Konstanse Marie Alvær (A) [15:15:43]: Jeg vil begynne med å takke for samarbeidet i komiteen. Komiteens behandling viser at dette er et område med stor interesse og ikke minst viktighet.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i i dag, er den mest alvorlige siden andre verdenskrig. Vi lever i en tid preget av økt stormaktsrivalisering, større usikkerheter og mer utilslørt maktbruk. I en slik situasjon blir digital sikkerhet og beredskap helt avgjørende for Norge.

Samfunnet vårt er i dag dypt digitalisert. Kritiske funksjoner som strømforsyning, helse, kommunikasjon og offentlig forvaltning er avhengig av digitale systemer. Dette gjør oss effektive, men også sårbare. Derfor må vi styrke vårt digitale handlingsrom.

Digitalt handlingsrom handler ikke om å klare oss helt alene. Det handler om å kunne handle selvstendig og strategisk, også når vi er avhengig av andre. Sannheten er at Norge er tett koblet til et globalt digitalt økosystem. Vi er avhengige av alt fra programvare og skytjenester til datasentre og kunstig intelligens. Derfor kan vi ikke bygge sikkerhet gjennom norsk alenegang. Tvert imot må vi samarbeide tettere med våre partnere i Norden og EU. Sammen kan vi utvikle felles løsninger, sette standarder og redusere sårbarhet.

Et viktig tema er avhengigheten av store internasjonale teknologiselskaper. For eksempel bruker en stor del av offentlig sektor løsninger som Microsoft 365. Disse tjenestene er effektive og velfungerende, men den sterke konsentrasjonen hos få aktører gjør oss sårbare.

Regjeringens svar er ikke å fase ut slike løsninger over natten. I stedet handler det om å spre risiko, utvikle alternativer og sørge for at virksomheter kan benytte systemet dersom det blir nødvendig. Fleksibilitet og valgfrihet er nøkkelen. Samtidig må vi sikre at personopplysninger og sensitive data behandles forsvarlig. Regelverk som GDPR stiller strenge krav, og Datatilsynet fører tilsyn. Ansvaret ligger i stor grad hos virksomhetene selv, som må vurdere risiko og iverksette nødvendige tiltak.

Regjeringen arbeider også med å styrke kontrollen over kritisk digital infrastruktur, bygge mer kapasitet i Norge, bl.a. innen datasentre og kunstig intelligens, og legge til rette for bruk av åpne standarder og bedre samhandling i offentlig sektor. Kort sagt: Norge skal bli mer robust digitalt. Vi skal redusere sårbarheten, styrke sikkerheten og øke vår evne til å handle selvstendig, men vi skal gjøre dette gjennom samarbeid, ikke isolasjon.

Rune Midtun (FrP) [15:18:57]: Fremskrittspartiet mener at digital suverenitet først og fremst handler om beredskap, sikkerhet og nasjonal handlefrihet, ikke symbolpolitikk eller teknologisk alenegang.

I dag er Norge et av verdens mest digitaliserte land. Det gir enorme gevinster, men også nye sårbarheter. Kritiske samfunnsfunksjoner er i økende grad avhengige av digitale systemer og skyløsninger som i stor grad eies, styres og er underlagt jurisdiksjon utenfor Norge, og ofte utenfor Europa. Det er ikke bærekraftig i en stadig mer urolig sikkerhetspolitisk tid.

Derfor er Fremskrittspartiet tydelig: Vi trenger større nasjonal kontroll over den digitale grunnmuren, særlig der hvor det handler om samfunnskritiske og sensitive data. Samtidig tar vi et tydelig oppgjør med forslag som er forhastede, lite realistiske eller vil påføre offentlig sektor enorme kostnader uten tilsvarende gevinst. Fremskrittspartiet støtter ikke en rask og bred politisk bestemt utfasing av løsninger som Microsoft 365 i hele statsforvaltningen innen kort tid. Det vil skape operasjonelt kaos, svekke effektiviteten og i verste fall true tjenesteleveransen.

