Anne Kristine Linnestad (H) [11:02:42] (ordfører for saken): La meg først og fremst takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Som saksordfører viser jeg til innstillingen og tar for gitt at de andre partiene fremmer sine standpunkter på egne vegne.

For de aller fleste av oss er førerkortet selve nøkkelen til en fungerende hverdag. Det handler om friheten til å komme seg på jobb, hente i barnehagen eller delta i sosiale aktiviteter. Å frata noen førerrett er et svært inngripende tiltak i den enkeltes liv. Derfor er det helt avgjørende at slike avgjørelser er basert på metoder som er både pålitelige og vitenskapelig dokumenterte.

Bruken av dagens synsfelttester er sterkt omstridt, både i forskningsmiljøer og i media. Det skaper en usikkerhet som vi i Stortinget må ta på alvor. Vi velger derfor å gi vår støtte til forslag nr. 4 i representantforslaget. Vi mener at førerkortforskriften bør endres slik at synsfelttest alene ikke skal avgjøre om en person får beholde lappen. Vi mener det er nødvendig med en mer helhetlig vurdering. En test som ikke fullt ut speiler den faktiske kjøreevnen, bør ikke ha makt til å begrense menneskers bevegelsesfrihet uten at andre faktorer også blir vurdert.

Hvorfor støtter vi ikke resten av forslagene? Selv om vi er enig i at dagens praksis må forbedres, kan vi ikke støtte de øvrige forslagene om en umiddelbar stans i bruken av testene eller andre omfattende regelendringer nå. Denne salen behandlet for ikke lenge siden saker om stoppmønster på jernbanen, og på samme måte som Stortinget ikke skal være ruteplanlegger i det gamle NSB, kan vi heller ikke i et representantforslag bestemme eller gå god for nøyaktig hvilke tester som skal brukes og ikke.

For oss er det trafikksikkerheten som må komme først. Vi kan ikke sette faglige vurderinger til side før vi har et fullgodt alternativ på plass. En kjørevurdering i trafikken er et godt verktøy, men det kan ikke brukes i alle saker, f.eks. der det foreligger spesifikke medisinske årsaker som gjør det uforsvarlig. Faglige prosesser er klart, noe statsråden skriver i sitt svarbrev til Stortinget. Både Statens vegvesen og Helsedirektoratet jobber nå med å revidere retningslinjene for helsekravene til synsfelt. Så kan vi spørre oss hvorfor dette arbeidet er så aktivt nå og ikke har vært det tidligere, men det kommer sikkert statsråden tilbake til.

For Høyre handler det altså om å finne den rette balansen mellom individets frihet og samfunnets behov for sikkerhet.

Jone Blikra (A) [11:05:42]: For tre år siden gikk jeg til øre-nese-hals for å sjekke ut dårlig søvn. Etter måling viste det seg at jeg hadde 40 pustestans i løpet av timen. Det medførte at jeg måtte levere fra meg lappen. Slik er regelverket – eller man må gå til behandling. Hva er årsaken til at vi har ulike regler og regler på mange felt knyttet til folks helse? Jo, det er trafikksikkerhet. Vi har det på mange felt, og det er viktig at vi har klare og skikkelige regler knyttet til trafikksikkerhet, for det er det det er: Hvem skal kjøre på veiene våre?

Jeg vil i denne saken starte med å skryte, først av Fremskrittspartiet. Da bør man lytte. Fremskrittspartiet tok denne saken opp i forrige periode. Jeg var saksordfører på saken. Det medførte at det ble satt ned en gruppe for å se på endringer knyttet til representantforslaget. Jeg vil videre skryte av Høyres tilnærming til saken nå. Denne ekspertgruppen og Helsedirektoratet skal legge ut et forslag på høring før sommerferien 2026 knyttet til nødvendige endringer. Da er vi inne på fag.

Grunnen til at det er litt problematisk å gå inn for å støtte forslag, er at per nå sier etatene at det ikke er nødvendig å endre førerkortforskriften, men at det er tilstrekkelig med endringer i førerkortveilederen. Da går man igjen inn i hvor detaljert forslag på Stortinget egentlig skal være. Forslaget som ligger her, er jo å endre førerkortforskriften. Det er årsaken til at vi ikke støtter noen av forslagene.

