Tom Einar Karlsen (A) [17:32:37] (ordfører for saken): Transport- og kommunikasjonskomiteen har hatt til behandling et representantforslag om trygge veier, der det tas til orde for en veisikkerhetspakke i flere punkt. Dette forslaget har vært behandlet på vanlig vis i komiteen, statsråden har uttalt seg, og det har vært åpnet for skriftlig høring i saken, som folk kan lese om på stortinget.no. Utover det vil jeg vise til merknadene og forslagene i innstillingen, og jeg vil overlate til de ulike partigruppene å redegjøre for sine syn i saken. Som saksordfører vil jeg selvfølgelig takke for samarbeidet i komiteen.

Jeg går så over til å redegjøre for Arbeiderpartiets syn. Et godt og trygt veinett som binder landet sammen, er viktig for både folk og næringsliv over hele landet. Over tid har Norge lyktes godt med trafikksikkerhetsarbeidet, og de lange linjene viser at innsatsen gir resultater i form av færre drepte og færre hardt skadde. Vi har mange å takke for det. Samtidig er vi ikke i mål, og i det siste har vi også hatt enkeltår der utviklingen har gått i feil retning. Det er en påminnelse om at vi fortsatt må jobbe for å bedre trafikksikkerheten. I så måte er det bra at temaet løftes på dagsorden.

Når det er sagt, mener Arbeiderpartiet at det finnes mer effektive tiltak enn hva som legges opp til i dette forslaget. En generell standardheving på veier med mer enn 6 000 kjøretøy i døgnet vil sannsynligvis bli svært kostbar, og vi risikerer å bruke store deler av det økonomiske handlingsrommet på tiltak som bare kommer noen utvalgte veistrekninger til gode, uten å treffe der risikoen er størst. For å bruke min egen landsdel som eksempel: Meg bekjent har vi ikke så veldig mange veier i Nord-Norge med årsdøgntrafikk på mer enn 6 000 kjøretøy, men også vi har ulykkesutsatte strekninger der det er behov for trafikksikkerhetstiltak.

Jeg skal ikke ta fra forslagsstillerne at de har et ektefølt engasjement for trafikksikkerhet, men i akkurat denne saken opplever jeg at ønsket om standardheving på noen veier i befolkningstette områder blir litt for framtredende. I en tid der vi må prioritere strengt for å styrke forsvar og beredskap, må vi velge tiltak som treffer godt over hele landet. Arbeiderpartiet mener derfor at det viktigste vi kan gjøre for å sikre trygge veier, er å følge opp den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet og holde fast ved hovedprinsippene i Nasjonal transportplan om å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og ikke bygge nytt før vi må. På den måten sikrer vi at arbeidet er kunnskapsbasert og treffsikkert, samtidig som vi får mest mulig trafikksikkerhet ut av pengene.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [17:35:29]: Trygge veier handler om trygghet for folk i hele Norge. Det handler om liv og helse og om at folk skal komme trygt hjem til familien sin, enten de er på vei til jobb, eller de leverer ungene sine i barnehagen, frakter varer eller kjører over fjellet.

Likevel ser vi at altfor mange veier har altfor dårlig standard, for lite vedlikehold og for lav kapasitet. Det ikke bare en ulempe, det er et alvorlig trafikksikkerhetsproblem. Derfor må nullvisjonen ligge fast. Ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken.

Fremskrittspartiet er tydelig på at vi må gjøre mer av det som faktisk virker. Vi må vedlikeholde veiene bedre, vi må sikre rasutsatte strekninger, vi må sørge for tydeligere veimerking og flere rumlefelt, og vi må bygge trygge, møtefrie veier der trafikken er stor nok til det.

Altfor ofte er svaret lavere fartsgrense og flere restriksjoner. Noen ganger kan det være nødvendig, men det kan ikke være hovedsvaret hver gang veien ikke holder mål. Vi mener at dette er å starte i feil ende. Fremskrittspartiet foreslår derfor en helhetlig veisikkerhetspakke som handler om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, styrke fylkesveiene og satse på mer rassikring. Det handler også om å bruke konkrete tiltak som bedre veimerking, rumlefelt og tryggere rekkverk som ivaretar alle trafikanter, også motorsyklistene våre. Som motorsyklist og syklist vet jeg veldig godt hvor sårbar man er på veien. I tillegg vil vi forenkle håndbøkene for bygging av gang- og sykkelvei, slik at vi får mer gang- og sykkelvei for pengene.

Dette er praktiske tiltak. Det er tiltak folk vil merke i hverdagen, og som kan bidra til færre alvorlige ulykker. Når veiene er trygge og gode, fungerer også hverdagen mye bedre.

Vi vet at møtefrie veier reduserer risikoen for de mest alvorlige ulykkene. Likevel ser vi nå en utvikling der standarden på nye veiprosjekter nedskaleres. Det mener vi i Fremskrittspartiet er feil vei å gå. Skal vi redusere antall alvorlige ulykker, må vi også tørre å prioritere det som faktisk virker: bedre veier, tryggere veier og mer kapasitet der trafikken tilsier det.

Fremskrittspartiet mener at folk i hele Norge skal ha trygge veier, ikke bare på papiret, men også i praksis. Det er ikke symbolpolitikk; det er konkrete investeringer i trygge veier. Spørsmålet er enkelt: Skal vi fortsette med smale veier, lavere fart og stadig flere reguleringer, eller skal vi bygge et veinett som er trygt og tilpasset folk, næringsliv og beredskap? Fremskrittspartiet har valgt det siste.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [17:38:31]: Ja.

