Helge André Njåstad (FrP) [10:29:45] (ordførar for saka): Denne saka kan framstå veldig teknisk når ein les overskrifta og innhaldet, men ho handlar enkelt fortald om krav til reinsing av avløpsvatn som blir sendt ut frå norske hushald. Det er krav som er laga i Brussel og laga for andre forhold, f.eks. for elvane i Europa og for Middelhavet, og eg trur ikkje dei har tenkt mykje på Nordsjøen og norske kystsamfunn når dei har sete i Brussel og produsert dette EU-direktivet for avløp. For å vera heilt konkret trur eg me kan slå fast at dei neppe har hatt Nordsjøen og norske kystsamfunn i tankane når dei har laga dette regelverket.

Difor har ein i Brussel funne ut at ein skal stilla krav om sekundærreinsing, noko som betyr at ein reinsar veldig mykje meir enn det som har vore tradisjonen spesielt ved kysten i Noreg i dag. Det er ei form for reinsing som er veldig dyr, og som veldig mange meiner er unødvendig, fordi ein reinsar langt meir enn det er behov for når sjøen likevel blir skifta ut fort og sørgjer for å vera ein god resipient, som det heiter på fagspråket.

Me i Framstegspartiet kallar krav som dette for sløsing. Når ein bruker milliardar på noko som verken har miljø- eller klimaeffekt, er det sløsing med pengane til skattebetalarane, noko me synest er uklokt å gjera.

Det denne saka eigentleg handlar om, er om me skal sørgja for at EU skal bli sure på oss, eller om me skal sørgja for at norske hushald skal bli sure på oss. Der skil partia lag og har litt ulik haldning. Nokre parti i denne salen er veldig opptekne av at EU ikkje skal bli sure, men gjer omtrent kva som helst for at EU skal vera fornøgde, mens andre parti – som Framstegspartiet – er veldig opptekne av at norske hushald ikkje skal få ein ekstrakostnad i fanget, og det i ei tid då det er dyrt å vera norsk hushald. Dei må i aukande grad betala for høge matvareprisar, for høge drivstoffprisar, for eigedomsskatt – spesielt i raud-grøne kommunar – og for formuesskatt, etter at finansminister Jens Stoltenberg har auka formuesgrunnlaget og gjort at det nærmast har vorte ein statleg bustadsskatt i tillegg. Då vil det vera feil at me stiller krav om reinsing av avløpsvatnet, noko som vil påføra norske hushald ein kostnad på kanskje 10 000–20 000 kr per husstand per år til noko som ikkje er nødvendig, berre fordi det er kome frå Brussel.

Framstegspartiet seier nei til å la Brussel bestemma politikken i Noreg. Me synest det er uklokt. Difor vil me heller stå opp for norske hushald og norske interesser ved å senda eit klart og tydeleg signal til EU om at dette avløpsdirektivet ikkje gagnar norske interesser.

Med det tek eg opp forslaga Framstegspartiet er med på, og eg reknar med at dei andre partia òg vil gjera greie for sitt syn.

Solveig Vestenfor (A) [10:33:01]: Eg vil gjerne starta med å lesa opp Arbeiderpartiets forslag i saka:

«Stortinget ber regjeringen, ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, sørge for at norske interesser ivaretas på en best mulig måte, og at implementeringen gjøres på en måte som er best mulig tilpasset norske forhold.»

Me er heldige i Noreg. Me kan drikka vatn rett frå springen, me kan bada i fersk- og saltvatn, og me vert sjeldan sjuke av forureina vatn – men ingenting varar evig, heller ikkje røyrsystem. Difor treng me reinsing og å fornye systema. Mykje av det som finst av leidningsnett der ute, er veldig gamalt og overmodent for utskifting til moderne løysingar. Det har eg sjølv sett. Me veit difor at det er behov for betydelege investeringar i vass- og avløpssystemet framover, uavhengig av krav frå Brussel, og slike investeringar kostar. Nettopp difor finst det vel knapt ein kommune i dette landet der avløp og reinsing ikkje er eit tema.

