Marius Langballe Dalin (MDG) [13:39:44] (ordførar for saka): Innvandring kan gje betydelege utfordringar, som når enkelte innvandrarar gjer seg skuldige i grov kriminalitet. Innvandring kan også vere av stor verdi for samfunnet – i ein situasjon der vi treng kompetent arbeidskraft, og i ei tid der kunnskap om resten av verda er viktigare enn på mange generasjonar.

Eg viser til statsrådens brev, der det går tydeleg fram at det ikkje manglar lovheimlar for å utvise innvandrarar om dei gjer seg skuldige i vesentleg kriminalitet, anten dei manglar opphaldsløyve, har midlertidig opphaldsløyve eller har fått permanent opphald. Det er også brei politisk einigheit om at utlendingar som gjer seg skuldige i alvorleg kriminalitet, skal kunne utvisast, så lenge det ikkje kan føre til nedverdigande eller umenneskeleg behandling eller vil vere uforholdsmessig overfor utlendingen sjølv. Ingen ønskjer at vi skal behalde innvandrarar som primært kjem hit for å drive kriminell verksemd.

Samtidig er verkelegheita slik at det overveldande fleirtalet av innvandrarar kjem her med gode hensikter. Dei vil bidra i samfunnet og skape moglegheiter for seg sjølv og andre. Dei talrike heiderlege innvandrerne vi har blant oss, tapar dobbelt på om vi ikkje bryr oss om grov kriminalitet, spesielt dei som ikkje er blendakvite, som mange av oss her. Ikkje berre risikerer dei å bli ofre for kriminalitet slik som oss. Dei blir i tillegg uthengde som potensielle kriminelle. Det kviler eit tungt ansvar på oss som politikarar at vi ikkje bidrar til den stigmatiseringa.

MDG er opptekne av at vi tek dei menneskerettslege forpliktingane våre på største alvor. Difor kan ikkje alle med ein dom bli utviste. Det må vere eit visst alvor i det straffbare forholdet før det er forholdsmessig å utvise, og det må vere eit land å utvise til, der den det gjeld, ikkje risikerer å bli utsett for tortur eller avretting. Verkelegheita er nemleg slik at det ikkje står tredjeland i kø for å ta imot kriminelle som ikkje kan returnerast. Dette er prøvd mange gonger før.

Vi veit at nokre av dei sterkaste drivarane for kriminalitet er fattigdom og dårlege sosiale kår. Då er det viktig at vi legg til rette for at ein kan vere i aktivitet, få seg jobb og bidra i samfunnet. Vi må sørgje for god integrering, med norskopplæring og tydelege forventningar, og bidra til at dei får moglegheiter dei kan gripe fatt i. Vi må også sørgje for ein god fordelingspolitikk. Eg registrerer at skeivskapen i formue ser ut til å auke. Det må vi gjere noko med.

Eg minner også om at vi per i dag er avhengige av innvandring for å få nok arbeidskraft. Mange av våre ikkje-vestlege innvandrarar tek jobbar få nordmenn er interesserte i. Dei er sånn sett ein viktig ressurs som betyr langt meir for Noreg enn lønnsnivået skulle tilseie.

Til slutt vil eg oppfordre alle her i salen til å vise respekt for innvandrarane våre i debatten. Dei har ikkje fortent å bli uthengde som kriminelle. Det tapar vi på som samfunn.

Isak Veierud Busch (A) [13:42:53]: La meg være helt tydelig: Utlendinger som kommer til Norge for å begå kriminalitet, har ingenting her å gjøre. Samfunnets viktigste oppgave er å beskytte innbyggernes trygghet, og det handler ikke bare om å reagere etter at alvorlige handlinger er begått, men også om å forebygge at kriminalitet får utvikle seg, særlig når vi står overfor organiserte og grenseoverskridende kriminelle miljøer.

Derfor er det rett og nødvendig at regjeringen nå styrker regelverket for bortvisning og utvisning, og Justis- og beredskapsdepartementet har allerede sendt på høring forslag som gir en videre adgang enn i dag til å utvise utlendinger som ikke er straffet, men hvor det finnes konkrete holdepunkter for at alvorlig kriminalitet vil bli begått.