Vi ser fram til at vi får en løsning – takket være initiativet fra forrige periode, takket være innstillingene fra egentlig alle partiene her og takket være at vi må og skal forholde oss til forslag til bedre løsninger, bedre målinger og at fagfolk får uttalt seg gjennom sommeren. Norges Optikerforbund har allerede gitt en uttalelse i denne saken. Norges Optikerforbund sier bl.a. at direktoratet i samråd med forskningsmiljøer burde definere tydelig hva som regnes som avvik ved testing av synsfelt, og at ny førerkortveileder bør være teknologinøytral. Dette bør vi lytte til.

Bård Hoksrud (FrP) [11:08:35] (komiteens leder): Dette er egentlig en sak som burde vært ganske enkel. Når staten skal ta fra folk førerkortet, da holder det ikke med en test som forskerne mener ikke er egnet til å måle faktisk kjøreevne. Da holder det ikke med et system hvor folk kan miste førerkortet – og jobben, friheten og hverdagen sin – uten at de får en reell mulighet til å vise om de faktisk kan kjøre trygt. For veldig mange mennesker er ikke førerkortet bare et plastkort i lommeboka. Det er nøkkelen til arbeid, nøkkelen til å hente barnebarn, nøkkelen til butikken, til legen, til fritidsaktiviteter og et helt vanlig liv. Derfor må staten være hundre prosent trygg når den gjør et så alvorlig inngrep.

Fremskrittspartiet har fremmet fire konkrete forslag:

• Vi ber regjeringen stanse bruk av dagens Esterman-test som selvstendig og avgjørende grunnlag for tap av førerkort.

• Vi ber om en mer treffsikker vurderingsmetode, som en praktisk kjørevurdering eller simulator.

• Vi ber om at de som allerede har mistet førerkortet, får en ny og individuell vurdering.

• Vi ber om at regelverket endres slik at en synsfelttest ikke alene avgjør om folk får beholde førerretten eller ikke.

Dette er ikke noe vi har funnet på fordi vi synes synd på noen. Det bygger på forskning og konkrete menneskers historie. Representantforslaget viser at dagens Esterman-program ikke er utviklet for å måle kjøreevne, og at resultatet kan påvirkes av dagsform, konsentrasjon og tilfeldigheter. La oss være ærlige på omfanget: Det er ikke en og annen enkeltsak. Det har vist seg at ca. 550 mennesker mistet førerkortet på grunn av skarpsyn og synsfelt i 2022. Det betyr at omtrent ti personer i uka mister førerkortet.

Når forskningen til bl.a. Thea Melsen Sudmann viser at to av tre som hadde mistet førerkortet på grunn av synsutfall, besto simulatortesten, da burde varsellampene blinke ganske kraftig. For hva betyr det i praksis? Jo, det betyr at mennesker kan ha mistet førerkortet ikke fordi de er farlige i trafikken, men fordi de ikke passer inn i en test som ikke måler faktisk kjøreevne godt nok. Sudmann har beskrevet resultatet som «nesten like tilfeldige svar som om du skulle ha slått kron eller mynt», og da vil jeg gjerne spørre statsråden: Er det virkelig et godt nok grunnlag for å ta fra folk førerkortet, jobben, hverdagen og friheten deres?

Statsråden skriver til komiteen at arbeidet har høy prioritet, og at Helsedirektoratet og Statens vegvesen samarbeider, og at man ser på om kjørevurdering kan brukes i flere synsfeltsaker. Han skriver også at praktisk kjørevurdering kan gi en mer individuell vurdering av evnen til å kompensere for synsfeltutfall. Ja, dette har man holdt på med i flere år. Problemet er at folk der ute ikke lever i statsrådens svarbrev – de lever i møte med statsforvalter, politiet, helseattester og et regelverk som i praksis fortsatt ser ut til å stenge alle dører for å få den testen og få testet evnene sine.

Jeg har sett et konkret brev fra statsforvalteren der det sies rett ut at dersom helsekravene ikke er oppfylt, er det ikke grunnlag for praktisk kjørevurdering. Man får altså ikke muligheten til å teste på noen annen måte. Da er vi tilbake til start, da er det fortsatt laboratorietesting og synsfeltmåling som blir portvakten, og da hjelper det ikke å si at «kjørevurdering kan gjennomføres», hvis svaret til folk i praksis er at de ikke får prøve. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet reagerer og tar opp dette.

Jeg tar opp forslagene i saken.

