Jone Blikra (A) [10:02:17] (ordfører for saken): I komiteen har vi et flertall bestående av Fremskrittspartiet og Høyre, med leders dobbeltstemme. Disse står bak flertallet og innstillingen. I innstillingen er det også beskrevet et mindretallsforslag, som jeg forutsetter at fremmes og argumenteres for av forslagsstiller.

Jeg vil takke for samarbeidet og vil i senere innlegg komme tilbake med Arbeiderpartiets syn i saken.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:02:59]: I 2022 vart Nordøyveg-prosjektet kåra til Årets anlegg. Det var det mest spektakulære, det best gjennomførde og også det økonomisk beste prosjektet det året i heile Noreg, av alle byggeprosjekt. Det er ikkje rart at det prosjektet fekk den prisen, rett og slett fordi at når ein var ferdig med bygginga, gjekk det med mindreforbruk. Når vi fekk inn Deloitte – som elles har hatt ein sentral posisjon i Noregs Bank i mange, mange år – som laga ein rapport som synte at fylkeskommunen faktisk sparte 40 mill. kr i året ved å byggje prosjektet kontra framleis ferje, var det ikkje rart at ein fekk prisen.

Det er realiteten. Storsamfunnet, om det er kommune, fylke eller stat, det speler inga rolle – det er denne salen, Stortinget, som finansierer også fylkeskommunane. Med det prosjektet der sparar ein altså 40 mill. kr i året kontra det å innføre nullutsleppsferjer og dei krava som ligg til ferjedrift i dag. Det er eit faktum.

Det er også det einaste prosjektet eg kjem på i farta der Framstegspartiet har stemt for bompengar, rett og slett fordi prosjektet hadde folkeavstemming med alle innbyggjarane på øyane og alt næringsliv, der dei sa ja til bompengar med ferjeprisen pluss 40 pst. Det vart noko heilt anna i dei bompengeproposisjonane som kom til Stortinget, der det no altså er Noregs desidert dyraste bompengeprosjekt, med 186 kr per passering. Det er ingen over, ingen ved sida av – Nordøyvegen er det dyraste. Eg er klar over at det er eit fylkesvegprosjekt, men grunnlaget er at det er denne salen som har vedteke ein bompengeproposisjon som ikkje er hauka noko som helst. Den er Noregs desidert dyraste, og det kan vi rett og slett ikkje fortsetje med.

Vi må ha ein kontakt med eigaren, som er fylkeskommunen, men det er staten som finansierer det, og det er denne salen som vedtek bompengeproposisjonane. Då må vi ha ei endring som får ned taket på passeringar, som gjer at iallfall lokalbefolkninga ikkje får den belastinga som er i dag. I dag er det mange familiar der ute som betalar snart 6 000 kr i månaden for éin bil. Mange av dei har to bilar, og då skjønar de at dei betalar meir enn husutgiftene sine på å kome seg til fastlandet. Det er totalt umogleg å gjennomføre.

Soleis har vi fremja denne saka saman med Høgre og KrF og håpar det vert fleirtal for å setje ned taket på bompengebelastinga i det området. Bompengetakstane for næringslivet må òg setjast ned, slik at det er i tråd med andre bompengeprosjekt i Noreg og kan bli i tråd med det innbyggjarane og næringslivet faktisk stemte ja til.

Monica Molvær (H) [10:06:14]: Dette har vært et prosjekt i motvind, og jeg skal love at det blåser hardt ute i havgapet. Men når det har blåst hardt, har man heller aldri gitt opp drømmen, som til slutt ble til virkelighet for øyene: en vei til fastlandet.

Jeg var selv med på skjebnedagen for prosjektet, da vi trodde den siste kampen om Nordøyvegen sto i fylkestinget, hvor det endelig ble vedtatt. Før dette har det vært folkeavstemning, folkemøte og folk som har engasjert seg – gjennom generasjoner – for prosjektet. Folk flyttet hjem, de kjøpte hus, tok over familiehuset og heiste flagget. Det var en stor seiersdag.