I dag har praksis i mange tilfeller vært bortvising uten innreiseforbud. Det betyr at personer med dokumenterte kriminelle hensikter kan returnere. Det er ikke godt nok. Regjeringens forslag vil gjøre det mulig å utvise disse personene, med framtidig innreiseforbud. Det er et viktig skritt for å hindre at kriminelle nettverk etablerer seg i Norge, og det gir politiet og utlendingsmyndighetene bedre og mer treffsikre virkemidler.

La meg understreke at dette ikke handler om vilkårlighet. Disse reglene skal brukes der politiet sitter på konkrete opplysninger som gjør det sannsynlig at utlendingen har begått, eller har til hensikt å begå, alvorlige straffbare handlinger som vold, grove tyverier eller narkotikakriminalitet. I sånne tilfeller må myndighetene våre kunne reagere med utvisning og innreiseforbud, ikke bare bortvisning.

Det er også viktig å minne om at departementet allerede i januar i år har tydeliggjort gjennom instruks til UDI at det etter gjeldende rett finnes hjemmel for å vurdere utvisning av personer som ikke er straffet, men som har tilknytning til kriminelle nettverk og på den måten representerer en ekstraordinær trussel. Dette handler altså ikke bare om nye regler, men også om å bruke handlingsrommet vi allerede har.

Arbeiderpartiets linje er klar: Vi skal være harde mot kriminalitet, tydelige i møte med kriminelle miljøer og kompromissløse på samfunnets vegne, og samtidig skal vi opptre innenfor rettsstatens rammer.

Erlend Wiborg (FrP) [13:45:20]: La meg først begynne med å ta opp de forslag Fremskrittspartiet er med på.

Når mennesker kommer til Norge, møter de et samfunn bygget på tillit – tillit til at vi følger loven, tillit til at vi respekterer hverandre, tillit til at staten beskytter folk som gjør rett. Men den tilliten tåler ikke at alvorlig kriminelle utlendinger får bli i Norge gang på gang fordi systemet alltid finner en ny grunn til å la dem bli. Fremskrittspartiet mener det må være et enkelt og tydelig prinsipp: Begår du alvorlig kriminalitet i Norge, og du ikke er norsk borger, da skal du ut av landet. Opphold i Norge er ikke en premie man beholder uansett hva man gjør. Det er et gode som forutsetter respekt for norske lover og regler.

I dag åpner regelverket for utvisning, det er riktig, men problemet er at altfor mange saker drukner i unntak, forholdsmessighetsvurderinger og hensyn som i praksis ofte veier tyngre enn hensynet til ofrene, tryggheten og rettsfølelsen. Da sender vi et feil signal. For hvem er det vi egentlig skal ta mest hensyn til – den kriminelle utlendingen som har brutt kontrakten med samfunnet, eller ofrene som må leve med konsekvensene, den lovlydige innvandreren som bidrar, jobber og følger reglene, foreldrene som er bekymret for barna sine, lokalsamfunnene som rammes av gjengkriminalitet, vold og narkotika? Jeg vet hvem Fremskrittspartiet velger.

Nok en gang går Danmark foran. De har varslet en reform der utlendinger som dømmes til mer enn ett års fengsel, som hovedregel skal utvises, uavhengig av oppholdsgrunnlag og av tilknytning. Norge bør ikke stille seg bakerst i køen og vente på enda en utredning, enda en rapport og enda en prosess. Vi bør samarbeide med Danmark, og vi bør lære av Danmark. Ja, Norge har folkerettslige forpliktelser. Ja, vi skal følge menneskerettighetene, men menneskerettighetene er ikke et frikort for kriminelle utlendinger til å bli i Norge. Det er heller ikke en unnskyldning for politisk handlingslammelse.

Regjeringen kom med sitt sedvanlige «vi følger situasjonen nøye», «vi skal vurdere det senere», «vi skal utrede det videre», men mennesker som rammes av kriminalitet, trenger ikke flere fine formuleringer, de trenger et system som virker. Manglende returmuligheter kan heller ikke bety at alvorlige kriminelle bare blir værende i Norge. Da må Norge inngå avtaler med trygge tredjeland.

