Sofie Marhaug (R) [13:11:20] (ordfører for saken): Jeg har vært saksordfører i det må jeg innrømme på noen måter har vært en litt rar sak. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å justere grunnrenteskatten for vannkraft, slik at mer av det som i dag omtales som småkraft, skal beskattes. Dette er som kjent bare en høring og ikke et endelig vedtak fattet i Stortinget.

Før denne høringsprosessen er over, har altså et flertall av partier bestemt seg for å kortslutte prosessen og avvise en slik beskatning. Det står Stortinget selvfølgelig fritt til. Spørsmålet er om det er særlig klokt. Dette flertallet utgjør imidlertid ikke flertallet i energi- og miljøkomiteen, noe som gjør saken enda mer forvirrende. Derfor fremmes komiteens innstilling av Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG, som tilrår å avvise representantforslaget. Med KrF, som ikke sitter i komiteen, kan dette representantforslaget likevel få flertall når det stemmes over senere i dag eller i neste uke.

Det er mange gode grunner til å vurdere grunnrenteskatt på småkraft. Vi har sett en rekke eksempler på at dagens grense for beskatning innebærer at kraftpotensialet i kraftverkene ikke utnyttes fullt ut. Dette har også Finansdepartementet dokumentert i høringsnotatet. Siden 2020 har det blitt satt i drift 180 småkraftverk under den nedre grensen for skatt på 10 MW, mens det bare er satt i drift ett mellom 10 og 20 MW. Det sier seg selv at her skjer det en skattetilpasning, som er uheldig hvis målet er å utnytte kraften best mulig når naturen først er bygget ned.

Dette bringer meg til mitt neste poeng. Det er ikke slik at småkraft er «snillere» eller mer naturvennlig utbygging enn annen naturnedbygging. NRK har regnet ut at de store kraftverkene leverer fem ganger så mye strøm som de små per kilometer elv lagt i rør. At vi med småkraften bygger ned naturen bit for bit nesten kostnadsfritt, er et stort problem, særlig når vi vet at kraftutbyggingen i stort står for 55–60 pst. av nedbyggingen av den inngrepsfrie naturen de siste 10–15 årene.

De siste årene har vi dessuten sett at mer og mer av småkraften eies av utenlandske eiere, og ofte fra skatteparadis. Dagens Næringsliv kunne i 2022 avsløre at 250 småkraftverk i Norge er eid fra skatteparadis, mens Europower kunne fortelle at det utenlandske eierskapet i småkraften har økt med 50 pst. fra 2020 til 2024. Det er rett og slett naivt å framstille dette som småfisk. Det er viktige fellesverdier som havner hos utenlandske eiere og i skatteparadis.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling om å avvise forslaget.

Mani Hussaini (A) [13:14:44] (komiteens leder): Norge er et industriland. Arbeidsplasser langs hele kysten og i distriktene er bygd på tilgangen på ren og rimelig kraft. Skal vi fortsette å være en industrinasjon og kutte utslipp og samtidig skape nye jobber, må vi gjøre det samme igjen – bygge mer kraft. Da Arbeiderpartiet tok over regjeringsansvaret i 2021, satte vi derfor fart i arbeidet med å sikre mer strøm til folk og industri.

Etter flere år med lavt tempo i kraftpolitikken, har denne regjeringen lagt fram en tydelig kurs: Norge skal produsere mer kraft raskere. Derfor har regjeringen prioritert å øke kraftproduksjonen i hele landet. Investeringene i kraft og nett og fjernvarme har økt kraftig. I fjor alene ble det investert rundt 40 mrd. kr, og tempoet forventes å øke i årene som kommer. Bare i år forventes det ytterligere vekst i investeringene i kraftproduksjonen på 27 pst. I løpende kroner er de samlede investeringene i kraftproduksjonen og strømnettet høyere i 2025 enn det det var på det høyeste under Solberg-regjeringen, i 2018.

Realitetene er at vi får mer kraft og mer nett med regjeringens politikk. Antall vann- og vindkraftsaker har økt fra 86 i 2021 til 230 ved utgangen av 2025. Vi har om lag 2 500 MW vannkraft til behandling, og NVE melder at det er lenge siden de har hatt så mange søknader om oppgradering og utvidelse i vannkraften.

Vi har samtidig gjort noe viktig, vi har effektivisert, vi har digitalisert, og vi har kortet ned på konsesjonsprosessene. Det er også en del av forklaringen på den store optimismen i kraftsektoren.

Til saken vi diskuterer her, småkraft. Småkraft er en viktig del av det norske kraftsystemet. Spørsmålet er om vi utnytter det fulle potensialet. Derfor sendte arbeiderpartiregjeringen på høring et forslag som nettopp skulle bidra til å utløse det fulle potensialet. Vi vet i dag at vi går glipp av verdifull kraft, og vi vet også at miljøkonsekvensene samlet er større med dagens system.

Flere statlige myndigheter har kommet med høringsforslag om at det pågår skattetilpasning. Det er synd at flertallet har lagt seg der. Vi skal selvfølgelig respektere det, men jeg frykter at konsekvensene av det er at Norge går glipp av sårt tiltrengt kraft, og at de som blir sittende igjen og lide, er folk og industri.

