Trine Lise Sundnes (A) [12:42:49] (ordfører for saken): Jeg har gleden av å legge fram Innst. 115 S for 2025–2026, fra utenriks- og forsvarskomiteen. I representantforslaget bes regjeringen om å sette i gang en offentlig utredning av konsekvensene av norsk medlemskap i EU. Saken berører Norges plass i Europa, demokrati, suverenitet, økonomi og sikkerhet. Komiteen har drøftet både det politiske og det institusjonelle handlingsrommet Norge har i dag gjennom EØS-avtalen og andre avtaler med EU.

Komiteens flertall viser til at Norge allerede i dag er tett integrert i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og en lang rekke andre avtaler. Flertallet mener at dagens tilknytningsform har tjent Norge godt, og at det ikke er behov for å sette i gang en ny, omfattende offentlig utredning av norsk EU-medlemskap. Flertallet legger vekt på at det nylig er gjennomført flere brede prosesser som behandler EU- og EØS-saker på en måte som gir gode muligheter for politisk og offentlig debatt.

Det understrekes samtidig at det pågår et omfattende og dynamisk arbeid i forvaltningen og i Stortinget med å følge utviklingen i EU, fra sikkerhetspolitikk og energi til arbeidsliv, klima og digitalisering. Flertallet mener dette arbeidet, kombinert med de demokratiske prosessene vi har rundt EØS-saker, gir et godt kunnskapsgrunnlag for norsk europapolitikk uten at det er nødvendig med en egen, ny medlemskapsutredning.

Det er ulike meninger i Stortinget om behovet for en ny utredning av norsk EU-medlemskap. Et mindretall i komiteen støtter representantforslaget og ønsker at regjeringen skal utrede medlemskapsspørsmålet på nytt, nettopp for å gi et oppdatert og samlet kunnskapsgrunnlag til befolkningen. Flertallet av partiene i komiteen innstiller likevel på å avvise forslaget, og det er denne tilrådingen Stortinget nå blir invitert til å slutte seg til.

La meg til slutt si noe om Arbeiderpartiets syn, slik det kommer til uttrykk i våre merknader. Arbeiderpartiet mener at Norges framtid ligger i et enda tettere og mer forpliktende samarbeid med Europa. Vi er opptatt av at debatten om Norges forhold til EU skal være åpen, kunnskapsbasert og levende, og vi er positive til at denne saken bidrar til å løfte engasjementet om europapolitikken. På områder som sikkerhets- og forsvarssamarbeid, energi, klima, beredskap, teknologi og handel former EU i økende grad de rammebetingelser Norge også må forholde seg til.

Peter Frølich (H) [12:46:13]: Jeg vil takke saksordføreren for arbeidet.

Island nærmer seg en EU-avstemning nå. Statsministeren, en sosialdemokrat, sa til Aftenposten for en uke eller to siden at polarisering er en utfordring, men at hun ville svikte sitt ansvar dersom hun ikke benyttet den muligheten hun nå ser åpne seg.

Kontrasten til sosialdemokratiske kollegaer i regjering i Norge er ganske stor. Regjeringen har i behandlingen av den saken vi har til behandling i dag, svart at det ikke vil være hensiktsmessig å igangsette en utredning om EU-medlemskap på det nåværende tidspunkt. Det er litt oppsiktsvekkende at vi har en regjering som jeg tror, innerst inne, vet ufattelig godt hva som er i Norges interesse. De sitter alene i regjering, men våger likevel ikke å si dette høyt og tydelig. Da vil jeg si som statsministeren på Island: Det er faktisk å svikte sitt ansvar å ikke i det minste kunne se på de mulighetene som åpner seg.

Når regjeringen ikke vil ta det ansvaret selv, er det Stortingets ansvar i det minste å forsøke. Derfor vil Høyre stemme for både å utrede nærmere tilknytning til EUs forsvarssamarbeid og å utrede konsekvensene av et mulig EU-medlemskap.