Derfor er Fremskrittspartiets forslag klart: Alvorlig kriminalitet skal føre til utvisning. Tilknytning til Norge skal ikke automatisk bli et skjold mot konsekvenser, og dersom retur til hjemlandet ikke er mulig, må Norge ha avtale med trygge tredjeland. Det er rettferdig, det er nødvendig, og det er på tide.

Tage Pettersen (H) [13:48:29]: Den som får opphold i Norge, inngår en grunnleggende kontrakt med det norske samfunnet, en kontrakt om å følge norske lover, respektere fellesskapet og bidra til det landet som har gitt deg en mulighet. Høyres forslag om en borgerkontrakt tydeliggjør dette ytterligere og ansvarliggjør den enkelte utover dagens regelverk. Alvorlig kriminalitet er et fundamentalt brudd på kontrakten – overfor samfunnet, overfor ofrene og overfor de mange lovlydige innvandrerne som gjør alt riktig.

Høyre deler intensjonen om at terskelen for utvisning ved alvorlig kriminalitet må senkes. Høyres program er klar på at gjeldende regelverk og praksis skal gjennomgås med sikte på at flere straffbare handlinger skal føre til utvisning, og at utenlandske innsatte som en hovedregel skal sone i hjemlandet.

Vi ser dessverre at Støre-regjeringen har vært altfor trege med å ta de nødvendige grepene. Mens kriminelle nettverk har fått bite seg fast her, har regjeringen brukt tiden på utredninger og kompromisser med partier som prioriterer andre hensyn.

I denne sammenhengen er den danske utvisningsreformen fra januar i år interessant. Det sentrale i den modellen er ikke en absolutt og betingelsesløs utvisningsregel, men en betydelig skjerping av utgangspunktet ved alvorlig kriminalitet, der den kriminelles tilknytning til landet skal tillegges mindre vekt enn i dag. Høyre mener dette er en tilnærming Norge bør undersøke nærmere. Danmark er et nært naboland med sammenlignbare rettslige forutsetninger, og erfaringene derfra er derfor høyst relevante.

Så vil jeg understreke at menneskerettighetene ikke er en unnskyldning for passivitet. De er et rammeverk for å finne gode og varige løsninger. Europadomstolen har i nyere praksis gitt statene en stadig bredere skjønnsmargin ved utvisning av utlendinger som har begått alvorlig kriminalitet. Regjeringen bør ikke nøye seg med å peke på folkerettslige forpliktelser som begrensning – den bør også aktivt utforske mulighetsrommet. Mens vi venter på tiltak, har Høyre i vårt siste alternative statsbudsjett bl.a. foreslått flere hurtigspor for utvisningssaker og økt bruk av varetekt og meldeplikt for dem som venter på utsendelse.

Statsråden varsler en gjennomgang av regelverket i 2026. Det er bra, men det er ikke tilstrekkelig å slå fast at endringer skal utredes. Stortinget må få seg forelagt konkrete lovforslag innen utgangen av 2026.

Høyre fremmer derfor to forslag her i dag: en helhetlig gjennomgang av utvisningsregelverket med vurdering av den danske modellens overførbarhet og et formalisert samarbeid med Danmark om erfaringsutveksling knyttet til utvisning, retur og bekjempelse av kriminelle nettverk.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er med på.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:51:45]: Skal vi ha et fungerende, rettferdig og legitimt system for innvandring, er det avgjørende at systemet for utvisning faktisk fungerer. Den som får opphold i Norge, inngår en grunnleggende kontrakt med det norske samfunnet. Alvorlig kriminalitet er et fundamentalt brudd på denne kontrakten overfor samfunnet, og ikke minst overfor dem som blir berørt av lovbruddene. I tillegg setter det andre innvandrere som følger norsk lov og bidrar til fellesskapet gjennom sitt daglige virke, i et særdeles dårlig lys.

Det er ikke først og fremst et regelverk som hindrer oss fra å sende straffede utlendinger til et trygt tredjeland. Det følger allerede av utlendingslovens § 90 tredje ledd at utlendinger som utvises på grunn av kriminalitet, kan uttransporteres til et annet trygt land enn hjemlandet. Og etter § 90 fjerde ledd kan det gis nærmere regler i forskrift.

