Mudassar Kapur (H) [14:32:37] (ordfører for saken): Over til en ny sak, men kanskje samme univers.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med sakens behandling. Jeg viser til de respektive partienes egne innlegg i løpet av debatten og går over til Høyres redegjørelse.

Vi er enig i at kunnskap om effekten av kommunereform er viktig å få fram og legge til grunn for videre arbeid, men først og fremst fordi en evaluering kan gi læringspunkter når man skal fortsette med kommunesammenslåinger og nye kommunereformer. Sånn sett vil det være bra å ha det med seg, slik at vi kan se på hvordan en kan slå sammen enda flere kommuner i framtiden. Det som hadde vært mer interessant å vie oppmerksomhet, er effekten av fravær av sammenslåinger. Vi har rapport etter rapport som viser at små og usentrale kommuner er overrepresentert i statistikken over kommuner som ikke greier å levere sine lovpålagte tjenester, som sliter med å tiltrekke seg kompetansemiljøer, og som bryter loven. Det er faktum som vi allerede har påvist.

Det hadde vært litt interessant å høre fra forslagsstillerne hvorfor man ikke har viet litt mer oppmerksomhet og interesse til nettopp fraværet av flere sammenslåinger og reformer. Jeg mener at vi fortsatt trenger at norske kommuner slår seg sammen, slik at de kan bli sterkere og levere bedre tjenester.

Ellers viser jeg til at kommunekommisjonen i disse dager jobber med å se på hele kommunal sektor. I tillegg har komiteen fått opplyst fra departementet at man tar sikte på å utlyse et eget forsknings- og utredningsoppdrag om evalueringen av kommunereformen i løpet av våren. Det er derfor ikke behov for parallelle prosesser, og vi kommer derfor til å stemme imot forslaget.

Konstanse Marie Alvær (A) [14:34:56]: At vi vurderer de endringene vi gjør i kommunesektoren, er viktig og riktig, og vi deler forslagsstillernes intensjon om det. I svarbrevet fra departementet kommer denne intensjonen også tydelig fram, for regjeringen skal nå gjennomføre en evaluering, og det er et forsknings- og utdanningsoppdrag etter offentlig utlysing. Det gir ulike fagmiljøer muligheten til å foreslå løsninger for gjennomføringen av en slik evaluering. Her vil flere av temaene som også forslagsstillerne berører, bli belyst. Disse medlemmene mener derfor at forslaget, slik det foreligger, ikke bør vedtas, og at man etter en offentlig utlysing vil ha bedre forutsetninger for å gjennomføre nettopp en evaluering. Samtidig foregår det flere prosesser, som f.eks. den regjeringsoppnevnte kommunekommisjonen, som er i full sving, og som også vil legge fram forslag til forbedringer i kommunesektoren. Å jobbe for forbedring i kommunene er et kontinuerlig arbeid som vi må fortsette å ha fullt fokus på framover, slik at folk over hele landet får gode og effektive tjenester tilpasset sine forhold der de bor.

Helge André Njåstad (FrP) [14:36:30]: Debatten i førre sak viser at er det er stort engasjement kvar gong det er diskusjon om ein kommunes grenser og tilknyting til fylket. Det skapar både følelsar og stort engasjement.

Eg merka meg òg at statsråden hadde ein liten historietime om Framstegspartiet si framferd i den førre kommunereforma, der han gav inntrykk av at det var storstilte tvangsvedtak med FrP og Høgre i regjering. Me kan gjerne gå i historiebøkene og sjå tilbake – det er statsråden veldig glad i – i staden for å sjå framover, men faktum er at 98,5 pst. av Noregs befolkning budde i ein kommune som ikkje blei tvangssamanslått i den kommunereforma. Det var berre 1,5 pst. av innbyggjarane som budde i ein kommune som låg i mellom, og som dermed vart med i ei større løysing.

Viss me skal gå endå lenger tilbake i historia og sjå på Arbeidarpartiets førre kommunereform, i 1992 og 1994, der ein slo saman til Arendal, Fredrikstad og Sarpsborg kommunar med tvang frå denne salen, var det 4–5 pst. av befolkninga i Noreg som budde i ein kommune som vart tvangssamanslått. Me kan gjerne gå tilbake og sjå i bakspegelen, som Skjæran liker, men Framstegspartiet liker heller å sjå framover.