Trond Helleland (H) [17:38:43]: Takk til FrP for å fremme et omfattende forslag om trafikksikkerhet. Normalt sett ville en jo si at dette burde inngå i NTP, men Høyre har valgt å støtte fire av forslagene fordi vi er litt utålmodige. Jeg synes ikke det skjer så veldig mye. Det er mye viktig trafikksikkerhetsarbeid som gjenstår. Det ser vi nå i disse dager. Det har vært ekstremt mange ulykker de siste ukene, mange stygge trafikkulykker, og nullvisjonen, som jo er et mål Stortinget har satt seg, er ikke akkurat er i ferd med å nås. Da er det viktig at vi går løs på en del av de utfordringene som ligger der, og det vi spesielt har tatt tak i, er det som går på teknologi.

Det er ekstremt mange muligheter for å både gjøre veien tryggere og redusere antall ulykker ved å bruke sanntidsinformasjon, ved å bruke elektronisk skilting og andre ting som kan gjøre livet lettere for bilistene og samtidig veiene tryggere. Jeg er nok litt i tvil om vi skal gå ned til en ÅDT på 6 000 for å få firefeltsvei. Da kan jeg f.eks. anbefale en tidligere sak vi hadde, der det er en årsdøgntrafikk på 20 000 til Hønefoss, om å bygge en firefeltsvei der. Det kunne vært hyggelig, men det forutsetter at statsråd Nygård ser med litt positive øyne på det såkalte fellesprosjektet, som vi jo kommer tilbake til i en senere sak. Vi vil støtte fire av disse forslagene. Vi synes de er gode.

Jeg kan jo si at jeg i går kveld kjørte inn fra Drammen og til min store glede så noe jeg tok opp i forrige periode, da vi hadde den stadig tilbakevendende saken om E18 mellom Asker og Oslo, nemlig at kollektivfeltet ble stengt for elbilene osv., der alt ble skiltet ned til 60 km/t osv. Der er det nå satt opp ni store tårn – eller hva det heter for noe – sånne overbygg over veien, der det nå skal bli elektronisk og dynamisk skilting. Det fant jeg ut ved å sjekke med Copilot, så det er ikke sikkert det er riktig, men det så ut som det skulle bli noe der. Det kan vi jo komme tilbake til i replikkordskiftet og høre hvordan statsråden har tenkt å legge opp det for å få bedre trafikkavvikling og tryggere veier.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [17:41:37]: Alle i denne salen ønsker sikrere veier, men det er ikke nok å si det. Vi må også prioritere det som faktisk redder liv og unngår hardt skadde. Det er nettopp der SV mener at forslagene i denne saken bommer. Vi vet ganske godt hva som gjelder når det gjelder trafikksikkerhet. Vi vet at lavere fart redder liv, og midtrekkverk på de farligste strekningene reduserer dødsulykkene kraftig. Vi er enige om at godt vedlikehold forebygger ulykker hver eneste dag. Samtidig er vi opptatt av trygge skoleveier og tiltak i nærmiljøet som gjør hverdagen sikrere for folk. Løsninger som gjør det sikrere å gå, sykle og reise kollektivt, reduserer også risikoen i trafikken totalt. Det er ikke politiske slagord. Det er kunnskap som vi har bygd opp over tid.

Det er allerede et godt, solid kunnskapsgrunnlag for hva som virker gjennom den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på vei. Den inneholder over 200 målrettede og konkrete tiltak, utarbeidet i tett samarbeid mellom alle relevante fagmyndigheter, nettopp for å holde nullvisjonen høyt og få ned tallet på drepte og hardt skadde. SV støtter denne kunnskapsbaserte tilnærmingen. Derfor mener vi også at innsatsen må rettes inn mot det som planen faktisk peker på – tiltak som vi vet redder liv – og ikke mot et asfaltjag forkledd som trafikksikkerhet.

Likevel handler mange av forslagene som vi behandler i dag, først og fremst om mer veiutbygging. Da må vi jo være ærlige: Mer asfalt i seg selv gjør jo ikke en vei tryggere. Hvis farten fortsatt er for høy, hvis vedlikeholdet henger etter, og hvis folk ikke har sikre løsninger der de bor, får vi heller ikke de resultatene vi trenger. Her handler det om å prioritere – prioritere midtrekkverk der ulykken skjer, styrke vedlikeholdet i noen grad, sikre skoleveier og nærmiljø og gjennomføre tiltak som faktisk får ned fart.

Det viktigste har vi allerede pratet om, og det handler om det holdningsskapende arbeidet. Til sjuende og sist er det den som sitter i kjøretøyet, og de som beveger seg rundt veien, som har et eget, selvstendig ansvar for å forebygge ulykkene. Dette er konkrete tiltak som redder liv, og det er jo akkurat den retningen fagmyndighetene også anbefaler. Da må vi prate om prioriteringer.

Samferdsel er dyrt. Kostnaden øker, og vi har ikke ubegrensede midler. Da kan vi ikke late som at alt er like viktig. Vi må velge det som gir færre ulykker og en sikrere hverdag for folk, ikke bare det som gir flest prosjekter, flest kilometer ny vei eller det som er morsomt å klippe snorer på.

