære samfunnet.

Gjennom generasjoner har norsk politi vært kjent for noe mange land misunner oss: høy tillit, lav avstand mellom politi og befolkning og en autoritet som ikke først og fremst har kommet fra våpenbeltet, men fra folkets tillit. Derfor er dagens debatt større enn spørsmålet om skytevåpen. Den handler om forholdet mellom oss, staten, og borgerne. Den handler om hvilket samfunn vi ønsker å gi videre til neste generasjon.

Tilhengerne av forslaget argumenterer som om alternativet er et ubevæpnet og sårbart politi. Det er helt feil. Norsk politi har allerede hatt tilgang til våpen. Politiet har kunnet bevæpne seg når situasjonen krever det. Politiet har kunnet håndtere alvorlige trusler og ekstraordinære hendelser. Det som endres i dag, er ikke politiets evne til å beskytte befolkningen. Det som endres i dag, er hva som skal være normalen, og når man gjør unntaket til hovedregelen, må spørsmålet stilles. Hva er det ved dagens ordning som ikke fungerer?

Når komiteens leder uttaler at han egentlig ikke ønsker en slik bevæpning, men sier det trengs på grunn av innvandring, da får jeg frysninger, for det vitner om et samfunn som har sviktet i det forebyggende arbeidet, og folkevalgte som velger å legge skylden på innvandring framfor grov kriminalitet og et trusselbilde som har utviklet seg.

Vår styrke har vært at vi har hatt høy tillit, sterke fellesskap og institusjoner som har hatt folkets respekt. Jeg frykter at flertallet i dag undervurderer verdien av nettopp dette, for våpen kan være nødvendig, men tillit er uerstattelig.

SV vil støtte MDGs forslag, men vi vil stemme sterkt imot innstillingen.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:00:59]: Jeg vil vise til foregående taler. Fra Senterpartiets perspektiv handler denne debatten om tryggheten i Norge. Det handler om tryggheten til befolkningen i hele landet i møte med en ny trusselsituasjon, med tanke på både kriminalitet og en sikkerhetspolitisk situasjon som har eskalert i årene som har vært. Politiet nyter høy tillit i landet vårt. Slik har det vært, og fortsatt gjør de det. Jeg skulle i likhet med andre helst sett et politi uten generell bevæpning, men vi må ta inn over oss de samfunnsendringene som har skjedd og skjer rundt oss.

For Senterpartiet har det vært viktig å lytte til dem som står med skoene på. Politiet har selv sagt at de trenger generell bevæpning. Politiets Fellesforbund har vært tydelig, Politidirektoratet har vært tydelig, og PST har vært tydelig. Vi skal lytte til dem som står med skoene på der ute, og som ivaretar tryggheten for befolkningen i landet vårt.

Det er kanskje forskjellige behov på forskjellige plasser i landet. Det har vært en debatt om man skal ha generell bevæpning enkelte steder, men ikke andre. Fra Senterpartiets perspektiv mener jeg vi ikke skal skape et a- og b-politi. Av disse grunnene er en generell bevæpning av politiet i Norge både riktig og viktig.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at vi stemmer mot forslaget fra MDG, av de nevnte grunnene. Jeg viser til at det allerede er iverksatt et evalueringsarbeid, og vi imøteser dette arbeidet.

Julie E. Stuestøl (MDG) [12:02:58]: Spørsmålet om generell bevæpning av politiet er et av de mest prinsipielle vi behandler i denne sal. Det handler ikke bare om hva politiet har på hoften. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være. Et høyt utdannet politi med høy tillit og sivilt preg er noe av det vi skal være stolte av i Norge, og noe vi bør ta vare på.

Tilliten mellom politi og befolkning bygges gjennom nærhet, dialog og minst mulig bruk av makt. I en tid med økt uro, der demokratier er under press, bør vi være svært varsomme med å gjøre grep som kan svekke denne tilliten gjennom å endre politiets framtoning.

Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke en generell bevæpning av norsk politi, for det er å ta et steg vekk fra de verdiene vi ønsker å bevare. En rekke tunge fagmiljøer og interessegrupper har advart mot at politiet i hele landet skal være bevæpnet i alle situasjoner, og vi deler deres bekymring. Vi ser at politi som går inn i situasjoner der andre løper vekk, må beskyttes for å kunne beskytte seg, og at trening på tilgang til våpen er en del av den jobben politiet skal gjøre på vegne av oss som samfunn, men dette behøver ikke bety at et bevæpnet politi skal bli en normaltilstand. Det er sterkt problematisk å ha våpen i situasjoner der bevæpning ikke er nødvendig og kan virke skremmende eller støtende. Særlig er vi redd for konsekvensene i møte med barn og mennesker i sårbare situasjoner, eller mennesker med lavere tillit til politi og myndigheter.

