Sylvi Listhaug (FrP) [10:05:28]: Historien om økt kjøpekraft tror jeg det er mange som ikke kjenner seg igjen i. I Sverige har matprisene gått ned fordi man politisk halverte matmomsen.

I stortingsdebatten om avgiftskuttene på drivstoff inviterte Arbeiderpartiets Tuva Moflag Stortinget til å be regjeringen i det reviderte budsjettet komme tilbake med konkrete tiltak som kan avhjelpe situasjonen med de høye levekostnadene for folk. Moflag snakket om at Arbeiderpartiet tidligere har vist at de kan lage kraftfulle tiltak som hjelper folks økonomi, innenfor en ansvarlig ramme. Med unntak av de 10 mrd. kr som nå går til å dekke opp for feilberegningen knyttet til norgespris, og kutt i drivstoffavgiftene, som Stortinget overkjørte Arbeiderpartiet på: Hvilke nye og kraftfulle tiltak for folk og bedrifter har Arbeiderpartiet presentert i dette reviderte budsjettet?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:06:23]: Jeg må gjenta: Det er riktig at prisene er lavere i Sverige, Danmark og de fleste andre land i verden, men lønningene er mye, mye lavere. Derfor er altså kjøpekraften høyere i Norge. Fra 2020 til 2025 har reallønnen i Norge vokst med 2,6 pst. Det vil si at lønningene har vokst mer enn prisene. I Sverige har reallønnen sunket med 3,9 pst. Det vil si at lønningene har vokst mindre enn prisene, så det er ikke mulig å hevde at det er bedre å være en svensk lønnstaker enn en norsk lønnstaker. Man må se lønninger og priser sammen – punkt 1.

Punkt 2: Det at kjøpekraften har økt og folk har fått bedre råd, betyr ikke at alle har god råd. Det betyr fortsatt at vi må gjøre mye for å styrke økonomien til dem som sliter, men det aller viktigste vi da gjør, er å unngå at vi får svensk arbeidsløshet – dobbelt så høy som i Norge – eller dansk arbeidsløshet, som også er nesten dobbelt så høy som i Norge.

Hilde Grande (FrP) [10:07:38]: Fremskrittspartiet har fremmet mange forslag som ville gjort hverdagen enklere og billigere for folk, men noe av det som bekymrer folk aller mest nå, er høye matvarepriser. Hele sju av ti i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer mener at billigere mat ville hatt størst positiv effekt på egen økonomi. I Sverige, hvor matmomsen ble halvert 1. april, viser foreløpige tall at matvareprisene sank med 5,5 pst. fra mars til april. Den samme effekten så vi også i Norge da matmomsen sist ble kuttet, i 2001. Samtidig vet vi at de med lavest inntekt bruker en langt større andel av inntekten sin på mat enn dem med høyere inntekt. Redusert matmoms vil derfor gi både lavere priser og større økonomisk handlefrihet, særlig for dem som har minst. (Presidenten klubber).

Statsråd Jens Stoltenberg [10:08:48]: Det er fristende å redusere avgifter. Denne regjeringen har redusert avgifter, bl.a. har vi betydelig redusert elavgiften, men igjen: Vi er opptatt av å bruke virkemidler der det treffer best. Det er derfor vi istedenfor å kutte mange flere avgifter f.eks. har redusert skatten på inntekt. Da kan vi sikre en god sosial profil, og vi kan også bidra til at det blir mer lønnsomt å jobbe, så vi får på en måte dobbel effekt av det. Vi har brukt mange milliarder kroner på å redusere skatt på inntekt. Vi har redusert barnehageprisene og økt barnetrygden, slik at barnetrygden nå er nesten dobbelt så høy som barnehageprisene. Vi mener det er mer treffsikre og bedre virkemidler. Det er fristende å kutte momsen, men det betyr at for hver krone man gir til dem som tjener minst, må man gi 2 kr til dem som tjener mest, fordi de som tjener mest, bruker omtrent dobbelt så mye penger på mat som dem som tjener minst. Hvis man har 16 mrd. kr, som det koster å halvere matmomsen, er det bedre å bruke det på noe annet.

Hilde Grande (FrP) [10:09:55]: Jeg merker meg at finansministeren fortsatt ikke har noen gode svar på hvorfor matmomsen ikke skal kuttes. Jeg tror heller ikke finansministeren fullt ut forstår alvoret mange står i, og hva folk faktisk merker når de kommer til kassen i butikken.

Prisen på en rekke basisvarer har økt langt mer enn lønnsveksten de siste årene. Fra oktober 2021 til mars i år har prisen på egg økt med 52 pst. Prisen på smør har økt med 43 pst., og prisen på kjøtt har økt med 33 pst. – for å nevne noe. Vet finansministeren egentlig hva vanlige matvarer faktisk koster om dagen? Jeg vet det, for jeg var på butikken i går. Kan finansministeren f.eks. si omtrent hva en liter melk eller en pakke smør koster i butikken i dag?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:10:45]: Jeg handler ofte, og det er blitt dyrere. Det skjønner jeg at folk reagerer på. Derfor er også mitt budskap at når vi er bekymret for at prisene går opp, bør vi ikke gjøre noe som kan øke prisstigningen ytterligere. Derfor må vi være forsiktige med den totale pengebruken. Det betyr også at når vi setter inn tiltak, må vi sette dem inn der det treffer best, og vi mener at det vi har gjort – f.eks. når det gjelder å redusere skatt på lave inntekter og å ha strømstøtte som treffer veldig bredt – er bedre tiltak enn å redusere moms.

Heldigvis er det nå slik i Norge, i motsetning til i Sverige, at ja, prisene går opp, men lønningene går mer opp. Da har man altså mer å rutte med. Som jeg sa i stad: Det betyr ikke at alle har nok eller har god råd. Det betyr bare at de har litt bedre råd – eller litt mindre dårlig råd i år enn de hadde i fjor. Den store forskjellen mellom Norge og Sverige er at i Norge vokser lønningene mer enn prisene. Det gjør de ikke i Sverige.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [10:12:02]: Arbeiderpartiet gikk til valg på lavere rente og har sagt at de fører en ansvarlig økonomisk politikk som skal legge til rette for rentekutt. Samtidig har flere økonomer påpekt at politikken som føres, ikke bidrar til dette. I en artikkel i Aftenposten forrige uke konkluderte to økonomiprofessorer med at politikken som føres, ikke legger til rette for rentekutt. Allerede i starten av februar, før krigen i Iran begynte, uttalte finanspolitikkutvalget at finanspolitikken var mer ekspansiv enn det Finansdepartementet anslår at den burde være i normale tider. Norges Bank skriver også i sin pengepolitiske rapport at ekspansiv finanspolitikk også løftet aktiviteten i økonomien.

Det forplikter når en går til valg på reduserte renter. Jeg lurer derfor på om finansministeren mener at regjeringens budsjetter har vært ekspansive, eller om man mener at Norges Bank, finanspolitikkutvalget og disse økonomiprofessorene tar helt feil.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:13:01]: Det budsjettet vi la fram i fjor høst, var nøytralt på norsk økonomi. Det reviderte nasjonalbudsjettet vi legger fram nå, er nøytralt på norsk økonomi. Etter at vi la fram det budsjettet og faktisk også forhandlet budsjettenigheten i desember i fjor, uttalte Norges Bank at de forventet å redusere rentene i år, i 2026. Så har de siden den gang endret vurderingen. Det har de pekt på at først og fremst skyldes krigen i Midtøsten, det stengte Hormuzstredet og de økte internasjonale prisene. De visste hva vårt budsjett var da de kom med sin renteprognose i desember, da de spådde lavere rente. Det som har skjedd siden da, er ikke et nytt statsbudsjett, men en ny situasjon ute i verden.

Jeg har i tillegg understreket i denne salen mange ganger at det er Norges Bank som bestemmer renten, og at det er mange forhold som bestemmer hva renten blir – det som skjer ute, lønnsdannelse og finanspolitikk. Vi kan gi vårt bidrag og fører derfor en ansvarlig finanspolitikk, og det viktigste ved dette budsjettet er å unngå å øke presset på renten.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [10:14:04]: Jeg registrerer at finansministeren ikke er enig i at dette ble påpekt også før krigen i Iran – men jeg skal gå over til et annet spørsmål.

