Nina Dons-Hansen (H) [11:27:42]: Takk til statsråden for svaret. Jeg har fått med meg at den nasjonale retningslinjen er lagt ut på høring allerede denne uken. Det er bra. Det statsråden sier om kompetansetjenesten, er også veldig bra – den er på plass. Men den handler ikke om selve behandlingen. Statsråden sier også at det skal ses på hva slags behandlingsnivå damer med endometriose skal få.

Spørsmålet mitt er: Hva blir neste steg når den nasjonale retningslinjen er på plass? Den vil jo ikke automatisk føre til at jenter og damer med endometriose og adenomyose faktisk får behandling, så det ønsker jeg svar på.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:28:44]: Takk for et godt oppfølgingsspørsmål. Jeg er helt enig med representanten i at det ikke er ett tiltak som løser alle disse problemene, men jeg tror i sum at det vil bidra til at langt flere kvinner enn i dag får hjelp – og får den raskere – bl.a. når vi får en tydelig retningslinje som sier at det skal starte tidlig.

Vi bruker begrepene jenter og kvinner om hverandre, men egentlig bør dette begynne mens en er i skolealder, for da ser en kanskje de første symptomene, som sterkere menstruasjonssmerter og større blødninger. Det bør begynne allerede i skolehelsetjenesten med helsesykepleierne, og at de har riktig kompetanse og ikke sier at det er vanlig menstruasjon, men at det kan ligge noe annet bak, og at det fra det tidspunktet foreligger en plan for videre utredning og oppfølging. Noen kvinner skal ha kikkhullsoperasjon for å se om man finner vev og endelig stadfeste om man har endometriose – og adenomyose også. At disse pasientforløpene henger sammen, er kanskje det viktigste.

Nina Dons-Hansen (H) [11:29:48]: Jeg er enig i at det allerede fra skolealder må følges opp. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvordan, helt konkret, har regjeringen tenkt å faktisk effektuere og sette i gang tiltak som gjør at både de som jobber med skoleelever innenfor helsetjenesten og andre, og ikke minst de som jobber med utdanning av helsepersonell, får økt kompetanse? Det står for så vidt i kvinnehelsestrategien til regjeringen, som for øvrig har 13 mill. kr. i bevilgning, at man skal få opp kompetansenivået for alle som jobber innen helse, men når skal det skje, og på hvilken måte skal det skje? Som statsråden er inne på, går dette ut over helsen til bl.a. unge jenter i skolealder – for å nevne dem. De får rett og slett deler av hverdagen sin ødelagt på grunn av disse sykdommene.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:30:54]: Som jeg var litt inne på i det første svaret, er vi i full gang med å innføre og gjennomføre dette. Den nasjonale kompetansetjenesten som vi etablerte, jobber «as we speak» med å få ut kompetanse i alle deler av helsetjenesten. Tilgangen til informasjon har blitt bedre, og det at klinikerne ute, uansett hvilket nivå de er på, i større grad klarer å identifisere dette – og ikke bare identifisere dette når det er mistanke om endometriose, men at de også vet hva som skal skje videre – slik at vi får den pasientflyten som jeg snakket om.

Så snart den faglige retningslinjen er hørt, vil den stadfestes, og da skal vi selvfølgelig sørge for at den blir gjort kjent i alle deler av helsetjenesten vår, og at retningslinjen blir fulgt opp. Det er viktig, og der har også fastlegene en viktig rolle.

Vi jobber også systematisk både med å øke forskningen på kvinnehelse, for det har vært for lavt prioritert – i generasjoner, vil jeg si – så vi har en stor jobb og gjøre der, og med å ta ned ventetidene også for typiske kvinnesykdommer. Jeg har flere ganger fra denne talerstolen vist til eksempler på kvinner som venter altfor lenge på behandling, og det gjelder også for endometriose. Det er ikke bra nok.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:35:49]: Jeg takker statsråden for svaret. Det inneholder flere momenter som vi selvfølgelig enig i, men samtidig synes jeg at svaret blir noe tafatt når man skyver kommunene foran seg og sier at dette er kommunenes ansvar. Jeg synes jeg kjenner igjen den måten å svare på – når det gjelder spesialisthelsetjenesten, skyver man helseforetakene foran seg, i stedet for at man som statsråd, med det øverste ansvaret for alle pleie-, omsorgs- og helsetjenester i dette landet, svarer for hvorvidt dette er måten man skal behandle våre eldre innbyggere på.

Fremskrittspartiet er opptatt av at våre eldre innbyggere skal bli møtt med verdighet og respekt, og at måltidene er en del av livskvaliteten deres. Med tanke på nettopp det faktum at vi skal ha en verdig eldreomsorg, som også forebygger ensomhet og legger til rette for god livskvalitet, mener statsråden at det er forsvarlig at kommunene reduserer tilbud som fremmer sosialt fellesskap i eldreomsorgen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:36:43]: La meg svare på det første først, som representanten egentlig ikke spurte om. Representanten sier at jeg skyver kommunene foran meg, men jeg tror ikke det er et eneste parti på Stortinget som mener at staten skal overta hele ansvaret for eldreomsorgen. Jeg vet at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått – og kanskje fortsatt mener – at det er en god idé at staten skal finansiere eldreomsorgen, men jeg har ikke sett FrP foreslå at hele eldreomsorgen skal statliggjøres.

I den grad jeg skyver kommunene foran meg, er vel det egentlig bare et uttrykk for at alle partiene i nasjonalforsamlingen, som jeg har stor respekt for, faktisk mener at dette er et kommunalt ansvar. Representanten bør være påpasselig ved bruk av slik retorikk, for det er veldig enkelt å ettergå representantens eget partiprogram på dette temaet. Med mindre Fremskrittspartiet nå har tenkt å si at kommuner ikke lenger skal ha ansvar for omsorgsoppgaver, men at staten ha det fulle og hele ansvaret, mener i hvert fall alle partiene i denne stortingssalen at kommunene skal ha ansvaret, og da må de ta det ansvaret også.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:37:46]: Absolutt, og Fremskrittspartiet mener absolutt ikke at staten skal overta alt. Vi har sagt at staten skal finansiere eldreomsorgen, slik at det er behovet som utløser det. Det jeg prøvde å adressere i mitt forrige oppfølgingsspørsmål, er at man som statsråd er den øverste ansvarlige for alle helse- og omsorgstjenester i dette landet. Selv om det enten er helseforetaket eller kommunens ansvar å levere tjenester, kan man ikke skyve dem foran seg og si at dette er andres ansvar, og at man ikke har noe ansvar i dette som statsråd.

Poenget mitt er at jeg håper statsråden kan si at våre eldre innbyggere ikke skal bli behandlet slik. Det å bli møtt med verdighet, respekt og å kunne ha et fellesskap rundt måltidet handler om livskvalitet for de eldre. Det mener jeg at statsråden burde kunne adressere til kommunene – si at vi forventer at våre innbyggere blir behandlet på ordentlig måte, at man får et fellesskap rundt måltidene. Det nytter ikke å komme drassende med noe eldrebarometeret.no når de eldre ikke får spise sammen. Spørsmålet til statsråden er: Mener statsråden at et sosialt fellesskap rundt måltidene er en luksus, eller er det en grunnleggende del av en forsvarlig omsorg?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:50]: Forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenestene er regulert ved lov, som Stortinget har vedtatt, og det håper og tror jeg at representanten vet. Jeg har aldri sagt at det er luksus å få spise sammen. Hvis representanten hadde hørt etter hva jeg faktisk sa, så sa jeg nettopp at jeg mener det er mange gode grunner til at mat er mer enn ernæring. Jeg snakket om sosialt fellesskap, det å sitte sammen og det å kunne prate med hverandre. Selvsagt er det bra. Alle mener det, og det mener selvfølgelig jeg også.