Geir Inge Lien (Sp) [11:11:53]: Trafikksikkerheit er eit grunnleggjande ansvar for samfunnet. For Senterpartiet står nullvisjonen om ingen drepne eller hardt skadde i trafikken fast. Han forpliktar oss til å stille strenge og rette krav til køyreevne og til å sikre at regelverket som gjeld, bidreg til trygg ferdsel på norske vegar. Men når folk mistar førarretten, er det eit svært alvorleg inngrep i kvardagen. For mange handlar førarkortet om moglegheita til å kome seg på jobb, følgje opp familien og delta i lokalsamfunnet. Difor er rettssikkerheita i slike saker avgjerande. Dei som vert råka, må ha tillit til at vurderingane som vert gjort, er rettferdige, individuelle og byggjer på eit solid grunnlag.

Senterpartiet meiner det er avgjerande at metodane som vert brukte til å vurdere køyreevne, er fagleg forankra og kunnskapsbaserte. Spørsmåla om medisinske testar og vurderingsmetodar er komplekse og må utformast av fagmyndigheita. Slike vurderingar bør ikkje fastsetjast gjennom enkeltvedtak i Stortinget, men gjennom grundige prosessar, høyringar og faglege avvegingar som sikrar likebehandling og trafikksikkerheit over heile landet.

Eg er glad for at statsråden signaliserer at dette arbeidet er godt i gang, men Senterpartiet er like utolmodige som Framstegspartiet. Difor støttar Senterpartiet forslag nr. 4. Det er eit tydeleg signal om at Stortinget forventar framdrift og handling, samtidig som det overlèt det faglege innhaldet til dei som har kompetansen. Me meiner dette er den rette balansen mellom politikk, ansvar og fagleg integritet. Dei som er råka av dagens regelverk, fortener å verte møtte med respekt, føreseielegheit og verdigheit, og dei fortener at arbeidet med forbetringar skjer i eit godt og riktig tempo.

Remi Sølvberg (R) [11:14:29]: La meg først få gratulere presidenten med nytt verv.

Denne saken handler om noe grunnleggende: rettssikkerhet, trafikksikkerhet og muligheter for å delta i samfunnet. For mange mennesker er førerkortet ikke bare et praktisk gode, men også en forutsetning for å komme seg på jobb, følge familien, delta i lokalsamfunnet, leve et selvstendig liv, osv. Derfor er det et alvorlig inngrep når noen mister førerretten. Da må man kunne kreve at grunnlaget for vedtaket er solid, treffsikkert og rettferdig.

Trafikksikkerhet må veie tungt. Nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken ligger fast, og samfunnet må ha klare helsekrav til hvem som skal få føre motorvogn. Men nettopp fordi konsekvensene er så store, må vurderingene være individuelle og kunnskapsbaserte.

Kritikken mot dagens bruk av synsfelttest viser at systemet ikke alltid har vært godt nok. Det har vist seg at en laboratorietest alene ikke nødvendigvis kan gi et fullgodt bilde av faktisk kjøreevne. Slik jeg forstår det, kan noen personer ha synsfeltutfall samtidig som de har evne til å kompensere for dette i praktisk trafikk. Andre kan ha utfordringer som ikke fanges godt nok opp av en enkelt test. Derfor er det viktig at vi har veldig gode og helhetlige vurderinger.

Rødt er positive til at praktisk kjørevurdering skal spille en større rolle. En slik vurdering kan gi et bedre bilde av hvordan en person faktisk greier seg der ute som sjåfør, og om vedkommende kan kjøre trygt i reelle trafikksituasjoner. Samtidig må vi være varsomme med å vedta detaljerte metoder her i Stortinget før det faglige grunnlaget er godt nok. Simulator og ny teknologi kan være nyttige verktøy i framtiden, men det må tas i bruk på en måte som ivaretar trafikksikkerhet og rettssikkerhet.

For Rødt er det viktig at personer som tidligere har mistet førerkortet på grunn av en test som nå viser seg ikke å være god nok, må få en ny vurdering dersom retningslinjene endres. Det må ikke bli slik at mennesker blir stående uten førerkort på grunnlag av en praksis som senere viser seg å være for snever eller for lite treffsikker. Derfor støtter Rødt arbeidet med å modernisere denne praksisen. Målet må være et system som både forhindrer farlig kjøring og forhindrer at mennesker mister førerretten på sviktende grunnlag.

Jeg vil skryte av forslagsstillerne før jeg går fra denne talerstolen. Jeg synes det er gjort et meget godt arbeid med å løfte denne saken. Vi støtter forslag nr. 4, som går på tidsskjerpelse. Det mener vi er meget bra.

