Mani Hussaini (A) [16:00:09] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å fremme Dokument 8-forslaget, og ikke minst komiteen for behandlingen av forslaget.

Det er ingen tvil om at det er stort engasjement rundt denne saken. Jeg, som representerer Akershus, har fått veldig mange tilbakemeldinger om Hurummarka, og mange av oss her i salen har blitt møtt av demonstranter som mener at vi bør bevare Hurummarka.

Årsaken til at dette forslaget fremmes, er ikke først og fremst at man ønsker å bevare og verne Hurummarka, men å stanse etableringen av et nytt produksjonsanlegg i Hurum. Bakgrunnen for å etablere et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge er alvorlig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er vesentlig forverret, og krig på vårt kontinent stiller helt nye krav til beredskap og forsvarsevne.

I dette bildet spiller Chemring Nobel på Sætre i Asker en viktig rolle. Selskapet er blant de få i Europa med den nødvendige kompetanse og kapasitet til å produsere militære høyeksplosiver. Produksjonen er allerede høy, og kapasiteten bygges nå videre med støtte fra både Norge og våre allierte, men for å møte framtidige behov har regjeringen gått i dialog med Chemring Nobel for å etablere et nytt og større anlegg. En slik utbygging vil være avgjørende for å øke produksjonen og styrke vår og våre alliertes forsvarsevne.

Regjeringen har besluttet at planarbeidet skal gjennomføres som en statlig reguleringsplan med Kommunal- og distriktsdepartementet som ansvarlig myndighet. I slutten av april ble forslag til planprogram publisert for offentlig ettersyn. Her pekes det på Tofte som eneste realistiske alternativ for lokalisering, bl.a. for å nå prosjektets mål. Planprogrammet redegjør for valg av område for videre planprosess og behovet for konsekvensutredninger. Det omfatter også sentrale hensyn som forslagsstillerne er opptatt av: naturmangfold, vannmiljø, landskap, kulturmiljø, osv. Jeg stoler på at de konsekvensutredningene som gjennomføres, vil ivareta disse hensynene.

Det er flere forslag i komiteen om lokalisering. Tid er helt avgjørende her. Som jeg var inne på, gir den pågående planprosessen gode rammer for å ivareta hensyn til klima, miljø og friluft, men framdriften er kritisk. Å starte nye mulighetsstudier nå vil forsinke arbeidet, og det er noe vi vil fraråde sterkt.

Liv Gustavsen (FrP) [16:03:28]: Representantforslaget vi behandler, vil i praksis stanse etableringen av ny produksjonskapasitet av høyeksplosiver i Norge gjennom å innlemme Hurummarka i markaloven. Dette er ikke bare en lokal arealsak, det er en sak med betydelige nasjonale og sikkerhetspolitiske konsekvenser.

Krigen i Ukraina pågår fortsatt med stor intensitet. Våre allierte etterspør økt produksjon av ammunisjon og eksplosiver, samtidig som Russland bygger opp sin egen kapasitet. I denne situasjonen må Norge bidra der vi kan. Chemring Nobel har over tid vært i dialog med staten om å øke produksjonen. En utvidelse av kapasiteten er viktig, både for å styrke vårt eget forsvar og for å kunne støtte Ukraina og våre allierte.

Fremskrittspartiet har vært tydelig på at nasjonal sikkerhet og beredskap må prioriteres høyt. Det innebærer også å legge til rette for økt produksjon i norsk forsvarsindustri. Forslaget som ligger til behandling, går i motsatt retning. Det vil gjøre det vesentlig vanskeligere å etablere nødvendig kapasitet. Det kan vi ikke.

Det er samtidig viktig å understreke at miljøhensyn skal ivaretas. Spørsmål knyttet til utslipp i Oslofjorden er relevant og må håndteres gjennom strenge krav, moderne renseteknologi og tett oppfølging. Løsningen er ikke å stoppe utbyggingen av nødvendig forsvarsinfrastruktur, men å sikre at den skjer på en forsvarlig måte.