Derfor står vi i MDG fast ved vårt primære standpunkt. Vi støtter ikke generell bevæpning av politiet, og vi stemmer mot lovforslaget.

Når det er sagt, registrerer vi at det er et flertall i denne sal som ønsker et mer bevæpnet politi. Når Stortinget likevel går inn for dette, mener vi i det minste det burde vært en prinsipiell diskusjon om varigheten på denne endringen, for det er flere som har skiftet standpunkt til generell bevæpning de siste par årene, blant ansatte i politiet og i en rekke partier. Mange av disse begrunner det med en utvikling i kriminalitets- og trusselbildet. Bevæpningen er altså ikke et mål i seg selv, men en konsekvens av at noe der ute har endret seg. Nettopp derfor mener jeg det er et paradoks at regjeringen og flertallet på Stortinget ser ut til å ville gjøre bevæpningen permanent.

Jeg lurer på om dette er et uttrykk for en resignasjon der kriminalitetsutviklingen anses uunngåelig og varig. Tvert imot bør det være en politisk ambisjon å snu denne utviklingen – redusere kriminalitet, bekjempe nettverkene og styrke tryggheten på måter som igjen kan redusere politiets behov for våpen. Derfor foreslår MDG, som et mindretall i justiskomiteen, at en eventuell lovfesting gjøres tidsbegrenset. Vi har gode eksempler i Stortinget fra tidligere på såkalte solnedgangsbestemmelser og mener det også bør gjelde her.

Jeg tar med det opp MDGs forslag i saken og håper at et flertall på Stortinget kan være med på å styrke den demokratiske kontrollen over et spørsmål av så stor samfunnsøkonomisk betydning.

Hans Edvard Askjer (KrF) [12:06:22]: Noen sier at dette er langt på overtid. Jeg vil si at det kom da det dessverre var riktig å gjøre det. Man kan peke på enkeltfaktorer. Det er et samlet bilde. Det har å gjøre med rus, psykiatri og grovere og mer vold. Det har med sammensetningen av befolkningen å gjøre. Ja, det er mange forhold ute og går. Jeg har hatt god dialog med politiet underveis i denne prosessen. Sammen med politiet har jeg kommet til at vi dessverre er der at det er nødvendig at politiet, for å ta vare på vår sikkerhet og egen sikkerhet, må ha denne muligheten.

Politiets fremste oppgave er å skape trygghet for befolkningen – og for seg selv og sine kolleger i tjeneste. Vi står i en tid hvor trusselbildet er mer komplekst og uforutsigbart enn tidligere. Politiet forventes å håndtere alvorlige og akutte situasjoner raskt, ofte før spesialressurser er på plass. Da må de også ha verktøyene som er nødvendig for å løse oppdraget.

For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at politiet har tilgang til våpen når situasjonen krever det for å kunne beskytte liv og helse, både sitt eget og andres. Samtidig er tillit helt grunnleggende. Vi har stor tillit til det norske politiet. Vi har et kompetent, godt utdannet og ansvarlig politi, som utviser nødvendig varsomhet og respekt i sin maktutøvelse. Det gjelder også i spørsmål om bruk av våpen. Erfaringene så langt gir heller ikke grunnlag for å si at tilgjengelig bevæpning fører til mer eskalering. Tvert imot tyder mye på at politiet håndterer dette på en profesjonell og nøktern måte.

For Kristelig Folkeparti handler dette om trygghet – ikke bare for befolkningen, men også for dem som hver dag går på jobb for å beskytte oss andre. Derfor mener vi det er riktig og nødvendig at politiet har våpen tilgjengelig i dagens situasjon.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:09:03]: Alle i Norge skal føle seg trygge, og politiet skal være i stand til å håndtere et kriminalitetsbilde i endring. Det har vært en negativ utvikling i trusselbildet de siste årene, og trusselnivået har over tid samlet sett vært høyere. Generell bevæpning gjør politiet bedre i stand til å respondere raskere på alvorlige og uventede hendelser, for å redde liv. Det gir bedre beredskap i møte med uforutsigbare hendelser og en tryggere arbeidshverdag for politiet.

