Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Remi Sølvberg (R) [] (ordfører for saken): Saken gjelder representantforslag om å redusere bompengebelastningen på E6 Ulsberg–Melhus, på bakgrunn av forsinket utbygging og endrede forutsetninger sammenlignet med det Stortinget la til grunn i behandlingen av Prop. 82 S for 2018–2019.
Stortinget sluttet seg i 2019 til finansiering og utbygging av E6 på strekningen Ulsberg–Melhus, med en kombinasjon av statlige midler og bompengefinansiering. Forutsetningen var en gitt framdrift i prosjektet, der innkrevingen av bompenger skulle stå i rimelig forhold til den nytten trafikantene fikk gjennom ferdigstilt vei.
Komiteen viser til at utbyggingen siden har blitt forsinket, bl.a. som følge av kanselleringer av kontrakt og behov for nye anbudsprosesser. Dette har medført at framdriften ikke har vært i tråd med de opprinnelige forutsetningene.
Forslagsstillerne peker på at dette har ført til en situasjon der trafikanter over tid betaler bompenger uten at den forventede nytten realiseres i samsvar med det som lå til grunn i vedtaket. Det vises også til at den samlede bompengebelastningen i området oppleves som høy, særlig for pendlere og næringstransport.
Det er ulike syn i denne saken. Flere medlemmer understreker at legitimiteten til bompengeordningen er avhengig av sammenhengen mellom betaling og nytte, og at forsinkelser i prosjekter kan utfordre denne balansen. Det pekes på behovet for å vurdere endringer i bompengeopplegget i lys av de endrede forutsetningene.
Andre medlemmer viser til at bompengeopplegget bygger på lokalpolitisk tilslutning, og at det er viktig å ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag før eventuelle endringer gjennomføres, bl.a. av hensyn til prosjektets finansiering og gjennomføring.
Det fremmes ulike forslag i saken. Ett forslag går ut på å be regjeringen gjennomgå bompengeopplegget med sikte på å redusere belastningen. Et annet forslag gjelder å forlenge nedbetalingstiden for å redusere takstene, samt innføring av passeringstak, i dialog med lokale myndigheter.
Komiteen viser samlet sett til at saken reiser spørsmål både om håndtering av endrede forutsetninger i enkeltprosjekter og om utforming av bompengeordninger mer generelt, herunder forholdet mellom statlig finansiering og brukerbetaling.
Jeg håper vi får en god debatt.
Jone Blikra (A) []: Det er utfordringer med prosjektet E6 Melhus–Ulsberg, og det har ingen noen problemer med å forstå, ei heller med å forstå bekymringen. Den politiske utfordringen er hvordan vi løser dette.
Alle bompengesaker vi etter hvert har fått og sikkert kommer til å få, bygger på lokalpolitiske vedtak. I dette tilfellet har det vært en grundig prosess i Trøndelag fylkeskommune og berørte kommuner. Alle berørte kommuner, og Trøndelag fylkeskommune, har sluttet seg til bompengeopplegget for prosjektet. Det betyr at Trøndelag fylkeskommune er garantist for økonomien i prosjektet.
Alle forslag som endrer økonomien i prosjektet, som reduksjon av bompengesatser eller forlenget nedbetalingstid, har økonomiske konsekvenser som påvirker selve prosjektet. Hvem sitter med den økonomiske risikoen ved endringer? Jo, i dette tilfellet Trøndelag fylkeskommune. Hvem er da nærmest til å vurdere forslag til endringer? Jeg lar det spørsmålet henge i luften.
Per nå er det kun ett av fem bompengepunkter som er åpnet for innkreving. Det er Kvål–Melhus, som åpnet i 2022. Ifølge Nye veier er det forventet at neste delstrekning, Berkåk–Vindåsliene, åpner i 2027.
Dette er ikke et innlegg mot å gjennomgå bompengeopplegget for strekningen. Dette er et innlegg som argumenterer for at vi må gi bompengeselskaper mulighet til å skaffe seg nødvendige erfaringer og forutsetninger for eventuelt å foreslå endringer – ikke minst for fylkeskommunen, som sitter med den økonomiske risikoen i prosjektet, og som må få muligheten til å vurdere eventuelle endringer og faktisk be om det.
Mats Henriksen (FrP) []: Innbyggerne i Melhus har over tid opplevd en uforholdsmessig stor bompengebelastning. Det er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette representantforslaget. FrP anerkjenner at det ikke er flertall for FrPs primærpolitikk om å avvikle bompengeordningen, men da er det desto viktigere at ordningene vi vedtar, oppleves som rimelige og rettferdige. Det opplever man ikke i Melhus.
Jeg er enig i at bommen på Hofstad er satt opp i tråd med bompengeproposisjonen, og at bommen på Hofstad betaler ned på gjelden for den ferdigbygde strekningen Melhus–Kvål. Likevel er det viktig å se helheten i proposisjonen. Forutsetningen da proposisjonen ble vedtatt, var at delstrekningene på utbyggingen av strekningen Melhus–Ulsberg skulle bygges etter hverandre uten opphold. Det skjedde ikke. Det resulterer i at innbyggerne som betaler på bommen i Hofstad, opplever at de betaler for en uferdig vei. Dette er med på å rokke ved bompengesystemets legitimitet.
Forutsetningene som lå til grunn for Stortingets behandling av bompengeproposisjonen, er brutt. Derfor fremmer FrP forslag om at regjeringen må gjennomgå bompengeopplegget på strekningen Melhus–Ulsberg med sikte på å redusere bompengebelastningen for innbyggere og næringsliv.
Jeg registrerer nok en gang at Arbeiderpartiets svar er at vi må vente og se. Vi er innvalgt på Stortinget for å løse vanlige folks hverdagsproblemer. Å vente og se løser ikke noe. Det vitner om en regjering som både er passiv, og som ikke lager en politikk for vanlige folk. Arbeiderpartiet er ikke lenger et parti for arbeiderne; det er et parti for eliten.
Det ser ikke ut som FrPs forslag får flertall. Derfor vil vi varsle subsidiær støtte til Høyres forslag – som de nok fremmer etterpå – både om forlenget nedbetalingstid og om passeringstak. Høyres forslag vil føre til at innbyggerne får en lavere takst ved passering, og det er i tråd med FrPs intensjon.