Når det gjelder lokalisering, er Hurum vurdert ut fra sikkerhetsmessige og tekniske hensyn samt avstand til bebyggelse. I tillegg finnes det allerede relevant infrastruktur gjennom eksisterende virksomhet. Det er forhold som taler for at dette er en egnet lokalisering. Det er derfor også riktig at staten følger opp med statlig reguleringsplan for å sikre framdrift i en sak av nasjonal betydning.

I en tid med økt usikkerhet i Europa må vi ta ansvar for egen og alliertes sikkerhet. Fremskrittspartiet vil derfor stemme for representantforslaget.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [16:06:20]: Norge og Europa, sammen med våre øvrige allierte, er i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. For å kunne opprettholde forsvarsevnen er det helt avgjørende at produksjonen av ammunisjon og høyeksplosiver øker. Chemring Nobel, beliggende på Sætre i min hjemkommune Asker, er en av få europeiske produsenter med kapasitet og kompetanse til å framstille militære høyeksplosiver.

Den innledende mulighetsstudien for et nytt og større produksjonsanlegg for Chemring Nobel peker på Tofte på Hurum som det beste lokaliseringsalternativet for etablering av et nytt produksjonsanlegg. I studien er hensyn til natur, miljø og friluftsliv vektlagt, samt at det er på Hurum det er mest realistisk å etablere eventuell ny produksjon raskt.

Tidsaspektet er viktig. Behovet i Ukraina og Europa for økt produksjon av høyeksplosiver for å kunne opprettholde og styrke forsvarsevnen er nå – ikke i fjern framtid. Europa må i større grad ta ansvar for egen sikkerhet, og Chemring Nobels rolle i dette kan være vesentlig.

Regjeringen har besluttet at planarbeidet for et eventuelt nytt anlegg skal gjennomføres som en statlig reguleringsplan. Det er betydelige nasjonale interesser knyttet til prosjektet. Det er tidskritisk, og det berører lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og flere sektorer. Asker kommune ønsker en statlig reguleringsplan. Av disse grunner framstår en statlig plan som fornuftig. Nå er altså forslag til planprogram ute på høring. Tofte på Hurum er det eneste og realistiske alternativet, framkommer det i forslaget.

Høyre anerkjenner at et prosjekt som dette kan ha negative konsekvenser, og vi ser at det er veldig mange engasjerte mennesker som er bekymret for Hurummarka og naturverdier. Planprosessen har imidlertid strenge krav til konsekvensutredninger som skal ivareta viktige hensyn til klima, miljø, friluftsliv og naturmangfold, for å nevne noe. Hensynet til Oslofjorden og utslipp må håndteres på best mulig måte, med de krav om beste, tilgjengelige rensemetoder og vurdering av avbøtende tiltak som finnes.

Høyre mener at det ikke bør innlemmes nye områder i marka uten at berørte kommuner ønsker det. Asker kommune har ikke fremmet noe slikt ønske. Høyre støtter heller ikke det framlagte forslaget.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [16:09:19]: I denne saken ser vi dessverre et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, som igjen velger å skyve naturen foran seg, som om vi har mer å gå på. Det har vi ikke. Hurummarka er et av de mest verdifulle sammenhengende naturområdene vi har igjen i Oslofjord-regionen. Allikevel er flertallet villig til å holde døren åpen for nedbygging, uten at konsekvenser for natur, friluftsliv og Oslofjorden er ordentlig utredet. Det mener SV er uansvarlig.

Flertallets linje i saken er i realiteten at man bestemmer seg først og utreder etterpå – særlig hvis det blir for mye bråk. Det er stikk i strid med føre var-prinsippet, med naturavtalen Norge har sluttet seg til, og med det folk flest forventer av Stortinget. Vi ser det samme mønsteret gang på gang. Når natur står mot utbygging, velger oftest Ap, Høyre og FrP utbygging – enten det handler om vindkraft, motorvei, gruver eller nå Hurummarka.

