Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte torsdag den 7. mai 2026 (under arbeid)

Dato:
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: 

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 9 [16:48:11]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Hanne Beate Stenvaag, Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse (Innst. 231 S (2025–2026), jf. Dokument 8:127 S (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gitt høve til replikkordskifte på inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i saken. Jeg vil anta, basert på hvordan talerlisten ser ut nå, at de ulike partiene vil presentere sine syn i saken. Jeg tar derfor i det videre utgangspunkt i SVs posisjoner.

For oss handler dette om tillit, tilliten mellom samiske rettighetshavere og staten, og om hvorvidt vi faktisk har lært av Fosen-saken, eller om vi er på vei inn i konflikter vi allerede egentlig vet hvordan ender. SV er tydelig på at utbyggingspresset i samiske områder nå er så stort at vi ikke lenger kan behandle hvert enkelt inngrep isolert, fordi når vindkraft, kraftlinjer, veier, industri og gruvedrift kommer lag på lag, rammer det også selve grunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse – særlig reindriften, men også sankingskulturen og andre næringsgrunnlag samisk kultur har.

Reindriften er jo ikke bare en næring. Det er en bærende del av samisk kultur, språk og identitet, og da holder det ikke med gode intensjoner og enkeltvise avbøtende tiltak. Da må vi ha oppdatert, tilgjengelig og helhetlig kunnskap om hvilke arealer som faktisk står igjen, og om Norge oppfyller sine menneskeretter menneskerettslige forpliktelser. Derfor er det viktig for SV at vi får en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon. Vi trenger også et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta riktige beslutninger– beslutninger som gir forutsigbarhet, lavere konfliktnivå og større legitimitet i møte med dem som faktisk berøres. Det burde være viktig for hele Stortinget.

Videre er SV tydelig på at det er avgjørende å vurdere den samlede belastningen før nye konsesjoner eventuelt gis, særlig i Finnmark, men også i hele Sápmi. Uten slike vurderinger øker også risikoen for nye menneskerettighetsbrudd og for nye saker som undergraver den samiske tilliten til myndighetene.

Til slutt: Skal konsultasjoner fungere etter intensjonen, må det også være reell balanse mellom partene. I dag står mange reinbeitedistrikter uten ressurser til juridisk og faglig bistand, og SV mener det er rimelig og helt nødvendig å se på ordninger som setter dem i bedre stand til å ivareta sine rettigheter i møte med staten. Jeg vil være tydelig på at dette ikke handler om å være for eller mot utvikling, det handler om hvordan vi utvikler, og om vi gjør det på en måte som respekterer samiske rettigheter og bygger tillit. SV forventer at Stortinget tar dette ansvaret på alvor. Vi tar med det opp våre forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Anne Lise Gjerstad Fredlund har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Konstanse Marie Alvær (A) []: Denne saken tar opp viktige problemstillinger om samisk kultur, reindrift og arealpress. Det er ingen tvil om at utviklingen de siste årene, med økt aktivitet innen energi, industri og infrastruktur, gjør disse spørsmålene mer krevende. For Arbeiderpartiet er utgangspunktet klart: Norge skal oppfylle sine forpliktelser overfor vårt urfolk samene. Samisk kultur, språk og næringsutøvelse skal ikke bare beskyttes, men også utvikles. Derfor har regjeringen satt i gang et betydelig arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget om reindriftens arealer, med arealregnskap, bedre kartgrunnlag og digitale distriktsplaner. Dette gir oss bedre beslutninger, mer forutsigbarhet og mindre konflikt. Vi mener derfor at det ikke er behov for å starte noen ny gjennomgang slik forslagsstillerne tar til orde for. Risikoen er at vi får enda mer dobbeltarbeid, lengre prosesser og i verste fall mer usikkerhet for både reindriften, lokalsamfunnene og ikke minst industrien. Det samme gjelder spørsmålet om samlet belastning. Dette er allerede en integrert del av konsesjonsbehandlingen. NVE ser prosjekter i sammenheng, og hensynet til reindrift og samisk kultur inngår i vurderingene.