Våren 2025 vedtok Stortinget endringer i politiloven som åpnet for at Politidirektoratet kunne beslutte generell bevæpning av politiet. Norsk politi har nå vært generelt bevæpnet siden 1. juli 2025.

Etter å ha gjennomført en høring av hvordan generell bevæpning bør reguleres, foreslår regjeringen nå enkelte justeringer i lovbestemmelsen. Fra å være en hjemmel for Politidirektoratet til å beslutte generell bevæpning, foreslås det nå at ordningen med generell bevæpning lovfestes – at det skal framgå av politiloven at politiet i alminnelighet er bevæpnet med skytevåpen i tjenesten.

Forslaget legger i tillegg opp til å videreføre Politidirektoratets myndighet til å gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, men slik at det foreslås presisert at direktoratet skal gi bestemmelser om tjenestetyper og oppdrag som kan utføres ubevæpnet. Slike oppdrag kan f.eks. være polititjeneste rettet mot barn og unge – som skolebesøk og forebyggende oppdrag – vakthold på sykehus, kontakt med pårørende eller der tjenestepersoner vitner i retten.

Det er viktig for meg å framheve at selv om politiet er generelt bevæpnet, skal de fortsatt kunne utføre oppdrag ubevæpnet, f.eks. i møte med barn. Jeg vil også understreke at det fortsatt er slik at skytevåpen kun skal benyttes når det er absolutt nødvendig og andre tiltak ikke er tilstrekkelig. Dette følger klart av politiloven, og lovforslaget som behandles i dag, medfører ingen endringer i reglene om politiets bruk av skytevåpen.

Politiutdanningen i Norge er omfattende og av høy kvalitet, og norsk politi nyter høy tillit i befolkningen. Erfaringene med bevæpning er gode, og jeg er trygg på at politiet også framover vil forvalte den tilliten som bevæpning innebærer, på en god måte.

Finn Krokeide (FrP) [12:27:07]: Det vedtaket Stortinget fatter i denne saken, setter punktum for en veldig lang debatt om generell bevæpning av norsk politi – en lang debatt der Fremskrittspartiet har gått i front for en generell bevæpning av norsk politi, og hvor de andre partiene i tur og orden har snudd i sine standpunkter og innsett at Fremskrittspartiet har hatt rett i dette spørsmålet. Stortinget vil med vedtaket i denne saken gjennomføre det som har vært Fremskrittspartiets politikk i mange år, et standpunkt som også har vært støttet av Politiets Fellesforbund siden deres landsmøtevedtak i 2012 om å jobbe for generell bevæpning av politiet. Prosessen i fjor, som får sin endelige avslutning med vedtaket i denne saken, er et eksempel på godt politisk håndverk fra Fremskrittspartiet. Det er også på sin plass å takke Politiets Fellesforbund for deres betydelige innsats i dette arbeidet.

Generell bevæpning vil sette politiet bedre i stand til å møte dagens situasjonsbilde på en effektiv og trygg måte. Det handler om å utstyre politiet med de virkemidlene som er nødvendige for at de skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Men det handler også om polititjenestepersonenes egen sikkerhet i møte med et kriminalitetsbilde hvor de kriminelle i økende grad er bevæpnet. Det at tiden er overmoden for en generell bevæpning av politiet, har blitt godt illustrert av frekvensen av midlertidig bevæpning av politiet. Situasjonsbildet har nemlig lenge tilsagt at politiet burde ha fast bevæpning, men den politiske handlekraften for å få dette på plass har dessverre manglet hos alle andre partier enn Fremskrittspartiet. Derfor har løsningen blitt hyppig bruk av adgangen til midlertidig bevæpning, med stadige forlengelser av den midlertidige bevæpningen. Dette har igjen vært egnet til å skape uforutsigbarhet og usikkerhet nedover i politietaten om hva som til enhver tid har vært de gjeldende regler og prosedyrer for bevæpningen. Dette er naturlig når et så viktig spørsmål som politiets bevæpning blir avgjort av midlertidige beslutninger. Denne usikkerheten settes det en endelig sluttstrek for med Stortingets vedtak i denne saken. Nå vil det følge av politiloven at norsk politi i alminnelighet skal være bevæpnet.

Det er bra at samfunnsdebatten om bevæpning av norsk politi omsider er over, og at Stortinget, om enn på overtid, vedtar at generell bevæpning av politiet inntas i politiloven. For Fremskrittspartiet er dette et betydelig politisk gjennomslag. For norsk politi betyr det at de rustes for å håndtere utfordringene de møter, og for best mulig å ivareta både sin egen og publikums sikkerhet.

