Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:01:57] (leder i komiteen): Aller først en takk til komiteen, men kanskje særlig til Stortingets administrasjon for at vi har kommet i havn med årets budsjett, dog innenfor relativt knappe frister.

Samtidig som vi i Norge har en helsetjeneste av svært høy kvalitet, er det mange som går inn i det nye året med utrygghet og usikkerhet i sin hverdag. Svært mange venter på helsehjelp i en kø som er konstant, og som består av 260 000 mennesker. Kreftpasientene opplever at kreftbehandlingen tar lengre tid enn den skal. Noen venter på nye medisiner som kan være banebrytende for deres sykdom, og de med sjeldne sykdommer venter lengst og får tilgang til færrest medisiner. Mange pårørende lever med en stor belastning på sine skuldre. Vår viktigste jobb er å gjøre noe med alt dette.

Når vi nærmer oss jul finner mange fram oppskriftene på sine favorittjulekaker. Jeg lærte av min mamma at for å få perfekte krumkaker, må man bruke de riktige ingrediensene – og være nøye i balansen mellom dem. På samme måte har Høyre en klar oppskrift på hvordan vi vil redusere ventetidene i helsetjenesten: Sterk sykehusøkonomi, mer kjøp av ledig kapasitet hos private aktører og å la sykehusene får mer betalt for å behandle flere pasienter.

Forestill deg at du skal bake krumkake, men så bruker du feil ingredienser og slumser med veiingen. Resultatet blir mislykket. Det er hva som skjer med Arbeiderpartiets oppskrift for å redusere ventetidene. De dropper flere viktige ingredienser. Selv ikke den beste krumkakebakeren klarer å få gode resultater ut av en sånn deig, og det ender bare opp med skuffelse. Jula handler om tradisjoner og å holde seg til oppskriftene som fungerer. Høyres oppskrift på å redusere ventetidene er gjennomprøvd og effektiv, akkurat som de beste julekakeoppskriftene.

Høyre vet at store utfordringer kan løses, og med budsjettet for 2025 viser vi retning: Vi bevilger 1,2 mrd. kr mer til de offentlige sykehusene og øremerker en halv milliard til kjøp av ledig behandlingskapasitet hos private. Vi vet at innsatsstyrt finansiering i sykehusene fungerer – og foreslår å øke den til 50 pst. fra 1. januar. I en tid med håpløst lange helsekøer er det viktigere enn noen gang å gi sykehusene økonomisk insentiv til å behandle flere pasienter.

Høyre er alvorlig bekymret for ruspasientene som sviktes av Støre-regjeringen. Først avviklet man fritt behandlingsvalg, så svekket man samarbeidet med private, og nå kutter man også i behandlingstilbudet til dem med store rusutfordringer. Dette er mennesker som er så alvorlig syke at de lever 15 til 20 år kortere i gjennomsnitt enn andre i vårt samfunn.

Det er helt utrolig at Støre-regjeringen ikke forstår at disse pasientene trenger valgfrihet, at de trenger mangfold i behandlingstilbudet, og at det ikke er én behandling som passer for alle når man er rusavhengig. Høyre ville ha slutt på at det er lommeboka som bestemmer om du som pasient kan velge deg noe annet enn det det offentlige alene kan tilby av behandlingstilbud. Vi vil at ruspasienter skal kunne velge selv, og at det offentlige betaler.

For Høyre er det svært viktig å øke innsatsen for å unngå at mennesker blir alvorlig psykisk syke. Vi må gi flere som sliter med psykisk uhelse, hjelp som hjelper. Det gjelder både lavterskeltilbud uten behov henvisning og spesialisert helsehjelp for psykiske lidelser. I 2023 var det 693 selvmord i Norge, og 265 av disse var i aldersgruppen under 40 år. Det er det høyeste tallet i denne aldersgruppen siden 1999. I mitt fylke, Akershus, tok 92 mennesker sitt eget liv 2023 og var det fylket med høyest antall selvmord. Mange av oss kjenner noen av disse – kjenner foreldrene, barna, søsknene, vennene og arbeidskollegaene. Selvmord er brutalt og skjer ofte ubønnhørlig brått og uventet.

Vi må gjøre mer for å forebygge og komme tidlig til med hjelp og behandling i psykisk helse. Vårt politiske program for neste stortingsperiode vil løfte mange nye og viktige tiltak på området psykisk helse. Tre av disse prioriterer vi også sterkt i vårt budsjett for 2025. Vi vil innføre selvmordsforebyggingsprogrammet YAM i skolen, vi vil opprette rask psykisk helsehjelp i alle landets kommuner, og vi vil øke kapasiteten i døgnbehandling i psykisk helsevern. Selv om det store flertallet av barn og unge – og befolkningen – har god psykisk helse, er det for mange som lever med store utfordringer i hverdagen. Det vil Høyre ta på alvor.

Da av avslutter jeg med å ta opp forslagene Høyre har alene og sammen med andre.

Truls Vasvik (A) [10:18:02]: For et år siden – ganske nøyaktig – sto jeg på denne talerstolen og startet innlegget mitt med følgende:

«Ventetidene i spesialisthelsetjenesten er en utfordring, og fristbruddene er for mange. Arbeiderpartiet tar dette på største alvor.»

Disse ordene var det handling bak. Helseministeren satte ned ventetidsløftet – en systematisk oppfølging av de for lange ventetidene vi har sett vokse fra 2017 og fram til i år. For første gang sitter alle parter rundt samme bord for å nå et mål som alle er enige om: ventetidene må ned. Vi begynner å se resultatene. Tall fra november viser at trenden er snudd. Ventetiden er nå på samme nivå som i 2023 for alle fagområdene samlet, også for somatikken. Ved inngangen av året var ventetiden fem dager lenger. Det aller viktigste tallet er at 16 300 færre ventet på helsehjelp i november i år enn samme tid i fjor. Det er gode nyheter for samfunnet, og ikke minst er det gode nyheter for den enkelte.

Denne nedgangen har ikke kommet av seg selv – det er knallhard jobbing fra de dyktige fagfolkene våre. En mer systematisk tilnærming, mange ulike prosjekter og handlinger – ofte initiert ytterst i pasientbehandlingen fra fagfolk som vet hvor skoen trykker. Samtidig har Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, sammen med SV her i Stortinget, valgt å bruke store penger på sykehusene våre. Totalt styrkes sykehusøkonomien med netto 5,7 mrd. kr. Det er en av de kraftigste økningene på mange år – og helt nødvendige økninger, kan jeg legge til. Det er også verdt å merke seg at vi viderefører de særskilte tilskuddene til Helse nord, som underbygger tiltak for å beholde og rekruttere fagfolk, opprettholde akuttilbud og videreutvikle spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta.

Når vi diskuterer helsepolitikk, blir det mye snakk om spesialisthelsetjeneste, men de aller fleste pasientene behandles av sin fastlege rundt om i hele landet. Allmennlegetjenestene er grunnbjelken i vår felles helsetjeneste, en grunnbjelke som for noen år siden var under sterkt press. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tatt kraftige grep og styrket ordningen med 1 mrd. kr. Det har ført til at en tjeneste som nærmest lå med brukket rygg, har kommet seg opp hesten. I år har det blitt 216 flere fastleger, nesten 90 000 flere innbyggere har fått fastlege, og antallet uten en fastlege er redusert fra over 200 000 til rett i overkant av 160 000. I tillegg er det også en betydelig reduksjon i antallet vikarer. Dette er veldig gledelig og viser at politikk funker. Men vi er ikke i mål, og jeg er glad for at fra 1. september i fjor til 1. september i år har rundt 500 nye leger inngått ALIS-avtale – et rekordhøyt antall.

Folk lever lenger. Det er veldig bra. Mange bruker ordet «eldrebølge» som at det er noe negativt at folk lever lenger. Det synes jeg vi skal slutte å gjøre, for det er veldig, veldig bra at folk lever lenger. Og de aller fleste eldre er friske. Vårt mål er at de skal holde seg friske og raske enda lenger. Derfor må vi sikre at eldre har tilgang på aktivitetstilbud for å kunne leve et godt liv, og ikke minst må vi sikre at de eldre holder tritt med den teknologiske utviklingen. Derfor settes det av penger til å styrke digital inkludering også for de eldre.

Når jeg reiser rundt i landet, hører jeg som gjennomgangstone fra de eldste at de vil bo hjemme så lenge som mulig. Det må vi som storsamfunn bidra til at kan skje. Likevel er det noen som ikke er i stand til det, og da skal de få tilbud om en sykehjemsplass. Det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige helse- og omsorgstjenester, samtidig må kommunene settes i stand til dette. Regjeringen følger derfor opp det den har lovet, og legger til rette for 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2025.

Alt jeg har nevnt i mitt innlegg så langt krever noe viktig, nemlig nok fagfolk. Vi kan ønske oss alle tjenester i verden, og vi kan pøse på med penger, men om det ikke er nok leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, portører eller fysioterapeuter, for å nevne et utvalg – jeg holdt på å si ingen nevnt ingen glemt, men noen ble nevnt, de andre er ikke glemt – går det ikke opp. Derfor må vi strekke oss langt for å beholde alle de flinke fagfolkene vi har i vår felles helsetjeneste, og vi må sikre at enda flere har lyst til å bli en del av tjenestene. Enkelte grep som må tas, er store, bl.a. hvordan vi tenker turnusplanlegging og arbeidsmiljø – andre ting er mindre, men ikke mindre viktige. Menn i helse og Jobbvinner er to viktige rekrutteringstiltak som regjeringen styrker med totalt 12 mill. kr i dette budsjettet. Det er kanskje et lite beløp, men for Menn i helse vil dette føre til at man kan rulle tiltaket ut i hele landet, og siden 2017 har over 1 500 fått fagbrev, som da også har gått ut av ytelser.

Vi skal ha en offentlig helsetjeneste som tar imot deg når du trenger det, som fagfolkene våre vil jobbe i, og som gir trygghet for pasienter, for pårørende og for de ansatte. Dette budsjettet sikrer det.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:31:43]: I dag skal me for siste gong denne fireårsperioden behandla helsebudsjettet. Mykje har skjedd sidan det siste helsebudsjettet i førre fireårsperiode.

I desember 2020 jobba eg innan psykisk helsevern. Eg hugsar ikkje datoane så godt, men eg hugsar godt den månaden. For nokså nøyaktig fire år sidan fekk pasientane våre beskjed om at ingen fekk innvilga permisjon for å kunna vera heime på julaftan. Koronasmitten var stor den månaden. Så vidt eg hugsar, var alle frivillig innlagde, og det var sjølvsagt moglegheit for å avslutta behandlinga og reisa heim. Men eg treng nok likevel ikkje seia at den jula var blytung.

Det er heilt uforståeleg for meg at folk trur at det som skjedde med folk si psykiske helse under koronapandemien, berre skulle forsvinne så fort samfunnet var opent igjen. Folk blei sjuke, og folk blei verre. Å bli frisk frå psykisk sjukdom tek tid, og det tek lengre tid jo sjukare me er. Det er uforståeleg for meg at visse parti trur at løysinga berre er å reversera auka rammefinansiering av sjukehusa, og då særleg til psykisk helse, og å innføra fritt behandlingsval igjen. Fortener ikkje folk som har psykiske lidingar, at me har eit system som kvalitetssikrar behandlinga folk får, og som sikrar at ikkje berre dei mest ressurssterke får behandling?

Det er i tillegg uforståeleg for meg at det er parti som trur at ingenting av det som skjer rundt i verda, vil påverka oss i Noreg, at det som skjer i nabolandet vårt eller andre plassar i verda, ikkje vil påverka kostnadsnivået og utgiftene i både sjukehus og kommunar.

I tillegg til å innføra eit system som ikkje gjev likeverdig behandling, og å redusera rammefinansieringa, var Høgre sin helsepolitikk å kutta i sjukehusbudsjetta ved å gje 80 pst. av den faktiske kostnaden sjukehusa hadde, noko som har resultert i underfinansierte sjukehus i dag. Fastlegeordninga gjekk for lut og kaldt vatn, og partiet er ein innbiten forsvarar av dagens helseføretaksmodell, sjølv om fleire og fleire – parti på Stortinget òg – ser at han ikkje fungerer. Fleire Høgre-politikarar har uttalt at dei ønskjer å auka innsatsstyrt finansiering til det nivået det var på før, sjølv om både kvinnehelseutvalet og andre som jobbar med psykisk helse, meiner at dette er feil. Meir av det same gamle går Høgre til val på. Det er totalt feil medisin. Reversering av alt me har gjort dei siste åra, det er heilt feil medisin.

Gjennom den tida me har vore i regjering, har bl.a. sjukehusbudsjetta auka med rundt 10 mrd. kr. Me har auka rammefinansieringa, og me har tatt bort den urettferdige måten å underfinansiera sjukehusa på. Me har levert ein opptrappingsplan for psykisk helse og ei førebyggings- og behandlingsreform, me har styrkt fastlegeordninga, og helseministeren har sikra eit godt samarbeid mellom forskjellige aktørar for å få ned ventetidene, ventetidsløftet. Allereie no ser me resultat. Me ser at titals fleire menneske har fått fastlege. Me ser at det er 16 000 færre på ventelister samanlikna med for eitt år sidan. Det meiner eg er rett medisin.

For fire år sidan var det stor motstand mot den dåverande regjeringa sin måte å driva helsevesenet på. Eg begynte å jobba på sjukeheim hausten 2013 og kom inn på Stortinget hausten 2021. Eg sprang meir og meir. Det fell òg saman i tid med den tida Solberg-regjeringa styrte Helsedepartementet. Eg er glad for at me har brukt dei siste åra på å få det på rett kjøl igjen, trass i både etterdønningar av pandemien og stor uro i resten av verda. Me har framleis ein lang veg å gå, men eg er meir enn overtydd om at me aldri må gå tilbake til sånn som det var.

Bård Hoksrud (FrP) [10:45:50]: Helse er noe av det aller, aller viktigste i et menneskes liv. Det er derfor viktig å sikre at alle får gode og trygge helsetjenester – raskt og når man trenger det.

Vi i Fremskrittspartiet mener at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige behov. Derfor vil vi at folk selv skal få muligheten til å være med og ta de valgene som er best for den enkelte. Vi mener derfor at et helsevesen som sørger for valgfrihet til den enkelte, er det beste. Det betyr at om man trenger en operasjon eller har behov for et rehabiliteringstilbud, skal man kunne få muligheten til å velge. Man skal kunne velge om det er det offentlige, de private eller ideelle som skal gi deg den tjenesten. Men det er staten som skal betale, slik at vi ikke får det todelte helsevesenet som vi nå ser vokser fram i rekordfart, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV styrer. Det er stikk i strid med det de forsøker å overbevise velgerne om, men dette avsløres dag for dag. Vi ser at folk ønsker mer valgfrihet, enten man er rik eller fattig.

