Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:48:22] (ordfører for saken): Forslagene omhandler tiltak både for å styrke ideell sektor og for å reservere anbud for ideelle aktører. Komiteen står samlet om at ideelle aktører har vært viktig for velferdstilbudet i Norge historisk. Ideelle aktører har avdekket behov og fylt dem – fram til det offentlige etter hvert har tatt over.

Høyesterett har slått fast at reservasjonsadgangen i anskaffelsesforskriften er i tråd med EØS-retten. Den slår fast at anskaffelser av universelle og solidariske helse- og sosialtjenester kan reserveres for ideelle organisasjoner. Støstad-utvalget anbefalte å etablere en registerordning og en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører, og dette har også fått bred støtte fra høringsinstansene.

Jeg går videre til å omtale KrFs posisjoner i saken.

Ideelle aktører blir skvist fra to sider. Det er på den ene siden fra dem som ønsker mer offentlig styring. Ideelle aktører kastes ut med badevannet når man forhindrer private. På den andre siden er det når man ivrer etter å tilrettelegge for private aktører uten at det tas hensyn til ideelles egenart, og de ideelle blir skvist ut i en konkurranse om pris. Derfor var reservering for anbud en utrolig viktig seier for KrF. Det var også helt avgjørende at Høyesterett kom til konklusjonen at det ikke strider med EØS-avtalen.

KrF støtter arbeidet som foregår med registerordning. Det er allerede vedtatt med KrFs støtte i Stortinget, og KrF vil også støtte det som er tilrådingen i saken. Det som nå virkelig hindrer ideell vekst, er når det offentlige oppretter konkurrerende tilbud til ideelle. For ideelle aktører er det helt avgjørende å ha langsiktig forutsigbarhet og at det offentlige ikke aktivt går inn og oppretter tilbud som skviser dem ut. Det er også helt avgjørende at det ikke ender med å bli en ren priskonkurranse, men at man faktisk ivaretar at det skal være både kvalitet i tjenestene og gode arbeidsvilkår.

Jeg avslutter med å ta opp det som også er KrFs forslag i saken.

Truls Vasvik (A) [10:51:30]: Ideelle aktører utgjør en helt sentral del av velferdstilbudet vårt, spesielt innenfor helse- og omsorgstjenestene. Ideelle aktører bidrar til mangfold, kvalitet og kontinuitet og er et viktig supplement til de offentlige tjenestene. Arbeiderpartiet har over tid – lang tid – vært opptatt av å styrke ideelle aktørers rolle og utnytte det handlingsrommet som allerede finnes i regelverket.

Vi mener i likhet med forslagsstillerne at det er behov for å gjøre det enklere å ta i bruk ideelle aktører i velferdstjenestene. Derfor følger vi opp Støstad-utvalgets anbefaling i NOU 2024:1, om å etablere en egen lov om registrering av ideelle velferdsaktører, inkludert en rettslig definisjon av begrepet.

Dette er et krevende regelverksarbeid, og det må gjøres riktig, godt og grundig dersom en skal lykkes med å oppnå formålet med et slikt regelverk, som nettopp er å gi nytte for både ideelle aktører og det offentlige, og at regelverket kan praktiseres på en enkel og forutsigbar måte. Stortinget er i disse dager utålmodig, så det er samtidig viktig at arbeidet prioriteres, og at forslag til nytt regelverk sendes på høring så fort det er mulig og forsvarlig. Det er innstillingen fra komiteen klar på.

Høyesterett har i en nylig dom slått fast at reservasjonsadgangen i anskaffelsesforskriften § 30-2a er i tråd med EØS-retten. Det betyr at det innenfor gjeldende juridiske rammer er anledning til å reservere offentlige anskaffelser for ideelle organisasjoner innen helse- og sosialtjenester, når vilkårene for dette er oppfylt.

Arbeiderpartiet mener det er viktig at regjeringen benytter det handlingsrommet som finnes i anskaffelsesregelverket, til å inngå langsiktige avtaler med ideelle aktører der dette er hensiktsmessig. Vi er derfor veldig tilfreds med vedtaket tidligere i år, i sak om Dokument 8:75 S for 2025–2026, som slo fast at regjeringen skal sikre at «helseforetakene ved kjøp av private tjenester reserverer disse til ideelle aktører der det er hensiktsmessig».