Her brukes også forsvarspolitikk som et skjold for å unngå en reell diskusjon. SV avviser retorikken om at dette er et valg mellom natur og nasjonal sikkerhet, for det er ikke det. Det er fullt mulig å styrke norsk forsvarsevne uten å ofre verdifull og sårbar natur dersom vi faktisk er villige til å utrede alternativer.

Det flertallet forsvarer, er ikke et solid kunnskapsgrunnlag, det er en prosess, der reisetid er prioritert høyere enn naturtap, og konsekvensene for Oslofjorden knapt er belyst. Det er ikke god politikk, det er snarveier. Oslofjorden er i krise. Tap av natur skjer raskere enn vi klarer å håndtere, og da er det også et politisk valg å klare å si: Her går grensen. SV mener at Hurummarka er et slikt sted. Når flertallet nekter å gi området et tydelig vern etter markaloven, er det ikke fordi de mangler virkemidler, det er fordi de mangler vilje.

SV velger å stå for en annen linje, hvor natur trumfer bekvemmelighet, kunnskap før nedbygging og politisk ansvar før irreversible inngrep. Derfor støtter vi representantforslaget, og derfor stemmer SV imot flertallets innstilling. Vi støtter også Venstres forslag i saken.

Jeg tar opp forslagene SV er en del av.

Ole Herman Sveian (Sp) [16:12:05]: Den europeiske produksjonskapasiteten for høyeksplosiver har siden den kalde krigen tok slutt blitt bygd ned. Dagens europeiske produksjon av sprengstoff er ikke stor nok til å kunne fylle behovet som har oppstått de siste årene. I dag er Chemring Nobel den eneste privateide produsenten av høyeksplosiver i Europa, og dagens produksjonsanlegg på Sætre er et av få anlegg i Europa som produserer dette.

Det er ingen tvil om at prosjektet med nytt norsk anlegg for produksjon av militære høyeksplosiver er et viktig nasjonalt oppdrag som er tidskritisk for norsk og alliert forsvarsevne. Derfor er det svært viktig at ny produksjonskapasitet kommer på plass så fort som mulig. Senterpartiets gruppe vil derfor ikke stemme for disse representantforslagene.

Vi mener likevel det er berettiget å stille spørsmål ved hva slags vurdering som har blitt gjort nå i arbeidet med lokasjon for det nye produksjonsanlegget. Dersom vurderingene ikke er tilstrekkelig gode tidlig i prosessen, kan det reise spørsmål ved om lokalisering er tilstrekkelig vurdert og føre til forsinkelser senere i prosessen.

Produksjonsanlegget som planlegges på Hurum, er tenkt etablert i et uutbygd naturområde med stort behov for ny infrastruktur, bl.a. vei, vann, avløp og elektrisk kraft. Anlegget vil legge beslag på 4,5 km² natur, og produksjonen kan føre til forhøyede utslipp av nitrogen i Oslofjorden. Signalene er at de forhøyede utslippene av nitrogen må kompenseres av andre, og et sånt pålegg vil trolig ha store konsekvenser for både næringsliv, matproduksjon og andre.

Det er helt klart at dette er faktorer vi fra behandlingen av andre saker erfaringsmessig vet at er egnet for å skape forsinkelser og problemer for store prosjekt. Dersom lokasjonen senere skulle vise seg mindre egnet enn antatt, kan det være avgjørende at alternative lokasjoner allerede er grundig vurdert, sånn at ledetiden for nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver blir så kort som mulig.

Vi foreslår derfor at eventuelle andre lokaliseringsalternativer utredes på ny i en parallell prosess, og at det må lages et grundig grunnlag som på en etterprøvbar måte belyser fordelene og ulempene ved mulige alternative lokasjoner. Jeg ser at enkelte mener at et sånt forslag vil utsette prosessen med regulering på Hurum. Det er vi rett og slett uenige i. Vi er tydelige på at dette eventuelt skal skje i en parallell prosess og derfor ikke forsinke framdriften. Vi mener derfor dette kun vil styrke prosjektets robusthet i møte med mulige hindringer eller ulemper og ikke forsinke det.