Det er eit stort løft som trengst her, og det er enorme kostnader som vil måtta fordelast – på vanlege folk. Sjølvkostprinsippet gjeld landet rundt, og difor er det viktig at regjeringa har redusert meirverdisatsen på vatn og avløp frå 25 til 15 pst., og at ein frå 2026 har dobla den maksimale avskrivingstida for kommunale vass- og avløpsanlegg frå 40 til 80 år. Det er ein viktig start, som kommunar landet over har takka for, og det er tydeleg at regjeringa deler bekymringa for utgiftene.

For å lukkast må me nytta det handlingsrommet EU-direktivet gjev oss, og at me sikrar både norske interesser og at regelverket vert best mogleg tilpassa norske forhold, både for innland og for kyst. Arbeidarpartiet støttar intensjonen til forslagsstillarane, men regjeringa har sjølv lagt klar vekt på behovet for nettopp å sjå på bruken av omgrepet tettstad og korleis ein kan definera, og deretter avgrensa, i kva for område ulike reglar skal gjelda.

Norske interesser skal verta ivaretekne på best mogleg vis og tilpassast norske forhold. Det er alle einige om. Det viktigaste framover er å fokusera på at tilpassinga og handlingsrommet for norske forhold kan vera i fokus. Ein kan lura på om det er målet til nokon i salen å utsetja og forskyva direktiv som samsvarer med behov me må løysa, uavhengig av Brussel. Det må det vera lov å spørja om.

Eg tek opp det nemnde forslaget frå Arbeidarpartiet.

Anne Kristine Linnestad (H) [10:36:08]: Høyre er opptatt av å beskytte både mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann. Det reviderte avløpsdirektivet fra EU, som trådte i kraft 1. januar i år, er et viktig verktøy for å redusere utslipp av mikroplast, miljøgifter og medisinrester, men måten Støre-regjeringen håndterer implementeringen på, truer med å sende en unødvendig gigantregning direkte til norske husholdninger.

Direktivet stiller strengere krav til rensing og omfatter langt flere områder enn før, noe som betyr at svært mange lokalsamfunn må investere tungt i nye renseanlegg og ledningsnett. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal rense bedre, men hvordan vi gjør det mest mulig effektivt uten å ruinere innbyggerne.

En utdatert definisjon av tettbebyggelse vil koste oss dyrt. Problemet ligger i hvordan Norge definerer tettbebyggelse. Vi bruker i dag en rigid modell basert på avstand mellom hus og en særnorsk 400-metersregel, framfor å se på faktisk forurensningsbelastning. Dette fører til at områder med lav belastning tvinges inn under krav som er ment for tettbygde bystrøk.

Høyre mener regjeringen har en svært passiv holdning til denne saken. Det vises ikke konkret til verken når eller hvordan en god gjennomføring skal skje. En FoU-rapport fra KS viser at dersom regjeringen tviholder på dagens definisjon, kan ekstraregningen bli nærmere 80 mrd. kr for innbyggere som i dag omfattes av såkalt mindre følsomme områder. Den totale kostnaden ved implementeringen er tidligere estimert til cirka 350 mrd. kr, noe Høyre mener det er helt uakseptabelt å skyve over på innbyggerne.

Ved å bruke det nasjonale handlingsrommet og endre definisjonen til å basere seg på faktisk befolkningstetthet, slik direktivet legger opp til, kan vi redusere investeringsbehovet med over 25 mrd. kr, samtidig som vi oppnår de samme miljømålene.

Jeg vil presisere at områder som faller utenfor direktivet, fortsatt vil være omfattet av nasjonalt regelverk. Valget mellom en smal eller vid definisjon av tettbebyggelse avgjør altså hvilket handlingsrom vi selv har til å regulere disse kravene.

Jeg vil anbefale forslagene Høyre er en del av, og vi vil subsidiært stemme for Arbeiderpartiets forslag.

Det siste halve minuttet vil jeg gi en liten visitt til representanten Vestenfor: Arbeiderpartiet stemte faktisk imot å forlenge avskrivningstiden på ledningsnettet da det ble bestemt før sommeren.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [10:39:16]: Denne saken handler om noe så grunnleggende som vannet rundt oss, om fjorder, elver og kystområder, om naturen vi lever av og med. EUs reviderte avløpsdirektiv har også et viktig formål, nemlig bedre rensing av avløpsvann og mindre forurensing. Det støtter SV. Vi vet at utslipp fra avløp bidrar til alvorlige miljøproblemer, ikke minst i Oslofjorden. Derfor er det heller ingen tvil om at Norge må gjøre mer for å rense avløpsvann bedre.

