Erna Solberg (H) [12:02:47] (ordfører for saken): La meg begynne med å si at jeg synes alltid det er viktig at vi diskuterer hvordan vi belyser saker knyttet til implementeringen av EØS-regelverk eller annet internasjonalt regelverk på en god måte. I så måte er det alltid fint at vi har en diskusjon knyttet til hva som vil være de riktigste reglene. Det å sikre god belysning og god behandling er et viktig formål, også for å sørge for at vi ikke gjør feil eller ender opp med å gjøre tilpasninger vi kanskje i ettertid kommer til å angre.

Vi må også i enhver sånn sammenheng vurdere tempo, byråkratisering og tiden vi har, ikke minst i en tid hvor det er et enormt stort trykk på å gjøre forenklinger, avbyråkratiseringer og raske endringer innenfor EUs regelverk som også er EØS-relevant. For oss som er opptatt av at vi også må ha en rask implementering av EØS-saker, av hensyn til å sørge for likebehandling mellom norsk næringsliv og næringslivet innenfor det indre marked, er det viktig at vi ikke bruker for mye tid på byråkratiserende løsninger.

Forslaget her har flere tiltak som i og for seg kunne være riktige og viktige. Et flertall i Stortinget synes ikke det er riktig å gå inn for det nå, bl.a. fordi Stortinget har en egen arbeidsgruppe som gjennomgår spørsmål om hvordan Europautvalget på Stortinget skal fungere, altså den parlamentariske implementeringen. Det er fullt rom og mulighet for å ta opp og diskutere noen av disse temaene på dette tidspunktet der, og kanskje da på et grunnlag hvor man får veid spørsmålet tempo kontra byråkratisering på en større måte.

Likevel har stortingsflertallet valgt å gå inn på en modifisert utgave av et av forslagene, som dreier seg om nabosjekk – ikke ved å ta det inn i utredningsinstruksen, men ved å presisere at i de saker som er av en slik størrelsesorden at de fremlegges for Stortinget i egne proposisjoner eller annet, skal man iallfall gjennomgå hva som skjer i nabolandene knyttet til samme type gjennomføring. Det vil være en viktig sikkerhetsmekanisme.

Jeg har lyst til å si at jeg i utgangspunktet tror at andre partier i Stortinget enn dem som står bak mindretallsforslagene her, har sympati for at deler av dette kan gjøres i fremtiden, men at det kreves et eget og annet grunnlag, nettopp i valget mellom hvor stort tempo vi må ha i gjennomføringen nå, og hvor mye ekstra byråkratisering det er.

Til slutt vil jeg bare påpeke at selv om Høyre ikke står inne i en merknad fra Venstre og De Grønne om at det ville vært bedre med et EU-medlemskap, vil jeg understreke at Høyre mener det, men vi har ikke nødvendigvis behov for å si den siste delen av den merknaden, om at vi går imot Rødts forslag, for den modifiserte utgaven vi har nå, er i og for seg en innrømmelse av at det er noen ideer i dette forslaget vi godt kan se nærmere på i en annen sammenheng.

Trine Lise Sundnes (A) [12:05:53]: Forslaget om en nabosjekk av EU-regelverk tar opp et viktig poeng. Vi må ha god oversikt over hvordan andre land praktiserer regelverket. Det er Arbeiderpartiet enig i. Som et lite land knyttet til europeisk økonomi er vi avhengige av EØS for arbeidsplasser, eksport og trygghet for norske lønns- og arbeidsvilkår.

Allerede i dag gjør forvaltningen og regjeringen omfattende vurderinger før EU-regelverk tas inn i norske rett. Konsekvenser for lovverk, næringsliv og arbeidsliv analyseres, og Stortinget involveres gjennom komiteene og åpne høringer. Men Arbeiderpartiet mener det er rom for å styrke denne praksisen, særlig når det gjelder systematisk sammenligning med andre europeiske land.

I den sammenheng er vi positive til at det nå legges opp til en hovedregel om å sammenligne med andre lands, særlig de nordiskes, praktisering av EØS-relevante regelverk i saker som skal vedtas her i Stortinget. Det vil gi bedre kunnskapsgrunnlag og mer åpenhet og gjøre det enklere å identifisere hvor Norge har ubrukte muligheter.

