Tor André Johnsen (FrP) [11:58:27] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt arbeid med saken om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat, Dokument 8:58 for 2025–2026. Forslagsstillerne ønsker nettopp å gjennomgå importvernet med intensjon om å få billigere mat, samtidig som man også får mer åpenhet i verdikjeden for mat i Norge. Forslaget går også ut på at man trenger mer kunnskap om prisdannelse og konkurranseforhold i verdikjeden, også for å kunne bidra til å senke matprisene.

Næringsministeren er tydelig på at importvernet er et viktig virkemiddel i landbrukspolitikken. Forslagsstillerne tar ikke høyde for å fjerne importvernet, men i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger ønsker forslagsstillerne å se på mulighetene for justeringer for å kunne få bedre konkurranse i dagligvaremarkedet og forhåpentligvis lavere matpriser. Forslagsstillerne mener også at Konkurransetilsynet bør kunne følge landbrukssektoren og konkurransen der på lik linje som de følger resten av verdikjeden for mat. Forslagsstillerne ønsker i tillegg at regjeringen gjennomfører en studie av hele verdikjeden for dagligvarer.

Det var en god prosess i komiteen, synes jeg, en god behandling av saken. Flertallet i komiteen avviser for øvrig forslaget.

Så vil jeg si litt om hva FrP tenker her. Vi synes dette er et godt forslag, og vi støtter det. Folk flest sliter nå, folk flest har ganske trang økonomi. Dagens Ap-regjering har ikke akkurat bidratt til å få ned inflasjonen. Renta er høy, maten er dyr, og i tillegg kommer det mye nye skatter og avgifter. Et klassisk eksempel der er at regjeringen prøvde seg på en CO₂-avgift på kunstgjødsel i fjor høst. Det ble heldigvis stoppet, for det ville i så fall ført til enda dyrere mat. Alle disse avgiftene fører til dyrere mat. Det er feil politikk, og det fører til at folk får dårlig råd.

Vi må jobbe for at folk får bedre råd, og at de får billigere mat. Da er det ikke unaturlig å se på importrestriksjonene og på konkurransen i verdikjeden. Som Høyre sier i forslaget, er det snakk om å gjennomgå importvernet. Som representanten for Høyre orienterte godt om i forrige sak, er det ikke sånn Senterpartiet prøvde å skape et skremselsinntrykk av, at man skal fjerne importvernet eller redusere det. Som Larsen sa, kan det godt være at noe går opp og noe går ned. Det vet man ikke, men intensjonen er å kunne bidra til økt konkurranse og lavere matpriser.

Det er mye annet vi også kan gjøre for å få billigere mat i Norge, bl.a. knyttet til konsesjonsregimet. Arbeiderpartiet tviholder på dagens firkantede konsesjonsregler. Det har bl.a. ført til at vi i fjor måtte kaste 30 000 ribbemåltid, destruere dem. Det fører til at vi får for lite mjølk til Rørosmeieriet. Det fører til at løken blir dyrere, og det fører til at høner også blir destruert. Det er mye å rydde opp i for å få billigere mat til den norske forbrukeren.

Jeg tar opp forslagene FrP er en del av.

Tobias Hangaard Linge (A) [12:01:45]: La meg starte med å si helt tydelig at konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen ikke er god nok. Det er høy maktkonsentrasjon og få aktører som bestemmer hva vi finner i butikkhyllene, og hvilken pris vi betaler når vi kommer til kassa. Vi kan ikke godta en trend hvor prisveksten for mat og drikke er vesentlig høyere enn i samfunnet for øvrig, hvor utvalget blir snevrere, og hvor stadig flere etablerte merkevarer byttes ut med butikkenes egne.

Selv om jeg er enig med forslagsstillerne om målet om lavere matpriser og økt åpenhet i verdikjeden for mat, mener jeg at ønsket om å justere importvernet er helt feil medisin for å løse de utfordringene jeg innledet med.

