Tom Staahle (FrP) [11:33:08]: Takk for det. Jeg registrerer svaret fra finansministeren, og jeg er godt kjent med de elementene han drar fram. Det er jo slik at når man utvikler nye forskrifter eller forslag, er det i det private alltid lurt å gjøre en kost-nytte-analyse, og det burde man kanskje også i langt større grad ha gjort i det offentlige.

I denne saken kan ikke Finanstilsynet sannsynliggjøre at en boligkjøper har lidd tap grunnet for liten eller manglende sikkerhetsstillelse, sånn som det er i markedet i dag. Det er kanskje noen få unntak i et begrenset marked her i Oslo det gjelder. Ifølge Eiendom Norge vil denne endringen føre til en kostnadsøkning på opptil 70 pst. for bransjen, kostnader som i siste instans vil falle på boligkjøpere og -selgere. Det er en rekke sikkerhetsgarantier som allerede er i hevd, altså innskuddsgaranti i bank, forsikringer hos meglerforetakene og skjerpede operasjonelle krav gjennom lov og forskrift.

Når det allerede er dyrt å kjøpe bolig i Norge og regjeringen har som mål å bygge 130 000 nye boliger, står dette i grell kontrast. Hvor smart er det da å øke kostnadene for boligkjøperne ytterligere med et sånt forslag?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:34:17]: Jeg mener det er en god tradisjon vi har i Norge at vi vurderer lover og regler veldig grundig. Vi har instituttet med høring, og det er nettopp for å få fram både kostnader og nytte ved eventuelle forslag, og så gjør vi våre avveininger, trekker noen konklusjoner og legger dem til slutt fram for Stortinget. Vi har ikke konkludert, vi har nylig avsluttet høringen, og derfor skal vi nå gå gjennom argumentene som er kommet inn både for å droppe eller eventuelt endre forslaget fra Finanstilsynet og for å følge det opp.

Det er ikke noe nytt at vi har krav til sikkerhetsstillelse, det har vi hatt også da Fremskrittspartiet styrte Finansdepartementet. Spørsmålet er hvorvidt det at den satsen har stått stille siden 2015 mens boligprisene har økt betydelig, i seg selv er et argument for i hvert fall å justere slik at det reflekterer økningen i boligpris. Jeg sier ikke at det er det, jeg sier bare at det er et av argumentene i denne debatten som vi nå skal gå gjennom, for så å konkludere når vi har vurdert argumentene som er kommet fram. Jeg er opptatt av ikke å påføre boligkjøpere unødvendige kostnader, men jeg er samtidig opptatt av å sikre den sikkerheten de fortjener.

Tom Staahle (FrP) [11:35:20]: Jeg er veldig glad for at finansministeren ikke er opptatt av å øke kostnadssiden for boligkjøperne og heller ikke for eiendomsmeglerforetakene, og jeg håper han legger det til grunn i sine vurderinger.

I sin plan for Norge sier regjeringen at man skal legge til rette for at næringslivet har stabile og forutsigbare rammevilkår. Nettopp dette er jo et element i den diskusjonen. Man ønsker også å gjøre hverdagen enklere for bedriftene over hele landet. Når man da også i forskriften ønsker å innføre en minste akseptfrist på 30 minutter per bud regnet fra tidspunktet budet mottas hos megler, er det slik at dette skaper noen administrative utfordringer for bransjen. Det vil komplisere kjøpsprosessen for budgiver, gir et merarbeid for meglerforetakene og gjør det vanskeligere å sikre en forsvarlig og effektiv gjennomføring av prosessen. Risikoen ved den tilsiktede gevinsten som tilsynet løfter fram, er altså særdeles stor.

Synes finansministeren dette framstår som en forenkling og mindre bruk av administrasjon for eiendomsmeglerforetakene?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:36:20]: Som jeg nå har svart på i to spørsmål, har vi altså ikke konkludert. Vi har hatt det på høring og går gjennom argumentene, og i saker finnes det ofte gode argumenter i begge retninger, og så vurderer vi dem opp mot hverandre og trekker noen konklusjoner.

Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og alle partiene her på Stortinget er jo enige om at vi trenger regulering av eiendomsmeglerbransjen, vi trenger krav om sikkerhetsstillelse, og det var det også da Fremskrittspartiet satt med ansvaret. Spørsmålet er hva innretningen på nivåene skal være. Det skal vi nå se på, for det er hensyn som må veies opp mot hverandre. Enkelhet, oversiktlighet og ikke unødvendige kostnader må veies opp mot at det er en bransje som alle partier mener bør reguleres for å sikre forsvarlig bolighandel her i landet.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:39:10]: Det er betydelege inntekter staten får frå olje og gass, det er det ikkje tvil om.

Eg har lagt merke til at finansministeren er ute og krisemaksimerer litt – at viss ein kuttar i avgiftene, så vert det renteauking, og no sist var det litt åtvaringar rundt oljefondet. Underteikna er ein av få i Noreg som i tolv år har sete i øvste organ i riksbanken, i representantskapet i Noregs Bank. Eg har fungert både som nestleiar og som leiar i periodar. Då eg kom inn i 2006, var det 1 398 mrd. kr i oljefondet. Då eg gjekk ut tolv år etterpå, var det 10 000 mrd. kr, og no er det over 20 000 mrd. kr. Så kva er grunnlaget for at ein åtvarar om at det meste kan gå feil veg, for å seie det på ein fin måte?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:40:07]: Representanten har helt rett i at det norske pensjonsfondet er en stor suksess. Det har blitt bygd opp, og bare avkastningen av fondet, altså ikke oljeinntektene, men den finansielle avkastningen av fondet, er nå så stor at det finansierer mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet – hver fjerde krone vi bruker på sykehus, på veier, på overføringer til kommunene og på veldig mye annet, f.eks. politi og forsvar.

Det har blitt den suksessen fordi vi har gjort det motsatte av det Fremskrittspartiet har anbefalt. Fremskrittspartiet var for det første mot at vi skulle ha høye skatter for olje- og gassnæringen. Vi har 78 pst. skatt. Det var Fremskrittspartiet mot. Det er hovedgrunnen til at vi kan sette så mye penger inn på fondet. Så var Fremskrittspartiet mot den andre grunnen til at det er blitt en suksess. Det er at vi fra vi innførte handlingsregelen i 2001, sa at vi bare skulle bruke avkastningen. Fremskrittspartiet ville heller bruke pengene på andre ting, på utenlandsbudsjetter og annet. Én milliard brukt på det i 1998 – ikke plassert på fondet, men brukt, som Fremskrittspartiet ville – hadde i dag vært 9 mrd. kr mindre på fondet. Fremskrittspartiet var imot handlingsregelen, som er hovedgrunnen til at det er blitt et så stort fond.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:41:12]: Ein kan gjerne gå 20–30 år tilbake i tid – eg forheld meg til min situasjon som representant no, og også den tida eg sat i Noregs Bank. Eg trur vi skal forhalde oss til det.

Ein heilt annan sak: Finansministeren har snakka om at dersom ein tek ned prisen på drivstoff, då vert det subsidiar og tilskot frå staten. I dag fekk eg svar frå ministeren på eit spørsmål angåande kva som er den reelle prisen på drivstoff. Det viser seg at med ein drivstoffpris på 20 kr er halvparten av kostnaden avgifter som staten tek inn. Ein betaler altså 10 kr for drivstoffet og har i tillegg 10 kr i avgifter. Når Stortinget tek ned avgiftene, dvs. den meirbetalinga staten pålegg innbyggjarar og næringsliv å betale, kallar finansministeren det subsidiar og tilskot. Korleis er det mogleg å framstille det som subsidiar og tilskot, når det faktisk berre er ei meirbetaling – ei kraftig meirbetaling – i forhold til det staten tek inn på bensin og drivstoff?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:42:12]: Jeg vet at det ikke er jeg som skal stille spørsmål, men det er fristende å stille representanten spørsmål om hvor han har det fra. Jeg har aldri sagt det, men det gjør kanskje hans spørsmål artigere når han kan si ting som jeg ikke har sagt.