Fremskrittspartiets tilnærming er mer nøktern og ansvarlig. For det første mener vi det er riktig å utrede en offentlig eid skytjeneste, basert på eksisterende norsk kompetanse og infrastruktur, slik vi foreslår sammen med SV og Rødt. Norge har allerede sterke miljøer, som Norsk helsenett, UiO, Forsvaret og SINTEF, som viser at vi har både folk og fag til å bygge robuste løsninger. En desentralisert modell vil også styrke totalberedskapen i hele landet.

For det andre støtter Fremskrittspartiet økt nordisk og europeisk samarbeid, så lenge det styrker sikkerhet og beredskap uten unødvendig å begrense handlingsrommet for offentlige og private aktører. Digital suverenitet betyr ikke isolasjon, men kontroll og valgfrihet.

For det tredje mener vi leverandørlåsing er et reelt problem. Offentlig sektor skal ikke bindes til en aktør i tiår fremover. Derfor må åpne standarder og interoperabilitet vektlegges langt sterkere, slik at vi faktisk kan bytte løsning når det er nødvendig.

Fremskrittspartiet velger en pragmatisk linje, med mer kartlegging av digitale avhengigheter, mer beredskap og egen evne der det er kritisk, og mer konkurranse og mindre låsing. Digital suverenitet bygges steg for steg – med realisme, ikke ønsketenking.

Tage Pettersen (H) [15:21:49]: Vi lever i en tid preget av dyp uro. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er den mest alvorlige på tiår, og trusselbildet har flyttet seg fra de fysiske slagmarkene til de digitale nettverkene som holder samfunnet vårt i gang.

Digital suverenitet er ikke lenger et teknisk begrep for spesielt interesserte, det er selve fundamentet for vår nasjonale sikkerhet. For Høyre handler digital suverenitet om kontroll – kontroll over våre egne data, kontroll over kritisk infrastruktur, som undersjøiske kabler og datasentre, og kontroll over hvem vi stoler på når vi bygger framtidens digitale løsninger. Likevel må vi ikke gå i fellen og tro at suverenitet betyr isolasjon. For et lite land som Norge er den eneste veien til reell digital styrke gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid.

Høyre er tydelig: Norsk sikkerhet og digital suverenitet styrkes ikke ved å stå alene. Vi må koble oss tettere på EU, spesielt innenfor områder som kunstig intelligens, skytjenester og cybersikkerhet. Når EU utvikler regelverk og styrker sitt digitale forsvar, har ikke Norge råd til å stå på gangen. Vi må være i rommet der beslutningene tas, for å sikre norske interesser.

Vi må også sikre at vi har nasjonal handlekraft. Høyre har i våre alternative budsjetter prioritert å investere tungt i ny teknologi. Vi kan ikke akseptere at kritisk infrastruktur er sårbar for sabotasje eller at vi gjør oss avhengig av teknologi fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Vi må også spille på lag med det private næringslivet. Det er norske teknologibedrifter som sitter på mye av den fremste kompetansen vi trenger for å sikre vår digitale suverenitet. Venstresiden – og i dag kanskje også merkelig nok Fremskrittspartiet – må ikke se på private aktører som et problem, men heller se på dem som en avgjørende del av vår samlede beredskap.

Jeg var fram til i dag glad for at det så ut til at vi hadde et flertall bak innstillingen. Vi får se hvordan det ender ved voteringen til uken, men for Høyre er det naturlig å kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal kontroll. Dette vil være et viktig verktøy for nettopp å kunne sette inn de rette tiltakene framover. Jeg håper selvfølgelig også på støtte for våre to andre forslag, om å tilrettelegge for pilotprosjekter for mer diversifisering av IT-plattformer i forvaltningen og om å utrede felleskommunale innkjøpsordninger etter den danske modellen.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [15:24:48]: Vi lever i en tid der digital infrastruktur er like grunnleggende som vei, strøm og vann. Allikevel har Norge over lang tid valgt å gjøre seg dypt avhengig av noen få store kommersielle teknologigiganter, hovedsakelig underlagt amerikansk jurisdiksjon. Det er bakgrunnen for dette representantforslaget som SV har levert, om digital suverenitet i en urolig tid.