Når det gjelder denne saka, om å evaluera kommunereforma, er me einige i at det allereie er nok prosessar som skal hente inn fakta. Viss eg likevel skal briska meg til å koma med nokre betraktningar, sidan eg sat i komiteen òg den gongen, trur eg ein av dei læringspunkta som er veldig nyttig å ha med seg, er at det var synd at stortingsfleirtalet stemte imot FrP og Høgre sitt forslag om at kommunar ikkje kunne ta opp lån mellom vedtakstidspunktet for samanslåing og etter den nye kommunen oppstod. Hadde stortingsfleirtalet støtta det forslaget, veit me at dei samanslåtte kommunane hadde sloppe å overta gjeld som vart teke opp av dei gamle kommunane før ein slo dei saman. Det trur eg ei evaluering vil peika på at var eit moment som var veldig viktig.

Eg trur òg det går an å seia – sidan det har vore ein del av debatten og forslaget at ein skal sjå på sentralisering i kommunane etterpå – at grunnen til at det vart sentralisert ein del skular og tenester i dei kommunane etterpå, ikkje er reforma, men at det er på grunn av kommuneøkonomien i perioden. Kven hadde ansvaret for han? I all hovudsak var det Senterpartiet som hadde finansministeren og kommunalministeren i den perioden, og me veit at det var historisk dårleg kommuneøkonomi i dei åra. Eg trur nok forklaringa heller er at det var sentralisering på grunn av sultefôring frå Senterpartiet, enn at det var reforma som gjorde at det var sentralisering i enkelte av dei kommunane.

Framstegspartiet ønskjer ikkje å setja ned fleire utval. Me ønskjer heller å sjå på dei prosessane som allereie er i gang, og som statsråden beskriv at han skal lysa ut. Me veit òg at kommunekommisjonen kjem med ein ny rapport over jul, og der vil det vera fleire av desse temaa det er naturleg å sjå på.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [14:39:43]: Det sies at «timing is everything», og det er interessant å ha denne debatten etter forrige debatt, som rett og slett helt åpenbart bærer preg av en relativt mislykket kommunereform. Kommunereformen var ingen teknisk justering; den var et politisk prosjekt drevet fram med makt mot lokal motstand flere steder og med store konsekvenser for folks hverdag. Derfor synes SV det er ganske oppsiktsvekkende at flertallet i denne salen i dag mener det ikke er nødvendig med et tydelig stortingsvedtak for å evaluere reformen.

Seks år etter at 428 kommuner vært vesentlig færre, i dag er det 357, står vi fortsatt uten en helhetlig evaluering – ikke én samlet politisk forankret gjennomgang av hva reformen faktisk har betydd for lokaldemokrati, tjenester og økonomi. I stedet får vi heller høre at noe er varslet, noe er under arbeid, noe vil komme en gang senere, men hvem vet når? Det holder ikke. Når kommuner sliter økonomisk, når tjenestetilbud sentraliseres, og når innbyggere opplever enda større avstand til beslutninger, er det ikke nok å vise til prosjekter eller kommisjoner med uklare leveranser, eller at noe en gang kommer. Stortinget har et selvstendig ansvar for å innhente kunnskap, og det ansvaret kan ikke delegeres bort med henvisning til pågående arbeid.

Dette representantforslaget ber ikke om noe dramatisk. Det ber om noe helt grunnleggende: å finne ut om kommunereformen faktisk virket etter hensikten.

SV mener det er særlig alvorlig at flertallet avviser et klart vedtak i en sak der mange kommuner har blitt tvangssammenslått, der lokaldemokratiet ble svekket for mange, og der konsekvensene fortsatt preger både ansatte og innbyggere. Hvis regjeringen allerede er i gang, som det hevdes, hva er da problemet med at Stortinget slår fast hva som skal evalueres, og hvor grundig det skal gjøres?

Etter mitt syn sender det å si nei til dette forslaget et uheldig signal om at når store strukturreformer først er gjennomført, er det for flertallet i salen åpenbart mindre viktig å lære av dem. SV er helt uenig i det. Vi skylder innbyggere, lokalpolitikere og kommuneansatte å evaluere reformen skikkelig, også når resultatene kan være politisk ubehagelige. SV støtter derfor representantforslaget, og vi mener helt tydelig at Stortinget må ta tilbake styring i saken. Vi tar derfor også opp våre forslag.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:43:04]: Nok en gang på talerstolen – det er en lang dag.