Politikk handler om folk og folks liv – om pendlere på vei til og fra jobb, om småbarnsmoren som skal levere i barnehagen, om yrkessjåføren som holder landet i gang. FrP mener bompengesituasjonen i Melhus går ut over alle disse gruppene, og det er et problem. Det er et problem vi må løse, og det håper jeg flertallet i denne salen tar på alvor.
Med det tar jeg opp forslaget i saken som FrP er med på.
Presidenten []: Representanten Mats Henriksen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Trond Helleland (H) []: Vi har nå en situasjon der innbyggerne i Melhus har en veldig høy bompengebelastning, og der utbyggingen av E6 dessverre har gått saktere enn forventet. Det er en utfordring, for da blir belastningen ekstra stor for dem som bor i Melhus. Vi er åpne for å foreslå – og jeg fremmer våre forslag – forlenget nedbetalingstid og at regjeringen går i dialog med fylkeskommunen og andre lokale myndigheter for å finne ut av dette.
Det er forbausende hvor lite proaktiv regjeringen er når denne typen saker kommer. Det er ikke noen tvil lokalt, også i fylkeskommunen – som jo er bompengegarantisten, som Jone Blikra korrekt påpeker. Det er et sånt system vi har laget oss: Når staten skal bygge en vei, en riksvei, så er det fylkeskommunen som skal garantere. Det er en merksnodighet som har ligget i systemet i alle år, og sånn er det. Når også lokale myndigheter ser at her må en gjøre noe, regner jeg med at statsrådens departement vil gå i dialog med fylkeskommunen og komme tilbake til Stortinget med et revidert opplegg.
Vi fremmer våre forslag, og jeg er glad for den subsidiære støtten som FrP varslet til våre forslag.
Presidenten []: Representanten Trond Helleland har tatt opp de forslagene han refererte til.
Geir Inge Lien (Sp) []: Legitimiteten til bompengeordninga føreset at det er rimeleg samsvar mellom det bilistane betalar, og det dei faktisk får igjen i form av ferdig utbygd veg. Dei som betalar bompengar på E6 mellom Ulsberg og Melhus, har verken fått ferdig veg eller ei rimeleg bompengebelastning. Det rammar pendlarar og næringstransport, og det skapar heilt forståeleg frustrasjon lokalt.
E6 Ulsberg–Melhus er eitt av fleire prosjekt i Nye vegars portefølje der innkrevjing startar samtidig som det er uklart når heile strekninga vil stå ferdig. Difor meiner eg at det begynner å verte på tide at Stortinget spør seg om Nye vegar er organisert på ein klok måte. Me kan ikkje ha det slik at vegutbyggjaren etterlet seg halvferdige parsellar her og der. Òg lokalt opplever ein at dette er urimeleg.
Å ettergje gjeld i prosjekt som er forankra i lokalpolitiske vedtak, er vanskeleg å forsvare så lenge det står andre viktige samferdselsprosjekt på vent rundt omkring i landet, men vi forventar at regjeringa tek ansvar. I dialog med lokale myndigheiter må ein finne rom for løysingar som lét bompengetrykket gå ned, f.eks. gjennom utvida innkrevjingstid, slik vi føreslår i lag med Framstegspartiet.
Senterpartiet vil no varsle at dersom det nemnte forslaget ikkje får fleirtal, så vil vi subsidiært støtte forslaga frå Høgre, om forlenga nedbetalingstid og om å gå i dialog med dei lokale myndigheitene om passeringstak. Det vil i det minste vere eit steg i rett retning for å få ned bompengebelastinga på strekninga.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: E6 Ulsberg–Melhus er en viktig del av hovedtransportåren mellom Oslo og Trondheim, og er et helt sentralt prosjekt for trafikksikkerhet, framkommelighet og regional utvikling i Trøndelag.
Jeg har selvfølgelig forståelse for forslagsstillernes bekymring over bompengebelastning over tid når utbyggingen har blitt forsinket. Samtidig vil jeg understreke at denne innkrevingen skjer i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 82 S for 2018–2019, som etter vanlige prinsipper innenfor bompengefinansieringsordningen bygger på lokalpolitiske vedtak. Det ble da lagt til grunn at utbyggingen skulle skje i den rekkefølgen som Nye veier prioriterer, basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, trafikksikkerhet og modenhet i prosjektene. Dette er fortsatt et viktig prinsipp for å sikre effektiv bruk av fellesskapets midler.
Ettersom det kun er åpnet for innkreving på ett av fem bompengepunkter, mener jeg vi bør avvente erfaringene vi får fra åpning og innkrevingsstart på delprosjektet E6 Berkåk–Vindåsliene før vi eventuelt tar stilling til en gjennomgang av hele bompengeopplegget. Bompengeselskapet vil da ha bedre forutsetning for å kunne vurdere økonomien i prosjektet. Jeg viser i den sammenheng til praksisen med at bompengeselskapene i prosjekter med etterskuddsinnkreving foretar nye vurderinger etter 1–2 års drift av bompengeinnkrevingen.
Jeg mener det må utvises stor varsomhet med reduksjon i bompenger i enkeltprosjekter som følge av endret framdrift. En slik praksis vil kunne få betydelige konsekvenser for både andre bompengeprosjekter, den helhetlige finansieringen av transportsektoren og den økonomiske risikoen som fylkeskommunen bærer, som garantist for bompengeselskapets lån.
Vurderingene som ligger bak et takst- og innkrevingsopplegg, er grundig forankret og gjennomarbeidet. Jeg mener derfor at det ikke er riktig å foreta en gjennomgang av bompengeopplegget på strekningen E6 Melhus–Ulsberg på nåværende tidspunkt.
Mats Henriksen (FrP) []: Innbyggere og næringsliv i Melhus opplever at de betaler bompenger for en vei de aldri fikk, en vei som er uferdig. Vi vet fra NAFs trafikantbarometer at på steder der folk opplever at man betaler bompenger for å finansiere en ny vei, er aksepten for å betale bompenger større. Manglende tillit til bompengeopplegget kan føre til legitimitetsproblemer.