For oss handler det absolutt ikke om teknologifiendtlighet. Det handler om styring, det handler om beredskap, og det handler om behovet for demokratisk kontroll. I dag ligger saksbehandling, arkiv, kommunikasjon og til dels kritiske samfunnsfunksjoner på plattformer som norske myndigheter ikke kontrollerer, og selskaper er underlagt fremmed lovgivning, slik som amerikanske CLOUD Act, som gir utenlandske myndigheter vid adgang til data uavhengig av hvor dataene fysisk faktisk lagres. I en skjerpet geopolitisk situasjon er dette ikke lenger et teoretisk problem, men en reell risiko for norsk suverenitet, rettssikkerhet og beredskap.

Jeg vil understreke at SV mener at digital suverenitet også må forstås som digital handlefrihet – evnen til å styre våre egne samfunnsfunksjoner også når verden rundt oss er urolig. Derfor foreslår vi bl.a. at digital suverenitet fastsettes som et overordnet mål i norsk digitaliseringspolitikk, at Norge etablerer en nasjonal, offentlig eid skytjeneste, og at det utvikles en tydelig exit-strategi fra dominerende kommersielle plattformer i statsforvaltningen og i virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon. Sist, men ikke minst, foreslår vi bl.a. at åpne offentlige standarder og åpne kildekoder blir hovedregel i offentlig sektor.

Dette er på ingen som helst måte radikale forslag. Danmark er allerede i gang, EU bygger sine egne digitale kapasiteter, og spørsmålet er egentlig: Hvorfor skulle ikke Norge gjøre det samme? Å overlate grunnleggende statlige oppgaver til kommersielle aktører uten demokratisk kontroll svekker tilliten til forvaltningen. Det svekker også personvernet, og det gjør oss mer sårbare i krise og konflikt. Og digital suverenitet handler jo ikke om isolasjon. Det handler om samarbeid på våre premisser, med Norden og Europa, innenfor rettsstatens rammer. Tiden for utredninger uten handling er absolutt forbi. Nå må Stortinget også ta et politisk ansvar og sikre at det digitale Norge fortsatt er et demokratisk styrt Norge.

Med det tar jeg opp SVs forslag i saken. Samtidig vil jeg varsle om at vi etter avgivelse er blitt opplyst om mulige budsjettkonsekvenser i tilrådingen. Vi vil derfor allikevel ikke stemme for tilrådingen og følger saken videre med regjeringen.

Bengt Fasteraune (Sp) [15:28:15]: I en digital verden som vi lever i i dag, må noen tydelige prinsipper og retningslinjer styre politikken som føres. En av disse stolpene som digitaliseringspolitikken må være festet til, er digital suverenitet. Dette er særdeles krevende og krever konstant omstilling og årvåkenhet. Det må tas helhetlige grep for å sikre større digital suverenitet, og den krevende og uforutsigbare sikkerhetspolitiske situasjonen gjør dette enda mer aktuelt og enda mer krevende:

Norge er blant verdens mest digitaliserte land. Dette har mange fordeler for innbyggerne og næringsliv, men det fører også med seg en rekke utfordringer, spesielt knyttet til sikkerhet.

Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget. Det løfter mange viktige problemstillinger som regjeringen må ta tak i for å øke Norges digitale handlefrihet, og reduserer sårbarhet og ikke minst avhengighet av enkeltleverandører. Likevel er vi svært usikre på om forslagene som fremmes, er realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges reelle digitale suverenitet i framtiden. Det betyr absolutt ikke at regjeringen systematisk og grundig må analysere situasjonen og komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak.

Vi er et digitalisert land, og vi kommer til å bli enda mer digitalisert. Vi må passe på når det gjelder risikoen ved at vi kommer i et avhengighetsforhold til land som leverer digitale tjenester vi er brukere av i vår hverdag. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har løftet behovet for økt nasjonal kontroll over IKT-tjenester for å beskytte data og tjenester samt for å hindre at Norge kommer i et avhengighetsforhold til andre land og tjenester. Derfor står vi i Senterpartiet sammen med SV, MDG og Rødt om forslaget hvor vi ber regjeringen fastsette digital suverenitet som et overordnet mål i Norge.