Årets budsjettrunde har vært nedslående. Nok en gang ser vi at ingen andre partier viser noen som helst vilje til å satse på eldreomsorgen. Eller: Viljen er der når de prater, men de følger ikke opp med penger. Det holder ikke å si at vi gir mer penger til kommunene når pengene ikke er øremerket til eldreomsorgen. Fremskrittspartiet er tydelig på at vi ønsker en statlig finansiert eldreomsorg/pleie- og omsorgstjeneste. Det er det dessverre ikke støtte for i her i salen. Derfor foreslår vi å styrke driften av eldreomsorgen i kommunene med 2 mrd. kr ekstra i 2025. Det handler om å høre de klare meldingene som vi får fra Pårørendealliansen, lokale eldreombud – for regjeringen har lagt ned det nasjonale eldreombudet – vanlige folk og kommunepolitikere. Det er store bekymringer der ute, og man krever handling, ikke mer prek. Det er handling som gir resultater – prek fyller ikke stillinger eller bygger sykehjemsplasser, men det gjør penger.

Jeg vil avslutte med en kort oppsummering av Fremskrittspartiets forslag til endringer. Dette er endringer som vil bety noe for folks trygghet, valgfrihet og sikre god omsorg til dem som trenger det – med redusert ventetid.

• Vi vil styrke sykehusbudsjettene, bruke ledig kapasitet og kjøpe mer hos ideelle og private, og foreslår 1,2 mrd. kr mer til sykehusene og til kjøp av private tjenester.

• Vi ønsker å kutte det usosiale egenandelstaket, ned til 3 000, som regjeringen og SV har økt år for år, utover det som er lønns- og prisvekst.

• Vi vil gi tilskudd til tiltak og plasser innenfor psykisk helse og rusomsorg, for 200 mill. kr.

• Vi ønsker å øke innkjøpet av medisiner, med 100 mill. kr.

• Vi ønsker å øke antallet intensivplasser, med 200 mill. kr.

• Vi ønsker flere døgnplasser i psykiatrien, 200 mill. kr.

• Vi vil bruke 50 mill. kr på å utrydde livmorhalskreft raskere. Svenskene klarer det, og det er ingen grunn til at vi ikke skal klare det i Norge også.

• Vi ønsker å etablere 100 flere LIS1-plasser, altså plasser for leger i spesialisering.

• Vi ønsker å starte bygging av 2 000 ekstra, nye sykehjems- og omsorgsplasser, i tillegg til de 1 500 som ligger inne fra regjeringen.

• Vi ønsker å få på plass en ordning for vaksine mot helvetesild og vannkopper, for 25 mill. kr.

• Vi setter av 50 mill. kr til å bekjempe vold og overgrep mot eldre, inkludert å opprette et nasjonalt eldreombud.

• Vi ønsker å få på plass 50 mill. kr i søkbare midler til frivillige organisasjoner som driver med forebygging.

• Vi ønsker å bruke 5 mill. kr i tilskudd til lavterskeltilbud for personer med demens.

• Vi ønsker å bruke 141 mill. kr på å stoppe fjerningen av refusjonsordningen for kiropraktorene.

• Vi ønsker som sagt å styrke eldreomsorgen ved å øremerke 2 mrd. kr til kommunene, for å sikre at pengene faktisk går til mer og bedre eldreomsorg.

Dette er viktige tiltak som vil bety en forskjell for folk flest.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre i saken.

Marian Hussein (SV) [11:01:17]: I Norge er vi stolte av å ha et helsevesen i verdensklasse, et helsevesen som gir trygghet, og som sikrer beredskap 24 timer i døgnet, 365 dager i året, uansett hvor vi bor, eller hvor mye vi tjener. Vi i SV kjemper for at denne grunnleggende rettigheten skal stå sterkt – ja, sterkere enn noensinne – også framover.

Helsevesenet vårt står overfor store utfordringer. Sykehusene våre har store økonomiske utfordringer grunnet bygge- og rentekostnader, men det er egentlig de som bærer de tyngste byrdene, de ansatte, gullet, som forteller om de vanskeligste situasjonene. De forteller om økt arbeidspress som gjør det vanskeligere og vanskeligere å være til stede. De forteller om økonomiske utfordringer som gjør at man velger kortsiktige løsninger. Det er ikke noe vi kan fortsette med.

Samtidig som vi hører om disse fortellingene fra helsepersonell, ser vi en høyreside som går til angrep på de ansatte. Det er helt uakseptabelt at vi nok en gang skal få en situasjon der vi skal kommersialisere helsevesenet vårt mer. Det er helt uakseptabelt at vi nok en gang må kjempe mot en høyreside som vil svekke arbeidsforholdene for dem som bærer velferdsstaten på skuldrene sine. De forslagene som kommer fra f.eks. Høyre, som ønsker å åpne for flere unntak fra arbeidsmiljøloven, er et angrep på helsepersonell. Det vi ser fra flere kommuner, hvor man setter flere og flere sykehjem ut på anbud, er et angrep på pensjonsvilkårene og lønns- og arbeidsvilkårene til helsepersonell.

Vi mener at den eldrebølgen vi står overfor, med større og større behov, gjør det viktigere enn noen gang at vi gjør det attraktivt å jobbe i helsevesenet. Vi i SV mener at løsningen på utfordringene i helsevesenet ikke er å tvinge de ansatte til å jobbe enda mer eller å svekke deres rettigheter, men at vi faktisk øker bemanningen, lytter til de ansatte og forsøker å gå motsatt vei enn høyresiden. Vi må ha tillit til de ansatte framfor topptung styring og markedslogikk i helsevesenet vårt.

Helse handler også om mer enn behandling. Derfor er det viktig å snakke om det som forebygger. SV er i gang, sammen med regjeringspartiene, med å bygge ut en offentlig velferdsreform for tannhelsen. Tennene er en del av kroppen, og for mange er tannhelse en økonomisk byrde. Når én av fem unnlater å gå til tannlegen på grunn av kostnadene, vet vi at det er mange som unnlater å forebygge. Det kan ikke vi akseptere. Vi kjemper for en universell tannhelseordning. Akkurat nå har vi begynt med de yngste, og flere skal det bli. Det skal bli like billig å gå til tannlegen som å gå til fastlegen.

Fjoråret var et ganske vanskelig år. Antall mennesker som døde i overdosedødsfall var alarmerende. Derfor har det vært viktig for oss i SV å sikre mer penger til rusomsorg. Det er viktig at vi tar vare på disse menneskene, og at vi sikrer ideelle rusbehandlingstilbud som har vokst fram, bedre vilkår. Derfor har vi sikret mer penger til dem. Vi har også sikret mer penger til LIS-stillinger for å ta vare på de folkene som skal overta og komme på vakt om noen år. Slik sikrer vi et sterkt offentlig helsevesen.

Seher Aydar (R) [11:16:00]: Det er mye bra med helsevesenet vårt, men fellesskapets helsetjeneste er under press. Det aller viktigste vi gjør for like helserettigheter til alle, er å sikre at de offentlige helsetjenestene er gode, tilgjengelige og billige for absolutt alle i landet vårt.

Forskjellene øker, og flere gruer seg til å dra bankkortet, enten det er i butikken, på sykehuset eller hos tannlegen. Da må vi både styrke og utvide velferden. Vi kan øke skattene til dem som tjener og eier aller mest, altså de aller rikeste i samfunnet, for å finansiere mer velferd til alle.

Økende forskjeller i samfunnet speiles i helse. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Målet for helsepolitikken må være å utjevne forskjellene og sikre lik rett til helsehjelp for alle. Da må helsehjelp bli billigere. Egenandelene er en barriere for mange. Rødt foreslår å senke frikortgrensen til 2 500 kr. I dag må barn betale egenandel i helsevesenet fra de er 16 år. Derfor foreslår vi betalingsfritak for alle barn opptil 18 år, fordi tilgang til helsetjenester ikke kan være avhengig av foreldrenes økonomi.

Når tennene ikke behandles som en del av kroppen, legges det i praksis opp til at forskjellene i samfunnet kommer til uttrykk i befolkningens tannhelse. Det er behov for en skikkelig tannhelsereform som likestiller tannhelse med andre helsetjenester. Hundrevis av mennesker unngår å oppsøke tannhelsehjelp, i frykt for hva regningen blir. Rødt vil at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn det gjør å gå til fastlegen, for det er usynlige køer i helsevesenet vårt med folk som ikke har råd til å stille seg i kø engang.

Tannhelseutvalget konkluderer med at alle skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester. Utvalget foreslår å utvide dagens frikort til å omfatte egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester, med et eget frikort for tannhelsetjenester som en overgangsordning.

I vårt budsjettforslag innfører vi en egenandelsordning for tannhelse, som starten på en tannhelsereform. Reformen innfases ved å ta deler av regningen for dem som har størst utgifter. I tillegg går vi inn for gratis tannregulering for alle opptil 18 år, slik at alle barn, uavhengig av familiens økonomi, får den nødvendige tannbehandlingen de har rett på. Rødt setter av mer enn 3 mrd. kr til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle.

Sykehusene våre er drevet etter markedsøkonomiske prinsipper. Budsjettene er så stramme og kravene til rask gjennomstrømming av pasienter så høye at fagfolkene slutter. Denne politikken forsterker helsepersonellkrisen, samtidig som det gjør livet som pasient og pårørende mer sårbart. Det har gjort pasienter, og spesielt eldre, til kasteballer mellom sykehus og kommune. Skal vi styrke sykehusene våre, må vi ta makten vekk fra overbetalte direktører og begynne å lytte til fagfolkene, til pasientens behov og til politiske beslutninger. Skal vi sikre oppgavedeling, må også bemanningen styrkes i hele laget, med flere jordmødre, sykepleiere, helsefagarbeidere, barnepleiere og flere stillinger for leger i spesialisering, i tillegg til å toppe bemanningen med flere portører, helsesekretærer og renholdere.

Markedstenkningen i sykehusene har vært en driver til nedprioritering av tid- og omsorgskrevende pasientgrupper. Det er derfor positivt at regjeringen reduserer innsatsstyrt finansiering, men skal vi sikre god og likeverdig behandling, må ordningen avvikles helt. Det er Høyre-politikk som særlig straffer føde og barsel, kvinnehelse generelt og psykisk helse.

Vi må styrke sykehusene og stanse nedlegging av behandlingstilbud, framfor markedstenkningen. Rødt vil også stanse pengeflommen som går fra våre offentlige sykehus til kommersielle bemanningsbyråer. De pengene må heller brukes til bedre grunnbemanning og styrking av sykehusenes bemanningsenheter.

Over mange år har det vært en massiv overføring av ansvar fra sykehus til kommune uten at kommunehelsetjenesten har blitt styrket skikkelig. Derfor går vi i Rødt inn for å styrke kommunene med 15 mrd. kr mer i vårt alternative budsjett, og vi bevilger midler til flere sykehjemsplasser.

Samtidig som kommunene får mer ansvar, er det en nedbygging som pågår i sykehusene. Derfor går vi også inn for flere døgnplasser innen både psykisk helsevern og rusbehandling, i tillegg til å styrke kvinnehelse.

Vi kan løse problemene i fellesskap ved å satse på våre felles helsetjenester, og vi kan gjøre det ved å endre på hvordan sykehusene og helsetjenestene våre drives. Kampen mot Forskjells-Norge er også en kamp for helse, leveår og livskvalitet.

Med det tar jeg opp forslagene Rødt har alene og sammen med andre.

Guri Melby (V) [11:28:19]: Venstre ønsker en helsepolitikk som sikrer at alle får tilgang til nødvendige helsetjenester uavhengig av økonomiske forutsetninger. For å gi flere et langt og godt liv må innsatsen rettes mot forebygging innen både psykisk og fysisk helse. Det krever at vi tenker helse i det meste vi driver med, samtidig som vi tar i bruk ny teknologi og nye måter å innrette arbeidet på.

Så må vi, i motsetning til dagens regjering, ta inn over oss at arbeidet med god folkehelse ikke slutter ved kanten av Helsedepartementets budsjett. For å ta ett konkret eksempel: Venstre foreslår å endre matmomsen, slik at frukt og grønt blir mye billigere for folk enn det er i dag. Det vet vi fra helseministerens egne fagfolk i Helsedirektoratet er det suverent mest effektive grepet vi kan gjøre, for å hjelpe flere til å følge kostholdsrådene og dermed spare samfunnet for enorme beløp i framtidige helseutgifter, samtidig som den enkelte av oss får et liv med bedre helse.

Psykisk helse er grunnleggende for livskvalitet og gir mennesker muligheten til å delta aktivt i samfunnet og i eget liv. For å styrke det psykiske helsetilbudet vil Venstre prioritere psykisk helse i skolen og lavterskeltilbud innenfor psykisk helse ute i kommunene. Vi satser på å støtte både brukere og pårørende som er berørt av psykisk uhelse, rus og vold, samt lavterskeltilbud innen overdoseforebygging og rusomsorg i kommunene.

Venstre slår fast at retten til hjelp, heller enn straff, er det som virker best for å hjelpe mennesker som sliter med rus. Venstre har troen på et godt samarbeid med private og ideelle der staten ikke strekker til. Vi ønsker derfor også å videreføre samarbeidet med private aktører innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse sør-øst.

Kvinner får systematisk dårligere helsehjelp enn menn, og helsevesenet har langt mindre kunnskap om kvinners helse enn om menns helse. Det er vanskelig å få rett diagnose, behandling eller helsehjelp når selv helsepersonell og eksperter vet for lite, og det gjør at mange kvinner har dårligere livskvalitet enn de burde ha hatt. Slik kan vi faktisk ikke ha det. Derfor er det å gi kvinnehelse et løft en klar prioritering i Venstres alternative statsbudsjett.

Vi vil ha en egen stortingsmelding om kvinnehelse, og vi vil sette av midler til å starte et eget forskningsprogram på kvinnehelse som vi ønsker å trappe videre opp i årene framover. Venstre mener også det er helt nødvendig å styrke svangerskaps-, fødsels- og barseltjenesten. Vi vil bl.a. øke støtten til Ammehjelpen, sikre at alle kvinner får tilbud om minst en time fysioterapi etter fødsel og øke satsingen på foreldrestøttende tiltak som Home-Start. Som del av et samlet løft for kvinnehelse vil Venstre også videreutvikle mammografiprogrammet, støtte Endometrioseforeningen og sikre finansiering til kvinnehelsehusene som arbeider med kvinners spesifikke helsebehov. Dette er et ypperlig eksempel på at det frivillige Norge tar på seg svært viktige oppgaver som det offentlige til nå ikke har prioritert å løse, slik vi har sett mange eksempler på opp gjennom historien når det gjelder kvinners helse og livssituasjon.

