Per-Willy Amundsen (FrP) [17:21:20] (komiteens leder og ordfører for saken): Telenors virksomhet i Myanmar reiser prinsipielle problemstillinger om statlig eierskap i selskaper som opererer i høyrisikomarkeder, herunder om aktsomhetsvurderinger og forhold mellom forretningsmessige hensyn, sikkerhet for ansatte og ivaretakelse av lokalbefolkningens menneskerettigheter.

På tross av at komiteen har bedt om det ved flere anledninger, har ikke næringsministeren utlevert eierdialogen Næringsdepartementet har hatt med Telenor ASA. Det er helt sentrale dokumenter, ettersom de kan inneholde informasjon som er relevant for komiteen, og som komiteen bør kjenne til, for det vil bidra til og er helt sentralt for å opplyse saken kontrollkomiteen har tatt initiativ til, altså kontrollsak om det politiske ansvaret for mulige menneskerettighetsbrudd i Myanmar gjort av Telenor ASA.

Vi hadde fra komiteens side forventninger om at disse dokumentene ville bli utlevert, men måtte konstatere at det ikke nødvendigvis var riktig å bruke mer tid på det. Derfor velger vi en annen løsning, som handler om å benytte den muligheten vi har til å gi det oppdraget til Riksrevisjonen. Det er egentlig det denne innstillingen handler om i dag. Det er å sørge for at Riksrevisjonen får oppdraget med å sørge for å revidere statens eierstyring i Telenor ASA tilknyttet deres virksomhet i Myanmar.

Så mye som saksordfører – nå skal jeg ta av meg saksordførerhatten og snakke noe friere.

Det som har skjedd i denne sakens anledning, er svært spesielt. Etter mitt skjønn er det vanskelig å se noe annet enn at Telenor med sin virksomhet i Myanmar i beste fall har muliggjort grove menneskerettighetsbrudd, i verste fall med viten og vilje har akseptert at alvorlige menneskerettighetsbrudd har skjedd i Myanmar, etter Telenors forgodtbefinnende. Da er det særdeles viktig at vi har innsyn og oversikt over hvorvidt det påhviler et politisk ansvar, dvs. om man fra regjeringens side, i sin eierskapsstyring via Næringsdepartementet, har vært informert, kjent med og akseptert at disse menneskerettighetsbruddene kunne skje. I så fall er det dypt alvorlig og må få følger.

Da er det veldig rart at vi opplever at næringsministeren velger ikke å etterkomme komiteens forespørsler om innsyn i de relevante delene – for det er det vi har snakket om hele tiden – av eierskapsstyringen av Telenor som angår Myanmar og den virksomheten der. Vi har hatt flere runder med brevvekslinger, og det har vært nektet utlevert til kontroll- og konstitusjonskomiteen – etter mitt skjønn i strid med Grunnloven § 75 f. Jeg mener det er svært alvorlig, og det har satt oss flere måneder tilbake fra å kunne finne sannheten i denne saken.

Da gjør vi det nest beste, og jeg tror egentlig det er helt greit, for i en tid hvor tilliten til norske institusjoner ikke står særlig høyt i kurs, dessverre iberegnet Stortinget, har faktisk Riksrevisjonen tillit. Jeg har tillit til at Riksrevisjonen gjennom sin revidering av statens eierstyring i Telenor ASA kan komme til bunns i hvorvidt det er politisk involvering i de beslutningene som er tatt, og har vært politisk aksept for at det kunne begås grove menneskerettighetsbrudd i Myanmar. Saken i dag handler om å få på det rene den sannheten. Da sender vi det oppdraget til Riksrevisjonen.

Ove Trellevik (H) [17:26:44]: Sommaren 2023 politimelde Utanriksdepartementet Telenor for moglege brot på sanksjonsreglane i Myanmar. Det kjem fram i eit svar frå utanriksministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er altså eit stort skilje mellom eigarskapen til staten som vert forvalta av Næringsdepartementet, og resten av regjeringsapparatet som følgjer opp næringslivet både med og utan staten som eigar. Dette er eit viktig skilje, for det er forvaltinga av statens eigarskap i samsvar med vedteken eigarskapspolitikk i Stortinget me no ber Riksrevisjonen sjå på.