I den tiden vi er inne i nå, burde det egentlig være et ganske åpenbart vedtak, et minimum av hva vi bør kunne forvente, og noe som kan gi en oppdatert og saklig EU-debatt. Det er noe Høyre har etterlyst ganske lenge, helt tilbake til Eldring-utvalget. Det var nesten litt absurd den gangen: Man skulle altså utrede alternativene til EØS-avtalen, men ikke EU-medlemskap. I 2022 spurte Ine Eriksen Søreide daværende næringsminister Vestre om hvorfor man gjorde det slik. Hvis meningen var å få råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU, hvorfor nektet regjeringen da å utrede hvilke konsekvenser et norsk EU-medlemskap ville kunne ha for nettopp ivaretakelsen av norske interesser i samarbeid med EU? Det er et høyst relevant spørsmål, men statsråd Jan Christian Vestres svar den gangen var at det ville bli et veldig omfattende arbeid.

Selvfølgelig ville det bli omfattende. EU er omfattende. Det er så omfattende at de kjøper to tredjedeler av alt vi eksporterer, og omtrent alt som besluttes i EU, påvirker oss på en eller annen måte. Integrasjonen og skjebnefellesskapet er så omfattende at Høyre mener at unionen burde omfatte Norge også. Men den ekstremt relevante debatten vi er inne i vår tid, og som vi som ansvarlige politikere burde tilrettelegge for, må altså, i en viss grad, tas i blinde framover, uten oppdatert kunnskap.

Jeg tar med det opp forslagene Høyre er en del av.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:49:31]: Nyleg kom Oxfam med sin årlege rapport. Der slår dei fast at forskjellane fortset å auka. Ulikskapen mellom rike og fattige aukar både i verda og i Noreg, og milliardærane er dessutan overrepresenterte i styrande organ. Framveksten av dei store teknologigigantane fører til ytterlegare konsentrasjon av makt. Demokratiet og den frie offentlegheita er under press, og avmakta i befolkninga aukar.

Elitemakt og aukande avmakt blant folk flest kan ikkje, etter SV si meining, møtast med å auka avstanden mellom folk og avgjerder endå meir. SV går imot norsk medlemskap i EU. Den traktatfesta marknadsliberalismen til EU, som òg ligg til grunn for EØS-avtalen, er til hinder for demokratisk politisk styring og fordeling, så vel i Noreg som i Europa.

Den geopolitiske situasjonen i Arktis er veldig spent, og som eit lite land i nord er me avhengige av ein internasjonal rettsorden. Når stormakter tek seg til rette og ikkje held seg til folkeretten og statars suverenitet, blir verda farlegare. Er svaret på dette ein norsk medlemskap i EU? Nei, tvert imot. SV har lenge åtvara mot å gjera Noreg avhengig av USA. Truslane frå Trump mot eit alliert land viser kor viktig dette er. Noreg bør heller søkje eit tettare samarbeid med land som deler våre sikkerheitsinteresser. Det handlar om lågspenning i nord, forsvar av suvereniteten vår og eit konsekvent forsvar av folkeretten. Det er med dei nordiske og nord-europeiske nabolanda me finn dette fellesskapet, ikkje i eit EU som spriker i alle retningar, og som blir stadig meir dominert av ytre høgre.

Det er forsvar av norsk suverenitet og demokrati som ligg til grunn for behovet for tettare forsvarssamarbeid med våre naboland. Norsk medlemskap i EU vil føra oss i motsett retning og overføra makt frå vår folkevalde forsamling og over til Brussel.