Jeg sa veldig tydelig at når det er til det beste for den enkelte og mulig å få til, bør selvsagt kommunene få til det. Men representanten stiller flere spørsmål parallelt her, for representanten sier fortsatt at jeg skyver kommunene foran meg. Da må Fremskrittspartiet bestemme seg: Mener Fremskrittspartiet at alle omsorgsoppgaver i kommunene skal overtas av staten? Hvis Fremskrittspartiet mener det, er det et fair argument å si at man da skyver kommunene foran seg, men hvis FrP egentlig er enig i den samme politikken, synes jeg den kritikken blir litt hul.

Seher Aydar (R) [11:43:48]: Det er en myte at de kommersielle bidrar til å ta ned helsekøene. I 2024 kjøpte helseforetakene helsetjenester fra private kommersielle aktører for 3,6 mrd. kr. Det krever mer administrasjon, i tillegg til at kommersielle tar ut penger som er bevilget til helse, til egen lomme. Hvis de faktisk vil ta unna helsekøene, kan de jo drives som ideelle, nemlig uten profittmotiv. Helsekronene bør heller gå til å styrke sykehusene og til å beholde de ansatte som slutter på grunn av høy belastning. Når milliarder av fellesskapets penger brukes på kommersielle aktører, lurer jeg egentlig på om det offentlige faktisk har nok kontroll, både på kvaliteten og på pengestrømmen som går ut av helsebudsjettene. Hvorfor sende pasienter til kommersielle framfor å bruke de pengene på å bygge opp egen kapasitet til å behandle folk som trenger det? For disse menneskene kom til det offentlige sykehuset for å be om hjelp, ikke for å bli outsourcet til kommersielle aktører.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:44:48]: Jeg tror at de fleste pasientene i Norge er mest opptatt av at de får god hjelp og rask hjelp, ikke nødvendigvis av hvor de får den hjelpen. Vi har et sykehusbudsjett på om lag 238 mrd. kr. Av den rammen brukes om lag 18–19 mrd. kr til kjøp av private tjenester. Den desidert største parten av de 18–19 mrd. kr går til ideelle aktører som har langvarige – ja, i praksis er det vel evigvarende – avtaler med det offentlige, og så er det noe av det som går til helprivate. Men jeg mener vi har god kontroll på dette, for det er de offentlige sykehusene og helseforetakene som inngår disse avtalene. De finansierer dem, de prioriterer pasientene, og de bruker dette volumet hensiktsmessig med tanke på hvor behovene er størst.

Jeg mener at dette kan gjøres på en riktig måte og innrammes. Nå skal de private begynne å rapportere til nasjonale helseregistre. Vi har en hjemmel også for en eventuell godkjenningsordning framover. Organisert på en riktig måte tror jeg dette er en fornuftig bruk av fellesskapets ressurser.

Seher Aydar (R) [11:45:52]: Folk betaler skatt for at det skal gå til velferd, ikke for at det skal gå til mer byråkrati eller internasjonale oppkjøpsfond fordi man har en eller annen ideologisk tro på at kommersialisering er bra for velferden. Folk som trenger en avklaring av om de har kreft, og ber om hjelp fra det offentlige sykehuset, har blitt outsourcet til en kommersiell aktør. Det er realiteten. Når du venter på en diagnose, skal du enten kunne puste lettet ut fordi du ikke hadde kreft, eller få riktig diagnose sånn at du kan bli behandlet raskt. Dette handler egentlig ikke bare om én aktør som har sviktet. Dette peker på en strukturell utfordring ved bruk av kommersielle helsetjenester, altså risiko for at profitt går foran pasient. I tillegg til mer byråkrati og større kontrollbehov er det tid og penger som burde gått til pasientene. Det er poenget. Når helsevesenet er preget av harde prioriteringer, bør ikke hver eneste krone som er bevilget til helse, faktisk gå til helse? Det er det konkrete spørsmålet.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:46:49]: Helsebudsjettet skal brukes på helseformål, og nesten alle pengene som vi bruker på helse, som Stortinget bevilger, går til de offentlige sykehusene. Vi har en langvarig tradisjon i Norge for at de offentlige sykehusene kan kjøpe privat kapasitet. Så lenge jeg har vært med i politikken, har det vært sånn, og jeg tror også at de har vært sånn lenger tilbake. Jeg mener, igjen, at så lenge det er de offentlige sykehusene som prioriterer, organiserer og beslutter dette, er dette positivt for pasientene, hvis det gjør at de kan komme raskere til behandling. Vi har de personellressursene vi har, i Norge. Vi har de fasilitetene og det medisinsk-tekniske utstyret vi har, i Norge. Nesten alle spesialisthelsetjenester i Norge er offentlige, og så har vi noen private. At de også kan levere deler av sin kapasitet til det offentlige, sånn at innbyggerne våre kan få raskere tilgang til helsetjenester, mener jeg er greit.

Det er aldri bra når det skjer feil. Det skjer feil både i offentlige og i private virksomheter, og vi må gjøre alt vi kan for å lære av dem og ha gode kontrollmekanismer, sånn at vi minimerer risikoen for feil.

Margret Hagerup (H) [11:51:30]: Det blir spennende å se når handlingsplanen kommer på plass, hva som er i den, for det omhandler jo mange aktører, som statsråden var inne på. For personer som sliter, og for dem som står i fare for å ta livet sitt, er det avgjørende at de møter et menneske som ser dem. Mange bærer på en skam, og det at økonomi og livssituasjon henger tett sammen, har statsråden vært inne på. Vi må i større grad snakke om gjeld som et sosialt problem som også påvirker helseområdet.

Tilbakemeldingen fra de som har jobbet med dette i mange år, er at helsefeltet i veldig liten grad tar opp dette som et tema i møte med helsetjenesten. Spørsmålet er: Hvilke initiativ vil statsråden ta for at dette skal være et tema som er mer naturlig også i helsetjenesten, som noe av det som påvirker personers psykiske helse?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:52:18]: Igjen: Problembeskrivelsen her er vi enig i. Dette sa jeg også da vi i fjor lanserte nasjonal strategi for livskvalitet. Det var også da vi markerte startskuddet for den nye handlingsplanen som skal legges fram. Planen min er at vi skal legge den fram allerede i inneværende år, men det er viktig at den blir bra, og at den er konkret og forpliktende. Når den planen legges fram, vil de konkrete tiltakene også bli presentert. Det vil berøre helsetjenesten, og det er viktig at vi ser sammenhengen med arbeid, med hverdagsøkonomi, med oppvekstvilkår og med det arbeidet kommunene gjør for gode lavterskeltilbud.