For Arbeiderpartiet er målet klart: demokratisk kontroll, gode muligheter for påvirkning, bedre bruk av forhandlingsrommet og tryggere rammer for arbeidsplasser og velferd. Derfor vil vi bidra til å styrke nabosjekk som metode innenfor de ordningene vi allerede har, istedenfor å bygge opp nye, tunge strukturer ved siden av. På den måten sikrer vi at Norge fortsatt kan samarbeide tett med Europa, samtidig som vi fører en selvstendig og ansvarlig politikk til det beste for norske arbeidsfolk og norsk industri.

Himanshu Gulati (FrP) [12:08:11]: La meg begynne med å gratulere presidenten med å bli valgt som ny visepresident.

EU er Norges viktigste handelspartner. Vi ønsker et godt forhold til Europa og står inne for de forpliktelsene vi har som en del av EØS-avtalen. Samtidig er begrepet «mer katolsk enn paven» noen ganger brukt om hvordan vi angriper en del av EU-forordningene.

Fremskrittspartiet er opptatt av at når vi implementerer EØS-forordninger, skal det ikke medføre unødvendige byråkratiske og inngripende tiltak som går lenger enn nødvendig. Til tider kan det virke som vi går lenger enn det andre europeiske land gjør. Derfor støtter vi intensjonen i dette forslaget – at vi sammenligner oss med ikke minst naboland og andre europeiske land for å sørge for at vi ikke innfører mer inngripende tiltak på våre innbyggere og bedrifter enn det som strengt tatt er nødvendig.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:09:26]: EØS-avtalen er i utgangspunktet ein udemokratisk avtale, der Noreg endar opp med å importera lover og reglar som har dårleg forankring i denne salen, og som neppe hadde blitt noko av viss utgangspunktet var kva som var norske behov og ein demokratisk samtale her i Noreg. Me endar altså med å importera ei rekkje lover og reglar som me mange gonger ikkje hadde kome på å vedta viss utgangspunktet hadde vore det norske demokratiet.

Samtidig er det jo eit handlingsrom i EØS-avtalen som i prinsippet både tilhengjarar og motstandarar av avtalen bør vera einige om at me bør utnytta betre enn i dag. Det handlar jo kanskje i første rekkje om å prøva å påverka prosessane på eit tidlegare tidspunkt i EU før det blir fatta vedtak, og det får me heilt sikkert moglegheita til å diskutera i ein annan samanheng. Det pågår jo òg no eit arbeid om korleis òg Stortinget kan involverast i det påverknadsarbeidet på ein meir effektiv måte enn det blir gjort i dag.

Dagens sak handlar derimot om å prøva å finna dei handlingsromma som òg er der etter at lovverket er vedteke i EU. Det er etter SV si meining òg viktig, for me må prøva å finna dei moglegheitene som er for å styrkja demokratiet her heime, og òg å finna moglegheiter til å tilpassa lovverket, så langt det lar seg gjera, til norske forhold. Då gjeld det å ikkje gje seg for tidleg eller å la vere å bruka det handlingsrommet som jo faktisk finst.

SV er glad for at det er ein samla komité som i dag går inn for å gjera det til ein hovudregel å gjennomføra samanlikningar med korleis andre land, og då særleg dei nordiske, praktiserer EØS-relevant regelverk når dei sakene kjem til Stortinget. Det er bra. Samtidig ønskjer bl.a. SV å gå lenger.

Med det tek eg opp dei forslaga som SV er med på.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:12:18]: Hva var hoveddiskusjonen på det bildet vi ser bak oss, «Eidsvold 1814»? Jo, det var hvem som skulle bestemme i Norge. Da var hovedprinsippet at det skulle være folkesuverenitet. Det er det norske folk som skal bestemme lover og regler i Norge. Det er nettopp folkesuvereniteten vi feirer hvert eneste år – at makten vi har på Stortinget eller i regjering, maktutøvelsen i Norge, går ut av et mandat man får av folk i Norge i valg. Det er grunnen til at Senterpartiet er så kritisk til EØS som vi er, for man har flyttet makt fra det folkevalgte skjønnet til et embetsverk som ikke er på valg. Vi har nesten ikke fått folkesuverenitet, vi har fått en slags byråkratisuverenitet. Det var fyrstesuverenitet før 1814 på Eidsvoll, så fikk en folkesuvereniteten.

