Bjørnar Laabak (FrP) [21:03:07] (ordfører for saken): Jeg takker komiteen for et godt samarbeid. Vi har behandlet representantforslag 157 LS fra Rødt om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet. Vi ser at det fremmes flere forslag om endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Vi har hatt skriftlige innspill, og vi har også fått uttalelse fra statsråden.

Fremskrittspartiet mener forslagene samlet sett innebærer en endring av maktbalansen i arbeidslivet og er et uheldig inngrep i partenes frie forhandlingsrom. Et fleksibelt og balansert regelverk er avgjørende for å sikre verdiskaping, høy sysselsetting og tilpasning til ulike bransjers behov, sånn vi ser det. Vi ser også en standardisering av arbeidstid og organisasjonsmønstre som i liten grad hensyntar et moderne, mangfoldig arbeidsliv. Samtidig vil mange av tiltakene innebære mer byråkrati og mindre lokal tilpasning.

Etter FrPs vurdering er det ikke behov for ytterligere regulering av forhold som i dag i stor grad håndteres godt gjennom dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. For mye detaljstyring fra politisk hold svekker partsmodellen og undergraver arbeidsgivers mulighet for å lede og organisere virksomheter. Derfor vil vi heller gå den andre veien og løse opp i og gjøre det mer liberalt når det gjelder arbeidsmiljøloven og gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Vi ønsker å legge til rette for framtidsrettede arbeidslivsreguleringer som ivaretar behovet for fleksibilitet og tilpasning for arbeidstakere og arbeidsgivere.

Vi mener forslagsstillerne ikke tar innover seg hvordan dagens arbeidsliv fungerer og er i endring. I store deler av næringslivet og offentlig sektor er det behov for døgndrift og muligheten for å planlegge for dette på en forsvarlig måte, for at formålet med virksomheter skal fungere optimalt. Jeg trekker fram det KS skriver om at en reversering og innstramming av reglene om gjennomsnittsberegning av arbeidsmiljølovens § 10-5 (2) særlig vil få konsekvenser for helt ordinær drift av helse- og omsorgstjenester og barnevernstjenesten i kommunal sektor. Disse tjenestene er helt avhengige av en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og gjerne i perioder inntil 52 uker. Det er ikke minst viktig for å sikre at brukerne av tjenester har en kontinuitet og en større forutsigbarhet ved at de har færre ansatte å forholde seg til. Fremskrittspartiet støtter ingen av forslagene som er framlagt.

Morten Sandanger (A) [21:06:23]: Det er noe litt spesielt med å stå her i dag i stortingssalen og ha en debatt om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Dette er nemlig grunnen til at jeg både ble medlem av Fellesforbundet og Arbeiderpartiet, og grunnen til at jeg engasjerte meg politisk.

Da regjeringen Solberg satt ved makten, ble det innført mange liberaliseringer i arbeidsmiljøloven, som førte til mer usikkerhet og mindre og mindre frihet for arbeidstakerne. Sjefen fikk mer makt, mens en enkelt ansatt fikk mindre makt. Dette er det høyresiden tenker på når de snakker om fleksibilitet. Oversatt fra Høyres hus’ språk betyr fleksibilitet mer makt til sjefen.

Norgeshistoriens største politiske streik ble avholdt nettopp på grunn av disse endringene i loven. Det var mer midlertidige stillinger, dårlige stillingsvern og endringer i arbeidstidsregelverket, som vi står her og diskuterer i dag. Arbeiderpartiet er på lag med arbeidsfolk, og vi mener at det er viktig med et trygt og organisert arbeidsliv. Derfor ble det en storrengjøring i arbeidslivet da vår regjering tok over. Da ble f.eks. retten til hele, faste stillinger slått tydelig fast i loven, noe selvfølgelig det nye partiet for arbeidsfolk, FrP, og Høyre er imot.