Utfordringene er om det finnes et trygt tredjeland som er villig til å motta straffedømte fra Norge og andre Schengen-stater. Det krever at vi har et nært samarbeid med de andre statene, og det krever at man kontinuerlig jobber for å finne løsninger på denne utfordringen, for det er dette som er hovedproblemet. Denne problemstillingen er utfordrende. Det er svært viktig at regjeringen følger dette opp, og så fort som mulig kommer tilbake med en løsning på hvordan dette skal gjøres.

Selv om løsningen kanskje ikke er krystallklar, er det viktig at Stortinget blir informert fortløpende om hvordan denne saken går. Vi kan ikke vedta retningslinjer som går helt på tvers av enhver individuell behandling ved utvisning. Det risikerer å stride mot Norges folkerettslige forpliktelser og vil kunne settes til side av domstolene. Det er det ingen som ønsker. Ved å vedta forslaget fra Fremskrittspartiet kan vi fort komme i en slik situasjon.

Regjeringen bør se på og komme tilbake til Stortinget med et regelverk knyttet til utvisning som fører til at flere kriminelle handlinger fører til nettopp det: utvisning.

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:06:55]: Representantforslaget og mindretallsforslagene i denne saken gjelder et ønske om strengere utvisningspraksis.

Denne regjeringen har vært tydelig på at utvisning og utsendelse av kriminelle utlendinger er ett av de sentrale innsatsområdene i arbeidet for samfunnstrygghet. Regjeringen ikke bare snakker om å være strengere mot kriminelle – vi legger også fram konkrete tiltak for å gjennomføre dette i praktisk politikk.

I januar i år ga Justisdepartementet en instruks til Utlendingsdirektoratet om adgangen til å utvise personer som er tilknyttet kriminelle nettverk, og som utgjør en ekstraordinær kriminalitetstrussel, selv om de ennå ikke er straffet. I mars sendte departementet på høring et forslag til nye lov- og forskriftsregler om utvisning av personer som det er grunn til å frykte at vil begå konkrete straffbare handlinger, eller som for øvrig anses som en trussel mot offentlig orden eller sikkerhet. Det ble samme måned fremmet en egen lovproposisjon om utvidet og skjerpet straffebestemmelse mot utnyttelse av utlendinger i en sårbar situasjon. Tiltaket vil både beskytte personer som er sårbare for utnyttelse, og sørge for straff for dem som står bak utnyttelsen.

Det er en selvsagt del av regjeringens arbeid at vi følger med på og har dialog med våre naboland, herunder Danmark, om migrasjonspolitikk og kriminalitetsbekjempelse. Statssekretærene og jeg var i Danmark i februar i år og hadde drøftinger med det som nå er den daværende danske regjeringen, om bl.a. denne tematikken.

Norge deltar også aktivt i prosesser som nå pågår i europarådssammenheng, om å klargjøre statenes behov og interesser i forbindelse med tolkning av den europeiske menneskerettskonvensjonen. Norge har en sentral rolle i det pågående nordiske samarbeidet om å se på mulighetene for utsendelse til tredjeland – et arbeid som er høyt prioritert fra alle nordiske migrasjonsministre, og hvor vi møtes ca. månedlig for å sørge for å ha god framdrift i arbeidet.

Som forslaget bygger på, og flere representanter allerede har vært innom, sendte danske myndigheter før valget på høring et lovforslag om at det ved visse alvorlige straffbare handlinger skal anses forholdsmessig med utvisning, med mindre ganske særlige hensyn taler avgjørende derimot. Både i praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og fra norske domstoler er det lagt til grunn at det ved meget alvorlig kriminalitet skal svært mye til for at utvisning skal kunne anses uforholdsmessig. I det arbeidet som nå pågår i Justisdepartementet, ser vi nærmere på om det finnes områder hvor det likevel er grunnlag for ytterligere innstramninger.