Norge er et langstrakt land, med et tøft klima og landskap å drive landbruk i. Det er åpenbart at en bonde sør i Tyskland har andre forutsetninger for å drive jorda si enn en bonde i Trøndelag. Importvernet er derfor helt avgjørende for å sikre at vi har matproduksjon i store deler av landet – for å ivareta matsikkerhet og beredskap, næringsmiddelindustrien vår og viktige distriktsarbeidsplasser.

Jeg må si at selv om det er en kjent sak at både Høyre og Fremskrittspartiet i lang tid har ønsket å redusere importvernet bit for bit, er det mildt sagt spesielt at de nå foreslår det igjen, når vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Jeg merker meg at Høyre og Fremskrittspartiet farer landet rundt og snakker om viktigheten av beredskap, men når det kommer til stykket, fremmer de altså forslag som truer norsk matsikkerhet og beredskap. og som vil føre til at vi må overlate en stadig større andel av matproduksjonen til land langt unna Norge. Det er ikke annet enn uansvarlig.

Arbeiderpartiet ønsker bedre konkurranse i dagligvarebransjen, men det kan ikke og skal ikke gå på bekostning av bonden. Tvert imot bør bonden sitte igjen med en mer rettferdig andel av verdiskapingen i dagligvarebransjen, ikke mindre, slik Høyre og Fremskrittspartiet sitt forslag vil føre til.

Når man foreslår et forslag og sier at man vil utrede og justere importvernet, er det en logisk brist når både representanten fra FrP og representanten fra Høyre sier at det kan føre til at noe av importvernet går opp, for hele intensjonen bak forslaget og ordlyden i merknadene er jo at importvernet er for høyt. Da blir det merkelig å stå her på talerstolen i debatten og prøve å hevde det motsatte.

Vi jobber målrettet med å bedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Det må vi jobbe med jevnt og trutt over tid, for å sikre at vi får tilgang til distribusjons- og grossisttjenester på rimelige vilkår, at nyetablerte butikker får det, og at vi har god pris- og vareinformasjon til forbruker. Det jobber vi jevnt med. Det er neppe siste gang vi diskuterer matpriser her i denne salen. Jeg ser fram til flere diskusjoner om mat både til våren og til høsten.

Erlend Larsen (H) [12:04:57]: Bare så det ikke er noen tvil: I Høyres program står det at vi vil ha et landbruk i hele landet. Vi vil også beholde importvernet, men vi vil gjennomgå og lette på importvernet for enkelte matvarer.

Konkurransetilsynet sier i en av sine rapporter at dagens importvern begrenser tilbudet av varer og øker prisene for norske forbrukere. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang og justering av importvernet, slik at det bedre balanserer hensynet til landbruket og hensynet til forbrukerne. Blant annet virker det som grenseverdiene for tilberedte matvarer og ferdigvarer er unødvendig kompliserte. Selv om disse varene utgjør en liten andel av det totale vareutvalget, og de fleste varer ikke er begrenset av importvern, er det tegn på at importvernet i denne sammenhengen har en dempende effekt på konkurransen.

Konkurransetilsynet og enkelte forskere har påpekt dette en rekke ganger. Tilsynet har også vært tydelige i sin anbefaling. De mener det må utredes hvilke konkrete justeringer som kan gjøres i importvernet. De mener også at slike justeringer er mulig innenfor de landbrukspolitiske målsettingene.

Finansdepartementet, som altså ledes av Arbeiderpartiet, skriver i siste statsbudsjett at «hvis det er ønskelig å redusere prisene på mat, bør man heller se på importvernet». Det var gjort i denne perioden. Departementet skriver også at importvernet er det som i størst grad skiller Norge fra våre naboland Sverige og Danmark.

Det vi foreslår i vårt representantforslag, er å be regjeringen, i tråd med konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Vi foreslår også at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med hvordan de følger opp resten av verdikjeden for mat. Til slutt foreslår vi at regjeringen gjennomfører og offentliggjør en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.