Det som er realiteten, er at vi får mye penger fra oljefondet fordi vi har gjort det motsatte av det Fremskrittspartiet ville. Vi har spart pengene, og nå får vi stor avkastning. Vi snakker ikke om mange år tilbake i tid. Jeg husker selv fra da jeg var statsminister, hvordan Fremskrittspartiet hadde kampanjer mot hele ideen om handlingsregelen, om at vi skulle spare alle pengene og bruke avkastningen.

Vi må også ha noen andre skatter til å finansiere de 75 pst. av statens utgifter som ikke finansieres av avkastning fra oljefondet. Det er klart at hvis vi reduserer noen skatter og avgifter, som alltid er populært og hyggelig, må vi forstå at det enten innebærer at noen andre skatter og avgifter må opp, eller at vi får mindre penger til skole, helse og velferd. Det er grunnen til at vi har vært villige til å forsvare et rimelig skatte- og avgiftsnivå her i landet, fordi vi mener at det spleiselaget som det norske velferdssamfunnet er, er så viktig for oss alle. Den beste måten å betale for fellesskapet på er å betale gjennom spleiselaget som velferdssamfunnet er.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:43:17]: Berre til dagsordenen: Statsråden (presidenten klubbar) skal svare på spørsmål eg stiller (presidenten klubbar igjen). Det gjorde han ikkje.

Bjørn Arild Gram (Sp) [11:47:07]: Jeg takker for svaret. Vi er veldig enige om at når det skjer alvorlige ting i et lokalsamfunn, med store konsekvenser, skal vi stille opp, og det er det gode ordninger for. Så er det selvfølgelig litt annerledes når det er store etableringer og de mulighetene det gir, men det kan også på sitt vis gi store utfordringer, og jeg er kjent med at det finnes eksempler på at man har stilt opp ekstraordinært. Mitt utgangspunkt er Røyrvik kommune bl.a., som er en liten kommune i Indre Namdal, og som sliter med distriktsutfordringer – befolkningsnedgang. Det er under 500 innbyggere i kommunen, på et veldig stort areal. Nå får man en veldig stor gruveetablering, Joma gruver, og det skal utvides både kopper og sink, som er viktig for oss alle. At den etableringen blir så bra som mulig, har stor betydning. Hvordan mener statsråden at en kommune som Røyrvik i tilfelle skal gå fram for å kunne sikre at man får den støtten man trenger fra storsamfunnet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:48:11]: Jeg skal være forsiktig med å stå på talerstolen her og gi råd til Røyrvik kommune. Det er jo en kommune som nå har etablert et godt interkommunalt samarbeid i Indre Namdal, ikke minst basert på de mulighetene som vi i departementet har gitt dem, der dette samarbeidet kan treffe enkeltvedtak. Der har vi fire kommuner som alle er relativt små, og som alle har et relativt stort areal, som har funnet løsninger for tjenesteproduksjon gjennom interkommunalt samarbeid. Om det vil være løsningen på dette spørsmålet, skal jeg være forsiktig med å mene noe om.

Så tenker jeg at i den grad Røyrvik kommune skulle ha behov for statlig drahjelp for å lykkes med denne viktige etableringen, får initiativet ligge hos kommunen. Vi vil alltid være åpne for å diskutere den typen henvendelser, men jeg kan ikke stå her og på noen som helst måte love konkrete bidrag når det, så langt iallfall, ikke foreligger en søknad om det.