For Venstre er det viktig at verdien i at folk har god helse, i større grad blir anerkjent og lagt til grunn for helsepolitikken og ressursbruk i det offentlige. I tillegg er det slik at investeringer i og ressursbruk på helse kan være et godt verktøy for å løse samfunnsutfordringer også på andre områder. Det gjelder ikke minst innenfor helseforskning, helseinnovasjon, nye behandlingsmetoder og ny helseteknologi. Det viktigste med dette er først og fremst å gi folk bedre helse, men dersom det også er mulig å skape arbeidsplasser og verdier for framtiden, vil det være en veldig god bonus.

Det er derfor etter Venstres syn urovekkende at i en tid der vi mer enn noen gang trenger et løft innenfor kunnskap, forskning og innovasjon også på helseområdet, opplever at vi er midt i et hvileskjær for høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet for 2025. Innenfor helse gir det seg f.eks. utslag i at regjeringen ikke setter fart i et helt gryteklart prosjekt som hele den norske helsenæringen har samlet seg om, en helsekatapult for å legge bedre til rette for nye innovasjoner og bedrifter innenfor helseområdet i et tett samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. For Venstre er dette en uforståelig og en merkelig prioritering fra regjeringens side. Vi legger i vårt alternative budsjett inn midler til å starte en helsekatapult i Norge i 2025.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:42:02]: God helse betyr mye for hver og en av oss. Da er det viktig å sikre likeverdige helsetjenester, uavhengig av hvor en bor, uavhengig av alder, uavhengig av funksjonsevne, uavhengig av sosial bakgrunn og uavhengig av kjønn. Gode rammevilkår både for drift av helsetjenesten og også for de ansatte er avgjørende for å kunne ha en bærekraftig helsetjeneste.

For Kristelig Folkeparti er fastlegeordningen grunnmuren i dette helsevesenet. Det er navet i pasientens liv når det gjelder helse. Cirka 200 000 venter fortsatt på fastlege, selv om regjeringen – og jeg gir ros for det – har satt inn mange tiltak for å få tallet ned. Men 200 000 personer mangler altså det navet.

For å løse noe av det tror Kristelig Folkeparti at vi må øke utdanningskapasiteten på LIS1-stillinger. Det har vi gjort i vårt budsjett, så ikke folk som er ferdig utdannet, fortsatt går ledige når de kunne ha vært i jobb og begynt spesialiseringen. Det andre er å kunne jobbe tverrfaglig i et team i kommunen. At regjeringen velger å legge ned primærhelseteam, tror jeg er dumt med hensyn til å få til oppgavefordeling og ikke minst tverrfaglighet i kommunene, som vil gjøre at en kan avlaste fastlegene.

I 2030 vil antallet personer over 65 år være større enn antallet unger mellom 0 og 19 år. Alle disse kan ikke inn på sykehjem, og da må vi gjøre noe for at de kan bo hjemme. Det Kristelig Folkeparti har gjort, er at vi har økt med 5 mrd. kr til Husbanken for å sikre eldre andre vilkår, slik at eldre som bor i distriktene, skal kunne selge huset sitt og kjøpe en leilighet uten å måtte ta opp dyre lån, men kan bruke Husbanken til å kunne gjøre det. Det mener jeg er et godt tiltak, for mange lar være å flytte, og det er vanskelig for hjemmesykepleien å gi gode tjenester.

Det andre er at mange av oss vil slite med å ha soverom oppe og bad og stue nede. Å innføre et heistilskudd så du kan ha heis i ditt ordinære hjem, er en måte å framskynde at en kan bo lenger hjemme.

Kristelig Folkeparti ønsker også å sikre at vi har et eldreombud, som kan være talsmann for alle over 65 år, inn mot det politiske.

Livet starter et sted, og svangerskaps-, føde- og barselomsorg er under press. Kristelig Folkeparti er kritisk til innsatsstyrt finansiering av den delen av helsetjenesten. Vi vil ha det rammefinansiert. Mangel på kompetanse på fødetilbud har gjort at en har slått sammen og lagt ned. Det å styrke fødeomsorgen tror jeg er god kvinnehelse. Det å styrke helsestasjonsarbeidet tror jeg er god kvinnehelse. Det å styrke skolehelsetjenesten tror jeg er godt for barn og unge. Det å gi Amathea mer penger, som gjør at de kan gi veiledning og omsorg, tror jeg er en klok investering av kroner i et budsjett. Det å prioritere utdanningsstillinger til jordmødre er også en lur måte å bruke pengene på. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti også det.

Så hadde vi jo en debatt her 3. desember. For å forebygge og få ned antallet uønskede svangerskap ønsker Kristelig Folkeparti å gi gratis prevensjon opp til 30 år. Dette er en måte å sørge for at folk slipper å komme i en vanskelig situasjon, og vi har prioritert det inn i vårt budsjett.

Til slutt har jeg lyst til å slå et slag for ideelle aktører. Det var de som startet både rusomsorgen, psykiatriomsorgen og behandlingen, og som har gjort mye med hensyn til de somatiske lidelsene i dette landet. De har vært samfunnsnyttige, og de har hatt som formål å hjelpe dem som trenger det. Deres bekymring er at det er vanskeligere og vanskeligere å drive. De driver ofte et tilbud innen rus og psykisk helse som er tilpasset brukeren. Jeg savner en tydelig forpliktelse fra regjeringen når det gjelder hvordan de ønsker å ivareta akkurat disse aktørene.

En annen lur investering, mener jeg, for dem som ikke føler at de passer inn, ville vært å sikre Gatehospitalet. Det finnes i Bergen, og det finnes i Oslo. Jeg skulle ønske at vi kunne hatt det i alle store byer. Det er god rusomsorg, det er god pasientomsorg, og det er en god investering av penger.

Med dette tar Kristelig Folkeparti opp de forslagene vi er en del av.

Irene Ojala (PF) [11:54:54]: Jeg er den eneste stortingsrepresentanten her i denne salen som er direkte nominert av folk, fordi de hadde mistillit til sine tidligere partier. Jeg hadde håpet at alle partiene skulle gjøre det de kunne for å få velgerne sine tilbake, men det ser faktisk litt smått ut.

Siden jeg kom inn her på Stortinget, har jeg vært nøye med å formidle den pasientopplevde utryggheten som har økt i Finnmark den siste tiden. Det er skuffende å høre at flere stortingspolitikere og ministere betegner pasienterfaringene fra nord og legenes erfaring som anekdoter. Hvis vi skal følge den logikken, er det da sånn at svarene vi får på skriftlige spørsmål til helseministeren, er anekdotiske fortellinger fra helseforetakene? Svarene er jo verken kontrollsjekket opp mot avvik, pasienters journaler eller sykepleieres, legers og annet helsepersonells erfaringer. Svarene er strengt tatt helseforetakenes syn på saken.

Etter tre år her på Stortinget er velgere i Finnmark og jeg skuffet over at pasientopplevd utrygghet hos både gravide, fødende, hjertepasienter, lungesyke og andre har økt i Finnmark. Syke folk fra Honningsvåg, Lakselv, Vadsø, Vardø, Alta og Kautokeino blir i dag sendt på lange reiser for å få undersøkelser og behandling som tar 15 minutter, og reisetiden varer fra 15 til 20 timer. Det er ikke uvanlig.

Kvinnehelse og kvinners rettigheter er viktig for Pasientfokus. Det er også trygg fødeomsorg. Jeg er derfor glad for at jeg den 30. september i år la fram forslag om ny § 111 i Grunnloven som skal sikre kvinner rettigheter til å føde i trygghet, på kvinners premisser. Når saken blir behandlet, skal Stortinget votere over følgende:

«Statens myndigheter skal sikre retten til nødvendig helsehjelp, herunder retten til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp.»

Siden kvinneandelen her på Stortinget er 45 pst. og de fleste partienes parlamentariske ledere er kvinner, regner jeg med at det skulle være en enkel sak å få grunnlovfestet kvinners rettigheter. Jeg minner om at grensen for transport av drektig storfe er fire uker. Hvis kvinner var drektige kyr, hvor mange fødende ville i dag bli sendt til fødeavdelingen få timer før de skal føde?

Mange partier er opptatt av personrettede tiltak for å få folk til Finnmark. Vi i Pasientfokus mener at det er viktig at Finnmark blir attraktivt for dem som allerede bor i Finnmark. Vi er opptatt av tiltak som gir bolyst for alle de viktige yrkesgruppene som akademikere er avhengig av for å kunne bo i Finnmark når de trekker nordover for å få nedskrevet sine studielån. Jeg tenker på folk i primærnæringen, rørleggere, tømrere, butikkmedarbeidere, renovasjonsarbeidere og alle de finnmarkingene som er selve limet i fylket.

Den nedbyggingen og omkalfatringen av spesialisthelsetjenesten vi har sett det siste året, har tatt den pasientopplevde tryggheten fra folk i Finnmark. Det er en pushfaktor for at folk forlater Finnmark, og det synes jeg ikke det er riktig at vi skal være med på.

Stortinget vil nå vedta videreføring av ekstrabevilgninger på 41,7 mill. kr i 2025 til Klinikk Alta. Stortinget vil også videreføre ekstrabevilgninger på 36,5 mill. kr for å opprettholde intensivberedskap og akutt-tjeneste ved Kirkenes sykehus. Det synes jeg er kjempefint. Prioriteringen av disse ekstra midlene til utvidelse av spesialisthelsetjenestetilbudet i Finnmark er politiske signaler som helseforetakene faktisk er forpliktet til å gjennomføre, men ut fra budsjett- og regnskapstall fra Klinikk Alta for 2023 og 2024, som jeg fikk tilgang til før helgen, er det ikke mulig å se at det er lagt inn ytterligere 41,7 mill. kr til Klinikk Alta for 2024. Så jeg lurer på: Hvor er pengene i regnskapet? Helseministeren har heldigvis signalisert at han vil følge opp disse bevilgningene, og det håper jeg vil skje.

I høst ba Stortinget om unnskyldning for statlige overgrep og urett fornorskingspolitikken har påført grupper og enkeltindivider. I den forbindelse la jeg fram følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte et kollektivt forsoningsarbeid ved å fremme forslag om tiltak som sikrer opprustning av og tilgang til helsetjenester for den flerkulturelle befolkningen som er berørt av fornorskingspolitikken.»

Dette er et forslag som mange i Finnmark støtter. De støtter det også fordi det vil sikre fødeavdeling til Alta, som relativt sett har flest fødende i hele Nord-Norge.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:59:47]: Velferdsstaten skal være vår beste helseforsikring, og budsjettet som regjeringspartiene og SV har blitt enige om, og som Stortinget i dag skal behandle, videreutvikler en bærekraftig og moderne helsetjeneste over hele landet.

Da denne regjeringen tiltrådte, overtok vi en fastlegeordning i krise, der fastlegene sluttet, og der stadig flere nordmenn manglet fastlege. Den fastlegekrisen har vi klart å gripe fatt i, og vi har snudd utviklingen. Vi har aldri rekruttert flere fastleger enn nå. Nesten 140 000 flere nordmenn har fått tilgang til fastlege. Vi er ikke i mål, og det er derfor vi jobber med en helt ny fastlegereform, men det viser at det går an å snu en negativ utvikling og få til forbedring.

Vi overtok også en situasjon med økende ventetider i spesialisthelsetjenesten. Også det har vi tatt tak i, gjennom ventetidsløftet. Nå ser vi at etter hardt arbeid rundt omkring i hele Sykehus-Norge er det mye som tyder på at trenden etter hvert er i ferd med å snu. Det er over 16 000 færre som venter på helsehjelp nå, enn for ett år siden. Vi ser at ventetidene er på vei ned innenfor flere av fagområdene, og vi ser nå at alt ligger til rette for at det blir en markant reduksjon i ventetider de neste månedene, slik regjeringen har lovet.

For å få til dette må vi styrke vår felles helsetjeneste, for kvalitet koster penger. Derfor er jeg glad for at vi foreslår å styrke sykehusenes driftsbevilgninger neste år, den største økningen i et ordinært sykehusbudsjett på mange år. Dette skal sikre at sykehusene får en bevilgning som ivaretar den faktiske kostnadsveksten, som kompenserer fullt ut for demografien, og som også bidrar til at man kan øke aktiviteten, slik at vi kan få ventetidene ned, tilbake til det nivået vi hadde før pandemien.

Så er jeg glad for at vi også bygger nytt, for skal vi ha verdens beste helsetjeneste også i fortsettelsen, må vi ha moderne bygg, og vi må ha moderne medisinsk-teknisk utstyr. Neste år går vi altså videre med planene for både del to av Stavanger universitetssykehus, Årstadhuset på Haukeland og ikke minst et nytt akutt- og intensivbygg i Kristiansand, som er helt nødvendig.

Vi fortsetter arbeidet med en målrettet innsats for våre eldre. Bo trygt hjemme-reformen skal bidra til et bedre og mer aldersvennlig samfunn. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 325 mill. kr til investeringstilskudd, som skal gi 1 500 nye heldøgns omsorgsplasser i 2025. I tillegg vil vi øke rekrutteringen av kompetent personell til de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom å styrke tiltakene Menn i helse og Jobbvinner med til sammen 12 mill. kr. Vi styrker også digital inkludering, aldersvennlig frivillighet, balanse- og styrketrening og boligutvikling i kommunene rettet mot eldre – alt dette for å øke kvaliteten i det tilbudet vi har til våre eldre.

De som har psykiske helseutfordringer i Norge, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Derfor har vi lansert en opptrappingsplan, med penger, hvor målet er å øke bevilgningene med hele 3 mrd. kr over ti år. Nå er vi foran skjemaet, med 400 mill. kr neste år, som gjør at vi allerede har passert 1 mrd. kr i denne forpliktende opptrappingsplanen. Her ligger det styrking av kommunenes muligheter til å tilby befolkningen sin lavterskeltilbud, det innebærer satsing på sikkerhetspsykiatri i helseforetakene, og det innebærer å innføre vurderingssamtale, rulle ut ABC-kampanjen for psykisk helse over hele Norge og ikke minst innføre et egenandelsfritak i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling til fylte 25 år.

De siste årene har vist oss viktigheten av god vaksinasjonsdekning. Derfor er jeg også glad for at regjeringen foreslår et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, med tilbud om vaksinasjon mot covid-19, sesonginfluensa og pneumokokk-sykdom. For å sørge for at flest mulig tar de anbefalte vaksinene, foreslår vi også å etablere en påminnelsesordning, i første omgang for vaksinasjon mot covid-19 og sesonginfluensa for personer over 65 år, men denne ordningen skal selvfølgelig bygges ut etter hvert.

Gjennom et godt samarbeid og et budsjettforlik med vår trofaste partner SV legger vi ytterligere 200 mill. kr på bordet for å styrke tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og vi foreslår også å styrke den offentlige tannhelsetjenesten med til sammen 520 mill. kr.

Vi er glad for det gode samarbeidet vi har med SV, og sammen foreslår vi nå et budsjett for bærekraftige og moderne helse- og omsorgstjenester for i dag og for framtiden.