Kort oppsummert handler vårt forslag kun om å be om en utredning, slik at vi kan se hvor det er muligheter til å endre på importvernet. Vi frykter vel ikke en kompetansebasert debatt? Finansdepartementet får tydeligvis ikke støtte fra sine egne i Stortinget, og vi er takknemlige for at FrP støtter vårt forslag.

Å hevde, som enkelte gjør, at vi foreslår å ta bort eller kutte importvernet, er altså feil. Å påstå at dette har beredskapsmessige konsekvenser, er ikke riktig.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:07:43]: SV går imot å svekkja importvernet for norsk jordbruk, slik Høgre og FrP legg opp til. Det er bra at fleirtalet slår ring om importvernet her i dag.

SV vil ha auka norsk matproduksjon på lokale ressursar. Me vil auka sjølvforsyningsgraden, for han er kritisk låg allereie. Eit sterkt importvern er nødvendig for å få til det. SV vil heller styrkja importvernet og fekk gjennomslag for det i den førre stortingsperioden, gjennom å gå frå kronetoll til prosenttoll på potet og enkelte grønsaker – og me vil vidare. Me vil ha prosenttoll òg på fleire matvarer som me har gode føresetnader for å produsera her heime. Det gjev ikkje meining å importera endå meir av sånne matvarer viss målet er å kutta klimautslepp og tryggja norske arbeidsplassar og norsk sjølvforsyning.

Eg minner om at norsk næringsmiddelindustri er vår største fastlandsindustri, målt i talet på arbeidsplassar, og han er tett knytt til at matråvarene blir produserte her. Utkonkurrering av norske matvarer vil difor ikkje berre ramma landbruket, men òg industrien som er bygd på skuldrene til landbruket.

Påstandane om at auka import vil føra til lågare prisar for forbrukaren, stemmer heller ikkje. Prisane i butikken blir i dag dikterte av dei tre dominerande daglegvarekjedene, og dei tek dei prisane dei trur at fleirtalet av forbrukarane er villige til å betala. Variasjonane i butikkprisar mellom ulike land med identiske produksjonskostnader bekreftar dette. Det er altså ikkje ein tydeleg samanheng mellom den prisen bonden får, og prisen forbrukaren betaler.

Skal me sikra lågare matprisar i butikk og meir rettferdige prisar for bonden, er det kjedemakta me må utfordra, og det er SV klar for.

Mímir Kristjánsson (R) [12:10:05]: Her foregår det noe veldig merkelig. Johannson-familien og Reitan-familien, som eier Norgesgruppen og Rema, har til sammen en formue på 110 mrd. kr. Det er et helt norsk forsvarsbudsjett. Så, på den andre siden, har man noen titusentalls bønder rundt i dette landet som knapt har en bondeinntekt det er mulig å leve av, som knapt har mulighet til å drive gården sin uten å ha attåtnæringer. Og i denne situasjonen velger Høyre og Fremskrittspartiet å legge skylden på den norske bonden for at maten i butikken er så dyr. Det er den norske bonden som er skyld i at matprisene har økt dobbelt så mye som de andre prisene i samfunnet de siste fem årene. Det er noe absurd som foregår her – det at skylden for et stort samfunnsproblem flyttes fra noen av samfunnets mektigste og rikeste aktører over til en gruppe helt vanlige folk, som bare står opp og prøver å gjøre en vanlig jobb.

Maten i Tyskland er dyrere enn maten i Polen, men det er ikke toll mellom Tyskland og Polen. Maten er dyrere i Tyskland enn den er i Polen fordi folk er rikere i Tyskland enn de er i Polen. Det er ikke importvernet som gjør at det kan koste alt mellom 15 og 30 kr for å kjøpe en flaske med kullsyrevann på en butikk i Norge. Det er ikke importvernet som skaper de problemene som vanlige forbrukere møter i hverdagen.