Arbeiderpartiet mener det er riktig å styrke kvaliteten i disse prosessene, ikke å opprette parallelle utredninger som i praksis vil forsinke nødvendige beslutninger. For vi må evne å håndtere to hensyn samtidig: Vi skal ta vare på samiske rettigheter og naturgrunnlaget for samisk kultur, og vi skal sikre utvikling, arbeidsplasser og tilgang på fornybar energi. Disse hensynene står ikke i motsetning, men de krever gode avveininger. Arbeiderpartiet vil derfor ikke støtte forslagene, men vi vil fortsette arbeidet med å styrke både samiske rettigheter og bærekraftig utvikling.

Bjørn Larsen (FrP) []: Representantforslaget vi behandler i dag, handler om vern av samisk kultur og næringsutøvelse, og alle i denne salen er enige om at det er viktig. Reindrift er en tradisjonell næring, og samisk kultur er en del av vår felles historie og identitet, men det betyr ikke at løsningen på enhver konflikt er mer særbehandling, flere parallelle prosesser og nye særordninger. Fremskrittspartiet mener at vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal ivareta samisk kultur og reindrift, men vi skal også ivareta lokalsamfunn, arbeidsplasser, industriutvikling, kraftutbygging og eiendomsrett. Vi kan ikke bygge et samfunn hvor ulike grupper settes opp mot hverandre gjennom stadig flere særordninger og konfliktlinjer.

Forslagsstillerne tar til orde for nye, brede utredninger, egne ordninger for kumulative vurderinger og nye fonds- og støtteordninger for reinbeitedistriktene. Problemet er at mye av dette allerede er under arbeid. Regjeringen viser selv til utvikling av arealregnskap, distriktsplaner, arealbrukskart og nye metoder for konsekvensutredninger. Fremskrittspartiet mener at vi trenger mindre dobbeltarbeid og mer faktabasert og forutsigbar forvaltning. Vi registrerer også at representantforslaget i stor grad bygger på tanken om at én næring skal få sterkere særrettigheter i arealforvaltningen. Det er vi uenig i. Konfliktene i Finnmark, Nord-Norge og andre steder handler ikke bare om reindrift, de handler om lokalsamfunn som ønsker arbeidsplasser, om ungdom som ønsker å bli boende, om industri, kraft, samferdsel og utvikling i landsdeler som altfor lenge har opplevd fraflytting og usikkerhet.

Fremskrittspartiet mener løsningen må være likebehandling av åpne prosesser og et sterkt lokaldemokrati, ikke flere parallelle systemer som flytter makt bort fra vanlige folkevalgte organer. Det er også viktig å si at høyt konfliktnivå ikke dempes ved å bygge opp under nye skiller mellom folk. Tvert imot – skal vi redusere konfliktene, må vi ha ordninger som oppleves rettferdige og balanserte for alle som bor i de samme områdene. Derfor er vi skeptisk til forslag som ytterligere forsterker særordninger basert på etnisitet eller næringstilknytning. Fremskrittspartiet har lenge vært tydelig på at samiske interesser skal ivaretas innenfor de ordinære demokratiske organene og gjennom like rettigheter for alle borgere. Det ligger også til grunn i partiets program og tidligere forslag på Stortinget.

Samtidig vil jeg understreke at dette ikke handler om å være mot samisk kultur eller reindrift, tvert imot. Det handler om å sikre en politikk som faktisk fungerer over tid og bygger på tillit, ikke mer polarisering, som gjør det mulig å utvikle både næringer, lokalsamfunn, infrastruktur i nord, samtidig som man tar hensyn til natur og tradisjonell bruk. Fremskrittspartiet mener derfor at representantforslaget ikke bør vedtas.

Tage Pettersen (H) []: Samisk kultur, språk og næringsutøvelse er ikke bare en viktig del av Norges historie. Det er en uerstattelig del av vår felles identitet som nasjon. Høyre tar på alvor vår grunnlovfestede plikt til å legge til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt samfunnsliv.