Hva tenker statsråden er årsaken til bompengemotstanden som har oppstått lokalt, og hvordan vurderer statsråden legitimiteten til bompengeopplegget i Melhus?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, har det sikkert sammenheng med framdrift og utbygging av prosjektene. Men som representanten vet, fordi Fremskrittspartiet har betydelig med aksjer i den, er jo Nye veier-modellen laget sånn at selskapet skal vurdere de ulike parsellene med tanke på modenhet og framdrift – man skal forsøke å få lønnsomheten i prosjektene opp. Det visste Stortinget på det tidspunktet man vedtok denne proposisjonen. Så det er, sånn sett, egentlig ikke veldig overraskende at man kan komme i den typen situasjoner. Da er spørsmålet: Hva gjør Stortinget da? Da må vi for det første i hvert fall forholde oss til de vedtakene som er fattet lokalt, og så må vi selvfølgelig forsøke å håndtere dette på en sånn måte at det ikke gir merbelastninger for innbyggerne. Det vil jo ett av de forslagene som nå foreligger i saken, gjøre, nemlig det om at man skal forlenge bompengeinnkrevingen. Det ville bety høyere belastning på innbyggerne i regionen.
Mats Henriksen (FrP) []: Statsråden viser til at bompengeopplegget og veiprosjektet bygger på lokalpolitiske vedtak, og det stemmer jo. Men flere lokalpolitikere uttaler nå at de opplever at forutsetningene og premissene som lå til grunn for disse lokalpolitiske vedtakene, har endret seg, med bakgrunn i de utsettelsene vi kjenner til.
Hva tenker statsråden om at man lokalt mener at de forutsetningene som lå til grunn for bompengeproposisjonen, har endret seg? Kan statsråden forstå at man har den opplevelsen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Når man vedtar lokale bompengeproposisjoner, eller grunnlaget for det, altså hva slags type takster man skal ha, og hvilke prosjekter man skal ha, er man samtidig kjent med at Nye veier-modellen betyr at man prioriterer disse prosjektene ut ifra modenheten i prosjektene. Så det er ikke så veldig oppsiktsvekkende at man får forsinkelser i enkeltprosjekter. Hvis Stortinget åpner opp for at man – på en måte – skal ta en omkamp på finansieringsgrunnlaget hver gang det blir en utfordring i prosjektet, vil vi ha en betydelig utfordring med å finansiere veiprosjektene. Det er sikkert Fremskrittspartiet greit innforstått med, men det er kanskje andre partier i salen som burde tenke nøye igjennom om det er klokt.
Mats Henriksen (FrP) []: I svarbrevet fra statsråden er svaret, som alltid fra Arbeiderpartiet, at man skal vente og se – og kanskje komme tilbake til dette senere. Samtidig er den totale bompengebelastningen i Melhus en økonomisk belastning for innbyggere og næringsliv i dag, noe som er både formidlet av lokalpolitikere og dokumentert gjennom flere lokale medieoppslag. I lys av svaret fra statsråden om å vente og se, hva vil statsråden si til innbyggere som opplever at bompenger er en økonomisk belastning i dag, og som opplever å betale for en veistrekning de ikke har fått?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Da vil jeg vise til at dette er en lokalpolitisk beslutning, gjort av lokalpolitikerne i regionen. Da forutsetter jeg at lokalpolitikerne har en noenlunde god dialog med sine innbyggere, og dermed har tatt det med i sine beregninger i de vedtakene de har gjort. Lokalpolitiske beslutninger vil også være med og påvirke den totale bompengebelastningen, både i prosjekter og samlet sett i en region.
Trond Helleland (H) []: Statsråden framstiller Nye veier-modellen på en korrekt måte, etter min mening, men det er én faktor han ikke legger inn. Det at Nye veiers finansiering er avhengig av vedtak i statsbudsjettet, og i statsbudsjettet har ikke Nye veier vært prioritert av regjeringen. Det har vært en kraftig kostnadsøkning siden 2018–2019, da dette vedtaket ble fattet. Først var det pandemi, så kom krigen i Ukraina, så har Nye veier ferdigstilt noen prosjekter uten å ha blitt kompensert for drift- og vedlikeholdskostnader. Budsjettene har stått stille. Det gjør at den utbyggingen som skulle gå sømløst fra Berkåk til Trondheim, har stoppet opp eller går sakte. Det er fint å snakke om modenhet, men det er kanskje mangel på bevilgninger.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen har bevilget nøyaktig det samme beløpet til Nye veier som var forutsatt av Solberg-regjeringen i sin tid. Det beløpet har blitt justert etter lønns- og prisvekst, på linje med andre budsjetter. Det er en kjensgjerning – dette tror jeg gjelder både Statens vegvesen og Nye veier – at det var en sterkere prisvekst i bygg- og anleggssektoren i en periode. Det gjør selvfølgelig at man har måttet få noen innsparinger i rammene sine sammenliknet med det man ellers ville hatt. Så har vi, Støre-regjeringen, på vår vakt tatt bort en del prosjekter fra porteføljen til Nye veier. Så man kan ikke bare se på bevilgningsnivået, man også se på totaliteten. Og vi har laget en mer realistisk samlet portefølje for Nye veier enn det Solberg-regjeringen la til grunn.
Trond Helleland (H) []: Realismen er jo avhengig av bevilgningene. Man sultefôrer Nye veier, lar dem få omtrent de samme bevilgningene og sier at det er kompensert for lønns- og prisstigning. Ja, en generell lønns- og prisstigning, men vi vet at den forrige NTP-en egentlig var 18–20 pst. mindre verdt enn den som var forut for den, fordi det hadde vært en betydelig kraftigere prisstigning i anleggssektoren enn det har vært. I disse dager har vi debatten om drivstoffpriser og at anleggsnæringen nå står i knestående, så jeg kjøper ikke den framstillingen. Jeg mener at regjeringen har latt Nye veier gå for lut og kaldt vann, uten gi de løftene som hadde vært nødvendig for å kunne ha en sammenhengende utbygging på E6.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er ikke enig i den beskrivelsen. Vi har en finansiering av Nye veier som er på samme nivå som den foregående regjeringens. Det er den forutsetningen som er lagt til grunn for selskapet. Og når kostnadene stiger, ligger det i Nye veier-modellen at de må jobbe enda hardere med å forsøke å få kostnader ned og med å se på vurderingene av prosjektene. Hele poenget med Nye veiers modell er jo at den skal virke på den måten. Det virker noe lettvint, fra mitt ståsted, å bare fylle på med penger.