Når Høyre og FrP ser for seg importvernet, ser de for seg en berlinmur, men realiteten er at importvernet er som en sveitserost som allerede har sluppet igjennom den berlinmuren. Den er full av hull. Det er fullt av hull i det norske importvernet. Det eneste man vil oppnå hvis man svekker importvernet, er å svekke norsk landbruk, norsk beredskap, ikke å få ned prisene for norske forbrukere, for konkurransen i dagligvaremarkedet tillater det ikke. Jeg har aldri på denne talerstolen opplevd noe så næringsfiendtlig som det FrP og Høyre kontinuerlig gjør når de prøver å svekke vilkårene for norsk landbruk.

Maten i Norge er dyr, og det er stor profitt i dagligvarebransjen. Det er Rødt og hele denne salen nødt til å gjøre noe med. Men det blir absurd å hevde at de pengene havner i lomma på norske bønder, når man ser den vanvittige profitten som er i dagligvare- og grossistleddet. Det er merkelig for meg at vi har to partier her inne som bruker nærmest hver eneste unnskyldning for ikke å snakke om det som er det reelle problemet i dagligvaremarkedet og med matprisene, nemlig at de store dagligvarekjedene har så mye makt.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:13:19]: Det at matvareprisene har økt mye de siste årene, er krevende for mange. Derfor er arbeidet med nettopp dette området viktig også for regjeringen, for det er riktig at dagligvarebransjen domineres av få og store aktører, og det er for vanskelig for nye aktører å etablere seg. Jeg deler bekymringen for at konkurransen i dagligvarebransjen ikke er god nok. Derfor jobber vi også kontinuerlig med ulike tiltak som er nødvendige for å gjøre noe med det. Svak konkurranse i dagligvarebransjen kan også bidra til at forbrukerne betaler mer for maten enn de må, og at utvalget blir dårligere.

Landbrukspolitikken skal også ivareta flere hensyn og målsettinger som regjeringen mener er viktige, og det er det bred politisk enighet om. Politikken sikrer avsetning for norske jordbruksvarer og legger til rette for landbruk over hele landet, og det er avgjørende for å sikre norsk matproduksjon, matsikkerhet og ikke minst beredskap. Dette har også høy prioritet for regjeringen. Det har det hatt hele veien, og det kommer også til å ha det framover.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak. Konkurransetilsynet har fått økte bevilgninger. De har fått flere verktøy. Reglene om markedsetterforskning trådte i kraft 1. juli i fjor. Det er en viktig lov. Det er et viktig verktøy. Vi har gjort det enklere å få tilgang til gode butikklokaler, og vi har også tatt grep for at håndhevingen av loven om god handelsskikk skal bli mer effektiv.

Arbeidet med konkurranse i dagligvarebransjen er et kontinuerlig arbeid, og vi jobber også med flere tiltak. Vi kartlegger f.eks. hvordan forbrukerne opplever prisinformasjonen og fordelsprogrammene i dagligvarebutikkene. God prisinformasjon er viktig for å kunne ta opplyste valg og for en velfungerende konkurranse. Vi har hatt på høring forslag til endringer i loven om god handelsskikk. Regjeringen vil ha et tydeligere regelverk og mer effektive forhandlinger. Konkurransetilsynet har fått i oppdrag å gjennomføre nye undersøkelser av lønnsomhet og marginer. Vi har også sendt på høring en utredning om at kravet til regnskapsmessig og funksjonelt skille i dagligvarebransjen gir mer åpenhet og mer effektivt tilsyn.

Igjen: Utfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og det viser også bredden av de tiltakene som regjeringen har gjort. Ett enkelt tiltak løser likevel ikke alle utfordringene. Det å ha et kontinuerlig trykk og fokus på dette er utrolig viktig, men jeg er også enig med representanten fra Rødt. Vi kan ikke legge dette ansvaret på norske bønder.