Finansministeren har varslet at han vil øke grensen for hva som er en såkalt dyr bolig, fra 10 mill. kr til 14 mill. kr – dette for å bøte på hans eget boligskattesjokk gjennom den nye verdsettelsesmodellen for primærbolig. Når vi hører uttalelsene fra flere av samarbeidspartiene til finansministeren, kan man begynne å undre seg på om dette er et forslag som vil gå igjennom. SV har bl.a. uttalt seg svært kritisk til å øke dette taket. Jeg lurer derfor på om finansministeren kan garantere at vinterens boligskattesjokk ikke blir stående, eller om det er sånn at vi nå risikerer at mange huseiere faktisk ender opp med et skattesjokk på flere titalls tusen kroner.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:14:53]: Jeg mener den ordbruken er feil. Det vi gjorde i vinter og i fjor høst, var å gjøre verdsettingen av bolig mer riktig og rettferdig. Det er et stort paradoks at man i mange år har levd med at mange billige boliger har vært verdsatt for høyt, og at det sånn sett altså har vært for høy skatt, mens det er mange dyre boliger som har vært verdsatt for lavt. Man kan være uenige om nivået på skatten, men at grunnlaget skal være riktig, mener jeg skal være helt åpenbart. Det har vi nå ryddet opp i. Det ga oss brutto omtrent 1,5 mrd. kr i økte skatteinntekter. Det har vi brukt dels på å øke bunnfradraget i formuesskatten, dels på å finansiere lavere skatt for dem som hadde oververdsetting av boligene sine, og dels på å øke innslagspunktet. Jeg er trygg på at vi kommer til å få gode løsninger for dette når vi nå skal gjennom forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Tom Staahle (FrP) [10:15:53]: Det er ganske interessant å lytte til finansministerens svar. Jeg må si at det er stor forskjell mellom den virkeligheten han framstiller, og den virkeligheten folk der ute merker hver eneste dag.

Mitt spørsmål handler mer om det som ligger i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen varslet i forbindelse med revidert at de vil innføre krav om nullutslippsløsninger og biogass i offentlige bygg- og anleggsprosjekter. Kravet kommer fra 1. januar neste år, og regjeringen anslår at det kan gi utslippskutt på rundt 400 000 tonn de neste fire årene. Regjeringen har altså oversikt over hvor mye dette vil kutte utslipp, men har finansministeren oversikt over hva dette faktisk vil koste? Hvor mye vil det fordyre byggingen? Eller er det slik at utslipp alltid trumfer alt, også kostnadssiden?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:16:41]: Det er riktig at vi nå har sendt på høring et forslag til hvordan man kan få ned utslippene fra byggevirksomhet. Det er en viktig kilde til klimagassutslipp. Denne regjeringen og flertallet på Stortinget er urolig for økende global oppvarming. Mens Fremskrittspartiet satt i regjering, forpliktet de oss, sammen med EU, til å være en del av EUs klimapolitikk innenfor det som kalles innsatsfordelingen. Der har Norge påtatt seg en forpliktelse, mens Fremskrittspartiet satt i regjering, om at vi skal kutte med så og så mange tonn. Hvis vi ikke kutter de tonnene, må vi kutte noen andre tonn. Jeg ser fram til at Fremskrittspartiet kommer med de forslagene. Vi har sendt på høring et forslag til hvordan vi kan få ned utslippene. Vi skal lytte til høringsinstansene, men vi kommer ikke til å redusere ambisjonsnivået når det gjelder å få ned norske klimagassutslipp.

Tom Staahle (FrP) [10:17:33]: Vi kunne hatt en lang og god diskusjon om klimapolitikk.

Mange svulstige forslag som har kommet fra denne regjeringen, har falt til jorden. Morrow Batteries ble av regjeringen løftet fram som et flaggskip i den aktive og grønne næringspolitikken. Vi kan trygt slå fast at det endte med en solid grunnstøting. Når ulike former for offentlig støtte og offentlige investeringer legges sammen, anslår Finansavisen at offentlige bidrag kan være på rundt 2,6 mrd. kr, mot omtrent 1,9 mrd. kr i privat kapital, før konkursen.

Mener finansministeren, som jo har det overordnede ansvaret for pengebruken i Norge, at Morrow er et eksempel på ansvarlig bruk av skattebetalernes og fellesskapets penger, og et godt eksempel på grønn næringspolitikk? Eller ser finansministeren at disse pengene kunne vært brukt på en bedre måte, eksempelvis på det som er statens faktiske kjerneoppgaver, som helse, omsorg, justis og forsvar, og på den måten gjort hverdagen bedre for folk flest?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:18:30]: Det er fascinerende å oppleve hvordan Fremskrittspartiet den ene dagen er veldig for statlig støtte til batterifabrikker, og den andre dagen er de veldig mot akkurat det samme. Det at batterifabrikker har fått støtte, er bl.a. et resultat av et enstemmig vedtak i Stortinget, som også Fremskrittspartiet stemte for, der man ba om en storsatsing på produksjon av batterier i Norge, og at staten skulle stille opp med virkemidler. Fremskrittspartiet har i denne salen mange ganger kritisert oss for å gjøre for lite når det gjelder å støtte batterifabrikker. Den første store satsingen, i Mo i Rana, fikk 205 mill. kr i støtte – 190 av dem av Fremskrittspartiet da de satt i regjering, 14 av Støre-regjeringen. Støtten til Morrow i Arendal var også støttet av Fremskrittspartiet. Så det er egentlig helt uvirkelig å oppleve hvordan det går an å være for og mot det samme på en gang, og være like indignert i begge innleggene.

Bjørn Arild Gram (Sp) [10:19:38]: I slutten av februar brøt det ut en stor krig i Midtøsten, og den har bl.a. ført til kraftig økning av drivstoffprisene til norsk husholdninger og bedrifter. Senterpartiet tok ansvar, mens Arbeiderpartiet ville vente til revidert budsjett med å hjelpe folk og næringsliv. Arbeiderpartiet fikk vedtatt følgende forslag:

«I lys av utviklingen i energimarkedene ber Stortinget regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for befolkningen. Stortinget ber regjeringen i denne sammenhengen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller andre kompensasjonsordninger, slik som engangsutbetalinger til befolkningen.»

Siden det ikke ble svart på dette i hovedspørsmålet: Hva slags konkrete, nye tiltak i budsjettet har dette vedtaket resultert i?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:20:28]: Regjeringen og jeg deler den uroen mange mennesker føler for den økonomiske situasjonen, utløst av krigen i Iran, stengingen av Hormuzstredet og de økte energiprisene. Derfor har vi redegjort veldig grundig for hvordan vi har vurdert de ulike tiltakene i det forslaget. Det vi har gjort, er for det første å finansiere en ekstremt viktig ordning for norske husholdninger, nemlig strømstøtte og norgespris. Man kan være for eller mot den, men hovedpoenget er at det er den ordningen som treffer bredest, og som nå skjermer husholdningene mot økte kraftpriser.

Vi mener at det viktigste vi gjør i dette budsjettet for å trygge husholdningenes privatøkonomi og hverdagsøkonomi, er at vi ikke øker presset i økonomien og presset på prisene, og at vi sørger for at det vi allerede har vedtatt, f.eks. når det gjelder barnehager og barnetrygd, blir finansiert.

Bjørn Arild Gram (Sp) [10:21:31]: Det har altså ikke kommet noen nye tiltak, enda det var det Arbeiderpartiet spesifikt ba oss være tålmodige om: Vent til revidert, la oss ta det ordentlig da. Arbeiderpartiet fikk konkret vedtatt et forslag om å komme tilbake med tiltak. Var det bare et spill for galleriet? Mente man ikke alvor da man fremmet det forslaget? Var det bare for å fendre av den kritikken som kom, fordi man ikke var handlekraftig i forbindelse med kraftig økte drivstoffpriser?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:22:06]: Jeg mener det er et viktig tiltak at vi holder igjen på pengebruken, for det handler om bunnplanken i norsk økonomi. Jeg mener at det er et viktig tiltak når vi ser at for å opprettholde strømstøtteordningene må vi inn med 10 mrd. kr ekstra. Da er det et tiltak, ved at man bevilger mye penger for å finansiere det. Jeg mener også at det faktisk er et poeng at vi som en del av det som skjedde i Stortinget, også finansierer de reduksjonene i diesel- og bensinavgifter som er vedtatt. Det er ikke antall tiltak, men hvordan de virker, og hvor mye penger de koster, som er avgjørende.