Geir Inge Lien (Sp) []: Dei som betalar bompengar på E6 mellom Ulsberg og Melhus har verken fått ein ferdig veg eller ei rimeleg bompengebelastning. Dette er ikkje den einaste staden her i landet kor Nye vegar no har prosjekt. Både i Gudbrandsdalen og på Sørlandet kan vi sjå at det står halvferdige prosjekt frå Nye vegar. Då er spørsmålet mitt til statsråden:
Ønskjer statsråden å sjå på korleis Nye vegar er organisert, og om det går an å få gjort noko med at det står halvferdige prosjekt der folk har full bompengebelastning, noko dei føler er urimeleg?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er vel litt karikert å si at det står halvferdige prosjekter. Det vil jo alltid være halvferdige prosjekter når man er på vei til å ferdigstille noe. I Innlandet er det god framdrift på prosjektene til Nye veier. Vi startet i fjor sommer sågar arbeidet med en ny strekning i Innlandet i regi av Nye veier. Det pågår også bygging på E39 sør i Norge, og det pågår bygging på E6 i Trøndelag.
Det er riktig at det var en uheldig episode, særlig i Trøndelag, knyttet til at en aktør måtte forlate det prosjektet, som har gjort at det har tatt tid å få framdrift i prosjektet igjen. Men det bygges i Nye veiers prosjekter, og det må jo være utgangspunktet for dette. Regjeringen har, med Senterpartiet i regjering, drøftet hvorvidt det var riktig å organisere dette på en annen måte, og kom til at Nye veier-modellen har mange sider ved seg som vi tenker er fornuftige.
Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Bård Hoksrud (FrP) []: Det var interessant å høre på statsråden i replikkordskiftet. Statsråden sier at de har gitt de samme pengene som var forutsatt, som den forrige regjeringen gjorde, og det er liksom å levere. Vi vet at det i realiteten betyr ca. 1 mrd. kr mindre til nye veier enn det man skulle hatt, i tillegg til at vi nå har fått en rekke kostnader i forbindelse med drift og vedlikehold.
E6 Ulsberg–Melhus er kjempeviktig for menneskene som bor der, og mange av dem opplever at man nå betaler for noe man egentlig ikke får – og betaler på forskudd. Jeg er ikke sikker på om de opplever at dette er i tråd med det man vedtok.
Statsråden er veldig tydelig på at dette er en lokalpolitisk beslutning, lokalpolitisk vilje og ønske og alt det der. Jeg tror nok at mange lokalpolitikere egentlig føler at de står med ryggen mot veggen og blir kastet piler på. Forutsetningen er at hvis man ikke er med på dette, er konsekvensen at man ikke får noen vei i det hele tatt, med det politiske flertallet vi har i Stortinget.
Fremskrittspartiet mener at det er mulig – og har vilje og ønske om – å bygge veier, fordi det handler om å bygge landet vårt, og det er fullt mulig å gjøre det uten bompenger.
Når vi kommer med forslag om å prøve å gjøre det litt enklere for vanlige folk der ute, som sliter med dyrtid og har store utfordringer, er svaret fra Arbeiderpartiet og statsråden alltid at vi må avvente, og vi følger situasjonen nøye videre, men de har egentlig ikke tenkt å gjøre noe som helst. Fremskrittspartiet er tydelig, og det er derfor vi har fremmet forslag, fordi vi mener at dette betyr mye for de menneskene det handler om.
Vi synes det er litt trist at Høyre og KrF ikke støtter Fremskrittspartiets og Senterpartiets forslag nr. 1, for det ville gitt en veldig god løsning for befolkningen. Vi kommer sekundært til å støtte Høyres forslag, men det er ikke fordi vi heier på at vi skal bruke mer penger på innkreving og renteutgifter – for det er konsekvensen av det forslaget: at det blir dyrere og mer penger forsvinner til ingenting. Fremskrittspartiet og jeg vil at vi skal bruke pengene på å bygge ny vei, og at pengene bør gå til det, istedenfor til banker og finansieringsselskaper som vil utvide tiden man skal kreve inn bompenger for å få mer penger inn på kontoen.
Jeg har lyst til å gjøre en liten visitt til Senterpartiet også. Jeg synes det er bra at Senterpartiet er med her, men det er ikke så veldig lenge siden vi hadde en sak om Kristiansand–Mandal, hvor det så ut til å være et politisk flertall for å sørge for å redusere bompengebelastningen for bilistene for å få flere til å kjøre på den nye veien. Det ville vært bra for alle parter. Dessverre var Senterpartiet ikke med der da, men de er med her nå. Det er også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet støtter dette. Vi følger opp det vi vedtok i den forrige saken. Det var sekundært. Det gjør vi også i denne saken.
Remi Sølvberg (R) []: Denne saken viser egentlig ikke først og fremst et problem med framdrift, men et problem med systemet. Komiteens flertall diskuterer hvordan bompengebelastninger kan justeres, enten gjennom lengre nedbetalingstid, passeringstak eller nye gjennomganger. Dette er i beste fall en lappeløsning, et plaster på såret. Problemet er at vi har gjort finansiering av helt nødvendig infrastruktur avhengig av at folk betaler hver gang de passerer en bom.
Her har Rødt vært helt tydelige: Bompengefinansiering er usosialt og en urettferdig modell. Den rammer skjevt geografisk og sosialt. Det er ikke tilfeldig at pendlere, barnefamilier og yrkessjåfører trekkes fram i komitémerknader, for det er de som ikke har noe valg. Når prosjektet i tillegg er forsinket, blir urettferdigheten enda tydeligere. Man får ikke det man ble lovet, og det svekker ikke bare legitimiteten til bompengene, slik flere partier påpeker. Det viser at hele modellen er feilslått.