(Innlegg er under arbeid)

Jonas Andersen Sayed (KrF) [15:36:52]: KrF deler bekymringen som ligger bak dette representantforslaget. Den geopolitiske situasjonen har gjort det tydelig at digital infrastruktur ikke bare er et teknisk spørsmål, det er også et sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Vi har blitt svært avhengig av noen få enkeltaktører, og det er god grunn til at mange land nå jobber med digital suverenitet.

Samtidig er dette feltet både komplekst og kostnadsdrivende. KrF mener det ikke er forsvarlig av Stortinget å legge detaljerte føringer for viktige beslutninger om svært kompliserte saker, som opprettelse av en nasjonal skytjeneste eller konsesjonsordning for offentlige data, uten grundigere utredninger. Det er vår vurdering at mange av forslagene som er fremmet, er verken praktisk eller økonomisk realistiske eller egnet til å styrke Norges reelle digitale suverenitet i praksis.

Samtidig støtter KrF å få mer kunnskap og bevissthet om dette, og vi vil derfor stemme for komiteens tilråding, der man ber regjeringen om kontinuerlig å kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner, og at den første rapporten skal bli levert til Stortinget innen utgangen av 2026. Jeg registrerer det som blir sagt fra SV her fra talerstolen, om at dette forslaget ikke lenger har flertall. Det synes jeg er beklagelig. Hvis man legger seg på denne linjen når forslag har en budsjettmessig konsekvens, er det jo veldig få av de andre forslagene som er fremmet av SV i denne saken, som de kan stemme for.

Vi støtter også forslag nr. 9, om å tilrettelegge for pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer, etter dansk modell. Vi vil også stemme for forslag nr. 10, om å utrede felleskommunale innkjøpsordninger, det også etter dansk modell. Vi vil også stemme for forslag nr. 3, om å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger.

Digital suverenitet kan ikke bli bygd gjennom norsk alenegang. Det krever forpliktende samarbeid.

Statsråd Karianne O. Tung [15:39:09]: Aller først vil jeg takke SV for å reise et viktig og alvorlig tema. Jeg er enig i mye av virkelighetsbeskrivelsen i representantforslaget, selv om jeg ikke deler alle «medisinforslagene» som er foreslått.

Norge skal bli verdens mest og best digitaliserte land fordi det gjør livet vårt enklere, gir bedre løsninger og sparer samfunnet for milliarder av kroner. Det digitale Norge er bygd på kritisk digital infrastruktur og et komplekst digitalt økosystem med mange avhengigheter. Et åpent marked har gitt oss moderne og effektive IT-løsninger.

Jeg deler bekymringen som flere representanter har reist for økt markedskonsentrasjon og avhengigheten av enkeltleverandører og enkeltland, men en nasjonal, offentlig skytjeneste som er bygd fra bunnen av, er ikke svaret. En nasjonal exit-strategi fra Microsoft innen 2026 er ikke realistisk eller ønskelig.

Den skjerpede geopolitiske situasjonen gjør dette til et spørsmål om konkurransekraft, sikkerhet og beredskap. I tråd med Draghi-rapporten er vi helt avhengig av at investeringene i europeisk og norsk teknologi øker, og at flere selskaper lykkes i tiden framover.

Regjeringen investerer i norske KI-systemer og KI-infrastruktur og bygger kapasiteter i norsk regnekraft og datalagring i Norge. Vi samarbeider tett med Norden, EU, Canada og andre likesinnede land for å sikre større handlingsrom, flere alternativer, felles standarder og bedre konkurranse. Jeg er glad for at flere norske selskaper nå tar grep, som Eidsiva og Telenor, for å nevne noen, for å bygge ut den digitale verdikjeden også her i Norge.

Jeg har nylig nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til regjeringen før sommeren til tiltak som, basert på risikovurderinger, skal styrke vårt digitale handlingsrom. Jeg vurderer også å lage en strategi for åpen kildekode og ytterligere skjerpede krav til åpne formater i offentlig sektor.

Regjeringen har gjennom flere rapporter kartlagt Norges digitale avhengigheter og risikoer knyttet til dette – fra sjeldne mineraler til bruk i den digitale infrastrukturen til selve infrastrukturen, med de tre Lysne-utvalgene, risiko- og sårbarhetsanalyser utført av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, sikkerhetsvurderinger utført av NSM, og kartlegging av behov for skylagring fra DFØ. Ja, lista er lang, og arbeidet pågår.