Mahmoud Farahmand (H) [12:30:01]: I denne debatten blir det veldig klart at det er noen her som prøver å se verden som den er, og håndtere den, og noen som helst vil gjøre verden slik man skulle ønske den var. Det er et møte mellom idealisme og realisme. Jeg skulle også ønske vi kunne leve etter Kardemommeloven, men sånn er det altså ikke. Det er kriminelle bander som er væpnet der ute, som går løs på sivilbefolkningen, og er villig til å bruke makt og vold mot både eiendommer og mennesker.

Representanten fra SV hadde replikk på statsråden. Statsråden svarte godt for seg, men jeg ønsker å utdype det noe. Representanten stilte spørsmål om når denne generelle, midlertidige bevæpningen har vært til hjelp. Spørsmålet bør heller snus: Når har den ikke vært til hjelp? Hva vet vi om det som ikke har skjedd? Hva om norsk politi ikke var bevæpnet i diverse situasjoner, ville det bidratt til å eskalere voldsbruken fra kriminelle eller ikke?

Et annet spørsmål går på at man snakker om forskning. Forskning er tilbakeskuende. Hvem av oss representanter her skal stå og svare for at politikvinner og -menn blir skadet i tjeneste fordi de ikke hadde bevæpning? For å forklare situasjonen slik jeg kjenner den, som har ektefelle som jobber i politiet: Det tar tid fra man opplever en situasjon, til man ber om bevæpning, til bevæpningen gis og man kan bevæpne seg. Det kan gå 5, 10, 15 minutter. De 5–10 minuttene i en pågående livstruende hendelse er helt vitale minutter. Det er helt avgjørende minutter. De av oss som har vært med på slike øvelser og sett hva det betyr, har også en forståelse av som kreves, og hva det vil medføre at politiet er bevæpnet.

Jeg må tillegge dette igjen: Når vi snakker om bevæpning, slik representanten fra MDG var inne på i replikkvekslingen, snakker vi om de deler av politiet som har timevis med trening i konflikthåndtering – ikke bare våpenbruk, men også konflikthåndtering. Selv om man har pistolen på hofta, man har elektrosjokkvåpenet, man har batong og pepperspray, velger man først å prøve å snakke seg ut av situasjonen, for så å gå til pepperspray, for så kanskje å bruke batong og til slutt ty til skytevåpenet. Det er ikke automatikk i at når norsk politi får pistol på hofta, vil det gå løs på tilliten mellom politiet og befolkningen. Vi må ha større tiltro til våre tjenestekvinner og -menn, som er godt utdannet og godt trent i et samfunn der vi også nyter høy tillit.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [12:32:52]: Takk for en god debatt. Jeg vil først knytte noen kommentarer til replikkordskiftet mellom statsråden og representanten fra SV. Der ble det spurt om konkrete eksempler på at dagens situasjon, altså før vi innfører dette, ikke har vært tilstrekkelig. Jeg synes det er en naiv tilnærming til problemet. Det er nok vanskelig å finne ett konkret tilfelle der dagens situasjon ikke har vært tilstrekkelig, men dersom vi venter til det eksemplet kommer, er jeg redd for at ett eller flere liv kommer til å gå tapt. Det er et spørsmål om tid før det går galt med dagens situasjon – der alle faktorer slår feil, og der det at man ikke hadde våpen på hoften, førte til tap av liv. Den dagen er det for sent å stå og diskutere dette. Derfor er jeg glad for at stortingsflertallet er ute tidligere enn som så.

Det var reaksjoner på innlegget mitt, hvor jeg pekte på at innvandring har vært hoveddrivkraften for den økte råskapen og den økte ungdoms- og gjengkriminaliteten. Det er ikke et hyggelig standpunkt å ha. Det er heller ikke noe man bare finner på; det er et faktum vi må diskutere og ta med oss. Det er innvandring som er hoveddrivkraften bak en råere ungdoms- og gjengkriminalitet, og dette kunne på mange måter vært unngått. Det er ikke hele situasjonen, men det er en viktig del av den.

Det er interessant å merke seg at SV har vært hoveddrivkraften bak den naive politikken på innvandringsfeltet, som har vært den største drivfaktoren for at vi endrer situasjonen i dag. Da må man se det ansvaret også. Det er ikke nok bare å ønske seg en annen virkelighet enn den vi har. Man må også ta ansvaret for den utviklingen man selv har stått for.