I denne saken treffer ikke forslagene godt nok på det som faktisk virker best. Den mangler kunnskapsbaserte prioriteringer på hvordan vi skal få ulykkene ned. Da velger SV å stole på fagmyndighetene, de som har akkumulert kunnskap over mange år, og som anbefaler Stortinget kloke valg.

Geir Inge Lien (Sp) [17:44:56]: Senterpartiet deler fullt ut målsetjinga om auka trafikksikkerheit i Noreg og står heilhjarta bak nullvisjonen for drepne og hardt skadde i trafikken. Kvar ei ulykke er ei for mykje, og trafikksikkerheit er eit ansvar som krev langsiktigheit, kunnskap og rette prioriteringar. Samtidig er det viktig å sjå at trafikksikkerheit ikkje løysast med enkle løysingar eller antal bilfelt aleine. Noreg er eit langstrekt land med store variasjonar i trafikkgrunnlag, geografi og lokale behov. Senterpartiet meiner difor at vi må byggje rett og godt nok.

Framstegspartiet legg opp til omfattande og kostnadsdrivande føringar, bl.a. knytt til ustrakt bruk av firefeltsveg. Senterpartiet meiner at slike prinsipielle vegval høyrer naturleg heime i arbeidet med neste nasjonale transportplan, der heilskapen, prioriteringane og konsekvensane kan greiast ut samla sett.

Trafikksikkerheit handlar i stor grad om vedlikehald, utbetringar og målretta tiltak der risikoen faktisk er størst. I dag veit vi at mange av dei mest ulykkesutsette strekningane ligg på ein fylkesveg. Senterpartiet kjempa for å oppfylle fylkesmilliarden i NTP, og vi kjem til å kjempe for styrkt fylkeskommunalt handlingsrom framføre å overstyre forvaltningsnivået eller flytte ansvaret vekk frå fylkeskommunane.

Senterpartiet er òg oppteke av at trafikksikkerheitsarbeidet skjer i tett samarbeid med lokal kunnskap. Det er nettopp difor vi har vore ein pådrivar for meir fleksible vegnormalar, som gjev rom for betre tilpassa løysingar til det beste for både sikkerheit, natur, matjord og ressursbruk.

Senterpartiet støttar målet om trygge vegar og færre ulykker, men vi meiner at dei store linjene i dette forslaget bør takast i den heilskaplege og grundige prosessen som Nasjonal transportplan er, ikkje gjennom enkeltvedtak utan full oversikt over konsekvensane. Slik sikrar vi både trafikksikkerheita, ansvarleg ressursbruk og eit vegnett som tener heile landet.

Oda Indgaard (MDG) [17:47:47]: Nullvisjonen betyr at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Da må vi prioritere tiltakene som koster minst, sammenlignet med effekten, først. Et av dem er ikke nevnt i representantforslaget. Forskjellen på fart, f.eks. 20 km/t, kan være forskjellen på liv og død for et menneske som blir påkjørt. Likevel bygges altfor mye av samferdselspolitikken fortsatt rundt forventninger om stadig mer biltrafikk, høyere fart og høyere kapasitet.

Forslagsstillerne ønsker å senke terskelen kraftig for firefeltsvei, helt ned til veier med årsdøgntrafikk på 6 000 biler – i trafikksikkerhetens navn. Ja, det virker som at FrP tror at vi kan bygge oss helt ut av risikoen det faktisk innebærer å navigere store maskiner. Så lenge vi får en stor nok vei, vil det være trygt. Og det virker som FrP synes at ingen kostnad er for høy dersom det innebærer å bygge enorme veier, på bekostning av andre gode tiltak.

MDG mener dette er feil prioritering. Dette er et forslag som vil fortsette å prioritere overdimensjonerte veier i sentrale strøk over trygge veier i hele landet. Forslaget vil bygge ned enorme mengder matjord og natur. Det vil koste enorme summer i bygging, men ikke minst i framtidig vedlikehold. Det vil være en kjemperegning til både nåværende generasjoner og framtidige generasjoner. Det vil binde enda mer av transportpolitikken vår til økt biltrafikk i framtiden.

I Sverige og Tyskland bygger man som hovedregel ikke firefelts vei med mindre trafikken er omtrent firedobbel av det forslaget legger til grunn. Da er det ikke rart at andre land får mer for samferdselspengene.

Det er rart hvordan FrP her er opptatt av å bruke mest mulig penger – kastet dem på gamle løsninger. Samtidig vet vi at det største vedlikeholdsetterslepet finnes på fylkesveiene, der mange av de mest alvorlige ulykkene skjer. Vi i MDG mener at pengene må brukes på å trygge fylkesveier, vedlikehold, rassikring og reell trafikksikkerhet, ikke på å bygge stadig større motorveier i sentrale strøk.

Vi vet at fart er en av hovedårsakene til dødsulykker i trafikken. Derfor foreslår MDG å åpne for større bruk av automatisk trafikkontroll, etter ønske fra lokale myndigheter. Automatisk trafikkontroll, ATK, virker. Statens vegvesen sier selv at det reduserer fartsovertredelser og har stor trafikksikkerhetseffekt. Det er et relativt billig tiltak. Likevel er det for vanskelig å benytte kontrollmekanismen når lokale myndigheter ønsker det. MDG mener at ATK i større grad bør kunne brukes også mot andre alvorlige trafikklovbrudd enn bare fart.