Jeg er glad for at denne debatten har blitt løftet, slik at man kan fullføre debatten om storrengjøringen i arbeidslivet. For å sitere en sak jeg hadde sammen med Rødt og SV i FriFagbevegelse, skal vi dra fram sofaen for å se om det er mer vi må rydde opp i. Det er en viktig evaluering vi nå skal gjøre av regelverket for nettopp å se på hvordan arbeidstakeres arbeidstidssituasjon, helse og bestemmelse over egen arbeidssituasjon har blitt påvirket av disse endringene. For vi har ikke nok informasjon i dag om hvor utbredt gjennomsnittsberegning av arbeidstid er, om dette praktiseres mest i enkelte bransjer, eller om det er mye misbruk av ordningen. Dette er det jeg nå er glad for at vi skal se på og undersøke. Mange tillitsvalgte og arbeidstakere har tatt kontakt med meg i forbindelse med denne saken, og de er takknemlige for løsningen Arbeiderpartiet, sammen med SV og Rødt, går inn for. Det de derimot er ekstremt bekymret for, er at FrP og Høyre i denne saken mener at regelverket må mykes opp i. Det viser nok en gang at arbeidsfolk vil få betydelig dårligere rettigheter hvis Listhaug er statsminister.

Mitt spørsmål blir til representantene fra høyresiden: Hvor mange timer mener de arbeidsfolk skal stå og jobbe i strekk, i harde, tunge yrker? Har representantene virkelig tatt inn over seg konsekvensene av å myke opp i vernet til arbeidstakere? Jeg vil anbefale dem å prøve seg på en tolvtimers vakt på en restaurant, ikke en sånn som på Stortinget, før de går inn for å gi arbeidsfolk lengre dager på jobb.

Amalie Gunnufsen (H) [21:09:24]: I arbeidslivet er vi nødt til å legge til rette for en balanse mellom ulike hensyn. Arbeidstakerne skal ha forsvarlige rammer for arbeidstid. De skal samtidig nyte godt av muligheten til å jobbe mer i perioder dersom man ønsker det. Landets bedrifter og virksomheter, i både privat og offentlig sektor, er avhengige av tilgang på arbeidskraft for å sikre verdiskaping og forsvarlige offentlige tjenester.

For Høyre er det avgjørende at partene på den enkelte arbeidsplass har frihet til å forhandle og bli enige om arbeidstidsordninger som passer best for dem. For mange rigide regler utviklet av sentrale myndigheter og enkelte store fagforeninger tar ikke hensyn til at virksomhetene våre er forskjellige og har forskjellige behov.

Høyre er prinsipielt motstander av at store fagforeninger sentralt plassert i Oslo skal diktere arbeidstiden til en mellomstor bedrift på Innlandet eller et sykehjem i Kristiansand. Vi ønsker ikke en sånn overstyring av lokalt forhandlede avtaler, og vi mener at dagens regler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid i flere tilfeller ikke gir tilstrekkelig mulighet til å jobbe mye i perioder når det er behov for det på grunn av sesongvariasjoner. At noen fagforeninger med innstillingsrett i så stor grad også skal overstyre lokale behov, er uheldig.

Høyre mener at forslagsstillerne ikke tar innover seg hvordan dagens arbeidsliv fungerer. I store deler av næringslivet og offentlig sektor er det behov for døgndrift og muligheten til å planlegge for dette på en forsvarlig måte for at formålet med virksomheten skal fungere. Et eksempel som trekkes fram av samfunnsbedriftene, er nettopp barnevernsinstitusjoner. Det er en viktig del av den tjenesten det er å levere forsvarlige barnevernstilbud, at man f.eks. kan ha så få voksne som mulig til å gå på rotasjon, sånn at barna som har behov for den tjenesten, kan få så få voksne som mulig å forholde seg til. Vi er redd for at disse forslagene vil gjøre noe med den muligheten.

Det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan forslagsstillerne ser for seg at helsesektoren, med varierende aktivitet på ulike tider av døgnet og i løpet av uken, skal få turnusen til å gå opp og sikre forsvarlig drift dersom det ikke skulle være adgang til gjennomsnittsberegning. Dersom denne tilgangen skal fjernes eller innskrenkes, vil det ikke være mulig å bemanne tjenester i samsvar med realitetene, og alternativet ville være utstrakt bruk av deltidsstillinger eller innleie.