Marius Langballe Dalin (MDG) [15:49:16]: Den geopolitiske situasjonen er har gjort det tydeleg at digital infrastruktur kan brukast som pressmiddel mot statar og institusjonar. For eksempel kan ikkje Microsoft garantere uforstyrra levering av tenester uavhengig av innfalla til den amerikanske presidenten. MDG meiner det er behov for eit uavhengig nasjonalt organ som kan gje strategiske råd om digital sikkerheit, suverenitet og personvern på tvers av sektorar og forvaltningsnivå.

Digital suverenitet for eit lite land som Noreg kan vi ikkje oppnå aleine, men gjennom forpliktande samarbeid med nordiske og europeiske partnarar. Aktiv deltaking i europeiske initiativ som Gaia-X og «digital commons» kan vere viktige bidrag, og Noreg bør ta initiativ til eit tettare samarbeid med våre to nordiske naboar i aust. Noreg, Sverige og Finland er nærmast som ei øy med hav rundt og eit fiendtleg Russland, og vi er ganske sårbare for f.eks. kabelbrot i Østersjøen eller Kattegat. Difor vil det å byggje opp ein felles strategi i dette området gjere oss mindre sårbare enn om vi satsar i eit større område, samtidig som vi på ein måte skal satse på fleire måtar.

Samtidig har vi ikkje same kompetanse på sikkerheit ved drift av skytenester som amerikanske gigantar. Difor er gradvis kompetanseoppbygging viktig. Vi bør bruke og få samla dei kompetansemiljøa vi har, på ein betre måte enn det vi gjer i dag.

Så har eg akkurat vore inne på diversifisering. Det reduserer sårbarheit. Samtidig er ikkje målet å straks vere fri frå amerikanske gigantar, men å starte med diversifiseringa, sånn at nokre får kompetanse på andre løysingar, og at vi sikrar interoperabilitet. Det betyr at vi ganske raskt kan få andre over dersom ei løysing viser seg å bli kompromittert og ikkje lenger kan tilby den sikkerheita ein må ha.

Så vil eg også nemne at vi hadde vurdert å subsidiært støtte tilrådinga, som vi ikkje synest var av dei beste forslaga, men innanfor, men på grunn av budsjettkonsekvensen vel vi å la vere å støtte ho subsidiært.

Ingrid Fiskaa (SV) [15:51:44]: Både statsråden og fleire representantar i denne debatten om digital suverenitet gjer det veldig lett for seg sjølv ved å framstilla det som eit spørsmål om aleinegang og isolasjon. Det denne saka eigentleg handlar om, er å byggja opp system som me kan stola på, og byggja opp eigen kompetanse på vår grunnleggjande digitale infrastruktur. Det handlar om å gje norske fagmiljø og norske gründerar sjansen til å bidra, noko eg veit at dei er meir enn klare for. Det handlar ikkje om å starta med blanke ark, men det handlar om å byggja vidare på system og kompetanse som me allereie har.

Digital suverenitet handlar om å sikra at det offentlege, og då særleg dei mest samfunnskritiske dataa og systema våre, kan fungera òg i krisesituasjonar og upåverka av politisk press utanfrå.

Då må me gjera oss mindre avhengige av nokre få dominerande kommersielle tekgigantar. Den avhengigheita er eit problem i seg sjølv, men i tillegg – og alle som ikkje har budd bak ein stein dei siste par åra, har jo fått det med seg – er sjefane og eigarane i nettopp desse selskapa tilhengjarar av ein autoritær president og til og med pådrivarar for eit endå meir autoritært og menneskefiendtleg styresett. Det er jo ikkje ei lita sak me behandlar i salen her i dag.

Forslaget frå SV og heldigvis fleire andre parti om ein exitstrategi, om å oppretta ein offentleg skyteneste og om å ha eit program for open kjeldekode m.m. er viktige steg for å starta arbeidet med å gjera oss mindre avhengige og meir robuste. Dessverre vel fleirtalet i Stortinget med regjeringa i spissen å fortsetja å grava seg ned i djup avhengigheit. Regjeringa i Noreg er dessverre verdsleiande i digital naivitet. Der er det prosentmål om mest mogleg digitalisering som verkar å vera styrande. Det me treng, er digital suverenitet. Der er det eit demokratisk nasjonalt handlingsrom i samarbeid med andre nordiske og europeiske land og i samarbeid med eigne fagfolk. Me kunne ha starta det arbeidet i dag med ein sånn snuoperasjon. SV kjem garantert til å fortsetja det arbeidet.