Det er tryggeste transportsystemet er ikke nødvendigvis det raskeste. Med det tar jeg opp MDGs forslag.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [17:51:04]: Regjeringen har høye ambisjoner for trafikksikkerhet. Det er, som flere har vært inne på, langt igjen til etappemålet om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, og det er behov for å intensivere innsatsen.

Det er viktig med fysiske tiltak, men så er det poenget vi alltid kommer tilbake til: veiforholdene er sjelden den ene faktoren som er årsaken til dødsulykker. Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker i trafikken viser at trafikantforhold var medvirkende i 91 pst. av dødsulykkene i 2024.

Årsakene til ulykker er sammensatte, men vi vet at sjåførens atferd svært ofte er utslagsgivende. Det er de velkjente faktorene: høy fart, rus, uoppmerksomhet og risikoatferd. Dette er gjengangerne i det som er medvirkende til dødsulykker. Forhold knyttet til veien og veimiljøet, som linjeføring, sikthindringer og skiting, vurderes å ha vært medvirkende årsak i 29 pst. av dødsulykkene i 2024.

Videre viser Statens vegvesens dybdeanalyser at i seks av ti ulykker brøt sjåføren loven – for høy fart, rus, uten lappen, med mobilen i hånden eller i et kjøretøy med tekniske feil. Da kommer det viktigste poenget: Trafikksikkerhet er et delt ansvar mellom trafikantene og myndighetene. Det betyr at vi ikke kan bygge oss ut av at folk bevisst bryter loven.

Ny Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei ble lagt fram 12. mars. Planen inneholder 200 faglig forankrede tiltak. Det vil være betydelige bidrag til å styrke trafikksikkerheten i perioden fram mot 2030. Tiltakene omfatter alt fra regelverksarbeid og kunnskapsoppbygging til trafikant- og kjøretøyrettede tiltak og gjennomføring av fysiske tiltak, selvfølgelig.

I Nasjonal transportplan er regjeringens strategi å ta vare på de veiene vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må. En hjørnestein i denne strategien er planen vi har for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Den planen har regjeringen fulgt opp i de årlige budsjettene.

Veieierne og Nye veier følger dette opp. De prioriterer bruk av veimerking, skilting og andre tiltak innenfor budsjettrammer, veinormaler og krav, og samarbeider godt for å sikre at det etableres forsterket innsats på områdene som nevnes. Det er summen av all innsatsen og alle tiltakene som skal bidra til at vi når målene vi har satt oss.

Bård Hoksrud (FrP) [18:07:15]: Denne saken og debatten viser tydelige skiller i norsk samferdselspolitikk. Noen partier ser ut til å mene at løsningen på dårlige veier er å be folk kjøre saktere, tåle mer kø og akseptere dårligere framkommelighet. FrP mener løsningen på dårlige veier er å fikse veiene – så enkelt og så vanskelig er det.

For hva møter folk ute på veiene? De møter smale veier, dårlig asfalt, manglende midtoppmerking, utydelige kantlinjer, fylkesveier som forfaller, riksveier med stort vedlikeholdsetterslep, veier som er viktige for næringslivet, men som likevel ikke blir prioritert som de nasjonale transportårene de i praksis faktisk er. Da er det ikke rart folk reagerer når svaret fra systemet og politikerne altfor ofte blir lavere fart, flere skilt, mer regulering, mer kontroll og høyere bøter.

FrP er ikke imot kontroll der det trengs, men vi er imot at kontroll skal bli en sovepute for dårlig veistandard. Når veiene er dårlige, må veiene utbedres, når trafikken øker, må kapasiteten bygges ut, når det er fare for møteulykker, må vi bygge møtefrie veier, når merkingen er dårlig, må den forsterkes, og når skoleveier er farlige, må vi få bygd mer gang- og sykkelvei for pengene. Det er dette som er praktisk trafikksikkerhet.

Samferdselsministeren har selv pekt på at møtefrie veier med midtrekkverk er et svært viktig virkemiddel for et trafikksikkert hovedveinett med god framkommelighet. Det er jeg helt enig i, men da blir spørsmålet: Hvorfor ikke være mer offensiv? Hvorfor skal vi være fornøyde med å bygge for lite, for sent og for smalt?

FrP mener hovedveinettet må utvikles for framtiden. Når trafikkgrunnlaget tilsier det, må møtefri firefeltsvei være hovedregelen. Det handler ikke bare om fart – det handler om sikkerhet, kapasitet, beredskap, næringsliv og helt vanlig hverdagslogistikk.

Jeg merker meg at enkelte parti mener firefeltsvei er for dyrt og tar matjord og natur, og at vi heller må redusere biltrafikken. Det er jo et ærlig standpunkt, men da må man også være ærlig med folk. Det betyr at man ikke prioriterer bilen, veien og hverdagen til alle dem som faktisk er helt avhengige av veien.

FrP står for noe annet. Vi står for valgfrihet: Folk skal kunne bo, jobbe og drive næring i hele landet. Vi står for trygghet: Folk skal kunne komme trygt fram. Vi står for omsorg: Det er omsorg å sørge for at familier, pendlere og yrkessjåfører ikke tvinges ut på veiene som ikke holder mål. Og vi står for økonomisk handlefrihet: For både folk og næringsliv koster dårlige veier utrolig dyrt.