På denne bakgrunnen støtter ikke Høyres forslaget.

Marian Hussein (SV) [21:12:42] (komiteens leder): Denne saken er en sak hvor vi skal rydde opp etter Solberg-regjeringen og liberaliseringstiltakene de gjorde. Samtidig må jeg si at jeg er ganske sjokkert over uttalelsene fra foregående taler og fra Høyre om at de er kritiske og imot sterke fagforeninger. Hele den norske modellen bygger på at vi har sterke fagforeninger i Norge, hvor folk organiserer seg på arbeidsplassen sin, som Morten fortalte om at han gjorde, og tar kampen der de jobber.

Det å ha sterke fagforeninger gjør at det blir orden i arbeidslivet i Norge, for da er spillereglene veldig tydelige. Da er det i hvert fall et forsøk på å utjevne maktforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.

Jeg reagerer sterkt på at barn som har behov for barnevernets tjenester og helsetjenester, brukes som et skjold for å si at her skal man drive rovdrift på ansatte og ikke gi dem riktige timer med arbeid. Hvis det er én ting jeg håper vi har lært oss, er det at gjennomsnittsberegningen og tidsberegningen kan sørge for at vi får bedre bemanning i barneverntjenesten, at vi klarer å beholde helsepersonell i helsetjenestene våre, og at vi på den måten ikke mister folk, fordi belastningene over tid i omsorgs- og helsetjenestene våre ikke blir for store.

Jeg er glad for at vi i dag forsøker å ta et steg i riktig retning og rydder opp i rotet Høyre skapte. Men jeg må jo si at signalene fra partiet Høyre om at sterke fagforeninger er noe problematisk, uroer meg dypt.

Marie Sneve Martinussen (R) [21:15:13]: Tillitsvalgte advarer nå om at normalarbeidsdagen sakte, men sikkert blir utfaset i hele bygg- og anleggsbransjen. Det er veldig alvorlig, og det er derfor Rødt har fremmet dette forslaget.

Forslaget handler om noe helt konkret: hvem som bærer risikoen i arbeidslivet, og hvem som har den reelle kontrollen over arbeidstiden. Det forslaget som får flertall her i dag, vil ikke endre loven direkte, men det ber om en grundig kartlegging av hvordan gjennomsnittsberegning brukes i praksis, og om eventuelt å komme tilbake til Stortinget med nødvendige innstramminger. Dessverre føler vi i Rødt oss ganske sikre på at en sånn kartlegging vil avdekke misbruk og en skjev praksis til fordel for arbeidsgiver, og dermed gi et tydelig grunnlag for at vi her i Stortinget kan gjøre nødvendige innstramminger og lovendringer.

Vi vet allerede en del om hvordan systemet med gjennomsnittsberegning slår ut. Dagens regler, som ble kraftig utvidet under Solberg-regjeringen, har åpnet for lengre beregningsperioder og mer bruk av individuelle avtaler.

Jeg besøkte byggeplassen til nye Aker sykehus for ikke så lenge siden, og da møtte jeg tillitsvalgte i HENT, Nora Høyning, og hun forklarte tydelig hvordan folk der i tunge fysiske jobber jobbet ni, ti, elleve og tolv timer om dagen, nesten i et helt år. På slutten av året fant man ut at de hadde jobbet litt mer enn hva de hadde lov til, og hadde ikke tatt nok fri, og da fikk de beskjed om at de ikke fikk lov til å jobbe mer, og måtte stå uten inntekt i kanskje tre måneder for å få dette til å gå opp – i etterkant. Den kostnaden var det de som tok selv.