Representantforslaget vi behandler i dag, berører selve kjernen i hvordan vi som storsamfunn skal balansere ulike legitime interesser. For Høyre er det avgjørende at vern av samiske rettigheter ikke bare er ord på et papir, men at det fungerer i praksis gjennom forutsigbarhet, dialog og gjensidig respekt. Samisk kultur og identitet er mangfoldig, og en politikk som systematisk støtter reindriften på bekostning av annen næringsutvikling, infrastruktur og lokalsamfunn, kan paradoksalt nok svekke livsgrunnlaget for de mange samene som ikke har tilknytning til reindriften. En god politikk må derfor ivareta bredden i samiske interesser og ikke redusere samisk kultur til en enkeltnæring. Finnmark og Troms er et svært viktig strategisk område, og et fungerende totalforsvar forutsetter robuste sivilsamfunn, levende lokalsamfunn og et aktivt næringsliv i denne regionen. Kraftunderskuddet i nord er allerede i dag en alvorlig hemsko for næringsutvikling og bosetting. Forsinkelser i nødvendige utbyggingsprosjekter som følge av flere uforholdsmessige, tunge utredningskrav eller statlig finansierte, rettslige prosesser vil svekke både den sivile og den militære beredskapen, i en tid da dette er viktigere enn noensinne.

Oppfølgingen av sannhets- og forsoningskommisjonen rapport er viktig, og det samme er håndtering av krevende arealkonflikter. Når prosessene blir uklare og trekker ut i tid, taper alle, både de samiske næringsutøverne som opplever utrygghet for sine tradisjonelle områder, og det øvrige næringslivet, som trenger avklaring for å kunne investere i landsdelen. Derfor må politikkutforming skje i tett samarbeid med de samiske miljøene, og Høyre mener at nøkkelen til å styrke vernet ligger i tidlig involvering og gode konsultasjonsprosesser. Vi er skeptiske til å etablere statlige tilskuddsordninger øremerket reinbeitedistriktenes juridiske apparat. Det tror vi heller vil bidra til å øke konfliktnivået.

Norge står overfor store oppgaver. Vi trenger mineraler til det grønne skiftet, og vi trenger mer fornybar kraft. Mye av dette finnes i områdene med samiske interesser. Høyre mener det er fullt mulig å kunne kombinere verdiskaping og utvikling med et sterkt vern av samisk kultur, men det krever at vi prioriterer, og det krever klare rammebetingelser. Høyre vil derfor ha bedre konsultasjonsprosesser og mer forutsigbare rammer, ikke det som kan bidra til en eskalering av konfliktnivået.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Forslagsstillerne tar opp en viktig problemstilling. Hvordan kan vi sørge for samisk kultur og næringsutøvelse samtidig som vi får til bl.a. kraftutbygging, spesielt i nord? For å sikre gode prosesser er det viktig at bl.a. naturmangfold, reindriftens bærekraft og samisk kultur skal inngå som sentrale deler av beslutningsgrunnlaget i denne type saker.

Politikken må bygge på reell respekt for samiske rettigheter og folkerettslige forpliktelser. Samtidig må den også ivareta behovet for beredskap, næringsutvikling, infrastruktur og bosetting i nord. Disse hensynene må balanseres på en måte som skaper tillit og ikke bidrar til ytterligere konflikter.

Som en del av konsesjonsvurderingen skal bl.a. samlet belastning for reindriften vurderes. NVE har lagt opp til en samlet behandling av de innkomne konsesjonssøknadene, bl.a. slik at tiltakene kan ses i sammenheng. Dagens situasjon synliggjør hvor sårbare disse arealene er for bit-for-bit-inngrep, og at samlet og helhetlig informasjon er avgjørende for å sikre at beslutninger fattes på et langsiktig grunnlag.

En ekstra utredning ved siden av konsesjonsbehandlingen vil føre til mer dobbeltarbeid og lengre behandlingstid. Her må det gjøres gode avveininger, og vi mener dette sporet er rett vei knyttet til kraftutbygging. Reinbeitedistriktene må ha gode muligheter til å ta vare på sine interesser i slike saker. Mye av behovet som etterlyses av forslagsstillerne knyttet til arealsituasjonen, mener vi er ivaretatt, og vi ser ikke behovet for en ny gjennomgang.

Rammene som ligger i reindriftsavtalen, forventer vi at følges opp på en god måte. Det er viktig at hensynet til reindriftsinteresser, utbygging og transport av fornybar energi balanseres og ivaretas, samtidig som nødvendige utbyggingsprosjekter ikke forsinkes som følge av uforholdsmessig tunge utredningskrav.