Nå veier og veimiljø er medvirkende til en betydelig andel av dødsulykkene, holder det ikke å legge nesten hele tyngden på trafikanten. Ja, folk gjør feil, men et trygt veisystem må bygges for at menneskers feil ikke skal bli til dødsulykker. Det er derfor vi trenger midtrekkverk. Det er derfor vi trenger bedre oppmerking, midtoppmerking. Det er derfor vi trenger tryggere sideterreng. Det er derfor vi trenger utbedring av ulykkespunkter. Det er derfor vi trenger en mer forpliktende plan for vedlikehold.

Folk kjører ikke på indikatorer. De kjører på asfalt. De merker hullene. De merker sporene. De merker dårlig merking. De merker strekninger som burde vært utbedret for lenge siden. Derfor trenger vi ikke bare flere planer, vi trenger en forpliktende tidsplan og tydelige prioriteringer.

FrP vil bruke pengene på det som virker: bedre veier, tryggere veier, mer vedlikehold, mer oppmerking, mer sanntidsinformasjon og mer vei for pengene. Det er sunn fornuft, det er praktisk samferdselspolitikk, og det er god FrP-politikk.

Frank Edvard Sve (FrP) [18:10:30]: Samferdselsministeren sa no i replikkordskiftet at det er viktig å snakke sant og snakke sant om situasjonen på vegane og årsakene som ein meiner er grunnlaget for at det f.eks. hittil i år er 28 personar som har mista livet i trafikken i Noreg. Det er snart dobbelt så mange som i fjor, og vi kan lese av ulykkesstatistikken og det som skjer, at svært mange av ulykkene er møteulykker og utforkøyringar. Front mot front står for mange av ulykkene.

Då er det jo sånn, viss vi skal snakke sant: Kva er dei tryggaste vegane å køyre på her i landet? Når eg køyrer frå Vestlandet til Oslo, 546 km, 1 100 km tur-retur, kvar køyrer eg tryggast på den lange strekninga? Svaret er veldig enkelt, det er på firefelts motorveg frå Mjøsbrua til Oslo. Det gjev også statistikken svar på, for det er også dei vegane med minst ulykker, og dei ulykkene som er der, er ikkje av dei alvorlegaste. Det er å snakke sant.

Så er det sånn at eg vert litt lei meg når eg høyrer på debatten, for det er enkelte som er mest opptekne av å prøve å ta FrP når vi faktisk snakkar sant om kva som er trygge vegar.

Det er enkelte som ikkje ønskjer bil. Dei ønskjer å gjere det verst mogleg for dei som faktisk er nøydde til å ha bil. I fjor eller året før hadde vi ein initiativdebatt om trafikktrygging, og alle partia var einige om at vi var nøydde til å gjere tiltak og faktisk prøve å få gjort ting som får ned antalet hardt skadde og drepne i trafikken. Då er faktisk midtskilje, å skilje trafikken, eitt av dei kanskje aller viktigaste tiltaka. Det viser ein bl.a. no i år. Då er det anten firefelts motorveg eller to eller tre felts motorveg med midtdelar.

Så ser eg når eg køyrer: Kva skaper mest farlege situasjonar? Det er faktisk når bubilar ligg i 60 km/t i 90-sona på to- og trefeltsveg og lagar kø på mange, mange kilometer, så eg må ringje politiet for å få bubilen vekk. Det skjer ikkje berre ein gong, det skjer mange gonger med sinkar som lagar enorme køar, og folk køyrer vanvitige forbikøyringar som ikkje liknar nokon ting, for dei vert så irriterte, og det same med vogntog. Og når ein kjem til forbikøyringsfeltet på to- trefeltsvegen, gassar ein opp i 110, 115 og 120 km/t, for ein skal jo vere fremst i køen og ikkje sleppe nokon forbi.

Alt dreier seg om at her er det mange tiltak. Eg er einig med samferdselsministeren i at det er mange tiltak ein må sjå på. Sjølvsagt er sjåførane heller ikkje ufeilbarlege, men vi må ta fatt i det vi kan gjere noko med, og vi kan faktisk byggje veg.

Jone Blikra (A) [18:13:42]: Jeg tok ordet, for jeg synes det er litt synd at man i en så alvorlig debatt om trygge veier og trafikksikkerhet kamuflerer det i behovet for flere firefelts veier. Det er veldig synd. Det er alvor rundt dette med å sørge for at ingen omkommer i trafikken. Man snakker om å snakke sant. Jeg trenger ikke å gjenta statsråden på hva som er årsaken til dødsulykkene og de alvorlige ulykkene: i stor grad førerfeil. Det er ikke den veien som ligger der, som fører til den dødsulykken, det er førerfeil. Svaret er da å bygge større og bredere veier. Ja, det er riktig at når man har motorvei som deler trafikken, er det færre ulykker, men jeg kan love dere: Jeg har rykket ut til trafikkulykker på motorvei ved skifte av felt, og konsekvensen av en ulykke i 130 km/t er femtigangeren i alvor på ulykken når det først skjer. Det er færre ulykker, men når ulykkene skjer, er konsekvensene så til de grader større.