Bjørn Arild Gram (Sp) [10:22:44]: Den strømstøtteordningen og norgesprisordningen fantes jo fra før, så når man fikk vedtatt tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for befolkningen, skulle man tro at det handlet om nye tiltak.

Man skriver at man framover vurderer behovet for ytterligere tiltak, det står det også i revidert budsjett. Spørsmålet mitt er da, med tanke på det som nå har skjedd, og det at man ikke fulgte opp i budsjettet det man selv sto i spissen for å få vedtatt: Hva må til for at Arbeiderpartiet vil vurdere nye tiltak? Hvor høye må drivstoffprisene bli før Arbeiderpartiet ser at dette blir alvorlig for familieøkonomien og for bedriftene?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:23:26]: Vi vurderer nye tiltak absolutt hele tiden. Det er vel også få perioder i norsk politisk historie hvor det er gjennomført så omfattende tiltak for å styrke folks privatøkonomi. Barnehageprisen er redusert fra godt over 3 000 kr til maksimalt 1 200 kr, barnetrygden er doblet og er nå for første gang i verdenshistorien nesten dobbelt så høy som barnehageprisen, elavgiftene er redusert, og strømstøtteordninger er innført.

Men igjen: Dette hjelper ikke hvis vi ikke holder orden i det aller viktigste, nemlig at sysselsettingen er høy, arbeidsløsheten er lav og veksten kan fortsette i norsk økonomi. Det er det som er hovedinnretningen på det reviderte budsjettet vi nå la fram.

Geir Pollestad (Sp) [10:24:22]: Realiteten i saka er at då Senterpartiet ynskte å kutta avgiftene for å hjelpa folk og næringsliv, sa Arbeidarpartiet nei, de må heller stemma for forslaget om at me skal koma tilbake i revidert budsjett med tiltak som kan avhjelpa situasjonen. Ja, hadde me høyrt på det rådet, hadde næringsliv og folk trekt lappen: Beklagar ingen gevinst, for det går ikkje an å koma med ei regelstyrt ordning og seia at ho vert finansiert. Her var det ein konkret beskjed til Senterpartiet om å stemma for at ein skulle koma med tiltak i revidert budsjett. Og som me har høyrt no, det kom inkje tiltak. Eg vil gje finansministeren ein sjanse til å svara på: Kva konkrete tiltak er det som har kome i revidert budsjett for å avhjelpa situasjonen med høge levekostnader for befolkninga?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:25:16]: Først: Vårt råd var at vi skulle sette oss ned sammen med budsjettpartnerne og så diskutere ulike tiltak. Den muligheten ble det aldri noe av, for man vedtok hastebehandling. Dermed fikk ikke Arbeiderpartiet drøftet med de andre budsjettpartnerne hva vi eventuelt kunne gjøre, enten i revidert eller eventuelt før, for flere partier var opptatt av at det skulle komme før. Den prosessen ble kortsluttet fordi man gjorde et vedtak med en gang. Nå skal vi igjen møtes til forhandlinger. Da kan man diskutere noen av de samme problemstillingene igjen.

Men igjen: Jeg tror det er litt avhengig av hva man mener med tiltak. Jeg mener faktisk at det å holde orden i økonomien er et tiltak. Det er jo ikke slik at hvis man finner på masse andre småordninger, så er det liksom bedre enn den ene store, nemlig å holde igjen på pengebruken for å være ansvarlige, og for å styre trygt i en tid preget av masse usikkerhet der ute som nå slår inn i norsk økonomi – prisstigning og rente ute i verden. Vi skal gjøre det vi kan for å motvirke effektene av det på norsk økonomi.

Geir Pollestad (Sp) [10:26:19]: Det er ikkje alle i Noreg som bur på vestkanten. Ein god del bur på Vestlandet. Dei slit òg med høge levekostnader. Eitt av regjeringa sine svar har vore at ein skulle gjera flyprisane dyrare og tilbodet dårlegare. Korleis ser finansministeren at dette bidreg til å avhjelpa høge levekostnader for befolkninga?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:26:45]: I løpet av tre år har denne regjeringen to og en halvdoblet støtten – fra i underkant av en milliard kroner til to og en halv milliard kroner, altså mer enn doblet for å være presis – til FOT-ruter, disse rutene som staten bidrar til å betale for, som ikke er kommersielt lønnsomme. Vi økte bevilgningen også i år. Det viser faktisk at vi bruker mer penger, altså fra i underkant av en milliard kroner til over to og en halv milliard kroner, på å støtte flytrafikk bl.a. på Vestlandet. Men fordi kostnadene har økt mye og fordi det også har vært kapasitetsproblemer, har vi foreslått en omlegging av noe av innretningen på hvordan dette gjøres. Det er altså ikke for å redusere pengebruken i forhold til hva vi har gjort tidligere, det er for å få en bedre innretning og begrense den totale kostnaden.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:27:44]: Statsråden har allerede understreket at selv om makrotallene for norsk økonomi er bedre, betyr det ikke at alle i Norge har god råd. Noen har til og med ganske dårlig råd. Det viktigste tallet som kommer i revidert budsjett er en oppjustering av prisveksten med ganske mye – unormalt mye. Vi vet at når prisene øker, er det de som har minst, som rammes hardest, og noen av dem er alderspensjonister med lav inntekt.

Tall viser at andelen pensjonister som rett og slett lever under fattigdomsgrensen i Norge, har økt de siste årene. Blant menn som er mellom 67 år og 70 år, har andelen doblet seg. I tillegg har ulikheten blant eldre vokst etter pensjonsreformen, fordi ansvaret ble lagt mer på den enkelte. Det er altså 85 000 alderspensjonister som lever under fattigdomsgrensen i dag. Og ikke kommer arbeidslinjen, for dette er folk som er for gamle til å jobbe, som har jobbet, og som fortjener å både leve og overleve.

Mener statsråden at økt minstepensjon kan være et godt tiltak for å trygge eldres inntekt i en situasjon der prisene både vokser mer enn vi tror, og kanskje kan forventes å vokse mer framover?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:28:49]: Vi er opptatt av å trygge alle som lever av pensjon, og ikke minst sikre at minsteytelsene på gode nivåer. Derfor har vi gjennom ulike forlik og ulike reformer økt minsteytelsene i pensjonssystemet. Det er også gjort ganske nylig.

Kanskje vel så viktig er det at – fordi vi nå har kommet ut av den situasjonen vi var i for bare et par-tre år siden, der prisene vokste mer enn lønningene, og der prisene vokste vesentlig mer enn pensjonene – vi nå har kommet i en situasjon der vi opplever at lønningene vokser mer enn prisene. Det forplanter seg til at pensjonene nå oppreguleres mer i forhold til prisene enn de gjorde da vi var i en situasjon der reallønnen sank, og det forflyttet seg over til reguleringen av pensjonsytelsene. Vi er igjen tilbake til at det er viktig å holde orden på det grunnleggende, også for pensjonistene.

En annen viktig ting vi har gjort, er å gjøre det mulig for pensjonister å jobbe fritt ved siden av pensjon. Før var det slik at hvis du gikk av med alderspensjon, hadde du få muligheter til å jobbe. Nå har du mulighet til å spe på inntekten uten å bli avkortet.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:29:54]: Jeg er fullstendig klar over disse tallene. Konsekvensen er altså at flere minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen fordi man handler i kroner og øre, og ikke i prosenter. Det hjelper lite at det er noen prosenter økning, når inntekten er så lav at man ikke får betalt for osten eller posen med kaffe med de kronene man får.