Men virkeligheten, da regningen kom i posten, har blitt noe annet enn drømmen. Når summen har blitt så stor at veien ikke har blitt en realitet, virker bompengene mot sin hensikt. Vi har et yrende næringsliv på øyene som allerede er tynget ned av skatter og avgifter, og som også får store begrensninger. Dette krever at vi må ta grep og sammen med fylkeskommunen se på hvilke muligheter vi har for å finne løsninger.

I tillegg har vi et yrende reiseliv, som endelig har fått en vei å kjøre utover. Det har gitt en helt annen mulighet for utvikling på øyene. Dette må også være med som en del av trafikkgrunnlaget når vi skal beregne inntektene.

Av og til tenker man at en vei er bare asfalt. Men noe av det som har berørt meg, var da jeg snakket med ei som sa: Da jeg kjørte veien her for første gang, sa jeg til sønnen min i bilen: Denne gulstripa på veien er noe mer enn bare en gul stripe – det er faktisk veien til resten av verden.

Det å kunne leve i et samfunn uten å være avhengig av ferje, gir helt andre muligheter. La oss nå sammen la denne drømmen om veien bli til virkelighet, der vi kan løfte alle steiner og la gulstripa være en vei til resten av verden.

Geir Inge Lien (Sp) [10:08:33]: Nordøyvegen er meir enn eit samferdselsprosjekt. Det er eit løft for lokalsamfunn, næringsliv og framtidig utvikling i eit øysamfunn i Møre og Romsdal, men store investeringar fører ofte med seg store kostnader, og det er nettopp korleis desse kostnadene skal fordelast, vi skal diskutere her i dag.

Dette er eit fylkeskommunalt prosjekt, der Møre og Romsdal fylkeskommune er både vegeigar og garantist for bompengelånet. Då må vi òg ta på alvor prinsippa om lokalt og regionalt sjølvstyre. Dei som står nærmast utfordringane, må ha reell moglegheit til å finne gode løysingar. Det inneber at fylkeskommunen må justere takstnivå og innkrevjingsopplegg så lenge det skjer innanfor forsvarlege økonomiske rammer og er forankra i lokale vedtak.

Senterpartiet har vist vilje til å bidra til å dempe kostnadstrykket ved å løyvde 160 mill. kr i rentekompensasjonsmidlar i 2024 og 2025 for å dekkje desse auka kapitalkostnadene. Dette understrekar at staten har eit medansvar for å sikre berekraftige løysingar i ferjeavløysingsprosjekt.

For mange brukarar er dagens bompengebelastning krevjande. I distrikta er bilen ei nødvendigheit, ikkje eit alternativ. Difor må vi sjå på tiltak som kan gjere kvardagen lettare for folk. Ei forlenga innkrevjingstid er eit slikt tiltak. Ved å fordele kostnadene over fleire år kan vi redusere den månadlege belastninga, få lågare takstar og samtidig senkje passeringstaket utan å svekkje økonomien i prosjektet.

Særleg viktig er det å få redusert passeringstaket frå 40 til 20 per månad. Eit så høgt tak som 40 rammar i praksis pendlarar og familiar som er heilt avhengige av å bruke vegen dagleg. Ved å halvere passeringstaket kan vi skjerme dei hyppigaste brukarane mot urimeleg høge kostnader. Dette gjev ei meir sosialt rettferdig ordning, og det gjer at dei som reiser oftast, ikkje vert straffa økonomisk for det. Samtidig vil eit lågare tak kunne gjere husøkonomien meir føreseieleg og ikkje minst bidra til auka legitimitet for bompengeordninga.

Nordøyvegen er eit viktig prosjekt som har kome på plass. Vi er villige til å finne løysingar, og difor fremjar vi i Senterpartiet forslag om å redusere bompasseringane ned til 20, og om lokale moglegheiter for å finne gode løysingar. Eg tek opp Senterpartiet sine forslag.