Kristin Løvaas Gjerde (FrP) [14:10:20]: Norge skal være et trygt land å leve i. Når mennesker som ikke er norske statsborgere, begår alvorlig kriminalitet her, må det få tydelige konsekvenser. For Fremskrittspartiet handler denne saken om nettopp det: rettferdighet for lovlydige borgere og trygghet i hverdagen.

Altfor lenge har vi hatt et regelverk der hensynet til kriminelle utlendingers tilknytning til Norge veier tyngre enn hensynet til ofrene og samfunnet. Det mener vi er feil. Når du velger å begå kriminalitet i et land du har fått oppholde deg i, må du også akseptere at du kan miste retten til å bli. Vi har gått for langt når det gjelder å beskytte kriminelle. I dag er det slik at vi risikerer å sette norske innbyggere i en forhøyet risiko for å beskytte kriminelle og farlige personer mot farer dersom de blir utvist. Det bør være viktigere å beskytte samfunnet mot kriminalitet enn kriminelle mot straff. De utenlandske kriminelle vet dessverre veldig godt at den norske stat tar ansvaret for å beskytte dem når de selv velger å begå alvorlig kriminalitet i Norge. Fremskrittspartiet ønsker derfor denne utvisningsreformen, som gjør det enklere å sende kriminelle ut av landet, uavhengig om det er til deres eget land eller til et trygt tredjeland. Vi ønsker å senke terskelen for utvisning, særlig ved gjentatt kriminalitet, og vi vil at alvorlige lovbrudd i større grad automatisk skal føre til utvisning.

Dette handler ikke om mangel på medmenneskelighet. Dette handler om å ta ansvar – ansvar for tryggheten til folk i Norge, ansvar for rettsfølelsen i samfunnet og ikke minst ansvar for å opprettholde tilliten til rettsstaten. Mange som kommer til Norge, bidrar positivt, men de som grovt misbruker gjestfriheten vår ved å begå kriminalitet, må møte konsekvenser. Å ikke reagere tydelig nok er et svik mot både ofrene og samfunnet. En utvisningsreform vil bidra til mye, bl.a. økt trygghet i samfunnet, styrket respekt for norsk lov, større tillit til innvandringspolitikken, og ikke minst tydeligere forventninger til personer som får opphold i Norge. For oss er dette enkelt: Kriminalitet skal ikke lønne seg, og det skal heller ikke gi et grunnlag for å bli værende i Norge.

Isak Veierud Busch (A) [14:13:00]: Norge er og skal fortsatt være trygt land å leve av i, og for å få til det, må vi ha kontroll over hvem som får oppholde seg her. Utlendinger som kommer hit med klare kriminelle hensikter, skal ikke få etablere seg i landet vårt, og det er derfor regjeringen over tid har jobbet med å varsle endringer i regelverket for bortvisning og utvisning. Det er viktig at kart og terreng henger godt i hop. Det er et viktig arbeid regjeringen er i gang med, og det må gjøres ordentlig. Særlig er det viktig i møte med organiserte kriminelle nettverk, der politiet ofte kan sitte på solid etterretningsinformasjon, men der det kan ta tid før en straffesak er gjennomført.

Det er altså ikke manglende juridiske rammeverk alene som er det store problemet i mye av det som diskuteres her i dag, det er mer nyansert enn som så. Utlendingsloven åpner for at straffedømte utlendinger kan uttransporteres til trygge tredjeland. Den reelle utfordringen ligger ikke i det juridiske, men i det praktiske: å finne et land som faktisk er villig til å ta imot dem. Derfor er Norges aktive rolle i det europeiske migrasjonssamarbeidet helt avgjørende. Regjeringen jobber tett med våre naboland og med europeiske partnere for å utvikle løsninger som er både effektive og rettssikre. Et bredt europeisk samarbeid er klokt og bør ikke begrenses til på forhånd definerte enkeltland, men selv framtidige avtaler kan likevel ikke sette til side grunnleggende rettslige prinsipper.

For Arbeiderpartiet er det ikke er det ene eller det andre som er alternativet. Det handler ikke om å velge mellom nødvendig fasthet og en rettsstat. Vår løsning er å kombinere begge deler: tydelig myndighetsutøvelse mot kriminalitet og konsekvent respekt for rettssikkerheten.