Både private og ideelle aktører kan bidra til å løse kapasitetsutfordringer i den offentlige helsetjenesten. Like fullt er det viktig å understreke at det for Arbeiderpartiet er et grunnleggende premiss at tjenesten skal være offentlig finansiert og underlagt offentlig styring, slik at det er fellesskapet som fastsetter prioriteringer og sikrer likeverdig tilgang til helsetjenester.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [10:53:52]: Ideelle og private aktører har bidratt til å bygge og utvikle vårt helse- og velferdstilbud opp gjennom tidene, og alle disse aktørene fortjener å kunne få mulighet til å bli likebehandlet, og til å kunne fortsette å bygge og utvikle norske helse- og velferdstjenester. Dessverre er det slik at forslagene som ligger til behandling nå, heller vil bidra til å ekskludere noen tilbud som er gode, på grunn av organisasjonsformen. Derfor kommer ikke Fremskrittspartiet til å støtte disse forslagene.

I debatten om denne saken har vi fått fram veldig mye om hva som egentlig ligger ute i norsk helse- og velferdstilbud. Det er ikke slik at det offentlige ene og alene har bidratt til å bygge det velferdssamfunnet vi har. Det som har utviklet eldreomsorgen i Norge – som har blitt et godt tilbud – er at noen ildsjeler har startet opp noe og løst et problem det offentlige ikke har løst. Vi er helt nødt til å prioritere at alle som ønsker å være med og bidra, kan få lov til det. Det er faktisk pasientenes tilgang på alle gode tilbud som må være vårt fokus som storting. Vi må derfor åpne opp anbudsprosessene, slik at de kan utvikle gode tilbud, og at det ikke bare skal handle om å sette en lavest mulig pris for å få ned kostnader.

V ønsker ikke en retning hvor vi går inn og detaljstyrer mer og lager mer komplisert regelverk rundt hvem som skal få lov til å være med. Vi er nødt til å ta ned kompleksiteten og heller stille strenge krav til kvalitet, uavhengig av om det er en offentlig leverandør, en ideell aktør eller en privat som leverer tilbudet. Vi er i en tid hvor vi trenger alle helsearbeidere vi kan få tak i. Vi kan heller ikke si at det offentlige Norge ikke har behov for dem som ønsker å jobbe i en privat helsebedrift. Det som skjer da, det er at de som jobber i privat helse, kun blir tilgjengelig for dem som kan betale for det. Derfor vil Fremskrittspartiet sørge for at det blir likebehandling, og vi kommer til å stemme mot disse forslagene.

Margret Hagerup (H) [10:57:06]: Ideelle aktører har vært og er en viktig del av den norske velferdsmodellen. De har bidratt med kvalitet, kontinuitet og verdiforankring i tjenestene, og det skal vi ta på alvor. Det betyr ikke at løsningen er å stenge andre aktører ute. Vi mener forslagene vi behandler i dag, går for langt. Å reservere anbud generelt for ideelle aktører, eller fase ut anbud som anskaffelsesform, vil svekke konkurransen og redusere muligheten til å ta alle gode krefter i bruk i helsetjenesten. Det er ikke en styrking av velferden, men en begrensning.

Høyre mener at den norske velferdsmodellen er sterk nettopp fordi den kombinerer det offentlige, ideelle og private. Det offentlige har ansvar for finansieringen, men ulike aktører kan bidra med kapasitet, innovasjon og kvalitet. Det gir pasientene bedre tjenester og større valgfrihet. Det avgjørende må være hvem som leverer best kvalitet til rett pris, og ikke organisasjonsform alene. Samtidig er vi opptatt av gode og forutsigbare rammevilkår for ideelle aktører. Derfor støtter vi arbeidet med en tydeligere definisjon og en registerordning for ideelle virksomheter. Det kan gjøre det enklere å bruke handlingsrommet i regelverket, men det må gjøres klokt. En for snever definisjon kan i praksis begrense ideelles handlingsrom og samarbeid og skape mer byråkrati enn nødvendig. Vi mener også at det er viktig å vektlegge kvalitet, kontinuitet og verdigrunnlag sterkere i anskaffelser. For ideelle aktører er nettopp langsiktighet avgjørende, både for å bygge fagmiljø og for å gi stabile tilbud til pasientene. Det er fullt mulig å styrke ideell sektor uten å svekke konkurransen eller stenge private aktører ute. Tvert imot mener Høyre et mangfold av aktører er en forutsetning for en bærekraftig helsetjeneste.

Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre. Derfor vil ikke Høyre støtte forslagene. Vi vil bidra til bedre rammevilkår, mer forutsigbarhet og en tydeligere rolle for ideelle aktører innenfor en helhetlig modell. Målet må være best mulig tjenester for pasientene, uavhengig av hvem som leverer dem.

