Isak Veierud Busch (A) [11:34:11] (ordfører for saken): Jeg vil først starte med å takke komiteen for godt samarbeid også i denne saken. Saken reiser jo noen interessante problemstillinger som vekker komiteens brede engasjement, og det er alltid positivt.

Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at en enstemmig komité er enig i at vellykket integrering er avgjørende, både for den enkelte som skal bygge seg et liv i Norge, og for samholdet og tilliten i samfunnet vårt.

De andre partiene vil helt sikkert redegjøre nærmere for sitt syn i løpet av debatten, og jeg vil nå redegjøre for Arbeiderpartiets syn.

For oss handler integrering om muligheter, men også om klare forventninger. Gode norskkunnskaper, deltakelse i arbeidslivet og aktiv medvirkning i samfunnslivet er helt sentrale forutsetninger for å lykkes. Derfor har også regjeringen tatt flere konkrete grep. Den nye integreringserklæringen som nå er sendt til Stortinget, skal erstatte dagens integreringskontrakt og tydeliggjøre pliktene for deltakerne i introprogrammet. Målet med det er klart: Det er flere i arbeid, større selvstendighet og et tydeligere verdigrunnlag bygget på likestilling, frihet og trygghet for alle.

Arbeiderpartiet deler fullt ut det vi ser som intensjonen og ambisjonen med forslaget, nettopp å styrke integreringen i Norge. Samtidig er det viktig at det vi gjør, faktisk virker. Statsrådens vurderinger, jf. brevet til komiteen fra 19. februar i år, som også følger saken, viser tydelig at flere av tiltakene i representantforslaget allerede er ivaretatt i gjeldende regelverk. Jeg mener vi må være varsomme med å innføre parallelle ordninger som skaper uklarhet og unødig byråkrati, både for deltakerne, og også for kommunene som skal følge opp.

Regjeringens forslag gir tydeligere krav, det er koblet til eksisterende sanksjonsmuligheter og legger samtidig til rette for videre utvikling. Det er også varslet at man f.eks. vil vurdere å utvide ordningen til flere grupper, etter modell fra Danmark.

Arbeiderpartiet mener at dette er en ansvarlig og helhetlig tilnærming. Derfor er det etter vår vurdering ikke behov for å vedta representantforslaget sånn som det foreligger.

Erlend Wiborg (FrP) [11:36:43]: For ikke å glemme det, begynner jeg med å ta opp forslaget til Fremskrittspartiet og Høyre som ligger i innstillingen.

Det finnes egentlig tre versjoner av saken vi behandler her i dag, men dessverre behandles de hver for seg. Vi har regjeringens forslag til en såkalt integreringserklæring, vi har forslaget til Høyre her i dag om en borgerkontrakt, og vi har Fremskrittspartiets forslag om en integreringskontrakt, som ligger til behandling i komiteen og vil komme til Stortinget senere.

Hva handler egentlig alt dette om? Det er egentlig en veldig enkel sak. Det handler om ett spørsmål: Skal det stilles krav eller skal det bare stilles forventninger?

I dag har vi en integreringspolitikk som i stor grad bygger på gode intensjoner. Vi tilbyr kurs, vi tilbyr opplæring, vi tilbyr oppfølging, vi tilbyr bolig, vi tilbyr penger, men hva skjer når det ikke følges opp fra den enkelte? Altfor ofte ingenting.

Det handler om noe grunnleggende: gjensidig forpliktelse. Den som kommer til Norge, skal gjøre en innsats for å bli en del av samfunnet, lære seg språket, komme i jobb og respektere norske lover og verdier. Samfunnet skal stille opp med verktøyene den enkelte trenger, men ansvaret for å bli integrert ligger hos den enkelte, ingen andre. Det at vi har store utfordringer med den innvandrings- og integreringspolitikken som har blitt ført i Norge gjennom mange tiår, begynner å bli åpenbart for stadig flere partier. Hva er regjeringens svar? Jo, en integreringserklæring. Ikke en kontrakt, ikke noen forpliktelser, ikke noen konsekvenser, men en erklæring. Det høres mer ut som en brosjyre enn politikk.

Høyre tar heldigvis et skritt i riktig retning, men heller ikke dette går langt nok. Hva er det som mangler? Reelle konsekvenser. Hvis det ikke får konsekvenser å bryte forpliktelsene, er det heller ingen forpliktelse, da er det bare ord. Det at man skal vurdere at det kan få konsekvenser, er ikke det samme som at det blir konsekvenser.