Kamzy Gunaratnam (A) [12:20:09]: Satsing på kvinnehelse krever tre ting: styringssignaler, kompetanse, penger. Vi sender styringssignalene i partiprogram, regjeringsplattform, i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, i kvinnehelsestrategi, i forskningen og ikke minst i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Kvinnehelse er ikke bare den ene sykdommen du har. Kvinnehelse er likestillingspolitikk, og alle vi som mener vi må fortsette å løfte kvinnehelse, må også løfte likestillingspolitikken, det være seg fordeling av fødselspermisjonen, barnehageplasser eller en ny abortlov.

Vi bidrar til økt kompetanse, både når det blir bevilget millioner av kroner i forskning, og også når forskning blir materialisert inn i helsetjenesten – Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose, utvikling av behandlingstilbud for dem med lymfødem og lipødem, endringer av finansieringskriteriene for fastlegeordningen, som gir insentiver for å skaffe kompetanse om kvinnekroppen, for å nevne noe. Pengene kommer i statsbudsjettet – 13 mill. kr til konkrete tiltak i kvinnehelsestrategien, herunder styrking av flerkulturell doula, forskning på helsen til gravide minoritetskvinner, Ammehjelpen, mer kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no og Stiftelsen Amathea. Men også styrking av de grunnleggende tjenestene – sykehusøkonomien, fastlegeordningen, helsestasjoner og skolehelsetjenesten – har mye å si for jenters og kvinners helse.

Forrige regjering brukte åtte år på å sette ned et kvinnehelseutvalg på tampen av sin regjeringsperiode. For denne Arbeiderparti-ledede regjeringen handler ikke kvinnehelse om enkelttiltak på siden av alt som skjer i helsetjenesten. Vi bruker over 400 mrd. kr på helse- og omsorgstjenestene. Vår jobb er å sørge for at hver eneste krone vris i retning av likeverdige tjenester. Uavhengig av om du er hun, han, hen eller dem, uavhengig av din seksuelle legning, etniske eller sosioøkonomiske bakgrunn, skal du få helsetjenesten du trenger. Det er det likeverdige tjenester handler om, og det er det kvinnehelse handler om på slutten av dagen.

Sandra Bruflot (H) [12:22:42]: Landet har en budsjettenighet, men i likhet med en del andre synes jeg det er vanskelig å skjønne hva man brukte to uker på å bli enige om. Nesten alt som er av styrkinger og endringer i budsjettet, er økte oljepenger. Det er ikke prioriteringer i budsjettenigheten hvis man ser bort fra prioriteringen det er å ikke bruke enda mer i oljepenger eller finne ut hvilke gode tiltak som ikke skal få et dryss fra verdens største fond. Kanskje er det den manglende prioriteringen som gjør at næringsliv og folk selv må prioritere hardere også denne vinteren.

Denne høsten har rusfeltet stått sammen i protest mot en del av det som skjer på Støre-regjeringens vakt. Samtidig som vi har en finansminister som flåsete sammenligner kokain med sjokolade på lørdagskvelden, døde 388 mennesker av overdose i fjor. Vi har endelig fått en reform, men samme dag som den ble lagt fram, ble det protestert utenfor pressekonferansen fordi det skulle legges ned over 100 døgnplasser bare på Østlandet. I vinter gikk det et stort fakkeltog fra tigeren og opp foran Stortinget med én beskjed til Støre-regjeringen: å stoppe raseringen på rusfeltet. At SV har fått på plass en økt bevilgning, er bra, men Stortinget hadde disse spørsmålene oppe i vår, da Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om kvalitet og valgfrihet i rusomsorgen, og SV kunne sikret flertall da.

I vårt alternative budsjett styrker vi sykehusbudsjettene med over 1,2 mrd. kr. Vi setter av 500 mill. kr til kjøp fra ideelle og private. Det ville gitt rom for flere behandlingsplasser.

Når vi endelig har fått en forebyggings- og behandlingsreform, vil jeg skryte av helseministeren, som sier at vi skal få slutt på stigma og skam knyttet til rusavhengighet. Vi vet at det holder folk unna å oppsøke hjelp. Vi vet fra Norges institusjon for menneskerettigheter at rusavhengige opplever diskriminering fra samtlige som skal hjelpe, enten det er helsetjenesten, politiet eller andre.

Samtidig som helseministeren fortjener skryt, må det være lov å håpe at helsedelen av forebyggingsreformen får mer gjennomslag enn justisdelen og Del II, som Senterpartiet tydeligvis har fått gjennomslag for at vi skal diskutere inn i valgkampen. De gode intensjonene i helsedelen av reformen – men som mangler en del konkrete tiltak, bare for å si det – blir fullstendig overskygget av at Støre-regjeringen samtidig vil fortsette en straffepolitikk som fører til det samme stigmaet og den samme skammen som de mener de vil prøve å motkjempe, samtidig som vi har rekordmange overdødsfall, samtidig som vi bruker mye mer tid på å diskutere hvor strenge vi bør være, framfor hvordan vi kan drive skadereduksjon, samtidig som det er stor usikkerhet i feltet, det nesten ikke finnes spor av reformen i budsjettet, og mange føler seg nedprioritert.

Det er mye jeg håper blir annerledes innenfor rus og psykisk helse neste år, men Støre-regjeringen budsjett mener jeg ikke bidrar nok til at det skal skje.

Morten Stordalen (FrP) [12:25:55]: Regjeringen har levert et forslag knyttet til kiropraktorene, uten å snakke med dem forslaget vil ramme. Og ikke nok med at regjeringen kom med et refusjonsskutt med uante konsekvenser, de trekker også opp en lovendring av hatten uten høring. Når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV får beskjed fra kiropraktorer over hele landet, forskere, fastleger og pasienter som kan fortelle hvor problematisk dette forslaget er, ja så velger de å gjøre ingenting. Vi har altså et økende sykefravær og en regjering som ødelegger tiltak som bidrar til å få folk raskt tilbake i jobb.

Vet arbeidsminister Brenna egentlig hva hennes regjeringskollega har foreslått her? Vi mister altså viktige helsedata som konsekvens av dette forslaget. Det hindrer forskning på feltet. Pasienter mister refusjon for pasientreiser. Regjeringen har ingen reelle løsninger på noen av disse utfordringene. Kiropraktorene beholder retten til å sykmelde, men når de fjernes fra folketrygden, vil det ikke lenger være noen systemer hvor de kan søke refusjon for dette. Helseministeren har ikke engang klart å sørge for at det finnes systemer som er klare for å håndtere den dårlige politikken. Dette er rett og slett dårlig politisk arbeid.

Fremskrittspartiet har foreslått å avvise dette kuttet. Det er dårlig politikk, og regjeringen har ikke gjort jobben sin når de leverer et lovforslag de ikke har utredet konsekvensene av eller gjort praktisk mulig. Det minste vi kan gjøre, er å lytte til dem det gjelder. Det gjør Fremskrittspartiet, men det gjør ikke flertallet i salen.

Jeg vil gjerne utfordre Arbeiderpartiet: Har de egentlig sluttet å konsekvensutrede saker før de foreslås? Har i det hele tatt Arbeiderpartiet sluttet å snakke med dem som rammes av alle kuttene? Nå må Stortinget vise ansvar når regjeringen ikke gjør jobben sin.

Pengene har SV forhandlet bort, men vi må ha en høring på lovforslaget. Vi kan ikke vedta en lovendring på det grunnlaget regjeringen har presentert. Selv om refusjonen nå, mot våre stemmer, blir satt i null, kan vi ikke gjøre endringer i loven uten alle fakta på bordet. Det vil være direkte uansvarlig.

Tove Elise Madland (A) [12:28:16]: Den viktigaste tryggleiken me har i landet vårt, er at blir du sjuk og treng hjelp, så er hjelpa der. Ingen treng å bekymra seg for ein eventuell sparekonto når det oppstår ei helsekrise. Slik er velferdsstaten bygd opp, slik skal det fortsetja, og me skal styrkja han. Det gjer me i neste års helse- og omsorgsbudsjett.

I budsjetteinigheita med SV er det sett av 3,2 mrd. kr til investeringstilskot. Det gjev om lag 1 500 heildøgns omsorgsplassar, ikkje berre nybygg, men òg moglegheit til å kunna rehabilitera det ein alt har. For dei som ønskjer det og kan bu heime, styrkjer me Husbanken gjennom bustadprogrammet, og gjer det mogleg å rehabilitera bustaden for å kunna bu der når du treng hjelp. Då gjer me òg bustaden om til ein betre arbeidsplass for heimetenesta.

Så handlar ikkje eldreomsorg berre om heildøgns omsorgsplassar, men òg om korleis me skaper gode og inkluderande lokalsamfunn. At budsjettet blir styrkt med 20 mill. kr, betyr at me kan skapa lavterskeltilbod og gode møteplassar for å hindra einsemd og isolasjon. Me styrkjer aldersvenleg frivilligheit. Dei som ønskjer å kunna bu heime, må òg kunna få byggja opp helsa si og sin eigen helsekompetanse og førebyggja fall i funksjonen. Difor styrkjer me òg moglegheita Sterk og stødig. Senteret for et aldersvennlig Norge styrkjer me òg gjennom budsjetteinigheita med SV.

Eg er òg glad for at det blir satsa på digital kompetanse. Me kan ikkje akseptera at eldre står utanfor det digitale samfunnet, anten fordi dei ikkje har tilgang, eller fordi dei ikkje meistrar.

Me kan heller ikkje snakka om eldreomsorg utan å nemna dei tilsette. Velkvalifiserte tilsette er avgjerande for at me skal lukkast med ein god eldreomsorg. Me står dessverre overfor utfordringar med at nokon sluttar og faktisk at andre ikkje orkar å stå i jobben. Me må behalda, og me må rekruttera. Me må organisera oss betre. Difor fortset styrkinga av både Menn i helse og Jobbvinner.

Orda til tidlegare statsminister Brundtland om at alt heng saman med alt, stemmer framleis. Me kan ikkje ta vekk noko. Me må sjå heilskapen i alt me gjer, og det gjer me i dette budsjettet – saman med SV.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:31:11]: I Norge er vi veldig gode til å redde liv, men når blålysene går av, er vi ikke flinke nok til å hjelpe folk tilbake igjen til hverdagen og til arbeidslivet. Hvert år er det mange mennesker som blir utsatt for en sykdom eller skade som gjør at livet endrer seg kraftig. Når slike situasjoner oppstår, er det viktig å komme raskt i gang med rehabilitering, slik at en kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evnen til å mestre sitt eget liv.

Før sommeren traff jeg Helene Grotle, som bor i Bodø. Hun er 50 år, lærer og sykepleier og trebarnsmor. I januar fikk hun diagnosen Parkinsons sykdom. Det var et stort sjokk for henne og familien, og det skapte frykt for framtiden. Daglig opplever Helene symptom som redusert balanse, stiv skulder og skjelvinger, og det er ting som gjør hverdagen krevende. Helenes største frykt er å bli ufør og ikke få være en del av arbeidslivet.

Først fikk ikke Helene den rehabiliteringshjelpen hun hadde behov for, selv om nevrologen ved sykehuset henviste henne til rehabiliteringsopphold, og fastlegen var klar på at hun hadde behov for mer rehabiliteringshjelp. Etter en lang kamp fikk Helene endelig plass i den spesialiserte rehabiliteringen.

I februar kom Riksrevisjonen med sin rapport om tilstanden på rehabiliteringstjenesten i Norge. Den viser at mange pasienter – som Helene – ikke får rehabiliteringshjelpen de har behov for, og flere steder fungerer ikke samhandlingen mellom kommune og sykehus. Det går utover pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid, og det blir en stor psykisk belastning for mange ikke å få den rehabiliteringshjelpen de trenger.

De siste årene har vi sett en rasering av rusfeltet fra Støre-regjeringen, med nedleggelse av døgnplasser og kortere behandlingstid. Den samme raseringen ser vi at Støre-regjeringen er i gang med på rehabiliteringsfeltet. Nedbygging av den spesialiserte rehabiliteringen i sykehusene kommer til å gå utover pasientene, det kommer til å skape mer press på kommunene og arbeidslivet, og det bidrar til mindre samarbeid mellom det offentlige, ideelle og private.

Høyre er mot Støre-regjeringens nedbygging av rehabiliteringsfeltet, og vi mener at rehabiliteringen må styrkes. Det handler først og fremst om å ivareta livskvaliteten til den enkelte, men også om samfunnsutfordringer, som at vi blir flere eldre, og at vi har behov for mer arbeidskraft. Derfor har Høyre foreslått at vi skal ha en faglig gjennomgang av rehabiliteringstilbudet i Norge, at vi skal innføre et pakkeforløp for habilitering og rehabilitering, som et ledd i å få til bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene, og at vi ikke skal bygge ned antallet døgnplasser innenfor den spesialiserte rehabiliteringen.

Rehabilitering er viktig for den enkelte, det er viktig for Helene, og det er viktig for samfunnet vårt. Derfor må vi ikke svekke, men styrke rehabiliteringen i Norge i årene framover.

Irene Ojala (PF) [12:34:26]: Jeg tenkte jeg skulle si litt om hjertet. Vi er alle avhengig av å ha et sterkt og friskt hjerte. Får man akutt hjerteinfarkt, er behandlingen avhengig av hvor man er, og er man i nærheten av et stort sykehus, har man flaks.

Ikke alle har den flaksen. Da jeg var en jentunge på åtte år og vi bodde i Kiberg i Vardø kommune, ble faren min hjertesyk. Moren min ringte til Vardø og forklarte situasjonen. Legen sa: Veien over Domen er stengt. Du må sørge for at Ojala blir sitteliggende på divanen i stuen, og du må åpne alle vinduene, slik at han får nok luft. Hvis Ojala lever om to timer, kan du ringe tilbake.

Mor satt ved min fars side, og jeg satt på vedkassen i kjøkkenet og svingte beina mens jeg så på veggklokka som sa tikk takk, tikk takk i 120 avgjørende minutter. Mor ringte doktoren og sa: Han Alf lever. Doktor Hansen var lettet i stemmen og lovet å komme straks veien ble åpen igjen. Det tok åtte timer.

I årene etter har jeg opplevd at det samme gjentar seg. Det skjer i Alta, i Kautokeino, i Vardø. Der har venner og familiemedlemmer stått i samme situasjon: et hjertesykt familiemedlem, veien til sykehuset er stengt, flyplassen er stengt, og pasienten blir liggende på vent. Tiden går – tikk takk, tikk takk – og hjertemuskelen dør mer og mer. Det er ikke plass på UNN i Tromsø, og da blir pasienten liggende i Hammerfest eller i Kirkenes, hvis de engang kommer seg dit.

Med det som bakgrunn stiller jeg i dag spørsmålet fra Stortingets talerstol: Hvorfor har vi sykehus i Norge?

Det bor 243 000 mennesker i Nordland og 242 000 mennesker i Troms og Finnmark. Når finnmarkingene blir liggende på vent i Hammerfest eller Kirkenes fordi UNN skal ta seg av pasienter fra Nordland, er det feil i prioriteringen av menneskers liv. Vi i Finnmark skal ikke behandles som annenrangs borgere i Norge.