Som eigar ventar staten at selskap med statleg eigardel skal følgja FNs rettleiande prinsipp for næringsliv og menneskerettar. Dette er tilrådingar, og det knyter seg ikkje rettsleg ansvar til eventuelle brot på desse. Det betyr ikkje at me skal ta lett på eventuelle brot.

Interne dokument og korrespondanse mellom departementa som inngår i interne saksførebuingar frå regjeringa og departementa, og som ikkje tidlegare er offentlege, kan få fritak frå offentleg innsyn i samsvar med offentleglova. Det er langvarig konstitusjonell praksis for, frå skiftande parti, at organinterne dokument i regjeringa og departementa ikkje vert sende over til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sjølv om regjeringa altså har delt informasjonen me har bedt om, er sjølve dokumenta ikkje delte.

Høgre meiner isolert sett at me har fått dei opplysningane me treng for å vurdera regjeringa si forvalting av eigarskapen i Telenor, ut frå at regjeringa sjølvsagt har gjeve korrekt og ikkje mangelfull informasjon til komiteen. Sidan dette ikkje er tilfredsstillande for komiteen, støttar Høgre tilrådinga frå komiteen, og eg ser fram til å få rapporten frå Riksrevisjonen for vidare oppfølging i komiteen.

Hege Bae Nyholt (R) [17:29:09]: Dette er en svært alvorlig sak. Som bl.a. NRK har avdekket, utleverte Telenor sensitive persondata om sine kunder til militærjuntaen i Myanmar i lang tid etter kuppet i 2021. I tillegg hjalp det statseide selskapet kuppregimet med å stenge nettsider og blokkere telefoner. Dataene som ble utlevert, ble brukt av militærjuntaen til å jakte og pågripe opposisjonelle, noe regimet selv har bekreftet at var formålet. Det er også sannsynlig at utleveringen av informasjon direkte førte til henrettelser av demokratiforkjempere.

Statens eierandel i Telenor er 54 pst. gjennom Nærings- og handelsdepartementet og 4,7 pst. gjennom Statens pensjonsfond Norge. Da mener jeg det ligger til Næringsdepartementet å sørge for at våre skattepenger ikke bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd, som forfølgelse og henrettelse av politisk opposisjonelle.

For å få klarhet i om departementet har opptrådt på en forsvarlig måte, har kontroll- og konstitusjonskomiteen bedt om innsyn i eierskapsdialogen mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Telenor. Departementet har hittil ikke villet utlevere denne. Det er derfor helt på sin plass at komiteen nå innstiller på at Stortinget ber Riksrevisjonen revidere statens eierstyring i Telenor i tilknytning til selskapets virksomhet i Myanmar. Riksrevisjonens funn og vurderinger vil være en helt sentral del av informasjonsgrunnlaget når komiteen leverer endelig innstilling i saken.

Julie E. Stuestøl (MDG) [17:30:58]: Denne saken handler om mer enn eierskapsprinsipper og rollefordeling. Den handler om liv – om mennesker som ble overvåket, arrestert og drept, om familier som lever videre med tapet, og om hvilket ansvar Norge har når et statseid selskap opererer i et land der demokratiet kollapser.

Komiteens innstilling er tydelig. Saken reiser alvorlige og prinsipielle spørsmål om statens eierstyring i Telenor, og om hvordan risiko ble vurdert, hvilke hensyn som ble vektlagt, og hvordan ansvar ble håndtert da situasjonen i Myanmar utviklet seg fra politisk uro til statskupp og et fullstendig sammenbrudd i rettssikkerhet og menneskerettighetsvern.