Fremskrittspartiet har vært tydelig lenge: Integrering krever mer enn gode intensjoner. Det krever tydelige krav, tydelige forventninger og tydelige konsekvenser. Hvis man ikke lar seg integrere, må det få konsekvenser – for ytelser, for opphold, rett og slett for om man skal ha lov til å få være i Norge. Integrering skjer ikke av seg selv, det skjer når det stilles krav, og når det får konsekvenser å la være. Derfor mener Fremskrittspartiet at både regjeringens og Høyres forslag er for svake, og vi ser frem til behandlingen av Fremskrittspartiets forslag om en forpliktende integreringskontrakt.

Tage Pettersen (H) [11:40:06]: Det norske samfunnet er bygget på en grunnleggende kontrakt mellom den enkelte og fellesskapet. Dette er selve fundamentet for vår velferdsstat og den høye tilliten vi har til hverandre, men for at denne kontrakten skal fungere, må den være tydelig. Derfor har Høyre fremmet dette forslaget om en forpliktende borgerkontrakt.

Integrering er ikke noe som skjer av seg selv. Det krever en aktiv innsats fra den enkelte, og det krever tydelige forventninger fra storsamfunnet. En borgerkontrakt skal ikke bare være en symbolsk erklæring, slik Støre-regjeringen legger opp til. Den må ha reelle konsekvenser.

Vår modell for en borgerkontrakt er tredelt. Den gir rettigheter, som tilgang til introduksjonsprogram og stønad, den er tydelig på det offentliges ansvar, og den stiller ufravikelige krav.

For det første må man delta aktivt i norskopplæring med krav til progresjon. Språket er nøkkelen til alt – til jobb, til venner og til å forstå det samfunnet man er en del av. Man må gjennomføre et obligatorisk borgerkurs om norsk historie, verdier og samfunnsstruktur. Man må følge norsk lov, og man må forstå og respektere verdier som likestilling, ytringsfrihet og religionsfrihet. Man skal være i aktivitet, utdanning eller arbeidssøking fra dag én.

For det andre må det offentlige stille opp med en individuell plan for opplæringen.

For det tredje, det som er de reelle konsekvensene: Fullføring av borgerkontrakten skal være en forutsetning for å motta ytelser og – i forlengelsen – for å kvalifisere til permanent opphold og statsborgerskap. Vi må tørre å si at det å bli en del av samfunnet krever at man stiller opp for fellesskapet.

Regjeringens forslag til en integreringserklæring er i realiteten lite mer enn et uforpliktende papir uten sanksjonsmuligheter. Når det ikke får konsekvenser å bryte kontrakten, mister den på mange måter sin verdi.

Vi ser i dag at altfor mange blir stående utenfor arbeidslivet. I enkelte kommuner går en uforholdsmessig stor del av sosialhjelpen til personer med innvandrerbakgrunn som ikke har kommet i jobb. Dette er ikke bærekraftig for velferdsstaten, og det er urettferdig overfor den enkelte, som fratas muligheten til å kunne forsørge seg selv og sin familie.

Høyres borgerkontrakt med konsekvenser er ikke å stille for strenge krav, det er å bry seg. Det er å ta integreringen på alvor og å gi folk de verktøyene de trenger for å lykkes i Norge. Nettopp derfor håper jeg at flere partier vil slutte seg til de forslagene Høyre fremmer i denne saken i dag. Når Fremskrittspartiet sier at det faktisk er et steg i riktig retning, har jeg også en forhåpning om at Fremskrittspartiet har lyst til å være med og ta det steget i riktig retning.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:43:12]: SV er selvsagt helt enig i utgangspunktet for denne saken. Det handler om et ønske om at vellykket integrering skal være avgjørende for den enkelte og for fellesskapet. Vi er også enig i at det å lære norsk, komme i arbeid og delta i samfunnet er helt grunnleggende for å bygge et trygt og tillitsbasert Norge, men etter alt dette skiller vi lag med forslagsstillerne, for vi er ikke enig i forståelsen av hva som faktisk virker.

Forslaget om en borgerkontrakt framstilles som noe som er nytt og nødvendig. Realiteten er vel heller at mye av dette allerede er en del av dagens integreringspolitikk: plikter, krav, introduksjonsprogram, språkkrav og aktivitetskrav. Utfordringen i integreringen i dag er jo ikke mangel på kontrakter eller krav. Det er mangel på kapasitet, kvalitet og muligheter som er problemet.