Et fullverdig PCI-tilbud 24/7 i Bodø er avgjørende for hjertesyke pasienter, både på Helgeland og i Finnmark, for at de skal få den samme behandlingen og tilbudet som andre plasser i Norge. Hvis pasientene på Helgeland får all behandling i Bodø, frigjøres kapasitet ved UNN i Tromsø for pasienter fra Finnmark. Vi må faktisk gi helgelendingene og finnmarkingene likeverdige muligheter til å overleve uten prognosetap.

Når politikere og helseforetak verner om det bestående av historiske årsaker, og ikke peker retning for framtidens løsninger i en tid med klima i endring, går det utover pasientenes beste. Den hippokratiske ed, eller legeeden, gir en retning som bør følges: «Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade.»

PCI-diskusjonen mellom Nordland og Troms er stor. Statsforvalteren i Nordland har gitt kjempekritikk til løsningen Helse nord har valgt. Det er svært alvorlig kritikk. Det er brudd på en mengde spesialisthelsetjenestelover, som de faktisk ikke svarer ut før de iverksetter endringer i Nordland, og det synes jeg er litt skammelig overfor hjertepasienter.

Even A. Røed (A) [12:37:44]: I løpet av året møter jeg mange som påpeker viktigheten av å styrke psykisk helse-tilbudet i Norge. Det er folk som enten selv har opplevd utfordringer, eller kjenner noen som har utfordringer, enten store eller små. Derfor er det så viktig at vi la fram en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse i 2023. Den har blitt fulgt opp i begge statsbudsjettene etter det, og siden den gang har vi bevilget 1 mrd. kr i opptrapping. Det skiller denne planen fra høyreregjeringens forrige opptrappingsplan, som ikke var økonomisk forpliktende.

I dette statsbudsjettet foreslås det en styrking på 400 mill. kr for å bidra til at flere opplever god psykisk helse og livskvalitet. Vi skal sammen med kommunene og sykehusene bidra til at folk skal oppleve at hjelpen blir mer tilgjengelig. Det innebærer en styrking av kommunenes rammetilskudd på 150 mill. kr. At vi med nye midler nå har sikret kommuneøkonomien totalt sett, har også stor påvirkning. Det gir kommunene mulighet til å tilpasse tilbudet og tjenestene på en god måte, og det er som kjent forskjell på Flå, Flåm og Fredrikstad.

Vi har sikret økte midler til å rulle ut vurderingssamtale for dem som er henvist til psykisk helsevern, fordi mange opplever at de får uforståelige avslag, noe som er veldig vanskelig å takle. Vi styrker satsingen på ABC-kampanjen, som skal bidra til at flere av oss bygger sterk psykisk helse, sånn at vi er bedre rustet når utfordringene møter oss. Vi skal styrke tilbudet innen sikkerhetspsykiatri, både for dem som har behov for det, som er økende, og fordi det i dag forsvinner store ressurser fra det ordinære psykisk helse-tilbudet i sykehusene. Totalen er at vi gjennom perioden med dette budsjettet har sett en økt vekst i antallet som jobber i psykisk helsevern i kommunene. Vi har økt fokuset på utfordringene, og vi har styrket helsetilbudet til dem som trenger det mest. Det er også sånn at nedbyggingen av psykisk helse-døgnplasser, som har pågått, har stoppet opp. I 2020 hadde vi 3 284 døgnplasser for voksne, og i 2023 hadde vi 3 296. Vi har altså ikke bare stoppet nedbyggingen; vi har også snudd den.

Det er viktig for veldig mange at vi satser på dette. Vi ser at flere har utfordringer med psykisk helse i dag. Da trenger vi å sette inn tiltak for å hjelpe den enkelte, men også fordi vi i Norge trenger at alle har helse til å kunne jobbe og bygge fellesskapet sammen. Trengs det mer? Ja, det gjør det, selvfølgelig, og derfor er opptrappingsplanen fram til 2033. Den er fortsatt forpliktende, og vi kommer til å fortsette å satse på psykisk helse, fordi det er viktig for barn, unge og voksne og for samfunnet vårt som en helhet.

Seher Aydar (R) [12:40:54]: Varsellampene for bemanningen i helsetjenestene våre har blinket lenge. Istedenfor å ta tak i den varslede krisen, dekker sykehusene og kommunene hullene i vaktboken med kommersielle bemanningsbyråer. Det er kortsiktig og koster fellesskapet mye penger. Vi må ta et oppgjør med bemanningspolitikken som gjør at pengestrømmen til kommersielle vikarbyråer bare øker og øker. Det er penger som kunne vært brukt på å styrke grunnbemanningen, få belastningen ned og sikre at helseforetakene selv tar ansvar for å bemanne sykehusene.

Den utstrakte bruken av innleie fra bemanningsbyråer i helseforetakene er en økonomisk utfordring, men det innebærer også en byrde på arbeidsmiljøet i form av at de fast ansatte må ta mer ansvar, i tillegg til å drive kontinuerlig opplæringsarbeid. I tillegg svekker det helseberedskapen. Rekrutteringsutfordringer, turnover, frafall og tidlig avgangsalder er alle årsaker til mangel på helsepersonell, og henger sammen med utfordrende arbeidsvilkår i helsetjenestene. Ved å styrke grunnbemanningen kan man nettopp gjøre seg mindre sårbar. Økt grunnbemanning får ned sykefraværet og gir bedre dager på jobb. Det begrenser behovet for innleie og gir bedre tjenester til brukere. Det er med andre ord lønnsomt på sikt for alle bortsett fra de kommersielle bemanningsbyråene.

En Fafo-rapport peker på at mange har gode erfaringer med å flytte vikarmidler til fastlønn for å kunne bemanne opp i perioder der man vet og kan beregne at det vil være behov. For å få ned innleie er det nødvendig å sikre at lederne som er nærmest der problemene oppstår, har redskapene de trenger for å løse dem.

Så må vi selvfølgelig stramme inn regelverket. Unntaket fra innleiebestemmelsene for helse- og omsorgstjenestene var et feilsteg. Det var også derfor fagbevegelsen advarte mot unntaket, og da snakker vi om både Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Unio. Ved å bygge opp egne bemanningsenheter investerer vi i egen kompetanse og kapasitet istedenfor å gjøre oss avhengige av kommersielle vikarbyråer, som driver etter mål om profitt. De tar denne profitten og putter den i egen lomme, men vi trenger at hver eneste helsekrone går til nettopp helse. Det strider med helsevesenets eget formål å ta penger og profitt ut av helse, for formålet er å sikre nødvendig helsehjelp til befolkningen.

Problemet er ikke de ansatte som begynner å jobbe hos bemanningsbyråene. Problemet er at det offentlige har åpnet veien for det og ikke tar ansvar for å bemanne selv. Penger som skal gå til personell, må gå til personell, og vi må stanse milliardlekkasjene fra sykehusene til kommersielle vikarbyråer. Vi trenger de pengene for best mulig helse for befolkningen.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:44:04]: Det å skape et mer aldersvennlig samfunn og en trygg eldreomsorg er viktig for Høyre. Det handler om mange ting: Det handler om hvordan vi klarer å redusere det digitale utenforskapet, det handler om hvordan vi klarer å forebygge og redusere ensomhet, som vi ser at fire av ti eldre over 80 år opplever, det handler om hvordan vi bekjemper underernæring både på sykehjem og hos hjemmeboende eldre, det handler om hvordan vi har en politikk for bedre tilpassede boliger, og det handler også om hvordan vi bygger opp flere sykehjemsplasser, slik at en når en blir syk, skal få den sykehjemsplassen en har behov for.

Jeg synes det er litt underlig at regjeringspartiene i løpet av debatten har vært veldig opptatt av eldreomsorg. Det synes jeg er veldig bra, men jeg lurer på hvor det engasjementet har vært de siste tre årene, når vi har hatt tre tapte år for eldreomsorgen i Norge. For hvis vi ser på det som regjeringen faktisk har gjort i løpet av de siste tre årene når vi snakker om eldreomsorg, så ser vi at i det første statsbudsjettet som Arbeiderpartiet og Senterpartiet la fram, kuttet en i investeringstilskuddet for å bygge flere sykehjemsplasser og flere omsorgsboliger for eldre, men også for mennesker som har en funksjonsnedsettelse. En kuttet altså vekk tilskuddsordningen for å bygge flere trygghetsboliger, og så kom en tilbake i bo trygt hjemme-reformen og la det inn der, men uten å ha med pengene. En fjernet godkjenningsordningen for fritt brukervalg, men plutselig har regjeringspartiene begynt å sende leserinnlegg som handler om å være sjef i eget liv, men en skal ikke få lov til å velge om en vil bruke offentlige eller private tjenester. En avviklet Eldreombudet som det viktigste talerøret for eldre og sa at en heller skulle styrke Pasient- og brukerombudet, som om alle eldre i Norge er pasienter. En sørget for at en kuttet og endret kriteriene for frivilligheten, som satte Pårørendesenteret i fare. En fjernet åpenheten om ventelister til sykehjem. En kuttet også i tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet, med 18,9 mill. kr. Dette er altså de tiltakene som denne regjeringen har gjennomført de siste tre årene i regjering.

Høyre er helt enig i at vi skal bidra til at eldre kan bo lengst mulig hjemme. Ni av ti eldre i Husbankens undersøkelse sier også at de ønsker det. Men for Høyre er det ikke slik at eldre skal bo hjemme for enhver pris. Skal vi sørge for at eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme, er det noen viktige forutsetninger som må ligge til grunn. Det handler om at vi må få til et kvalitetsløft i hjemmetjenesten, det handler om at vi må få fart på den boligsosiale byggingen for eldre, og det handler om at vi i større grad må bekjempe utfordringen med ensomhet og underernæring. Og så må vi huske på at det ikke vil være trygt for alle å bo lengst mulig hjemme, for samtidig som vi blir flere eldre, blir vi også flere eldre som har en demenssykdom. Derfor er det så frustrerende at regjeringspartiene stemmer imot Høyres forslag om å innføre pakkeforløp for demenssykdom, f.eks., som vi har foreslått flere ganger.

Så ja, vi skal ha en trygg eldreomsorg, men regjeringen har ikke brukt tiden de siste tre årene på å bidra til det.

Bård Hoksrud (FrP) [12:47:24]: Til siste taler kunne det vært morsomt å si «show me the money», men jeg skal ikke det.

Til statsråden: Han må gjerne bli sur og ikke akseptere premissene og at jeg tar opp det som skjer i Helse Midt-Norge, det må han gjerne bli, men jeg registrerer altså at direktøren som gikk av etter at helseforetaket fikk kraftig kritikk av Riksrevisjonen – han gikk riktignok av før man fikk den kraftige kritikken, men det kan nok hende at det var en medvirkende årsak –, og halvparten i RHF-et har over 1 mill. kr i lønn. Mange av dem har altså jobbet tett på skandaleprosjektet Helseplattformen. Men hva statsråden mente om lønningene på over 1 mill. kr i de regionale helseforetakene, fikk vi ikke noe svar på. Det betyr sannsynligvis at han egentlig mener at de fortjener lønnen. Jeg tror at mange som jobber i helsevesenet i Helse Midt-Norge, ikke er enig med statsråden i det, og pasienter er definitivt ikke enig. Jeg tror at de er bekymret, fordi de ser at det blir kutt på kutt i tjenestetilbudet som pasientene skulle fått i Helse Midt-Norge, fordi man har innført en helseplattform som er et skandaleprosjekt, og som man burde ha stoppet for lenge, lenge siden.

Så har jeg lyst til å utfordre statsråden når det gjelder det velfungerende palliative tilbudet som er bygget opp i Norge for alvorlig syke og døende over hele landet. Her blir pasientene behandlet for smerte, angst, ernæringsproblemer og annet. Fagfolkene gir støtte og veiledning til førstelinjetjenesten og gjør det mulig for de alvorlig syke å kunne være hjemme med sine nærmeste der hvor de bor. I 2020 vedtok Stortinget å be regjeringen etablere palliativ medisin som en medisinsk påbyggingsspesialitet. Statsråden har, så vidt jeg har skjønt, bedt om at saken om spesialitet stilles i bero, og har i stedet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å etablere et opplæringstilbud i samarbeid med RHF-ene. Jeg håper at statsråden kan svare på et par spørsmål fra dem som jobber i disse tjenestene. Dette er jo alternativet til f.eks. aktiv dødshjelp eller assistert avslutning av livet – hvordan vil statsråden sikre at den nødvendige kompetansen formaliseres og opprettholdes, og at denne endringen ikke går ut over behandlingen til denne spesielt sårbare pasientgruppen? Fagmiljøet bedømmer endringene som vesentlige og mener at de kan føre til at det palliative fagfeltet nedbygges og forvitrer, og da må spørsmålet mitt til statsråden være: Hvordan skal statsråden hindre at det skjer? Dette er alvorlig, og det er stor bekymring i dette miljøet. Vi vet hvor viktig det er med den palliative behandlingen når folk går inn i siste fase av livet, både for dem det gjelder, og for pårørende. Så jeg håper at statsråden vil bruke litt av innlegget sitt – jeg ser han har tegnet seg – på å svare på disse viktige spørsmålene som mange der ute nå er opptatt av og bekymret over.

Siv Mossleth (Sp) [12:50:42]: Eldreomsorg er viktig. Det er selvsagt viktig for de eldre, men det er også veldig viktig for barn, barnebarn og oldebarn. Jeg tror alle ønsker å bruke pengene fra det offentlige på en god eldreomsorg.

Mange eldre i dagens samfunn har et godt liv. De har bolig, pensjon og en hverdag fylt av opplevelser. En av mine kompiser er over 80 år, og han er travelt opptatt med turlaget, trekkspillklubben og historielaget, og i tillegg hjelper han naboen med sauene når det trengs. Sånne aktive dager skulle alle over 80 år hatt. Det er en hverdag med fellesskap og mestring, mens man bor trygt hjemme.

Det er hverdagen for mange over 80 år, men det er også navnet på stortingsmeldingen om eldreomsorg som er behandlet her i Stortinget. Den er bygd på fire innsatsområder jeg synes er utrolig viktige: Levende lokalsamfunn, boligtilpasning og -planlegging, kompetente og myndiggjorte medarbeidere, trygghet for brukerne og støtte til pårørende.

Vi vet at mange av de eldre blir syke, og de blir skrøpelige. Da skal det være tilstrekkelig med sykehjemsplasser for dem som ikke lenger kan bo hjemme. Derfor settes det av 3,25 mrd. kr til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Vi skal også fornye og forbedre hjemmetjenesten.

Folkehelse er viktig for alle. Eldre trenger bevegelse, balanse, styrke og sunn mat. Fysisk trening er utrolig viktig også i denne perioden av livet. Sunn mat er også viktig for de unge. Når jeg har sett på de alternative budsjettene, synes jeg det er merkelig at både Høyre og Fremskrittspartiet vil fjerne skolefrukten.