Noen partier peker på at dette bygger på lokal tilslutning, og det er jo riktig, men det er også et resultat av at kommuner og fylker presses inn i et system der alternativet ofte er at man ikke får noen vei i det hele tatt, og det er ikke reell valgfrihet. Andre foreslår å forlenge nedbetalingstiden. Det betyr i praksis at folk betaler mindre hver gang, men man betaler jo til gjengjeld lenger, og man skyver problemet lenger fram i tid.
Rødt mener at hvis man mener alvor med at E6 Ulsberg–Melhus er en viktig nasjonal transportåre, bør man finansiere den som nettopp det. Norge har økonomi til det, men vi har altså valgt et politisk system der vi sender regningen til trafikantene. Da burde egentlig konklusjonen være klar: Bompengeandelen i prosjektet må kraftig ned, og staten må ta en langt større del av regningen.
Rødt mener igjen at dette er feil måte å finansiere fellesskapets infrastruktur på. Jeg må si at jeg derfor har stor sympati med forslagsstillernes synspunkt, men jeg må også gjøre det klart at Rødt er bundet av en budsjettforlikavtale, og vi skal ikke bryte den avtalen på et veiprosjekt der Nye Veier har mislyktes totalt i Trøndelag.
Lill Harriet Sandaune (FrP) []: Dette er en veldig viktig sak for mange på Melhus og i Trøndelag. Vi har som de fleste andre steder i landet et veldig stort behov for utbygging og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Bygging og vedlikehold av veier er ikke en utgift, men en investering i framtiden vår, for både innbyggerne og næringslivet, og ikke minst er gode veier viktig sett i lys av trafikksikkerheten.
Under valgkampen i fjor høst etterlyste Senterpartiet at de andre partiene måtte ta opp røret til sine representanter på trønderbenken i denne saken. Målet var tydelig: å få fortgang i utbygging av E6 Ulsberg–Melhus og ikke minst få redusert de urimelig høye bompengene på Hofstad. I dag betaler innbyggerne i Melhus bompenger for en vei som ikke er ferdig. Bommen har stått i flere år, og innbyggerne betaler dyrt for å kjøre innad i sin egen kommune. Dette har FrP tatt på alvor, og derfor er dette representantforslaget fremmet. Heldigvis støtter Senterpartiet FrPs forslag her i dag, om at det må gjøres en gjennomgang av bompengeopplegget for E6 Ulsberg–Melhus med bakgrunn i den forsinkede utbyggingen og de endrede forutsetningene i forhold til proposisjonen som ble vedtatt i 2019.
Så må jeg jo si at det er skuffende at Høyre, som har vært så på ballen i denne saken lokalt, ikke er villig til å støtte forslaget fra FrP og Senterpartiet, som kan redusere bompengebelastningen. I stedet vil man heller ha en forlenget nedbetalingstid. Det finnes et bedre alternativ, vil vi i FrP understreke, og så må vi samtidig bare erkjenne at det får vi nok ikke flertall for. Derfor er Høyres forslag bedre enn ingenting, og FrP støtter dette forslaget subsidiært.
Det som imidlertid ikke er særlig overraskende, er Arbeiderpartiet og samferdselsministerens standpunkt og svarbrev i denne saken. Det skal regjeringen i hvert fall ha: Det er forutsigbarhet knyttet til den manglende satsingen og viljen til å prioritere midler til veiutbygging og reduksjon i urimelig bompengebelastning for landets innbyggere. Det at man også skal vente og se, er helt i tråd med Arbeiderpartiets politikk. Arbeiderpartiets ordfører på Melhus og lokalpolitikerne der for øvrig får bare merke seg at når andre partier ringer og tar kontakt for å løse en viktig sak for Melhus, er det ikke bare opptattsignal; her legger man tydelig på røret fra Arbeiderparti-regjeringens side.
Geir Inge Lien (Sp) []: Eg måtte ta ordet etter at representanten Bård Hoksrud var framme og snakka om strekninga Mandal–Kristiansand. Det er òg eit prosjekt under Nye vegar som ikkje står ferdig, så det har nokolunde lik status. Men det er ikkje rett at Senterpartiet ikkje stemte for det prosjektet. Vi støtta faktisk forslag nr. 1 frå FrP den gongen, men vi støtta ikkje det lause forslaget. Vi støtta òg forslaget frå Høgre, som er likelydande med det som er fremja i dag, med lengre nedbetalingstid. Senterpartiet hadde eit eige forslag som kanskje var endå betre, som gjekk på 30 års nedbetalingstid med lokalpolitisk forankring.
For oss i Senterpartiet er det utruleg viktig at det er samsvar mellom det ein får ferdig bygd, og det ein brukar på veg. Det er difor vi har denne saka i dag, der vi opplever at innbyggjarane i Trøndelag er svært skuffa over at ting ikkje står ferdig, og at dei betalar for ein veg som ikkje er ferdigstilt. Vi i Senterpartiet er ute etter å skape gode løysingar, få bygd vegar og gjere Noreg til eit godt land både å leve i og produsere varer i, og få god framvekst.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det hevdes fra denne talerstolen at det nærmest ikke bygges vei i Norge. Da kan jeg melde om at veibudsjettet for 2026 er på et veldig høyt nivå. Vi har svært mange store prosjekter i gang, i tillegg til at vi har økt bevilgningene til drift og vedlikehold betydelig over de senere årene.
Når det kommer påstander fra Fremskrittspartiet som at man tvinger lokalpolitikerne til nærmest å fallere for staten og innføre bompenger, vil jeg si at jeg er uenig i den påstanden. Dersom den var riktig – det var altså en statsråd fra Fremskrittspartiet som gjorde det i Trøndelag, for denne proposisjonen ble lagt fram av Jon Georg Dale i sin tid.