Det EØS er i ferd med å gjøre, er at det på visse områder er byråkratene som skal bestemme hva de folkevalgte har lov til å gjøre. Det er grunnleggende feil at det skal sitte noen embetskvinner og byråkrater i Brussel og bestemme hva det norske stortinget skal gjøre. Vi så et ekstremt eksempel på det i forrige uke, da finansminister Jens Stoltenberg sa at han er usikker på om det er det norske stortinget som skal fastsette det norske avgiftsnivået, for det kan være at noen byråkrater i Brussel mener det er feil, at det kan være i strid med EØS-avtalen.

Man kan ha ulike syn på det norske avgiftsnivået, men det som har vært et grunnleggende prinsipp, er at det er forankret i Grunnloven § 75 hvem som skal fastsette skatter og avgifter i Norge. Det er et kjempestort steg hvis vi skal begynne en diskusjon om at det norske stortinget ikke kan fastsette våre skatter og avgifter uten at vi skal få det godkjent i Brussel av noen embetsfolk som ikke stiller til valg. Da har vi gått fra fyrstesuverenitet til folkesuverenitet til en slags byråkratisuverenitet. Det er ikke det systemet vi vil ha. Vi vil ha et system der beslutninger som angår folks liv, nettopp skal tas av folket gjennom at en gir et mandat til sine folkevalgte. Det er det norske folkestyret.

Senterpartiets grunnleggende kritikk mot EU-systemet er at flere og flere av de beslutningene som angår deg og meg som bor i Norge, tas utenfor demokratisk valgte organer. At det er flere og flere som føler avstand, avmaktsfølelse og en distanse til hvordan beslutningene tas, bør bekymre alle som snakker om at en er bekymret for folkestyret og den demokratiske tendensen i Europa. Folkesuverenitet er et godt prinsipp. Det har Norge vært styrt på, og det bør det styres på også framover.

Det vedtaket som blir fattet i dag, er et godt vedtak, men i bunnen ligger vår grunnleggende motstand mot at mer og mer makt flyttes fra Norge til Brussel.

Bjørnar Moxnes (R) [12:15:20]: Det er ikke hver dag Rødt får et enstemmig storting med på våre forslag, så det er en gledens dag for oss og for alle andre i Norges land. Det er også en gledens dag for oss som ønsker å bekjempe unødvendig overstyring fra EU, og som vil stå opp for folkestyret.

Bakgrunnen er at all makt skal ligge i denne sal. Det gjør det ikke med EØS-avtalen, som er grunnleggende udemokratisk, og som griper direkte inn i Norge, i norsk samfunn, på viktige områder som arbeidsliv, kraft og energi, velferd og infrastruktur, og som ikke først og fremst bare er en ren handelsavtale. Hvordan EU-reglene tolkes, implementeres og praktiseres av nasjonale myndigheter, har store konsekvenser for utviklingen i det enkelte land.

Til tross for at Norge har et formelt større handlingsrom enn EUs medlemsstater, har vi i dag ingen systematisk ordning for å sammenligne hvordan medlemsstatene tolker og anvender rettsakter fra EU, men isteden en slags «copy and paste», hvor regjeringen innhenter EU-kommisjonens og ESAs vurderinger uten å komme med en selvstendig undersøkelse av andre lands praksis eller deres planlagte gjennomføringstiltak. For å si det enkelt: Norge implementerer dermed teori fra EU og ikke praksis fra EUs medlemsland, og det kan gi absurde utslag på avgjørende samfunnsområder, f.eks. som med kraft og strømpriser. Da strømprisene gikk i taket i Norge på grunn av utenlandskablene og ACER, regulerte Frankrike krafteksporten for å dempe prissmitten. I Norge hørte vi at ethvert forsøk på å ta kontroll over krafteksporten ville være ulovlig i henhold til EU-regler og EØS-avtalen.

Fravær av en sånn nabosjekk gjør at Stortinget får begrenset informasjonstilgang, og det svekker også forankringen av norsk lov og rett. Det endres på nå. Nå får regjeringen marsjordre om at Norge ikke lenger skal ha automatisk vikeplikt for hva som kommer fra EU. De må undersøke om og også hvordan EU-landene følger egne regler før vi selv innfører dem. Det betyr at Norge ikke lenger på autopilot må være mer katolsk enn paven i møte med EU.