Kathy Lie (SV) [10:59:27]: I dette forslaget diskuterer vi hvilken rolle de ideelle velferdsaktørene skal ha i vår felles helsetjeneste. De ideelle aktørene har over lang tid tatt et stort samfunnsansvar – de har tatt grep og opprettet både behandlingstilbud og utdanningstilbud der de har sett behov som den offentlige helsetjenesten ikke har hatt kapasitet til å dekke. Etter hvert har det også dukket opp kommersielle selskaper som leverer helsetjenester og konkurrerer i det samme markedet.

Dette forslaget handler ikke om at de som jobber i kommersielle helsetjenester, gjør en dårlig jobb. Det handler om hvordan vi bruker skattebetalernes penger. Ingen kommersielle selskap driver tilbud uten å ha som mål å tjene penger. Det fører til at våre offentlige velferdskroner går til profitt for eierne av store konsern. SV mener dette er feil bruk av pengene, vi mener at alle pengene skal gå til bedre helse- og velferdstjenester, ikke til profitt for rike eiere.

Vi har tidligere vedtatt at vi skal styrke vilkårene for ideelle aktører, og at vi skal øke andelen ideelle tilbydere i den offentlige velferden. Helseministeren har i svar til komiteen vist til at de regionale helseforetakene allerede har et handlingsrom for å reservere anskaffelser for ideelle aktører innenfor visse vilkår, og at dette står fast. Vi har til og med en høyesterettsdom som har slått fast at reservasjonsadgangen er i samsvar med EØS-retten. Det som er nødvendige nå, og som vi ventet utålmodig på, er å lovfeste en registerordning og en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Vi vet at det jobbes med det, og SV er glad for at det nå blir flertall i denne saken for at regjeringen skal sørge for å sende dette lovforslaget på høring innen utgangen av 2026.

Det fremmes flere forslag i denne saken, og vi er med på et forslag om en etableringsstøtteordning for ideelle. Det handler om at ideelle som regel ikke starter opp med stor egenkapital, og at det kan være et push for å bidra til mer etablering. Vi har vedtatt å styrke og øke andelen ideelle i velferden, men så ser vi at andelen ikke øker i særlig grad fra år til år. Derfor ønsker vi også at regjeringen rapporterer på dette.

Så vil jeg varsle at SV støtter forslagene nr. 6 og 7 fra KrF – om vekting av kvalitet foran pris, og om å utrede om anbudsprosesser egner seg for å sikre et godt, tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud.

Kjersti Toppe (Sp) [11:02:30]: Takk til komiteen.

Vi er glade for vedtaket som er kome ut, om at det innan utløpet av 2026 skal sendast på høyring forslag om lov om registrering, inkludert juridisk definisjon, av ideelle velferdsaktørar. Eg må òg få seia at dette var grunnlaget for at vi såg oss nøydde til å fremja eit representantforslag, for vi synest nok at det har gått altfor lang tid frå det offentlege utvalet kom med eit forslag til ein juridisk definisjon og registrering av ideelle velferdsaktørar. Dei fremja si tilråding 31. januar 2024, og viss dette ikkje vert sendt på høyring før utgangen av 2026, er det då nesten gått tre år. Så det har tatt altfor lang tid. Heile ideell sektor har venta veldig lenge og har ikkje forstått kvifor dette har latt venta på seg.

Vi kan forstå at det kan vera vanskelege juridiske problemstillingar, og at ein må finna ut korleis ein skal gjera det, men det er altså lenge sidan dette var på høyring. Difor er det eit stort utolmod. Eg håpar at det vert sendt på høyring snarast mogleg, og ikkje i desember 2026, for å seia det slik – for dette hastar. Mange kommunar og føretak kan vegra seg for å gå inn i reserverte anbod før ein får ein definisjon av ideelle og ei registerordning. Då vil dette arbeidet vera mykje lettare.

Vi står inne i fleire forslag som vi synest burde fått fleirtal. Vi meiner at helseføretaka må reservera for ideelle aktørar, og er kritiske til føringa om at ein må gjera det der det er hensiktsmessig. I 2017, 2018 og 2019 var det faktisk tydelegare krav til helseføretaka om å auka andelen ideelle og ikkje berre bruka dei der det er hensiktsmessig. Retting: Det var i 2018, 2019 og 2020, og eg trur faktisk det var KrF som fekk gjennomslag for det i den førre regjeringa.

