Presidenten [11:28:57 ]: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil replikker med svar etter innlegg fra
medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Henrik Asheim (H) [11:29:25 ] (ordfører for sakene): La meg
begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.
EU vedtok i 2019 nye regler for hvordan verdipapirforetak,
dvs. selskaper som driver med investeringer, analyse, rådgivning
og handel i finansielle instrumenter, skal ha kapital og likviditet
for å sikre trygg drift. Proposisjonen innebærer at Norge innfører
et nytt EU-regelverk. Reglene er fullharmonisert, som betyr at Norge
er forpliktet til å gjennomføre dem slik de kommer fra EU, i henhold
til EØS-avtalen.
De nye reglene bestemmer hvor mye kapital og
likvide midler verdipapirforetak må ha, og hvordan de skal vurderes
og følges opp. I dag er finansforetakene underlagt de samme strenge
kravene som bankene, mens dette nye regelverket er bedre tilpasset
finanssektorens egenart. Derfor deles også foretakene opp i tre
kategorier etter størrelse, for å sikre en mest mulig riktig regulering,
som dermed er mer treffsikker og bedre tilpasset risikoen i bransjen.
Finanssektoren støtter i stor grad regelverket.
Det er derimot verdt å merke seg at regjeringen har brukt svært lang
tid på å fremme denne saken. Regelverket ble vedtatt i EU i 2019
og ble sendt på høring her hjemme i 2021. Allikevel har ikke regjeringen
kommet til Stortinget med denne proposisjonen før nå. Fire til fem
år er unormalt lenge for en EØS-sak som Norge ikke kan påvirke.
Det skaper usikkerhet for norske selskaper som konkurrerer i et
europeisk marked hvor regelverket for lengst er innført.
Det er et bredt flertall som stiller seg bak
innstillingen om å innføre reglene i Norge, men SV og Rødt har andre
forslag og stemmer dermed mot innstillingen.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Mímir Kristjánsson (R) [11:31:24 ] : Første må jeg bare beklage
at jeg satt meg på feil stol i dag og dermed tegnet Geir Pollestad
til debatten. Han skulle ikke ha ordet i denne saken. Nå er det
iallfall jeg som er her.
Som sagt er Rødt og SV mot denne endringen.
Vi er helt enig i at dagens regelverk ikke er godt nok tilpasset verdipapirforetak,
og at det må gjøres endringer, men vi er skeptiske til at disse
reglene ikke innebærer å sette det som på godt norsk kan kalles
et bonustak, for finansbransjen. Tidligere har man hatt det, og
nå går man altså bort fra det. Bonustaket er positivt fordi det
legger lokk på økonomiske forskjeller og det fjerner insentiver
for risikotaking. Dette handler ikke bare om størrelsen på bonusene,
det handler også om innretningen av dem og i hvilken grad de premierer
risikoatferd, altså sammenhengene mellom de variable størrelse her
og hvordan de utbetales. EU-direktivet som kommer nå, er for dårlig
på dette. Det åpner for en større risikotaking enn nødvendig. Dette
mente også Finanstilsynet opprinnelig. De anbefalte at man skulle
bruke det nasjonale handlingsrommet for å videreføre regler vi hadde
fra før. Så har de snudd, og de begrunner den snuoperasjonen med
behovet for å fremme effektivitet og konkurranse. For vår del ser
det ut som om det er en snuoperasjon som kom etter påtrykk fra bransjen,
og vi mener at hensynet til finansiell stabilitet, trygghet og å
begrense økende forskjeller er viktigere enn full gass på effektivitet
og konkurranse i finansbransjen. Sånn vi ser det, har Norge i denne
saken latt være å bruke et nasjonalt handlingsrom som helt tydelig
er der, for å kunne begrense både økte forskjeller og risikotaking
i finansbransjen. Det skulle både vi og SV ønske oss, og derfor
kommer vi til å stemme mot dette forslaget i dag.
Statsråd Jens Stoltenberg [11:33:44 ] : Først vil jeg takke
komiteen for arbeidet med innstillingen.
Kapitalmarkedet er viktig som finansieringskilde for
næringslivet. Regjeringen arbeider for en regulering av dette markedet
som fremmer finansiell stabilitet, og som bidrar til velfungerende
tilgang til internasjonale finansmarkeder. EØS-avtalen innebærer
at det norske og det europeiske kapitalmarkedet er tett integrert,
med betydelige kapitalflyt på tvers av landegrensene.
I proposisjonen foreslår regjeringen å gjennomføre verdipapirforetaksdirektivet
og -forordningen i norsk rett. De to rettsaktene fastsetter et nytt
kapitalkravsregelverk for verdipapirforetak. Verdipapirforetak har fram
til i dag vært underlagt det samme kapitalkravsregelverket som banker,
som er basert på EUs regelverk. Formålet med det nye regelverket
er å gi regler som er mer tilpasset de risikoene verdipapirforetak
står overfor. Dette skal sikre mer effektivt tilsyn og mer effektiv
risikostyring og samtidig fremme stabilitet og investorbeskyttelse.
Verdipapirforetaksdirektivet og -forordningen regulerer langt på
vei de samme temaene som kapitalkravsregelverket for banker. Dette
omfatter krav til kapital, likviditet, virksomhetsstyring, godtgjørelse,
offentliggjøring, rapportering og tilsynsvirksomhet. Endringene
forventes i de fleste tilfeller å føre til noe lavere kapitalkrav
for verdipapirforetak enn etter gjeldende bankregelverk.
Regjeringen mener det ikke er behov for strengere nasjonale
regler om variabel godtgjørelse enn det som kreves av verdipapirforetaksdirektivet.
For det første er norske verdipapirforetak små i europeisk sammenheng,
og de driver hovedsakelig virksomhet som rådgivning, megling og
emisjonsplasseringer, uten å stille fulltegningsgaranti. For det
andre gjelder det generelle regler om godtgjørelsesordninger på
verdipapirområdet som bidrar til å ivareta målet om ansvarlig risikostyring og
investorbeskyttelse. Dessuten vil et absolutt bonustak gi mindre
fleksibilitet i perioder med økonomisk nedgang.
Regjeringens vurdering er i tråd med Finanstilsynets
forslag. Finanstilsynet hadde opprinnelig foreslått å videreføre
de gjeldende reglene om bonustak for verdipapirforetak, men i lys
av endringer i EUs bonusreguleringer justerte også Finanstilsynet
sin vurdering i etterkant av høringen. Jeg er derfor glad for at
Stortinget gir sin tilslutning til å gjennomføre dette i norsk lov.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [11:36:36 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.
Sakene nr. 8 og 9 blir behandla under eitt.