MDG er enig i at dette sakskomplekset er for stort for komiteen alene, og støtter derfor at Riksrevisjonen går grundig inn i det. Men det er allerede mulig å slå fast noe veldig viktig: Regjeringen har vært tydelig på at staten forventet at Telenor fulgte FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer. Samtidig har statsrådene understreket at konkrete operasjonelle beslutninger, som håndtering av data og valg av uttrekk, lå hos selskapets styre og ledelse. Det er formelt riktig, men det fritar verken selskapet eller staten for ansvar.

FNs og OECDs retningslinjer er klare: Selskaper skal ikke bidra til menneskerettighetsbrudd. De skal gjøre risikobaserte aktsomhetsvurderinger, særlig i høyrisikoområder, og ta ansvar når handlinger har bidratt til alvorlig skade. Nettopp her er Telenors egne vurderinger allerede blitt gjennomgått. OECDs norske kontaktpunkt har behandlet en omfattende klage mot Telenor og konkludert med at selskapets aktsomhetsvurderinger ikke var i tråd med retningslinjene. Særlig alvorlig er det at Telenor systematisk prioriterte én gruppe rettighetshavere, sine egne ansatte, foran kundene og den øvrige befolkningen. Det er selvfølgelig bra at Telenor forsøkte å beskytte egne ansatte, men det er ikke tilstrekkelig når konsekvensen er at andre utsettes for overvåking, arrestasjoner og i noen tilfeller henrettelser.

Kontaktpunktet peker også på at manglende planlegging for statskupp og uttrekk var et alvorlig svakhetspunkt. Dersom slike scenarioer hadde vært en del av risikovurderingene tidligere, kunne skadeomfanget vært redusert. I stedet ble exit-strategier utviklet først etter at risikoen ble brutalt reell. Fraværet av fokus på denne risikoen beskrives som slående.

Regjeringen hadde løpende eierdialog med Telenor. De diskuterte risiko. De ble kjent med press om overvåkingsteknologi og med salgsprosessen. Likevel vet ikke kontroll- og konstitusjonskomiteen hvordan disse vurderingene faktisk ble gjort. Hvorfor? Fordi komiteen er blitt nektet innsyn i sentrale dokumenter.

Kontaktpunktet er tydelig på hva som nå forventes: Telenor bør ta en aktiv rolle i gjenoppretting, f.eks. gjennom økonomisk og juridisk støtte til dem som har fått sine digitale fotavtrykk misbrukt. Dette er ikke radikale krav. Det er en direkte konsekvens av OECDs retningslinjer, som Norge har ratifisert.

Derfor mener MDG at regjeringen ikke kan nøye seg med å vise til rollefordeling. Regjeringen må anerkjenne ansvaret sitt, møte menneskene som er rammet, og bidra til faktisk oppreisning. Når man har samarbeidet med et militærregime og konsekvensene har vært så alvorlige, må man også være villig til å ta ansvar i ettertid.

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:34:54]: Som jeg sa i mitt første innlegg, er i hvert fall ikke jeg i tvil om at Telenor har muliggjort et brudd på helt grunnleggende menneskerettigheter. De har muliggjort at personer er blitt arrestert, torturert, fengslet og i ytterste konsekvens også er avgått ved døden – opposisjonelle mot terrorregimet i Myanmar, et av de mest brutale regimene i verden. Dette har altså Telenor, vårt teleselskap, delvis med aksjemajoritet fra statens side, muliggjort at juntaen kunne gjøre. Det i seg selv er dypt problematisk, og det må Telenor stå til ansvar for i norske domstoler.

Det er heller ikke vårt anliggende. Vårt anliggende handler om det politiske ansvaret, for vi kjenner til at det er en tett dialog rundt viktige forhold, og det er veldig vanskelig å tro at Nærings- og fiskeridepartementet ikke var informert om vesentlige sider av de operasjonene som skjedde i Telenors virksomhet i Myanmar, og dermed også var informert om brudd på menneskerettighetene. Det er i hvert fall en teori som det kan bygges substans for, men som vi nå får klargjort gjennom den behandlingen Riksrevisjonen nå skal gjøre for å komme til bunns i om det nettopp er et politisk ansvar i det hele.