EU er heller ikkje noko forbilde viss me tenkjer tryggleik i breiare forstand. EU sin kjærleik til frihandel og marknadsliberalisme, kombinert med høge energiprisar, har ført til avindustrialisering. Det ikkje ein politikk Noreg bør kopiera viss me ønskjer å vera noko anna enn ein råvareleverandør. Noreg bør heller styrkja vår industrielle ryggrad, og då er ein aktiv industripolitikk og kontroll over krafta avgjerande. Dette sikrar me betre utanfor enn innanfor EU. SV stemmer difor imot alle forslaga i saka.

Himanshu Gulati (FrP) [12:52:36]: EU er Norges viktigste politiske og økonomiske samarbeidspartner. Ikke minst for norsk næringsliv er tilgangen til EUs indre marked av enorm betydning, og det er derfor viktig at vi kjemper for å beholde og styrke den, for å sikre at våre varer og tjenester har et marked, og for å ha et godt samarbeid med Europa og EU.

Europa er mye mer enn EU. Vi er jo også med i NATO. Det er vel omtrent 80 pst. av NATO som nå er utenfor EU, også europeiske land som Norge og Storbritannia, men EU er en ekstremt viktig komponent i det. Vi ser at de samarbeidene som er viktige for Norge, går noe på kryss og tvers og overlapper. EU er en viktig del av det, men det er også mange samarbeid i Europa som står utenfor EU.

EU er ikke bare viktig for Norge; Norge er også viktig for EU og Europa, ikke minst som energileverandør. Om jeg ikke tar feil, går vel nå 90 pst. av vår gass til Europa, og etter Russlands invasjon av Ukraina, har Norge vært en solid, forutsigbar og viktige energipartner for EU.

Fremskrittspartiet er opptatt av at Norge skal ha en god tilknytning til EU. Det mener vi at vi har gjennom EØS-avtalen. Vi har derimot også sett utfordringer den siste tiden med toll og andre ting, som vi er nødt til å ta på alvor og løse, men vi mener i utgangspunktet at EØS-avtalen er riktig tilknytning for Norge til EU. Det også enkelte ting innenfor EU- og EØS-regelverket som vi mener er problematiske, og som vi på riktig tidspunkt bør ta opp, ikke minst når det gjelder trygdeeksport.

Slik vi ser det i dag, er det ikke noe stort folkekrav om en EU-debatt. Vi mener derfor det ikke er behov for en utredning om norsk EU-medlemskap, slik det foreslås i denne saken. Derfor går vi imot forslaget.

Geir Pollestad (Sp) [12:54:49]: Noreg har sagt nei til EU-medlemskap to gonger. Det var ikkje tilfeldige nei. Det var tydelege nei frå eit folk som ville ta vare på folkestyret sitt, naturressursane sine og retten til å forma si eiga framtid. Likevel ser me no ei bølgje av EU-iver frå Venstre, Høgre og MDG. Dei brukar den urolege situasjonen i verda som eit argument for å starta ein ny medlemskapsprosess – som om meir makt til Brussel er svaret kvar gong verda vert meir utrygg.

Senterpartiet meiner det er feil medisin. Ja, Europa står i ei krevjande tid, og tryggleik og samarbeid er viktigare enn på lenge, men det betyr ikkje at løysinga er å melda Noreg inn i ein union og gje frå seg styring over landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, energipolitikk og viktige delar av utanrikspolitikken. Senterpartiet og eg meiner tvert imot at me i ei uroleg tid må halda fast ved det som gjer oss robuste: nasjonal kontroll over naturressursane våre, demokratisk styring gjennom Stortinget og eit levande folkestyre der makta ligg nær folk.

Det vart òg peika på tollsaka om ferrolegeringar. Skal me bruka den saka som eit argument for å ofra suverenitet over landbruk, fisk og energi? Senterpartiet meiner det er feil. Ein kan jo nokre gonger føla på at EU-tilhengjarane leitar etter ei krise som er stor nok til å pressa fram ein EU-debatt – ein EU-debatt dei har ønskt seg lenge. Det er heller ikkje noko folkekrav om at Noreg skal verta medlem av EU. På meiningsmålingane er det eit stort fleirtal imot. Slik sett treffer desse partia folkestemninga dårleg.