Bjørn Arild Gram (Sp) [11:49:15]: Jeg forventer ikke at statsråden saksbehandler fra Stortingets talerstol, men jeg er glad for den åpne holdningen. Jeg er også klar over, og mener også, at det er kommunen selv som har hovedansvaret. I dette tilfellet har man nå skissert et utviklingsprogram og diskutert med fylkeskommunen, som også har en viktig rolle når man kommer borti omstillingsutfordringer og utvikling. Kan det være aktuelt for kommunalministeren å se på forskriftene til omstillingsordningene som er i dag for å se om de kan utvides også for denne typen formål – alternativt å gi tydeligere oppdragsbeskrivelse til statsforvalterne om at man gjennom skjønnsmidlene skal være enda mer åpne for å kunne gå inn i denne typen finansieringsbehov for å understøtte kommuner med stort utviklingspotensial?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:50:11]: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har allerede sendt ut et supplerende brev til statsforvalterne der næringsutvikling understrekes som et formål som statsforvalterne skal se til i ulike sammenhenger. Jeg tenker at det som er spesielt med det prosjektet som representanten tar opp her, er at det både er et relativt stort næringsprosjekt i en veldig liten kommune folketallsmessig og ressursmessig, og at mineralnæringen er av strategisk betydning. Det tilsier at dette er et område som en bør være oppmerksom på – fra alle som har en rolle – for å få realisert. Under regionreformen skjedde det ikke veldig mye med de fylkeskommunale tjenestene, men én ting som ble understreket, var rollen som fylkeskommunen har som samfunnsutvikler. Den bør også være relevant i denne sammenheng.

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:54:43]: Ja, det er selvfølgelig premieavviket vi snakker om. Vi har også før diskutert dette med om systemet er bra eller dårlig med hensyn til svingningene fra år til år. Det er positivt å høre at dette er noe det vil bli tatt hensyn til i kommuneproposisjonen, som blir lagt fram om ikke så lenge. Vi får heller komme tilbake til uenigheten om tallene i regnskapet til Tromsø kommune. Jeg har også lest de tallene og er uenig – grunnen til det tallet på 170 mill. kr er at man har brukt mye av premiefondet for at premieavviket ikke skulle øke mer enn nødvendig.

Når premieavviket er så stort som det er – 65–70 mrd. kr for hele Kommune-Norge – tenker statsråden at det er realistisk å klare å dekke inn det enorme avviket som har oppstått? Hvor lang tid tenker tror statsråden at det vil ta?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:55:46]: Bakgrunnen for det som ble varslet i kommuneproposisjonen for 2026, som vi har fulgt opp, er jo nettopp at dette premieavviket er så stort som det er. Det blir en felles jobb å legge til rette for at dette kan bringes inn i en annen situasjon over tid. Det er noe som ikke er mulig å gjøre fra ett år til et annet. Vi vil komme tilbake til det i kommuneproposisjonen, som legges fram om ikke veldig lenge. Så her må representanten smøre seg med en liten dose tålmodighet. Den dosen behøver heller ikke å være veldig stor, for hvis jeg ikke tar helt feil, er det vel på tirsdag at den legges fram.

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:56:24]: Takk for svaret. Det ene er å bygge ned premieavviket. Det andre er at vi i Rødt, i hvert fall, er kritiske og ser på dette systemet – i hvert fall slik det har utspilt seg i praksis – som et system fra høyresiden og Erna Solberg for å pynte på kommuneregnskapene, som selvfølgelig blir mer alvorlig jo større summen er, og som både gjør det vanskelig å ha oversikt over den reelle kommuneøkonomien og usynliggjør en underfinansiering av kommunene.

Tenker statsråden at det også ville være aktuelt å ikke bare bygge ned avviket som har bygd seg opp, men også å gå grundigere inn og se på om det er en god måte det gjøres på i dag, med hensyn til å forholde seg til pensjonsutgiftene i kommunene sett opp mot bevilgningene fra Stortinget?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:57:28]: Jeg har i flere omganger, også på tidligere spørsmål fra representanten, gitt uttrykk for at det er bra at vi har en ordning som gjør at man ikke får for mye hopp og sprett i kommuneøkonomien, og at de ordningene vi har, har en stabiliserende effekt.