Vi kjempar kampen vidare for å auka ideell vekst i helse. No får vi eit vedtak som iallfall gir ein viss grad av føreseielege vilkår, og vi forventar at det arbeidet no vert prioritert i regjering.

Seher Aydar (R) [11:05:52]: Velferden ble til ved at fellesskapsløsninger ble bygd opp av offentlige og ideelle aktører for å dekke befolkningens grunnleggende behov. Velferdstjenester er heller ikke som andre tjenester. Når Høyre og FrP argumenterer mot bedre betingelser for ideelle aktører i sitt forsvar for kommersielle aktører som har økonomiske interesser i helsetjenestene, er det som om forsvaret av at noen skal få muligheten til å tjene penger på våre skattepenger gjennom offentlig finansierte helsetjenester, er så viktig at de er villige til å ofre ideelle aktører.

Det er heller ikke sant at kommersielle aktører har vært en historisk del av velferdsmodellen i Norge. Den store veksten de kommersielle aktørene har hatt, er et ganske nytt fenomen. Det har vokst opp de siste 30 årene. Historisk sett var de private aktørene som fantes i velferden, i hovedsak ideelle organisasjoner, ikke profittmotiverte selskaper. Kommersialisering er altså et brudd med velferdsmodellen, ikke en videreføring av den.

Det går også et viktig skille mellom private ideelle og private kommersielle aktører. For kommersielle aktører er den økonomiske gevinsten hovedmotivet. Det skiller seg grunnleggende fra ideelle aktører som driver nonprofit. Kommersielle aktører kan være store konsern som trekker milliarder av kroner ut av velferden over til privat berikelse eller til internasjonale finansfond. Så når man sier private og prøver å tildekke at det faktisk er kommersielle aktører som har profittmotiv, endrer det ikke virkeligheten – for når ideelle og kommersielle skal konkurrere om de samme anbudene, har de veldig ulike forutsetninger, siden kommersielle er både motivert av profitt og har store økonomiske muskler og ideelle ikke har det. Det tvinger likevel de ideelle aktørene inn i rammer satt på de kommersielle aktørers premisser, og de må konkurrere på kommersielle vilkår. Anbud på velferdstjenester legger nesten alltid vekt på pris, som man har sett eksempler på når det gjelder både rusomsorg og rehabilitering. Anbud er ikke egnet som en god modell for velferden vår.

Høyesterett har slått fast at konkurranse om drift av helse- og velferdstjenester kan reserveres for ideelle aktører. Den enstemmige dommen fra Høyesterett slår fast at skattefinansierte velferdstjenester ikke er som andre tjenester, og at det er forskjell på ideelle og kommersielle aktører. Kommunen fikk medhold, altså Oslo kommune, og det bør ha betydning for framtiden, for det har blitt brukt som argument fra bl.a. Helse sør-øst at de ikke kan reservere anbud, og nå får de starte med det.

Det er også veldig bra at det endelig skal komme en definisjon av ideelle. Det har vi ventet lenge på, og det er på tide.

La meg altså understreke at alle penger som er bevilget til helsetjenester, må gå nettopp til det, ikke til privat profitt – og de ideelle har en naturlig plass, ikke de kommersielle.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:08:57]: Ideelle aktører er en viktig del av det samlede helse- og omsorgstilbudet i Norge. De bidrar med kvalitet, mangfold og langsiktighet, og de er et viktig supplement til de offentlige tjenestene.

Regjeringen deler målet om å styrke ideelle aktørers rolle, og vi har over tid fulgt opp Stortingets ønske om å utnytte handlingsrommet i regelverket. Samtidig er det viktig at vi organiserer tjenestene slik at pasientene får gode og likeverdige tilbud, og at vi bruker samfunnets ressurser effektivt.

Offentlig finansierte tjenester kan organiseres gjennom egenregi, gjennom tilskudd eller gjennom anskaffelser. Hvilken modell som er best egnet, må vurderes ut fra tjenestens karakter, behovet for styring og kontroll og hva som gir best tilbud til pasientene.

Anskaffelser er et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig kapasitet, særlig der det offentlige ikke har tilstrekkelige tilbud selv. Samtidig gir regelverket et handlingsrom til å ivareta ideelle aktørers rolle, bl.a. gjennom muligheten til å reservere konkurranser. Det handlingsrommet skal vi fortsette å bruke. Regjeringen har også gitt føringer om å inngå flere langsiktige avtaler.

Når det gjelder forslagene om å reservere anbud eller fase ut anbud som anskaffelsesform, er det viktig å understreke at dette må vurderes innenfor gjeldende rettslige rammer. Anskaffelser er i dag en etablert og nødvendig del av hvordan vi sikrer tilgang til helsetjenester, og en generell utfasing vil kunne reise grunnleggende spørsmål om både organisering og styring.