Vi som vil styrke velferden eller øke ytelsene, får ofte som svar at det kan vi ikke gjøre på grunn av renten, men blant økonomer er det diskusjon om det. Økonomen Martin Blomhoff Holm ved Universitetet i Oslo mener at det økonomiske handlingsrommet er mye større. Han mener at hvis man bruker 30 mrd. kr – som er veldig mye penger – vil det bare føre til 0,1 pst. effekt i økte priser på kort sikt. Som sagt er 30 mrd. kr veldig mye. Hvis man øker minstepensjonene med f.eks. 15 000 kr, er det snakk om 1,3 mrd. kr.

Er finansministeren enig i at finanspolitikkens rolle er å veie opp for de ulempene som økt rente noen ganger kan ha på ulikhet, og dermed at det å øke minstepensjonene kan være en målrettet måte å gjøre det på?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:30:56]: Jeg mener at finanspolitikken har en veldig viktig rolle når det gjelder å utjevne forskjeller i landet vårt, og også å sikre folk som lever av pensjon, gode levekår. Jeg mener i tillegg at det er veldig viktig at vi prøver å lage et pensjonssystem som gjør at man får noe igjen for å jobbe, både ved å stå lenger i arbeidslivet og ved å gjøre det vi nå har gjort, dels i privat sektor og nylig i offentlig sektor, nemlig at alle som omfattes av det nye pensjonssystemet, kan jobbe ved siden av uten å få avkortet pensjon. Veldig mange pensjonister gjør det. Det er et gode for dem, og det et gode for hele samfunnsøkonomien.

Dilemmaet er at de som nå er på minsteytelser, er noen som har tjent veldig lite, og mange av dem har ikke hatt arbeidsinntekt overhodet. Hvis vi setter ytelsene for høyt, blir det veldig rart at man etter et langt liv uten noe inntekt plutselig får det – at første gang man får en inntekt er når man blir minstepensjonist.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:32:01]: De fleste minstepensjonister i dag er kvinner fra en generasjon der kvinner ikke jobbet fullt fordi vi ikke hadde full barnehagedekning, så den argumentasjonen synes jeg rett og slett ikke funker.

Det er ikke første gang prisveksten har økt mye i revidert. I 2023 var det også et kraftig økt anslag for prisveksten – da hadde vi for så vidt en annen finansminister i Norge – og da la regjeringen på bordet 27 mrd. kr i revidert for å kompensere for økt prisvekst. Nå skryter regjeringen derimot av å ha spart inn 5 mrd. kr, i en situasjon der kostnadene også for velferden øker veldig mye. Det er jo sånn at når prisveksten settes opp fra 2,2 pst. til 3,5 pst. og man ikke gir mer penger til f.eks. sykehusene, er det et reelt kutt. Det kan virke som at finansministeren er mer opptatt av å imponere finansfraksjonen i Høyres stortingsgruppe enn av å sikre velferden til folk.

Hvorfor var ikke finansministeren villig til å gjøre det samme som den tidligere finansministeren gjorde i 2023, nemlig å kompensere for de økte prisene også i velferden?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:33:00]: Det er ikke noe nytt at man justerer renten opp eller ned i forbindelse med prisanslag i et revidert budsjett. Det er jo veldig sjelden man treffer nøyaktig når man lager et prisanslag, kanskje sent på sommeren året før for hva prisene skal være året etterpå. Det som har skjedd nå, er en vesentlig annen situasjon enn den vi hadde da man ga priskompensasjon. Da hadde det vært tre år med undervurdering av prisveksten, til dels veldig kraftig undervurdering, og da kompenserte man for det. Avvikene denne gangen er ikke i nærheten av den samme størrelsesordenen, og derfor har vi også lagt til grunn at ikke noe skal kompenseres.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:33:37]: Det er ikke bare sykehusene som skaper bekymring i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Finansministeren er jo faktisk husket for i sin tid å ha gjort store endringer av sykehusene, men også i forvaltningen av norsk eierskap. I statsrådens første regjeringsperiode ble Statoil delprivatisert, og nå har finansministeren tydeligvis bestemt seg for å gå på gjengrodde stier, for i RNB er det et forslag om å privatisere eller splitte opp selskapet Mantena, som altså er et heleid statlig selskap som vedlikeholder togene våre. Det betyr mer oppsplitting, og at Arbeiderpartiet rett og slett fullfører det som har vært FrPs og Høyres jernbanereform.

Spørsmålet mitt er egentlig et ganske godt spørsmål, for hvorfor har mer privatisering plutselig blitt Arbeiderpartiets svar i jernbanepolitikken?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:34:25]: For det første mener Arbeiderpartiet at vi skal ha et tungt statlig eierskap i jernbanesektoren, ikke minst til infrastrukturen gjennom Bane NOR. Vi har også Vy, og vi har fortsatt et tungt statlig eierskap.

Når det gjelder Mantena, er det en sak som ligger under samferdselsministeren. Jeg vil være litt forsiktig med å gå inn i detaljene, for de har vurdert det dit hen at de mener at det er en bedre måte å organisere det på enn slik det er i dag.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:34:48]: Det er ganske oppsiktsvekkende, for privatisering i jernbanesektoren er jo det motsatte av det Arbeiderpartiet gikk til valg på. Jeg hadde gleden av å sitte i mange debatter med bl.a. Sverre Myrli der jernbanepolitikk var viktig, og der det var helt tydelig at Arbeiderpartiet egentlig ville det motsatte av høyresiden, slik Rødt også vil, og det har jeg vært veldig, veldig glad for. Det er også veldig rart at senest i går skrev Arbeiderpartiets representanter i en innstilling her på Stortinget at jernbanen trenger mer styring og ikke mer oppsplitting, og de advarte tydelig mot flere selskaper. Samme dag legger så Arbeiderparti-regjeringen fram et forslag i revidert nasjonalbudsjett som ingen har bedt om – jeg har ikke sett noe folkekrav eller noen som egentlig har etterlyst det – der de foreslår å selge eller splitte opp Mantena.

Er finansministeren rett og slett ikke i takt med stortingsgruppen sin her på Stortinget?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:35:37]: Det er i revidert også forslag som ligger under de ulike fagdepartementene, og derfor tror jeg det skal håndteres som det forslaget det er under det fagdepartementet.

Det som Arbeiderpartiet og alle skal være helt trygge på, er at vi fortsatt skal ha tungt offentlig eierskap i jernbanesektoren i Norge.

Oda Indgaard (MDG) [10:36:07]: Store investeringen i petroleumsvirksomhet bidrar fortsatt til å holde prispresset oppe i norsk økonomi. Norges Bank skriver i Pengepolitisk rapport fra mars at investeringer på sokkelen ventes å falle når effektene av oljeskattepakken avtar. Samtidig varsler regjeringen nye leteområder for olje og gass. Regjeringens politikk tar altså sikte på å holde investeringene oppe. Det gir grunn til bekymring for økt press i økonomien og høyere renter lenger. I finanskomiteens høring sa sentralbanksjefen at de nye oljeutlysningene ikke var en del av grunnlaget for rentebeslutningen i mai, men må vurderes ved framtidige rentebeslutninger. Hvordan mener finansministeren at regjeringens petroleumspolitikk, som har som mål å holde oppe investeringsnivået på norsk sokkel, vil påvirke folks rentenivå?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:36:53]: Jeg mener det er en fordel at vi fortsetter å investere i norsk olje- og gassvirksomhet. Det gir Norge gode inntekter, men det gir også Europa og resten av verden energi de trenger – energi som nå viser seg å være enda viktigere for sikkerheten til de landene fordi man ser sårbarheten med energi, olje og gass, fra Midtøsten.

Man kan ikke bruke oljeinvesteringer til å drive med konjunkturregulering på kort sikt i norsk økonomi, fordi oljeinvesteringene varer over mange år. Det er mange år fra beslutning blir tatt til investeringene faktisk finner sted. Så det er andre typer investeringer og andre typer offentlige utgifter som må brukes til å regulere aktivitetsnivået i norsk økonomi. Det er jo slik at noen ganger ønsker vi å øke presset, vi ønsker å øke aktiviteten hvis det er fare for arbeidsløshet og fallende vekst, og andre ganger ønsker vi å holde igjen. Da er altså langsiktige investeringer i oljesektoren ikke et egnet virkemiddel for kortsiktig konjunkturregulering.