Vi ser at Venstre har fremmet et løst forslag i løpet av dagen. Det må vi se på og ta stilling til før votering på torsdag.

Med dette tar jeg opp forslaget Senterpartiet er en del av.

Sofie Marhaug (R) [16:15:06]: Hurummarka og Hurumhalvøya rommer store naturverdier. Vi snakker om kystnær skog med betydelige naturverdier. Mange i Oslo er glad i sin markagrense. Det er et paradoks at vi ikke unner kommuner rundt Oslo å få et like sterkt og godt vern av sin nærnatur. Derfor er Rødt med på å fremme et forslag i dag om å regulere Hurummarka formelt som et vernet område etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner.

Akkurat nå er nemlig store naturverdier på spill. Planene om å bygge sprengstoff-fabrikk ved Tofte i Hurum vil innebære nedbygging og inngjerding, med store konsekvenser for natur, miljø og friluftsområder. Dette alternativet vil også innebære betydelige nitrogenutslipp i Oslofjorden. Vi i Rødt er egentlig sjokkert over at partier som sier at de bryr seg om Oslofjorden, kan gå med på dette.

Nylig kom dessuten planprogrammet for utbyggingen. Dette er nå sendt på høring, og jeg tror mange fikk seg en overraskelse da de så hvor stort område som var omfattet. Om dette er en merkelig form for overbudspolitikk, eller om man faktisk har planer om å bygge ned så store verdier, er ikke godt å si. Begge deler er alarmerende.

Rødt foreslår, sammen med andre partier, at det gjøres en ny mulighetsstudie. Vi går ikke med på påstander om hastverk i denne saken.

I denne debatten framstilles det som om Chemring Nobel er avgjørende for å redde Ukrainas framtid. En slik framstilling er det lite hold i.

Det vi vet når det gjelder norsk våpeneksport og rakettdrivstoffet og eksplosivene Chemring Nobel lager, er følgende: Chemring Nobel leverer RDX-motorer til missilet Hellfire, som bl.a. brukes i stor skala av Israel i Gaza. Den 10. februar i fjor besluttet USA å selge 3 000 nye Hellfire-missiler til Israel, og 300 av missilene ble levert kort tid før Israel startet angrepene på Iran i fjor sommer. Vi har hørt fra direktøren i Chemring Nobel at han ikke kan utelukke at norske komponenter har blitt brukt også i Gaza.

Ifølge stortingsmeldingen om våpeneksport som Stortinget behandlet før jul, mottok USA nesten halvparten av alle eksplosiver, bomber og missiler fra Norge. Av dette fikk Ukraina snaut 8 pst. – og ikke noe av dette kom fra Chemring Nobel.

Hvis vi virkelig er opptatt av at det vi produserer, skal gå til å forsvare Europa mot Putins aggressive, imperialistiske krigføring, trenger vi en sterkere eksportkontroll – ikke å overlate det til de såkalt frie markedskreftene. Hvis ikke blir de sikkerhetspolitiske argumentene i denne debatten skinnargumenter for å rasere naturen på Hurum. Det går ikke Rødt med på.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [16:18:27]: Jeg begynner å bli ganske lei av at partier som sier at de er opptatt av natur – ja, jeg vil faktisk tørre å nevne både Høyre og Arbeiderpartiet – gang på gang når det faktisk gjelder, stemmer mot naturen i denne salen.