Jeg merker meg at komiteen ber regjeringen om å arbeide videre med en juridisk definisjon og registerordningen for ideelle aktører. Dette vil bidra til større forutsigbarhet og gjøre det enklere å bruke handlingsrommet for ideelle aktører. Det vil regjeringen følge opp.

Regjeringen er opptatt av å sikre en sterk felles helsetjeneste som bærebjelken i tilbudet. Samtidig er en god arbeidsdeling mellom offentlige, ideelle og andre private aktører nødvendig for å møte befolkningens behov og ikke minst for å redusere ventetidene også framover.

Truls Vasvik (A) [11:29:11]: Representanten Abrahamsen og FrP langer som vanlig ut mot regjeringen og helseforetakene om at kvalitet ikke vektes høyt nok i anbudskonkurransen. Det er en helt ærlig sak å mene, men det blir litt hult når FrP stemmer imot følgende forslag i Dokument 8:30 S for 2025–2026: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan anbudsprosessene i større grad kan ivareta kvalitet og behovet for kontinuitet.» Det er for øvrig et forslag fra Høyre som fikk flertall med én stemmes overvekt i denne salen.

Vi flytter politikk med å stemme for det vi er for, og mot det vi er mot. FrP velger altså å stemme mot å vekte kvalitet tyngre. Det er verdt å merke seg.

Seher Aydar (R) [11:30:13]: Det er ingen tvil om at FrP snakker med to tunger, for vi har fremmet flere forslag på Stortinget som FrP har stemt imot, når det gjelder både ideell vekst, de ideelles situasjon knyttet til rusanbudene i Helse sør-øst, og at kvalitet skal veies tyngre, men la oss legge det til side.

Jeg har lyst til å følge opp det helseministeren sa i replikkvekslingen i stad. Jeg spurte konkret hva helseministeren synes om at penger som er bevilget til helse, går til privat berikelse. Da svarer helseministeren om medisinsk utstyr, medisiner osv., men det er egentlig ikke det jeg spør om, og det vet helseministeren utrolig godt. Her behandler vi en sak om å reservere anbud for ideelle. Mitt spørsmål er: I hvilke typer anbud er det hensiktsmessig at det ikke kun er ideelle, men at kommersielle får lov til å konkurrere mot ideelle? Jeg lurte på om det var rehabilitering, om det var rus, om det var psykisk helse eller om det var noe annet. Det er det ene.

Det andre er at når vi snakker om kommersielle aktører som driver helsetjenester, kan det f.eks. være Norlandia som driver et sykehjem, det kan være Aleris, det kan være noen helt andre, det kan være ulike selskaper som er eid av internasjonale oppkjøpsfond, som får penger av det offentlige for f.eks. å drive et tilbud. Det er det jeg spør om. Spørsmålet er: Hvorfor er det greit at kommersielle aktører tar ut penger som er bevilget til helsetjenester, og putter dem i egen lomme? Det er det konkrete spørsmålet. Jeg håper helseministeren kan svare på det, for det finnes ingen gode grunner til at de ganske hardt pressede helsetjenestene våre og de få helsekronene, som må prioriteres hardt, skal havne i private lommer. Det er spørsmålet. Det handler om dem som driver, altså driften av ulike helsetjenester.

Jeg må også innrømme at jeg blir litt oppgitt. Helseministeren klarer ikke å lage et tydelig skille mellom ideelle og kommersielle aktører og faktisk være like prinsipiell som en helt vanlig sosialdemokrat burde kunne være, og si at våre offentlige velferdstjenester skal være offentlig finansiert – der er vi enige, ikke sant – men de skal også drives av offentlige og ideelle, og at de kommersielle aktørene som har profittmotiv, egentlig ikke har noe i helsetjenestene våre å gjøre. Det er egentlig det jeg etterspør, ikke om medisinsk utstyr eller legemidler.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:15]: Takk for utfordringen fra representanten Aydar. Jeg tror dette bare er en så ærlig sak at her har partiet Rødt og Arbeiderpartiet forskjellig syn. Det er helt greit. I denne salen her har vi partier som er veldig kritiske til private innslag i offentlig velferd, og så har vi partier som er veldig for at vi skal bruke veldig mye mer penger på private innslag i offentlige velferdstjenester. Det er politikk.