Samtidig må vi være ærlige: Dette direktivet er i stor grad utformet for helt andre geografiske og demografiske forhold enn dem vi har i Norge. Mange europeiske land har tett befolkede områder og utslipp til sterkt belastede og stillestående vannforekomster. Norge har lange kystlinjer, spredt bosetting og helt andre naturforhold. Det betyr at hvordan vi implementerer dette direktivet, faktisk betyr enormt mye. Det er her problemet i saken egentlig ligger.

Regjeringen har i lang tid sagt at den jobber for norske interesser og tilpasninger, og det er helt sikkert riktig, men når vi ser nærmere på prosessen, er det vanskelig å få øye på de helt konkrete resultatene. Samtidig står norske kommuner og innbyggere igjen med en mulig regning på mange titalls milliarder kroner. Det er ganske oppsiktsvekkende at vi fortsatt ikke har et tydelig bilde av hvilke kommuner som blir rammet, hvilke store investeringer som er nødt til å gjøres, og hva det vil bety for folk flest gjennom økte gebyrer. Det er rett og slett ikke godt nok.

For SV er det viktig å understreke at det ikke bare er en diskusjon om kostnader, det er også en diskusjon om miljøeffekt. Hvis vi skal bruke enorme summer på nye renseanlegg og ny infrastruktur, må vi også være sikre på at tiltakene faktisk gir den miljøgevinsten vi ønsker. Derfor mener også SV at eventuelle endringer i definisjonen på tettbebyggelse må vurderes grundig. Vi må vite hva det betyr for nettopp vannmiljøet, for arealbruken, for klimagassutslipp og for energibruk. Vi kan ikke fatte beslutninger i blinde.

Samtidig er det et helt annet poeng som ofte forsvinner i debatten, og det er organiseringen av avløpssektoren. I dag sitter enkeltkommuner med store investeringer og vanskelige prioriteringer helt alene. Resultatet blir fragmenterte løsninger, høye kostnader og lavere miljøeffekt. Derfor mener også SV at staten er nødt til å ta et større ansvar. Vi trenger en bedre regional koordinering av investeringer, og vi bør vurdere støtteordninger som gjør det mulig å ta i bruk bedre teknologi og mer effektive løsninger.

Vi står foran store investeringer i vann- og avløpssystemet vårt uansett. Spørsmålet er ikke om vi skal gjøre noe, spørsmålet er om vi skal gjøre det klokt.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:42:34]: EUs avløpsdirektiv vil føre til enorme kostnader for norske husholdninger dersom det ukritisk blir innført. Avløpsdirektivet er tilpasset land i Europa som har en helt annen befolkningstetthet, geografi og topografi enn Norge. Dette vil føre til en kostnadsbombe for hele landet, og spesielt for små tettsteder langs kysten, med store økninger i kommunale gebyrer. For mange innbyggere er avgiftene til vann og avløp økt drastisk, i en tid der mange sliter økonomisk.

Det er direkte uansvarlig og uholdbart å implementere et omfattende direktiv med flere titalls milliarder i kostnader uten å ha fakta, konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyse på plass. Til tross for gjentatte spørsmål fra Stortinget har ikke regjeringen klart å frambringe hvilke kommuner som vil bli rammet av det reviderte direktivet. Regjeringen har heller ikke klart å få tilpasninger til norske forhold. Allikevel mener regjeringen at direktivet er bra og må implementeres.

Arbeiderparti-regjeringen mener at siden vi likevel står overfor store investeringer i vann og avløp, er det helt greit å innføre dette nå. Det viser en uansvarlighet og en helt fraværende vilje hos regjeringen til å sikre norske interesser. At fristene for å innføre direktivet er noe flyttet på, hjelper ikke på den store utfordringen med at kravene i direktivet ikke er tilpasset norske forhold. Det er kjernen i det vi diskuterer i dag.

