Ingrid Fiskaa (SV) [12:30:16] (ordførar for saka): Denne saka er fremja av Senterpartiet, og her har komiteen jobba konstruktivt og godt og klart å samla oss om ei innstilling der me føreslår å endra forskrift om maksprisar for drosjebilkøyring, slik at øvre grense for påslag for rullestol gjeld i samtlege kommunar i heile landet. Endringa skal evaluerast etter to år for å sikra at drosjetilbodet for rullestolbrukarar ikkje blir svekt.

Bakgrunnen for denne endringa er at det i dag er 37 kommunar – i hovudsak større bykommunar – som ikkje er omfatta av forskrift om maksprisar for drosjekøyring. Desse unntaka er grunngjevne i ei forventing om at marknaden i sentrale område regulerer seg sjølv, men me ser at marknaden ikkje fungerer sånn for rullestoltilpassa drosjar, fordi tilbodet er avgrensa, og at konkurranse då ikkje pressar prisane ned. Unntaka fører difor til at rullestolbrukarar i desse kommunane betalar betydeleg meir for drosjeturar enn dei som blir omfatta av forskrifta.

Komiteen er oppteken av at rullestolbrukarar over heile landet skal ha eit likeverdig og føreseieleg tilbod når dei bestiller drosje. For mange er ikkje drosjetenester eit val i ein marknad, men eit heilt nødvendig transportmiddel for å delta i arbeid, utdanning og kvardagsliv.

Norges Handikapforbund skriv i sitt innspel at dei opplever urimelege ekstrakostnader i nokre kommunar, og at det er viktig med likebehandling over heile landet. SV deler vurderinga til Norges Handikapforbund av at dagens ordning er diskriminerande. Store geografiske prisforskjellar undergrev prinsippet om likeverdige tenester og er i strid med intensjonen bak maksimalprisforskrifta.

I eit rettferdig og demokratisk samfunn har alle like moglegheiter og rettar til å leva eit fritt og sjølvstendig liv. Mobilitet er ein føresetnad for deltaking i samfunnet, og tilgang til transport er ein del av grunnleggjande velferd og ein føresetnad for reell likestilling. Ei nasjonal regulering av dette påslaget vil sikra likebehandling og betre føreseielegheit.

Likestillings- og diskrimineringsregelverket slår òg fast at urimeleg høg pris for drosjetransport av personar som sit i rullestol, kan utgjera ulovleg forskjellsbehandling. SV meiner at eit nasjonalt påslagstak er forholdsmessig og eit nødvendig verkemiddel for å sikra likebehandling, rettferdige prisar og eit fungerande tilbod i heile landet. Eit nasjonalt regelverk vil gje rullestolbrukarar tryggleik for at dei ikkje blir straffa økonomisk grunna bustad, og samtidig styrkja tilliten til drosjenæringa.

Solveig Vitanza (A) [12:33:26]: For Arbeiderpartiet er det en grunnleggende menneskerett å få delta i samfunnet. Det innebærer også at man skal ha mulighet til å kunne reise og forflytte seg slik man ønsker. Grupper som er særlig avhengige av drosjetransport, skal ha tilgang til et likeverdig og rimelig drosjetilbud i hele landet.

Vi har derfor støttet opp under intensjonen bak dette representantforslaget som ble fremmet av Senterpartiet, og jeg vil si meg enig med saksordføreren i at komiteen har behandlet denne saken veldig godt. Vi i Arbeiderpartiet har i hvert fall ønsket å være en pådriver for at vi skal fatte et godt vedtak som kan stå seg over tid. Jeg føler at vi har et felles mål der vi mener at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få delta i samfunnet på lik linje med andre, uavhengig av hvor de bor og hvor stor kommunen deres er.

Makspriser på drosjebilkjøring skal nå endres – etter voteringen i dag, selvfølgelig – slik at den øvre grensen for påslag for rullestol skal gjelde i samtlige kommuner i hele landet. Vi har sett en del uheldige eksempler der påslagene spriker i stort omfang. Å sette makspris er et inngripende tiltak, og det kan i ytterste tilfelle ha konsekvenser som fører til at færre ønsker å investere i rullestoldrosjer, og at drosjetilbudet dermed svekkes.

Dette har vi hatt i bakhodet underveis i behandlingen, og for å unngå slike utilsiktede konsekvenser har vi i Arbeiderpartiet vært opptatt av at ordningen må evalueres etter en tid for å se på hvilken effekt den har hatt i markedet. Det er viktig for oss at denne justeringen i forskriften ikke bidrar til at drosjetilbudet for rullestolbrukerne svekkes.

Som sagt: Vi er opptatt av at alle skal likebehandles, og jeg vil derfor også takke Norges Handikapforbund, som har engasjert seg sterkt i saken og bidratt til at denne saken kommer til Stortinget.

Erlend Larsen (H) [12:36:03]: Likhet er en viktig verdi i Norge. Dette er en verdi som ikke treffer mennesker med funksjonsbegrensninger så godt som vi ønsker.