Når det gjelder eldreomsorgen, er det viktig at eldre som sliter med det digitale, skal få hjelp. Det settes det av penger til i dette budsjettet. De pårørende skal få bedre vilkår. Det er også tydeliggjort i budsjettet. De skal få bedre vilkår, men det betyr ikke at de skal få større belastning. De skal ikke ta det offentliges ansvar. Jeg er også glad for at det er rom for å styrke sykehusøkonomien, og at Helse nord får særskilte tilskudd for å rekruttere og beholde personell og for rekruttering og samhandling.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:53:52]: Når jeg hører på representantene fra partiet Høyre, tenker jeg: Gud bedre, det er langt fra ord til handling.

Det snakkes om sykehusbudsjetter. Hvert eneste år Høyre styrte Helsedepartementet, ble sykehusene underfinansiert, fordi det bare var 80 pst. av demografien som ble kompensert. Det betydde at sykehusene måtte effektivisere og effektivisere og effektivisere og effektivisere og effektivisere. Så lurer man på hvorfor ventetidene begynte å øke i 2017? Det er sånn det går når sykehusene ikke får tilstrekkelige bevilgninger til å kunne gjøre sin samfunnsoppgave. Det er forskjell på ord og handling.

Jeg hører et rørende engasjement for eldre, og det er bra, men da lurer jeg litt på hvorfor representanten Svardal Bøes kollegaer her i byrådet i Oslo foreslår å fjerne aktivitetstiden for de eldre. Jeg var hjemme hos Ole Jakob på 88 år, som har hatt én time i uken hvor hjemmetjenesten har kunnet tatt han med rundt omkring i Oslo på aktiviteter han synes er hyggelig. Er ikke det verdighet og kvalitet? Det foreslår altså Høyre her i byen å ta bort.

Jeg var på Haugerud seniorsenter, som er nedleggingstruet. Det er et særdeles viktig aktivitetstilbud for våre eldre, denne gangen i en østlig bydel, som altså er i fare for å bli nedlagt, fordi en heller prioriterer store eiendomsskattekutt, mest til dem som har de største og dyreste villaene på vestkanten. Det var dette her med ord og handling, da.

Jeg er veldig glad for at Høyre nå ser ut til å være opptatt av at vi må ha en helsepolitikk i rusbehandlingsreformen, men hvor var alle helsetiltakene da Høyre la fram avkriminaliseringsreformen som ikke fikk gjennomslag? Hvor var mer og bedre LAR-behandling? Hvor var flere brukerrom? Hvor var korte ventetider i tverrfaglig spesialisert rusbehandling? Hvor var rusmiddelanalysetjenester? Hvor var en dynamisk handlingsplan mot overdosedødsfall?

Arild Knutsen i Foreningen for human ruspolitikk, som vi alle kjenner og er glad i, har sagt om alt dette regjeringen nå har lagt på bordet, at «[i]ngen regjering kunne lagt fram en mer progressiv helsepolitikk» på dette feltet enn det vi har gjort. Det var dette med ord og handling, da.

Til slutt: Jeg hører representanten Svardal Bøe snakker om døgnplasser i psykisk helse. Det er interessant. I 2014 var det 4 068 døgnplasser. I 2021 var det 3 619 døgnplasser. Det betyr at vi med åtte år med Høyre i Helse- og omsorgsdepartementet altså fikk nesten 450 færre døgnplasser innen psykisk helse. Det er bare å gå inn på Helsedirektoratets nettsider, så kan alle som vil, se de tallene. Den utviklingen har regjeringen snudd, vi har sågar klart å få til en liten økning i antallet døgnplasser innenfor psykisk helsevern. Det var dette med ord og handling, da. Jeg gleder meg til valgkampen.

Grunde Almeland (V) [12:57:00]: Det kunne vært fristende å starte innlegget med å stille spørsmål til statsråden om det er på grunn av at han skjemmes av sitt eget budsjett, at han også heller har lyst til å snakke om budsjettet i Oslo – som har blitt gjort litt vanskelig på grunn av de ganske omfattende kuttene fra regjeringen.

Siden Venstre ikke sitter i helsekomiteen, skal jeg nøye meg med å gjøre rede for hvilke av de hele 41 mindretallsforslagene i helsekomiteens innstilling som Venstre kommer til å støtte i dagens votering.

Vi kommer til å støtte forslagene nr. 1, 17, 39 og 40 som alle handler om å legge bedre til rette for private og ideelle aktører i helsepolitikken. Vi støtter forslag nr. 2 om bedre tannbehandling for rusavhengige, noe Venstre også har prioritert i vårt alternative statsbudsjett, en mye mer målrettet prioritering for å hjelpe dem som trenger det mest med tanke på å ha god tannhelse, enn det regjeringspartiene og SV har i sin budsjettavtale, som fort kan vise seg å ha motsatt effekt.

Vi støtter forslag nr. 3 om å videreføre kiropraktorenes mulighet til å føre registerdata om helserefusjoner i kommunalt pasient- og brukerregister for å sikre forskningsprosjekter tilgang til nødvendige data. Jeg vil understreke at for Venstre er det viktig at dette ikke bare er en mulighet, men at helseministeren sørger for at det faktisk skjer allerede fra 2025 gjennom den nye registreringsordningen for private helseaktører, jf. det helseministeren sa om dette i finansdebatten for kort tid siden. Å utnytte det potensialet krever et tydelig oppdrag, finansiering av arbeidet som skal gjøres, og koordinering for å sikre at man utnytter potensialet som ligger i ordningen.

Vi støtter videre forslag nr. 4 om privat behandlingskapasitet, forslag nr. 5 om 50 pst. innsatsstyrt finansiering på sykehusene, forslagene nr. 6 og 18 om å legge til rette for at flere kan bo lenger hjemme som alternativ til institusjon, forslag nr. 7 om å sikre flere heldøgns omsorgsplasser, forslag nr. 8 om helikopterlandingsplasser på sykehusene, forslag nr. 9 om å avklare ansvarsforhold for psykisk syke mellom politi og helsevesen, forslag nr. 19 om synsundersøkelser, forslag nr. 20 om bedre hjelp til dem med psykiske plager etter internasjonale operasjoner, forslag nr. 23 om fødeklinikk i Alta, forslag nr. 26 om å ta i bruk apotekenes kompetanse til legemiddelgjennomgang, forslag nr. 32 om samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse, forslag nr. 35 om å legge bedre til rette for å få spredd informasjon om vaksinering, forslag nr. 36 om diabetes type 2, og endelig vil vi stemme for forslag nr. 37 om å be regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:59:57]: Det var interessant å høre statsråden holde sitt andre innlegg, hvor han snakker om ord og handling.

For det første når det gjelder sykehusøkonomi: Sykehusene gikk med overskudd under vår regjering. De hadde så store overskudd at de hadde muligheten til å spare opp til viktige investeringer som nå skjer i hele landet – nytt utstyr, nye bygg. Det viktige når man sitter som helseminister, er hvor mye over den demografiske veksten budsjettet legger opp til at man kan gi i økt pasientbehandling. Med Høyres forslag til statsbudsjett er den veksten 2,3 pst., med Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett i regjering er den veksten 1,8 pst. – når det gjelder ord og handling, tja. Det er også et effektiviseringskrav fra regjeringen på 316 mill. kr, så regjeringen mener det samme som Høyre, at det er et potensial i norske sykehus for å effektivisere, men ikke i det pasientnære.

Så har jeg behov for å si litt om det Senterpartiet forsøker å lage av røverhistorier her om at Høyre vil gå til valg på reversering. Nå vet vi at dette er Senterpartiets paradegren – ikke røverhistorier, men reversering. Når vi lover pasienter å gjeninnføre fritt behandlingsvalg, er det fordi det som har skjedd på rusfeltet de siste årene, er en nedbygging av plasser, mindre mangfold – mindre å velge i – og det har gitt pasienter svært liten valgfrihet. Det kjenner pasienter og pårørende på hver eneste dag.

Så har vi vært tydelige på at vi vil gjeninnføre en nasjonal helse- og sykehusplan. Hvorfor det? Jo, for da vi i regjering la frem to nasjonale helse- og sykehusplaner, var det fordi Stortinget skulle kunne ta helhetlig stilling til hvordan sykehus skal styres i årene fremover, hvordan strukturen i stort skal være, hvilke sykehus skal gjøre hva, og hvordan vi skal bygge gode og kompetente sykehus og helsetjenester og spesialisthelsetjenester. Det ga Stortinget demokratisk mulighet til å være med og peke ut retning for sykehusene.

I tillegg til det la vi frem en primærhelsemelding. Høyre vil fortsatt være det partiet som ser alt i én helhet. Sykehus står ikke alene, kommuner står ikke alene, og vi vil sørge for at dette er tjenester som henger godt sammen, fordi for pasientene er det viktig å få god og sammenhengende behandling enten det er i kommunene eller det er i sykehusene. Det kommer vi fortsatt til å sikre.

Truls Vasvik (A) [13:03:12]: Jeg våger meg på å satse på at vi går inn for landing, så jeg vil begynne med å takke for en god debatt, i og for seg langs velkjente linjer. Det at jeg måtte ta av meg genseren i stad, var altså ikke på grunn av representanten Bård Hoksrud klarte å fyre meg så opp. Det kunne fort ha skjedd, for øvrig.

Vi er uenige i hvor stort innslag vi skal ha av private aktører i vår felles helsetjeneste. For oss i Arbeiderpartiet er det avgjørende at fellesskapet skal ha kontroll, både fordi det vi her snakker om, er skattebetalernes penger – jeg trodde mange var opptatt av dem – og på grunn av at helsepersonell ikke er en utømmelig ressurs, og derfor må vi bruke fagfolkene våre riktig.

Døgnplasser i psykisk helse svarte helseministeren ut. Jeg vil bare gjenta at faktum er at fra 2014 til 2021 var reduksjonen på 449 plasser, ifølge Helsedirektoratet. Bare for å si det: Det er en utvikling som har vært politisk bestemt over mange år, med forskjellige regjeringer, men det er viktig å si at den utviklingen nå har stoppet opp, og det er sågar kommet en liten økning. Det er veldig, veldig bra.

Når det gjelder eldre, er det fascinerende at Fremskrittspartiet fortsetter å påstå at eldreomsorgen i kommunene er «lottotilstander», som representanten sa, samtidig som de gir 2 mrd. kr ekstra til de samme kommunene som har lottotilstandene, uten at de har en plan og innhold i hva de skal brukes til. Jeg var raus og tenkte i min naivitet at det i hvert fall skulle gå til å bedre de kommunale eldreomsorgstjenestene, men så sier representanten Hoksrud her under en replikkordveksling at det kan godt være det skal gå til tannhelse. Hva skal disse pengene egentlig gå til? Det er interessant, jeg trodde faktisk de gikk til det representanten Hoksrud svarte til meg, nemlig mer personell og mer aktivitet – men så måtte han jammen bruke de pengene opptil flere ganger, gitt. Da blir det vanskelig.

Jeg vet at vi alle i denne salen vil ha best mulig helsetjenester, og så er vi ikke alltid enige om virkemidlene. Jeg er oppriktig bekymret for vår felles helsetjeneste og velferdssamfunnet vårt, ikke isolert sett på grunn av de budsjettforslagene som ligger på bordet i dag, men på grunn av hvilken retning vi vil det skal gå i. Vi har ett av verdens beste helsevesen. Det skal vi fortsette å ha, og det skal vi fortsette å være stolte av.

Siden jeg fortsatt tror at vi nærmer oss en slutt på debatten, kan jeg si at vi nå snart tar juleferie. Heldigvis er det mange folk i helsevesenet vårt som holder hjulene i gang i hele jula, og jeg vil ønske alle dem god vakt.

Sandra Bruflot (H) [13:06:08]: Det blir fort et litt tullete kappløp mot bunnen hvis vi skal begynne med kommuneøkonomi helt på tampen: hvem som styrer hvor, hvem som gir kommunene de rammene de har, og hvorfor de har valgt som de gjør. Så istedenfor tenkte jeg å bruke mitt innlegg til å svare opp noe av det helseministeren sa om rusbehandling, for jeg er enig i veldig mye av det som ble sagt.

Da heroinassistert behandling ble foreslått i 2018 under Bent Høie, var det nesten en slags minirevolusjon på feltet, fordi man for første gang virkelig begynte å ta inn over seg at det var skadereduksjon som måtte være det viktige, og ikke hvilket signal man følte at man sendte, som kunne være feil. Det samme gjelder både rusmiddelanalysetjenester, en del innenfor LAR og mye av det som foreslås nå. Jeg tror det er en del partier som etter hvert har beveget seg i riktig retning, som skjønner at skadereduksjon og det å hjelpe mennesker med rusavhengighet er viktigere enn bekymringen vi har for å sende feil signal eller for at det senker terskelen for å bruke illegale rusmidler. Det er bra. Jeg tror også vi har en viss jobb å gjøre med å overtale en del andre partier om nettopp det, så kanskje vi skal bruke litt av energien på det, for her tror jeg egentlig at vi er ganske enige.

Det er mye bra i forslaget til reform. Min bekymring er, og det burde egentlig også være regjeringens bekymring, at vi ikke kommer i en posisjon der vi faktisk kan hjelpe mennesker. Det er ingen motsetning mellom å si at forebyggingen må bli bedre, at behandlingen må bli bedre, og at det må være annerledes fordi det er en veldig variert pasientgruppe, men vi må samtidig slutte å straffe mennesker som har rusavhengighet. Vi vet at straff og trusler om straff dytter en del mennesker, også unge, også dem vi er bekymret for, unna hjelpeapparatet. La oss da heller prøve å bruke tid på å overtale andre partier til å skjønne at skadereduksjon er viktig, i stedet for å slå hverandre i hodet med hvem som er mer progressive. Ja, akkurat nå er det Arbeiderpartiet, bra jobbet, men det er svært få ting som ville vært mer progressivt enn å slutte å løpe etter rusavhengige med straff. Det må kunne gå an å gjøre begge deler, både si at LAR skal bli bedre, at ettervernet må bli bedre, at vi skal ha god behandling, og samtidig si at det må være en annen følbar respons overfor unge eller andre som blir tatt med illegale rusmidler. Her mener jeg at alle de som er for de tingene som er bra på feltet, bør jobbe sammen for å få til akkurat det.

Erlend Svardal Bøe (H) [13:09:02]: Jeg synes det er dumt å høre at helseministeren er mer opptatt av å være systemforsvarer enn å være opptatt av pasientenes behov når vi snakker om rehabilitering. Det er absolutt mange ting som kunne ha vært bedre da Høyre styrte, men vi la jo fram en opptrappingsplan og innførte lovpålagt kompetanse ute i kommunene, nettopp for å bidra til det.