Jeg tar opp forslaget Arbeiderpartiet har sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Rikard Spets (FrP) [13:18:07]: Småkraften er en av de virkelige suksesshistoriene i norsk energipolitikk. Rundt om i hele landet har grunneiere, familier og selskaper investert egne penger i å bygge ut ren, fornybar kraft – ikke fordi staten kom med en stor plan, men fordi folk og bedrifter tok risiko, og fordi rammevilkårene gjorde det mulig. Det er vel kanskje nettopp derfor Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre grunnrenteskatt på småkraft, med tilbakevirkende kraft.

Politisk etterfakturering er en ganske spesiell måte å drive politikk på. Hvis dette prinsippet skal gjelde generelt, blir det spennende å se hva som kommer neste gang. Kanskje en ekstra boligskatt på hus som allerede er bygget? Bare tenk om Arbeiderpartiet hadde brukt like mye energi på å få fram ny kraft som de bruker på å finne på nye skatter og avgifter. Da hadde det nok vært mye mer enn den lille terrawattimen energiministeren kan skilte med så langt i sin karriere.

Poenget er enkelt: Folk som har investert i småkraft, gjorde det basert på de skattereglene som gjaldt da beslutningen ble tatt. Småkraftprosjekt er kapitalkrevende. De har lang nedbetalingstid, og mange av dem er finansiert med betydelig personlig risiko. Når Arbeiderpartiet flere år senere kommer og sier at spillereglene likevel skal endres, svekker det tilliten til norske rammevilkår. Det er alvorlig.

Dette handler om mer enn bare småkraft. Det handler om et helt grunnleggende prinsipp: at investorer må kunne stole på at staten ikke endrer spillereglene etter at investeringene er gjort. Forutsigbarhet er ikke bare en teknisk detalj i skattesystemet, det er selve grunnlaget for å tørre å investere. Hvis Norge skal bygge ut mer kraft i årene framover, er tillit til rammevilkårene noe av det viktigste vi har.

Derfor er jeg svært glad for at et flertall i denne sal nå setter en stopper for Arbeiderpartiets politiske etterfakturering, og så blir det spennende å se om regjeringen faktisk følger opp Stortingets vilje.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

Aleksander Stokkebø (H) [13:20:45]: Høyre jobber for lavere strømpriser, rein kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Derfor trenger vi mer kraft og nett. Da vi satt i regjering, ga vi konsesjon til over 20 TWh. Til sammenligning har Støre-regjeringen hittil bare gitt konsesjon til 0,8 TWh. Vi ga altså konsesjon til 25 ganger så mye kraft, mens utbyggingen under denne regjeringen har stoppet opp.

Mangel på kraft risikerer nå å kortslutte både klima- og industripolitikken og fører til varig høye strømpriser for både folk og bedrifter. Da skulle man tro at regjeringen ville skape forutsigbarhet, sånn at flere ville investere, men dessverre har man gjort det stikk motsatte. Vi har sett det i den generelle næringspolitikken, som med den midlertidige arbeidsgiveravgiften – en ekstraskatt på å holde folk i jobb – og vi ser det samme i kraftsektoren. Vi så det med det midlertidige høyprisbidraget de innførte for vannkraften, som førte til at store oppgraderinger ble utsatt, og vi ser det nå igjen, med forslaget om grunnrenteskatt på småkraft.

Arbeiderpartiet viser gang på gang at de ikke lærer av egne feil. Resultatet er økt politisk risiko og høyere terskel for å investere, både i næringslivet generelt og i fornybar energi spesielt. Regjeringens forslag om skattesjokk på småkraft stoppet gravemaskinene og sendte ansatte hjem. Vi risikerte konkurser og mindre kraftutbygging. Derfor setter Høyre og stortingsflertallet foten ned. Vi vil heller øke satsingen på småkraft og instruere NVE om å prioritere raskere saksbehandling av prosjektene, samtidig som vi fortsatt holder fullt tempo på den store vannkraften.

NVE anslår at småkraftpotensialet ligger opp mot 14 TWh. Det tilsvarer altså strømforbruket til 875 000 husstander. Derfor gjør Høyre og stortingsflertallet i denne saken det eneste ansvarlige: Vi bidrar til ro og forutsigbarhet for distriktsarbeidsplasser og for rein kraft til industrien, for lavere strømpriser og for kostnadseffektive utslippskutt. Der Arbeiderpartiet svikter, tar Høyre ansvar. Nå forventer vi at regjeringen lojalt følger opp.

Lars Haltbrekken (SV) [13:24:03]: Småkraft kan være en viktig kilde til fornybar energi. Småkraft kan også være viktig i beredskapsøyemed, hvor en ved utfall av linjenett kan sikre fortsatt kraftproduksjon og få dekket viktig kraftforbruk i lokalsamfunn rundt omkring i landet. Men et stort antall småkraftutbygginger kan også gå hardt ut over naturen. Det ligger et forslag på bordet i dag som Arbeiderpartiet og MDG fremmer, hvor man ber NVE om å prioritere såkalt «viktige småkraftprosjekter» i saksbehandlingen, og at man ikke forsinker konsesjonsbehandlingen av dette. Hva som er «viktige småkraftprosjekter» sier ikke forslaget så mye om, så jeg håper at man kan få belyst det i løpet av debatten, men jeg vil bare knytte noen erfaringer til utbygging av småkraft og de kravene til naturundersøkelser som stilles i forkant av sånne saker.