FrP er ikke imot, men nesten imot, gjennomsnittsmåling av fart, som vi vet kanskje er det viktigste verktøyet – fordi fart og rus er noen de viktigste årsakene til dødsulykker. De er for at vi skal ha et varslingssystem i bilen som varsler politikontroller både ved rus og fart. Jeg synes det er litt spesielt å høre at begrunnelsen er trafikksikkerhet, at det er bakgrunnen for og årsaken til representantforslaget, og så er det en fordekt argumentasjon for å bygge mer motorvei. Da er det ikke trafikksikkerhet man faktisk er opptatt av. Man tar ikke inn over seg det som er sant, det som faktisk er statistikken: Hvorfor dør folk i trafikken?

Veiens standard har selvfølgelig noe å si. Årsaken til at folk blir drept i trafikken, er ofte det som er rett utenfor veien. Derfor har Statens vegvesen, Nye veier og andre brukt mye tid og penger på å renske opp langs veiene, for det er det man møter umiddelbart i grøfta, som ofte tar liv. Når det gjelder møteulykker, har vi dårlig statistikk på det. Det er dessverre flere møteulykker som også dreier seg om selvmord.

Jeg har selv rykket ut til litt over 30 dødsulykker. Jeg har aldri opplevd at det var veiens standard som var ulykkesårsaken når vi har etterforsket dette. Det kan være tilfeldig, at det bare gjaldt meg, men statistikken viser akkurat det samme: Det er førerfeil som i stor grad er årsaken til alvorlige ulykker.

Mats Henriksen (FrP) [18:16:57]: Trygge veier er en grunnleggende forutsetning for at vi skal kunne leve og bo i hele landet. Trygge veier handler om mer enn bare asfalt og veistandard. Det handler om tryggheten for at man kommer seg trygt fra a til b, at småbarnsmoren vet at hun kommer trygt hjem til ungene sine etter jobb, og at lastebilsjåføren kan føle seg trygg på at han får levert lasten sin i tide. Det handler om 16-åringen som kjører motorsykkel alene for første gang, og om 16-åringens foreldre som står hjemme på gårdsplassen og venter på at sønnen deres skal komme rullende opp oppkjørselen.

Vi vet at det fremdeles er altfor mange som blir drept eller hardt skadd på norske veier. I 2025 ble 111 personer drept på norske veier, og vi er langt unna å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken. Selv om hver ulykke har sin årsaksforklaring, vet vi at dårlige veier tar liv. Både statsråden og Blikra viser til førerfeil. Vi må ikke glemme at dårlige veier kan skape dårlige sjåfører. Det er noe av bakgrunnen for at FrP fremmer dette representantforslaget.

Regjeringen mangler ambisjoner for norske veier. Det blir iverksatt færre store veiprosjekter, vedlikeholdsetterslepet øker, og ut fra signalene som gis fra regjeringen, blir det ikke bedre de neste årene. Å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må – denne strategien høres veldig fin ut, men tar vi vare på det vi har, når vedlikeholdsetterslepet øker år etter år? Bygger vi nytt der vi må, når det knapt startes nye veiprosjekter? I Arbeiderpartiets Norge bygges det norske veinettet ned.

FrP vil bygge Norge for framtiden. Vi leverte tidenes satsing på samferdsel da vi satt i regjering. Det luktet asfalt i hele Norge. Vi må tilbake dit. Derfor fremmer FrP flere forslag i dag som i sin helhet er ment å gi tryggere veier. Vi ønsker bl.a. en forpliktende plan for å avvikle vedlikeholdsetterslepet på riksveiene, vi vil omklassifisere viktige fylkesveier til riksveier og bedre merkingen av veier, for å nevne noe.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet ikke har fremmet noen forslag i innstillingen. Det kan ikke tolkes som noe annet enn at Arbeiderpartiet er fornøyd med tingenes tilstand. De er fornøyde med at vedlikeholdsetterslepet øker. De synes det er greit at vi ikke bygger møtefrie veier på plasser der trafikkmengden sprenger kapasiteten på eksisterende veinett. Det er tydelig at samferdsel ikke er en prioritert sak for denne regjeringen.

I store deler av Norge er bilen og veien avgjørende for hverdagslivet. FrP vil fortsette kampen for vanlige folks trygghet på norske veier og vil bygge et Norge for framtiden, og denne oppgaven tar FrP på alvor.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [18:20:09]: Det hadde vært trist hvis det innlegget representanten Henriksen nå holdt, hadde gitt et inntrykk av norsk samferdselspolitikk, men fra 2024 til 2025 økte vi bevilgningene til veiformål med 3,8 mrd. kr, fra 2025 til 2026 med om lag 3 mrd. kr til oppå det. Nå bygger vi f.eks. E134 Røldal–Seljestad. Vi bygger ny Oslofjord-forbindelse. Vi bygger Sørfoldtunnelene. Store prosjekter pågår på E6 i Innlandet, med firefelts motorvei. Det samme skjer i Trøndelag: firefelts motorvei. Det samme skjer i Agder, på E39: firefelts motorvei. Vi starter opp E45 Kløfta i Finnmark. Nye E10 og rv. 85 på Hålogalandsvegen bygges – et gigantprosjekt i Nord-Norge. Ny E16 Arna–Stanghelle skal startes opp og bygges, og rv. 555 Sotrasambandet pågår.

I statsbudsjettet nå er det altså over 50 mrd. kr som går til veiformål, og ca. 12 mrd. kr går til drift og vedlikehold. Den siste posten er betydelig økt siden vi la fram en ny nasjonal transportplan.