Dette er ikke noe teoretisk problem. Det er en praksis som rammer folk direkte, og det ligner egentlig mistenkelig på noe vi kjenner godt. Det ligner på det løsarbeidsystemet som vi nettopp har ryddet opp i, da vi gjorde det forbudt med såkalte kontrakter uten lønn mellom oppdrag. I den nye varianten er presset nå flyttet fra arbeidsavtalen til arbeidstiden, men det har akkurat samme konsekvens for arbeidsfolk.

Høyresiden kaller dette for fleksibilitet, men fleksibilitet for hvem? For arbeidsgiver kan det bety fleksibilitet til maksimal utnyttelse av arbeidsfolk i perioder, mens for arbeidstaker betyr det ofte uforutsigbarhet, press og tap av inntekt.

Regelverket man har i dag, gir rom for altfor lange beregningsperioder og altfor mange individuelle avtaler. Det gjør det veldig vanskelig for tillitsvalgte å ha reell kontroll, og det er også mye enklere å skyve ansvaret og risikoen over på den enkelte arbeidstakeren i sektorer der arbeidstakere ofte har lite makt.

Derfor er det veldig viktig at vi får det flertallet vi får nå. Jeg er veldig glad for samarbeidet med Arbeiderpartiet og SV i denne saken, og at vi nå får fakta på bordet. Det er ikke hele løsningen, men det er iallfall med på å flytte makt og kontroll over arbeidstiden tilbake til både arbeidsfolk og de tillitsvalgte.

Marie Sneve Martinussen (R) [21:18:11]: Det ønsker jeg veldig gjerne.

Statsråd Kjersti Stenseng [21:18:28]: Reglene om arbeidstid skal nettopp verne arbeidstakere mot uforsvarlige ordninger, som kan gå ut over helse og sikkerhet, og sikre nok tid til hvile og fritid. Lange arbeidsdager og manglende tid til hvile er forbundet med økt risiko for helsen og for ulykker på arbeidsplassen. Det samme gjelder arbeid om natten. Derfor er det viktig at loven setter rammer. Samtidig må vi ha et arbeidsliv som er tilpasset samfunnets, virksomhetenes og arbeidstakernes behov for fleksibilitet.

Et grunnleggende kjennetegn ved den norske modellen er at fleksibilitet kan oppnås gjennom avtaler mellom partene. Den måten å organisere arbeidslivet på – at partene sammen kan finne gode løsninger også for arbeidstid – mener jeg er en god ordning. Det er imidlertid viktig å følge med på hvordan ordningene blir brukt. Jeg er kjent med at enkelte fagforeninger og arbeidstakere opplever press for å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Samtidig vet vi at det er arbeidsgivere, kanskje spesielt i offentlig sektor, som ønsker større fleksibilitet.

Rødt fremmet et lignende representantforslag i fjor, og Stortinget fattet et anmodningsvedtak hvor regjeringen ble bedt om, i tett dialog med partene i arbeidslivet, å vurdere om det er behov for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 om gjennomsnittsberegning. Vi hadde et møte med partene i mars, hvor de ga uttrykk for litt ulike vurderinger av hvordan dagens regler fungerer i ulike sektorer, og også ulike syn på behovet for endringer. Det framkom også at det er for lite kunnskap om de faktiske virkningene av lovendringene som ble gjort i 2015. Det er naturlig å innhente erfaringer også med bestemmelsen om avtalt arbeid mellom kl. 21 og kl. 23. Når det gjelder forslaget om å sikre at ansatte i varehandelen omfattes av arbeidsmiljølovens vern mot natt- og søndagsarbeid, vil jeg presisere at ansatte i varehandelen er omfattet av arbeidsmiljølovens regler, og at det partssammensatte utvalget som så på saken, ikke foreslo lovendringer.