Oda Indgaard (MDG) [10:37:57]: Nei, ikke egnet for kortsiktig regulering, men jeg synes jo det er oppsiktsvekkende hvis finansministeren her mener at det ikke har noen ting å si, de store linjene i hva man bruker penger på, og hva man bruker ressurser på i norsk økonomi. De beslutningene som går på leting etter olje nå, vil jo være noe som påvirker både norsk økonomi, men også den etterspørselen som ikke vil finnes i Europa om 15 år, når disse funnene er klare – men greit.

Regjeringen sier selv i perspektivmeldingen at vi kommer til å mangle arbeidskraft i tiårene framover. Det gjelder ikke bare helsevesenet, men også framtidens næringsliv. Mange bedrifter sliter allerede med å konkurrere mot lønnsnivåene i olje- og gassnæringen, og når vi snakker om press i økonomien, handler det om at vekst i lønninger og konsum bidrar til at prisene på varer og tjenester øker. Så de økonomiske musklene i olje- og gassnæringen gjør arbeidskraft og andre innsatsfaktorer dyrere og fortrenger annet næringsliv.

Er ikke finansministeren bekymret for konsekvensene av å bruke så mye menneskelige ressurser i en næring vi skal omstille oss bort fra, selv om den per nå er lønnsom?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:39:02]: Jeg mener selvsagt at investeringer i norsk olje og gass har noe å si. Det har noe si for landets inntekter, det har noe å si for energiforsyningen til resten av verden, og det har noe å si for hvor arbeidskraften brukes. Mitt poeng var bare at investeringer i olje- og gassektoren er så langsiktige, at det er så langt fra man begynner å lete til man faktisk investerer, at det kan være på et tidspunkt hvor man trenger å øke aktivitetsnivået og ikke er redd for å bruke mer penger, men tvert imot trenger å investere. Så om det fungerer eller ikke i forhold til konjunkturstyring, er helt annet spørsmål.

Jeg mener også at vi har fått mye kompetanse gjennom å investere i olje og gass, og jeg mener også at olje- og gassindustrien nå er blant dem som er foregangsnæringer når det gjelder omstilling. For eksempel er det slik at mye av leverandørindustrien til olje og gass er blant dem som nå utvikler fornybar teknologi, og som er gode på karbonfangst. Så hele ideen er at den kompetansen vi har bygget opp – og bygger opp – i olje- og gassindustrien, også skal være den kompetansen som omstiller oss til en mindre fossilavhengig økonomi.

Oda Indgaard (MDG) [10:40:07]: Det finnes vel knapt tiltak som virker bedre enn avgifter på å kutte utslipp og stimulere til omstilling, for prissignalet betyr mye for hvilke valg folk – og kanskje særlig bedrifter – tar. Men selv om det må koste å forurense, betyr ikke det at inntektene må bli værende hos staten. Det er mulig å utbetale de pengene til folk som et likt beløp. Da ville de rikeste, som forurenser og forbruker mest, betale sin rettferdige andel, og de som forurenser lite, vil få penger i hånda. Samtidig unngår man at midlertidige inntekter fra klima- og miljøavgifter, som vi tross alt skal ha mindre av i framtiden når vi slutter med klima og miljøfiendtlig aktivitet, brukes til å finansiere varige utgifter på statsbudsjettet.

Hvorfor vil ikke finansministeren være med på en løsning som både gir folk penger i hånda og er statsfinansielt fornuftig?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:41:02]: Jeg er enig i at det er veldig viktig å prise utslipp, og Norge er blant de landene i verden som har mest omfattende prising av klimagassutslipp. Vi har dels CO₂-avgifter, dels klimakvoter. Jeg er også enig i at de pengene bør tilbakeføres til folk. Det er ikke et poeng med klimaavgifter å øke skattene, men å vri skattene slik at det fremmer miljøvennlig atferd, miljøvennlige investeringer.

Derfor er jo også de økte klimainntektene vi har fått, brukt på å redusere andre skatter, f.eks. skatt på inntekt. Det mener jeg er en enkel og bra måte å tilbakeføre de pengene på. Man trenger ikke en egen tilskuddsordning – man tar inn mer i miljøskatter og reduserer skatt på arbeid. Mer skatt på forurensning og mindre skatt på arbeid, det har denne regjeringen gjort over flere år, og det er en oppfølging av en lang linje i norsk politikk, og det er en måte å gjennomføre den vridingen av skatter, ikke økningen av skatter, som miljøskatter innebærer.

Oda Indgaard (MDG) [10:42:04]: Som regjeringen selv skriver i det reviderte budsjettet, vil ikke reduserte skatter hjelpe for dem som ikke betaler skatt. Når prisene på varer og tjenester øker, rammer det dem som har minst, hardest. De bruker størst andel av pengene sine på helt kritiske ting. Samtidig er avgiftskutt usosial politikk, fordi det gir i kroner og øre mest til dem som forbruker mest, og er rikest. Da er det også usosial politikk å ta inn de avgiftene som også de fattigste betaler, og gi ut bare til dem som har inntekt. I det reviderte budsjettet argumenterer regjeringen imot disse kontantutbetalingene, men i årene framover må avgiftene på klima- og miljøskadelig aktivitet opp. Da trenger vi en politikk som folk opplever som rettferdig. Vil finansministeren være med på å se på nye modeller som gjør at vi kan omfordele disse avgiftene?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:43:15]: Jeg tror alltid det er lurt å være åpen for å se på ulike modeller, men en sånn kontantutbetaling mener vi er unødvendig byråkratisk. Det er fullt mulig å tilbakeføre de pengene som økte miljøskatter gir, innenfor systemet vi har i dag, dels gjennom å redusere skatt på arbeid, som vi allerede har gjort, dels ved å øke ytelsene i trygdesystemet til de som ikke har lønnsinntekt, og dels ved f.eks. å øke overføringer, som barnetrygd. For å tilbakeføre penger til den norske befolkningen også på en sosial måte har vi altså mange virkemidler. Vi har trygdesystemet, vi har stønadssystemet, barnetrygd, og vi har inntektsskatten. Der tror jeg vi kan få til en veldig god sosial profil, og man kan få til den doseringen man ønsker, uten å lage en ny byråkratisk ordning i Nav der man skal utbetale kontantytelser til alle. Vi har andre virkemidler som kan sikre den samme tilbakeføringen av penger som miljøskattene gir.

Oda Indgaard (MDG) [10:44:18]: Til en annen av årsakene til at vi fikk en stor avgiftsdiskusjon i vår: anleggsbransjen. Det er mange næringer som sliter med ettervirkningene av oljeskattepakken, som har bidratt til høyere press i økonomien og høyere priser på materialer og arbeidskraft, men spesielt anleggsbransjen sliter for øyeblikket, når oppdragene i tillegg tørker inn. Samtidig er det et skrikende behov for mer vedlikehold, bl.a. på jernbanen.

