Presidenten [19:13:02 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det ikke bli gitt anledning til
replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Grunde Almeland (V) [19:13:29 ] (komiteens leder og ordfører
for sakene nr. 23–25): Etter en lang budsjettdag med gode debatter
på kulturområdet er det vel fint å kunne avslutte med en debatt
av litt mer teknisk karakter. I alle de tre proposisjonene som vi
nå har til debatt, er samtlige i komiteen enig i og aksepterer de
justeringene som gjøres. Når vi likevel har valgt å ta en kort debatt
om dette, handler det i hovedsak om Prop. 25 S for 2024–2025, som
er kulturministerens endringsproposisjon, altså Innst. 85 S for
2024–2025.
Det et mindretall i komiteen har påpekt, er
at vi over tid har sett en tendens til at denne delen av nysalderingen
i større og større grad brukes som en egen politisk budsjettrunde
der det tradisjonelt har vært av mer teknisk karakter, som komiteen
samlet sett har påpekt. Det jeg egentlig ønsker at kulturministeren
kort skal redegjøre for, er altså ikke om ting Venstre eller noen
andre er uenig i, men hvorfor man absolutt måtte gjøre de prioriteringene
her og ikke kunne gjøre dem i den ordinære budsjettrunden, som vi
tross alt også behandler i dag. Eksempler på det er penger til f.eks.
frivillighetstiltak, penger til ulik turnévirksomhet, ting som uansett
ikke kan brukes i inneværende år, som jo denne endringsproposisjonen
gjelder for, men som da vil bli overført til neste år. I hvert fall
mener denne representanten at man burde funnet rom til det innenfor
det budsjettet vi diskuterer, der vi gjør reelle prioriteringer
for 2025, og ikke snike det inn via en endringsproposisjon for 2024.
Det er det jeg ønsker å påpeke, og jeg håper kulturministeren har
en god forklaring på hvorfor det kun var mulig å gjøre det på akkurat
denne måten.
Kathy Lie (SV) [19:15:57 ] : Som kulturministeren påpekte i
replikkordskiftet, er vi enige om budsjettet, og det er også stor
enighet om denne salderingen. Det jeg er veldig glad for, er nettopp
denne posten til frivillighetstiltak, hvor vi på tampen har forhandlet
oss fram til en enighet om at vi skal støtte Landsrådet for Norges barne-
og ungdomsorganisasjoner, LNU, med 10 mill. kr til deres Frifond.
Så kritiseres man for at man putter inn penger
som skal brukes i 2025, men det er jo slik at et fond er ikke noe
man bare kaster ut i en håndvending; det er noe som organisasjoner
der ute søker på. De som søker på Frifond hos LNU, er jo alt fra
ungdomspartiene, speideren, kor og korps og alt mulig – organisasjoner
som virkelig gjør stor nytte og gir masse aktivitet for barn og
unge. Jeg heier veldig på det og er veldig glad for at vi fikk til den
enigheten.
Det er egentlig alt jeg har å si i denne debatten.
Mímir Kristjánsson (R) [19:17:25 ] : Jeg må bare beklage til
mine kolleger i familie- og kulturkomiteen. Når de hadde sett fram
til en teknisk debatt etter en veldig lang dag, så skal dette trollet
sprette opp fra esken og komme med noen forslag. Men bakgrunnen
for det er noen forslag som Rødt har fremmet i forbindelse med saldert
budsjett.
Vi nærmer oss det som er høytiden for alt frivillig
arbeid rettet mot fattigdom i Norge. Det er juletiden og vinteren.
Det er ikke rart, for vi har sett strømpriser som er av en annen
verden, vi vet at 600 000 nordmenn gruer seg til jul, langt de fleste
på grunn av dårlig økonomi. Derfor har organisasjoner som Frelsesarmeen,
Matsentralen, Blå Kors, Evangeliesenteret, Kirkens Nødhjelp, Fattighuset
og hundrevis av andre over hele landet ekstremt hektiske dager.
Tilbakemeldingene fra dem er at kapasiteten er sprengt. Det er ikke
mat nok til alle i matkøen. Det er ikke julepakker nok til alle
som trenger det. Det er rett og slett ikke nok rom i herberget for
alle som er fattige i Norge.