I reindriftsavtalen for 2026–2027 ble det fastsatt et nytt mandat for rådgivningstjenesten. Rådgivningstjenesten skal styrke reindriftsnæringens evne til å ivareta sine rettigheter og interesser i areal- og plansaker. Dette håper vi er et tiltak som kan sørge for gode prosesser og fortløpende dialog.

Et målrettet beslutningsgrunnlag vil kunne bidra til å bedre prosesser for lokalsamfunn og berørte næringer. Arbeidet med forbedret metodikk, bedre oversikt over arealbruk og styrket fagkompetanse bør prioriteres for å sikre at langsiktige hensyn til natur, kultur og næringsutvikling ivaretas på en god måte.

Hanne Beate Stenvaag (R) [] (komiteens leder): Jeg har tidligere her på talerstolen snakket om Ellinor Utsi, som kommer fra reinbeitedistriktet på Nordkyn. Hun fikk sju mulige vindkraftverk med 600 vindturbiner å kjempe mot i sitt reinbeitedistrikt – uten én krone i støtte til å gjøre jobben. På vegne av familien har hun tatt på seg kampen og har sagt til etterkommerne sine: Vær dere i reindriften, så skal jeg ta kampen, selv om jeg blir frarøvet livet mitt.

Det er mange fine ord her om hvor viktig det er å ta vare på det samiske, men jeg tror dessverre at den tankegangen som har kommet til syne her, er at man sier som Ole Brumm, at vi bare kan få alt sammen – vi kan få samiske tradisjonelle næringer, men vi kan også få masse kraft og gruver og det vi måtte ønske. Så er det mange samer som sier: Det er ikke sånn det fungerer, arealkonfliktene er reelle, og særlig i Finnmark. Mange vil gå så langt som til å kalle det grønn kolonialisme. Som majoritetsbefolkning har vi et ansvar for å verne om minoritetsgruppene i samfunnet og rettighetene deres, og det gjelder i aller høyeste grad for våre nasjonale minoriteter og urfolk.

De siste årene har flere store utbyggingssaker i samiske områder, som Fosen-saken og beslutningen om å elektrifisere anlegget på Melkøya, skapt høyt konfliktnivå og dessverre også brudd på urfolks rettigheter. Når hele seks av ti velgere ved sametingsvalg har lav tillit til norske myndigheter, så er det et stort apropos. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport peker på at oppfølgingen av Fosen-saken særlig har vært med på å svekke tilliten i den samiske befolkningen til norske myndigheter.

Troen på at man blir hørt og lyttet til, at man har en rettferdig sjanse, og at rettssystemet faktisk jobber for deg, er helt grunnleggende for tilliten mellom individ og myndigheter og mellom majoritet og minoritet i samfunnet. Den tar lang tid å bygge opp, men kan også rives ned på kort tid. Det understreker helt tydelig at energi- og arealpolitikken Stortinget og regjeringen velger å føre framover, er viktig for mange samers tillit til norske styresmakter. I omstillingen til et mer miljøvennlig samfunn er vi som samfunn avhengig av å finne løsninger som ikke overkjører urfolks rettigheter, og at man unngår løsninger som skaper unødvendig splid og konflikt. Uten en samlet vurdering av de kumulative effektene av utbygging av vindenergi, nettutbygging og andre inngrep vil elektrifiseringen av Melkøya med vindkraft fra land kunne føre til økt risiko for menneskerettighetsbrudd, slik som på Fosen.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Reindriften er en viktig samisk næring og en viktig bærer av samisk kultur. Den er arealavhengig: Tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet. Reindriftsloven skal bidra til sikring av reindriftens arealer i det samiske reinbeiteområdet som næringens viktigste ressursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene.

Jeg mener det er viktig med oversikt over tilgjengelige arealer for reindriften, og nettopp derfor har regjeringen allerede satt i gang viktige tiltak. Landbruks- og matdepartementet ga i 2024 NIBIO i oppgave å utrede en metodikk for arealregnskap for reindrift. Et arealregnskap vil over tid gi oversikt over utviklingen i tilgjengelige arealer for reindrift. NIBIO vil ferdigstille dette arbeidet i løpet av 2026.