Så har jeg lyst til å kommentere det å forlenge nedbetalingstiden. Det vil bryte med gjeldende retningslinjer for bompengeprosjekter. Dersom det i dag vedtas å forlenge innkrevingstiden, vil jeg at man skal være klar over at det vil påføre trafikantene en betydelig ekstraregning siden finansieringskostnadene vil øke. Den totale bompengebelastningen blir derfor høyere, ikke lavere for trafikantene. Trafikantene vil da måtte betale bompenger over en lengre periode, der pengene de betaler, i stor grad går til å dekke finanskostnader og ikke til å betale selve investeringen. Det bryter med prinsippet om at bompenger i størst mulig grad skal brukes til å betale for ny vei. Jeg mener at dette bidrar til å svekke ordningen med bompengefinansiering av offentlig vei, og jeg mener det er uheldig at Stortinget endrer premisser fra tidligere vedtak. Da er det igjen å minne om at Stortingets vedtak bygger på lokalpolitiske vedtak.
Retningslinjene for bompengeprosjekter er utformet for å ha kontroll på bompengefinansieringen og for at vi skal behandle bompengeprosjektene likt i de ulike regionene, og dermed også befolkningen likt. Hvis vi nå går bort fra retningslinjene, åpnes det for en presedens gjennom krav om at også andre prosjekter ønsker dette. Det gjør at bompengebelastningen samlet sett øker, og at vi for så vidt mister oversikten over ordningen.
Bård Hoksrud (FrP) []: Det er alltid interessant å høre når noen – med statsråden i spissen – skal fortelle at det aldri er brukt mer penger, og at det er mye penger i veibudsjettet, det er et svært høyt nivå osv. Men man glemmer en vesentlig ting: Hva får man for de pengene man bruker – får man mer, eller får man mindre? Realiteten er at man sannsynligvis ikke får mer, for kostnadene har økt ekstremt mye på grunn av krigen i Ukraina og på grunn av Iran-konflikten og Midtøsten-konflikten – som gjør at kostnadene fyker i været.
Når man liksom skal være høy og mørk, bør man være høy og mørk i utgangspunktet. Så vet statsråden veldig godt at Fremskrittspartiet, selv om vi satt i regjering, ikke hadde over 50 pst. oppslutning alene. Det er bare å se på den debatten vi har i dag og på de andre partiene. Det er partier som vi satt i regjering med, som fortsatt ønsker å bruke bompenger for å finansiere veier. Det ønsket i utgangspunktet ikke Fremskrittspartiet, og derfor har vi også jobbet for å redusere bompengene. I motsetning til alle andre regjeringer tidligere, skjedde det faktisk kutt i bompengene med milliarder da Fremskrittspartiet satt i regjering, i tillegg til at vi sørget for et kraftig løft i samferdselsbudsjettet. Jeg tror det er lenge siden man har sett den økningen som var da, og da var kostnadsbildet et helt annet. Det vi gjorde med Nye veier, var nettopp å få mer igjen for pengene og sørge for å bygge mer. Det var noe av det som var viktig med å etablere Nye veier den gangen man gjorde det. Jeg tror at når man går opp på denne talerstolen og prøver å være høy og mørk, bør man kanskje ha med seg litt fakta og hva som ligger til grunn for dette.
Til Senterpartiet: De må gjerne si det, men realiteten var at alle trodde at man skulle spise bløtkake i Kristiansand da stortingsvedtaket ble fattet med tanke på Mandal–Kristiansand. Den bløtkaken ble veldig fort gjemt vekk etter at noen ikke stemte for det man hadde signalisert at man skulle stemme for, da det gjaldt det prosjektet.
Det er der jeg sier at Fremskrittspartiet er konsekvent: Vi mener det er dumt å bruke mer penger og gi dem til finansinstitusjoner og banker, og heller bruke mye mindre penger på det og være villig til å bruke noe mer av de pengene vi har, til å redusere eller fjerne bompenger. Det er utgangspunktet vårt. Og så skjønner vi at vi er ganske alene om det, selv om Rødt er der, men Rødt vil egentlig ikke bygge en del av veiene. Fremskrittspartiet vil bygge veier og mener at vi skal bruke mer midler fra staten nettopp for å sørge for det.
Kamzy Gunaratnam (A) []: Hvis bompengeavtaler skal endres hver gang det blir politisk ubehagelig i etterkant, undergraver vi hele modellen for hvordan vi finansierer infrastruktur her i landet.
Dette er ikke tilfeldige avgifter, som noen skal ha dem til å være. Det er forpliktende avtaler, forhandlet lokalt og vedtatt nasjonalt, som ligger til grunn for investeringer og lån som skal betales tilbake. Hele regnestykket bygger på forutsigbarhet. Hvis flertallet i denne salen mener vi skal endre vilkårene i etterkant fordi de oppleves krevende, høres det nesten litt ut som selve bompengesystemet som institusjon ikke lenger har tillit. Konsekvensene er ganske klare: Det blir dyrere å bygge, det blir vanskeligere å gjennomføre, og det blir mindre rettferdig. Regningen forsvinner ikke, den skyves bare fram i tid. Å forlenge nedbetalingstiden betyr at folk betaler lenger, ofte med renter.
Å styre betyr å ta ansvar. Selv om man ikke sitter i posisjon, er man en av 169 representanter som er blant de mektigste i hele landet. Vi skal sitte her og bestemme forutsigbarhet og ta styring – opposisjon og posisjon.
I fjor hadde ikke Fremskrittspartiet engang inndekning i bompengeforslagene sine i sitt alternative budsjett. Da vi spurte i salen, var svaret: Vi har prioritert andre saker. Det hang ikke på greip. Man kan ikke bruke de samme pengene om igjen. Jeg besto så vidt matte, men selv jeg skjønner at det der ikke høres riktig ut. Alt dette har ett navn, og det er populisme. Endringer må tas når nye avtaler inngås, ikke når regningen allerede er sendt. Hvis ikke ender vi opp med et system der det lønner seg å rope høyest etterpå. Det er en dårlig måte å bygge infrastruktur og ikke minst tillit på.
Det snakkes om vanlige folk. Investering uten inndekning er dårlig gjort mot vanlige folk.