I så fall: Dersom næringsministeren og regjeringen har vært kjent med de forholdene som skjedde, brudd på menneskerettighetene, er det brudd på Grunnloven § 92. Det er i så fall alvorlig, og det bør få konsekvenser deretter.

Jeg skal ikke foregripe begivenhetenes gang. Dette er en delinnstilling som komiteen har til behandling for å få ut den informasjonen vi har bedt om i flere måneder og ikke har fått. Nå er dette sannsynligvis utsatt et år i tid, for nå må Riksrevisjonen gjøre sitt arbeid før vi får det videre og kan ferdigstille vår sak. Vi må sette vår sak på vent i påvente av at Riksrevisjonen gjør sitt arbeid.

Jeg vil derfor understreke følgende: Det er ikke en aksept – i hvert fall ikke fra komiteens side, og da uttaler jeg meg faktisk på vegne av hele komiteen – for at vi ikke har mulighet til å få tak i de dokumentene, dersom vi hadde fortsatt den diskusjonen. Merknadene er tydelige på det. Vi skal kunne hente ut de dokumentene dersom komiteen finner det nødvendig. Når vi aksepterer denne fremgangsmåten, er det fordi vi rett og slett ikke kan bruke mer tid på den diskusjonen, vi må komme videre.

Sverre Myrli (A) [17:38:12]: Jeg tror kanskje det er en fordel, både for denne debatten og generelt, at komitélederen ikke lanserer så mange ulike teorier.

Stortinget er i henhold til Grunnloven kontrollerende myndighet. Stortinget skal føre den parlamentariske kontrollen av regjeringen og forvaltningen. Så er staten hel- eller deleier i en rekke selskaper, bl.a. en stor deleier i Telenor. Men Stortinget kontrollerer ikke Telenor som selskap. Stortinget kontrollerer regjeringen og forvaltningen, og så er det regjeringen som gjennom sin eierstyring står ansvarlig overfor de hel- eller deleide statlige selskapene.

Telenor-saken i Myanmar er svært alvorlig. Det er fryktelig alvorlig, det som har skjedd. Det er ingen tvil om det. Spørsmålet er: Hva er Telenors ansvar, hva er regjeringen som deleier sitt ansvar, og hvordan skal Stortinget som kontrollerende myndighet kontrollere regjeringen i denne svært alvorlige saken?

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har stilt en rekke spørsmål til Nærings- og fiskeridepartementet, til Utenriksdepartementet og til statsministeren. Jeg må si at vi har fått svært omfattende og gode svar, og faktisk kom det fram gjennom svarene at Utenriksdepartementet anmeldte Telenor på et tidspunkt. Det må jo være et bevis på at regjeringen slettes ikke har tatt lett på den alvorlige situasjonen som skjedde i Myanmar. Regjeringen har tatt svært seriøst på den alvorlige situasjonen Telenor var oppe i i Myanmar, ellers hadde en vel neppe gått til anmeldelse av selskapet.

Så er det ikke praksis for at regjeringen utleverer dokumenter til Stortinget som har å gjøre med eierstyringen av de hel- eller deleide statlige selskapene, uansett regjering. Jeg hørte at komitélederen var høy og mørk her nå. Jeg vil bare si at Fremskrittspartiet satt i regjering i sju år og hadde akkurat den samme praksisen og argumenterte hardnakket for at vi skulle videreføre den praksisen. Vi må også stille oss spørsmålet: Har Stortinget behov for alle de dokumentene som har å gjøre med eierstyringen mellom Nærings- og fiskeridepartementet og de selskapene som staten helt eller delvis er eier i?

Riksrevisjonen har tilgang til de dokumentene, og derfor er det en fin løsning som vi nå enes om, og som riksrevisjonsloven åpner for, at Riksrevisjonen kan gå inn i de problemstillingene. Igjen vil jeg understreke: Det er en svært alvorlig sak, som en må komme til bunns i.