Jeg vil også berømme frivillig sektor og organisasjonene og sivilsamfunnet som gjør en kjempeinnsats, bl.a. gjennom hjelpetelefoner og andre lavterskeltjenester en kan oppsøke. Vi har også styrket ordningene de kan søke på, for vi ser at de gjør en veldig god jobb som førstelinjetjeneste for en del av innbyggerne våre. Det er tiltak som dette vi må ha mer av framover.

Margret Hagerup (H) [11:53:22]: Det er ingen tvil om at økonomi må høyere opp på agendaen innenfor helsefeltet. Vanlige folks økonomi er strammere enn på mange år, og det er mange som har holdt det gående nå i håp om at situasjonen snart skal bedre seg.

Helsefeltet er også et område som er under sterkt økonomisk press. Regjeringen sier i revidert nasjonalbudsjett at aktiviteten i sykehusene kan økes, men omtaler ikke at sykehusene samtidig mangler kompensasjon for pris- og lønnsvekst. Dette vil kunne ramme psykisk helsevern og pasienter med behov for rask oppfølging, der konsekvensene er ganske dramatiske. Regjeringen varsler samtidig nye krav om lavere ventetider.

Kan statsråden forklare hvordan helseforetakene skal kunne levere raskere hjelp og styrke selvmordsforebyggingen og psykisk helsevern når budsjettene i realiteten svekkes i revidert?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:54:12]: Da statsbudsjettet ble vedtatt før jul, innebar det en realvekst til sykehusene med en budsjettøkning på mellom 3,5 og 4 mrd. kr. Det var basert på de beste anslagene vi da hadde. Så vil anslagene oppdatere seg gjennom året. Fasiten på lønnsoppgjøret får vi når lønnsoppgjøret er sluttført. Fasiten på inflasjonen får vi når året er omme. Slik er det alltid. Noen ganger er anslagene sånn at de går i positiv favør gjennom året, andre ganger går de i negativ favør, og jeg mener at innenfor et rimelig intervall må alle virksomheter kunne håndtere det. Det gjelder offentlige virksomheter, og det gjelder private virksomheter.

Vi hadde en særskilt situasjon i 2022 og 2023 med en inflasjon som var langt høyere enn det som lå i de økonomiske prognosene. Da var det behov for å gjøre tilleggsbevilgninger gjennom året, men jeg mener ikke at vi er der nå.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:58:55]: Jeg kan stille meg bak veldig mye av de intensjonene statsråden legger på bordet her i dag.

I går kveld reiste jeg hjem til Askøy – til Tveit kirke og en fullsatt sal med pårørende som sliter med at vi, vi som offentlig helsetjeneste, ikke klarer å levere på behovet. Vi vet jo at kommunene allerede sliter med å kunne levere på å bygge ut tilstrekkelig med sykehjemsplasser. Egentlig trenger vi 18 000, men vi er ikke i nærheten av å bevilge nok midler til at det kan la seg realisere. På toppen av dette skal kommunene klare å levere på dette tilbudet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når det kommer en demensplan, vil den også inneholde tiltak som er finansiert fra statens side, eller forblir det sånn det er i dag, hvor vi kan være enige om gode intensjoner, men hvor finansene ikke følger med?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:59:58]: Representanten vet at jeg ikke kan fortelle hva som står i den planen før den legges fram, men jeg forstår spørsmålet, og la meg gi to konkrete eksempler. Det ene er at regjeringen har styrket kommuneøkonomien betydelig. Jeg tror det er en vekst i inneværende år på om lag 8 mrd. kr. Vi har vel aldri hatt så store kommunebudsjetter. Så er det fortsatt mange utfordringer, og det handler også om at kommunene har veldig mange krav og forventninger til hva de skal innfri. Vi mener de må prioritere velferden. Det er det viktigste. Derfor har vi tatt en lang rekke grep, bl.a. gjennom en veldig aktiv kommunalminister som nå slipper mer opp på kravene og lar kommunene i større grad få levere tjenestene slik de ønsker det.

Utfordringen med tilskuddsordningen til heldøgns omsorgsplasser og sykehjemsplasser har vært at kommunene ikke har brukt opp ordningen. I fjor tror jeg det var 800 mill. kr som var ubrukt. Nå foreslår vi i kommuneproposisjonen å ta bort nesten alle kravene, og det tror jeg vil innebære at kommunene kommer til å bruke den ordningen og ville bygge raskere, bedre og billigere.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:01:03]: Dessverre blir det sånn, når man fra statens side ikke er villig til faktisk å finansiere omsorgstilbud i kommunene fra staten, at pressede kommuner ikke klarer å levere på alle våre gode intensjoner. Det har vi sett gang på gang i budsjettene som er blitt vedtatt. Statsråden snakker om at rammen er blitt så mye større, men så opplever vi i den ekte virkeligheten ute i kommunene at de må velge mellom hvilke skoler de skal legge ned, eller hvilke sykehjem de ikke klarer å bygge.

Det gapet mellom forståelsen her i Oslo og i regjeringen og Stortinget av hvor mye midler disse kommunene har til å levere oppgaver, og hva de faktisk står i der ute, må tettes. Vi er nødt til å levere på innbyggernes behov, og det er statsråden som er øverste ansvarlige for dette. Jeg håper – selv om han ikke kommer konkret med det her i dag – at når vi skal løse utfordringen med unge med demens, at det også følger konkrete bevilgninger med.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:02:07]: Representanten spurte bl.a. om bevilgninger til eldreomsorg. I tillegg til kommunerammen er det en rekke særskilte programmer. Jeg mener vi i inneværende år har bevilget over 3,5 mrd. kr til eldreløftet. Det innebærer bl.a. muligheten for å kunne bygge 1 500 nye omsorgsplasser. Tallene for i år ser veldig oppløftende ut. Jeg mener å huske at det er to–tre ganger høyere søkning til denne ordningen i år enn det var i fjor.

Det er bl.a. fordi vi tok bort en del krav i år, også krav som Fremskrittspartiet innførte i regjering. Jeg mener det var Fremskrittspartiet som innførte veldig detaljerte krav om hvordan kjøkkenet skulle se ut på sykehjemmene. Det tror jeg hver enkelt kommune finner ut av best selv. Det kravet tok vi bort i år. Sammen med noen andre endringer gjør det at søkningen har gått opp. Nå tar vi det et steg videre og fjerner stort sett alle de resterende kravene. Hvis det innebærer at kommunene nå får brukt denne ordningen helt opp, er det et godt argument også for å øke ordningen til neste år.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:07:04]: Takk for svaret. Det er veldig mye vi er veldig enige om, f.eks. at det er viktig å rense avløp, at det er et etterslep, at det er behov for investeringer, og at vi må ta vare på naturen. Vi trekker imidlertid litt forskjellige konklusjoner. Det er jo ingen tvil om at det er områder langs kysten som har dårlig miljøtilstand, f.eks. Oslofjorden og Sørfjorden i Hardanger, men derfor mener vi at man må prioritere de stedene som trenger det. Denne rapporten sier noe om at EUs avløpsdirektiv treffer ganske dårlig når det gjelder Norge, fordi vi har en veldig annerledes geografi og et veldig annerledes bosettingsmønster enn Europa, og at dette kan ende med at vi blir nødt til å innføre tiltak der miljøtilstanden er god, og ta penger bort fra områder hvor man kunne gjort en tydelig innsats.