Utfordringen er å se framover, og det er dét vi i Høyre opptatt av. Nå har vi fått en rapport fra Riksrevisjonen som viser de manglene som er. Da handler det om å ikke bare snakke om overordnede ting. En må tørre å gå inn og diskutere innholdet i rehabiliteringstjenesten, når vi ser at kvalitet blir lavere vektet i anbudene, når vi ser at behandlingstiden skal kortes inn, og at en skal ha et reelt nedtrekk i volum. Det er derfor Høyre vil ha pakkeforløp, ha en faglig gjennomgang og få framskriving av behovet som vil være framover.

Jeg er helt enig med helseministeren. Jeg også gleder meg veldig til valgkamp. Det ser jo ikke ut til at velgerne strømmer til regjeringspartienes helsepolitikk, og det tror jeg handler om økte ventetider og kutt i eldreomsorg og at en legger ned behandlingsplasser.

Bård Hoksrud (FrP) [13:10:21]: Jeg lurer på representanten Vasvik har litt vondt for det. Det jeg sa og er helt tydelig på, er 2 mrd. kr mer til kommunene, øremerket til eldreomsorg, og kommunene har et ansvar for å sørge for at man får tannhelsebehandling når man trenger det. Når kommunene får 2 mrd. kr mer som er øremerket, betyr det at man kan øke bemanningen, man kan sørge for mer aktiviteter, man kan sørge for høyere bemanning på både sykehjem og omsorgsboliger, og man kan sørge for bedre hjemmetjenester. To milliarder kroner til kommunene direkte for å gjøre noe med dette ville bety veldig mye for eldreomsorgen.

Jeg var inne på Husbanken nå, og det som er trist, er at regjeringen lovet 1 500 nye sykehjemsplasser, omsorgsboliger med heldøgnspleie. De lovet egentlig 1 500 nye sykehjemsplasser. I dag er det gitt tilsagn om 1 170 plasser, og vi vet ikke om de kommer til å bli bygget.

En ting helt på slutten: Jeg er kjempeglad. Punkt X går på unge under 50 år. Hvis SV nå gjør det de har sagt, og stemmer imot, blir det flertall for at ingen unge under 50 år skal plasseres på sykehjem mot sin vilje.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [13:11:38]: Jeg merker i denne debatten at det er valg neste år. Jeg har vært i disse debattene siden 2013, og dette er min siste helsedebatt. Før det har jeg sprunget milevis i sykehus på vegne av pasientene. Når det er valg, snakker alle. Men dette handler ikke om tall først og fremst. Det handler om folk. Det handler om gamle, det handler om unge, det handler om kvinner, det handler om menn, det handler om diagnoser som rus, psykiatri og somatiske lidelser. Det handler om syke folk. Det handler om å få hjelp når vi trenger det, enten vi bor i kommunen, eller vi trenger sykehushjelp.

Da blir eksempelet som kom fra representanten Ojala, utrolig viktig. Eksempelet fra Bodø, hvor to sykehus diskuterer om de skal ha PCI. Jeg har ledet en sånn avdeling i mange år. Det transporteres pasienter i fly fra Nordland til Tromsø, og pasienter i Finnmark står i kø, for de får ikke plass i Tromsø, når det er kapasitet i Bodø.

Det handler om folk, om hvor hjertemuskelen og hjernen går hvis det er et slag, og det er da det handler om å få gjøre de tingene som helsepersonell opplever er viktig for dem. I tillegg svekker det beredskapen hvis pasientene skal fly mellom de ulike foretakene. Det svekker beredskapen, og det koster dyrt. Men aller mest handler det om pasienter som mister helsen og mister livskvalitet. Det er de som til sjuende og sist betaler den dyreste regningen, uavhengig av om det er rød eller blå regjering som sitter og styrer departementet.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:14:20]: Eg har problem med korttidsminnet. Eg har òg problem med korttidsminnet, sa George Clooney, men då på engelsk. For fire år sidan, i den siste helsedebatten i førre regjeringsperiode, halverte regjeringa heildøgns omsorgsplassar. Det er visst gløymt i dag.

Eg meiner at god eldreomsorg er å sikra at alle kommunar har moglegheita til å tilby det. Det gjer me jo gjennom ei betre fordeling av midlane til kommunane, og tidlegare i dag snakka eg om ein kar med parkinson som hadde fått sjukeheimsplass i ein kommune i Innlandet, ein sjukeheim som var veldig nedsliten. I vår vedtok me jo eit nytt inntektssystem for kommunane, og Oslo-partiet Høgre var ikkje interessert i å ha eit nytt inntektssystem, eit inntektssystem som sikrar at han karen med parkinson faktisk kan få ein mykje finare sjukeheim å bu på.

Eller er det sånn at Høgre ønskjer å styra sjukeheimane frå Stortinget, sånn som Framstegspartiet vil? Har dei lyst til å senda besta mi på anbod eller på Noregs største sjukeheim langt vekk ifrå oss? Det ønskjer iallfall ikkje eg.

I løpet av debatten blir eg meir og meir overtydd om at Høgre er ein forsvarar av system, og ikkje av pasientane. Den politikken som dei kjem til å gå til val på i haust, vil vera ein type politikk som knapt nokon andre enn Finansavisen på leiarplass ønskjer å ha.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:16:10]: Jeg har lyst til å kommentere helsedebatten, bl.a. fordi vi har en lyttende helseminister som fortjener ros, og fordi det virkelig er verdt å bemerke at når ulykken først er ute, når uhelse rammer og vi blir syke og trenger hjelp, er det ikke forskjell på oss. Da er vi like sårbare alle sammen, uansett hvor i landet vi bor. Når vannet går og du må på føden, er det også et poeng at du får den hjelpen som trengs. Derfor er jeg glad for at vi har en regjering som prioriterer godt helsevesen i hele landet.

For Innlandets del er det viktigste som står foran oss, et nytt hovedsykehus. Jeg er veldig glad for at helseministeren har vært offensiv og bidratt godt til at vi kan ha framdrift, for vi ser jo allerede nå at helsetilbud blir bygget ned for å kunne ha egenkapital og ha rammene for å kunne investere i et nytt bygg, også for å ha de folkene som trengs inn i et nytt og framtidsrettet sykehustilbud. Og nå har vi en helseminister som bidrar til at vi kan få gjennomføring og realisering av dette hovedsykehuset. Vilkår for lån og egenkapital er også blitt justert av regjeringen, som gjør at nettopp denne type prosjekt, som er helt avgjørende for å ha et godt helsetilbud i Innlandet i hvert fall i de neste 50 årene, kommer på plass. I tillegg blir det gjort gode grep for spesialisthelsetjeneste generelt og primærhelsetjeneste.

Så har jeg lyst å kommentere opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er blitt sagt mye forskjellig i denne debatten, men det er veldig viktig at vi faktisk tar på alvor rekrutteringen inn i rusmidler og avhengighet, og at vi kan ha et godt behandlingstilbud til dem som trenger det. Nå har det vært anbud på tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og da er det kjempebra at vi har en lyttende helseminister også der, som tar med seg innspill, og at Helse Sør-Øst tar en ekstra runde når feil blir avdekket. For Valdres' del var det en sorg da Valdres-klinikken ble lagt ned. De hadde flere tiår med god erfaring å vise til, men nå kan vi samtidig glede oss over at Fekjær-klinikken kan bygge opp, for de har nettopp fått ta del i dette anbudet og kan bygge opp sin solide kompetanse og sine solide resultater gjennom å vinne fram i dette anbudet.

Vi går sannsynligvis tom for folk før vi går tom for penger, det er i hvert fall det vi prater om i høyere utdanning. Nå som vi ser at nysalderingen har med seg 2,1 mrd. kr til sykehus, og at det i 2025-budsjettet etter enighet med SV kommer 5,7 milliarder også inn i sykehusene, er det jo høyst nødvendige og gode penger, men vi vet også at de kommer som resultat av beinhard jobbing, som ikke kommer av seg selv. Så takk til Senterparti- og Arbeiderparti-regjeringen, som gjør det, og til folkene våre i helsekomiteen, som har hatt en solid og frisk debatt. Jeg takker for innlegget.

Siv Mossleth (Sp) [13:19:25]: Jeg ønsker å avslutte denne debatten med å peke på noe som ble sagt fra denne talerstolen, som ikke er en helt riktig forståelse av virkeligheten. Det har vært røffe tider, og det har vært kostnadsvekst i Norge og internasjonalt. Dette har jo også rammet kommunene. Men det er ikke riktig, det som representanten Almeland fra Venstre sa om det Høyre-styrte og Venstre-styrte Oslo. Oslo taper mindre på omleggingen av inntektssystemet enn det regjeringen har bidratt med i økte overføringer. I statsbudsjettet 2025 foreslo regjeringen et opplegg som ville ha gitt en vekst på 5 pst. i Oslo. Etter dette er det plusset på enda mer penger, noe som gir Oslo 647 millioner ekstra. Etter det har Stortinget igjen økt rammen ytterligere, sånn at Oslo antakelig får 140 millioner mer.

Hovedstaden har handlingsrom til å prioritere gode tjenester for innbyggerne sine, men jeg registrerer at en av de viktigste prioriteringene som er gjort, er å kutte eiendomsskatten med 102 millioner.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:21:18]: En stemmeforklaring til tilrådingens nr. 10. Det er jo det Fremskrittsparti-forslaget som ble vedtatt her i Stortinget i 2020, om at kommunene ikke skal plassere unge mellom 0 og 50 år på sykehjem mot deres vilje. Jeg registrerer at helseministeren sier til Alltinget i dag at de har fått på plass en rekke tiltak for å sikre dette. Statsforvalterne skal intensivere sitt arbeid for å følge opp kommunene, og HOD skal selv sende ut et brev til alle kommuner hvor de klargjør rettigheter og plikter, og regjeringen skal overvåke dette nøye. Det forventer vi blir gjort, for Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte faktisk for dette i 2020. Vi stemte mot den gangen også, men hvis det viser seg at dette fortsetter å være en utfordring, vil vi komme tilbake til det senere.

Grunde Almeland (V) [13:23:29] (komiteens leder): Den mest grunnleggende urettferdigheten i samfunnet er at ikke alle barn har like muligheter når de vokser opp. Derfor er det viktigste storsamfunnet kan gjøre, å gjøre sitt ytterste for at alle barn får en trygg oppvekst uten fattigdom og med frihet til å bli den de vil. Skal hver enkelt oppleve frihet og ha makt i sitt eget liv, må vårt viktigste oppdrag være å løfte flere barn ut av fattigdom.

Vi lever i en tid hvor stadig flere sliter økonomisk. Selv om de fleste barn i Norge vokser opp med gode levekår, har flere familier blitt hengende etter i inntektsutviklingen. Andelen barn som vokser opp i familiefattigdom, har økt fra 7 pst. til over 11 pst. i løpet av de siste 20 årene. Økningen i andel barn som lever i fattige familier, og effekten fattigdom har på barns livsmuligheter, er et kraftig signal om at vi ikke gjør nok for å sørge for å løfte flere familier og barn ut av fattigdom.

Konsekvensene av å vokse opp med levekårsstress er alvorlige. Leser vi rapporten regjeringen selv bestilte, En barndom for livet, utarbeidet av ekspertgruppen om barn i fattige familier, viser den at barn som vokser opp i familier som opplever fattigdom, får færre muligheter enn andre, og at utfordringene følger barna gjennom hele livet. En oppvekst i vedvarende lavinntekt kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse.

Til tross for en godt utbygd velferdsstat og gratis utdanning er det likevel slik at barn i lavinntektsfamilier har mindre sosial mobilitet, altså mindre reelle muligheter i livet. Det betyr at effekten levekårsutfordringer har for barn, også følger dem inn i voksenlivet. Vi kan ikke akseptere at barn blir stående utenfor fellesskapet. Alle skal ha muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafé, eller rett og slett alle de helt vanlige tingene man i vårt samfunn skal kunne regne med å være del av.

Ekspertgruppens rapport har blitt diskutert mye i denne salen det siste året, men det er verdt å minne om at det klareste rådet var at den enkeltordningen som treffer best, er barnetrygden, og den beste og mest effektive måten å sørge for at den hjelper flest mulig ut av fattigdom, ifølge ekspertgruppen selv, er å betydelig øke og skattlegge den. Så er det selvsagt flere viktige grep og forslag fra ekspertgruppen, og i Venstres alternative budsjett plukker vi opp flere av dem. Men det viktigste er altså forslaget vårt om barnetrygd. Jeg er skuffet over at regjeringen ikke engang har vist seg villig til å diskutere ulike modeller for hvordan en omlegging av barnetrygden kan se ut. Resultatet er et budsjett fra regjeringen som gir mer til slike som oss her inne, men ikke tilstrekkelig hjelp til dem som har det vanskeligst. Men om statsråden skulle komme på bedre tanker i romjulen, har Venstre utviklet en egen modell for å øke og skattlegge barnetrygden i vårt alternative budsjett, som skiller seg fra ekspertgruppen på flere områder. Der viser vi at det er mulig å unngå også flere av de sidene ved ekspertgruppens modell som har blitt kritisert i ettertid.

Skal vi virkelig klare å løfte flere barn ut av fattigdom, trengs det at vi legger inn en målrettet innsats. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett en rekke målrettede tiltak som i sum vil føre til at færre barn vokser opp i fattige familier. I tillegg til å styrke flere målrettede tilskudds- og støtteordninger foreslår Venstre en kraftfull satsing på oppfølging og forebygging gjennom skole, barnevern og kriminalomsorg. Den forsterkede satsingen i Venstres alternative budsjett er i sum på over 5 mrd. kr i 2025.

De siste par regjeringsperiodene har vi tatt flere store skritt når det gjelder å bedre foreldrepermisjonsordningen, og endringene i foreldrepengeordningen har gitt flere foreldre muligheter til å være hjemme med sine barn i en svært viktig del av barnets liv. Selv om jeg er glad for at vi har tatt flere av disse skrittene sammen, stiller jeg og Venstre spørsmål om hvorfor vi ikke kan tette de siste og mest åpenbare hullene i den ordningen, for med unntak av de åtte ukene som ble innført i august 2022 og de to ukene fra august i år, er det etter dagens regel aktivitetskrav til mor i hele perioden som påvirker fars uttaksrett. Det bør vi også endre på.

Jeg tar opp samtlige forslag Venstre fremmer eller er med på å fremme.

Mona Nilsen (A) [13:35:33]: De aller viktigste prioriteringene for Arbeiderpartiet og Senterpartiet i statsbudsjettet for 2025 er å få ned prisveksten, gi folk trygghet og ha velferdstjenester som stiller opp for folk i hele landet, uavhengig av størrelsen på lommeboken deres.