Jeg vil også vise til regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi, som ble lagt fram 20. desember 2023. Et av tiltakene er at det skal fastsettes en ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger, og en skal særlig vurdere hvordan tradisjonell kunnskap innhentes. NIBIO leverte i 2025 en rapport med et forslag til ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger. Landbruks- og matdepartementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å sende på høring et utkast til ny metodikk på grunnlag av NIBIOs rapport.

Når det gjelder forslaget om utredning av den kumulative påvirkningen, er jeg enig med representantene i at dette er viktige problemstillinger. Samtidig er det viktig at slike vurderinger skjer under konsesjonsbehandlingen.

Regjeringen er opptatt av gode konsultasjonsprosesser i tråd med sameloven. I de fastsatte konsekvensutredningsprogrammene for reindriftprosjektene som NVE har prioritert, er det bl.a. en forutsetning at tiltakshaver gjør det mulig for reindriftsutøvere å medvirke i utredningsarbeidet ved å dekke deres nødvendige kostnader.

Det eksisterer i dag flere generelle ordninger som reindriften kan benytte i forbindelse med areal- og planprosesser. Over reindriftsavtalen er det etablert en rådgivningstjeneste for arealsaker i Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Mener statsråden at dagens system faktisk er i stand til å oppfylle Norges menneskerettslige forpliktelser overfor samene? Hvis ja, hvor vil statsråden mene at grensen går for hvor mye areal som kan bygges ned før staten erkjenner at den samlede belastningen i praksis gjør videre konsesjoner uforsvarlig?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Som jeg understreket i begynnelsen av innlegget mitt, er nødvendige arealer nettopp en sentral forutsetning for at næringen kan eksistere og for at en oppnår de målene vi har satt for næringen, som vi jobber med å oppfylle fra regjeringens side, og som også Stortinget har sluttet seg til – for både økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft i reindriften.

Som jeg også påpekte i innlegget mitt, utreder vi nå – gjennom det arbeidet NIBIO er i gang med – nettopp hvordan dette kan håndteres på best mulig måte i de videre årene. Jeg tror den rapporten blir veldig viktig for oss å følge opp for å få de beste rutinene for å balansere hensyn, selvfølgelig i tråd med gjeldende lovverk i Norge og de internasjonale forpliktelsene vi har.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Jeg hører at statsråden er veldig fornøyd med eget arbeid. Det er alltid hyggelig å stole på hva man selv står i, men jeg hører også fra mange i både reinbeitenæringen og andre viktige samiske næringer at det er et behov for å skape en større tillit mellom den norske stat og mange samiske kulturbærere. Jeg hører ikke statsråden være så veldig ydmyk med hensyn til det, så det hadde vært fint å kunne høre noen vurderinger om ikke bare egen fortreffelighet, men like fullt om hvordan han har tenkt faktisk å sørge for at det blir mer tillit mellom den samiske befolkningen og den norske stat.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for kommentaren og spørsmålet. Nå er ikke dette mitt arbeid først og fremst, for de tingene jeg refererte til, er det regjeringen som helhet som har stått bak, ikke minst også tidligere statsråder. Blant annet fikk NIBIO oppgaven i 2024, før jeg tiltrådte som statsråd. Her er det mange som har bidratt til at vi har funnet den veien framover.

Vi må også framover finne en klok vei sammen. Det er flere mål staten har og Stortinget har satt, som krever at vi har avveide løsninger på arealbruk. Det er helt klart. Det er ikke nødvendigvis det enkleste temaet, men det jobber vi med med det største alvor.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Jeg har full forståelse for at det er mye å sette seg inn i, men det er like fullt statsrådens konstitusjonelle ansvar å ha oversikt. Det er bra at man ønsker å finne veien sammen, men hvordan har statsråden tenkt å sørge for at også den samiske befolkningen opplever at det er en vei man finner sammen, og at det ikke bare er staten som bestemmer?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: På mitt ansvarsområde, der reindriften som næring er særlig viktig, er det nettopp det vi gjør sammen med næringen over reindriftsavtalen som har mye å si. Når vi da sammen med næringen prioriterer rådgivningstjeneste som en del av reindriftsavtalen, er det et eksempel på hvordan vi sammen bygger kunnskap og også gir næringen et viktig verktøy, så de kan få den kompetansen de trenger i viktige saker. Det er sånn vi eksempelvis jobber fra Landbruks- og matdepartementet, men jeg står fortsatt ved at det her er viktig at vi jobber sammen, både regjering og storting og også på tvers av departementer.