Den gangen jeg var leder i Naturvernforbundet, jobbet vi særlig med to småkraftsaker. Det var en i Gjengedalsvassdraget, i det tidligere Sogn og Fjordane, og det var også mindre kraftutbygginger i Øystesevassdraget, i det daværende Hordaland. I begge disse sakene kom de konsekvensutredningene som utbyggerne fikk gjennomført, til kort når det gjaldt å få kartlagt de virkelige naturverdiene som var i og rundt vassdragene. Naturvernforbundet fikk den gangen bestilt nye, uavhengige utredninger, og begge gangene ble det konkludert med at naturverdiene var betydelige større enn det utbyggernes utredninger viste. Disse ekstra utredningene førte også til at utbyggingen i Gjengedalsvassdraget ble stoppet. Når det gjelder utbyggingen i Øystesevassdraget, ble den også stoppet, og det vassdraget ble faktisk vernet.

Så mitt spørsmål, kanskje særlig til MDG, er: Når NVE skal prioritere utbyggingen av småkraftverk uten at det kommer noe forslag om bedre kartlegging eller noe sånt – for jeg kan ikke se av papirene at det foreslås – ser ikke MDG da faren for at man kan få overkjøring av svært viktige naturverdier?

Ole Herman Sveian (Sp) [13:27:28]: Norge trenger mer kraft. Skal vi lykkes med å skape arbeidsplasser og verdier i hele landet, holde strømprisene på et akseptabelt nivå og samtidig gjennomføre nødvendige utslippskutt, må vi sørge for at det bygges mer fornybar kraft, og i den sammenhengen spiller også småkraft en viktig rolle. Småkraftverk rundt om i landet produserer i dag om lag 12 TWh kraft, og det tilsvarer rundt 8 pst. av den totale kraftproduksjonen i Norge. Dette er kraft som er utviklet av lokale gründere og investorer, til nytte for lokalsamfunn rundt omkring i landet. Småkraften har derfor ikke bare bidratt med mer fornybar energi, men også til verdiskaping og aktivitet landet rundt.

For Senterpartiet er det viktig at Norge fortsatt er et godt land å investere i, med forutsigbare rammer. Forslaget om å senke grensen for grunnrenteskatt og naturressursskatt har skapt stor usikkerhet i småkraftbransjen. I høst stoppet flere små vannkraftprosjekter opp på grunn av Arbeiderparti-regjeringens skatteforslag, og forslaget kunne ha veltet økonomien i flere prosjekter, også for kraftverk som allerede er bygd, og det er uheldig i en tid hvor Norge trenger mer kraft. Hvis vi svekker grunnlaget for små vannkraftverk nå, svekker vi kraftbalansen og verdiskapingen i årene framover.

Derfor er Senterpartiet svært fornøyd med at flertallet i Stortinget sender et tydelig signal om at innslagspunktet for grunnrenteskatten ikke skal senkes i denne stortingsperioden. Samtidig må vi sørge for at potensialet for ny småkraft faktisk kan realiseres. Mange prosjekter opplever i dag lang saksbehandlingstid og ligger i kø hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Småkraft er en kraftkilde som kan bidra til å styrke kraftbalansen fram mot 2030, og saksbehandlingen bør være raskere. Derfor er det også fornuftig at Stortinget ber regjeringen prioritere raskere saksbehandling av småkraftkonsesjoner der dette kan bidra til mer kraftproduksjon uten at det går på bekostning av store vannkraftprosjekter.

Senterpartiet mener at Norge trenger både mer kraft og gode rammevilkår for dem som investerer i kraftproduksjon. Småkraften er et godt eksempel på hvordan lokale ressurser kan tas i bruk til det beste for både lokalsamfunn og landet som helhet. Med det ønsker jeg å anbefale de forslagene Senterpartiet er en del av. Forslagene markerer en tydelig og forutsigbar og ansvarlig linje for videreutvikling av norsk småkraftsektor.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [13:30:12]: Vi står i en tid der både klimakrisen og den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør energipolitikken desto viktigere enn før. Norge trenger mer fornybar kraft, både for å kutte utslipp, elektrifisere samfunnet og styrke vår egen energiberedskap. Samtidig står vi midt i en naturkrise som FNs naturpanel mener at er like farlig for menneskeheten som klimakrisen. Vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang.

Småkraft har bidratt til økt kraftproduksjon i Norge, gitt viktige bidrag til den lokale verdiskapingen og økt tilgangen på fornybar energi i kraftsystemet. I en tid hvor det er behov for mer ren kraft – og det behovet er stort – vil småkraft fortsette å spille en rolle. Samtidig er det viktig å erkjenne at ikke all småkraftutbygging i Norge er uproblematisk. En del prosjekter har medført store naturinngrep, og i flere tilfeller har utbygging skjedd i områder med særlig sårbar og verdifull natur, med høy tetthet av rødlistearter.

For Miljøpartiet De Grønne er det avgjørende at energipolitikken også tar naturkrisen på alvor. Derfor mener vi at naturkravene til småkraftprosjekter må skjerpes, sånn at vi stopper det unødvendige tapet vi har sett av verdifull natur i Norge. Samtidig bør det legges til rette for prosjekter som har liten eller ingen negativ effekt på naturen.