Harry Valderhaug (KrF) [10:11:51]: Nordøyvegen er eit fantastisk prosjekt. Bruer og tunellar har bunde saman Nordøyane og Nordre-Sunnmøre. Det har skapt nye moglegheiter, styrkt beredskapen og gjort kvardagen enklare for mange. Så kjem spørsmålet: Kva hjelper det med ny veg dersom rekninga vert for tung å bere?

Det er nettopp det denne saka handlar om. For folk på Nordøyane er bompengebelastninga vorten for høg – for høg for familiar, for høg for pendlarar og for høg for næringslivet, som skal skape verdiar langs kysten vår. Det var ikkje det folk sa ja til. Det var ikkje dette som var føresetnaden då prosjektet vart vedteke. Når vi er komne dit, må vi våge å gjere noko med det.

Dette forslaget er ikkje dramatisk. Det er ikkje uansvarleg. Det handlar om å bruke sunn fornuft – setje eit tak på 20 passeringar i månaden og gå i dialog med fylkeskommunen og sjå på ei løysing som gjev lågare belastning utan å velte heile prosjektet. Det er rett og slett eit godt og forsvarleg forslag for å gjenopprette balansen.

Vi skal sjølvsagt ha respekt for at bompengeprosjekt byggjer på lokale vedtak, men respekten må gå begge vegar. Når føresetnadene endrar seg, når belastninga vert langt høgare enn det folk opplever at dei sa ja til, må også staten vere villig til å stille opp og justere kursen.

Dette handlar difor også om tillit – tillit til systemet, tillit til at når vi byggjer veg i Noreg, gjer vi det på ein måte folk kan leve med, ikkje berre på opningsdagen, men også i åra etterpå. Nordøyvegen har eit godt trafikkgrunnlag. Lågare takstar kan faktisk gje meir trafikk og betre økonomien i prosjektet over tid. Det handlar altså ikkje berre om å ta folk på alvor. Det er også ei god løysing for alle.

Kristeleg Folkeparti stiller opp og er med på dette representantforslaget fordi det tek på alvor kvardagen til folk, familiar, frivillige og bedrifter på Nordøyane. Vi meiner det er riktig å be regjeringa gå i dialog med fylkeskommunen og kome tilbake med ei løysing som faktisk lettar belastinga, for gode vegar skal binde folk saman, ikkje presse dei frå kvarandre økonomisk.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:14:41]: Bompengeprosjekter og endringer i dem bygger på lokalpolitiske initiativ og vedtak. Det er derfor viktig at Stortinget tar inn over seg at alle bompengesaker starter lokalt før de eventuelt behandles i Stortinget. Å fremme en ny bompengeproposisjon uten lokal forankring er ikke bare et brudd med etablert praksis, det bidrar også til å bygge forventninger vi ikke kan innfri og til uforutsigbarhet i styring av veisektoren. Det er derfor uheldig at det stadig fremmes forslag om grunnleggende endringer i vedtatte bompengeopplegg.

Stortinget vedtar bruk av bompenger i veiprosjekter basert på forutsetningene i proposisjonen og bompengeselskapets låneopptak. Muligheten for å betjene gjelden er også basert på forutsetningene i Stortingets vedtak. Endringer i f.eks. nedbetalingstid og pris for passering øker bare gjelden til fylkeskommunen gjennom økte rentekostnader.

Bompengeopplegget for fylkesveien Nordøyvegen er selvfølgelig også utformet etter en grundig prosess og bygger på lokalpolitiske vedtak. Møre og Romsdal fylkeskommune har vedtatt å stille som garantist for bompengelånet, og berørte kommuner har sluttet seg til bompengeopplegget. Bompengetakstene i prosjektet er i dag lavere enn det som var forutsatt i bompengeproposisjonen som ble vedtatt av Stortinget i 2022. Bompengeandelen i prosjektet er på 12 pst.

Nordøyvegen har i dag 575 mill. kr i gjeld. Statens vegvesen anslår at å forlenge nedbetalingstiden til 40 år vil gi om lag 700 mill. kr i tillegg i økte drifts- og finansieringskostnader. Statens vegvesen har videre simulert at et passeringstak på 20 gir 20 pst. fritakspasseringer, som da medfører ytterligere 215 mill. kr i ytterligere økte finansieringskostnader eller behov for en takstøkning på ca. 17 pst.