Regjeringen må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen og sørge for at vi får de unntakene vi krever. Hvis vi ikke får disse unntakene, er det ikke aktuelt for oss i Senterpartiet å innføre direktivet. Senterpartiet mener det er svært viktig at Norge aktivt definerer og forsvarer norske interesser i møte med det store antallet EU-rettsakter, hvor reguleringsiveren ser ut til å være nærmest grenseløs. Økningen i EU-regelverk sammenfaller med meget lav økonomisk vekst, avindustrialisering og tap av konkurransekraft i EU-landene. Senterpartiet vil unngå at Norge utvikles i samme retning. Det er derfor viktig å jobbe for at rettsakter tilpasses særnorske behov og interesser før det blir aktuelt å godkjenne rettsaktene som en del av EØS-avtalen.

Til komiteens tilråding III, som handler om den store forskjellen på det forrige direktivet og det reviderte: Norge er kjennetegnet av at en stor del av befolkningen bor spredt, med utslipp til et kystvann med rikelig med oksygen, og hvor Atlanterhavet er nærmeste nabo. Dette er grunnen til at det i det forrige direktivet lå en tilpasning til det som tidligere er omtalt som mindre følsomme områder. Den er nå fjernet. I praksis snakker vi om hele kysten, fra Lindenes til Kirkenes, som risikerer å få innført rensekrav det strengt tatt ikke er behov for.

Hanne Beate Stenvaag (R) [10:45:47] (komiteens leder): Dette er en sak som kan angå veldig mange av oss, for dette direktivet, som altså handler om hva slags krav som skal stilles til rensing av avløp, kan føre til en regning på minst 30 mrd. kr. Om lag 300 norske småsamfunn er berørt, fordelt på om lag 150 kommuner. Med det systemet vi har i dag, nemlig at vann og avløp finansieres gjennom et selvkostsystem, vil jo regningen havne hos innbyggerne i disse kommunene.

Det er stor forskjell på land i Europa som har store byer, stor befolkningstetthet og en annen geografi enn vi har i Norge. I Norge er det mange som bor langs kysten, på små steder, hvor det er stor utskifting av vann, og med Atlanterhavet som nærmeste nabo. Mange steder i Norge er ikke utslipp fra avløpsanlegg til sjø et miljøproblem.

Vi må bruke penger, krefter og ressurser på reelle miljøproblemer. Vi kan ikke risikere at mange lokalsamfunn blir pålagt å investere i unødvendige og svært kostbare renseanlegg bare fordi EU krever det. Når det gjelder avløp, er det definitivt ikke sånn at én størrelse passer alle. Det synes å være bred politisk enighet om at det ville være svært utfordrende bare å skulle innføre dette direktivet uten å få til vesentlige tilpasninger til norske forhold.

Et av de store spørsmålene det står om i den konkrete saken vi behandler, er om vi skal si ja til å innføre direktivet og så forhandle om tilpasninger, eller om vi skal være tydelige overfor EU i å si at vi vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen hvis vi ikke får oppfylt grunnleggende krav. To viktige krav vi er flere partier som står sammen om, er for det første at vi får unntak fra at strengere krav til rensing innføres allerede fra 1 000 personenheter – fra dagens krav til utslipp i hav, som er på 10 000 personenheter. Det andre er at vi får beholde unntaket for mindre følsomme områder.

Det er også vesentlig at vi får vite hvilke kommuner som vil bli rammet, og hva en innføring vil koste, ikke minst i et distriktsperspektiv. For mange langs kysten, ikke minst i nord, er det også et stort paradoks at vi risikerer å måtte investere milliarder i unødvendig rensing av avløp, samtidig som utslippene fra oppdrettsanlegg er enorme, uten noen krav til rensing eller lukkede anlegg.

Det er ingen hemmelighet at Rødt er imot EØS-avtalen, fordi den er utrolig inngripende i veldig mye mer enn handel. Dette er en sak som viser med all tydelighet de store utfordringene denne avtalen har for Norge. Likevel: Også med EØS-avtalen har vi en reell mulighet til å reservere oss, en mulighet vi er altfor tilbakeholdne med å bruke. Dette er en sak som skiller seg ut, med enorme økonomiske konsekvenser. Vi mener det er helt rimelig å gjøre det klart at vi først må få tilpasninger til norske forhold før vi kan ta stilling til innføring av direktivet. Vi kan ikke risikere å stå med lua i hånda i Brussel og ende opp med uoverskuelige, uhåndterbare og unødvendige utgifter og konsekvenser for kommuner og husstander langs hele kysten.