Trond Helleland (H) []: Det er interessant å få en belæring om avtaler som er inngått, og forutsetninger og stabile rammevilkår, men poenget i denne saken er nettopp at rammevilkårene er kraftig endret. Det er ikke bygd ut fra Berkåk mot Trondheim. Det er bygd ut en liten del. Det er gjort store endringer fordi entreprenører har forsvunnet ut, og fordi prosjektet er blitt mer kostnadskrevende på grunn av ytre omstendigheter. Det er det flertallet – i hvert fall flertallet i komiteen – ønsker å ta konsekvensen av.
Så er det interessant at statsråd Nygård overhodet ikke nevner det andre vedtakspunktet som Høyre foreslår, nemlig at regjeringen skal gå i dialog med lokale myndigheter for å innføre et passeringstak på strekningen E6 Ulsberg–Melhus. Det vil hjelpe dem som bor i Melhus, som i dag blir møtt av en bombarriere som de må ut og inn av hele tiden når de skal gjøre lokale ærend. Det kunne vært interessant å høre om statsråden mener at det også er uansvarlig å diskutere med lokale myndigheter og med sin egen arbeiderpartiordfører i Melhus om det går an å finne løsninger på dette.
Vi vet at E6 er Norges hovedvei nummer én fra nord til sør. Det kommer til å gå stor trafikk der. Antakelig vil mye av disse problemene gå over når prosjektet står ferdig og man får den nødvendige trafikken på strekningen. Det viser seg veldig ofte at antall bompasseringer blir høyere enn Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet har fastsatt, så jeg tror ikke nødvendigvis nedbetalingstiden blir så lang, men belastningen vil bli mindre, særlig for dem som bor i Melhus.
Statsråden bør iallfall ta ad notam forslag nr. 3, nemlig om å gå i dialog for å redusere eller få et passeringstak i området.
Presidenten []: Representanten Bår Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror kanskje jeg må gi litt voksenopplæring til representanten Gunaratnam. Hun sa at Fremskrittspartiet ikke prioriterte penger til å redusere og fjerne bompenger i vårt alternative statsbudsjett; da tror jeg man må gå inn og lese en gang til. Det står klart og tydelig at vi prioriterer nærmere 1,4 mrd. kr ekstra til ordning for lavere bompengetakst. Men Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG kuttet i budsjettforliket med 34,4 mill. kr til å kompensere for bompenger, så man ønsker altså å ta mer i bompenger fra folk fordi man ikke vil bruke så mye statlige penger.
Så må jeg minne representanten om at det er et hull i en tunnel her borte som man hadde veldig god råd til å bruke penger på etter at tunnelen var bygd – i milliardklassen. Hvis det er politisk vilje, er det muligheter. Hver eneste dag når jeg kommer inn mot kontoret, går ut av heisen og tilbake igjen, ser jeg hvordan det har gått med oljefondet, og nå har det økt med et par titalls milliarder bare i dag.
Jone Blikra (A) []: Det er klart det sporer til innlegg etter representanten Hoksrud. Det å være høy og mørk er blitt referert til flere ganger. Verken Bård Hoksrud eller jeg er høye og mørke, vi er bare «og». Allikevel er det slik at når representanten Hoksrud sier at det var feil i innlegget på et generelt plan, så er det jo ikke det. Jeg var i budsjettdebatten. Jeg stilte et konkret spørsmål til representanten Sve om bompengesakene som Fremskrittspartiet hadde fremmet inneværende år hvor staten skulle overta et ansvar på inntil 50 mrd. kr. De fant ikke inndekning i Fremskrittspartiet forslag til alternativt budsjett.
Spørsmålet var: Hvorfor klarer ikke Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å legge inn konsekvensene av sine egne forslag året før, altså 50 mrd. kr på bompenger? Svaret var: Vi har prioritert annerledes. – Og dette ligger på tape.
Ellers er det viktig å få sagt at vi alle, og det tror jeg gjelder hele komiteen, er opptatt av å få finansiert og få bygd vei. Gjennom mange, mange år har vi hatt et system med bompenger, som Fremskrittspartiet flittig brukte. Representanten Hoksrud stod på valg i Telemark og sa: Stem på meg så blir bompengene borte. Det han sier nå, er at han samtidig sa, hvis Fremskrittspartiet får 50 pst. av stemmene. Jeg hørte ikke det i valgkampen, men nå er det svaret på hvorfor dette ikke skjedde da Fremskrittspartiet satte verdensrekord i antall bompengestasjoner og innkreving av bompenger.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er ofte sagt av fremskrittspartirepresentantene at de er mot bompenger. Det er de nok, men prinsipielle motstandere av bompenger er de ikke. De satt tross alt i regjering i mange år og fremmet utrolig mange bompengeproposisjoner, bl.a. denne vi nå snakker om her i dag, som også ble framstilt av representanten Hoksrud som om man nærmest tvang det på kommunesektoren, på kommuner i regionen. I så fall var det Fremskrittspartiet som gjorde det.
Så en kort kommentar til det som representanten Helleland tar opp: Min kommentar til det er at eventuelle initiativ om passeringstak for denne strekningen må fremmes av Trøndelag fylkeskommune. Det er de som har garantert for bompengelånet og for prosjektet. Dermed er det også de som har den økonomiske risikoen. Det bør være rekkefølgen på denne typen prosesser, at de som tar den økonomiske belastningen, er de som får håndtere den saken først.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Apropos vaksenopplæring: Det er ganske fantastisk å stå på denne talarstolen og måtte kommentere Arbeidarpartiet sine innlegg, som på ein flammande måte liksom har omsut for befolkninga også i denne saka. Det var meint som ein spøk, for det er jo stikk motsett: Ein prøver altså å kjempe med nebb og klør mot dei forslaga som ligg i denne saka, som både vi, Senterpartiet og Høgre har fremja for å faktisk gjere det betre og lettare for innbyggjarane og bilistane. Det representantane frå Arbeidarpartiet møter det med, er å prøve å latterleggjere dei partia som forsøkjer å ta ned bompengebelastinga i Noreg, som vi har gjort i ei årrekke.