Jeg forsøkte å svare på spørsmålet ved å si at det ikke er så enkelt å slå fast at én type fagområde alltid kan reserveres for det ene eller det andre, fordi det vil avhenge litt av hvilke typer tjenester det er en ønsker å anskaffe, og hvor i landet det er. Det kan f.eks. tenkes at det er ønskelig fra offentlige sykehus å kjøpe private tjenester i en landsdel for å unngå lang reisevei for pasientene, og der finnes det kanskje ikke nok – eller ingen – ideelle aktører, det finnes bare en privat aktør. Skal vi da la være å bruke det tilbudet fordi tilbudet ikke finnes? Det synes jeg blir litt for dogmatisk, men jeg har full respekt for dem som mener noe annet.

Derfor er mitt klare utgangspunkt at det er vår felles helsetjeneste som har ansvar for pasientene. Det er de offentlige sykehusene som må vurdere hvor mye privat kapasitet de har behov for. Det må være offentlig finansiert, offentlig prioritert og offentlig organisert. Jeg ønsker at de offentlige sykehusene skal reservere konkurranser for ideelle der hvor det er hensiktsmessig. Jeg tror også at det i en del saker vil være hensiktsmessig, og så vil det være andre eksempler på anskaffelser hvor det ikke er like hensiktsmessig. Det viktigste for meg er at flest mulig pasienter får god behandling. De aller fleste får det i våre offentlige sykehus, og noen får det også blant ideelle og private tilbydere. Sånn har det alltid vært i Norge, og sånn tror jeg det kommer til å fortsette i Norge også.

Det er viktig at vi tar godt vare på alt helsepersonellet vårt, for det er den mest begrensende faktoren vi har framover. Da er det viktig for oss at vår felles helsetjeneste er et attraktivt arbeidssted, og at helsepersonellet har lyst til å jobbe der.

Det tredje prinsippet er at når det da er behov for å kjøpe ideell eller privat kapasitet, er jeg opptatt av at de offentlige sykehusene må gjøre det når de mener det er behov for det. Da må de også ha litt fleksibilitet og litt mulighet til å tilpasse disse anskaffelsene ut fra hvilke behov de har lokalt. Alternativet kunne være å se for seg at vi satt i Oslo og detaljstyrte alle disse anskaffelsene og bestemte ned på detaljnivå hva sykehus og offentlige helsetjenester i alle deler av vårt langstrakte land skal anskaffe, men jeg tror ikke at det nødvendigvis ville ha gitt oss bedre helsetjenester. Derfor har jeg tillit til at de offentlige sykehusene forvalter dette på en god måte.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:36:25]: Det var innlegget fra representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet som fikk meg til å tegne meg. Representanten hadde en veldig selektiv historiefortelling da han henviste til hvordan Fremskrittspartiet stemte i forbindelse med Dokument 8:30 S for 2025–2026, som omhandlet rehabilitering. Det forslaget representanten henviste til at Fremskrittspartiet hadde stemt mot, var en form for avledningsmanøver for å prøve å unngå det flertallet som hadde etablert seg med tanke på å gripe inn i anskaffelsene som pågikk – og fortsatt pågår – innenfor Helse Midt-Norge RFH og Helse sør-øst RHF. Det var bakgrunnen for at Fremskrittspartiet ikke stemte for det forslaget, men stemte for et langt bedre forslag som i enda større grad ivaretar hensynet til pasientene, og at pris ikke skal vektlegges høyere enn kvalitet.

Sånne generelle avledningsmanøvrer lar vi oss ikke forlokke til å være med på. Vi står opp for pasientene, står opp for tilbudet som er der, og står opp for institusjonene, heller enn å gå med på de krumspringene. Derfor valgte vi å stemme mot forslaget og stemte for det forslaget vi var en del av fra komiteen. Neste gang representanten skal fortelle om hva som har skjedd i tidligere saker, håper jeg han forteller hele historien, ikke bare den delen som passer hans egen agenda.

Kjersti Toppe (Sp) [11:38:01]: Først vil eg varsla at vi kjem til å stemma for forslag nr. 7, frå Kristeleg Folkeparti, om å greia ut i kva grad anbodsprosess er eigna for å sikra eit godt tverrfagleg spesialisert behandlingstilbod.

Eg synest innlegga og svara i replikkrunden frå statsråden er ganske oppsiktsvekkjande. Eg trudde vi hadde ei felles oppfatning av at ideell sektor var noko anna enn privat kommersiell sektor. Eg oppfattar svara frå statsråden slik at for regjeringa er det eigentleg det same. Ja, dei kan vera med på reservert anbodskonkurranse der det er hensiktsmessig, men statsråden kan ikkje seia kva tid han meiner det er hensiktsmessig eller ikkje.