Geir Pollestad (Sp) [17:41:37]: Eg vil langt på veg slutta meg til dei innlegga som representanten Myrli og representanten Trellevik heldt i denne saka. Det er viktig å minna om at Telenor er eit statleg deleigd selskap. Det har vore ein ganske konsekvent praksis om dette med tilgang på eigardialogen.

Når det gjeld å driva business i Myanmar, hadde eg gleda av å vere i Myanmar og besøkja Telenor for ein del år sidan saman med næringskomiteen. Det var i dei tidene det gjekk godt i Myanmar, men òg den gongen var det eit svært krevjande landskap å manøvrera i.

Eg har behov for å seia at eg reagerer ganske kraftig når komitéleiaren kjem og nærmast presenterer sine teoriar om kva som har skjedd. Dei går jo så langt som å seia at her har departementet nærmast med opne auge gjeve sin aksept til overgrep i Myanmar, at Telenor har visst dette, og at ein har teke bevisste val. Eg tenkjer at det svekkjer saka og det svekkjer det arbeidet me som komité gjer, når ein presenterer denne typen teoriar, som komitéleiaren sjølv kalla det. Det tenkjer eg at me ikkje skal gjera, og det er veldig fornuftig at komiteen no har samla seg om ei løysing der Riksrevisjonen skal gå igjennom dette. Så kan me diskutera dette ut frå fakta og det me får frå kontrollkomiteen – og ikkje ut frå ei forvirring som måtte svirra i nokons hovud.

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:43:42]: Hvis representanten Pollestad ønsker å sitere meg feil, bør han i hvert fall gjøre det på en litt mer skjult måte. Jeg har ikke sagt at man med vitende og vilje har akseptert dette fra departementets side, men det har formodningen mot seg, all den tid det alltid er en tett dialog i den eierskapsstyringen. Derfor er det særdeles viktig at vi får dette innsynet. Det er selvfølgelig basert på den informasjonen som Riksrevisjonen vil komme frem med i sin rapport til Stortinget, at vi da eventuelt går videre med saken. Det vil danne grunnlaget, og derfra skal vi gjøre vurderinger.

Det er heller ikke som Myrli sier det. Jeg var veldig tydelig på følgende i mitt innlegg: Vårt anliggende er ikke Telenor. Telenor må stå til ansvar. Det er et massesøksmål mot Telenor som de må stå til ansvar for i norske domstoler. Det er en helt egen sak. Her handler det om det politiske ansvaret. Det er det vi vil ha klargjort med Riksrevisjonens arbeid i denne saken.

Jeg er opptatt av – og derfor sier jeg det på nytt – at det ikke danner presedens for fremtidige saker at komiteen nå velger ikke å gå videre med å ha en diskusjon gående med næringsministeren og Nærings- og fiskeridepartementet om innsyn i denne eierskapsdialogen. Vi har valgt å komme videre i saken. Det er i hvert fall derfor vi fra Fremskrittspartiets side har valgt denne fremgangsmåten. Da er det veldig viktig å understreke det som står i merknadene, enstemmig:

«Komiteen viser til at det er en klar forventning fra Stortinget om at komiteen mottar de dokumenter som komiteen anser nødvendige for sin undersøkelse, jf. Innst. 143 S (2021–2022) s. 23–24 og Dokument 21 (2020–2021) s. 25. Etter komiteens syn kan dette også omfatte eierdialogen mellom departement og selskap der denne er avgjørende for sakens opplysning.»

Det er en samlet komité som står bak den merknaden. Da oppfatter jeg også at man i det videre følger det. Kommer det tilsvarende saker i fremtiden, har vi ikke dannet presedens for at man ikke bare skal akseptere at Nærings- og fiskeridepartementet nekter å utlevere informasjon eller dokumenter som handler om eierstyringen der det er relevant for komiteens arbeid. Jeg vil bare presisere det. Vi velger denne fremgangsmåten nå fordi det sannsynligvis er den raskeste måten frem til målet, og så får vi ta de vurderingene når Riksrevisjonen kommer med sin rapport. Det har vært viktig å få et vedtak om at Riksrevisjonen starter med revidering av eierstyringen av Telenor ASA.