Jeg er glad for at det er et flertall for å hente inn mer kunnskap. Det er viktig å se på arbeidstidsbestemmelsene samlet, sammen med reguleringer av tariffavtaler, og basere vurderingene på god kunnskap om·hvordan dagens regelverk fungerer. Derfor ønsker vi å sette i gang et forskningsprosjekt for å styrke kunnskapen om hvordan regelverket fungerer i praksis.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [21:21:31]: Fremskrittspartiet mener det er helt grunnleggende at vi skal ha et trygt og seriøst arbeidsliv i Norge som ivaretar arbeidstakers behov for vern, deres helse, deres familieliv og deres sosiale deltakelse. Det skal være «ordning och reda» i dette landet, og det er selvsagt at utnyttelse og useriøsitet i arbeidslivet, arbeidslivskriminalitet, skal slås ned på i Norge. Derfor har også Fremskrittspartiet bidratt til å styrke det arbeidet ved flere anledninger.

Arbeidstidsfleksibilitet er ikke et virkemiddel som arbeidsgivere bruker mot arbeidstakere, som man kan få inntrykk av når man leser forslagene og innstillingen i denne saken, men det er et nødvendig grep for på en forutsigbar måte å sikre drift og holde arbeidsplassen som disse arbeidstakerne har, i gang, i møte med variasjoner i aktivitet og kundestrømmer og under sesongvariasjoner – også for arbeidstakeren. Kartet må tilpasses terrenget framfor adhocløsninger som man tar underveis. Derfor er det nødvendig også med denne typen fleksibilitet.

Mer makt til sjefen, påstår Sandanger fra Arbeiderpartiet, men medisinen til Arbeiderpartiet har åpenbart ikke fungert. I 2023 ble det innstramminger i innleie, og mye er sagt fra denne talerstolen om det. Målet var flere faste ansettelser, men resultatene viser økt bruk av overtid og flere midlertidige ansettelser.

Fagforeningene i dette landet har drevet fram viktige rettigheter for mange arbeidstakere som vi i dag tar som en selvfølge. Gjennom tidene har de vært helt sentrale i dette, og det skal vi anerkjenne. Vi skal ha organisasjonsfrihet i Norge. Det inkluderer å være medlem i en stor fagforening, i en liten fagforening eller å ikke være medlem i en fagforening i det hele tatt. En del av organisasjonsfriheten er nettopp det: kanskje også velge å ikke være medlem i en fagorganisasjon.

Mer makt til fagforeningene med innstillingsrett mener jeg utfordrer nettopp denne organisasjonsfriheten. Resultatet av et slikt forslag vil være et skjevt handlingsrom mellom virksomheter, bransjer og ulike typer arbeidsplasser, og det tror jeg egentlig ingen ønsker seg.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [21:24:15]: Arbeiderpartiet snakker om at de har gjennomført en storoppvask i arbeidslivet siden de kom til makten for drøye fem år siden. Men la oss se hvor mange flere rene tallerkener vi har fått i arbeidslivet. Har vi fått ned arbeidsledigheten? Nei, det har vi ikke. Den har bare gått oppover siden Arbeiderpartiet tok over. Og når Arbeiderpartiet skulle ha flere faste stillinger i arbeidslivet gjennom nye innstramminger i innleiemarkedet, hva skjedde da? Jo, det ble mer deltid, og det ble flere midlertidige ansettelser. Det er ingenting av den medisinen Arbeiderpartiet har brukt, eller kanskje vi skal si oppvaskmiddelet, som har fungert. Det har snarere tvert imot blitt flere skitne tallerkener enn rene.

Det snakkes med skrekk og gru om Fremskrittspartiets liberale arbeidslivspolitikk. La oss se på tallene. Hvordan hadde den norske befolkningen det før, da FrP satt i regjering? Da var det flere som sto i jobb, det var flere som hadde en inntekt å leve av, og det var flere som klarte å betale det de måtte hver eneste måned. Da hadde folket muligheten.

Hvis vi også skal se på hva annet som har blitt dyrt, når man først ikke har pengene, har vi fått både høyere boliglån og høyere prisvekst. Det er virkelig ingen piler som peker riktig vei. Så denne storoppvasken har ikke fungert. Jeg tror nok Arbeiderpartiet må finne seg en ny oppvaskmaskin før de prøver seg på en ny storoppvask i arbeidslivet.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [21:26:04]: Det ble sagt fra høyresiden i denne debatten at det er viktig å sikre balanse. Det skulle man kanskje ikke ha trodd når man hørte forrige taler, men jeg mener heller ikke at det har troverdighet i forbindelse med noe av høyresidens politikk. De har aldri vært særlig opptatt av balanse i arbeidslivsspørsmål.