Tor André Johnsen (FrP) [12:16:24]: Det er mye friske beskrivelser her i debatten. Ifølge Ap er vel både Høyre og FrP uansvarlige – takk for den. Det som er uansvarlig og direkte uetisk, er den politikken som dagens regjering fronter. Jeg var så vidt innom det i stad. I fjor gasset vi i hjel og destruerte ca. 30 000 ribbemåltider – griser. Smågris ble bare gasset og kastet. Det er uansvarlig, og det er uryddig. Det som er enda mer spesielt, er at samtidig som vi gasser i hjel, destruerer og kaster grisen, importerer vi grisekjøtt fra utlandet, for vi har for lite grisekjøtt i Norge. Det er helt uvirkelig at det er mulig.

Grisen er ett eksempel. Man kan ta hønen som et annet eksempel. I Sverige og Finland slakter de fortsatt høne, og de selger høne. Men Mattilsynets, dvs. norske myndigheters, tolkning av EUs regelverk er så firkantet og streng at vi har sluttet å slakte høne i Norge. De blir også bare gasset og destruert. Det er uansvarlig, det er uetisk, og det bidrar også til høyere matpriser.

Man kan også ta melken som eksempel. Jeg fikk ikke svart i stad da landbruksministeren tok opp at det jeg sa om melk, var feil. Det jeg sa om melk, er ikke feil, og det landbruksministeren sa, er heller ikke feil, men de tiltakene han har gjennomført, vil først få effekt om et par års tid. Det jeg utfordret ministeren på, er at han må skille forholdstallet med tanke på vanlig, konvensjonell melk og økologisk melk, slik at Rørosmeieriet kan få mer melk nå. Forbrukerne og markedet vil ha mer sunn, god, norsk økologisk melk fra Rørosmeieriet, men de får ikke tilgang på norsk melk fordi landbruksministeren fører en uansvarlig og helt ulogisk, byråkratisk landbrukspolitikk.

Man kan ta løken som enda et eksempel på uansvarlig håndtering overfor norske næringsaktører. Så når Arbeiderpartiet påstår at Høyre og FrP er uansvarlige, får de den i retur. Det er helt uvirkelig at man skal endre rammevilkårene for en privat næringsaktør fra én måned til en annen.

Det er mye å ta tak i og rydde opp i, men det Rødt sier, tar jeg aller sterkest avstand fra. Jeg kan ikke helt fatte hvor Rødt har denne helt merkelige påstanden sin fra. Jeg kan godt forsvare Høyre i samme slengen, men i hvert fall FrP. Vi har da aldri sagt at vi skal ta bonden. Vi har da aldri sagt at det er bondens skyld at maten er dyr. Vi har aldri ment at det er bonden som er problemet. I forslaget som Høyre har lagt fram, som vi er med og støtter, er det snakk om hele verdikjeden for mat, fra a til å. Der inngår også vennene til Rødt i dagligvarekjedene. De er også en del av den verdikjeden. Selvfølgelig må man også se på hvordan man kan få lavere priser og økt konkurranse i hele kjeden, inkludert dagligvarekjedene, og ikke ta bonden. Jeg kan ikke skjønne hvor den påstanden kommer fra. Det er det frekkeste jeg har hørt fra denne talerstolen noen gang.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:19:52]: Det var noen påstander fra representanten Johnsen her om matsvinn. Det er greit å få fram litt fakta om dem som en del av denne saken – og også hvordan det henger sammen med matpriser. Fra år 2000 og fram til 2022 økte matsvinnet fra jordbruket, men de to siste årene har det skjedd en utvikling der matsvinnet faktisk går ned. Det er vi i regjeringen veldig opptatt av, for god mat skal i magen og ikke i søpla.