Me treng samarbeid med Europa. Me skal vera ein tett og påliteleg partnar, men samarbeid er ikkje det same som medlemskap, og Europa er ikkje det same som EU. Det er fullt mogleg å stå utanfor EU og samtidig vera ein sterk aktør i europeisk samarbeid.

For Senterpartiet handlar dette om meir enn handel og institusjonelle løysingar. Det handlar om kven som skal ta avgjerslene som formar kvardagen til folk i Noreg. Skal dei takast her, av folkevalde som står til ansvar for norske veljarar, eller skal dei takast i Brussel? Senterpartiet er ikkje i tvil. I ei uroleg tid treng me meir nasjonal styring, ikkje mindre. Me treng å styrkja folkestyret, ikkje flytta makt lenger vekk frå folk.

Difor seier Senterpartiet i dag klart nei til å starta ei utgreiing om norsk EU-medlemskap. Me står fast ved eit viktig grunnleggjande prinsipp for Senterpartiet: Noreg skal styrast frå Noreg.

Arild Hermstad (MDG) [12:57:54]: I dag kunne vi sikret flertall for en kunnskapsbasert EU-utredning for Norge. Om dette ene partiet hadde stemt for, hadde vi altså fått den utredningen på bordet. Så kan man si: Ja, men disse utredningene som kommer, endrer jo ikke verden. Da har jeg lyst til å takke Senterpartiet for at man fikk igjennom Eldring-utvalget i 2021 – at man fikk flertall for å utrede alternativene til norsk EU-deltakelse. Det resulterte i at man veldig tydelig fikk bevist at det er ekstremt lite lurt å prøve å komme seg ut av EØS. Det finnes ingen gode alternativer til den avtalen. Tvert imot – vi er nødt til å innføre flere av EU-direktivene. Eldring-utvalget fikk jo aldri lov til å se på om det er mulig å melde oss inn i EU, og hva det ville gitt.

Hvis Arbeiderpartiet ikke hadde sagt at det ikke var hensiktsmessig å gjøre dette i dag, kunne vi altså fått en tilsvarende utredning. Mitt håp er at vi ville oppnådd noe av det samme som vi oppnådde med Eldring-utvalget, nemlig at det hadde blitt veldig vanskelig stadig vekk å komme og si at Norge skal ut av EØS. Det er færre partier som mener det, og det er til og med slik at av dem som mener det, er det færre partier som tør å snakke om at de vil det. Det er nettopp det vi kunne oppnådd hvis vi hadde hatt en kunnskapsbasert EU-debatt som ikke var basert på 1994-logikken, men på den situasjonen vi lever i nå: et Russland som er mer aggressivt enn noensinne, og et USA som er helt uforutsigbart og helt tydelig viser at det er viktigere å snakke om Grønland og overta det enn å tenke på hva som er bra for NATO-traktaten.

Det er et kraftig varsko til oss om at vi må ta inn over oss at samarbeid over landegrensene kommer til å bli helt avgjørende for vår egen sikkerhet og vår egen trygghet, enten det dreier seg om helse, digitale rettigheter eller miljø. Veldig mye av det som gir et godt liv i Norge, bestemmes i Brussel og ikke i Norge. Da kan man jo ty til floskler om at Norge ikke skal styres fra Brussel, men fra Norge og fra Oslo, men man kunne også valgt å ta inn over seg den kunnskapen som helt tydelig viser at EU er på vei i en retning som vil gi mer sikkerhet for oss nordmenn i framtiden. Da er det ikke spesielt gunstig ikke å være med i de prosessene, ikke å delta, ikke å sitte i Parlamentet, ikke å ha byråkrater i Kommisjonen eller ikke å ha egne kommissærer som kan være med og påvirke politikken, men heller velge ikke å delta i det demokratiske fellesskapet i EU. Vi burde i hvert fall kunne utrede hva vi kunne fått igjen for å delta.