Det er avgjørende for dem som investerer i energiproduksjon at politikken er til å stole på. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at regjeringens forslag om å redusere den nedre grensen i grunnrenteskatten ikke bør gjelde for småkraftanlegg som allerede har fått konsesjon, og der investeringsbeslutningen er tatt på bakgrunn av gjeldende rammevilkår. Når investeringene er gjort i tillit til eksisterende regler, mener vi det er uheldig å endre skattevilkårene i ettertid.

Samtidig finnes det relevante argumenter for å se på justeringer i grunnrenteskatten framover. Naturressursene våre tilhører fellesskapet, og skattesystemet må også sikre en rimelig fordeling av verdiene som skapes. Derfor vil Miljøpartiet De Grønne heller ikke støtte forslaget om å frede dagens skattenivå ut hele stortingsperioden. Hvis regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag til endringer i småkraftskatten, vil vi ta stilling til dem når de foreligger.

Til slutt vil jeg også svare på spørsmålet fra representanten Haltbrekken. Konsesjonsbehandlingstiden på småkraftprosjekter er i mange tilfeller veldig lang. Saker kan bli liggende lenge uten avklaring, uten at det nødvendigvis gir noe bedre involvering eller sterkere demokratisk forankring. Lange og uavklarte prosesser tjener ingen. Det tjener ikke utbyggere, lokalsamfunn eller forvaltningen. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at det er behov for raskere og mer effektive konsesjonsprosesser. Saksbehandlingen skal fortsatt være grundig, men det må også være mer forutsigbart og mindre tidkrevende enn det er i dag. Det vil være til fordel for både kraftsystemet, lokalsamfunnene og alle partene som er involvert i prosessene.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [13:33:35]: Norge trenger mer kraft. Vi trenger mer kraft for å bygge ny industri og for å sikre stabile strømpriser for folk og bedrifter. I en sånn situasjon er det avgjørende at vi ikke fører en politikk som bremser utviklingen av ny fornybar kraftproduksjon. Det er nettopp bakgrunnen for representantforslaget vi behandler nå i dag.

Forslaget handler om to konkrete og viktige grep. For det første handler det om å sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke senkes. For det andre handler det om å sørge for raskere saksbehandling av småkraftprosjekter hos NVE. Begge deler handler i bunn og grunn om det samme: å sørge for at det fortsatt er attraktivt å investere i norsk vannkraft.

Vannkraften har gitt oss ren, stabil og rimelig energi i generasjoner. Samtidig vet vi at det fortsatt finnes et betydelig potensial for mer produksjon, særlig gjennom små og mellomstore kraftprosjekter, men dette potensialet realiserer seg ikke av seg selv. Investorer og lokalsamfunn må ha forutsigbare rammevilkår. Hvis skattereglene stadig endres eller skjerpes, skaper det usikkerhet. Usikkerhet fører til at investeringer utsettes eller ikke blir gjennomført i det hele tatt. Det er derfor viktig at Stortinget sender et tydelig signal om stabilitet i rammevilkårene for denne bransjen.

Den andre delen av forslaget handler om saksbehandlingstiden. Mange småkraftprosjekter blir i dag liggende lenge i kø. Når kraftsituasjonen i Norge er presset, burde det være en selvfølge at en prioriterer behandling av prosjekter som faktisk kan styrke kraftbalansen. Raskere saksbehandling betyr ikke dårlig kvalitet – det betyr bedre prioritering.

Norge står midt i en energiomstilling. Skal vi lykkes, må vi både bygge ny kraft og bruke den vi har, mer effektivt. Da må politikken bidra til investeringer, ikke skape hindringer. Dette representantforslaget er et bidrag til nettopp det: mer forutsigbare rammevilkår, raskere prosesser og bedre utnyttelse av en av våre viktigste naturressurser. Det er god energipolitikk, og det er god næringspolitikk. KrF støtter selvfølgelig forslagene nr. 1 og 2.

Statsråd Terje Aasland [13:36:15]: Det er godt at vi i utgangspunktet har et likt mål: å få bygd ut mer fornybar energi i Norge. Det er ingen tvil om at vannkraft gir et viktig bidrag. Det gjelder også småkraft, bare for å understreke det. Som energiminister har jeg åpnet ganske mange kraftverk som ligger rett under nedre grense for grunnrenteskatt. Hvorfor i all verden har jeg gjort det? Når flere kraftverk bygges ut rett under grensen, viser det at skattesystemet ikke fører til en optimal ressursutnyttelse. Det tror jeg vi skal erkjenne. Da går vi glipp av verdifull kraft, og miljøkonsekvensene kan samlet sett bli større. Den nedre grensen er en kjent svakhet ved den ellers investeringsnøytrale grunnrenteskatten på vannkraft. Offentlige utvalg har foreslått å gå tilbake til den opprinnelige grensen på 1 500 kVA, slik også regjeringen la opp til i sitt høringsnotat. Regjeringen mener fortsatt det hadde vært fornuftig å redusere den nedre grensen i grunnrenteskatten, men siden representantforslaget ligger an til å få flertall i Stortinget, vil vi likevel ikke fremme lovforslag om dette.