Handlingsrommet i EØS-avtalen blir dermed i større grad utforsket og utnyttet, og det er større enn mange liker å framstille det som. Det er ikke godt nok for å bli kvitt EØS-avtalens udemokratiske struktur, men det kan ha stor betydning for framtidige beslutninger, og ikke minst for å unngå automatisk vikeplikt for alt fra Brussel og EU, ved at vi undersøker fakta før vi gjennomfører det i norsk rett.

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:18:40]: EØS-avtalen er Norges viktigste internasjonale avtale. Den sikrer norske arbeidsplasser, verdiskaping og forutsigbar tilgang til vårt nærmeste marked. Regjeringen er, som alle regjeringer før oss etter at vi gikk inn i EØS, opptatt av at vi må forvalte avtalen på en ansvarlig og tillitvekkende måte i tett samspill med våre europeiske naboer. Denne avtalen var viktig før, men den er enda viktigere nå når den globale handelspolitikken er i spill. Norge er en åpen økonomi som er svært avhengig av forutsigbare rammevilkår. Derfor sa Norge ja til EØS-avtalen i denne sal med tre fjerdedels flertall. Hver eneste regjering og hvert eneste flertall i de 32 årene som har gått, har fortsatt med det.

Når det så gjelder forslaget om å innføre en plikt i utredningsinstruksen til å sammenligne norsk praksis med andre lands praktisering av EØS-relevant regelverk, vil jeg påpeke at dette i stor grad allerede er ivaretatt gjennom dagens veileder til utredningsinstruksen. Der står det faktisk at departementene bør vurdere en nordisk samordning der det er relevant. Det gir rom for å se hen til våre naboland, hente innsikt og styrke i nettopp nordisk mobilitet, konkurransekraft og samhandling. Jeg mener, som Stortingets flertall, det er rom for å bruke det nordiske samarbeidet enda bedre til å ha slike systematiske nabosjekker. Det er strengt tatt ikke noe nytt, men det er helt fint å presisere det.

Samtidig: At det ikke innføres som en absolutt plikt gir nødvendig fleksibilitet. Det er ikke alltid andre lands praksis vil være relevant for norske forhold, heller. Det er viktig at en slik nabolandssjekk ikke bidrar til unødige forsinkelser. Regjeringen mener derfor det ikke er behov for å innføre en formell plikt, men å tydeliggjøre at dette er god praksis, slik det endelige flertallsforslaget også legger opp til.

Så sies det at EØS-avtalen betyr at vi importerer beslutninger andre tar. Det er riktig, det er jo akkurat det vi bestemte oss for da vi samme år som vi sa nei til medlemskap i EU – hvor man kunne vært med og laget disse reglene – isteden sa ja til EØS hvor vi skulle ha et felles regelverk. Da den avtalen ble så balansert som den tross alt ble, var det fordi det var 12 land i det daværende EF, etter hvert EU, og 7 land på EFTA-siden. Nå er det 27 land i EU og 3 land enn så lenge på EØS-siden. Det er i vår interesse at dette systemet fungerer. Norske arbeidsplasser og norske bedrifter trenger et enhetlig regelverk. Et argument for å se hen til ikke minst våre nordiske naboer, er at vi også har en interesse i at de implementerer et felles regelverk.

Det er heller ikke riktig at dette er noe ansiktsløse byråkrater bestemmer. Alle beslutningene som blir til EØS-beslutninger, er vedtatt at politikere i EU gjennom Europaparlamentet, gjennom medlemslandene i Det europeiske råd eller gjennom den politisk utnevnte EU-kommisjonen. Byråkratene passer bare på at alle land følger regelverket.

Trine Lise Sundnes (A) [12:22:08]: Jeg har i flere omganger hørt fra denne talerstolen at politikk utarbeidet i Brussel utarbeides av et byråkrati. Det jeg hører, gir ofte et inntrykk av at man faktisk forleder befolkningen når det gjelder hvordan demokratiet i EU faktisk fungerer.