Kan regjeringen forsikre oss om at innføringen av avløpsdirektivet ikke vil føre til en pengebruk som totalt mangler en miljøgevinst?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:08:06]: Departementet og regjeringen for øvrig jobber som sagt nå med hvordan dette direktivet skal følges opp og innlemmes. Når vi er klare med våre vurderinger, vil vi legge fram en samtykkeproposisjon som Stortinget skal ta stilling til. Målet her er helt klart: Vi skal ta vare på vannet og beskytte naturen vår, og vi skal gjøre det på en måte som best mulig tar hensyn til norske kommuner, norske innbyggere og norske forhold.

Som jeg også sa: Den rapporten det henvises til, gir oss et bedre grunnlag for å forstå både muligheter og utfordringer vi står overfor, og det tar vi med oss inn i arbeidet.

Jeg vil gjenta at vi jobber også med å ivareta norske interesser i arbeidet med dette direktivet. Det handler bl.a. om innføringstakten og hvor raskt dette direktivet skal innlemmes i Norge.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:09:05]: Vi mener fortsatt at dette avløpsdirektivet risikerer å tvinge fram store utgifter uten miljøeffekt. Samtidig synes vi at det er et stort apropos at regjeringen gjør lite med forurensing fra oppdrettsindustrien. Denne rapporten viser også at der det er store utslipp fra oppdrett, vil det å rense vannet fra kommunale avløp bety veldig lite, siden størsteparten av belastningen kommer fra oppdrett.

Vi mener det er viktig å få vite hva politikken koster. Sommeren 2025 opplyste Klima- og miljødepartementet at Miljødirektoratet planla for å lage en nettbasert oversikt over avløpsanleggene og en vurdering av om de ville bli omfattet av dette reviderte avløpsdirektivet eller ikke. I mars ble det sagt at det likevel ikke kommer.

Vil man revurdere det synspunktet etter den rapporten som nå foreligger, og sikre mer åpenhet om kostnadene?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:10:07]: Kostnader er en del av alle politiske prioriteringer, og jeg er enig i det representanten sa i sitt forrige innlegg, at det er viktig at vi har en kostnadseffektiv klima- og miljøpolitikk. En bør alltid tilstrebe å velge tiltak som har størst mulig effekt til lavest mulig tiltakskost. Jeg tror det er litt vanskelig å si noe generelt om at én type tiltak vil være det mest kostnadseffektive alle steder, for påkjenningen på økosystemene er litt forskjellig, og kommunene har også kommet ulikt i sine planer om å oppgradere både ledningsnett og renseanlegg. Men noe vet vi, f.eks. at utslipp av hydrogen har stor betydning for økosystemene i vannet. Det kommer bl.a. av for dårlig avløpsrensing.

Det er mange spørsmål det nå jobbes med, som vurderes, og som fortsatt skal utredes, og det vil regjeringen komme samlet tilbake til Stortinget med, bl.a. i forbindelse med samtykkeproposisjonen.

Haagen Poppe (H) [12:14:23]: Forvaltningen av Raet nasjonalpark har de seneste årene blitt en av de mest omdiskuterte sakene i distriktet. Det som er mitt og titusenvis av andre sørlendingers viktigste rekreasjonsområde, er rett og slett blitt et konfliktområde med stadige klager og statlig intervenering i det som skal være lokale beslutninger. Det er en uholdbar situasjon, for i mellomtiden har Miljødirektoratet fryst alle midler til skjøtsel i både 2025 og 2026, og det gamle kulturlandskapet, som man også skal ivareta, gror nok en gang igjen.

Nå har lokal forvaltningsmyndighet jobbet med en forvaltningsplan i flere år, og forrige gang man hadde en faglig gjennomgang, var i november 2024. Så går det halvannet år. Staten er fremdeles ikke fornøyd, og det som har kommet fram nå, er en «gjør som vi sier, eller så får dere ikke gjøre noe som helst»-holdning. Nasjonalparken er opprettet ved forskrift, den er altså et produkt av en politisk prosess. Mener statsråden at politikken må gripe inn dersom det ikke oppnås enighet mellom staten og lokal forvaltning?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:15:28]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. La oss håpe og tro at det går an å finne gode løsninger på dette, det er det Klima- og miljødepartementet jobber ut fra. Så er det alltid slik at det vil være noen rettslige rammer for hvilken type bruk som kan tillates i en nasjonalpark. Det å være nasjonalpark må jo komme med noen vilkår, noen føringer og noen retningslinjer, ellers ville det ikke vært en nasjonalpark. All bruk må skje innenfor de juridiske rammene verneforskriften setter. Men verneforskriften har også mulighet til å kunne vekte ulike hensyn opp mot hverandre og balansere bruken, bl.a., som representanten tar opp i spørsmålet sitt, nemlig prinsippet om vern gjennom bruk – i alle fall gjennom riktig bruk. Det arbeidet pågår nå. Målet her må være å komme til en løsning som står seg godt for framtiden.

Haagen Poppe (H) [12:16:29]: Innspillene og dialogen mellom nasjonalparkforvaltning og Miljødirektoratet er det blitt gitt merinnsyn i, og her kommer det fram en rekke forslag og ønsker til innstramminger og presiseringer som vil bety helt andre forutsetninger for både grunneiere med fritidsbolig innenfor nasjonalparken grenser, og for friluftsliv og landbruk i nasjonalparken. Det er også råd fra direktoratet, men etter forrige vurdering har det gått halvannet år, og nå enda en ny runde, før man eventuelt blir fornøyde. I mellomtiden forvitrer det kulturlandskapet man også skal ivareta etter verneforskriften. For eksempel hevdes det at ekstensiv landbruksvirksomhet skal være en trussel mot verneområdet, men dette har jo pågått i hundrevis av år i dette området. Mener statsråden at nasjonalpark er riktig verneform for et område med så omfattende menneskelig påvirkning og bruk?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:17:28]: Som helse- og omsorgsminister som svarer på vegne av klima- og miljøministeren, får jeg nesten legge til grunn den vurderingen som Klima- og miljødepartementet har gjort i denne saken. Klima- og miljødepartementet er som sagt opptatt av at en skal finne en god løsning på dette innenfor de hjemlene og forskriftene en har. Igjen: Det å bli nasjonalpark må nødvendigvis også komme med noen føringer, begrensninger og rammer. Det er ikke noen prinsipiell motsetning mellom vern og vern gjennom bruk. Så lenge bruken er bærekraftig, så lenge den er rammet inn på riktig måte, og så lenge den er i tråd med det som er intensjonen nettopp med at noen områder får denne statusen som nasjonalpark – det arbeidet pågår nå. Vi får alle håpe på og jobbe for at det går an å finne en god, balansert og samlet løsning på dette.

Abid Raja (V) [12:21:49]: Jeg takker finansministeren for svaret. Jeg merker meg at finansministeren selv skriver i finansmarkedsmeldingen som ble lagt fram i april, at regjeringen særlig vil «prioritere rask innlemmelse og gjennomføring av EU/EØS-regler». Det er jo bra.

Så er jo «rask» ikke en plan, men heller en intensjon. Som finansministeren kjenner til, la EU-kommisjonen i desember 2025 fram en stor lovpakke som skal gjøre det enklere for europeiske bedrifter å hente kapital på tvers av landegrensene, altså den såkalte spare- og investeringsunionen. Dette er særlig det Draghi og Letta etterlyste.