NVE prioriterer allerede saker som effektivt kan styrke kraftbalansen. Dette er i all hovedsak større saker som kan gi betydelig økning i produksjon eller fleksibilitet, altså økt effektkapasitet. Samtidig skal småkraftsaker behandles innen rimelig tid. Jeg mener at forslaget fra komiteen på det området allerede er fulgt opp gjennom de siste justeringene vi har gjort. Regjeringen ønsker mer småkraftutbygging og vil legge til rette for det. Regjeringen har også gjennomført et historisk løft når det gjelder konsesjonsbehandling i NVE, gjennom både flere saksbehandlere og digitalisering. NVE har også, bl.a. sammen med småkraftbransjen, arbeidet med å utvikle en digital løsning for søknader, som igjen vil effektivisere saksbehandlingen av småkraft.

NVE fatter nå svært mange vedtak. I 2025 ble det avgjort 200 flere konsesjonssaker enn i 2024. Direktoratet mottok også flere saker i 2025 enn på lang tid, noe som selvsagt er gledelig. Det er imidlertid nødvendig med en viss form for prioritering. NVE prioriterer saker med avklart nett, slik at de mest realistiske prosjektene behandles først. Jeg mener dette er en fornuftig tilnærming. Jeg vil minne om at utbyggingstakten for småkraft også avhenger av utbyggerne. Status ved årsskiftet var at det er om lag 130 småkraftkonsesjoner som har fått endelig tillatelse, men har ikke startet bygging. Det er også et problem, at vi gir mange konsesjoner uten at de blir realisert.

Småkraft er uten tvil samlet sett viktig for Norge. Jeg vil sørge for at viktige, realistiske småkraftprosjekter gis framdrift i NVEs saksbehandling, selv om det først og fremst er de store prosjektene som må prioriteres for effektivt å styrke kraftbalansen.

Torbjørn Vereide (A) [13:51:02]: Noreg treng meir fornybar kraft. La det vere klart, og la det vere klart at Arbeidarpartiet har ein klar ambisjon om at det skal vi sørgje for at blir gjennomført. Då gjeld det både storkraft og småkraft.

Noko av det som har vore peika på her, og som eg òg syntest statsråden gjorde god greie for, er at skattereglane av i dag ikkje alltid gjev best mogleg utnytting av ressursane. Litt av det dilemmaet som vi no står i her, er at vi over eit veldig kort tidsrom har sett at det er mange anlegg som har vorte skalerte ned. Det finst mange sider ved dette, men la oss òg vere ærlege om at det òg er tapt kraft som ein kunne hatt stor bruk for. Litt av denne svakheita har òg vorte peika på av kraftskatteutvalet og skatteutvalet, som har vore grunnlaget for at det høyringsforslaget som er lagt til grunn her, er kome.

Det er òg heilt greitt og heilt forståeleg at det er folk som har andre meiningar, og at det er folk som gjerne skulle ønskje at dei ikkje måtte dele meir med fellesskapet. Eg har respekt for det. Regjeringa – og det gjentek jo òg statsråden her – har respekt for at fleirtalet held fast ved grensa av i dag. Det kjem òg ganske tydeleg fram at dette er noko som vi legg til side.

Likevel har det vore eit veldig sterkt ønske for Arbeidarpartiet å gjennomføre den ordinære høyringa. Det handlar om å få meir kunnskap, uansett om nokon er ueinige eller einige. Den kunnskapen, dei faktaa og den tilbakemeldinga er etter vårt skjøn ei styrke å få på bordet.

I den tida vi er i no, med sikkerheitspolitiske utfordringar og behov for omstilling, er det ingen tvil om at vi treng meir kraft, og vi er utolmodige etter at det må gå fortare. Noreg har ikkje råd til at prosessane skal gå for treigt. Likevel ønskjer eg å poengtere at om forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet og Venstre, blir vedteke og det endar med å dytte større kraftprosjekt bakover i køen og treigare behandlingstid fordi ein prioriterer annleis, då kan det òg ha uheldige konsekvensar.

I dag er det ei ganske klok og fornuftig prioritering. Vi har gjort at det er enklare å kome seg fram, med digitalisering og meir effektive system. Vi set pris på takhøgda i denne debatten og alt engasjementet, men for oss er det aller viktigaste meir kraft raskare.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [14:26:19]: Når vi trenger mer kraft og å ha beredskap i den mest urolige politiske sikkerhetssituasjonen siden krigen, er det spesielt å se at vår finansminister har spilt rulett med norsk energisikkerhet. Vi er vant til at statsbudsjettene fra Arbeiderpartiet kommer med skattesjokk for næringer. Spørsmålet er ikke om det kommer et skatte- eller avgiftssjokk, spørsmålet er hvilke næringer det kommer til å gå ut over denne gangen.

Jeg er lei av en vilkårlig og en fullstendig uforutsigbar næringspolitikk fra regjeringen. Jeg mistenker etter hvert at vi har en finansminister som ikke snakker med de andre statsrådene før det legges opp til en plan som kan sope inn mer skatter og avgifter. 13 Twh kommer fra småkraftverk, altså omtrent 8 pst. av Norges totale kraftproduksjon, og NVE mener det er potensial for å doble det. Men når vi har en regjering som ikke akkurat kvalifiserer seg til VM i å sørge for at ny kraft blir bygget ut, vil gjerne noen mene at det er energipolitisk galskap å skatte i hjel en liten, men helt nødvendig del av Norges energiforsyning.

Å senke terskelen for grunnrenteskatt for småkraftverk fra dagens nivå vitner egentlig ikke om så mye mer enn en statlig grådighetskultur. Småkraftverksbransjen er i stor grad lokal, og det er ikke snakk om superprofitt. Ikke minst vil jo statsråd Stoltenbergs kraftskatt koste rogalandske kommuner mange hundre millioner. Og til representanten Hussainis innlegg tidligere: Det hjelper ikke å kaste penger på et problem når en ikke klarer å framskaffe ny kraft.