Denne byråkratisuvereniteten som jeg mistenker at representanten Slagsvold Vedum snakker om, nemlig Kommisjonen, er jo politisk utpekt, men de er også vektet av EU-parlamentet, og hvis de blir funnet for lette, må presidenten av Kommisjonen faktisk finne noen andre å peke på. Det er altså en ganske omstendelig politisk prosess hvem som sitter i Kommisjonen. Jeg tror det er viktig at det norske folk faktisk vet at det ikke er byråkratioppnevnte mennesker som representerer Kommisjonen.

Når det gjelder påstanden om at det er noen byråkrater nede i EU som mener at det avgiftskuttet som det nå stilles spørsmål om, ikke er i tråd med regelverket, er det altså sånn at det er ESA, EØS-avtalens kontrollorgan, som behandler en klage som har kommet inn knyttet til hvorvidt dette avgiftskuttet er i strid med statsstøttereglene eller ikke. Man hopper liksom direkte på konklusjonene midt i en prosess som ikke er ferdigstilt, og igjen forleder man folket før endelig ord er sagt i saken.

Når vi er opptatt av at vi skal ha god regelverksutvikling, åpenhet og demokratisk kontroll, må vi også faktisk fortelle om hvordan det faktisk fungerer, og ikke forlede befolkningen til å tro at regelverks- og politikkutforming i EU utformes på en annen måte enn den faktisk gjør.

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:24:53]: Jeg har bare lyst til å si at en ting som Ingrid Fiskaa sa, er riktig og viktig, og det er at det finnes et handlingsrom i EØS-avtalen. Det er ganske tydelig drøftet i Eldring-utvalget, som jeg regner med at alle som engasjerer seg i denne saken, har studert nøye, for de har beskrevet hva det er, og det er nettopp, som Fiskaa sier, å være tidlig til stede, å påvirke mens saker er i en utviklingsfase. Da gjelder det å plukke opp det. Det kan vårt dyktige embetsverk gjerne gjøre gjennom delegasjonen i Brussel, men det kan man også gjøre gjennom sine partikanaler, i hvert fall alle de partier som har venner i Brussel av samme legning, altså å finne ut hva som er på vei. Medbestemmelse har vi ikke, men vår innflytelse er størst tidlig i prosessen. Så, når vedtaket er fattet, er det jo tilpasningen til norske forhold som er handlingsrommet.

Det som ikke er handlingsrommet, er når noen framstiller EØS-avtalen som en meny av vedtak som man kan velge fra. Det mener jeg har blitt så grundig og godt drøftet av Eldring-utvalget, som ble ledet av Fellesforbundets Line Eldring, at det godt kan leses om igjen. Det finnes et handlingsrom, og det bør vi bruke.

Samtidig har jeg lyst til å minne om at da vi var i regjering sammen med både daværende finansminister Vedum og med Ingrid Fiskaa, som tidligere var statssekretær i den rød-grønne regjeringen, så var det hvert eneste år hundrevis av EØS-vedtak som gikk rett igjennom. Det var fordi ingen i Norge fant et eneste problem med dem, rett og slett fordi dette er regler som alle siviliserte land regulerer, og vi gjør det i fellesskap, sånn at vi har et felles marked.

Så er det noen store spørsmål som er viktige. Jeg tror det er veldig viktig nå når vi prøver å presisere denne nabosjekken, at det ikke fører til mye unødvendig byråkrati, og at vi setter mange ansiktsløse byråkrater til å gå igjennom helt unødvendige ting, men at vi heller får et politisk grep om de relativt få sakene som faktisk krever en tydeligere politisk avveining, og ikke alt det tekniske som en vanlig hverdag er.

Det er vel ikke én regjeringskonferanse som ikke inkluderer en del implementering av regelverk som er helt uproblematisk, men selv det uproblematiske har jo dyktige mennesker vært igjennom og sjekket opp mot norsk lovgivning, og det går ikke mange uker mellom hver gang Stortinget gjør det samme.

Det er altså de krevende sakene, og der gjelder det å være tidlig ute. Da gjelder det – som alle Europa-meldinger som har vært skrevet siden 1994, har sagt – å velge sine slag, være tidlig på og jobbe systematisk, basert på faglig innhold. Da kan man få medbestemmelse. Det er handlingsrommet.