Hanne Beate Stenvaag (R) []: Har statsråden forståelse for at det for tiden er et enormt trykk på reindriftsområdene i Finnmark knyttet til vindkraftprosesser, og er statsråden bekymret for at vi kan få en ny sak som Fosen-saken, med menneskerettighetsbrudd, som vi har hatt for ikke lenge siden?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det er, som jeg sa, slik at reindriften er avhengige av areal. Det er også slik, som jeg nå har redegjort for, at både Stortinget og regjeringen har flere mål vi skal følge opp for arealbruken i Norge, inklusiv Finnmark. Der trengs det god politikk for å ivareta reindriften som en viktig samisk næring og kulturbærer, men for Norge er Finnmark viktig av mange grunner. I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, trenger vi verdiskaping, industri og bosetting – fra både den samiske reindriften og andre næringer i Finnmark. Det er helt klart viktige problemstillinger som regjeringen jobber veldig grundig med.

Hanne Beate Stenvaag (R) []: Er det noen områder statsråden ser at dette vil bli særlig utfordrende på, eller tenker statsråden at dette nok vil ordne seg?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det er helt klart utfordringer, ikke bare i Finnmark. Det er også utfordringer i Sør-Norge med å ivareta reindriften og finne balanserte løsninger mellom reindriften som en viktig samisk kultur, også for det sørsamiske miljøet, og mange hensyn knyttet til arealbruk innenfor både primærnæringen og energiproduksjonen. Jeg er helt enig i at dette er et utfordringsbilde som vi skal ta på alvor i både Nord- og Sør-Norge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: Jeg vil begynne med å si at jeg er stolt over at Norge er et foregangsland for urfolksrettigheter. Det skal vi fortsette å være og ta vare på. Så vil jeg også gi honnør til representanten Tage Pettersen som holdt et veldig godt innlegg om utfordringer i nord, og om at vi skal gå framover sammen.

Jeg synes også det er grunn til å være stolt, som landbruksministeren var når han la fram tiltakene vi har gjort. Det handler om forsoningsprosessen som pågår, det handler om at vi har styrket Sametinget og arbeidet med samiske formål, og det handler om at vi har styrket reindriftsoppgjøret, hjulpet til med de arealutfordringene som er der, og en tiltakspakke for reindrift og energi. Det er også sånn at tiltakshaverne selv bidrar inn i arbeidet som reindriften står overfor, når den skal gjennom disse tunge prosessene.

Det er faktisk ikke et alternativ at vi ikke får dette til. Vi må gjøre det i fellesskap, og vi må sikre at grunnleggende rettigheter ivaretas. Men det er også sånn at vi har gjort det før. Det har blitt bygd både veier, vindkraft og hytter og gjort andre arealinngrep før i Finnmark og andre samiske områder. Det er ikke ensbetydende med menneskerettighetsbrudd, som det virker som noen skal framstille det som.

Det er viktig med levedyktige lokalsamfunn for at vi også skal ta videre den samiske kulturen. Det er viktig at man har tjenestene til stede. Det er viktig at man har infrastrukturen til stede når man skal drive med den jobben man har. Det er også viktig at man har et samfunn som utvikler seg og sørger for at man får språkopplæring, at man har venner som kan hjelpe en i prosessen, og at man kan ta tilbake kulturen man har mistet gjennom mange år.

Vi skal se framover, og vi skal være veldig bevisst på det ansvaret vi har for å ivareta våre kulturbærere og vår identitet, men vi må sørge for at vi legger til rette for en framtid i Finnmark. Når vi ser den situasjonen man står i, med Statnetts beslutning med å stoppe tildelingen av ny kraft til bedrifter som har behov for mer enn 5 MW, er det også et varsku om at vi har løst dette for sakte, og at vi må legge til rette for mer kraft, også i nord.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Dermed er dagens kart behandla ferdig. Ber nokon om ordet før møtet blir heva? – Møtet er heva.