Jeg synes det er helt utrolig at det i det hele tatt er mulig å komme med denne typen forslag, som gir den type utslag, og som skremmer bort investeringer i nye småkraftverk. Det er vel det Arbeiderpartiet mente med sitt valgkampløfte om at de skal holde skatte- og avgiftsnivået stabilt de neste fire årene.

Når Arbeiderpartiet i enkelte saker snakker om stabile og forutsigbare rammevilkår, lurer jeg på: Hvorfor skal ikke det gjelder bredt for alle næringer? Arbeiderpartiet vil jo også gi skattesjokk til andre næringer som er avhengige av naturgass. Men i dag stanser en avgifts- og skattetrangen til Arbeiderpartiet i i hvert fall én sak. Poenget mitt er: Vi vet ikke hvilken næring Arbeiderpartiet kommer etter neste gang og vil strupe lønnsomheten til ved å ta inn mest mulig skatt og avgift – uten hensyn til hvor næringsfiendtlig det er.

Til sist: Fremskrittspartiet ønsker mer økonomisk handlefrihet også for næringslivet, sånn at vi kan ha trygghet for investeringer som kommer samfunnet og fellesskapet – som Arbeiderpartiets opptatt av å snakke om – til gode. Det er det helt klart at mer kraftproduksjon fra småkraftverk vil gjøre, og derfor heier selvfølgelig FrP på småkraftverkene.

Solveig Vik (A) [14:29:18]: Arbeiderpartiet har et tydelig mål: Vi skal sikre nok fornybar kraft i årene som kommer til å trygge arbeidsplasser, utvikle både eksisterende og ny industri og gi folk stabile, forutsigbare strømpriser.

Norge går nå inn i en tid med økt kraftbehov. Elektrifisering, grønn industri og økt aktivitet over hele landet krever at vi produserer mer, og at vi gjør det raskt, planmessig og ansvarlig. Samtidig er vannkraften ryggraden i det norske kraftsystemet. Den er helt unik fordi den gir oss noe de fleste andre energikilder ikke kan: regulerbarhet. Vi kan ikke styre hvor mye det regner, eller hvor raskt snøen smelter, men vi kan styre hvordan vi bruker vannet når det først er der. Gjennom magasinering og fleksibel produksjon kan vi tilpasse oss forbruket og sikre stabile leveranser. Det er det som gjør vannkraften til vårt fornybare, regulerbare sikkerhetsnett. Når etterspørselen øker, kan vi øke produksjonen. Når forbruket går ned, kan vi spare vann til senere. Slik stabiliserer vi strømnettet og demper prissvingninger. Dette er avgjørende i en tid da mer uregulerbar kraft, som vind og sol, skal inn i systemet. Dermed er det også avgjørende at NVE prioriterer sakene som samlet sett gir størst og raskest effekt for kraftbalansen. Her mener vi forslaget fra f.eks. Fremskrittspartiet og Høyre bommer når de vil instruere NVE til å prioritere småkraft særskilt.

Arbeiderpartiet ønsker mer småkraft, og viktige småkraftprosjekter skal også gis prioritet, men vi kan ikke risikere at politiske detaljinstrukser forsinker behandlingen av større prosjekter som kan gi langt større produksjon og fleksibilitet på kortere tid. Derfor fremmer vi i dag et mer helhetlig og ansvarlig forslag. Vi ber regjeringen sørge for at viktige småkraftprosjekter også gis prioritet i NVEs saksbehandling, men uten at dette forsinker konsesjonsbehandlingen av større prosjekter. Det handler ikke om små mot store. Det handler om å sikre mest mulig ny kraft, så raskt som mulig, gjennom en helhetlig og ansvarlig energipolitikk til beste for hele landet vårt.

Dagfinn Homdal Svanøe (A) [14:31:39]: Landet trenger mer fornybar kraftproduksjon for å nå våre felles mål om velferd og verdiskaping. Det hører jeg mange fra denne talerstolen i dag tar til orde for, og vannkraften, både i stor og liten skala, er viktig for å nå det målet. Da blir spørsmålet hvordan vi oppnår det. En god start vil være å ikke lage et innslagspunkt som gir rom for å spekulere i å underutnytte et energipotensial kun for å unngå et grunnrentebidrag til fellesskapet.

Så vil jeg knytte noen kommentarer til dette med saksbehandlingen hos NVE, for debatten kan tolkes dit at NVE ikke har et bevisst forhold til hvilke saker de behandler når. Samtidig vet vi at utgangspunktet for NVEs saksbehandling er at de mest realistiske prosjektene skal behandles først. Det er også gledelig å høre i debatten som har vært her i dag, at det foregår god effektivisering der, både i tiden som er bak oss, og i tiden som ligger foran oss. Det er også gledelig å høre at om lag 200 flere konsesjonssaker ble behandlet i fjor enn året før. Det vitner om at det er god framdrift hos NVE.

Til sist: Vi må ikke havne i en situasjon hvor store, realistiske prosjekter settes på saksbehandlingsvent. Det vi må klare, er at viktige småkraftprosjekter prioriteres sammen med de store prosjektene, men med et utgangspunkt som vektlegger realismen i prosjektene.