Det som er viktig da, er også å være litt nøyaktig når man snakker om etterslep. Det er faktisk sånn at i de siste tre statsbudsjettene vi har lagt fram, har vi tatt vedlikeholdsetterslepet på riksvei noe ned. Det er likevel riktig at det eksisterer store tall på vedlikeholdsetterslep, både på riksvei og på fylkesvei.

Bård Hoksrud (FrP) [18:22:01]: Det er morsomt å høre på statsråden nå. Nå sier han at denne regjeringen har sørget for en kraftig økning i forbindelse med den nye nasjonale transportplanen. Jeg tør minne om hvor mange debatter jeg har vært i med Arbeiderparti-representanter som sier at den NTP-en som var før, var useriøst høy, og det var altfor mye der, så den måtte vi redusere ned litt. Da er det rart at man nå har bevilget mer enn man gjorde med den forrige NTP-en, men det er ikke så viktig.

Poenget er at veldig mye av det statsråden skryter av, er ting som ble fattet vedtak om før statsråden ble statsråd. Det var altså før Arbeiderpartiet kom i regjering at dette skjedde. Den gangen var man mye mer opptatt av at man skulle bygge mer vei, man doblet nesten samferdselsbudsjettet, og man satte i gang Nye veier – et fantastisk bra selskap som har gitt muligheter. Man må gjerne snakke om over 3 mrd. kr ekstra i statsbudsjettet og alt mulig, men man må også se på hva man får igjen for de pengene, og på hva kostnadene har betydd for hva vi faktisk får gjort. Da er det sånn at denne regjeringen ikke satser veldig, veldig mye.

Det er også morsomt med dette med asfaltjag forkledd som trafikksikkerhet. Poenget er at å bygge nye veier sørger for at vi får trafikksikre veier, tar ulykkespunkter osv. Det handler om å gjøre noe med asfalten og få mer og bedre asfalt, og det er god trafikksikkerhet. Hele poenget med at vi tok opp denne debatten, er at det som kommer fra Statens vegvesen, stort sett er tiltak som alle andre har problemer med å rydde opp i og ta ansvar for. Samtidig er staten selv, statsråden, denne regjeringen og Arbeiderpartiet i Stortinget mest opptatt av alle tiltak som enten kan gi mer penger tilbake til staten og at folk skal merke det på lommeboka, eller at man setter ned fartsgrenser – alle de negative tiltakene.

Vi er derimot tydelige på at i en pakke med 200 tiltak burde flere enn 14 handle om hvordan man skal bedre veien. Det er ikke sånn som enkelte prøver å framstille det: at FrP bare er opptatt av nye, gode firefeltsveier. Ja, det er fantastisk deilig å kjøre på gode firefeltsveier. Når jeg kjører hjemover til Telemark, skulle jeg gjerne hatt det helt til Stavanger – sikkert til frustrasjon for MDG, men det er helt herlig. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, satte vi i gang, det luktet asfalt, og det ble bygd veier i stort monn. Det ønsker Fremskrittspartiet å fortsette med, selv om noen ønsker å skalere det ned.

Dette handler faktisk om at det er trafikksikkerhet å sørge for at folk får mer trygge og gode veier. Dessverre var det på over 270 sider med 200 tiltak kun 14 av dem som i stor grad handlet om annet enn å utrede, vurdere og se på og faktisk ikke ta dette ansvaret. Man må gjerne si at veldig mye av ulykkene skjer med førerfeil, men mange av ulykkene handler også om veiens beskaffenhet og området rundt.

Frank Edvard Sve (FrP) [18:25:24]: Eg reagerer litt på framstillinga til representanten frå Arbeidarpartiet, som har bakgrunn frå politiet. Uansett kva vi diskuterer innanfor trafikktrygging: Viss det ikkje vert gjort noko med motorveiene, vert det enormt fatalt. Men det var 111 dødsulykker i trafikken i 2025, viss eg hugsar rett, og viss ein ser på statistikken, var det både syklistar, gåande og sparkesyklistar som vart råka. Mange av ulykkene har også skjedd på fylkesvegar – dei er spreidde utover. Så ein må slutte å vri det til noko negativt når vi ønskjer å byggje tryggare vegar – det er ikkje det. Det er eit faktum at dei tryggaste vegane vi har, er dei som har midtdelar. Til no i år har 28 menneske mista livet i trafikken. Det står på nettet i dag – alle kan lese det – at ein veldig stor andel av dødsulykkene er møteulykker, som kunne vore forhindra viss ein hadde hatt midtdelar.

Vi ønskjer firefelts vegar, ja, men midtdelar i to- og trefeltsvegar er midtdelar. Det skil trafikken – sjølv om ein kan verte ganske irritert på dette når det går i 60 km/t i 90-sona, og når ein eller annan finn på å køyre imellom i forbikøyringsfeltet. Nok om det.

Eg er einig i det samferdselsministeren seier om at det her er mange område å ta fatt i. Ikkje minst burde ein ha brukt mykje meir pengar på samferdsel. NTP-en til Arbeidarpartiet og Senterpartiet er 24 pst. lågare enn det som vart lagt fram i 2021. Ein brukar mindre pengar på alt innanfor samferdsel – alle tiltak vert det jobba mindre med – og talet på dødsulykker aukar. Det er fakta, det er berre slik det er. Kampen mot alle typar rus i trafikken burde vere mykje sterkare.