Oda Indgaard (MDG) [11:17:36]: Mange steder i Norge finnes det ikke gode alternativer til bilen. Det er en selvfølge og en floskel, men jeg vet at en del i denne salen som tror at MDG ikke er klar over dette, så det må sies likevel. Selv om jeg og MDG jobber utrettelig for bedre og billigere kollektivdekning og for nye løsninger som kan gjøre det enklere for folk å reise uten førerkort og i distriktene, er vi ikke der i dag. For mange er bilen helt nødvendig i hverdagen. Å miste førerretten får derfor veldig store konsekvenser for den enkelte, for arbeid, hverdagsliv og muligheten til å klare seg selv. Da må i det minste beslutningen for dette være riktig. For det er helt riktig, som har blitt sagt tidligere fra den talerstolen, at vi tar trafikksikkerheten på høyeste alvor. Det er best for både sjåførene og alle rundt.

I dag er imidlertid beslutningene ikke alltid basert på fakta. Forskning fra Universitetet i Oslo viser at dagens synsfelttest ikke gir et godt nok grunnlag. Utfallet kan være tilfeldig, og resultatene varierer uten at de nødvendigvis sier noe presist om faktisk kjøreevne. Likevel mister folk førerkortet på dette grunnlaget, og hundrevis er berørt. Når en test er like vilkårlig som å kaste kron eller mynt, gir nok ikke testen merverdi og bør derfor skrotes. Det er ikke detaljstyring; det er en nødvendig endring.

MDG støtter derfor at dagens synsfelttest ikke lenger skal brukes som grunnlag for tap av førerkort. Vi vil også i løpet av dagen vurdere om vi skal bli med på forslag nr. 4, om at nødvendige endringer må komme innen seks måneder. Når konsekvensene er store for den enkelte, må også kravene til grunnlaget være høye.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:19:35]: Dette representantforslaget berører også helse- og omsorgsministerens ansvarsområde, og jeg har derfor samrådd meg med ham om mitt svar til Stortinget.

Som jeg skrev i mitt svar til komiteen, er dette et område hvor det jobbes med forbedring. Jeg har innhentet innspill fra både Helsedirektoratet og Statens vegvesen, som nå samarbeider tett for å forbedre regelverket. Dette er et arbeid som har høy prioritet.

Hovedgrepet er revisjon av kapittelet om synsfeltutfall i førerkortveilederen, som er det virkemiddelet som gir raskest mulighet for endring i praksis. Helsedirektoratet opplyser at de tar sikte på å sende forslaget på høring før sommerferien 2026.

Man vurderer også muligheten for å fase ut den nå brukte Esterman-testen og erstatte den med en test som nylig er utviklet for å vurdere helsekravene til førerkort: European Driving Test, EDT.

Det er bred faglig enighet om at synsfelttester alene ikke gir et fullstendig bilde av den enkeltes faktiske kjøreevne. Testene identifiserer i hovedsak en risikogruppe og må derfor suppleres med andre vurderinger der det er tvil. Praktisk kjørevurdering er nettopp et slikt supplement, og det brukes allerede i dag, både i tilfeller der det er usikkerhet om helsekravene er oppfylt, og som ledd i vurdering av unntak.

Synsstyrke og synsfelt er de eneste medisinske helsekravene i førerkortdirektivet som har en uttrykkelig unntaksbestemmelse. Direktivet åpner eksplisitt for at førere i gruppe 1 i særskilte tilfeller kan få førerrett etter en medisinsk vurdering og en positiv praktisk kjørevurdering. Denne unntaksbestemmelsen er ment å fungere som en reell ventil for individuelle vurderinger. Helsedirektoratet vurderer at Norge har praktisert denne strengere enn direktivet krever, og at det finnes et legitimt handlingsrom for justering. Derfor arbeides det nå målrettet med å justere både terskeltolkning og vilkår for bruk av unntak, slik at flere kan få vurdert sakene sine individuelt uten at hensynet til trafikksikkerhet svekkes.

Samtidig må jeg være tydelig på at vi ikke bare kan basere oss på praktisk kjørevurdering og helt droppe krav og testing av synsfelt. Årsaken er at EUs førerkortdirektiv fastsetter bindende minimumskrav til syn og synsfelt. Disse kravene er terskelbaserte og rettslig forpliktende. Norge har ikke handlingsrom til å erstatte dem med funksjonelle vurderinger, som f.eks. bare praktisk kjørevurdering.

Jone Blikra (A) [11:30:19]: Vi hadde en veldig god start på debatten. Jeg startet med å skryte av at Fremskrittspartiet i sin tid løftet saken. Jeg skrøt av Høyres innstilling til saken. Jeg håpet på at dette kunne bli en gladsak for hele komiteen. Det er noe vi er veldig opptatt av. Vi må se dem som kjenner på de utfordringene med å miste førerkortet basert på denne typen undersøkelser.