Regjeringen, som det ble nevnt fra representanten for Senterpartiet, bevilget totalt 160 mill. kr til Møre og Romsdal fylkeskommune i 2024 og 2025 for å dekke økte kapitalkostnader i prosjektet.

Passeringstaket for takstgruppe 1 er 40 per måned, som er lavere enn hovedregelen på 60. Et passeringstak på 20 vil bryte med gjeldende bompengeprinsipper og er, som de fleste forstår, forbundet med høy økonomisk risiko for garantistene.

Summa summarum kan disse løsningene som foreslås her på kort sikt, synes tilforlatelige, men på lang sikt vil det øke kostnadene både for bilistene og for fylkeskommunen, øke risikoen for garantisten.

Jone Blikra (A) [10:25:58]: Dette er ett av en rekke representantforslag om reduksjoner eller endringer i finansiering av bompengeprosjekter. Jeg er klar over at disse forslagene kan være en protest i seg selv mot dagens system knyttet til finansiering av veibygging her i landet, et system som alle regjeringer, etter at den måten å gjøre det på ble etablert, har fulgt. Det kan selvfølgelig også være grunn til å se på enkelte prosjekter når f.eks. forutsetningene har endret seg.

Det som er utfordrende, er når man her i salen utfordrer finansiering av enkeltprosjekter og foreslår endring av finansiering uten at de som har garantert økonomisk for prosjektet, er involvert – og at dette behandles som representantforslag, der det ikke er krav til utredning av konsekvenser.

Det har vært, og er, fast praksis at alle bompengesaker starter med lokalpolitiske initiativ og vedtak. Så kan man si i denne saken: I innstillingen er det jo en oppfordring til dialog med lokale myndigheter. Det er riktig, men forslaget til vedtak legger en premiss fra Stortinget, nemlig at forhandlingene skal sikre reduksjon av passeringstak til 20 passeringer i måneden. En slik endring betinger en ny stortingsbehandling etter at Møre og Romsdal fylkeskommune selv har gjort sine vurderinger og behandlet det politisk.

Poenget her er ikke å være for eller imot behovet for endringer, men om vi her på Stortinget skal innføre et system der de som eier prosjektet, tar den økonomiske risikoen og er garantist, skal forholde seg til at dette skal de gjøre uten at de var involvert i forkant. Stortinget har fastsatt takstnivå, og departementet kan ikke overprøve Stortingets vedtak på dette punktet gjennom forhandlinger, men som tidligere referert står fylkeskommunen fritt til å gjennomføre endringer dersom endringene er 100 pst. finansiert av fylkeskommunen. Ingen er tjent med å vedta endringer eller skape forventninger som ikke kan innfris. Det skaper uforutsigbarhet og risiko for at prosjektet ikke kan finansieres, og at det stopper opp.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:28:49]: Ein kan velje å vere meir katolsk enn paven – det er det fullt mogleg å vere – men denne saka er heilt spesiell. Regjeringa innførte altså gratisferje til alle øysamfunn for å ta ned belastninga som det å ha ferje er for desse øysamfunna. Samtidig vil ein ikkje gjere noko med finansieringa av Nordøyvegen.

Når ein innfører gratis ferje for alle andre øysamfunn, tek staten heile ferjekostnaden – både billettinntektene til fylkeskommunane og underskotsdekninga i kontraktane. Det synest staten det er heilt ok å gjere for alle øysamfunna i Noreg. Men å gjere noko med det dyraste bompengeprosjektet i Noreg, Nordøyvegen, som fell mellom to stolar rett før det vart innført, seier samferdselsministeren er heilt umogleg. Det går ikkje – då er det berre ansvaret til fylkeskommunen. Men kven er det som finansierer fylkeskommunen? Det er det staten som gjer – gjennom overføringar og skatteinntekter, sjølvsagt. Poenget er: Dette er eit heilt spesielt prosjekt i så måte.