Når man skal vurdere premieavviket på 63 mrd. kr, skal man også ha med seg at premiefondene utgjør – grovt anslått – 45 mrd. kr for sektoren. Så når vi skal diskutere dette spørsmålet, er det viktig å ha med seg hele bildet.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:01:04]: Jeg takker så mye for svaret. Den konflikten vi nå ser mellom partene i arbeidslivet, koker egentlig ned til et helt vesentlig spørsmål. Det er om statsråden mener det er prinsipielt riktig at små og mellomstore bedrifter rundt omkring i hele landet skal opptre som bank for staten ved å ta ansvar for noe egentlig staten har ansvar for og skal løse gjennom forvaltningen i Nav.

Statsråd Kjersti Stenseng [12:01:34]: Som representanten vet, foregår det nå en streik, så den skal jeg ikke kommentere på og på ingen måte blande meg inn i, men jeg kan si mye om saksbehandlingstider og Nav og det ansvaret vi har for sykepenger. Det er altså slik at det er partene i arbeidslivet som avtaler løsninger om tariffavtaler med forskuttering av sykepenger, og de fleste arbeidstakere har en ordning der arbeidsgiver forskutterer. Det er viktig for det systemet at forskutteringen fungerer godt, og at det ikke er for lange ventetider. Jeg deler den bekymringen. Det er heller ingen av oss som ønsker at arbeidsgivere skal få likviditetsproblemer. De aller, aller fleste søknader behandles raskt og automatisert. Det arbeidet skal forsterkes. Det jobber Nav med. Det jobber regjeringen med. Det er også flere årsaker til at saksbehandlingstider er lange. Nav kan ikke utbetale penger før de har nødvendig dokumentasjon på om en har krav på sykepenger, og hvor mye sykepenger en har krav på.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:02:38]: Jeg er glad for at statsråden anerkjenner behovet for å sette inn tiltak for å få ned saksbehandlingstiden i Nav. Jeg mener vi skal ha «ordning och reda» i dette landet, og vi må ha gode systemer som funker. Jeg har stor forståelse for de arbeidstakerne som nå står uten sykepenger, eller som venter lenge på sykepenger. Det setter mange i en vanskelig økonomisk knipe. Mange av dem som streiker, jobber i små og mellomstore bedrifter, i bransjer der likviditeten er stram, marginene er små og administrasjonen ofte ganske liten. De får nå et større ansvar for å håndtere noe som egentlig staten skal håndtere. Jeg har respekt for at statsråden ikke kan blande seg inn i en pågående konflikt, men jeg mener likevel vi må få klarhet i noen prinsipielle spørsmål. Mener statsråden det er rett at disse bedriftene skal opptre som bank for staten? Skal de ta et ansvar som egentlig ligger hos Nav? Deler statsråden bekymringene for disse arbeidsplassenes framtid, når de skal bære et så stort og tungt ansvar, som egentlig ligger hos forvaltningen og hos Nav?

Statsråd Kjersti Stenseng [12:03:41]: Om forskuttering skal avtales i tariffavtaler, er altså opp til partene. Det er ikke opp til meg, og derfor har jeg også sagt at jeg ikke vil blande meg inn i det når det er en pågående streik. Det jeg er opptatt av, er at vi skal ha et system som fungerer best mulig, både for arbeidstakere og for arbeidsgivere. Derfor har det vært viktig for denne regjeringen å styrke Nav, for vi vet at flere ansatte og flere saksbehandlere betyr kortere saksbehandlingstider. Vi har styrket Nav betraktelig siden vi kom i regjering. Den Høyre-ledete regjeringen der FrP var med, innførte ABE-kutt som kuttet i antallet ansatte i Nav. Det tar litt tid å snu det. Det tar litt tid å bygge det opp igjen. Det er en prioritet fra denne regjeringen. Jeg er helt enig med representanten i at vi trenger tillit til et system. Vi trenger at det fungerer godt. Raskere saksbehandlingstider er en av årsakene til at jeg har satt i gang en full gjennomgang av Nav, så målet er at saksbehandlingstidene skal ytterligere ned.