Ikke bare går matsvinnet i jordbruket ned for første gang på veldig mange år; vi har stått i bresjen for å få innført en lov mot matsvinn. Den gikk FrP imot. Det var noen få som ikke ønsket den – det var vel bare Høyre og FrP, så vidt jeg vet. Heldigvis for norske forbrukere sa flertallet i Stortinget at den skal vi ha, for da kan mat som tidligere ble kastet, f.eks. heller bli redusert i pris, president, og være til glede for deg og meg og alle andre i Norge. Det er blitt veldig godt mottatt. Vi var trygge på at det var et godt forslag, og det har det vist seg å være. Så når det gjelder matsvinn, kan nok representanten Johnsen gå litt stillere i dørene neste gang.

Mímir Kristjánsson (R) [12:21:19]: Hvis det forrige jeg sa, var det frekkeste representanten Johnsen har hørt fra denne talerstolen, skal det bli enda verre nå, for å si det sånn.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor man har et inntrykk av at Høyre og FrP vil ta bonden. Altså: FrP er et parti som stemmer mot jordbruksforhandlingene, som vil kutte i alle jordbrukssubsidier, og som med en gang det kommer et forslag om importvern og dagligvarepriser som gjør det mulig for dem å svekke bonden, naturligvis kaster seg på.

Rødt la før sommeren i fjor fram 44 forslag i denne salen som ville begrense dagligvarebransjens makt. Ikke ett – ikke ett – av de 44 forslagene klarte FrP å støtte. Ikke ett eneste av de 44 ulike måtene man kunne begrense dagligvarebransjens makt på, var det mulig for FrP å støtte. Når det er et angrep på importvernet, når det er et angrep på bonden, ja, da hiver FrP seg med, da slenger FrP seg på, da er FrP interessert, da leter de etter muligheter. Realiteten i hele denne debatten, er at Høyre og Fremskrittspartiet prøver å skape et inntrykk av at det er den norske bonden og det norske importvernet som er skyld i at vi har så høye matvarepriser, mens realiteten er at det er de store dagligvarekjedenes monopol som er grunnen til at vi har så høye matvarepriser. Det er jo fristende å spørre representanten Johnsen om hva han synes om at hans egen partileder har vært lobbyist for Rema, eller hva representanten Larsen synes om at han i forrige periode satt her sammen med en representant fra Høyre som også satt i styret til Rema mens hun satt på Stortinget, og fikk 450 000 kr i årslønn for det mens hun satt her – hva det samrøret egentlig har gjort med partiene Høyre og Fremskrittspartiet.

Jeg føler meg veldig trygg på min påstand om at Høyre og FrP er ute etter å ta den norske bonden. Hvis det er noe som er frekt her, er det ikke at jeg påpeker det. Det frekke er at det går bønder på jobb hver eneste dag for å lage mat i Norge, og så står det politikere her på talerstolen og snakker dem ned og ødelegger deres yrke ved å fremme det som er direkte bondefiendtlig politikk, som dette forslaget også er.

Tor André Johnsen (FrP) [12:24:09]: Da prøver jeg meg på friskt og freidig! Det var vel i hvert fall det siste innlegget fra Rødt, kan jeg vel si.

Problemet med Rødt er jo at de misforstår fullstendig, for den politikken de fører, har ført til at bonden har blitt bondefanget. Bonden er helt kneblet, både armer og bein. Bonden er helt avhengig av staten, og det er bygd opp et regime med så mye byråkrati, så mange reguleringer, så mange klimakrav og så mange rapporteringskrav at bonden får knapt drevet med det han egentlig skal drive med – å produsere mat. Vi i FrP vil slippe bonden fri, vi vil deregulere mye av byråkratiet og gi bøndene næringsfrihet, mens det Rødt står for, er mer næringsfiendtlighet. Bøndene er blitt avhengige av staten. Det er ikke noen gunstig situasjon for norske bønder og norsk landbruk, så jeg kjenner meg fortsatt ikke igjen i den friske og freidige beskrivelsen fra Rødt.