Når det gjeld vaksenopplæring. Ja, eg trur ein må setje seg ned og lese litt kva som skjedde i fjor i budsjettet og i vårt alternative budsjett, for vi hadde eit eige forslag som sa at vi bad regjeringa kome tilbake til Stortinget med dei ulike bompengeprosjekta for å kutte bompengane. Det hjelper ikkje å fremje ein sum i eit statsbudsjett for å kutte bompengane generelt på heile området. Regjeringa er nøydd til å kome tilbake igjen med ein og ein bompengeproposisjon for å faktisk kunne kutte dei pengane. Det bad vi om i eit eige framlegg. Så den i denne salen som forsøkjer å framstille det som at vi ikkje er mot bompengar i Framstegspartiet, det er – ja, eg blir sikkert klubba viss eg seier noko feil – det er i beste fall ei usanning, for det er ikkje riktig. Vi gjer det vi kan for å gjere det betre for befolkninga, for næringslivet, for innbyggjarane, gjennom å kutte i utgifter og skattar og avgifter også for bilistane. Vi er bilistane sitt parti.
I denne saka og i veldig mange andre saker – ja, vi er klåre over at vi sat i regjering og ikkje hadde fleirtal aleine og var med på ei rekke saker der det blei bompengar. Men vi gjer i alle fall det vi kan for å kutte mest mogleg i bompengar der det er mogleg å få det til, som for eksempel i denne saka, og seinare kjem ei sak som gjeld Nordøyvegen. Vi gjer det fordi vi ser at det er nødvendig for å drage ned kostnadene i ein situasjon der dagens samferdsleminister og resten av regjeringa har sørgt for at kostnadsnivået til vanlege folk og næringsliv og bilistar har foke til himmels i heile Noreg. Så skal ikkje vi kunne jobbe for å få det billegare og betre for innbyggjarane, også når det gjeld bompengar? Sjølvsagt gjer vi det. Sjølvsagt kjem vi til å fortsetje med det. Ikkje gå på talarstolen her frå Arbeidarpartiet og forsøk med «dirty tricks». Det nyttar ikkje, det sømer seg ikkje, eg synest det faktisk er ganske useriøst når ein i Arbeidarpartiet ikkje ønskjer å gjere noko for å få betre forhold for dei som er bilistar og næringsliv, som får byrda med høge bompengar.
Mats Henriksen (FrP) []: Etter en flammende engasjert møring kan det være fint med en sindig trønder for å balansere litt i salen. Jeg tegnet meg av flere grunner, litt for å oppsummere debatten som har vært. Både Senterpartiet og Rødt peker på problemer i Nye veier, men det er viktig å forstå at Senterpartiet og Rødt er en del av problemet når de stemmer for et statsbudsjett som svekker Nye veiers rammer. Nye veier ble ikke kompensert for økte driftskostnader, og de har heller ikke blitt kompensert for den ekstraordinære prisveksten vi har sett innenfor anleggsbransjen. Det har FrP tatt hensyn til i våre alternative budsjetter. Hvis dere mener at det er et problem der, må dere vurdere å stemme for et annet budsjett enn det dere har stemt for.
Så ble jeg ekstra engasjert av representanten Gunaratnam, som holdt et veldig spesielt innlegg. Dette handler ikke om å snu kappen etter vinden, det er en realitet der ute at forutsetningene er betraktelig endret. De lokalpolitiske vedtakene, stortingsvedtaket, bygget på en forutsetning om at delstrekningene skulle bygges ut sammenhengende, uten opphold. Slik har det ikke blitt, og da er vi nødt til å se på forutsetningene.
Det virker på Gunaratnams innlegg som at regjeringen ikke gjør noen ting med vanlige folks problemer. Svaret i sak etter sak er å vente og se, så kanskje vi kommer tilbake til det senere. Det minner litt om det større bildet også når det gjelder avgifter. For Arbeiderpartiet virker det som bilistene er en uuttømmelig pengekrukke. Vi snakker om drivstoff, veibruksavgift og CO2-avgift. Vi har bompenger, vi har piggdekkgebyr, vi har byvekstavtaler og bompenger der også. Melhus er en type kommune som blir rammet av ganske mange av de parameterne, og det må vi ta hensyn til. Det er også viktig å få sagt at bilen ikke er en luksusvare. Bilen er helt nødvendig for at vanlige folk skal kunne leve livene sine i det langstrakte landet vårt. Det forstår FrP, og det er det på tide at også Arbeiderpartiet forstår.
Oda Indgaard (MDG) []: Alle i denne komiteen vil ikke bygge mest mulig ny, gigantisk vei. Jeg måtte bare ta ordet for å minne om det. Denne debatten er en oppvisning i å ikke ville ta ansvar for politiske vedtatte mål og heller ikke ta ansvar for helheten.
Deler av transportkomiteen møtte i dag Nasjonal rassikringsgruppe. Den viste et etterslep på 96 mrd. kr for å rassikre veiene i dette landet. Vedlikeholdsetterslepet på vei har bikket langt over 100 mrd. kr, og det samme gjelder for jernbanen. Forslagsstillerne skryter av rekordstore bevilgninger i samferdselssektoren da de regjerte, men resultatet ser vi jo nå: Rolls Royce-standard på enkeltstrekninger med dertil giganthøye bompengeregninger. MDG er det partiet som har vært mest mot bompenger i Stortinget i forrige periode, fordi vi mener at det ikke er disse gigantmotorveiene det norske folk trenger. Folket trenger og fortjener trygge veier i hele landet, at vi tar ansvar for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og for å fokusere på det som faktisk gjør at folk kan komme seg trygt rundt.
Så trenger man gode kollektivløsninger rundt byene. Når representanten Helleland står her på talerstolen og håper på trafikkvekst i innfartskommunen inn mot Trondheim, som har nullvekstmål, da står det ikke til troende at vi faktisk tenker å prioritere samferdselsmidlene slik at det blir levelig å bo i byene uten svevestøv, uten støy og uten at alt blir fylt opp av bil. Folk på Melhus fortjener en trygg vei, og de fortjener å ikke måtte betale for en vei de ikke får. Når det prioriteres på en sånn måte at man ikke får for eksempel en rask kvartersrute på tog for å komme seg inn til Trondheim, og heller får disse flekkvise Rolls-Royce motorveiene, da må vi også ta konsekvensen av det. Jeg er lei meg for det, men sånn er det.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak 5.