For alle oss som er opptatt av natur, er dette ganske enkelt. Det vi snakker om her, er et av de store sammenhengende naturområdene rundt Oslofjorden, Hurummarka, et område med gammel furuskog, skrinn mark, stille myrer og et artsmangfold som har brukt veldig lang tid på å utvikle seg til det det er i dag. Dette er natur som er helt avgjørende både for artene som lever der, og for alle de folkene som bruker den – noen av dem er her i dag. Nå risikerer vi å miste den, og vi vet hva som skjer når naturen deles opp bit for bit: Artene forsvinner, og det som en gang var robust, blir veldig sårbart.

Miljøpartiet De Grønne mener at tiden er overmoden for å gi Hurummarka et varig vern. Markaloven ble laget nettopp for å kunne ta vare på denne typen områder – for friluftsliv, naturopplevelser og naturverdier tett på der folk bor. Intensjonen har alltid vært at nye områder kan innlemmes når behovet er der.

Det behovet er her nå. Det vurderes nå, som allerede nevnt, å plassere et produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver på Tofte. Det har blitt vurdert 14 ulike plasseringer, og det er vanskelig å se for seg et tydeligere eksempel på feil plassering – ikke bare fordi det vil gripe direkte inn i et verdifullt naturområde, men også fordi det vil belaste Oslofjorden enda mer, en fjord som allerede er i en kritisk tilstand. Vi har brukt år på å dokumentere hvor enormt dårlig det står til, og så vurderer vi å legge til rette for nye utslipp av nitrogen? Det henger jo ikke sammen i det hele tatt.

Det er enda mer bekymringsfullt at alternativene som vurderes, i stor grad begrenses av krav om reisetid. At en sånn føring får så stor betydning, er vanskelig å forsvare når konsekvensene for miljø og natur rett og slett er så store som de er. Dette er et nasjonalt spørsmål, og da må vi også bestemme rammene deretter. Hvis vi i denne salen tar på alvor å ta vare på Oslofjorden, og hvis vi mener alvor med å stanse naturtapet, da kan vi ikke samtidig presse fram løsninger som gjør situasjonen enda verre.

Dette handler om prioriteringer. Det handler om vi har lyst til å prioritere på kort sikt, eller om vi velger å prioritere på lang sikt og tar vare på Hurummarka og verner den, og at planene om utbygging der legges bort. Samtidig må vi få på plass en ny og reell vurdering av alternative lokasjoner for et eventuelt anlegg der naturhensyn faktisk veier tyngst, for naturen rundt Oslofjorden har ikke mer å gå på nå. Jeg håper at partiene som pleier å si at de er opptatt av natur og miljø, faktisk stemmer for det i denne saken.

Grunde Almeland (V) [16:21:37]: Dette er en trist sak for naturen. Det er et vondt eksempel på hvordan regjeringens dårlige prosess og mangelen på respekt for naturen har satt oss i en posisjon hvor alternativene er for dårlige, og der det ikke blir tatt gode avgjørelser for folk og natur.

For Venstre har hensynet til naturen og mennesker vært avgjørende gjennom hele denne prosessen. Vi erkjenner at det er behov for å øke kapasiteten på produksjon av sprengstoff i Norge, men når vi skal bygge ut også for formål som er riktige, må vi være helt klare på at en slik utbygging må ta tilstrekkelig hensyn til natur og mennesker. Derfor har Venstre siden forslaget om sprengstoffabrikk ble lansert, krevd at det gjøres reelle vurderinger av flere lokaliseringsalternativer, og har vært bekymret for at andre mulige lokasjoner enn Tofte – med mindre negativ påvirkning på natur, friluftsliv og lokalmiljø og Oslofjorden – ikke ble reelt vurdert.

Det er regjeringen som må bære ansvaret for prosessen og forslaget til utbygging slik det står nå. Den statlige planprosessen har nå kommet svært langt, og prosessen går raskt. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har insistert på å kjøre dette på den måten de har gjort, med tanke på både tempo og den manglende viljen til å utrede reelle alternativer tidlig nok i prosessen. I den opprinnelige mulighetsstudien, etter at flere hundre områder var vurdert, sto de igjen med ti områder hvor det ble gitt poengskala basert på fire kriterier, bl.a. reisetid fra Sætre.