Det er også eit faktum at trafikkgrunnlaget har auka betydeleg i dette prosjektet. Dersom ein set ned passeringstaket, vil trafikken auke betydeleg vidare. Det er ingen ting som tyder på at ein vil ha økonomiske problem med å finansiere dette prosjektet. Ein får i dag inn mykje meir pengar enn det som låg til grunn i bompengeproposisjonen. Dette har vist seg i alle prosjekt: Når ein tek ned satsane, aukar trafikken ytterlegare. Ergo er det ganske sannsynleg at dette ikkje vil ha nokon økonomiske konsekvensar i det heile for den norske staten. Det skulle brått berre mangle at staten årleg bladde opp nokre kroner i tilskot.

Ein kan gjerne seie at fylkeskommunane har store overskot, men det er jo ikkje sånn. I overskotet til Møre og Romsdal ligg både tunnelsikkerheitsforskrifta og rassikring inne, noko som gjer at halve overskotet plutseleg er vekke. Så er overføringane internt vekke, noko som gjer at det er knapt 100 mill. kr i overskot i det fylket. Så fylkeskommunen er definitivt ikkje noka gullgruve.

Dette dreier seg om å ha eit spleiselag mellom stat og fylke som gjer at det kan verte leveleg for innbyggjarane i eit øysamfunn som har falle mellom to stolar, og som har fått den høgaste bompengebelastninga i Noreg, mens andre øyer i Noreg har fått gratis ferje. Det er så urettferdig som det går an å verte.

Difor må den tilrådinga som vi står bak i denne saka, kunne få fleirtal. Vi ber fylkeskommunen sjå på dette. Vi er klare til å gjere eit nytt vedtak i Stortinget for ein ny proposisjon, dersom fylkeskommunen følgjer det opp. Eg tek nok ikkje mykje feil om eg trur at fylkeskommunen kjem til seie ja.

Bård Hoksrud (FrP) [10:32:03]: Dette er utrolig viktig for de menneskene som bruker denne veien, men det er ikke tvil om at kostnadene er svært høye. Jeg synes representanten fra Høyre sa det ganske bra: Det er viktig med denne veien og gul midtstripe fordi det gir en frihet til folk, men nå gir det ikke en frihet for alle fordi kostnadene er så høye. Det er noe av det man nå prøver å gjøre noe med.

Jeg synes også representanten Sve redegjør ganske godt for at staten har bidratt en del andre steder, hvor man har sørget for gratis ferje, som er bra, men som også gjør at dette prosjektet kom veldig galt ut, fordi det ble vedtatt kort tid før den ordningen kom på plass.

Så må jeg si at jeg synes det er litt synd at Senterpartiet ikke støtter forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet. Mange ville jo tenkt at en FrP-er er glad i penger og vil at finansmarkedet og finansnæringen skal ha det bra, og at bankene skal har det bra, men jeg synes ikke det er greit at vi skal bruke masse ekstra penger ved å utvide til 40 år, så bankene skal få den gevinsten og folk skal måtte betale mer, som ikke går til å betale for veien. Det er konsekvensen ved bare å utvide den tiden man skal vente, og det bekymrer meg. Hvis jeg ikke hørte helt feil, sa statsråden at det kunne være snakk om 700 mill. kr. Det er mye penger som man egentlig ikke bør la gå til finansinstitusjoner, til innkrevingskostnader. Det er noe av det som er utfordringen.

Når jeg hører på Arbeiderpartiet, høres det ut som at sånn blir det bare, men det står altså i forslaget at Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger – forhandlinger. Det tror jeg man ikke helt fikk med seg, ikke godt nok i hvert fall, selv om representanten fra Arbeiderpartiet sa at det også sto der, men at det kunne tolkes på forskjellige måter. Men det er altså forhandlinger, nettopp for å få redusert passeringstaket til 20. Jeg tror det ville vært viktig.

Jeg oppfatter at KrF støtter forslaget. Det betyr at hvis Senterpartiet også støtter dette, og er opptatt av å få det ned til 20 passeringer, kan det bli et flertall i Stortinget for det i dag – til glede for alle dem som bor der. Jeg er temmelig sikker på at fylkeskommunen også vil være veldig, veldig fornøyd med å kunne få til dette på en god måte.