Derfor har Rødt foreslått å stable på beina
en julepakke til frivilligheten i Norge. Det er 20 mill. kr, etter modell
fra den Stortinget vedtok i 2022 i saldert budsjett. Da var det
flertall for det i denne sal. Det dreier seg om penger til matsentralene,
som ligger på Landbruksdepartementets budsjett, men det dreier seg
også om 8 mill. kr til frivilligheten og 7 mill. kr til trossamfunnene.
En av de viktigste grunnene til at dette forslaget
betyr minst like mye nå som det gjorde i 2022, er at på grunn av
en veldig presset kommuneøkonomi opplever disse organisasjonene
massive kutt rundt omkring i Kommune-Norge. For eksempel får Matsentralen
i Bergen et kutt på 650 000 kr fra høyrebyrådet der. Det er altså
i Bergen kommune et kutt på 650 000 kr til dem som stiller opp med
mat til de fattige. Her i Oslo, som også er høyrestyrt, får Frelsesarmeens
slumstasjon et voldsomt kutt. Man kunne ramset opp det samme fra
nord til sør.
Over hele landet bidrar altså det offentlige
i sum mindre til frivilligheten nå enn det de gjorde for to år siden,
mens frivilligheten forteller at behovet for å hjelpe de fattige
er større enn noensinne. Da er det nok staten som er nødt til å
komme inn og prøve å fylle noe av det tomrommet. Jeg tror det er
veldig mange som har sett rørende historier om innsamlingsaksjoner,
om det er Mads Hansen eller andre som har klart å samle inn hundretusenvis
og millioner av kroner for å hjelpe de fattige. Nordmenn gir som
aldri før i løpet av juletiden, hvis man sammenligner med resten
av året. Spørsmålet er om ikke Stortinget og staten også burde åpne
lommeboken litt i julen og gi litt ekstra til frivilligheten sammenlignet
med det vi gjør til vanlig.
Presidenten [19:20:23 ]: Presidenten
antar at representanten vil ta opp Rødts forslag.
Mímir Kristjánsson (R) [19:20:27 ] : Det var meningen, ja.
Presidenten [19:20:28 ]: Da har representanten
Mímir Kristjánsson tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [19:20:46 ] : Nå trodde jeg at
jeg hadde holdt mitt siste innlegg, men jeg får holde et innlegg
til her i dag. Nå som denne stortingsdagen nærmer seg slutten, og
i alle fall noen av oss snart skal ta juleferie, synes jeg det igjen
er betimelig å minne hverandre på betydningen av å bygge inkluderende
fellesskap.
Vi er alle tjent med et samfunn der det finnes
plass for alle, og der ingen barn eller unge skal være utelatt. Derfor
har regjeringen foreslått en tilleggsbevilgning på 120 mill. kr
til tiltak for å øke deltakelsen blant barn og unge i fritidsaktiviteter.
Dette er nettopp et behov som er vedvarende, og dermed er det et
behov som har oppstått også i inneværende år. Vi bruker jo penger
i budsjettet på disse tiltakene også, men vi har funnet rom for å
gi noe mer til disse tiltakene i nysalderingen.
Når det gjelder de to andre, som jeg tror representanten
Almeland mente å nevne, ski-VM og håndball-VM – jeg ser at det nikkes,
da var det det man prøvde å få fram – så er det slik at flere av
disse tiltakene er med i nysalderingen fordi de er nødvendige for
å kunne gjennomføre planleggingen og kunne betale ut de økonomiske
forpliktelsene som begge disse organisasjonene har. Derfor har man
valgt å støtte dem i nysalderingen.
Jeg har lagt merke til partiene Høyre og Venstres merknad
knyttet til nysalderingen og noterer meg selvsagt det og tar det
med meg i det videre arbeidet med nysalderingen.
Helt til slutt vil jeg også ta opp en sak som
omtales i nysalderingen, og som er et perspektiv som kanskje er lett
å glemme. Til neste år vil vi markere at det er 200 år siden den
første organiserte utvandringen til Amerika fant sted. I løpet av
en hundreårsperiode forlot rundt 800 000 nordmenn landet og utvandret
til Nord-Amerika. Flere museer har gått sammen om en rekke arrangementer
og prosjekter som skal sette søkelys på migrasjon – før og nå –
og derfor har regjeringen foreslått en tilleggsbevilgning på 5 mill. kr
til en forberedelse av markeringen av utvandrerjubileet i 2025.
Jeg er glad for at en samlet komité har sluttet seg til disse forslagene.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [19:23:17 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 23, 24 og 25.
Det ringes til votering.