Mahmoud Farahmand (H) [15:54:53]: Dette er en spennende debatt. Jeg tror det er bred enighet om viktigheten av digital suverenitet. Det som slår meg når jeg hører på debatten her, spesielt det siste innlegget, er at man ikke helt ser ut til å se sammenhengene. Et av de landene i Europa som har vært aller best på å ivareta sin beredskap og suverenitet, som har god kunnskap om det, og som også har gjort det på det digitale, er Finland. Hva har de valgt? Jo, de har valgt å jobbe sammen med store aktører internasjonalt, men også å ha kunnskap og muligheter hjemme for å kunne ivareta denne suvereniteten. Det slår meg at man ikke ser til nabolandet vårt, som da er Finland, som klarer dette på en god måte, men heller velger å lage motsetninger som ikke trenger å finnes.

Jeg tror ikke det er noen her som ikke deler bekymringen rundt disse store tekgigantene og den makten de har, men spørsmålet er: Hvordan klarer vi, i samarbeid med dem, å sette opp nettopp løsninger som den nasjonale skyen, som vi er helt avhengig av, og som konseptvalgutredning etter konseptvalgutredning har vist er vanskelig å få gjort unna helt på egen kjøl?

Det er også andre ting som overrasker meg litt i denne debatten, og det er disse motsetningene og paradoksene i SVs forslag. På den ene siden går ledende representanter for SV ut og er imot etablering av datasentre i Norge og tildeling av kraft til dem, på den andre siden snakker de om digital suverenitet. Det ene og det andre kan ikke være sant samtidig. Hvis man snakker om digital suverenitet, må man ha med seg at da må vi ha datasentre. Da må vi ha datasentre som klarer å ivareta alle våre digitale behov, også AI-bruken.

Jeg vil også påpeke en annen faktor. Mange her er kritiske til Microsoft og kritiserer dem veldig for noen av de valgene de har gjort. Man burde kanskje gå inn og se hvilke aktive valg Microsoft har tatt når de har vært under press fra amerikanske myndigheter, hva de i realiteten har valgt å gjøre, ikke bare hva som kommer fram i nyhetsmediene.

Avslutningsvis: Skal vi få digital suverenitet, som jeg tror vi alle er enige om – det å kunne stå på egne bein når krisen er der – handler det om å jobbe med de aktørene som er der ute, både i Europa og også globalt, for å lage best mulig robusthet i våre systemer for å kunne stå imot det uforutsette også i det digitale domenet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [15:57:32]: Jeg har lyst til å være tydelig på at SV ikke er imot datasentre, som representanten fra Høyre her gir inntrykk av, men vi vil ha mer kontroll over datasentre. Vi mener at enorme mengder strøm ikke bør gå til globale teknologigiganter uten at det gir tydelig lokal nytte. Derfor ønsker vi også en strengere regulering, høyere krav og prioritering av kraft til industri og grønn omstilling. Kort sagt, og kanskje ekstra tydelig til Høyre: Datasentre, ja, men ikke for enhver pris.

Marius Langballe Dalin (MDG) [15:58:28]: Eg merkte meg at representanten Farahmand meinte salen var svært kritisk til Microsoft. Eg trur Farahmand har misforstått, i alle fall MDG. Det vi er kritiske til, er ei stor avhengigheit av Microsoft. Vi trur diversifisering er sunt. Når det gjeld dette med nærmast aleinegang, meiner vi, som Farahmand, at det er klokt å samarbeide med gigantane, samtidig som vi utviklar nasjonale, nordiske og europeiske løysingar. Det meiner vi er framtidsretta. Her er det inga motsetning. Det som er problemet, er at ein er for avhengig og ikkje har tilstrekkeleg kompetanse. Den må vi utvikle, delvis i samarbeid med dei gigantane vi er avhengige av i dag.