Spørsmålet mitt handler litt om konkurransekraft. Hvordan skal norske gründere konkurrere med f.eks. svenske og finske om de samme investorene, om de samme talentene og om de samme kundene, når f.eks. de svenske og danske konkurrentene får regler direkte gjennom EU, mens de norske bedriftene må vente i to, tre kanskje fire år lenger? Vil finansministeren forsvare denne situasjonen for norsk næringsliv, som næringslivet selv opplever som uholdbar?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:22:51]: Representanten Raja tar opp et veldig viktig spørsmål, og det er hvordan vi skal sikre integrering i de europeiske finansmarkedene når vi er EØS-medlem, men ikke EU-medlem. Det ligger i sakens natur at EU vedtar regelverk, og så starter forhandlingene om det er EØS-relevant og skal integreres i EØS-avtalen. Så må vi få enighet ikke bare med EU, men også med Island og Liechtenstein. Ofte går det veldig greit; noen ganger er det ulike meninger internt i EFTA-pilaren mellom Norge, Island og Liechtenstein. Så skal det lages nødvendige lovproposisjoner og regelverk som så skal implementeres i norsk lov og regelverk.

Det er derfor en realitet at det noen ganger selvfølgelig tar noe lengre tid enn implementeringen tar i EU. Vi ønsker å gjøre det så raskt som mulig, vi ønsker å hindre forsinkelser, men det er altså en veldig stor mengde regelverk som lages.

Abid Raja (V) [12:23:55]: Jeg takker igjen for svaret, og det har jeg full forståelse for. Jeg tror vi ideelt sett burde være medlemmer av EU, og det tror jeg finansministeren og jeg er helt enige om. Det er mye annet vi også er enige om.

Så vil jeg til dagens spørsmål forsøke å bringe dette inn i sammenhengen som regjeringen selv hadde kommentert, for i den finansmarkedsmeldingen jeg viste til, står det at det per april i år lå 84 finansregler vedtatt i EU som ennå ikke er tatt inn i norsk rett – 84 er ganske mange. Så kan det framstå som at det ikke er et tilfeldig etterslep, men kanskje heller et strukturelt problem. Når Draghi sier at Europa må mobilisere kapital, og Letta sier at det indre markedet skal fullføres, betyr det at takten i Brussel øker, ikke avtar. Samtidig vokser køen her hjemme.

Spørsmålet blir da: Hvilken plan har finansministeren og regjeringen som skal sørge for både å tette igjen gapet og holde tritt?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:24:54]: Representanten har helt rett i at vi deler syn når det gjelder norsk medlemskap i EU. Jeg har hatt den blandede fornøyelsen av å delta i to EU-kampanjer. En av mine første politiske aktiviteter var å dele ut Ja til EF-løpesedler i 1972 og å være med i ja-kampanjen i 1994. Vi tapte begge ganger. Når vi skal reise det spørsmålet på nytt, er et veldig åpent spørsmål.

Til selve denne saken: Jeg kjenner ikke akkurat tallet – 84, eller hva det var – som nå ikke er implementert, men det kan skyldes mange forhold. Det kan jo skyldes at det ikke er full enighet i EØS-familien, eller mellom EFTA-landene, og det kan også sannsynligvis skyldes at det er ganske krevende tekniske ting som skal gjennomføres. Vi ønsker å gjøre det så fort som mulig. Vi får unna mange, men det kommer mange nye, så det vil nok aldri være slik at det er null på den listen. Det vil alltid være noen, men det skal være så lavt antall som mulig.

Bård Hoksrud (FrP) [12:29:30]: Jeg tror alle er enige om at trafikksikkerhet er utrolig viktig. Derfor tror jeg også at helseattest er noe alle er enige om at kan være fornuftig. Men det er en del diskusjoner rundt en del av helsetestene, og da spesielt den praktiske delen, som en del leger ofte utsteder. Et flertall i Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, sørget egentlig for at man skulle se på og endre den testen man bruker i dag. Det har ikke blitt gjort noe mer med det. Jeg opplever kanskje at det har vært litt stillstand og motstand enkelte steder, kanskje i byråkratiet.

Er dette noe statsråden vil se nærmere på? Dette handler om at folk ikke har tillit til den testen vi bruker nå, og mener at den er urimelig når det gjelder dette. Da kunne det kanskje vært fornuftig å se på testen og se om man skal gjøre endringer. Er dette noe statsråden har reflektert over, eller noe han har tenkt å gjøre noe med?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:30:34]: La meg begynne med det som vi åpenbart er enige om. Det er at vi bør ha et system som gjør at vi sikrer to viktige ting: hensynet til trafikksikkerhet for oss alle, både den som kjører og trenger en helseattest, og alle oss andre, og det å ivareta individuell frihet, sånn at det ikke er en aldersgrense, men de faktiske kjøreegenskapene og evner og helse som avgjør hvorvidt man kan være en del av trafikkbildet. Sånn sett har vi etter min vurdering et velfungerende system i Norge i dag. Jeg er godt kjent med de diskusjonene som har vært om eventuelt å kunne supplere dette med praktisk kjøreevaluering, hvis det er tvilstilfeller. Så vidt jeg husker nå, på stående fot, ble det fattet et vedtak, slik representanten viser til, om å vurdere det nærmere. Jeg klarer ikke nå, på stående fot, å gi en konkret tilbakemelding på statusen i det arbeidet, men generelt kan man si at det er bedre at man har noen flere verktøy å spille på enn bare helseattesten, hvis det skulle være tvilstilfeller.

Bård Hoksrud (FrP) [12:31:34]: Det var ikke synstesten jeg tenkte på akkurat nå, men mer generelle ting, f.eks. de kognitive testene. Det har vært en del diskusjoner rundt de testene, og det var det jeg ønsket å utfordre statsråden litt på. Jeg skjønner det med priser og sånt, men når man ser at prisen varierer fra 500 kr til helt opp til 1 500 kr, som vi har sett eksempler på, og når det i hvert fall oppleves som at gjennomgangen og testen er den samme for å få helseattest, virker det ganske urimelig. Det er det jeg ønsker å utfordre statsråden på: Ser han at han kanskje kunne gjort noe? Jeg opplever at han er tydelig på at dette ikke er noe som man nødvendigvis ønsker å ha en standard for, for det kan være grunner til at man må utvide en test osv. Men kanskje kan statsråden ta initiativ for å få mer åpenhet om hva de forskjellige tar i pris for å gjøre dette? Spesielt en del eldre opplever dette som litt urimelig. Som statsråden også sa, tar også mange av dem disse testene flere ganger – eller oftere.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:32:38]: Jeg tror vi i hvert fall må slå fast at det er veldig viktig at vi har et velfungerende system for dette, for det er faktisk sånn at eldre er mer utsatt i trafikken og noe hyppigere involvert i ulykker, særlig når man ser på antallet kjørte kilometer. Så det er veldig viktig at vi har et regelverk for dette som ivaretar hensynet til både den personen og for så vidt alle oss andre i trafikkbildet.