Ein snakkar om at det er problem med Safedrive, men kva slags problem er det? Eg har hatt Safedrive i mange år. Det varslar jo ikkje ein politikontroll, for eg ser jo ikkje nokon politikontroll. Eg trur eg kan telje på éi hand kor mange kontrollar eg har sett dei siste fire åra, når eg har køyrt tur-retur Sunnmøre kvar veke. Politiet finst jo ikkje. Eg har sagt det før: Eg ser dei jo ikkje. Dei er som Fantomet: Nokre har høyrt om dei, men ingen har sett dei. Kvifor er dei ikkje ute og kontrollerer for rus? Eg har ringt på grunn av folk som har sjangla som berre det, og som sikkert har vorte fjerna av politiet seinare – viss dei har funne dei.

Det er mange forhold ved dette, men å heile tida pense det inn på at det bilistane sin feil, ikkje vegen, vegen sin tilstand og andre område som også er grunnar til alle dødsulykkene og dei andre alvorlege ulykkene, er ei avsporing. Difor hadde eg håpt at denne debatten ville ha teke tak i dei utfordringane som er med alle dei som vert drepne og hardt skadde i trafikken.

Jone Blikra (A) [18:28:46]: Jeg holdt på å si «beklager», men noen ganger er det holdt innlegg som gjør at man må trykke på knappen og tegne seg til innlegg. Denne elendighetsbeskrivelsen er tydeligvis en strategi. Det er elendig i helsevesenet, i skolene og over hele landet – det er visst et elendig land vi lever i – og også innenfor veisektoren. Det er ikke måte på hvor gærent det er, og det er ikke måte på hvor lite alle andre gjør.

Representanten Hoksrud var inne på dette med å åpne prosjekter, og at de prosjektene som har blitt ferdigstilt i vår tid, har blitt satt i gang av FrP – de satt jo i regjering. Det samme gjelder andre veien, bakover:

• E18 gjennom Vestfold: Jens Stoltenberg

• E6 Minnesund–Gardermoen: Stoltenberg

• E39 i Møre og Romsdal: Stoltenberg

• Oppstart av arbeidet med Ryfast: Stoltenberg, men ferdigstilt da Solberg-regjeringen kom på

Sånn har det alltid vært. Det tar ca. 12 år før man starter. Det ansvaret man har, er selvfølgelig å følge opp med finansiering.

Til dette med politikontroller: Det er suksess når man ikke ser politiet. Her har man misforstått politiets oppgave. Hvis man ser en laserkontroll, er hele laserkontrollen borte. Kjører man ikke fort, blir man ikke stoppet, og da ser man ikke politiet. En tredjedel av utrykningspolitiets biler er sivile – det er sivil overvåkning. Så man må være litt forsiktig med å kritisere og si at de som jobber i politiet, ikke er til stede. Mener man virkelig at det er greit å varsle om kontroller? Jeg synes ikke det er greit. Vi får vel en egen sak om det etter hvert, at det i tillegg skal være et trafikksikkerhetstiltak.

Den elendighetsbeskrivelsen man kommer med, uansett hva man gjør og ikke gjør, og uansett hva man prioriterer, klarer å provosere litt, for den er gjennomgående på alle samfunnsfelt. Det er kun ett parti som står bak denne elendighetsbeskrivelsen. Her synes jeg at man skal være litt ærlig, som Bård Hoksrud pleier å si. La oss være ærlige.

Bård Hoksrud (FrP) [18:31:17]: Representanten Blikra sa i et tidligere innlegg at det skjer ulykker på de nye veiene våre ganske ofte. Realiteten er at det på E18 gjennom Vestfold og ned til Telemark skjer nesten ingen ulykker og svært få dødsulykker, heldigvis, i forhold til hvordan det var før, da man hadde den gamle E18. Så det er ingen tvil om – her kan man sette to streker under svaret – at hvis man bygger skikkelige firefelts veier, reduserer man ulykkesforekomsten.

Jeg skrøt og sa at jeg synes det er deilig å kjøre på en skikkelig god firefelts motorvei – og det skal vi sikkert prate mer om, til MDGs store frustrasjon, men til min glede – men det er på sin plass med elendighetsbeskrivelse når det gjelder mye av fylkesveinettet. Og når det gjelder store deler av riksveinettet, opplever dessverre folkene som kjører der hver dag, elendighet og mye dårlig vei.

Frank Edvard Sve (FrP) [18:32:30]: Elendigheitsbeskriving og krisemaksimering: Ja, det er faktisk det når så mange døyr i trafikken – og talet er aukande. Då er det faktisk alvor. Då må ein tole, når ein sit i regjering, at underteikna og andre meiner at det ikkje vert gjort nok for å forhindre ulykker. Ein klarer sikkert ikkje å forhindre alle ulykkene, sjølv om ein har eit mål om null hardt skadde og drepne i trafikken, eit mål som er ganske langt unna. Men det er ingen tvil om at ein må ta fatt i desse utfordringane. Difor hadde vi ein initiativdebatt i førre periode, difor har vi mange framlegg om dette, og difor kjem vi i Framstegspartiet til å kjempe vidare for tryggare vegar. Difor kjem vi òg med forslag som det vi debatterer no, og vi kjem til å kome med mange andre forslag som ville vere tiltak for å kunne få ned talet på hardt skadde og drepne i trafikken.