SV er bekymret for at dette forslaget først og fremst flytter ansvaret nedover til den enkelte flyktningen, uten å sikre at samfunnet faktisk leverer det vi forventer tilbake. Når det nå foreslås tydeligere sanksjoner, økonomiske reaksjoner og kobling til oppholdstillatelse og statsborgerskap, risikerer vi heller å gjøre integrering til et straffesystem. Det kan svekke tillit, øke utrygghet og i verste fall gjøre veien inn til arbeids- og samfunnsliv mye lengre, ikke kortere.

De aller fleste som kommer til Norge, vil bidra. De vil lære norsk, og de vil jobbe. Det mange møter, er ikke mangel på vilje, men for lite norskopplæring, for få praksisplasser, for lite individuell oppfølging og et arbeidsmarked med altfor høye terskler. Vi ser en strukturell rasisme i arbeidsmarkedet.

SV mener at dersom samfunnet stiller tydelige krav, må det også stilles bindende krav til myndighetene selv, altså flere timer til norskopplæring, bedre kobling mellom kvalifisering og arbeidsliv og reelle muligheter for varig arbeid, ikke bare midlertidige tiltak og midlertidige relasjoner. Integrering lykkes best når folk møtes med forventninger og tillit, ikke med trusler om tap av rettigheter. SV kan ikke støtte en borgerkontrakt som i hovedsak legger vekt på sanksjoner framfor inkludering og kontroll framfor fellesskap. Vi vil mye heller styrke integreringen gjennom kunnskap, arbeid, fellesskap og like rettigheter.

Inkludering skjer i relasjon mellom mennesker, og derfor er inkludering også helt avhengig av ikke bare den enkelte flyktnings ønske om å være med, men fellesskapets vilje til å inkludere. Det er slik vi bygger et samfunn med små forskjeller og høy tillit også i framtiden.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:46:30]: Vellykket integrering er avgjørende for både den enkeltes mulighet til å bygge et godt liv i Norge og for samfunnets samhold og tillit. Gode språkferdigheter og deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv ellers er viktige forutsetninger for å lykkes med å bli en del av det norske storsamfunnet. God integrering krever en innsats fra det offentlige, spesielt kommunene, næringslivet, frivilligheten og lokalsamfunnene. Helt sentralt er det selvfølgelig at enkeltmenneskene som kommer til Norge, selv må gjøre det de kan for å innpasse seg i det norske samfunnet. Det krever en stor innsats fra folk, og de skal møte krav og forpliktelser.

Regjeringen har hatt forslag til integreringserklæring på høring, og intensjonen er å erstatte dagens ordning fra integreringsloven av 2020. Senterpartiet deler forslagsstillernes overordnede mål om å styrke integreringen i Norge. Likevel har regjeringen sendt et lovforslag om en integreringserklæring til Stortinget som har til hensikt å erstatte dagens integreringskontrakt. Denne skal bl.a. tydeliggjøre hvilke plikter deltakerne i introduksjonsprogrammet har når det gjelder å ta del i samfunns- og arbeidsliv med mål om å bli selvforsørget. Det skal videre gjøres klart at kvinner og menn har like rettigheter til utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnslivet, og at alle har rett til å leve et fritt og trygt liv i Norge.

Tiltakene som presenteres i forslaget, er fornuftige, men vi vil samtidig påpeke at flere av tiltakene som foreslås i representantforslaget, finnes i allerede gjeldende regelverk. En mulig dobbeltregulering vil skape uklarhet og unødig byråkrati. Regjeringens forslag til ny integreringserklæring, kombinert med de sanksjonsmulighetene som allerede ligger i gjeldende lovverk, ivaretar i praksis intensjonen med dette forslaget, etter vår mening. Senterpartiet mener også at kommunene og næringslivet gjør en stor innsats i integreringsarbeidet, og vi ser ikke behov for å innføre noen kontrakt mellom deltakeren og kommunen.

Det er viktig å påpeke at regjeringen vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag om at en bredere målgruppe enn den som foreslås nå, også skal signere erklæringen, etter modell fra den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæringen – jf. Prop. 70 L for 2025–2026, punkt 6.2, siste avsnitt.

Hvilke konsekvenser som skal iverksettes i en integreringserklæring, er en debatt vi skal ta senere, og det er mulighet til å følge opp disse forslagene som er fremmet i denne saken når vi behandler denne proposisjonen.