Med dette tar jeg opp forslagene Rødt er en del av.

Julie E. Stuestøl (MDG) [10:49:05]: Utgangspunktet for denne saken er ganske enkelt: Vi trenger en politikk som stanser forurensning av fjorder og vassdrag og sørger for mer resirkulering av næringsstoffer. I dag skyldes altfor mye av dette rett ut i naturen. Det skader dyr, det skader natur, og det er en enorm sløsing av verdifulle ressurser.

Som representant for Vestfold og Oslofjordregionen vet jeg godt hvordan nitrogenutslippene fra avløp kan bidra til å kvele livet i fjorden, til at tareskogen gror igjen med lurv, til at torsken forsvinner og kystfisket dør ut. Mine barn har ikke kunnet oppleve å få fiske eller plukke blåskjell, slik jeg fylte mine barndomssomre med. Dette er konsekvensene av dårlig miljøpolitikk over mange år. Derfor er det viktig at EU har laget et revidert avløpsdirektiv, og det direktivet bør implementeres raskt.

Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende når enkelte partier antyder at Norges første veto mot et EU-direktiv skal handle om å stanse miljøpolitikk som er avgjørende for kystnatur, fisk og sirkulær økonomi. MDG er samtidig enig i at vi trenger fornuftige tilpasninger til norsk topografi. Det er veldig stor forskjell på finnmarkskysten og Oslofjorden. Vi mener det er avgjørende at vi vurderer endringer i definisjonen av tettbebyggelse, sånn at vi ikke bruke penger, arealer og materialer på rensing som ikke trengs.

Derfor står vi sammen med flertallet i komiteen om å kreve å utrede hva innføring av EUs reviderte avløpsdirektiv vil koste, og utarbeide en oversikt over CO₂-utslipp. Vi står også sammen med FrP og Høyre om å kreve at det tas fornuftige samfunnsøkonomiske hensyn i implementeringen. Samtidig går vi imot forslag som vi mener går for langt i å peke ut en ny definisjon av tettbebyggelse. Vi går også mot forslaget som flertallet i komiteen åpner for, at Norge skal benytte reservasjonsretten i denne saken.

Vi foreslår en grundig vurdering av miljøkonsekvensene av en endret definisjon, bedre regional koordinering av investeringer i avløpsrensing og en støtteordning for investeringer i avløpsrensing for teknologi som gir særlig god miljøeffekt.

Til slutt kan jeg legge til at vi stemmer for Arbeiderpartiets forslag nr. 1, om norske interesser, og at vi merker oss at statsråden vil gjøre en grundig jobb med kloke tilpasninger i regelverket. Vi ser fram til videre samarbeid om det temaet.

Med det tar jeg opp MDGs forslag i saken.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:51:50]: Moderne avløpsrensing er viktig for å sikre helse og miljø. Bedre rensing reduserer overgjødsling, hindrer forurensning og bidrar til å beskytte fjordene våre. Dette er ambisjoner Norge har, helt uavhengig av EU-regelverk.

Norge har et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet. Det er beklagelig. Uavhengig av revidert avløpsdirektiv er det behov for store oppgraderinger for at vi skal følge gjeldende regelverk og av hensyn til miljø.

Revidert avløpsdirektiv peker ut en tydelig vei for hvordan vi skal redusere utslipp og sikre renere vann i hele landet. Vi må rense bedre langs kysten og gjøre mer for å fjerne mikroforurensing, miljøgifter og legemiddelrester. Det skal sikre at vi kan utvikle lokalsamfunnene våre, drikke rent vann, bade trygt, og at det er liv i elvene, innsjøene, fjordene og havet vårt.

Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at vi jobber for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal bli ivaretatt på en best mulig måte. Det er forskjell på Berlin og Berlevåg, men jeg vil minne om at kravene i direktivet allerede avhenger av byens størrelse, behov og tilstanden i vannmiljøet. Derfor vil ikke små bygder med utslipp til kysten behandles på samme måte som store byer med utslipp til følsomme innsjøer.