Det ble sagt på talerstolen i denne debatten at FrP er opptatt å anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet. Vel, det er oppskriften på mindre trygghet for arbeidsfolk, mindre seriøsitet i arbeidslivet og et arbeidsliv som går i helt gal retning. Det er å flytte makt, for fleksibilitet er ikke fleksibilitet for alle – det er fleksibilitet for arbeidsgiver.

Det er helt riktig at vi i dag har regler for arbeidstidsbestemmelser. Det som er viktig, er at vi må ta på alvor de tilbakemeldingene som kommer fra folk ute på gulvet. En av de som representerer dem, er Morten Sandanger i vår komité. Han er en av dem jeg er stoltest av å være kollega med her på Stortinget, for han har vist gjennom sin historie og sin kamp for tariffavtale på McDonald’s at det allerede i dag, i bransjer som hotell- og restaurantbransjen, er langt mellom den teoretiske ideen og idealet om hvordan arbeidslivet ser ut, og hvordan realitetene er på gulvet.

Jeg skulle ønske at Høyre og Fremskrittspartiet var litt mer opptatt av å lytte til arbeidsfolks beskrivelser av nettopp realitetene i arbeidslivet, ikke de teoretiske ideene om hvordan det skulle ha vært, for da ville man ha visst at det ikke alltid er balanse overalt. Det er ikke første gang i vår periode at Høyre og Fremskrittspartiet stemmer mot å få mer kunnskap, for til syvende og sist er det det dette forslaget handler om. Jeg synes det er rart, for hvis jeg var dem, ville jeg ha vært engasjert i vilkårene til arbeidsfolk i dette landet. Det er ingen fasit på hvordan vi skal løse det, men det er jo poenget med å utrede det nærmere og ta folks bekymringer på alvor. Jeg vil utfordre høyresiden til å stemme for det, og de burde være med på det, for det handler om å lytte til folk der ute, men tvert imot har høyresiden egentlig allerede bestemt seg for hva løsningene er. De skriver jo i forslagene sine at de vil ha mer liberalisering og mer makt til arbeidsgiver. Det gir mindre sikkerhet for arbeidsfolk og enda mer useriøsitet i arbeidslivet.

Arbeiderpartiet vil en annen vei: Vi vil sikre et trygt og rettferdig arbeidsliv. Vi vil ha gode samarbeid på arbeidsplassene mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Det har vi veldig mange steder i dag, veldig mange steder er arbeidslivet vårt utrolig godt. Partssamarbeidet fungerer veldig bra. Det skal vi ta vare på, og derfor er vi også nødt til å slå ned på det hvis det forekommer utnyttelse av de regelverkene som vi har i dag.

Morten Sandanger (A) [21:29:15]: Nå har det blitt sagt mye rart på denne talerstolen fra høyresiden, så jeg tenkte jeg skulle prøve å samle trådene og svare ut litt.

Jeg vil begynne med representanten Nordtug, som sier at FrP også vil være med og bidra til et trygt og seriøst arbeidsliv som tar vare på arbeidstakernes helse og familieliv, og det var mange andre fine ord der også. Det er veldig, veldig bra at FrP sier det fra talerstolen, men kan de heller ikke vise det gjennom politikken sin? Det eneste forslaget FrP har stilt innenfor arbeidslivsfeltet denne sesjonen, har vært at 15-åringer skal jobbe om natten. Hvordan får vi et tryggere og mer seriøst arbeidsliv av at en 15-åring jobber fra kl. 12 til kl. 7 om natten? Dette bidrar jo til mer utrygghet og dårligere helse, og det er rett og slett farlig politikk. Det kan for øvrig også forslagsstiller Ytrevik komme og svare på hvis han heller ønsker det.