Solberg-regjeringens tid var preget av sentralisering. Ikke minst gjelder dette kommunereformen de satte i gang i 2017. Med tvang ble antallet kommuner kraftig redusert. Over en tredjedel av innbyggerne opplevde endringer på grunn av reformen. Det er kanskje den viktigste biten her, og det er jo derfor det er fremmet et forslag til Stortinget om at man ønsker å evaluere. Det handler om hva folk opplevde forrige gang man gjorde noe tilsvarende.

Senterpartiet var, og er fortsatt, den tydeligste motstemmen mot den storstilte sentraliseringen som Høyre, FrP og Venstre gjennomførte den gangen. Lokalsamfunn mistet sine tjenester og fikk redusert sin mulighet til å engasjere seg politisk. Nå har disse endringene vart noen år. Allerede nå ser vi, slik Senterpartiet advarte om, at i mange av de sammenslåtte kommunene opplever innbyggerne som bor lengst unna, at tjenester blir sentralisert vekk fra deres lokalsamfunn.

Derfor støtter vi at denne reformen evalueres. Ikke minst må man se på effektene dette har og har hatt på sentralisering av tjenester. En utredning fra Stortingets utredningsseksjon viser at av 48 sammenslåinger var det åtte kommuner som hadde lagt ned en eller flere skoler det første året etter sammenslåingen. Per 2024 hadde 18 av 46 sammenslåtte kommuner lagt ned en eller flere skoler sammenlignet med året før sammenslåing. Denne prosessen vil jo bare fortsette. Også andre tjenester har i stor grad blitt sentralisert, noe som fører til reelle konsekvenser for folks hverdag.

Senterpartiet vil ha tjenester nært folk og i hele landet. Det er bra at statsråden sier at kommunereformen skal evalueres, men litt av poenget er hvordan dette skal gjøres. Den kanskje viktigste biten er at man går inn og evaluerer og ser på konsekvenser, dvs. hvilken form for sentralisering som har blitt gjennomført når denne typen beslutninger er fattet.

Det er synd, men dette ser dessverre ut til å være en del av et mønster der også Arbeiderpartiet mener at større og færre kommuner er løsningen på de utfordringene som kommunesektoren står overfor. Statsråden sa 6. januar at de vil se på ordninger for at kommunene skal slå seg sammen. Da er en slik evaluering som vi nå snakker om, særdeles viktig, og at de to tingene kan ses i sammenheng.

Hanne Beate Stenvaag (R) [14:46:23] (komiteens leder): Betyr det noe hvilken kommune man bor i, om den blir slått sammen med en eller flere av nabokommunene? Det har akkurat vært folkeavstemning i Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner. Ville folk at kommunene skulle slå seg sammen? Nei, de ville ikke det, med klar overvekt, faktisk ikke i noen av de tre kommunene.

Solberg-regjeringen gjennomførte en kommunereform som var den største endringen i kommunestruktur i Norge siden 1960-tallet. Denne reformen er ikke blitt evaluert, og vi mener dette er et godt tidspunkt å gjøre det på. Derfor er det bra at regjeringen er positivt innstilt til en evaluering, men vi er kritiske til måten det er planlagt på, nemlig som et forsknings- og utredningsoppdrag. Det er lang tradisjon i Norge for at reformer og store politikkendringer også evalueres av offentlige utvalg, ikke bare av forskere. Vi mener at vi trenger den bredden en NOU, et offentlig utvalg, ville kunne bidra med. I denne saken er det særlig viktig, for Solberg-regjeringens kommunereform var heller ikke basert på en offentlig utredning.

Debattene om kommunestruktur og kommunesammenslåing ligger implisitt i mye av budskapet til kommunekommisjonen, og det er god grunn til å tro at dette ikke er et tilbakelagt tema. Det skal ikke legges skjul på at vi i Rødt i utgangspunktet er skeptiske til kommunesammenslåinger – eller i hvert fall til tanken om at jo større, jo bedre er den eneste sannheten når det gjelder norske kommuner, fordi de da blir såkalt effektive og robuste.