Vi vurderer nå bl.a. handlingsrommet i direktivet og definisjonen av tettbebyggelse. Vi jobber for at Norge får lengre tidsfrister, slik at vi prioriterer bedre rensing der det haster mest. Regjeringen er på jobb for Norges interesser. På mandag reiser jeg – sammen med flere viktige aktører – fra Norge til Brussel for å diskutere det reviderte avløpsdirektivet med miljøkommissæren.

Uansett hvordan vi snur og vender på det, trenger vi å investere i bedre rensing i Norge. Jeg opplever at et samlet storting er enig i at vi skal gjøre det på en måte som sikrer at vi har kontroll på kostnadene og på konsekvensene. Regjeringen vil fremme en samtykkeproposisjon for Stortinget som ivaretar det. Der vil vi naturligvis også komme tilbake med konsekvenser og de tilpasningene vi eventuelt har fått gjennomslag for.

Målet vårt er å sikre rent vann og et miljø vi kan overlate til kommende generasjoner. Det handler om ansvar – ansvar for vannet vi slipper ut, ansvar for naturen vi bruker, og ansvar for våre EØS-rettslige forpliktelser. Så skal vi selvfølgelig også ta ansvar for at det skjer på en gjennomførbar og god måte i Norge. God avløpsrensing er en investering i folkehelse, natur og framtidig verdiskaping.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:06:05]: I fortalen til avløpsdirektivet pekes det på en veiledende terskel på 10–25 personekvivalenter per hektar. For norske forhold kan det være behov for to definisjoner: en innenfor denne terskelen og en på eksempelvis 35 personekvivalenter per hektar i Nord-Norge, der spredt bosetting, krevende klima og sikkerhetshensyn gjør større fleksibilitet nødvendig.

Høyre etterlyser konkret handling, men Støre-regjeringen har vært påfallende passiv. De snakker om å ivareta norske interesser, men å be om noen måneders utsatt frist er ikke å ivareta norske interesser. Det er å utsette problemet. Regjeringen har tilsynelatende oversett bortfallet av kategorien mindre følsomme områder. I dag er hele kysten fra Lindesnes og nordover definert slik, noe som har tillatt enklere rensing der naturen selv tåler det. Når denne kategorien forsvinner, blir sekundærrensing et absolutt minimumskrav overalt. Det er en massiv endring for norsk kystforvaltning som regjeringen knapt har problematisert i sine innspill til EU.

I spørretimen erkjente finansministeren at regningen må betales av fellesskapet, enten over skatteseddelen eller gjennom gebyrer, men det er regjeringens ansvar å sørge for at regningen ikke blir større enn nødvendig. Det hjelper lite å si at man er enig i at unødvendig rensing bør unngås når man ikke tar grep som faktisk monner.

I over et halvt år har regjeringen snakket om at de ser på definisjonen av tettbebyggelse, uten å konkludere. Samtidig skal kommunene investere for milliarder av kroner, men mangler grunnleggende informasjon om hvorvidt de i det hele tatt omfattes av direktivet. Dette er ikke godt nok.

Rundt 1. mai kommer KS med en FoU-rapport om hvilken nytteverdi Norge faktisk vil ha av tiltakene i det reviderte direktivet. For Høyre er det avgjørende at vi har et solid kunnskapsgrunnlag for å ivareta norske forhold best mulig, og med referanse til replikkordskiftet jeg nettopp hadde, er jeg spent på hvor lenge vi må vente på at regjeringen konkluderer om den FoU-rapporten som blir lagt fram denne våren.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:08:42]: Jeg har fått behov for å komme med en forklaring når det gjelder det som var i replikkordskiftet her i stad. Jeg har stilt de samme spørsmålene tidligere til statsråden, og han starter alltid med at det er en merkelig måte å jobbe på, med tanke på den type avtale EØS-avtalen er.

Det er mulig statsråden ikke helt forstår hva jeg spør etter, men i de tre forslagene vi har fremmet i denne saken, og som det også er en romertallsinnstilling på, er det forslag som først ber regjeringen beregne kostnadene for totalsamfunnet. Det neste – som også er et forslag til romertallsvedtak, og som er fremmet som et forslag – ber om at vi får en analyse av hva dette vil koste samlet, for den enkelte kommune og for den enkelte husstand. Jeg opplever i denne debatten at andre partier også – som Høyre, som heller ikke har stilt seg bak disse forslagene – stiller de samme spørsmålene, sågar om bruk av reservasjonsretten.