Hovedpoenget er, slik representanten Hoksrud sier, at det vil kunne være litt ulik ressursbruk til dette, avhengig av individets tilstand – holdt jeg på å si – eller hva individet eventuelt har av helseutfordringer, så det er veldig vanskelig å se for seg at man skulle gå inn, skjære av og si at prisen er maks dette eller maks noe annet. Men at det kan være behov for å ha opplysende debatter om dette, som representanten har tatt initiativ til, synes jeg er fornuftig. Så er det slik at det er legen som setter en pris, og så er man som pasient selvfølgelig fullt ut i stand til eventuelt å velge en annen lege eller si noe, på sine egne vegne, om kostnadene, i en dialog med legen sin.

Bård Hoksrud (FrP) [12:36:53]: Det er interessant det statsråden sier om overgangstid. Er det ikke sånn at når man innfører et nytt krav, er det da man innfører regelverket og/eller lovverket, slik at det gjelder fra et gitt tidspunkt og da skal følges opp? Løyveordningen for varebiler har man jo innført fra 1. januar i år, men jeg skjønner at det er trøbbel når det gjelder hvordan man skal sanksjonere og følge det opp. Mange har heller ikke klart å gjennomføre testene i tråd med dette.

Jeg vet også at det er et brev fra Statens vegvesen om høringsoppsummeringen, som NLF har bedt om innsyn i, noe de er nektet. Det kunne vært interessant om statsråden kan fortelle og forklare hvorfor det er viktig å nekte innsyn i noe som handler om en oppsummering av en høring. Det er ikke første gang vi på samferdselsområdet opplever at dokumenter er veldig lett å unnta. Vi har jo hatt Bane NOR-saken med pressemeldinger som ble trukket tilbake, og dokumenter, korrespondanse osv. man ikke fikk innsyn i. Kan statsråden redegjøre for hvorfor det er så viktig å holde dette hemmelig?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:38:02]: La meg begynne med det første representanten er inne på. Det er jo slik at hvis vi i løpet av f.eks. de nærmeste månedene fastsetter at det skal gjelde et nytt regelverk fra f.eks. 1. januar 2027, vil bransjen ha rikelig tid og anledning til å tilpasse seg det. Det er den måten man håndterer det på. I utgangspunktet har jeg svart på en slik måte at jeg anerkjenner problemstillingen representanten har tatt opp, og jeg har også avkreftet og sagt at det ikke kommer til å skje fra 1. juli 2026. Slik sett er vi enige om at bransjen må ha tid til å tilpasse seg.

Når det gjelder det konkrete representanten tar opp om mer offentlighet og det som eventuelt er unntatt offentlighet, kjenner ikke jeg til den konkrete saken. Å svare på den konkrete saken kan jeg derfor ikke gjøre, men jeg kan si at vi generelt ønsker mer offentlighet i våre systemer. Noen ganger vil det likevel være riktig og anledning til å unnta saker fordi det er en del av den interne saksbehandlingen i departementet. Nå er vel dette en sak man har spurt Vegvesenet om innsyn i, og jeg kjenner ikke bakgrunnen for Vegvesenets vurdering og deres avslag.

Bård Hoksrud (FrP) [12:39:07]: Jeg oppfatter at innsynsbegjæringen har gått til departementet, og det er jo statsrådens ansvarsområde. Statsråden bør kjenne til det som skjer i departementet, så det er jo litt interessant, men jeg skjønner det. Det er bra at statsråden nå bekrefter at det blir utsettelser, men kanskje hadde man fått vite litt mer om dette hvis man hadde fått innsyn i det dokumentet. Jeg håper statsråden vil gå en runde til, og kanskje det kunne vært mulig å få departementet til å offentliggjøre det.

Vi vet at det i Statens vegvesen er store køutfordringer for en rekke tjenester, og når dette skal implementeres i 33 000 nye varebiler, kommer det til å ta tid. Jeg tror at selv med 1. januar 2027 vil det bli utfordrende å klare å få det inn i alle de bilene. Hvis statsråden sier det skal være på plass når det er mulig å gjennomføre det, og kan bekrefte det, tror jeg det ville være veldig bra for bransjen, for da gir det en sikkerhet og trygghet for at det faktisk er realistisk å kunne få til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:40:10]: Det viktigste med denne saken er jo at regjeringen har tatt grep med noe som er en utfordring, både for markedsaktørene fordi det har vært ulik konkurranse, og fordi det har ført til sosial dumping i bransjen. Dette er utgangspunktet for at vi ønsker å regulere det, og det har vi fått bred tilslutning for i samfunnet, også fra Lastebileierforbundet. Jeg er selvfølgelig enig i at når vi skal innføre nye regler, må man ha tid til å omstille seg. Jeg har nå signalisert at det vil være tid til omstilling. Vi kommer selvfølgelig tilbake til den aktuelle datoen, men vi skal gjøre det i god tid slik at bransjen får tid til å tilpasse seg.

Hege Bae Nyholt (R) [12:44:01]: Takk for svaret. Jeg oppfattet ikke helt om statsråden ville ta initiativ til at man skulle ha en gjennomgang, eller om hun allerede hadde gjort det, men det kan statsråden klargjøre.

Dette er jo ikke en ny problemstilling. Allerede i 2015 skrev Jan Tore Sanner et brev til landets kommuner og fylkeskommuner hvor han viste til sivilombudsmannens uttalelser om at det ville være behov for konkrete tiltak for å styrke de ansattes ytringsfrihet i kommunene. Den gangen var det sivilombudsmannen som pekte på at det var behov for et nytt rundskriv til kommunene. Sanner oppfordret kommunene den gangen først og fremst til å sørge for at de ikke har retningslinjer eller reglementer som går for langt i å begrense de ansattes frihet.

Utdanningsnytt har gjort en veldig god jobb, synes jeg. De har gravd godt, og det har kommet fram tall både i barnehagen og skolen som viser at dette i dag fortsatt er en stor utfordring. Er det sånn at vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon for skole og barnehage, eller trenger vi en slags intensivering og skolering av fylkeskommuner og kommuner der de er eiere? Hva tenker statsråden at vi rent praktisk må gjøre?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:45:05]: Også jeg synes det er veldig bra, det Utdanningsnytt har avdekket, og at vi faktisk får vite om det når sånne ting forekommer, ved at vi har god journalistikk som er med og belyser det. For det er helt klart at sånn skal det ikke være.

Så sent som i fjor ble det lansert en nasjonal strategi for åpent og opplyst offentlig ordskifte, og i februar i år, som heller ikke er så lenge siden, utga LO og NHO i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter en egen veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet.

Dette mener jeg er viktig for å sikre at kommuner og fylkeskommuner kan dra nytte av disse verktøyene, og det kan bidra til å øke kunnskapen, oppmerksomheten og forståelsen for rammene for ytringsfrihet i arbeidslivet. Jeg vil helt klart ta med meg dette i den dialogen jeg har med bl.a. KS. Jeg tenker at mye av nøkkelen her ligger i å få den viktige informasjonen ut, og en kan også vurdere andre tiltak fortløpende.

Hege Bae Nyholt (R) [12:46:08]: Det er gjort en rekke tiltak som allikevel kanskje ikke har hatt så mye si i landets barnehager og klasserom, i alle fall ikke ennå, når 80 pst. av lærerne sier at de opplever at de ikke har det ytringsrommet de ønsker. Og så er det en forskjell mellom offentlig eide og private, særlig kjedebarnehager, hvor de ansatte sier at de ikke får lov til å uttale seg om såkalt interne forhold. Det handler ikke om vern av barn, for det gjelder for alle; taushetsplikten er viktig for alle som jobber med mennesker under 18 år.