Jeg håper Senterpartiet blir med på dette viktige forslaget og støtter det, sånn at vi sikrer flertall for det, og at man finner en god løsning – for jeg synes også staten bør være med og bidra her, med bakgrunn i det Frank Sve redegjorde for om gratis ferjer osv.

Geir Inge Lien (Sp) [10:35:20]: Dette er ei utruleg viktig sak for dei det gjeld, og for utviklinga av eit øysamfunn. Det er ikkje tvil om at vi i Senterpartiet er opptekne av denne saka, og òg ønskjer å få gjort noko med passeringstaket og få senka det frå 40 til 20. Det har vi i vårt forslag – vi har ein brei meny.

Saka om Nordøyvegen viser at vi treng å løfte blikket. Korleis kan vi forbetre finansieringsmodellen for bompengeprosjekt generelt? Kan bruk av statlege garantiar, meir fleksibel førehandsinnkrevjing og rett val av lånetype, som annuitetslån framfor serielån f.eks., bidra til jamnare belastning og lågare risiko for fylkeskommunen?

I vårt forslag legg vi opp til ein brei meny som fylkeskommunen kan ta av. Fylkeskommunen har i år hatt eit godt overskot og kan velje å bruke ein del av det til å betale ned på gjelda. Det gjer at ein slepp å forlengje innkrevjingsperioden, som det her vert lagt opp til, men ein kan sjå på passeringstaket, som er viktig for innbyggjarane.

Dette handlar om å finne betre balanse – mellom stat og region, mellom investering og belastning og mellom økonomisk ansvarlegheit og kvardagen til folk. Difor synest vi i Senterpartiet at det å kunne leggje opp til ei forlengd innkrevjingstid er ein måte å gjere det på – eller at fylkeskommunen kan betale ned gjelda si, det er òg ein god måte. I tillegg til det er vi veldig opptekne av at det må kunne gå an å få til inntil 20 passeringar per månad. Ved å gjere dei grepa trur vi at det vil verte auka trafikkvekst lokalt. Dette er konkrete grep som vil gjere viktige investeringar meir berekraftige og meir rettferdige for dei som faktisk brukar vegen.

Jone Blikra (A) [10:37:41]: Det er viktig å understreke at de utfordringene som er beskrevet, er reelle. Vi må ta folk på alvor, og jeg synes innlegget fra Høyres representant der hun beskrev det, var bra. Uenigheten ligger ikke der. Det vi egentlig snakker om, er: Hva skal Stortinget på vegne av en fylkeskommune som sitter som garantist, og som sitter med ansvaret, gjøre? Vi hører også på debatten, og som noen har sagt her, de tror fylkeskommunen vil gjøre det, vi får håpe at fylkeskommunen gjør slik og slik. Det vi egentlig diskuterer, er hvordan vi skal operere knyttet til slike typer saker. Jeg har respekt for lokaldemokratiet. Jeg har respekt for at om man ønsker endringer i denne typen saker – som er initiert av fylkeskommunen, som finansieres av fylkeskommunen, og som fylkeskommunen er garantist for – må henvendelsen komme fra dem som sitter med ansvaret. Det er det denne saken dreier seg om, at vi på Stortinget skal mene noe om å fatte vedtak som har direkte konsekvens for finansene til en fylkeskommune. Vi ønsker å ta imot ethvert lokalt initiativ både til endringer og til andre måter å løse det på og fremme det eventuelt gjennom en proposisjon, med skikkelig behandling, hvor vi vet konsekvensene, også for innbyggerne over tid. Så vær så god, fylkeskommune, gjør gjerne det! Men at vi i denne sal skal pålegge fylkeskommunen å forutsette noe på forhånd, synes jeg er vanskelig.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:39:34]: Å ta innbyggjarane på alvor er å lytte til folkerøystinga i dette området, som var samrøystes, både innbyggjarane og næringslivet, om bompengenivå. Det raud-grøne styret i fylkeskommunen den gongen sende oppmoding om ein ny bompengeproposisjon til Stortinget, som meir enn dobla bompengesatsane. No er det eit borgarleg styre i Møre og Romsdal fylke. Det er ikkje vits i for Møre og Romsdal fylke å sende oppmoding om ein ny bompengeproposisjon viss vi ikkje veit at det er eit fleirtal i Stortinget for å seie ja til vår oppmoding. Difor er det så utruleg viktig at Senterpartiet signaliserer det gjennom å støtte vårt forslag. Då kan vi sende ei oppmoding om ny bompengeproposisjon frå fylkeskommunen. Utan det er det ikkje nokon vits – då får vi ikkje fleirtal i Stortinget, for då vil det vere eit raud-grønt fleirtal for å seie nei. Difor oppmodar vi – og håpar at Senterpartiet støttar det, for utan det ingen bompengeproposisjon.