Det siste er en konsekvens av de to første. Når vi politikere skal vurdere å bruke reservasjonsretten, må vi nødvendigvis ha innsyn i hvilke konsekvenser dette får. De konsekvensene som her er beskrevet, går fortsatt på kostnadene, og det går på hvordan dette skal gjennomføres rent teknisk, hvilke rensekrav som skal settes, geografiske forhold og dette med mindre følsomme områder, som da ikke blir fjernet.

Det første forslaget blir det mest sannsynlig flertall for i Stortinget, og så får vi se til uken hva som skjer med de to siste. Det er jo en logisk oppbygging med tanke på hvordan man som parlamentariker faktisk skal forholde seg til reservasjonsretten. Jeg tviler ikke et sekund på at statsråden jobber for å få dette direktivet så godt som mulig, men det er klart at når man sier det skal innføres uansett, mangler man kanskje dette pressmiddelet overfor EU, at vi virkelig tar dette på alvor. Dette er et av de direktivene man virkelig må ta på alvor, fordi det får store konsekvenser, og det er en stor bruk av ressurser som mest sannsynlig da ikke er nødvendig. Det er derfor det er forslag til romertallsvedtak og flertall i komiteen også. Det er disse spørsmålene man ønsker svar på, og det skal parlamentarikere ha svar på – ikke nødvendigvis si at man gjør så godt man kan.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:11:49]: Jeg har behov for å kommentere noen ting. For det første blir det sagt fra Høyre at utfordringene knyttet til følsomme områder og de endringene som er gjort der, knapt er problematisert overfor EU. Dette er ikke riktig. Norge har i arbeidet med nytt revidert avløpsdirektiv vært veldig tydelig på hvilke konsekvenser noen av de reglene EU nå har bestemt seg for, kan få for Norge.

Samtidig er det sånn at en konsekvens av å være med i EØS-avtalen, er at vi ikke alltid får fullt ut gjennomslag for vårt syn. Når vi da jobber med tilpasninger til regelverket, må vi også være realistiske med tanke på hvilke tilpasninger det går an å få. Hvis ikke, hvis det var sånn at vi kunne få akkurat de tilpasningene vi ville, ville jo EØS-avtalen egentlig ikke helt hatt en funksjon, for da kunne Norge uansett laget et særnorsk system. Derfor mener vi også at det riktige er å bruke vår politiske kapital inn mot EU på de tilpasningene det er realistisk at vi kan få til, og å bruke det handlingsrommet vi har, f.eks. knyttet til tettstedsbebyggelsesdefinisjonen, på å sørge for at dette blir gjennomført på en så god måte som mulig.

Jeg kan berolige representanten Fasteraune med å si at vi skal komme tilbake til Stortinget med tydelig dokumentasjon på konsekvenser når vi vet mer om nøyaktig hvordan dette regelverket faktisk blir. Det er noen som har utfordret meg noen ganger på nøyaktig hvilke kostnader dette kan få for ulike kommuner, f.eks. Det er jo vanskelig å vite helt før vi er sikre på hvilken tettstedbebyggelsesdefinisjon vi faktisk kan legge til grunn, for da er det også vanskelig å vite nøyaktig hvor vi må bygge sekundærrensing i årene framover. Derfor mener jeg også det er riktig rekkefølge først å avklare hvilke handlingsrom som finnes, og så basert på det gjøre konsekvensanalysene og komme tilbake til Stortinget med den informasjonen.

Helt avslutningsvis: Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet har et annet syn på EØS-avtalen og forholdet vårt til EU enn oss i Arbeiderpartiet, men å si at vi skal lage pressmidler overfor EU på ting som helt åpenbart er omfattet av den EØS-avtalen Norge og norsk næringsliv tjener så godt på, er jeg meget skeptisk til – særlig i en utrygg og usikker tid som nå, der vi trenger markedsadgangen til EU, og hvor den er avgjørende for norske bedrifter og norske arbeidsplasser.