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:49:49]: Vi i MDG er opptekne av ein god og inkluderande integreringspolitikk. Det inneber sjølvsagt god norskopplæring og innføring i vår tillitsbaserte samfunnsmodell, samtidig som vi på ein klok måte formidlar tydelege forventningar til kva som vi som samfunn forventar av våre innbyggjarar.

Å tydeleggjere gjensidige forpliktingar ser vi på som positivt, og sånn sett støttar vi mykje av intensjonen i framlegget. Samtidig kan vi ikkje sjå at forslaget slik det føreligg, bidreg på ein positiv måte til integreringa. God forståing av forpliktingar og forventningar blir skapt over tid, gjennom god oppfølging og gjennom relasjonar i arbeidsliv og i lokalsamfunn.

Vi kan ikkje støtte eit forslag som etter vårt skjønn har ei skeiv fordeling og vektlegging mot kontroll og sanksjonar, slik dette forslaget har. Vi har lita tru på verdien av denne typen papirøvingar. Sanksjonar ligg jo alt i lovverket. Vi bør ikkje lage ein borgarkontrakt som er ein slags lov ved sida av loven. Difor stemmer MDG mot representantforslaget, men er open for dialog om korleis vi kan drive betre integrering også framover.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [11:51:22]: Vellykket integrering er avgjørende både for den enkeltes mulighet til å bygge et godt liv i Norge og for samfunnets samhold og tillit. Konsekvensene når vi ikke lykkes, ser vi tydelig. Vi ser det i sysselsettingstallene, og vi ser det i levekårsstatistikken: Dårlig integrering koster – både menneskelig, sosialt og økonomisk. De som kommer til Norge på lovlig måte, har rett til mye fra storsamfunnet. Da er det også rimelig at vi stiller krav tilbake.

KrF mener at både dagens integreringskontrakt og regjeringens forslag til integreringserklæring i all hovedsak er symbolsk. De er ikke koblet til en oppholdstillatelse, og det vil i praksis ikke få noen konsekvenser for den enkelte å bryte innholdet. KrF kommer derfor til å stemme for forslaget om borgerkontrakt som en gjensidig forpliktelse. Den nyankomne forplikter seg til å ta ansvar for å bli en del av det norske samfunnet, og samfunnet tydeliggjør sine forpliktelser tilbake.

Vi støtter også forslaget om å gjøre målgruppen for en sånn kontrakt bredere enn det regjeringen legger opp til i sin integreringserklæring. Regjeringen legger opp til at omfanget er begrenset til deltakere i introduksjonsprogrammet, men vi mener at den også bør gjelde flere som kommer til Norge gjennom familiegjenforening, tilsvarende den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæringen.

Statsråd Kjersti Stenseng [11:53:04]: For Arbeiderpartiet handler integreringspolitikken grunnleggende sett om arbeid, om fellesskap og om like muligheter. Et samfunn med høy tillit og små forskjeller forutsetter at flest mulig deltar i arbeidslivet, lærer seg norsk og kjenner de verdiene og forpliktelsene som ligger til grunn for samfunnet vårt.

Som en del av Arbeiderpartiets plan for Norge om å stille tydeligere krav til nyankomne, har regjeringen nylig lagt fram forslag for Stortinget om å innføre en integreringserklæring. Alle som deltar i introduksjonsprogrammet, også familiegjenforente til flyktninger, skal signere erklæringen.

Integreringserklæringen er tenkt å tydeliggjøre den enkeltes ansvar for å delta i arbeids- og samfunnslivet og bli selvforsørget. Den slår fast at alle, uavhengig av kjønn, har like rettigheter til utdanning, arbeid og demokratisk deltakelse og rett til frihet, trygghet og selvbestemmelse. Den understreker også hvilket ansvar som følger med det å være forelder i Norge, og at brudd på norske lover kan få strafferettslige konsekvenser.

Jeg registrerer at Høyre kommer etter og tar til orde for å innføre det de kaller en borgerkontrakt for nyankomne. Jeg opplever samtidig at Høyre deler Arbeiderpartiets mål om bedre integrering og raskere overgang til arbeid. Spørsmålet er ikke om det skal stilles krav, men om vi gjør det på en måte som faktisk gir resultater.

Kommunenes forpliktelser følger allerede av integreringsloven, og regjeringen ser ikke behov for at kommunene signerer et eget dokument som bekrefter de forpliktelsene de allerede har.

Regjeringen har også sørget for endringer i integreringsloven som styrker arbeidsrettingen og den formelle opplæringen i introduksjonsprogrammet. Endringene gir et mer målrettet og resultatorientert integreringsløp, med klarere forventninger både til deltakere og til kommunene.