MDG vil at anleggsbransjen skal få nye oppdrag i årene som kommer og bidra til å holde folk i jobb, samtidig som vi stiller mye strengere krav til omstilling. Kombinasjonen av nok oppdrag for næringen og strenge klimakrav er oppskriften for å gjøre norsk anleggsbransje i stand til å møte en framtid hvor norsk økonomi må bli mindre fossilavhengig og mindre berørt av fossile kriger rundt omkring i verden. Hvorfor har ikke finansministeren tatt denne muligheten for å komme med viktige tiltak for denne bransjen i revidert?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:45:13]: Den dagen vi la fram revidert, i går, sendte vi også ut på høring et forslag til hvordan vi skal stille klimakrav til anleggsbransjen, eller til de virksomhetene som har oppdrag for det offentlige innenfor bygg og anlegg. Det er et krav etter forskrifter og bestemmelser som gjør at man vil stille krav om gradvis reduserte utslipp. Det er nettopp et uttrykk for at vi ønsker å presse på eller bidra til den omstillingen også innenfor anleggsvirksomheten når det gjelder utslipp av klimagasser. Vi vil bare gjøre det på måter som er gjennomførbare, og som ikke øker kostnadene for mye. Derfor er jeg også opptatt av at dette skal skje gradvis, over tid. Men vi er i gang, og forslaget er sendt ut på høring.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [10:46:10]: Det er flere partier som har tatt til orde for å halvere matmomsen. Det har vi allerede sett eksempler på så langt i spørretimen. Regjeringen har tidligere argumentert med at økt barnetrygd og skattelette er bedre og mer målrettede tiltak for å hjelpe dem med lav inntekt. Der er KrF helt enig med Arbeiderpartiet og regjeringen, for det kan gi en dobbel effekt for de som er lavtlønte. Samtidig foreslås det ingen økninger i barnetrygden i revidert budsjett. Er regjeringen fortsatt enig i at økt barnetrygd er et bedre grep enn kutt i matmomsen, og hvorfor følges ikke dette opp i budsjettene?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:46:53]: Jeg tror det er verdt å minne om at dette ikke er et nytt budsjett. Dette er et revidert budsjett, der vi reviderer det budsjettet vi vedtok i høst. Der lå det inne en betydelig økning i barnetrygden. Det lå i tillegg inne et betydelig kutt i barnehageprisene, eller en oppfølging av det kuttet som vi gjennomførte i fjor. Summen av det er nå slik at hvis man ser på barnetrygd og barnehagepris sammen, er det første gang i norgeshistorien at barnetrygden er høyere enn barnehageprisen – og ikke bare litt høyere. Den er altså nesten dobbelt så høy. Maksprisen for barnehage er 1 200 kr. Barnetrygden har nå kommet over 2 000 kr. Mange betaler også mindre enn 1 200 kr for en barnehageplass. Det er en stor omlegging som har skjedd over de siste årene, men de siste viktige skrittene ble tatt i budsjettet for i år. Så får vi vurdere hva vi skal gjøre i budsjettet for neste år.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [10:47:57]: Takk for svaret. Da får vi vente til høsten og se hva statsråden legger fram.

Vi ser at det brukes store ressurser på statlig byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med begrenset effekt. Samtidig flytter viktige eiere ut av landet på grunn av skattenivået, og elevene mangler trykte lærebøker, som de trenger for å lære å lese bedre. Sverige, derimot, har gjennomført både skattekutt og milliardsatsing på lærebøker. Er finansministeren enig i at ressursene her i landet kan prioriteres bedre?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:48:31]: Det korte svaret på det er ja. Det ville vært veldig rart om jeg sa at ingen ressurser i Norge kan brukes bedre. Tvert imot er denne regjeringen veldig opptatt av at vi skal gjøre nettopp det. Det er derfor vi f.eks. er opptatt av å vri samferdselsinvesteringer mot mer lønnsom drift og vedlikehold og si nei til et stort, ulønnsomt prosjekt – Stad skipstunnel. Det er derfor vi har vært opptatt av å gjennomføre ting som kan få fram mer arbeidskraft, bl.a. ved at vi avvikler den overgangsstønaden som gjorde at det var veldig lite lønnsomt for ikke minst enslige kvinner å gå i jobb. Det er derfor vi også forenkler overfor kommunene, der vi har redusert rapporteringsbyrden og detaljreguleringen av kommuner. Slik kan vi fortsette.

Denne regjeringen er opptatt av å omstille, fornye og bruke pengene på en best mulig måte. Sammenligningen med Sverige er igjen litt mangelfull, synes jeg, for vi har høyere vekst, og vi har en høyere levestandard. Vi har en sterkere økonomi i Norge enn i Sverige. Det finnes enkelteksempler på ting som er bedre i Sverige, men samlet sett er norsk økonomi vesentlig bedre.

Abid Raja (V) [10:49:43]: I Regjeringens plan for Norge, som ble lansert for et år siden, står det at regjeringen vil «ivareta natur, redusere norske klimagassutslipp, nå Norges klimaforpliktelser (...).»

Etter den tid har regjeringen ikke lansert ett eneste nytt tiltak for å gjøre noen av delene. Snarere er den samlede innsatsen på alle felt redusert. Gapet mellom forpliktelser og tiltak har økt. Slik var det også i framleggelsen av RNB i går: ingen nye tiltak, annet enn resirkulering av et løfte om mulig krav om nullutslipp og biogass i offentlige anbud, som regjeringen ga allerede i 2025, og som ikke gir noen utslippskutt i år. I stedet har vi fått kutt i avgifter på fossilt drivstoff, kutt i Klimasats, kutt i forskning på klima, energi og natur, kutt i bistand til klimatiltak, regnskog og plastforsøpling og reduserte bevilgninger til kollektivtransport i de store byene.

Vil finansministeren forklare hvordan RNB bidrar til å nå Norges klimaforpliktelser, og hvorfor regjeringen har allergi mot å ta nødvendige klimagrep?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:50:49]: Norske utslipp går ned. Norske utslipp går mer ned nå enn for få år siden, og denne regjeringen har gjennomført betydelige tiltak for å redusere klimagassutslippene. Igjen: Det vi nå kommer med, er et revidert budsjett. Det er ikke et nytt statsbudsjett; det er en revisjon av det budsjettet vi vedtok i fjor. Men der er det også tiltak som ikke akkurat er i revidert budsjett, men som kommer samme dag som revidert budsjett. Det ene er en høring om forslag til tiltak som kan redusere utslippene fra anleggsvirksomhet. Det andre er fastsettelse av en forskrift for å redusere utslippene fra offshoreflåten. Så det er altså ett tiltak som skal på høring, og ett konkret forslag som blir fastsatt. Det er ikke så verst på én dag.

Abid Raja (V) [10:51:37]: Regjeringens eneste tiltak i RNB er altså en relansering av et gammelt tiltak, som faktisk var en del av den klimaplanen som Venstres klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, la fram i januar 2021, nemlig å sende på høring et forslag om nullutslippsløsninger og biogass på bygg- og anleggsplasser i offentlig regi. Det er i og for seg fint at regjeringen endelig sender på høring noe som har vært varslet i fem år, og som Oslo, med Venstre i byrådet, allerede har gjennomført, men det er jo høyst uklart om høringen faktisk kommer til å føre til endringer. For å sitere rollefiguren Reiulf Steen i tv-serien Makta, så er det litt «kanskje, kanskje ikke». På Politisk kvarter i dag sa kommunalminister Bjørnar Skjæran at det på ingen måte er sikkert at dette gjennomføres. Det skal gjennomføres en reell høring, og så får man vurdere høringsinnspillene, sa Skjæran.