Jeg er lei meg for at alle disse forslagene i dag blir stemt ned, men jeg er helt sikker på at vi før eller siden er nødt til å ta denne debatten uansett.

Arild Hermstad (MDG) [13:00:58]: Ja, jeg tar herved opp våre forslag.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [13:01:10]: Vi lever i en urolig tid med mange store utfordringer foran oss. Ingen av disse utfordringene kan løses alene, og selvfølgelig må vi samarbeide tett med dem vi deler verdier og interesser med. Her står samarbeid i Europa og med EU i en særstilling. Norge har en nær tilknytning til EU, med EØS-avtalen som hjørnestein. I tre tiår har EØS-avtalen tjent oss godt. Den gir norsk næringsliv tilgang til 440 millioner mennesker i EUs indre marked, som er vårt desidert viktigste eksportmarked. For et lite land med en åpen økonomi er EØS-avtalen helt avgjørende for verdiskapingen i norske bedrifter i hele landet.

Samtidig er ikke EØS-avtalen perfekt, som vi så i høst da EU besluttet å innføre minstepriser på norsk ferrolegeringsindustri. Likevel: Som Eldring-utvalget slo fast, er det ikke realistisk å tro at vi vil være bedre tjent med en reforhandlet avtale eller alternativer som en sveitsisk handelsavtale. Det som derimot ville vært konsekvensen, er enda større usikkerhet for tusenvis av norske arbeidsplasser.

I en uperfekt og uforutsigbar verden er det naivt å tro at et norsk EU-medlemskap alene vil løse de utfordringene vi står overfor. Vi vet at en opprivende EU-debatt, som dette forslaget indirekte handler om, samtidig i seg selv vil bidra til usikkerhet og utrygghet for mange norske bedrifter, lokalsamfunn og enkeltmennesker. Det er ikke mangel på kunnskap som gjør at et klart flertall av befolkningen er motstander av et EU-medlemskap.

For KrF handler vårt nei grunnleggende sett om suverenitet og politisk handlefrihet de gangene våre interesser ikke sammenfaller med Brussel, spesielt når det gjelder naturressursene våre og viktigheten av å kunne ha en nasjonal landbruks- og fiskeripolitikk, for å kunne opprettholde bosetting og matproduksjon i hele landet og ha et minimumsnivå av matberedskap og selvforsørgelse av jordbruksprodukter.

EU vil heller aldri kunne erstatte NATO i norsk sikkerhetstenkning. Vår viktigste allierte i Europa er Storbritannia, som heller ikke er en del av EU. Det aller meste av den militære kapasiteten i NATO kommer fra land utenfor unionen. Samtidig er det helt rett, som det blir sagt, at EU de siste årene har tatt en større sikkerhetspolitisk rolle og utvikler samarbeid med NATO på områder som militær mobilitet og styrking av kapasiteten i europeisk forsvarsindustri. I denne situasjonen har vi en gjensidig interesse av å samarbeide tettere.

I en urolig tid skal vi samarbeide mer, ikke mindre, men vi skal gjøre det på en måte som ivaretar grunnleggende norske interesser, samtidig som vi tar del i løsninger som styrker Europa.

Abid Raja (V) [13:04:19]: Vi i Venstre mener at norske interesser ivaretas best gjennom et fullt norsk EU-medlemskap. Både verden rundt oss og EU selv endrer seg raskt og grunnleggende, og muligheten til å ivareta Norges interesser blir stadig mer krevende. EØS-avtalen og de over 100 tilleggsavtalene er både et stadig viktigere og et stadig mer utilstrekkelig rammeverk for Norges samarbeid med EU. Kostnadene ved utenforskapet blir høyere og mer synlige.