Dette er eigentleg ny politikk frå Arbeidarpartiet. Då eg var statsråd i Barne- og familiedepartementet hadde vi ein veldig felles politikk for å auka ideell andel i barnevernet, og det trudde eg òg gjaldt på helse- og omsorgsområdet, men då forstår eg at eg har tatt feil.

I 2016 fremja Senterpartiet ei sak for Stortinget om å setja eit mål om å auka ideell andel i helse- og omsorgstenestene og be regjeringa koma tilbake igjen med kortsiktige og langsiktige tiltak for å nå det. Det forslaget vart einstemmig vedtatt i Stortinget, inkludert Arbeidarpartiet, mens no har vi altså ein statsråd som ikkje klarer å svara på om han synest det er viktig med ideell vekst i helse- og omsorgstenestene. Det er jo greitt å høyra ærlege ord om det, men eg må seia at eg er ganske skuffa. Ut frå det som er sagt, vil jo formuleringa om at helseføretaka skal bruka reserverte konkurransar der det er hensiktsmessig, ikkje få den krafta bak seg når føretaka forstår at det ikkje er så veldig viktig for politisk leiing om ein får til ein vekst eller ikkje fordi det er andre ting som er meir avgjerande.

Eg meiner at denne saka må vi faktisk forfølgja vidare. Eg meiner at vi må sørgja for at helseføretaka får i oppdrag å jobba for ein auka ideell andel i helse- og omsorgstenestene, på same måten som vi jobbar felles for det i barnevernstenestene, og òg i andre tenester, fordi det er viktig. Eg er nok meir uroleg for framtida til ideell sektor enn det statsråden og regjeringa er, og difor må vi få støtte frå Stortinget til å jobba meir med rammevilkåra for ideell sektor framover.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:41:17]: Jeg må også si at jeg er ganske skuffet over statsrådens svar i replikkordskiftet og debatten her. Det er greit at man har et talepunkt som man refererer til, men det som faktisk står igjen som det store budskapet, er at her er regjeringen og FrP og Høyre egentlig helt enig i hvordan ulike aktører er på helsesiden. Det spiller ingen rolle hvem som leverer en tjeneste, så lenge det er billigst og det svarer på anbudsdokumentet.

Det står i sterk kontrast til hvordan vi har forstått ideell sektor, og hvordan det er viktig å forstå ideell sektor for å legge til rette for vekst. Men selvsagt: Hvis det ikke er viktig for regjeringen at det finnes ideelle aktører, da er det heller ikke viktig hvem som leverer tjenestene, at ideell sektor opprettholdes, eller at det er vekst i ideell sektor.

Da kan man jo også forstå hvorfor Arbeiderpartiet ikke mener at man bør ta i bruk ideell sektor istedenfor å opprette offentlige tilbud som er i direkte konkurranse med de ideelle. Men har ideelle en egenverdi på bakgrunn av verdigrunnlag, på bakgrunn av at man ikke tar ut profitt, ja, da må også ideell sektor sikres.

Ideell sektor har også andre forpliktelser enn private aktører, gjerne andre pensjonsavtaler, andre langsiktige avtaler, som gjør det vanskeligere å konkurrere på lik linje med private, og nettopp derfor har det vært så viktig å sikre egne konkurranser. Nettopp derfor har Oslo tatt det i bruk. Det i prinsippet å støtte at det er egne konkurranser, men si at det skal tas i bruk der det er mest mulig hensiktsmessig – da frykter jeg at det bare er noe som vil stå på papiret, og noe man ikke reelt sett ønsker å ta i bruk.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:45]: Det er bra at saken skaper engasjement, men jeg synes ikke vi skal tillegge hverandre meninger eller motiver vi ikke har, ei heller tolke uttalelser i verste mening. Hvis det er behov for at jeg nok en gang skal si hvor viktig de ideelle er i offentlig tjenesteyting, så halleluja for de ideelle! Jeg er veldig for ideelle.

Jeg vil også minne om at det Stortinget vedtok for ikke så veldig lenge siden, er at vi til og med skal ha reserverte anbudskonkurranser der bare ideelle får lov til å konkurrere. Jeg husker ikke helt eksakt, men jeg tror Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot det. Da er det litt rart at representanten fra KrF sier at det er ingen forskjeller mellom partiene her, for det er det tross alt. Det høres jo nesten ut som at jeg har stått her og sagt at vi dermed skal reservere konkurranser for bare kommersielle. Jeg mener vi skal reservere konkurranser for ideelle der det er hensiktsmessig.