Erling Sande (Sp) [14:33:29]: Noko av det som er uttalt oftast i denne salen dei siste åra, er orda meir kraft raskare. Det synest det å vere ganske brei einigheit om. Likevel: Er det éin ting som er viktig viss ein skal ha meir kraft raskare, er det føreseielege vilkår. Det forslaget om meir omfattande grunnrenteskattlegging er ikkje føreseielege vilkår. Det skapar usikkerheit, og det er heva over tvil at det allereie no, berre ved å ha det på høyring – sjølv om det openbert ikkje er fleirtal for det – har skapt usikkerheit, og det har skapt forseinkingar i viktige prosjekt.

Dette handlar om uregulerbar vasskraft, det handlar om prosjekt med ganske stor risiko i utgangspunktet, og det er ikkje rart at både etablerte vasskraftverk og dei som går med planar om å realisere slik vasskraft, blir usikre når ein kjem med slike forslag som Arbeidarparti-regjeringa har kome med her. Det er ikkje ei form for sjølvskading berre for Arbeidarpartiet, sjølv om det sjølvsagt fører til at Arbeidarpartiet sitt omdøme i næringa blir ramma – det rammar heile norsk politikk, fordi vi står fram som at vi ikkje kan ha stabile rammevilkår for ei så viktig næring, samtidig som vi seier så tydeleg at vi treng meir kraft.

Eg høyrer òg at Arbeidarpartiet her kommuniserer at dei tek inn over seg at det er eit anna fleirtal, og at dei legg dette til side og på den måten prøver å skape rom. Samtidig bruker ein ganske mykje av tida her framme til å argumentere for forslaget sitt likevel. Då held ein jo ved like den usikkerheita, på same måten som departementet heldt ho ved like unødvendig lenge ved ikkje berre å trekkje høyringa når ein såg at stortingsfleirtalet ville ein annan veg.

Skal ein imøtekome tilpassingsproblematikken, er det langt meir effektivt å diskutere tiltak som botnfrådrag eller at ein gradvis trappar inn grunnrenteskatten over 10 MW. Det har sjølvsagt ein provenyeffekt og er krevjande å få til, men det er ikkje noko løft for norsk kraftproduksjon å skape usikkerheit kring den typen kraft som vi trass i alt realiserer ganske mykje av, og med ganske lite konfliktnivå.

Berre to ord om sakshandsaminga i NVE: Forslag nr. 2 her er jo tydeleg på at det ikkje handlar om å prioritere ned andre konsesjonsbehandlingar, det handlar om å få ei raskare og meir effektiv konsesjonsbehandling. Eg stiller spørsmålet – og det gjer Senterpartiet òg: Kor mykje skal NVE konsesjonsbehandle, og kor detaljert skal det vere? Nyleg høyrde vi eit eksempel om ei lita flaumførebygging som hadde fått krav om konsesjonsbehandling. Då er det openbert at ein driv og konsesjonsbehandlar òg ting som kunne ha vore behandla på ein lettare måte i vårt byråkrati.

Aleksander Stokkebø (H) [14:36:49]: Først: Vi aksepterer ikke regjeringens treghet i behandlingen av småkraftsøknader. Derfor må tempoet opp. Det betyr ikke at vi skal prioritere ned den store vannkraften, så den røykgranaten fra Arbeiderpartiet kan vi like gjerne slukke med en eneste gang.

Det er behov for å rydde i en del begreper og fakta her. NVE opplyser at det er bygd ti kraftverk som hadde konsesjon med ytelse over grensen for grunnrenteskatt, som etter økningen av innslagspunktet for denne grunnrenteskatten har blitt nedskalert. For det første kan det ikke slås fast at denne nedskaleringen kommer av skattemessige tilpasninger. Naturhensyn, men også manglende kapasitet og tilgang på nett til å ta imot kraften, kan ligge bak. Alt dette er godkjent av myndighetene.

Hvis vi likevel skulle ha lagt vrangviljen til, er nedskaleringen for alle disse ti prosjektene samlet sett på 0,1 TWh. Til sammenligning er det 13 ganger så mye småkraft i kø hos NVE, og et potensial beregnet av NVE på opptil 140 ganger så mye som det regjeringen her har hengt seg opp i. Ap illustrerer nok en gang hvor ille det kan bære av sted når ideologi og skylapper trumfer fakta og praktisk virkelighet. Man har sett seg så blind på én ting at man risikerer å stoppe viktige nye kraftprosjekter som betyr langt mer for kraftbalansen og for å få ned strømprisene.

Det er nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft for næringslivet generelt og for fornybart spesielt. Hvis politisk risiko var en sportsgren, ville Arbeiderpartiet ha vært norgesmestere. Jeg merker meg at regjeringen og Arbeiderpartiet klamrer seg til denne tittelen og prisen og ikke til saken i denne salen, på tross av at et klart flertall vil garantere at småkraftbeskatningen skal ligge fast de neste fire årene. Det bekymrer meg. Det innfører en ny dimensjon av politisk risiko som vi ikke burde ha i Norge, men heldigvis er stortingsflertallet og Høyre klare til å ta ansvar der Arbeiderpartiet svikter, og sørge for at denne skatten ikke blir noe av.

Sofie Marhaug (R) [14:39:37]: Takk for debatten.