Velferdsstaten er Norges varemerke, og velferd og tillit henger tett sammen. Jeg lurer på om statsråden kan si noe mer om hvordan man tenker at tillitsreformen i offentlig sektor skal kunne rulles ut på en sånn måte at det er større rom for å lytte til de ansatte. Det er tross alt de som har fingeren på pulsen, og som til enhver tid vet både hva som fungerer og ikke fungerer, og ikke minst kjenner barnekulturen bedre enn, når sant skal sies, både ministeren og representanten, som jo er her inne.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:47:12]: Nå har jeg vært så heldig at jeg har besøkt både en ungdomsskole og en barnehage i dag, så det er mange her inne i salen som også er ute og lytter. Det vet jeg at spørsmålsstilleren også er opptatt av: å reise rundt i landet og nettopp besøke arbeidsplassene.

Jeg vil understreke at vi gjør mye arbeid knyttet til dette. Jeg var inne på det i innledningen, det med å være tydelig på at lærerne kan snakke fritt i klasserommet uten å risikere å bli anklaget for å krenke elever. Den bestemmelsen er endret på for å bli bedre for de ansatte. Vi har også en ny veileder for hva som er tilfredsstillende bemanning i barnehage, hvor vi er tydelige på at ansatte må gi beskjed hvis de opplever at omsorgen ikke er god nok.

Det skal være trygge rammer. Regjeringen har også vært tydelig på hvor viktig fagbevegelsen er i dette, og også styrket vilkårene for å være organisert.

Monica Molvær (H) [12:51:32]: Jeg er glad vi deler bekymringen, for bak disse nye selvmordstallene finnes det ungdomsrom som står tomme, foreldre som aldri får igjen barna sine, og klassekamerater som sitter igjen med spørsmålet: Kunne noen ha sett dette tidligere? Veldig ofte starter det i det små – mobbing, trivsel, sosiale medier, en elev som trekker seg litt unna, en som slutter å møte opp, en som føler seg ensom altfor lenge. Samtidig ser vi at flere og flere unge sliter med psykisk helse, og altfor mange mister fotfestet lenge før voksenlivet egentlig har begynt.

Skolen må være en plass med mer enn læring. Det må være et sted der ungdommene og barna blir sett i tide. Hvordan kan statsråden sikre at vi har et sterkere lag rundt elevene, og at skolene har verktøy for å fange opp de unge tidlig nok?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:52:27]: Dette er ikke et arbeid vi kan gjøre alene. Dette er et arbeidet som må foregå på nasjonalt nivå, regionalt nivå og lokalt nivå i nærmiljøet, på den enkelte skole, i den enkelte klasse og i det enkelte nærmiljø og nabolag. Regjeringen skal sette gode rammer for dette arbeidet. Vi har satt i gang flere tiltak for å ta vårt ansvar, bl.a. helhetlig system for kompetanseutvikling for ansatte i skole og barnehage, egne tilskuddsordninger til skolemiljøteam og beredskapsteam, tydelige anbefalinger om mobilbruk, en tiltakspakke mot bekymringsfullt skolefravær, tydeligere forventninger til inkluderende russetid og òg klare regler for når ansatte kan gripe inn fysisk eller mot psykiske krenkelser når det skjer mot medelever.

Monica Molvær (H) [12:53:23]: Mange unge som sliter, møter i dag også lange ventelister, og det er færre tilbud enn det var før. Under Arbeiderpartiets regjeringstid har flere private tilbud innen psykisk helse blitt lagt ned, og mange kommuner melder om et stort press på skolen og ressursene de kan sette av til elevene. Skolehelsetjenesten er kanskje det aller viktigste lavterskeltilbudet man har tilgjengelig på skolen. Det er en tjeneste som faller mellom to stoler, spesielt på videregående, hvor det er fylkeskommunen som driver, men kommunen som skal levere tjenesten. Det finnes egentlig ingen sammenheng. Det er egentlig en lottotrekning hvilken kommune den videregående skolen man går på, ligger i, og hva slags ressurser de har. Hvordan vil statsråden jobbe med å sikre at alle har lavterskeltilbud på skolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:54:13]: Som sagt gjør vi flere grep allerede, og loven er tydelig. Vi forutsetter at skoleeierne faktisk oppfyller det som Stortinget har bestemt, og setter inn de tiltakene som virker. Jeg vet, i likhet med representanten, og som hun beskriver, at det er store forskjeller noen steder, for det betyr noe hvem som styrer kommunen. Det betyr noe om de lokale folkevalgte velger å prioritere forebyggende arbeid, som skolehelsetjeneste, flere lærere, flere miljøterapeuter eller andre ansattgrupper inn i skolen, eller om de velger å kutte det, for så å putte penger på disposisjonskontoer, kutte i eiendomsavgiften e.l.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:58:10]: Jeg takker for svaret. Det er godt å høre at regjeringen kommer med en plan og en strategi, men det blir jo veldig mange planer og strategier. Her har man en konkret skole som utdanner morgendagens sjøfolk, som vi trenger mange flere av. Det blir et stort frafall i tiden som kommer, i forbindelse med pensjoner, og den maritime karrieren har blitt mye kortere. Man reiser til sjøs, og etter en stund kommer man på land igjen og har en administrativ jobb. Det er særdeles viktig å ivareta norske sjøfolk og rekrutteringen.

Det er helt riktig, som statsråden sier, at tilskuddet per elev har økt, men det medfører en vesentlig større grad av slitasje og andre belastninger på en skole, spesielt en maritim sjøgående skole – et skip. Ser ikke regjeringen at behovet for mer vedlikehold og økt finansiering er til stede ved en økning i elevtallet på 50 pst.?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:59:16]: Jeg deler representantens engasjement når det gjelder det å ivareta norske sjøfolk og rekrutteringen. De har fått økt bevilgning i tråd med økningen i elevtallet, så sånn sett bevilger vi mer enn tidligere. Det er særtilskuddet det er opp til Stortinget å eventuelt behandle.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:59:48]: Vi er ikke uenige her; det høres ut som vi er helt enige. Men: En økning på 50 pst. større elevmasse – som jo er kjempebra, vi må utdanne så mange sjøfolk som mulig – vil jo medføre større krav og større kostnader i forbindelse med vedlikehold, tilrettelegging på skip og en del andre faktorer som ikke nødvendigvis dekkes fullt og helt av elevtilskuddet.

For å sikre kontinuerlig og varig drift, for å kunne ha nok seilingsdøgn og for å kunne være en ekte maritim skole som ivaretar og utdanner morgendagens sjøfolk, hadde det vært naturlig å se på en økning i særtilskuddet, spesielt tilpasset det andre skipet som ble nevnt, Gann, som har en høyere sats – det er riktignok et større skip. Ser ikke regjeringen at man har gitt tilsagn til at man skal utdanne mange flere elever uten at tilstrekkelige midler følger med?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:00:51]: Jeg er veldig glad for at norske ungdommer – vi har hvert fall sett det de senere årene – har søkt seg inn på de maritime fagene. Det er veldig, veldig bra, det trenger vi. Jeg har selv familie som har bakgrunn som sjøfolk, så jeg deler absolutt viktigheten av at vi er i stand til å utdanne og styrke dem som skal være på sjøen framover og for å få til økt rekruttering.