Jeg tror at mange av dem som bor f.eks. på Skaland, i Gryllefjord, i Sifjord, på Stonglandseidet og i Rossfjorden, hadde hatt ett og annet å si om dette, når de blir fri for både sykehjemsplasser og arbeidsplasser noen få år etter at intensjonsavtalen etter kommunesammenslåingen til Senja kommune slo fast at den nye kommunen skulle være forpliktet med tanke på desentralisering, tilgjengelige tjenester der folk bor, og bygging av robuste lokalsamfunn. Ett sykehjem er igjen, og det er i kommunesenteret på Finnsnes. Hvis dette er desentralisering, da kan man lure på hva sentralisering ville vært.

Hvem vet, kanskje er dette bare et veldig spesielt tilfelle? Det vil den evalueringen som er bebudet, i liten grad svare på. Den skal ta utgangspunkt i den såkalte nullpunktmålingen som kom i 2017, som er basert på Solberg-regjeringens ekspertutvalg, som utredet kommunereformen ut fra et sterkt bundet mandat, nemlig med utgangspunkt i «regjeringens mål om at kommuner skal slås sammen til større enheter». Nå ligger det an til at de samme miljøene som utredet reformen, får bestemme hvordan den skal evalueres, og det vil ikke overraske noen om sirkelen sluttes ved at de samme miljøene nå settes til å evaluere.

Et dansk forskningsprosjekt viser at det har vært en sterk sentralisering innad i de sammenslåtte kommunene der, og at de kommunene som mistet sitt rådhus, har blitt marginalisert, både samfunnsmessig og økonomisk. Kommunesammenslåingene i Norge på 1960-tallet har i stor grad hatt samme effekt.

Vi tror at politiske avgjørelser blir best når vi har kunnskap, og når vi innhenter så mange stemmer som mulig. Derfor er det synd å la sjansen gå fra seg til å få en bred deltakelse i en evaluering, og ikke minst en høringsrunde.

Statsråd Bjørnar Skjæran [14:49:44]: Kommunereformen som ble innført av regjeringen Solberg i perioden 2014 til 2020, medførte den største endringen i kommuneinndelingen i Norge siden 1960-tallet. 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye kommuner.

Rammene for kommunereformen ble presentert i kommuneproposisjonen 2015. Stortinget sluttet seg til fire mål for reformen. Disse fire målene var:

• gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

• helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

• bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

• styrket lokaldemokrati

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som det het den gangen, ble det gjennomført en nullpunktsmåling for kommunereformen. Nullpunktsmålingen ble gjennomført av Senter for økonomisk forskning ved NTNU, NIVI Analyse, Handelshøyskolen BI, Samfunnsøkonomisk analyse og Telemarksforsking.

Hovedrapporten ble publisert i 2017. Nullpunktsmålingen definerte indikatorer for de fire målene for kommunereformen. Hovedrapporten gir et situasjonsbilde for disse indikatorene per 2017.

Nullpunktsmålingen gir et godt grunnlag for å kunne evaluere effektene av reformen på egnet tidspunkt. Med grunnlag i den målingen vil det være mulig å sammenligne utviklingen i sammenslåtte og ikke-sammenslåtte kommuner.

Jeg mener det er viktig at reformer evalueres på et egnet tidspunkt. Det er nå seks år siden de nye kommunene ble etablert. Jeg er enig med representantene i at det vil være nyttig med et kunnskapsgrunnlag om effektene av den norske kommunereformen.

Jeg mener det mest hensiktsmessige er å gjennomføre evalueringen som en offentlig utlysning som tar utgangspunkt i nullpunktsmålingen fra 2017. Et forsknings- og utredningsoppdrag etter en offentlig utlysning vil kunne gi ulike fagmiljøer mulighet til å foreslå sine løsninger for gjennomføring av evalueringen. Flere av temaene som nevnes av representantene, ligger som grunnlag i nullpunktsmålingen, og vil være aktuelle momenter i en evaluering.

Den kunnskapen vi vil få om kommunereformen gjennom dette forskningsoppdraget, vil være svært nyttig. Departementet tar derfor sikte på å lyse ut oppdrag om evaluering av kommunereformen i løpet av denne våren.