Det som er enda mer krevende å forstå, er hvordan man i dag har endret på ett av fire kriterier. Nå har kravet om reisevei på maksimum tre timer blitt redusert til 45 minutter i planprogrammet, som er på høring, noe som ytterligere reduserer muligheten til å ta naturhensyn. På toppen av dette er det også foreslått et betydelig større område på Tofte enn det som tidligere er foreslått, og jeg etterspør hvor styringen av dette er fra regjeringen.

Realiteten er likevel at vi står her vi gjør i dag. Flertallet er tydelig, utbyggingen kommer til å skje, men det er fortsatt mulig å ta større hensyn til naturen enn det prosessen nå ser ut til å legge opp til.

Planprogrammet, som i disse dager er på høring, viser at det er seks ulike lokasjoner på Hurumhalvøya, hvorav alternativ 4, Vardåsen, har betydelig mindre konflikt med natur og miljø enn de andre alternativene. Alternativet er vurdert som uegnet, med en begrunnelse av at det er et noe mer krevende område med tanke på bl.a. kraftledninger, men dette alternativet må utredes tilstrekkelig. Venstre er opptatt av at det gjøres en reell vurdering av kostnad opp mot natur og friluftsliv. Det er grunnen til at Venstre har valgt å fremme et forslag i dag, nettopp for å prøve å ta den situasjonen vi nå står i, på alvor og gjøre en reell vurdering uten at man starter hele prosessen på nytt.

Med det tar jeg opp forslaget.

Statsråd Cecilie Myrseth [16:24:58]: Først: Det er hyggelig å treffe komiteen i saken, hvor jeg er settestatsråd.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret. Det er krig på europeisk jord, og det stiller også nye krav til sikkerhet og beredskap. Chemring Nobel ved Sætre i Asker er en av få europeiske produsenter av militære høyeksplosiver med relevant kapasitet og kompetanse. Selskapet produserer nå for fullt og utvider kapasiteten betydelig, med støtte fra både fra EU og norske myndigheter. Staten og Chemring Nobel vurderer samtidig etablering av et nytt og vesentlig større anlegg. Det er nødvendig for å øke produksjonen. Prosjektet skal styrke Norges, men også NATOs forsvarsevne i krigstid og dermed bidra til troverdig og effektiv avskrekking i fredstid. Regjeringen har besluttet at planarbeidet skal gjennomføres som statlig reguleringsplan med Kommunal- og distriktsdepartementet som planmyndighet.

Jeg forstår godt forslagsstillernes ønske om å bevare Hurummarka som natur- og friluftsområde. De har også rett i at markaloven åpner for at nye områder kan inkluderes. Samtidig er det ingen tvil om at beveggrunnen for forslaget som fremmes her, er å forhindre at det etableres nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Hurummarka. Endringen av markaloven er etter mitt syn ikke riktig virkemiddel for å avklare en sånn enkeltstående arealsak, eller for å styre plasseringen av produksjonsanlegget. Markaloven vil uansett ikke sikre Hurummarka mot at anlegget blir etablert der, siden planarbeidet gjennomføres som statlig reguleringsplan. Byggeforbudet i markaloven kan fravikes ved nettopp slike statlige planer.

Bakteppet for arbeidet med å etablere et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge er alvorlig. Forslaget til planprogrammet ble lagt ut av Forsvarsbygg til offentlig ettersyn 27. april, og planprogrammet peker på Tofte som eneste relevante og realistiske alternativ, bl.a. med sikte på å realisere prosjektet i tråd med samfunns- og effektmålene. Planprogrammet viderefører planprosess, konsekvensutredninger og relevante temaer, herunder også naturmangfold, vannmiljø, landskap, kulturmiljø, friluftsliv, støy, forurensning og klimagassutslipp. Det endelige planprogrammet fastsettes etter høringen.