Det har også blitt nevnt at dette er et skritt vekk fra verdier vi ønsker å bevare. Det er det flere som langt på vei er enig i – det er et skritt vekk fra et lavere trusselnivå, og det er et skritt vekk fra en tillit som kanskje var noe høyere. Jeg tror ikke det vil endre seg noe særlig, men kanskje ville tilliten være noe høyere hvis man har et så lavt trusselnivå at politiet ikke trenger å bære våpen. Men det skrittet blir ikke tatt i dag. Det skrittet har blitt tatt mange ganger og over tid, ved at man har ført en politikk som har økt trusselsituasjonen, og som har økt kriminaliteten. Det ansvaret må flertallet i denne salen også ta. FrP har prøvd å advare mot det.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:36:02]: I mine 25 år som politi har jeg selv erfart flere utfordringer som har formet hva jeg mener er viktig for politiet. En permanent bevæpning er blant disse. Nå er det viktigere at politiet settes i stand til å møte utfordringene med å sikre innbyggerne trygghet fra kriminalitet og uønskede handlinger enn å ha et sivilt preg for enhver pris.

Målet om politimester Bastian fra Kardemomme by hjelper ikke når tryggheten og friheten til Norges innbyggere stadig oftere blir utfordret. I sin sang forteller politimester Bastian at han er en vennlig mann, for det bør man være hvis man kan. Men i Norge må politiet også få mulighet til å legge fra seg silkehanskene. Det er på flere områder et kritisk behov for nytt eller oppdatert verktøy for å slå ned på de svenske tilstandene vi nå har fått i Norge. Bevæpnet politi er et vanlig syn i andre land, og det bør det også være i Norge.

Det er positivt at Arbeiderpartiet nå ønsker permanent bevæpning, men det er også viktig at regjeringen prioriterer nok ressurser til at flere tjenestemenn får en god opplæring og vedlikeholdstrening. Antallet operativt mannskap har gått dramatisk ned med Arbeiderpartiet i regjering. Over 600 færre politifolk har IP4-godkjenning for å bære våpen sammenliknet med hvordan det var i 2020. IP4-godkjenning krever minimum 48 timer operativ trening i året. Dessverre blir skytetrening og ressursfordeling nedprioritert i en stadig tøffere kamp om ressurser til stadig flere oppgaver. Dette viser den store nedgangen. Så i tillegg til bevæpning må politiet settes bedre i stand til å trene, og det må prioriteres ressurser for at antallet med IP4-godkjenning går opp og ikke ned. I dag er prioriteringen av nok IP4-mannskaper lagt til den enkelte politimester, men nasjonale oppgaver krever at det tas et nasjonalt ansvar. Dette må gjenspeiles i framtidige budsjetter.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [12:38:41]: Vår styrke som nasjon har aldri vært at vi har flest våpen. Når et samfunn først begynner å venne seg til at våpen skal være den permanente normalen, tar det samtidig et langt steg bort fra den modellen som har gjort Norge til et av verdens aller tryggeste og mest tillitsfulle land. I Norge, sånn som vi kjenner det, har vi ikke militærparader når vi feirer Grunnloven vår. Vi har glade unger og barn som roper, heier, ler og går i barnetog. Det er et ufattelig sterkt syn å se den gleden og den tilliten ungene har på vår grunnlovsdag, i kontrast til land som feirer sin nasjonaldag med militærparade og med frykt for både politikere og andre mektige personer.

En generell bevæpning av politiet i Norge er en fallitterklæring – det er å gi opp. FrP begrunner dette med frykt – frykt for kriminalitet, frykt for gjenger, frykt for framtiden. Men her sitter vi, lovgivere og beslutningstakere, og har all verdens muligheter til å forebygge og til å bevilge de ressursene politi, samfunn og de forebyggende enhetene trenger.

FrP ber oss om å tro at trygghet skapes av pistoler. Jeg mener at trygghet skapes av tillit og hardt arbeid. Representanten fra Høyre og representantene fra FrP har snakket om Kardemomme by og Kardemomme by-lovene. Det vil jeg ta sterkt avstand fra. Vi sitter her som landets mektigste og skal bestemme landets lover og hvordan framtiden skal se ut, og da må vi være vårt ansvar bevisst.