Geir Inge Lien (Sp) [10:40:50]: Senterpartiet har kome med eit konkret forslag som ligg på bordet, som det er mogleg for både representanten Frank Edvard Sve og Framstegspartiet å støtte. Det går på eit tak på 20 passeringar. Stortinget viser vilje til å kunne gjere dei grepa, og eg tenkjer at her er både FrP, Høgre og KrF velkomne til å støtte Senterpartiet, som har ein brei meny for å få til gode tiltak med lokalpolitisk forankring. Eg meiner, når eg høyrer debatten her i salen i dag, at det er eit fleirtal for å kunne sjå på det, og då må fylkeskommunen ta det initiativet og kome tilbake til Stortinget og be om å verte høyrde i saka. Det er iallfall, slik eg forstår det, eit godt og reelt fleirtal for å kunne få orden på saka, men då må fylkeskommunen og det borgarlege styret der ta initiativ.

Bård Hoksrud (FrP) [10:41:55]: Det er nesten litt synd, for nå ser det nesten ut som det blir litt flisespikkeri. Men det er ikke flisespikkeri, for det er en vesentlig forskjell på dette og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre som ligger i saken. Det sier at man går i forhandlinger med Møre og Romsdal fylkeskommune. Det Senterpartiet vil, som er en forutsetning av forslaget, er 40 års innkrevingstid – 700 mill. kr mer i innkreving fra dem som skal kjøre på den veien, uten at de får en eneste meter vei. De må bare betale mer, men får lov til å betale inn i over lengre tid.

Hvis representanten Geir Inge Lien og Senterpartiet vil, kan de støtte forslaget vårt, som også går på å redusere til 20 passeringer. Jeg håper Senterpartiet ser at det er bedre at bilistene som kjører på Nordøyvegen, ikke skal få en regning på 700 mill. kr ekstra. Men selvfølgelig: Vi kan jo fjerne det hvis representanten fra Senterpartiet vil være med FrP på å fjerne bompengene, men da må vi til Stortinget og bevilge penger for å gjøre det. Det er den vesentlige forskjellen, så jeg håper Senterpartiet ser på forslagene en gang til, for det forslaget vi har fremmet, er mye mer åpent og setter ikke 40 års innkrevingstid og 700 mill. kr i ekstra utgifter.

Trond Helleland (H) [10:43:30]: Jeg synes det har vært en avklarende debatt, på tross av at det ikke ser ut til at noen forslag får flertall.

Det mest oppsiktsvekkende og gledelige er at saksordfører Jone Blikra fra Arbeiderpartiet nå har invitert fylkestinget i Møre og Romsdal til å fatte et vedtak, og han har lovt at det skal komme en proposisjon til Stortinget på bakgrunn av det forslaget han nå skisserte. Jeg takker Blikra for denne invitasjonen til fylkestinget i Møre og Romsdal om å komme tilbake til Stortinget eller regjeringen. Så skal nok vi, de fire partiene som her kan danne flertall, sørge for at det blir raskt håndtert når regjeringen leverer den proposisjonen – etter at Møre og Romsdal, hvis de vil, har kommet med en revidert plan for bompengeinnkreving.