Når det gjelder matsvinn, må jeg si at jeg er litt fascinert over landbruksministeren. Det er noe som heter at angrep er det beste forsvar. Det var ikke noe angrep, slik sett, fra ministeren, men det var et imponerende godt forsøk på en avledningsmanøver, i stedet for å ta ansvar for at vi har et kvote- eller konsesjonsregime som er så firkantet at en får ubalanse mellom hvor mange purker en kan ha, hvor mange grisunger en får, og hvor mange griser en grisebonde får lov å ha. En kan ikke styre det! Et dyr er jo ikke en maskin, en kan jo ikke ha kontroll på hvor mange grisunger en får, og så får en ubalanse der. I stedet for da å ha et fleksibelt system som åpner for at de grisungene som vi har i Norge, kan bli fôret opp og bli til god norsk, sunn ribbe, blir de gasset i hjel og destruert. Å dra inn et eller annet forslag om matsvinn, om at vi skal kaste mindre mat, som en slags bortforklaring eller for å vri fokuset bort fra en meningsløs landbrukspolitikk, er en imponerende kreativ øvelse fra landbruksministeren, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om et konsesjonsregime som forhindrer mer matproduksjon. Den grisen kunne blitt god mat. Det ville ført til at bonden kunne tjent mer penger, noe jeg vet Rødt er veldig opptatt av, eller det kunne ført til at prisen kunne gått ned per produsert enhet, og forbrukeren ville fått litt billigere mat.

Det samme gjelder høner. Hvis en først skal snakke om matsvinn og late som en gjør en god jobb der, bør en i hvert fall sørge for å instruere Mattilsynet om å tolke EU-regelverket slik som de gjør i Sverige og Finland, for vi destruerer, kaster og gasser i hjel millioner av høner i Norge. Da snakker vi ikke bare om noen tusen – det var ikke så veldig mange griser, hvis det er noen unnskyldning. For høner er det fast rutine, de blir gasset i hjel og destruert. Det er ikke matsvinn vi snakker om, dette er helt meningsløst dyreetisk, og det er meningsløst også landbrukspolitisk.

Erlend Larsen (H) [12:27:07]: Det er ingen som snakker ned bonden. Kristjánsson forsøker å lage en konfliktlinje som ikke finnes. Dersom han hadde lest sakspapirene, tror jeg helt sikkert han hadde klart å utlede det derfra. Det er åpenbart en misforståelse blant enkelte i denne salen, i hvert fall slik jeg oppfatter det. Redusert importvern er en risiko for norske arbeidsplasser i matindustrien, sa Fiskaa. Kristjánsson påstår at vi skylder på bonden. Det er absolutt helt feil. Kristjánsson prøver å løfte de rike eierne av dagligvarekjedene, som han påstår at vi vil beskytte, men de er like opptatt av importvern som det bøndene er. Det er nettopp importvernet som hindrer Lidl i å etablere seg i Norge. Det er importvernet som gjør at disse tre kjedene kan få lov til å utøve sin makt alene, ved at utenlandske eiere ikke får anledning til å etablere seg – det begrenser i hvert fall deres muligheter. De to delene av matkjeden har like interesser – bonden og dagligvarekjeden har like interesser av importvern.

Vi er for importvern. Vi er blant dem som mener at det er riktig, men at det går an å evaluere det fra tid til annen. De som er mest opptatt av å ta bort importvernet, er først og fremst kundene, men matindustrien er det også. Når det er matprodusenter, kjøttprodusenter, som forteller at de tjener penger, men at det er så utfordrende å få tak i kjøttråvarer at de vurderer å legge ned, er det også skummelt for hele bransjen. Vi skal også være klar over at matindustrien, som tross alt sysselsetter veldig mange, har en interesse av å gjøre det enklere med import.

Som nevnt er det vi ute etter, å få utredet importvernet for å se om det er muligheter for å justere noen grenser her og der. Det er altså slik med utredninger at de vil vise dersom det er behov for å stramme inn. Det må man være innstilt på, og det er vi også åpne for, ellers hadde man ikke tatt sjansen.