Planprosessen gir tilstrekkelige rammer for å ivareta klima, miljø og friluftsliv. Tid er kritisk, og en ny mulighetsstudie vil forsinke prosjektet, og derfor støtter vi heller ikke det.

Liv Gustavsen (FrP) [16:43:14]: Det er lett å utrope seg til eneste forsvarer av naturen når man konsekvent sier nei, slik Rødt, MDG og SV gjør i denne salen. Det er langt mer krevende å ta ansvar for både natur og sikkerhet samtidig, men det må noen gjøre. Fremskrittspartiet gjør nettopp det. Vi stiller krav til utslipp, teknologi og miljøhensyn. Samtidig sørger vi for at Norge kan bidra til egen sikkerhet. Chemring Nobel er en del av denne balansen. Å framstille dette som et valg mellom natur og trygghet, er en forenkling vi ikke har råd til. Vi velger ansvar for sikkerhet og miljø.

Så må jeg si om de påstandene som trekkes fram om eksport, som ble gjort her tidligere: Jeg regner med at disse representantene vet at Chemring Nobel opererer under strenge norske eksportkontroller. Forsvarsmateriell eksporterer ikke i strid med norske regler eller politiske vedtak. De følger det regelverket som er. Det handler om Norges og Europas sikkerhet og om vår evne til å støtte allierte i en krevende tid.

Sofie Marhaug (R) [16:45:04]: Ja, det er lett å utrope seg selv som forsvarer av naturen når andre partiene konsekvent går mot naturen. Det er ikke riktig at Rødt, MDG eller SV er imot absolutt alt. Det stemmer jo åpenbart ikke. Men det er riktig at vi er for å se på andre alternativer. Det startet med 14 forskjellige lokasjoner som nå er skrelt bort. Underveis har kriteriene endret seg. Det svekker helt åpenbart tilliten til prosessen og utelukker alternativer som oppfylte de gamle kriteriene. Det er som sagt lite tillitvekkende.

Til det rent konstitusjonelle: Det er to forslag i dette representantforslaget. Det ene handler om markaloven, og det andre handler om en ny mulighetsstudie. Da forventer vi at vi kan diskutere plan- og bygningsloven og de planprosessene som er satt i gang – nå er det statlige planer – og få svar på det. Jeg synes det er litt synd at regjeringen ikke tar det på alvor. De kunne i så fall ha sendt den ministeren som har ansvar for det.

Så til argumentene om egen sikkerhet. Jeg er godt kjent med hva som er eksportregelverket. En stor svakhet i eksportregelverket er at det er mulig å eksportere våpen og våpendeler til f.eks. Israel, som bryter folkeretten konsekvent, når det går via tredjeland, altså vår allierte USA. Vi vet at rakettdrivstoffet som Chemring Nobel produserer, i all hovedsak går til USA, som bl.a. sender det videre til Israel. Det er også derfor direktøren i Chemring Nobel har sagt at han ikke kunne utelukke at noen av disse eksplosivene har blitt brukt i Gaza. Jeg synes vi skylder denne debatten å være litt ærlig om det, særlig når det framstilles som en diskusjon om Norges eller Ukrainas sikkerhet. Det stemmer ikke. Ser vi på informasjonen vi har fått i eksportmeldingen, har det gått fra Chemring Nobel til USA og Tyskland.

Helt til slutt ønsker jeg å gjenta at det å ta hensyn til naturen er en del av politikken. Vi må kunne ha politiske debatter der man velger å ta hensyn til naturen. Det jeg og Rødt opplever gang på gang, er at det nærmest blir latterliggjort som en forsinkelse, et unødvendig hensyn eller et onde at vi må gjennom disse prosessene. Men ærlig talt: Hvis ikke vi som er politikere på Stortinget, nasjonalforsamlingen, tar ansvar for nasjonale naturverdier, er det ingen som gjør det. Vi har et ansvar for å gjøre det, og det er veldig synd at det ikke ligger an til å være et flertall for det i dag.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [16:48:17]: Jeg vil holde det kort, men jeg vil gjerne svare på tre ting som har blitt tatt opp i denne debatten. For det første nevnte representanten Bjørnsen at det er ikke stemmer at Høyre og representanten ikke er opptatt av natur. Vel, det kan godt være at Høyre og Bjørnsen er opptatt av natur, men det hjelper naturen lite når man stemmer mot den hver gang det gjelder i denne salen.