Dette er et budsjettspørsmål. Som også representanten viser til, er det sånn at MS Gann, som tilbyr utdanningsprogrammene elektro-, data-, teknologi og industri-fag, har fått noe bevilgning på grunn av hybridiseringen av skoleskipet sitt. Fordi det er noen forskjeller i særtilskuddet som strekker seg tilbake i tid og har historiske årsaker, vil det for dette skipet bli et budsjettspørsmål for Stortinget.

Finn Krokeide (FrP) [13:05:53]: Takk for svaret. I den proposisjonen regjeringen har levert til Stortinget, framgår det at Økokrim tok opp nettopp denne problemstillingen i sitt høringsinnspill. Departementet viser da til manglende utredning og høring av dette som begrunnelse for at dette ikke er vurdert av departementet. Det er veldig pussig da det tross alt er tale om et straffebud som i stor grad skal ramme handlinger som skjer digitalt. Hva er grunnen til at et så sentralt spørsmål som dette ikke ble utredet og vurdert? Vil statsråden ta initiativ til en lovendring for å sikre prosessuell adgang til bruk av kommunikasjonsavlytting og dataavlesing?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:06:34]: Som jeg sa i mitt svar, er jeg er åpen for, også i lys av innspillet fra Økokrim, å vurdere om det bør åpnes for kommunikasjonsavlytting og dataavlesing ved mistanke om overtredelse av det nye straffebudet, og da antakelig begrenset til de grove overtredelsene. Som representanten sier, er den situasjonen vi særlig ønsker å ramme, nettopp kriminelle nettverk som rekrutterer eller forsøker å rekruttere barn og unge. Erfaringene nå er at den rekrutteringen gjennomgående skjer på digitale plattformer. Det er klart at det at vi får et lovverk hvor særlig de alvorlige overtredelsene også lar seg effektivt etterforske av politiet, er et viktig hensyn, og det har vekt i en sånn vurdering.

Finn Krokeide (FrP) [13:07:35]: Som vi da er enige om, gjelder dette et straffebud som i stor grad vil rette seg mot handlinger som skjer digitalt. Medienes dekning har også tydelig vist at det uønskede samfunnsfenomenet man vil til livs her, der mindreårige rekrutteres til å begå alvorlig kriminalitet, i hovedsak skjer på sosiale medier.

For at det nye lovverket skal bli effektivt for å forhindre at mindreårige rekrutteres til kriminalitet, er det derfor viktig at politiet og påtalemyndigheten har adgang til den arenaen hvor kriminaliteten foregår. Hvis ikke vil bestemmelsen i stor grad bare blir brukt til å pådømme forhold i etterkant. Man klarer altså ikke å komme inn i forkant og forhindre at mindreårige blir rekruttert og kriminaliteten blir begått. Nå oppfatter jeg at statsråden er enig i disse premissene, så da blir mitt spørsmål: Hvorfor var ikke dette en del av den proposisjonen og det lovforslaget regjeringen nå har framlagt for Stortinget?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:08:30]: Som representanten sier: å kunne avverge rekrutteringen, eller involveringen i seg selv, er jo det aller viktigste. Jeg veldig glad for at vi har et politi som er dyktige på dette, som oppdager rekrutteringsforsøk, oppdager annonsene, og som har klart å avverge veldig mange rekrutteringer og handlinger. Det er bra, og det viser også at det er etterforskningsmetoder der nå som en kan bruke. Som jeg også sa i mitt svar, vil det underliggende lovbruddet – hva man rekrutteres til – kunne ha betydning for hvilke metoder man har tilgang til, og det samme hvis det gjelder menneskehandel.

Nå har vi jo valgt å dele lovbudet inn både et alminnelig og et grovt. Økokrims innspill er som sagt noe jeg tar til meg, og jeg ser at dette kan man vurdere.

Kjersti Toppe (Sp) [13:13:07]: At alle skal vera trygge uansett kor ein bur, er det ikkje alle som meiner at den nye retninga i Vest vil sikra. Det er difor eg tar opp dette med statsråden.

Regjeringa har sett ned eit politirolleutval, som skal staka ut kursen for framtidas politi. Eg meiner det er spesielt at Vest politidistrikt varslar ei ny strategisk retning som eg meiner går vekk frå nærpolitiet, og ikkje ventar på kva politirolleutvalet tilrår. Dei skal jo òg koma med si tilråding.

Mitt spørsmål går no på om statsråden ser dette dilemmaet, og om ho vil sikra at endeleg avgjerd om framtidig struktur i Vest politidistrikt vert utsett til etter at rapporten til politirolleutvalet er lagt fram og behandla.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:14:14]: Det jeg mener er riktig framgangsmåte her, er å se på hva en til slutt lander på når Vest politidistrikt har gjennomført denne gjennomgangen, hatt dialog med kommunene og politiorganisasjonene og også tatt i betraktning de klare politiske føringene som er gitt, med at vi skal ha et politi som er trygt og nært innbyggerne. Formålet må jo være at distriktet har bedre muligheter for tjenesteplanlegging og utnyttelse av ressursene sine, samtidig som vi er helt tydelige på at politiet skal være til stede for folk i hele Norge.

Det er klart at politirolleutvalget også gjør et arbeid, men det leverer i mars neste år. Det vil ligge lenger framme i løypa før en har sett hva som kommer der og behandlet det, og … (presidenten klubber). Svar følger!

Kjersti Toppe (Sp) [13:15:28]: Eg synest òg det er eit paradoks at politikontor i Vest no kan verta lagde ned, utan at ein har retta opp bemanningssituasjonen. Vi er jo det politidistriktet i landet med færrast politifolk per 1 000 innbyggjarar. Eg vil spørja om statsråden ikkje ser at dette er viktig å retta opp i.

Vest politidistrikt skriv – som statsråden òg sa – at målet med den nye strukturen er at innbyggjarane skal få best moglege tenester, både der dei bur, og når dei treng det mest. Når dette i realiteten betyr at Osterøy, Vaksdal og folkerike bydelar som Åsane og Fana, mistar sine lokale politistasjonar, er det få som forstår at dette skal sikra innbyggjarane best moglege tenester der dei bur. Meiner statsråden at dette vil sikra eit førebyggjande politi, eit politi som kjenner lokalsamfunnet i desse kommunane og bydelane?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:16:39]: Det lå et premiss i selve spørretimespørsmålet som går på sentralisering. Det er en av grunnene til at jeg mener en her må avvente og se resultatet av hva det er de kommer med, særlig etter at en også har snakket med kommunene og organisasjonene i politiet. Hvis en samtidig sier at tjenestene skal være like gode eller bedre, at folks nærhet, altså det at en har et nært og tilstedeværende politi, skal være like godt eller bedre, mener jeg at det da er vanskelig for meg å bruke begrepet sentralisering. Hvis de nå vil komme med en utredning som viser at dette er det det gir oss, synes jeg at vi faktisk skal ta oss tid til å se på det og diskutere det når det kommer.