Simen Velle (FrP) [12:07:50]: Det er vel og bra at statsråden ønsker utveksling til andre land, det er en ambisjon Fremskrittspartiet deler. Men spørsmålet mitt gikk spesifikt på USA. USA har de siste 80 årene vært vår helt klart viktigste allierte. Det amerikanske folket deler et grunnleggende verdisyn med det norske, og vi kan vel innrømme, statsråd Aasland, at de amerikanske sikkerhetsgarantiene er helt bærende for Norges velstand og sikkerhet. Det amerikanske regimet er noe utydelig – tvetydig, kanskje – i måten de behandler søknader om å innpass i USA. Man ser at norske studenter kvier seg mer for å søke i USA enn det de gjorde før, ref. de tallene statsråden selv tok opp i sitt svar. Er det slik at man helt konkret prioriterer USA, eller behandles USA som alle andre land i Panoramastrategien?

Statsråd Sigrun Aasland [12:08:50]: For det første er det slik at Panoramastrategien prioriterer helt eksplisitte land, og USA er ett av dem. For det andre har vi helt eksplisitt, konkret arbeid for å styrke samarbeidet med USA, for jeg er helt enig med representanten Velle i at USA er en viktig alliert og en veldig viktig samarbeidspartner på kunnskapsområdet. Vi har gode samtaler også med den amerikanske ambassaden her i Oslo. Det var mye usikkerhet i fjor knyttet til innreisetillatelse for både Fulbright-studenter og andre. Det løste seg heldigvis, men det er også andre grunner til at vi ser at særlig helgradsstudenter som reiser til USA, har gått ned i antall. Det handler om kostnader for å ta studier i utlandet, og den norske kronen sammenlignet med dollaren. Vi er enig i at vi trenger sterke samarbeid med USA, og vi trenger også sterke samarbeid med mange andre allierte, som f.eks. Canada, Sør-Korea, Japan og andre land i Panorama-strategien.

Simen Velle (FrP) [12:09:53]: For Fremskrittspartiet er det et selvstendig poeng å prioritere et forskningssamarbeid og et tettere samarbeid med utvekslingsstudenter med nettopp USA, i all hovedsak på bakgrunn av de poengene jeg tok opp i det tidligere spørsmålet. Er det slik at det er et selvstendig poeng å styrke samarbeidet med USA? Er det noen kvaliteter ved USA, det amerikanske utdanningssystemet og det amerikanske styresettet som statsråden mener er verdig å prioritere over alt annet, eller er det slik at USA, på lik linje med fem, sju, ti, 15 andre land i verden skal prioriteres fordi vi har en avtale? For Fremskrittspartiets del er avtalene og samarbeidet vi har med for eksempel Kina, sterkt bekymringsverdig, og vi ønsker å vri både forskningsinnsatsen, støtten og samarbeidet med universiteter og forskningssektoren fra Kina til våre viktigste allierte. Er det en ambisjon regjeringen deler? Og er det slik at det er et selvstendig poeng å prioritere USA på grunn av USAs sterke forskningsmiljø og sikkerhetsgaranti for Norge?

Statsråd Sigrun Aasland [12:10:56]: USA er uten tvil vårt viktigste forskningssamarbeidsland. Jeg tror USAs ambassade er ambassaden jeg har hatt flest møter med om utveksling, bl.a. knyttet til innreise. Norge har også lange tradisjoner for utveksling og kunnskapssamarbeid med USA, bl.a. gjennom Fulbright-programmet, et utrolig viktig verktøy som har bestått i mange tiår, og som underbygger vårt viktige kunnskapssamarbeid. Da er det også viktig å være tydelig, som denne regjeringen har vært, på at denne typen samarbeid må foregå innenfor rammen av akademisk frihet og tydelige, gjennomsiktige kriterier for utvelgelse. Jeg er veldig glad for den gode dialogen vi har med den amerikanske ambassaden her i Oslo, og jeg er veldig glad for Fulbright, NORAM og andre spesifikke programmer som vi bevilger penger til over statsbudsjettet, som er med på å underbygge utveksling og samarbeid med amerikanske forskere og studenter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:15:29]: Takk til statsråden for et fyldig svar.