En ny debatt om Norges tilknytningsform til EU bør derfor være både fordomsfri og kunnskapsbasert, og den trenger et nytt faktagrunnlag. Vi i Venstre mener at regjeringen hadde muligheten til å framskaffe et slikt faktagrunnlag da den oppnevnte et offentlig utvalg for å gjennomgå og vurdere erfaringene med EØS-samarbeidet de siste ti årene, Eldring-utvalget. Mandatet omfattet også å se på tilknytningsformen til Canada, Sveits og Storbritannia. I motsetning til Norge er ingen av disse landene med i det indre markedet.

Utvalgets konklusjon var tydelig på at det ikke er noen andre aktuelle tilknytningsformer for Norge enn dagens løsning med EØS-avtalen og de over 100 tilleggsavtalene, eller fullt EU-medlemskap. Alenegang vil ha svært store negative konsekvenser for Norges økonomi, næringsliv, beredskap og velferd. Dessverre fikk ikke utvalget i mandat å se framover og ta opp i seg konsekvensene for Norge av den kommende utviklingen i EU.

Vi i Venstre mener at regjeringen ikke trenger et vedtak i Stortinget for å igangsette en offentlig utredning. Regjeringen la i desember 2025 fram sin plan for Norge, hvor det bl.a. står: «Regjeringen vil styrke samarbeidet med våre største handelspartnere, og særlig EU (…)».

Jeg vil understreke at Norge står i en tid der sikkerhet, økonomi og verdier utfordres på måter man ikke har sett på flere tiår. Russlands angrepskrig mot Ukraina på den ene siden og USAs demokratiske tilbakegang på den andre har endret Europas sikkerhetspolitiske landskap fundamentalt. Amerikansk vilje til å true til seg alliert territorium forverrer denne situasjonen. Vi er av den oppfatning at samarbeid med venner, naboer, allierte og likesinnede er et gode, og foretrekker tett samarbeid framfor alenegang.

Jeg viser også til at Island har startet en EU-debatt. Folkeavstemning er varslet av statsministeren der, og det er en reell mulighet for at man får et islandsk EU-medlemskap innen relativt kort tid. Dette vil påvirke relevansen av EØS-avtalen, som da bare vil bestå av Norge og Liechtenstein. Vil vi virkelig dette?

Da vi i Venstre samtidig erkjenner at det er delte meninger om spørsmålet om EU-medlemskap i Norge, mener vi det er riktig å innhente kunnskap for deretter å gjennomføre en bred, kunnskapsbasert debatt, før man tar stilling til hvorvidt Norge skal søke EU-medlemskap. Derfor har vi vært med på å fremme forslag om utredning av norsk EU-medlemskap. Jeg ser fram til replikkveksling med utenriksministeren, for å høre hvorfor de ikke er for at man i det minste skal utrede et norsk EU-medlemskap.

Utenriksminister Espen Barth Eide [13:07:36]: EØS-avtalen er bærebjelken i Norges forhold til Europa. Avtalen har, som Eldring-utvalget også har vist, tjent norske interesser svært godt og er i dag avgjørende både for norsk næringsliv, norsk økonomi i sin brede alminnelighet og for nordmenn som ønsker å reise, studere og jobbe i Europa. Det er altså EØS-avtalen pluss de over 100 tilleggsavtalene vi har laget gjennom de siste tre tiårene.

Samtidig er jeg veldig tydelig på at vi står i en geopolitisk situasjon som er dramatisk endret. Europas betydning for oss har blitt enda større, enda viktigere. Det er enda viktigere enn det var for oss å ha et sterkt europeisk samarbeid, og det er derfor helt naturlig at vi diskuterer vårt forhold til Europa.