Jeg mener at denne debatten til dels bærer preg av en eventyrfortelling om hva småkraft er i Norge. Vi snakker her om en bransje der det blir stadig flere utenlandske eiere, der vi kan spore eierne tilbake til skatteparadis, mens høyresiden og Senterpartiet framstiller det som helt uproblematisk at våre felles naturressurser, vår felles natur, skal kunne bygges ned helt kostnadsfritt.

Det som omtales som ustabilitet og usikkerhet, er i virkeligheten politisk uenighet knyttet til noen helt reelle utfordringer. Og jo, det er skattetilpasning. Det er bare å se på hva disse utbyggerne sier selv. De sa til NRK da de la seg rett under grensen for grunnrenteskatt, at det var for å unngå skatt, men at de kunne produsert mer uten å ødelegge masse natur med et helt nytt småkraftverk et helt annet sted hvis de ikke hadde drevet med skattetilpasning. Det er klart at bedriftsøkonomisk er det helt rasjonelt, men da er det opp til oss politisk: Ønsker vi et sånt system? Ønsker vi å se på dette systemet?

Flertallet av partier i denne salen på høyresiden og Senterpartiet velger å ikke engang se på det. Da får vi et problem når vi skal veie de to hensynene som er ganske viktige, kraftproduksjon og natur, opp mot hverandre. For det er ikke bra at vi får masse uregulerbar småkraft inn i kraftsystemet rett under grensen for grunnrenteskatt. Det er dårlig for fellesskapet, det er dårlig for naturen, og det er også dårlig for kraftsystemet.

Representanten Vik var inne på nettopp det gode vannkraftsystemet vi har. Småkraften er en uregulerbar del av det. Det er ikke de store vannmagasinene. Likevel er det partier her som mener at vi bare skal ha mer av småkraften, koste hva det koste vil – eller det er jo gratis for disse utenlandske eierne, bl.a., som kjøper seg opp i norsk natur. Det synes jeg rett og slett er naivt.

Man må også slutte å late som det ikke er en prioriteringssak, for selvfølgelig er det en prioriteringssak. Hvis denne salen sier at vi skal prioritere uregulerbar småkraft som har store naturkonsekvenser vi får veldig lite igjen for rent skattemessig, går det selvfølgelig på bekostning av oppgradering av de store vannkraftverkene, som er regulerbare, som er ryggraden i vårt kraftsystem, og som faktisk i sum har mindre naturkonsekvenser per kilometer elv lagt i rør.

Statsråd Terje Aasland [14:42:54]: Helt til slutt i debatten: Jeg må understreke at det går forholdsvis godt i norsk økonomi. Investeringene i Fastlands-Norge er egentlig ganske brukbare, også tatt i betraktning den verden vi lever i akkurat nå, og det skal vi være veldig glade for. Det er ikke ustabilitet og uforutsigbarhet som preger norsk økonomi, det er stabilitet og forutsigbarhet.

Vi har også vært innom andre temaer som ligger utenfor skattepolitikken, f.eks. Melkøya, som egentlig kunne vært ganske dramatisk hvis det hadde blitt sånn som f.eks. Fremskrittspartiet ønsket.

Det er ingen tvil om at jeg ønsker småkraft velkommen i det norske kraftsystemet. Vi har en del av det, men det å lage småkraft som en løsning på de kraftutfordringene vi står i i tiden framover, blir med respekt å melde veldig feil. Småkraft kan likevel være en viktig del av det som blir framtiden, som må kobles opp mot stor vannkraft og vindkraft på land, og forhåpentligvis også havvind, og kanskje kjernekraft en gang i framtiden.

Med det som er utfordringen i tiden framover, tror jeg vi bør være forholdsvis pragmatiske og teknologinøytrale med hensyn til hvilke løsninger som skal velges, for oppgaven er stor. Noe av det jeg synes viser at oppgaven er stor, er søknader om tilknytning til det norske strømnettet, som er et uttrykk for både behov for mer kraft og mer nett. Der er interessen ganske stor. Det varierer noe fra år til år hvilke teknologier og løsninger man velger, men det er ganske stor interesse for å investere mer i Norge. Det tror jeg vi bør være glade for.

Derfor må vi også sørge for at når vi behandler konsesjoner for kraft, enten det er småkraft, stor kraft, vindkraft, kjernekraft eller hva det måtte bli i tiden framover, behandler vi prosjektene på en ordentlig måte – at vi ikke lemfeldig sier at nå skal vi gjøre det sånn og sånn, men at vi holder oss til et konsesjonsregelverk som tar hensyn til natur, miljø, naturmangfold og mange av de kvalitetene vi har i Norge. Det har vært styrken i konsesjonsbehandlingen, og jeg mener det skal være styrken i konsesjonsbehandlingen i tiden framover.

Jeg mener likevel dette er fullt ut mulig, og vi har allerede sagt veldig tydelig i oppdragsbrevet til NVE at de skal behandle småkraft innen rimelig tid. Det å følge opp og si at vi skal behandle småkraft der hvor det er nettilknytning, og hvor det betyr noe for kraftsystemet vårt, skal selvfølgelig løftes og prioriteres. Det er sånn vi følger opp disse sakene. Og så får vi håpe at det blir mer investeringer i småkraft, 130 konsesjoner er allerede gitt, og at mange av dem blir realisert, og at vi også kan realisere flere i tiden framover.