Integreringserklæringen vil tydeliggjøre ansvar og forventninger og bidrar til å etablere klare rammer tidlig i integreringsløpet. For Arbeiderpartiet handler dette om å bygge et samfunn der flere jobber, der flere forsørger seg selv, og der flere deltar aktivt i arbeids- og samfunnslivet, men det handler også om å bygge et samfunn basert på tillit, inkludering og muligheten til å leve et godt liv i Norge.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:05:03]: Jeg vil gjerne nok en gang kommentere på den enorme svart-hvitt-beskrivelsen av virkeligheten Fremskrittspartiet bringer til torgs. Jeg har aldri møtt noen som sier: Jeg vil ikke integreres, jeg vil ikke lære språket, jeg er helt uinteressert i det norske samfunnet. Jeg er lei av den enorme svartmalingen.

Jeg har derimot møtt folk som er analfabeter. Jeg har møtt kvinner som aldri har fått gå på skole. Jeg har møtt folk med lærevansker. Jeg har møtt folk som har opplevd ting vi ikke kan forestille oss, både i hjemlandet og på flukt til Norge, og som likevel klarer seg bra i Norge, klarer seg rimelig bra i et utrolig skriftorientert og komplekst samfunn. Jeg tenker at en svartmaling som generelt mistenkeliggjør folk som kommer som flyktninger til Norge, ikke bringer noen ting til torgs.

Til dagens forslag vil jeg ta fram noe av det samme, nemlig at pisk, sanksjoner og forventninger man skal straffes for ikke å klare å leve opp til, ofte vil ramme de mest sårbare. Det er ikke superenkle svar på hvordan vi gjør dette med integrering, men mistenkeliggjøring, straff og sanksjoner er i de aller fleste tilfeller ikke veien å gå, og det gjelder også her.

Erlend Wiborg (FrP) [12:06:49]: Til det komitélederen akkurat sa fra denne talerstolen: Ja, veldig mange lykkes i Norge. Veldig mange som innvandrer til Norge, jobber hardt, blir godt integrert, lærer seg språket og er viktige personer i samfunnet vårt. De skal vi heie på. Det viser også at det er mulig å lære seg norsk og bli integrert, men det krever en ganske hard egeninnsats.

Samtidig mener jeg det er naivt å tro at absolutt alle som kommer til Norge, ønsker å lære seg språket og aksepterer våre grunnleggende frihetsverdier, for vi ser dessverre stadig eksempler på at mange som har kommet til Norge, ikke respekterer de grunnleggende verdiene vårt samfunn er bygget på.

Hvorfor er det en utfordring? Jo, for det er ikke tilfeldig at Norge har blitt det flotte landet det er. Det er ikke på grunn av olje eller fjord og fjell, det er på grunn av at vi har noen grunnleggende verdier som er grunnmuren i vårt samfunn. Det er demokrati, ytringsfrihet, likestilling, religionsfrihet og rettsstaten, og det utfordres selvfølgelig hvis det er personer som ikke aksepterer de grunnleggende verdier.

Jeg tror det er viktig at Rødt også tar innover seg mange av de integreringsutfordringene vi har. Når vi har barn som er født i Norge, som begynner på skolen uten å kunne norsk, er det noe som har sviktet fundamentalt et eller annet sted i systemet. Det er foreldrenes hovedansvar at barna deres blir integrert, mens samfunnet skal stille opp med verktøy for de familiene. Da bare å skyve det under teppet, som Rødt tydeligvis ønsker, mener Fremskrittspartiet er sterkt problematisk.

Så to ord til Høyre, som også refererte til at jeg sa at jeg mener Høyre går et steg i riktig retning – og det er jeg veldig glad for: Jeg tror fort man kunne blitt enige, men utfordringen med Høyres forslag er at Høyre sier at hvis man bryter denne kontrakten, skal man vurdere om det skal gi konsekvenser. Det er det Fremskrittspartiet er uenig i. Vi mener at hvis man bryter en kontrakt – om man kaller det en borgerkontrakt eller integreringskontrakt, som Fremskrittspartiets forslag er – må det få konsekvenser. Man skal ikke ha rett på å få alle mulige ytelser, man skal ikke få rett til å være i Norge hvis man ikke godtar lover, regler og grunnleggende verdier og lærer seg språket i Norge, og man skal heller ikke få mulighet til familiegjenforening eller til statsborgerskap.