Det som er alvorlig, er at den forrige rapporten peker på mange av de samme store utfordringene. Det er helt tydelig at det er behov for at vi gjør mer.

Det første spørsmålet mitt vil dreie seg litt om det statsråden var inne på først, nemlig hvordan man skal komme i gang med det tidlige forebyggende arbeidet. Jeg er helt enig: Helsestasjonstjenesten, jordmortjenesten og de som jobber rundt de familiene som har de minste barna, er avgjørende viktige. Derfor er jeg litt bekymret, for det nye programmet som gjør at man samler mer ressurser rundt forebyggende arbeid, og som Barne- og familiedepartementet har fått rundt en halv milliard kroner for å forvalte, har kommet ganske sent i gang. Ser statsråden at det er en utfordring at mange kommuner kanskje nå gir slipp på helsesykepleiere som tidligere ble lønnet av en tilskuddsordning som er borte?

Statsråd Lene Vågslid [12:16:34]: Eg meiner me må gjere ganske mykje samtidig. Det er sett i verk ei rekkje tiltak, frå både mitt og fleire departement, for å følgje opp desse alvorlege funna i rapporten. Førebyggingsprogrammet representanten viser til, er lyst ut. Eg er glad for at me har fått det til, for eg trur òg det er viktig at kommunane i ein type programfinansiering kjem betre i stand til å vurdere korleis dei førebyggjer på best mogleg måte.

Ei rekkje direktorat har i tillegg fått i oppdrag å samarbeide om rettleiing og kompetansestøtte til kommunane når det gjeld førebygging av barn og unge, noko som òg er etterspurt av kommunane. Dette arbeidet blir leia av Bufdir og skal munne ut i ein type oppvekstpakke for kommunane. Me gjer òg ganske mange andre ting, men eg rekk ikkje å svare det no.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:17:29]: Ja, tverrfaglig godt samarbeid, som statsråden nevnte i sitt første svar, er utrolig viktig. Jeg regner med at statsråden har merket seg at fem stortingsrepresentanter for Høyre har løftet spørsmål knyttet til denne alvorlige rapporten inn i Stortingets spørretime, fordi vi er opptatt av at dette ikke handler om ansvar ett sted, men at det særlig handler om hvordan man samhandler på tvers av mange fagområder og lovverk.

I debatten i forrige uke var helseministeren inne på – i svar til Margret Hagerup den gangen – dette som handler om en utredning av en varslingsplikt til politiet der det er grunn til å tro at barn blir eller vil bli mishandlet. Bakgrunnen var at f.eks. leger sier de kanskje vegrer seg for å kontakte barnevernet eller politiet. Jeg er ganske overrasket over at regjeringen ikke har startet dette arbeidet. Regjeringen lanserte det i 2023, Stortinget vedtok det i 2024, men status er at det ennå ikke er startet et utredningsarbeid.

Lene Vågslid (A) [12:18:34]: Lat oss fyrst slå éin ting veldig tydeleg fast, og det er at offentlege tilsette og helsepersonell har ei lovbestemt plikt til å melde frå til barnevernstenesta. Me har òg ei avverjingsplikt i lovverket. I tillegg er det rett, slik representanten no nemnde, at regjeringa greier ut om ein skal innføre ei varslingsplikt.

Det er veldig viktig at me samtidig er tydelege på kva som allereie ligg der i dag, at ein skal melde bekymringar til barnevernstenesta viss ein mistenkjer at eit barn er utsett for vald og overgrep. Eg vil gje Høgre ros for å reise spørsmålet så breitt som ein gjer, for det me òg ser av rapporten, er at det er nokre nye moment som har kome inn her, med omsyn til rett og slett mishandlingsmetodar mot barn. Dette tek regjeringa på det aller største alvor, og me jobbar på tvers av ei rekkje departement, både førebyggjande og for å avdekkje.