Jeg er litt lei meg for at debatten allikevel ender opp i at Fremskrittspartiet velger å være sinte. De velger å forskuttere det som allerede nå, på bakgrunn av hva Fremskrittspartiet i sin tid tok opp, er iverksatt. Vi får informasjon om at det legges ved et forslag til endringer før sommeren, men det skal skje en høring, og alle har sagt at vi i denne saken må basere oss på helsefaglige grunnlag før vi fatter noe vedtak. Det er jeg litt lei meg for, egentlig.

Når det gjelder Høyres utfordring knyttet til forslag nr. 4: Grunnen til dette er igjen detaljnivået. I forslaget står det «førerkortforskriften», mens fagetatene sier at vi ikke trenger å endre forskriften, men veilederen. Det blir litt teknisk. Det betyr ikke at man er imot endringer, men jeg synes at man faktisk skal la dem som har greie på det, bestemme hvilken forskrift eller hvilke veiledere man bør bytte for å få dette til.

Jeg tror uansett, etter å ha hørt innleggene, at vi er veldig enige om at vi nå er der vi skal være. Det har kanskje tatt litt lang tid, men forslagene kommer før sommeren, og så får vi vurdert dem. Igjen synes jeg det er litt leit at Fremskrittspartiet nå prøver å koke politisk suppe på frambeina på en mygg bare for å holde konfliktnivået oppe.

Bård Hoksrud (FrP) [11:32:30]: Dette var en spesiell tilnærming fra foregående taler. Jeg er glad for at det skal på høring, men jeg vil ha handling, og det er faktisk kanskje et par hundre mennesker bare i år som har mistet førerkortet på grunn av en test, hvorav to tredjedeler av dem risikerer å ha mistet førerkortet uten at de egentlig skulle ha gjort det. Det er det som er realiteten. Det er det det handler om.

Representanten Blikra synes det er greit at det skal på høring, men vi vet at når det skal på høring, tar det tid. Vi vet ikke hvor lang tid Helsedirektoratet har tenkt å bruke på den høringen. Vi vet ikke hvor lang tid det vil vi ta fra Helsedirektoratet har fått den til de går til departementet. Når man leser svarbrevet fra statsråden, kunne man selvfølgelig sett på det med positive briller, men det er viktig å lese hva som står der, for det er veldig mye «vurdere», «om», «mulig», osv. Det bekymrer meg, for det er ikke bare kanskje 150–200 mennesker som har mistet førerkortet sitt fra januar og fram til nå, eller fram til høringen kommer – det er ganske mange hundre før det også. Jeg har snakket med noen av disse, og de er kjempefrustrerte.

Det står i brevet at det er mulig å få denne praktiske testen. Det kunne vært morsomt om statsråden fortalte meg hvor mange ganger statsforvalterne i dette landet har vært positive og åpnet for dette for folk som har hatt synsutfall. Det kunne vært interessant. Jeg tror at det er veldig, veldig få.

Jeg skjønner selvfølgelig at Arbeiderpartiet vil prøve å si at de synes det er trist at det er litt uenighet, men jeg snakker på vegne av dem som har tatt kontakt, som er frustrerte over regjeringen og Helsedirektoratet. Det siste jeg hørte var at det kanskje var noen nye mennesker i Helsedirektoratet som hadde fått ansvaret for dette. De hadde ikke engang den statistikken som Glaukomforeningen hadde fått tidligere. Helsedirektoratet ba om å få den tilbake fordi de ikke hadde den. Da er jeg litt bekymret for hvor trygg man kan være på at det egentlig er den store viljen til å løse dette.

Jeg har holdt på med dette siden 2024. Da var representanten Jone Blikra og jeg på en debatt borti gata her. Da skulle det skje noe fort, og dette hadde høy prioritet. Jeg har stilt statsråden gjentatte spørsmål i denne salen. Jeg har stilt helseministeren gjentatte skriftlige spørsmål. Svaret er at det har høy prioritet, og det jobbes med, men det var altså da representantforslaget kom på bordet at det plutselig så ut til å være noe handling. Jeg er glad for at det nå ser ut til å bli et flertall som overkjører regjeringen, og statsråden har sagt at han skal gjennomføre. For alle disse betyr det i hvert fall at de skal få en mulighet i løpet av et halvt år, for det er den fristen regjeringen har fått på å levere. Jeg tror at alle menneskene dette vedtaket gjelder, er veldig glade for det i dag.