Så sier representanten at jeg ikke har gitt eksempler på det, men jeg har jo det. Hvis vi f.eks. er i distriktene, og det finnes ingen ideelle tilbydere som kan levere en bestemt tjeneste uten at pasienten får veldig lang reisevei, skal vi da ikke forholde oss til det og ikke anskaffe den tjenesten, som innbyggerne våre hadde hatt glede av? Eller bør vi i de tilfellene kunne si: Ok, her er det ikke relevant eller realistisk å stille et slikt krav?

Det kan også gjelde innenfor enkelte deler somatikken, f.eks., for å få ned ventetidene der, hvor vi har både ideelle og private tilbydere, der begge kan levere. I de tilfellene bør man kanskje tenke at begge to skal kunne levere.

Det er heller ingen grunn til å så tvil om at regjeringen kommer til å følge opp det Stortinget har vedtatt. Jeg er veldig for å følge opp det Stortinget har vedtatt, men det at Helse Sør-Øst og andre har vært litt avventende fordi vi har hatt en uavklart rettstilstand, må vi jo forholde oss til. Jeg kan ikke be offentlige sykehus om å gjøre noe som vi fortsatt ikke vet om er lov å gjøre eller ikke. De må jo følge norsk lov, og nå har vi fått en høyesterettsdom – jeg er veldig glad for det – som slår fast at det er fullt mulig innenfor dagens rettslige rammer, hvis man gjør det på riktig måte, å reservere disse konkurransene for ideelle. Og som jeg sa i mitt første innlegg i dag, kommer regjeringen selvfølgelig til å følge opp det.

Ideelle leverer i dag mange gode tjenester til de offentlige sykehusene. De vil også i framtiden levere mange gode tjenester til de offentlige sykehusene. For min del synes jeg bare det er positivt om de framover kommer til å levere mer til de offentlige sykehusene. Da mener jeg at det er sakens realiteter vi må diskutere. Så får vi heller være uenige om akkurat hvor stort innslaget av private ideelle i helsetjenesten vår skal være, men vi trenger ikke å lage uenigheter som sannsynligvis ikke er der.

Seher Aydar (R) [11:46:58]: Jeg synes det er litt spesielt at helseministeren framhever kjøp av somatiske tjenester på en dag som denne, når det har blitt avslørt hvordan kommersielle aktører – som presser ned arbeidsvilkårene og derfor også bemanningen – har oversett mange tilfeller av mennesker som har kreft. Aftenposten har slått det opp i dag, og det har kommet i flere aviser. Dette viser egentlig at den enorme økningen i kjøp av kommersielle tjenester også har bidratt til at man har mistet mer kontroll i stedet for at det offentlige skal ta ansvar for å bygge opp tilbudene til menneskene som trenger det, sånn at man ikke får f.eks. forsinket kreftdiagnose.

Så er det en realitet at bruk og kjøp av kommersielle tjenester har økt de siste 5–10 årene, og med det også risikoen for at det offentlige ikke alltid har full kontroll på det som skjer. Dette er snakk om mennesker som faktisk er i en sårbar situasjon og trenger at helsetjenestene fungerer som de skal gjøre, og ikke outsources til kommersielle aktører som er ute etter å tjene penger.

Kjersti Toppe (Sp) [11:48:16]: Ideelle representerer jo fagmiljøet i heile Noreg. Det er bygd opp over mange år og kan rivast ned ganske fort om dei ikkje får dei rammene dei har behov for.

Når statsråden meiner at vi tillegg han meiningar og oppfattar han feil, så er vi fleire her i salen som reagerer på det som er vorte sagt. Mitt spørsmål er eigentleg ganske enkelt: Meiner statsråden at det er viktig at vi klarer å styrkja ideell sektor i Noreg – eigentleg på kostnad av dei kommersielle? Eg spurde om det to gonger i replikkordskiftet, og statsråden klarte ikkje å svara tydeleg på det. Den klare oppfatninga er at det er andre ting som er viktigare. Det betyr ikkje at det ikkje nokre plassar i landet ikkje finst ideelle; da kan ein ikkje bruka dei. Men vil statsråden styrkja ideell sektor i Noreg eller ikkje? Det var spørsmålet.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:49:30]: Takk for debatten og for utfordringen. Da skal jeg si ordrett det jeg sa i mitt første innlegg i dag: Regjeringen deler målet om å styrke ideelle aktørers rolle. Punktum og takk.