Det er lett å forstå at det oppleves urettferdig med ulike tillegg for drosjer som er bygd for transport av rullestoler. Det er fordyrende å bygge drosjer som er tilpasset rullestoler, og det er rimelig at drosjeeierne får refundert noe av kostnadene. Avgiftssystemet på bilene er fra statens side også i favør av å bygge om drosjer. Rullestoltilpassede drosjer er fritatt fra engangsavgiften.

Det er ikke ønskelig at påslaget for rullestolbrukere er vesentlig høyere i de 37 kommunene hvor prisene ikke er regulert. Derfor er vi del av en samlet komités innstilling.

Samtidig kan en slik forskriftsendring gi utilsiktede konsekvenser. Maksimalpris er et inngripende virkemiddel som kan gi uønskede utslag dersom prisnivået settes feil. Det vil f.eks. være uheldig dersom forskriftsendringen fører til at antall drosjer som tilpasses rullestol, fortsetter å falle. Det har vært en nedgang i antall rullestoltilpassede biler siden 2014.

Vi mener derfor at det er lurt å evaluere endringene etter to år.

Stig Even Lillestøl (FrP) [12:37:24]: Forskrifta om takstberekning og maksprisar for drosjetransport skal i utgangspunktet gjelde for heile landet, men det finst nokre unntak som har medført at enkelte har opplevd urimelege ekstrakostnader i nokre kommunar. På bakgrunn av dette har Norges Handikapforbund sendt innspel til Stortinget om at det er viktig med likebehandling over heile landet. Med systemet av i dag får vi dessverre uføreseielege vilkår i form av prissjokk, som vi har sett enkelte eksempel på.

Det er viktig at grupper som er særleg avhengige av drosjetransport, har tilgang til eit godt og rimeleg drosjetilbod, men makspris er på same tid eit svært inngripande tiltak som kan ha negative verknader for både forbrukarar og dei som tilbyr den regulerte tenesta. Dersom prisane blir sette på feil nivå, kan det bli mindre attraktivt for drosjeselskap å investere i rullestoltilpassa drosjer, bl.a. fordi det vil ta lengre tid å få dekt inn investeringa for å tilpasse drosja.

Med utgangspunkt i regelverket av i dag bør Stortinget sørgje for reell tilgang til transport utan å få skyhøge rekningar på den andre sida av ei kommunegrense, og for at ordningar som TT-kort ikkje blir hòla ut av høge påslag i delar av landet, eller at prising blir flytta over i andre takstledd.

FrP støttar å endre forskrifta om maksprisar for drosjebilkøyring, samtidig som det må understrekast at ei forskriftsendring må følgjast tett opp med tiltak som sikrar at tilgjengelegheita av rullestoltilpassa drosjer ikkje blir dårlegare.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:39:06]: Regjeringen er opptatt av at alle skal ha tilgang til et godt og rimelig drosjetilbud, og det gjelder spesielt for grupper som er særlig avhengige av drosjetransport. Det er viktig at de som er avhengige av drosjetransport, også beskyttes mot diskriminering, f.eks. mot å måtte betale urimelig høye priser.

Maksimalpriser er et inngripende tiltak som også kan ha negative konsekvenser, noe det har vært viktig for meg å opplyse om. Om det maksimale påslaget settes for høyt, kan det føre til at aktørene koordinerer sine priser rundt dette påslaget. Da kan prisene for rullestolbrukere øke. Samtidig: Om det maksimale påslaget settes for lavt, kan det føre til at drosjetilbudet til rullestolbrukerne reduseres fordi tilbyderne ikke får dekket sine kostnader. Det er bekymringer jeg er nødt til å ta på alvor.

Jeg er derfor opptatt av at dette gjøres skikkelig når vi skal følge opp Stortingets vedtak i dag. At tiltaket nå skal evalueres, er viktig både for å avdekke om tiltaket gir de ønskede virkningene, og for å avdekke eventuelle problemer. En evaluering gir også mulighet til å gjøre nødvendige justeringer og redusere risikoen for uønskede konsekvenser.

Det er viktig å si at regjeringen har tatt flere grep for å bidra til et bedre drosjetilbud for grupper som er særlig avhengige av drosjetransport. Regjeringen har fritatt rullestoltilpassede drosjer for engangsavgifter. Undersøkelser viser at det kan ha motvirket nedgangen i antall rullestoltilpassede biler. Regjeringen har også innført krav om at drosjesentralene må ha en tilstrekkelig andel tilknyttede drosjer tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.

Videre har regjeringen innført krav om at alle sentralene skal ha en klageordning. Det innebærer bl.a. at kunder kan klage til sentralen dersom de opplever å ha fått en urimelig eller diskriminerende pris. Denne klageordningen vil være viktig for å bidra til overholdelse av et maksimalt påslag også for rullestoltransport.

Derfor avslutter jeg med det jeg startet med: Regjeringen er opptatt av at alle skal ha god tilgang til et rimelig drosjetilbud. Derfor har vi iverksatt flere tiltak for det, og det arbeidet skal selvfølgelig fortsette.