Er finansministeren enig med statsråd Bjørnar Skjæran om at det er litt «kanskje, kanskje ikke» om regjeringen faktisk vil gjennomføre det tiltaket som Stortinget sluttet seg til i 2021, og som er MDGs såkalte klimaseier i budsjettavtalen?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:52:42]: Vi vil gjennomføre tiltak som gjør at vi kan redusere utslippene med 400 000 tonn, for det er en del av budsjettavtalen fra i fjor, og noe som er viktig for alle partiene, men spesielt for MDG. Vi har sendt ut et konkret forslag til hvordan det kan skje, med utslippskutt i anleggsvirksomhet. Men som jeg sa, er det ikke det eneste som kom. Det som også kom, var ikke bare en høring, men en fastsettelse av en ny forskrift – en ny bestemmelse – for offshoreflåten, som også innebærer reduserte CO₂-utslipp.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:57:08]: Det er mulig finansministeren mener at han gjorde det klinkende klart i Stortinget at det var Norges Bank som satte renta, men i valgkampen var ikke Stortinget samlet, og da var det store plakater overalt som sa følgende: Rentekutt for alle, stem Arbeiderpartiet. Det skulle da gjelde for de neste fire årene. Det Norges Bank har sagt veldig tydelig, er at det er den inflasjonen som bet seg fast før krigen, som nå gjør at de økte renta. Iran-krigen kommer på toppen av det og gjør problemet større. At det er Norges Bank som setter renta, var statsministeren selvfølgelig helt klar over da dette løftet ble gitt. Derfor er det grunn til å gjenta spørsmålet til finansministeren: Vil finansministeren fortsatt love lavere rente, eller er valgløftet nå ute?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:58:07]: Jeg vil si det samme som jeg sa i stortingssalen og i ulike intervjuer, både før sommeren, gjennom sommeren og i valgkampen: at det er Norges Bank som bestemmer renta, at renten påvirkes av mange ulike forhold, og at det staten, regjeringen og Stortinget tar ansvar for, er finanspolitikken, som er ett av flere forhold som bidrar til å påvirke prisnivået, og dermed også bidrar til å påvirke rentefastsettelsen. Renta gikk altså ned to ganger i fjor. Norges Bank gjorde det også klart at deres vurdering av finanspolitikken ikke hadde endret seg fra desember til nå i mars. Det som imidlertid har endret seg, og som gjør at de har endret rentebanen, er det som har skjedd ute i verden, og de pekte også på lønnsdannelsen. Det er den typen vurderinger Norges Bank skal gjøre. Det er ikke vurderinger som regjeringen og finansministeren skal gjøre.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:59:14]: I revidert ser vi at et annet løfte fra regjeringa viser seg veldig vanskelig å holde, og det er løftet om 130 000 nye boliger innen 2030. Det var i hvert fall sånn det begynte. Så ble det 130 000 igangsettingstillatelser, som vi begge vet er vanskelig å bo i, og det ble nylig klart at ombygging også teller med i de 130 000 boligene. For å understreke hvordan regjeringa har rotet dette til, måtte kommunalministeren rykke ut i Aftenposten 6. mai for å si at hundehus og dukkehus ikke var inkludert i tallet. Dette er dypt alvor, særlig for unge voksne som bare får færre og dyrere inngangsbilletter til boligmarkedet. Hva tenker finansministeren at det gjør med tilliten folk har til politikerne, når regjeringa gir løfter om boligbygging som stadig vannes ut, og som ikke kan holdes?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:00:13]: Det har vært en nedgang i boligbyggingen over noen år. Ser man på de beste og nyeste tallene vi har nå, snudde det gjennom fjoråret. Vi tror på fortsatt vekst i boligbyggingen i år. Det er ikke bare vi som tror på det, men også andre prognosemiljøer tror på det. Det gjør at vi nå i hvert fall går i riktig retning. Jeg tror det var i overkant av 21 000 igangsettingstillatelser – i hvert fall i overkant av 20 000. Over fem år blir det 100 000. Vi må derfor øke den takten for å nå 130 000. Regjeringen vil gjøre det den kan for å bidra til å øke den takten ytterligere, slik at vi kan nå målet om 130 000. Det er et krevende mål, og det skal vi jobbe for å få til.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:01:05]: Aftenposten intervjuet i forrige uke Kjetil Storesletten, som er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Aftenposten spurte professoren veldig klart om regjeringas finanspolitikk legger til rette for rentekutt. Professor Storesletten hadde et veldig kontant svar, og det var nei. Da er mitt spørsmål: Er finansministeren enig med professor Storesletten?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:01:33]: Når det gjelder vurderinger av rente- og finanspolitikk, legger jeg mer vekt på hva Norges Bank sier. Norges Bank var i desember, da de kjente ikke bare statsbudsjettet, men også forhandlingsresultatet her i Stortinget, klare på at de spådde lavere rente. I den begrunnelsen de gir nå for at de har justert sin rentebane og økt renten, viser de til andre forhold. De sier til og med eksplisitt at det ikke er finanspolitikken, eller at vi har endret vurderingen av den. Det mener jeg er en viktigere vurdering enn hva en enkelt professor måtte mene om denne saken.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:02:13]: Statistisk sentralbyrå, som finansministeren bør kjenne svært godt, har også beregnet at lavere skatter og avgifter har veldig liten effekt på renta. Det som derimot har effekt på renta, er økt offentlig pengebruk. De anslår at 10 mrd. kr i økt offentlig forbruk kan øke renta med et halvt prosentpoeng. Regjeringa har jo som kjent økt forbruket langt mer enn det.

Mitt spørsmål dreier seg om helse og sykehus. Finansministeren har tidligere i spørretimen egentlig ikke villet ta ansvar for det som skjer på andre statsråders fagområder. Det synes jeg er litt pussig. En finansminister må jo ha ansvar for helheten i et budsjett. Det er mange som nå venter lenger på behandling ved sykehus. Køene vokser. I revidert nasjonalbudsjett øker regjeringa anslaget for lønns- og prisveksten, noe som betyr høyere kostnader for sykehusene. De vil bruke om lag 1,7 mrd. kr mer på dette. Det var penger som var planlagt å skulle gå til pasientbehandling. Regjeringa lovte kortere ventetider. Hvordan skal det løftet innfris når sykehusene får såpass stramme budsjetter?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:03:22]: For det første har sykehusbevilgningene økt betydelig over de siste årene. For det andre har ventetidene gått ned. For det tredje har sykehusene stor budsjettmessig frihet. Det betyr at hvert eneste år er det slik at de må ta høyde for noe økte, reduserte eller endrede kostnader. Det er en del av måten vi styrer sykehusene på. Så jeg er trygg på at sykehusene har mulighet til å fortsette å øke behandlingskapasiteten.

Vi skal i hvert enkelt statsbudsjett – det kommer et statsbudsjett til høsten – vurdere behovet for akkurat hvilket nivå vi skal ha til sykehusbevilgninger. Det er – igjen – slik at revidert budsjett ikke er et nytt budsjett, det er en revisjon av budsjettet som allerede er vedtatt. Jeg tror, ikke minst hvis man er opptatt av for store offentlige utgifter, at man skal være forsiktig med å gjøre revidert til en full ny budsjettrunde. Spesielt Høyre, som snakker om dette, skal være forsiktig med den typen budsjettpraksis.

Erlend Wiborg (FrP) [11:08:22]: Jeg registrerer at regjeringen alltid finner pengene når det gjelder flere asylsøkere som kommer til Norge. Da går det fort, da finnes det handlekraft, da etableres det mottak på rekordtid. Samtidig har nylig UDI bekreftet at de ikke legger vekt på kommunens økonomi når de vurderer etablering av asylmottak, altså i motstrid til det statsråden ga inntrykk av her nå. Altså kan ROBEK-kommuner med kutt i eldreomsorg og skole bli påført nye belastninger uten at økonomien deres tillegges betydning.

Fremskrittspartiet mener at det er en helt feil prioritering. Danmark og Sverige strammer inn for å redusere presset på kommunene. Norge gjør reelt sett det motsatte. Mener statsråden virkelig at det er forsvarlig å påtvinge økonomisk kriserammede kommuner flere asylmottak uten engang å ta hensyn til kommuneøkonomien?

Statsråd Astri Aas-Hansen [11:09:20]: Jeg ønsker å besvare dette i to ledd. Det ene er knyttet til det konkrete med å få på plass plasser rundt om i landet. Som jeg sa, følger dette regelverket for offentlige anskaffelser, og det betyr at man er bundet av den kontrakten som er inngått. Dialog med kommunene er noe man har i forkant, og også i etterkant, men det er UDI som inngår kontrakter med driftsoperatører for asylmottak, og som kjent er det et strengt regelverk knyttet til anskaffelser. Det er det ene.

Det andre er presset på kommunene, og der er det mulig at jeg også et stykke på vei deler representantens bekymring. Vi ser at det er et press på kommunene når det gjelder både innvandring og integrering, særlig integreringen. Derfor sier Arbeiderpartiet at vi skal ha en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk.

Mari Holm Lønseth (H) [11:10:35]: En av grunnene til at det trengs flere plasser, er rett og slett at folk blir sittende på mottak lenger og lenger. På fire år har ventetiden for å gjennomføre asylintervju blitt firedoblet, fra 115 dager i 2021 til 486 dager i 2025. Det viser tall fra UDI som også Klassekampen har gjengitt.

Det er veldig viktig at personer som kommer til Norge, og som søker asyl, raskt får avklart om de skal få opphold i landet eller ikke. Å vente på mottak er et tap for samfunnet. Det gjør at integreringsprosessen ikke kommer i gang, og det gjør også at personer som ikke skal være i Norge, ikke blir raskt returnert. Det er også, selvfølgelig, en stor påkjenning for den enkelte som sitter og venter.

Nå har ventetidene i løpet av de siste fem årene bare økt og økt. Har regjeringen iverksatt noen tiltak, og kan statsråden si konkret hva det er og hva man vil gjøre nå for å løse dette problemet?