Representanten Hussaini sa at man ikke kan ta seg luksusen å være imot alt. Jeg må bare si: Det er ikke en luksus å bli nedstemt hver eneste gang vi fremmer naturens sak i denne salen, enten det gjelder saken om Hurummarka, eller det gjelder saken om gruvedumping i Repparfjorden, som vi diskuterte her for en liten stund siden.

Representanten Gustavsen sa at man ikke vil kunne finne en balanse, men den balansen har man jo åpenbart ikke funnet ennå, når naturen bygges ned i rekordfart i Norge, fortere enn i en rekke andre europeiske land og andre steder. Jeg mener at naturen bygges ned så fort at vi er nødt til å klare å se på natur som et selvstendig poeng og et selvstendig og viktig nok poeng til at vi klarer å ta oss tid til å diskutere det uten at det blir framstilt som det opplever som en slags barnslig interesse, eller en interesse som bare havner nederst på prioriteringslisten hver gang det gjelder.

Hurummarka er et verdifullt naturområde både for friluftsinteresserte og for artsmangfoldet. Jeg vil be de representantene som mener at de er opptatt av naturen, om å tenke seg om en gang før man fjerner muligheten til å innlemme den i markaloven, noe som kan verne et viktig naturområde.

Mani Hussaini (A) [16:50:16]: Jeg tok ordet for å si at jeg er uenig med dem som sier at vi ikke verdsetter natur, og at naturen alltid taper. Hvis man er opptatt av å ta vare på natur, er kanskje det å være imot utbygging ved hver eneste korsvei, ved hver eneste sak, feil måte å gjøre det på. Vi har behandlet naturmeldinger hvor vi har gjennomgått veldig mange gode forslag, vi fatter ved jevne mellomrom gode forslag som tar bedre vare på naturen, og sammen med våre rød-grønne venner har vi gitt mange midler til å ta vare på naturen. Ved hver eneste korsvei når vi skal bygge ut noe, eller vi skal utvinne mineraler, er det slik at disse partiene går imot det. Det mener jeg er noe man må ta til seg. Vi har rett og slett ikke råd til det.

Jeg må si at ved å stemme ned disse to forslagene, betyr det ikke at naturen taper. Vi skal fortsatt gjennomføre det forvaltningsregimet vi har. Er det noe jeg er ekstra stolt over ved måten vi forvalter våre ressurser og vår natur på, er det at vi er opptatt av sameksistens, og at vi sørger for at når vi først går til det drastiske skrittet med å bygge ned natur, skal vi i hvert fall vite hva vi driver med, og sørge for at det kompenseres på en skikkelig måte. Det er en lang vei dit, og konsekvensutredningene som skal gjennomføres, som har blitt lovet gjennom den statlige planen, skal nettopp sørge for det.

Det er et viktig poeng som har kommet fram her. Mange av dem som har vært på talerstolen, er opptatt av hva lokaldemokratiet mener i ulike saker. Her har lokaldemokratiet vært veldig tydelig, både på at de ønsker fabrikken der, og på at de ikke ønsker å innlemme marka i markaloven. Det mener jeg vi må respektere når de er så tydelige. Når de lokale og representantene her som representerer fylket, er så tydelige, mener jeg det er spesielt å si at man ønsker å gå imot det.

Naturens verdier og naturens plass er ikke tapt med denne saken – tvert imot. Vi kommer til å fortsette å jobbe for at naturhensyn tas i de kommende sakene, og ser fram til videre prosess når det gjelder denne saken.