I dag har FrP vunnet, og det er ufattelig vondt at det skjer under en Arbeiderparti-regjering.

Farukh Qureshi (A) [12:41:33]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken. Det er et faktum at det er flertall i denne sal for generell bevæpning av politiet. Det er en legitim politisk konklusjon, og det finnes gode og saklige argumenter for det. Det er ikke grunnen til at jeg tar ordet. Jeg gjør det fordi saksordføreren i denne debatten har forsøkt å koble generell bevæpning til innvandring. Det mener jeg er en historieløs framstilling. Norsk politi har stått i møte med tung og alvorlig kriminalitet lenge før dagens innvandringsdebatt. Vi har hatt Tveita-gjengen, vi har hatt ransmiljøet, og vi har hatt MC-krigen mellom kriminelle motorsykkelmiljøer. Vi har hatt organisert kriminalitet, grove voldshandlinger og bevæpnede oppgjør gjennom flere tiår. Den alvorlige kriminaliteten i Norge begynte ikke med innvandringen.

Kriminalitet drives ikke av etnisitet eller pass; den drives av profitt. Det var drivkraften bak Tveita-gjengen, det var drivkraften bak MC-krigen, og det er drivkraften bak de kriminelle nettverkene politiet bekjemper i dag. Fellesnevneren er ikke etnisitet, religion eller nasjonalitet. Fellesnevneren er penger, makt og viljen til å begå alvorlig kriminalitet. Derfor blir det for enkelt og feil, etter mitt syn, når man forsøker å gjøre innvandring til en slags forklaring på hvorfor politiet trenger generell bevæpning. Hvis man mener at generell bevæpning er nødvendig, er det en legitim politisk diskusjon, men da bør argumentene handle om politiets oppdrag, beredskap, responstid og det samlede trusselbildet, ikke om å peke på en hel gruppe mennesker.

Vi styrker ikke denne debatten ved å lete etter syndebukker eller drive med generalisering eller kollektiv ansvarliggjøring. Vi styrker den ved å holde oss til fakta. Kriminelle skal bekjempes, uansett hva de heter, uansett hvor de kommer fra, og uansett hvilken bakgrunn de har. Derfor kan jeg ikke la påstanden om at generell bevæpning først og fremst handler om innvandring, stå uimotsagt.

Julie E. Stuestøl (MDG) [12:43:53]: Jeg vil begynne med å takke forrige taler og stille meg bak det han sa. Jeg hadde faktisk håpet og trodd at debatten om generell bevæpning ikke skulle handle om innvandring, men enkelte partier ønsket det annerledes.

Jeg registrerer også at Fremskrittspartiets representant sier at Stortinget i dag setter et punktum for debatten om generell bevæpning, samtidig som flere av de andre som har vært oppe på talerstolen her, har begrunnet behovet for generell bevæpning med at trusselbildet er endret. Jeg vil gjenta at MDG mener at det ikke gir grunnlag for generell bevæpning, men når flertallet er som det er, og når det er et ønske på Stortinget om generell bevæpning av norsk politi, hadde man kunnet forvente at det samme Stortinget som begrunner det med en endring i trusselbildet, og som stadig vekk sier at de har ambisjoner om å gjøre noe med det trusselbildet, også ville ha ambisjoner om å kunne komme tilbake til en situasjon og en samfunnsutvikling der generell bevæpning av norsk politi ikke er nødvendig – derav MDGs sekundære standpunkt i saken, som også er fremmet i form av et forslag, om å innføre dette som en solnedgangsbestemmelse, som vi har tradisjon for på Stortinget, som kunne gjøre at man gikk tilbake til en normalsituasjon når trusselbildet forhåpentligvis endrer seg i løpet av noen år.

Jeg ønsker også å gå tilbake til temaet jeg tok opp i min replikkveksling med statsråden, som handler om at det er innsatspersonell i politiet som har nødvendig trening, som skal være bevæpnet. Jeg håper at det etterlatte inntrykket ikke vil være at det er et ønske fra Stortinget om at ansatte i politiet som ikke har våpentrening, skal begynne å trenes på dette eller gå med våpen uten å ha den nødvendige treningen. Jeg hadde håpet og ønsket at departementet og regjeringen var tydeligere på det i proposisjonen. Jeg vil oppfordre Arbeiderpartiet til på nytt å tydeliggjøre at det er det regjeringen mener, og at man ikke har noen ambisjoner om at langt flere i norsk politi skal ha våpentrening enn det som er tilfellet i dag.