Statsråd Astri Aas-Hansen [11:11:35]: Representanten gir en dekkende beskrivelse av hvordan saksbehandlingstiden har økt, og hvordan utlendingsforvaltningen er under press. Det er jo fordi det kommer mange til Norge. Vi har tatt imot over 100 000 ukrainere og bosatt over 85 000. Det er klart at det er noe som også legger press på UDI og UNE.

En av de tingene som nylig er gjort, nemlig i går, er at det i forslaget til revidert nasjonalbudsjett er lagt inn noe midler til en automatisering av saksbehandlingsregler for søknader om frivillig retur, som jo handler om det at man raskere skal kunne få behandlet sin søknad og komme seg hjem. Likevel ser vi at vi hele tiden må se på hvordan vi kan få til en bedre avvikling av alle de søknadene som ligger til behandling.

Marthe Hammer (SV) [11:17:22]: Ikkje berre er kvardagsøkonomien til vanlege folk pressa, deler av velferda er også på brestepunktet. Renteaukinga gjer at gjeldstynga kommunar og sjukehus slit og må kutte. Stramt og ansvarleg er ikkje å la sjukefråværet fortsetje å auke i barnehagane. Vi byggjer ikkje velferd på utbrente skuldrer, vi må sikre fleire folk på jobb. Ansvarleg politikk er å sørgje for nok folk til å byggje legoklossane i barnehagen og å hente teiknesakene i SFO. Då trengst det folk, og det trengst omfordeling. Det er det einaste ansvarlege å gjere.

DNB kan vise til rekordoverskot, med over 10 mrd. kr berre i fyrste kvartal. Noreg har aldri hatt fleire milliardærar. Det er ein annan veg i ansvarleg styring, nemleg å auke skattane til dei som har aller mest i dette landet, og for banksektoren. Historia kjem ikkje til å spørje om regjeringa heldt skatteløftet sitt, den kjem til å spørje om Noreg brukte rikdomen og handlingsrommet då verda tvinga oss til å handle, til å redusere forskjellane, utvide velferda og omstille oss.

Spørsmålet mitt er: Når målet er å dempe presset utan å ramme folk, kvifor er regjeringa meir oppteken av å skjerme dei rikaste frå økt skatt enn å auke velferda?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:18:28]: Vi er opptatt av å ha et rettferdig skattesystem. Det er gjort betydelige endringer i skattesystemet for f.eks. å tette hull som ofte de mest velstående kan benytte seg av. Bare i det budsjettet vi vedtok for i år, gjorde vi noe med det som kalles flertrinnsmodellen, som er en litt innfløkt ordning innenfor eiendomsbeskatningen, der noen av de rikeste menneskene i Norge har greid å innrette seg slik at de har sluppet betydelig skatt. Vi tettet også et hull knyttet til finansnæringen og rentefradrag. Selv om det ikke er økt sats på høye inntekter, er det altså økt skatt på dem som har de største inntektene og de største formuene.

Vi er opptatt av å fortsette å prøve å lage et mer rettferdig skattesystem, men det er ofte ikke bare et spørsmål om å øke de formelle satsene, det er faktisk å se hvordan det samlede skattesystemet fungerer. Der er erfaringen at det er bedre å ha litt lavere satser, brede grunnlag og få unntak enn å ha høye satser med masse unntak som de mest velstående benytter seg mest av.

Marthe Hammer (SV) [11:19:32]: Uroa rundt Hormuzsundet minner oss om kor farleg og ustabil den fossile økonomien er, og kor sårbare og avhengige vi er av olje. Vi ligg allereie bakpå i omstillinga av norsk økonomi, og når verda raskt omstiller seg for å bli meir uavhengig av olje og gass, må vi henge med. Viss ikkje risikerer vi både arbeidsplassar og miljø.

Det er svært lite i dette budsjettet som minner om at verda allereie har mindre olje på verdsmarknaden, og at det kan bli mindre i månadane som kjem. Samtidig viser det kor sårbar og avhengig verda er av olje. I tillegg til at det viser kor sårbar og avhengig verda er av olje, sende òg krigen i Iran eit oljeprissjokk i verdsøkonomien.

Før påske vedtok altså eit fleirtal i denne salen midlertidig avgiftskutt som svar på raskt aukande drivstoffprisar. Då sa regjeringa at dei skulle kome tilbake med tiltak for vanlege folk i revidert. Ei openberr løysing for det er å svare ut avgiftskuttet på drivstoff med å gjere kollektivtransporten billegare og betre, men i staden ser vi at regjeringa kuttar i kollektivprosjekt. Er det berre bilistar som skal få betre økonomi? Kva er eigentleg regjeringas tiltak for å betre folks økonomi i dette budsjettet?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:20:41]: Det viktigste tiltaket for å bedre folks økonomi er å trygge landets økonomi. Som jeg har understreket flere ganger, er det viktig å føre en økonomisk politikk som ikke gjør at vi får arbeidsløshet på nivå med det det er i våre naboland. Ingenting bidrar mer til ulikhet, ingenting bidrar mer til fattigdom enn at folk ikke har jobb. Det er viktig at vi ikke legger økt press på prisene. Derfor er vi også forsiktige med den totale pengebruken.

Igjen: Selv om det ikke er en ny ordning, er det å legge inn 10 mrd. kr ekstra og nesten doble strømstøtte og norgespris et tiltak som har betydning for folks privatøkonomi.

Det siste er at dette ikke er et budsjett, dette er et revidert budsjett, der vi altså reviderer det budsjettet vi vedtok i fjor. Det er mer rom for større tiltak på alle områder når vi kommer tilbake til selve budsjettet til høsten.

Marthe Hammer (SV) [11:21:39]: Bustadpolitikken som blir ført i dag, er ein forskjellsmaskin. Husbanken har anslått at det no er 4 700 bustadslause i Noreg. Mange av dei er barn. Det skjer fordi prisen på å få seg ein heim har eksplodert. I tillegg fører renteaukinga til at barnefamiliar og unge i etableringsfasen med høge bustadlån verkeleg kjenner det på lommeboka. Vi treng å byggje fleire bustadar, vi treng å byggje dei raskt. Difor har SVs milliardløft til Husbanken vore nødvendig. Det er ein start, men høgst nødvendig.

Noreg er samtidig i verdstoppen i bustadgjeld, og då må vi stille oss spørsmål om den pengepolitikken som blir ført, er riktig og basert på dei rette føresetnadane. Leigeprisane blir målte forskjellig i Noreg og Sverige. I Noreg utgjer leige- og eiebustadprisane ein betydeleg del av KPI-en, og auka rente og høgare leigeprisar driv inflasjon opp. Både Eiendom Norge og NHOs påtroppande sjefsøkonom seier det er med i inflasjonen.

Når bukostnadane er den største utgifta for folk og auka rente gjer det verre, er finansministeren einig med Eiendom Norge i at når leige- og eigeprisane utgjer ein så stor del av KPI, risikerer vi å auke inflasjonen med auka rente heller enn å redusere den?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:22:52]: Jeg mener at hvordan man setter sammen ulike indekser og hvordan man måler prisstigningen, er veldig faglige spørsmål, og jeg er veldig redd for at vi politikere skal politisere faglige vurderinger. Dette er en veletablert måte å måle prisstigning på. Den har vært brukt i Norge under svært ulike regjeringer. Den ble også brukt da Kristin Halvorsen var finansminister. Jeg er trygg på at vi skal være veldig varsomme opp mot det, fordi det kan tjene et politisk formål å begynne å endre hvordan vi måler og setter opp ganske kompliserte indekser.

Det er en ærlig sak å mene at vi skal ha en annen type pengepolitikk. Da kan vi diskutere det politiske spørsmålet i det. Det er også en ærlig sak å komme med en faglig vurdering fra fagfolk om indeksen er satt opp riktig, men jeg tror ikke vi skal blande de faglige og de politiske vurderingene.

Jeg er glad for at også SV og LO – og et bredt flertall her i Stortinget – er tydelige på at vi skal ha en uavhengig sentralbank, og at det er sentralbanken som skal bestemme renten, men jeg er åpen for en debatt om mandatet, og den pågår nå.