Det blir også sagt at vi ikke har tatt inn over oss hvordan arbeidslivet er. Jeg har faktisk stått i denne politikken med gjennomsnittsberegning og forhandlet fram avtaler som har ivaretatt fleksibiliteten til arbeidsgiver, gjennom punkt 2 i paragrafen, men som også gir forutsigbarhet for arbeidstakerne. Det er det som er poenget her i forslaget – i frykt for å forsvare forslaget til Rødt: Det handler ikke om å fjerne adgangen, som Høyre sier. De foreslår jo bare at de skal stramme litt inn og gjøre endringer, og vi vil da se på hvordan dette er blitt praktisert siden liberaliseringen.

Ingen fra høyresiden forstår denne ordningen. De forstår heller ikke hvordan fagforeninger med innstillingsrett funker eller hvordan arbeidstidsordninger fungerer, for det er veldig mange arbeidstidsordninger den dag i dag som man må ha innstillingsrett for å godkjenne. Det har fungert helt fint, og retten til et trygt og organisert arbeidsliv ivaretar gode arbeidstidsordninger for den enkelte arbeidstaker, jf. kapittel 10 § 12, fjerde ledd.

Ytrevik sier også at arbeidsledigheten har økt siden vi tok over. Vi har fått 160 000 flere i jobb siden FrP satt i regjering, og arbeidsledigheten blant de under 30 har gått fra 133 000 – eller 18,7 pst. – i 2017 til 114 000 eller 16,2 pst. i 2024. Det er altså en faktafeil, det som ble sagt fra talerstolen om at arbeidsledigheten har økt. I virkeligheten har vi altså faktisk fått flere folk ut i jobb, og spesielt har også flere unge kommet seg i jobb, ifølge Navs tall.

Marie Sneve Martinussen (R) [21:32:14]: Jeg vet ikke om det er latskap eller ideologisk blindhet, men det høres ut som om Høyre og FrP ikke klarer å lese Rødt sine forslag. Det Rødt har foreslått, er ikke å fjerne adgangen til gjennomsnittsberegning, men å stramme inn på hvem som kan gi denne adgangen. Det er å ta tilbake de reglene vi hadde før 2015. Når man hører på Høyre og FrP, skulle man tro at vi ikke hadde sykehus i Norge før 2015, at barnevernet ikke hadde noen ansatte, at alle jobbet åtte timer – punktum – og ikke noe mer. Sånn er det selvsagt ikke. Det er sånn i Høyre og FrP sin verden at hver gang de gjør noe, er det likesom rasjonelt, men hver gang noen prøver å endre det tilbake, da er det superradikalt og kommer til å rasere hele Norge. Sånn er det selvsagt ikke.

Jeg tror ikke man er verken dum eller ideologisk blind på høyresiden, men det er åpenbart fordi man forstår at dette handler om makt. For hvorfor er FrP så livredde for at det er en tillitsvalgt som skal godkjenne denne avtalen, og ikke tømreren, elektrikeren eller restaurantarbeideren? Det er fordi Fremskrittspartiet også forstår at når arbeidsfolk står sammen, har arbeidsfolk mer makt. Det er det den norske arbeiderbevegelsen har vært bygd på i 100–150 år, at når man kommer sammen, står sammen, har man mer makt, og det er kjempeskummelt for kapitaleierne, for kapitalkreftene, som Fremskrittspartiet åpenbart er alliert med, og som gjør at man gang på gang angriper fagbevegelsen, sånn som Fremskrittspartiet også har gjort i denne debatten.

Jeg tror også at Morten Sandanger har veldig rett, at det er veldig mange her som åpenbart ikke forstår hvordan gjennomsnittsberegning av arbeidstid fungerer. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke gjorde det selv heller, før jeg var på besøk på mange arbeidsplasser og lærte mer om det. Hvis noen er usikre, er jeg helt sikker på at McDonald’s-Morten kan forklare det en senere stund.

Jeg vil avslutte med å hilse til Mortens foreldre på galleriet. Det er en sønn dere kan være stolt over!