Jeg ser tydelig i min jobb som utenriksminister at selv om EØS har fungert godt, har vår tilknytningsform også sine begrensninger. Det handler om at EU vokser i omfang, jobber på tvers av sektorer og styrker sin geopolitiske posisjon gjennom nye virkemidler. Stadig mer av politikkutviklingen i EU berører Norge direkte, selv om den ikke treffes av EØS-samarbeidet. Dette har vært et poeng jeg har framført både i utenrikspolitiske redegjørelser og i europapolitiske redegjørelser, og vil fortsette å kommunisere også framover. Det er ikke fordi EØS-avtalen ikke også har utvidet seg, men fordi EU-samarbeidet dreier seg om så mye mer. Dette må vi ta inn over oss.

Samtidig er det ikke flertall i denne sal for noen annen tilknytningsform, og det er et politisk faktum vi skal forholde oss til. Det er også viktig for oss å understreke at regjeringens program, det mandatet jeg har som utenriksminister, og det regjeringen ønsker å gjøre, er å prioritere å ivareta norske interesser i forhold til EU best mulig. Det betyr å forsvare, bevare og videreutvikle EØS-avtalen og de andre avtalene og inngå flere avtaler når EU-samarbeidet utvider seg.

Det må altså gjøres nettopp på grunnlag av kunnskap, og den kunnskapen prøver vi hele tiden å formidle gjennom både statsministerens sikkerhetspolitiske redegjørelse, min utenrikspolitiske redegjørelse i neste uke, europapolitiske redegjørelser, det løpende arbeidet i Europa-utvalget og i en rekke andre fora. Det er svært viktig at vi forstår hva som skjer i Europa nå, og hva som skjer i verden, som igjen påvirker Europa.

Men det å lage en spesifikk utredning om medlemskap mener jeg er å starte i feil ende, for dette er et dypt politisk spørsmål, og det har alltid vært diskutert og vil bli diskutert som et grunnleggende politisk spørsmål. Vi har nettopp hatt Eldring-utvalget, som er anbefalt lesning. Jeg tror det fortsatt er representanter som med fordel kan studere det enda nøyere. Regjeringens svar er at vi skal være EUs nærmeste og mest pålitelige partner. Dette er i norsk interesse, det er det vi ønsker å bruke ressursene på nå. Vi trenger ikke å utrede oss fram til det som er et grunnleggende politisk spørsmål, men det å ha en debatt om Europa, det ønsker jeg velkommen hver eneste dag.

Trine Lise Sundnes (A) [13:24:06]: Vårt samarbeid med EU er svært viktig. Norge står midt i en hverdag preget av høye renter, dyrere mat, klimarisiko og en urolig sikkerhetssituasjon. I bakgrunnen av dette står EU og fatter beslutninger som treffer oss, enten vi liker det eller ikke.

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av at debatten om Norges forhold til EU skal være åpen, kunnskapsbasert og levende, og vi er opptatt av å bidra til dette for å løfte engasjementet om norsk europapolitikk.

Det er fortsatt behov for systematisk og bred kunnskapsutvikling om konsekvensene av EUs politikk for Norge, og om hvordan norske interesser best ivaretas. Dette gjelder særlig på områder som sikkerhets- og forsvarssamarbeid, energi, klima, beredskap, teknologi og handel, der EU i økende grad former de rammebetingelsene Norge må forholde seg til. Derfor mener Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen at regjeringen bør videreutvikle det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om Norges europapolitikk, bl.a. gjennom styrket utredningskapasitet i forvaltningen, tett samarbeid med forskningsmiljøer og forbedret åpenhet og dialog med Stortinget og sivilsamfunnet. Slike tiltak vil gi alle lag av befolkningen et bredere grunnlag for å vurdere norsk europapolitikk og tilknytningsformer over tid, uten at man beslutter en egen isolert utredning av norsk EU-medlemskap. Derfor står Arbeiderpartiet bak flertallets forslag om å avvise representantforslaget, samtidig som vi vil fortsette å arbeide for et sterkere og mer kunnskapsbasert norsk samarbeid med EU, og vi bidrar mer enn gjerne i det ordskiftet.