Alle barn og unge og familiene deres skal ha gode levekår og like muligheter til å delta i samfunnet. En solid familie- og oppvekstpolitikk skaper grunnlaget for gode oppvekstvilkår, høy livskvalitet og aktiv deltakelse i samfunnet. Samtidig er det en politikk som reduserer sosiale forskjeller, tar vare på barns rettigheter og gir dem muligheter til å utvikle sine ressurser. Slike investeringer gir ikke bare fordeler for den enkelte, men også samfunnsøkonomiske gevinster, både nå og i framtiden.

De siste årene har mange familier kjent på økte levekostnader. Regjeringen har derfor prioritert styrking av universelle velferdsgoder og økt barnetrygden, samtidig som barnehagen er blitt billigere, for å lette den økonomiske byrden. Slike tiltak hjelper barnefamilier med å opprettholde økonomisk trygghet.

Selv om de fleste barn og unge i Norge har gode oppvekstvilkår, finnes det fortsatt utfordringer som hindrer lik deltakelse. Regjeringen jobber derfor med en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet, for å redusere sosiale forskjeller og motvirke at levekårsutfordringer går i arv. Alle barn, uavhengig av bakgrunn, skal ha den samme muligheten til en trygg og god oppvekst.

Det er god grunn til å være bekymret for levekårene til barn som vokser opp i fattigdom. Samtidig er det viktig å anerkjenne de kraftfulle tiltakene som er gjort for å styrke barns levekår. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sammen med SV gjennomført en rekke tiltak for å redusere fattigdom blant barnefamilier. Barnetrygden er økt med 10,5 mrd. kr på under fire år med Arbeiderparti–Senterparti-regjering. Det er tre ganger så mye som høyreregjeringen klarte på åtte år.

I nysalderingen av 2024-budsjettet fordeles 120 friske millioner til idrett, kulturaktiviteter og frivillighet i kommuner som har store utfordringer med mange barn i familier som sliter ekstra økonomisk. Om lag det samme beløpet er i 2024 tilført det samme formålet via overskuddet fra Norsk Tipping. I tillegg har regjeringen foreslått å bevilge 55 mill. kr over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett i 2025 for deltakelse i kulturaktiviteter for barn og unge. Over Barne- og familiedepartementets budsjett er tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge økt, fra 554,5 mill. kr i 2022 til 758,3 mill. kr i budsjettforslaget for 2025. Det er bl.a. Barnas Stasjon, Ferie for alle, fritidsklubber, kontingent- og aktivitetskasse, organisasjonen MOT og stiftelsen BUA, som låner ut gratis idretts- og friluftsutstyr, som får tilskudd på den potten.

Vi har også gjort barnehagene betydelig rimeligere, med en reduksjon på 1 000 kr per måned, og 1 500 kr i distriktene, og innført gratis kjernetid i SFO for 1.–3. trinn. Det er noe som letter økonomien betydelig for mange familier. Det betyr noe hvem som styrer.

Målrettet politikk virker. Ifølge SSB, basert på tall fra januar 2024, har andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt blitt redusert for andre år på rad. Det er gledelig, og vi skal fortsette å jobbe målrettet for å redusere antallet framover.

Familien er det viktigste fundamentet i et barns liv. Foreldre skal støttes i rollen som omsorgspersoner, slik at de kan oppfylle sitt ansvar. Samtidig er det viktig at regjeringen også styrker barnevernet, for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får raskt og samordnet hjelp. Målet er å gi nødvendig støtte, sørge for trygghet og positiv endring både for det barnet det gjelder, og for familien. Ingen barn skal oppleve vold eller overgrep, og regjeringen følger opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep i nære relasjoner for å sikre trygghet og omsorg for alle barn.

Gjennom disse tiltakene arbeider regjeringen for at alle barn, unge og deres familier skal få gode levekår, like muligheter og den støtten de trenger for å leve et trygt og selvstendig liv. Det er investeringer som styrker enkeltmennesker og samfunnet som helhet.

Den største økonomiske utfordringen for folk nå er at alt har blitt dyrere. Renten har gått opp, prisene stiger, og lønnen strekker ikke til. Derfor er det aller viktigste nå at vi gjør det vi kan for at folk får bedre råd. Da er det spesielt at det bl.a. Høyre og støttepartiene i hovedsak gjør i sine alternative budsjetter, er å gi de aller rikeste mange milliarder i skattekutt, mens folk med vanlige inntekter får dyrere barnehage, bensin og diesel. Høyre lar altså vanlige folk betale for at de aller rikeste skal få store skattekutt. Med det viser Høyre hvem de er for: de aller rikeste i Norge. De sier de gir skattekutt for folk flest og næringslivet, men det er, som da de satt i regjering, milliardærene som tjener på Høyres politikk. Samtidig kutter de til vanlige folk og sender en ekstra regning på flere tusen kroner til norske familier.

I tillegg til at vi i 2023 og 2024 har økt barnetrygden betraktelig, gitt billigere barnehage og gratis kjernetid i SFO, økt tilskuddet til inkludering av barn og unge, økt barnetillegget på arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogrammet og dagpenger og økt bostøtten, vil regjeringen også i 2025 styrke forebygging av barne- og ungdomskriminalitet med 405 mill. kr, bl.a. med en ny pilot som skal styrke tilbudet innenfor institusjoner for barn som begår gjentakende eller alvorlig kriminalitet, kriminalitetsforebyggende foreldrestøttende tiltak, 600 mill. kr til tiltak for å få flere ut i arbeid og 400 mill. kr til tiltak innenfor psykisk helse og rus.

Familie- og oppvekstpolitikken skal gjøre det mulig å kombinere familie, jobb, fritidsaktiviteter og barn i hverdagen. At foreldrene deltar i arbeidslivet, er viktig for norsk økonomi, for å opprettholde velferdsstaten og for å finansiere ytelser og tjenester til barnefamiliene over tid. Gjennom disse tiltakene arbeider regjeringen for at alle barn og unge og deres familier skal få gode levekår, like muligheter og den støtten de trenger for å kunne leve et trygt, selvstendig liv. Dette er investeringer som styrker både enkeltmennesker og samfunnet som helhet.

Turid Kristensen (H) [15:36:21]: Vi har i flere år vært veldig bekymret for dyrtiden som har rammet mange nordmenn hardt. Vi har vært mange som har stått på talerstolen i denne salen de tre siste årene og konstatert hvordan økt boliglånsrente, høyere husleie, høyere matvarepriser, høyere strømpriser – ja, stort sett økte priser på det meste – har kostet oss dyrt her i landet. Vi er mange som har uttrykt stor bekymring for de konsekvensene dette har hatt. Det er mange som har merket dette godt på lommeboken. Mange mennesker som før klarte seg ganske bra, sliter nå. Aller verst har det gått utover dem som hadde minst fra før. Det har vært grunn til bekymring, og det er det.

Ifølge SSB lever mer enn 100 000 barn i familier med vedvarende lavinntekt. Ifølge SIFO er det nå 151 000 husholdninger som de kategoriserer som ille ute. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer svarer én av seks nordmenn at de regner seg som fattige. Før sommeren viste beregninger fra SIFO at før utgifter til strøm, oppvarming og bokostnader er tatt med, har de årlige utgiftene til en norsk familie med to voksne, et skolebarn og et barnehagebarn økt med over 160 000 kr fra starten av 2021 til starten av 2024. Det er mye penger for de aller fleste av oss, og det er tilnærmet en uoverkommelig økning for altfor mange. Det er virkelig bekymringsfullt fordi vi vet, som min gode kollega Grunde Almeland sa tidligere i dag, at det å vokse opp i en lavinntektsfamilie kan ha både alvorlige og langvarige konsekvenser for barna det gjelder.

Jeg skal ikke stå her og påstå at dagens regjering ikke har gjort noe for å hjelpe barn, unge og familier. Det ville ha vært helt useriøst, for det har de. De har videreført mange av satsingene til Solberg-regjeringen, de har fortsatt opptrappingen på en god del ordninger, og de har fått på plass noen nye ordninger. Det er likevel veldig forunderlig hvordan dagens regjering år etter år ikke satser på den ordningen som vi vet at er den enkeltytelsen som har størst effekt for å løfte flere ut av fattigdom, størst effekt for å sørge for at barn skal slippe å vokse opp i fattigdom – nemlig barnetrygden. Det var derfor Solberg-regjeringen prioriterte å øke den da den ble økt for første gang på 20 år i forrige stortingsperiode. Det var nettopp for å styrke barnefamiliene og deres økonomi. Det var ikke det eneste grepet Solberg-regjeringen tok; det var også mer enn en dobling i engangsstønaden, støtte til ferietiltak, til fritidsaktiviteter og så videre. Det ble også satset stort på rimeligere barnehage for dem som trengte det mest. Dette er for å nevne noe.

Det er veldig viktig for oss i Høyre å fortsette kampen for at barn ikke skal vokse opp i fattigdom, og for å hjelpe barnefamilier til en bedre hverdag. Tiltak som bidrar til å styrke familienes økonomi, har derfor vært høyt prioritert i våre alternative budsjetter også i denne perioden. Det gjelder også i vårt alternative budsjett for 2025, hvor vi bl.a. prisjusterer barnetrygden for alle og øker den for dem under seks år med 1 000 kr per måned. Totalt prioriterer vi om lag 2,6 mrd. kr mer i barnetrygd til barnefamiliene enn det Støre-regjeringen foreslo. Dette er fordi det bidrar til å redusere barnefattigdommen.

Takket være SV har regjeringen så langt i perioden også gjort økninger i barnetrygden, og det skal barnefamiliene være glade for. Honnør til SV som gang på gang har klart å forhandle dette inn, selv om det også i år var en mindre satsing enn den Høyre har lagt inn i sitt alternative budsjett. Med utviklingen som har vært de siste årene, og den kunnskapen vi har om hvordan økt barnetrygd hjelper de som trenger det mest, var det med stor forundring at vi også i år kunne se i Støre-regjeringens forslag til budsjett at barnetrygden faktisk ble foreslått redusert neste år. Når regjeringen foreslår å legge den fram med det samme kronebeløpet og ikke engang prisjusterer den, innebærer det faktisk en reduksjon, og det var en bevisst prioritering fra regjeringens side. Det har den selv vært tydelig på sitt budsjettforslag. De fant det altså ikke viktig nok til å prioritere.

Det er ikke bare barnetrygden som er et viktig tiltak for å hjelpe barnefamiliene. Tiltak for å bidra til at flere får barnehageplass og at de med lavest inntekt får gratis kjernetid i barnehagen eller redusert pris, er også viktig. I stedet for å øke barnetrygden og sørge for barnehageplass til flere barn prioriterer regjeringen heller å senke prisen på barnehage til dem som er så heldige å ha en barnehageplass, til dem med middels og høy inntekt og enda lavere pris til dem som tilfeldigvis bor i mindre sentrale strøk. Det er også en underlig prioritering. Det hjelper i hvert fall ikke dem som står uten barnehageplass, og det hjelper heller ikke dem som har det trangest økonomisk.

Gratis barnehageplass og redusert og inntektsavhengig pris, som Solberg-regjeringen innførte, gjør at de med lavest inntekter i dag ikke betaler full pris for barnehageplassen, og da får de heller ikke hjelp med de prioriteringene regjeringen nå gjør. Høyre har i sitt alternative budsjett foreslått å gi gratis kjernetid til flere ved å heve inntektsgrensen til 800 000 kr, noe som ville gitt 13 500 flere barn gratis kjernetid i barnehagen. Det betyr at en familie med moderat inntekt og to barn i barnehage, som nå får rett til gratis tid i barnehage, ville med vårt budsjett sittet igjen med 24 000 kr mer hvert år. Det er i hvert fall en tydelig prioritering av barnefamiliene.

Vi vet at når mange familier ikke får barnehageplass til sine barn, vil også det kunne føre til trangere økonomi. Å være nødt til å ta ut ulønnet permisjon for å være hjemme med barna lenger, kan ha store kostnader for dem det gjelder. I sitt budsjett utvider Høyre derfor retten til barnehage også for de 3 500 desemberbarna som i dag ikke omfattes av denne retten. Regjeringens prioriteringer hjelper heller ikke dem som bor i sentrale strøk. Selv om vi vet godt at mange av barnefamiliene med aller trangest økonomi bor i Oslo og i byene, støtter altså regjeringen heller dem som bor i mer rurale strøk. De som bor i sentrale strøk, kommer faktisk dårligere ut. Det er også en prioritering som er ganske vanskelig å forstå. Å øke barnetrygden er noe som hjelper alle, også dem med aller minst. Det er derfor Høyre velger å prioritere dette framfor billigere barnehage.

For Høyre er det også viktig at folk får beholde mer av inntekten sin og selv kan prioritere det som er viktigst for dem – i stedet for at regjeringen skal fortelle dem hva som er viktigst, og i stedet for at regjeringen skal kunne bruke pengene på det den synes er viktigst å prioritere. Høyre sørger derfor i sitt alternative budsjett, også i år, for skattelette – ikke minst til dem med vanlige og lavere inntekter. I motsetning til det representanten Mona Nilsen fra Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ser ut til å tro, prioriterer vi faktisk mer til skattelette til dem med vanlige og lavere inntekter enn det vi foreslår i lettelser i formuesskatten. Men det er kanskje morsommere å prøve å holde liv i myten om at Høyre er partiet for de rike, framfor å ta innover seg de prioriteringene vi faktisk gjør, bl.a. å styrke barnefamiliene.

Vi foreslår å senke inntektsskatten for vanlige inntekter med 3 600 kr, noe som er betraktelig mer enn de 400 kr som regjeringen og SV vil gi. Vi foreslår også å fjerne skatt på lønnsinntekter under 150 000 kr, som er en høyere grense enn regjeringen og SV har foreslått. Småbarnsfamiliene vil sitte igjen med mer penger i lommeboka, penger de selv kan bruke der de synes at skoen trykker mest.

Å sørge for at flere barn kan få vokse opp i en familie uten økonomiske problemer er rett og slett en innmari god investering i deres og vår alles fremtid. Det er med på å skape et bedre og mer inkluderende samfunn, det er med på å styrke tilliten mellom oss og det forebygger utenforskap og både fysiske og psykiske helseproblemer i fremtidige generasjoner. Derfor må vi tenke bredt om hvordan vi kan lykkes med dette, på tvers av politiske områder og sektorer. Jeg skal ikke gå inn på alle disse områdene, men jeg har lyst til å peke på én siste ting som har veldig stor betydning for veldig mange familiers økonomi: rentenivået. Høyere renter rammer mange veldig hardt og spiser fort opp fordelen mange andre gode tiltak gir – med stor margin.

Da regjeringspartiene og SV valgte å øke oljepengebruken så mye for å klare å lande sitt budsjettforlik, var økonomer raskt ute med å melde sin bekymring for at det ville utsette tidspunktet for når vi omsider kan få den første rentenedsettelsen fra Norges Bank. Regjeringen har i veldig lang tid pekt på at vendepunktet i norsk økonomi kommer snart – nå kan snart rentene gå nedover, snart. Men så klarer de å ta et grep som gjør at det er fare for at det vil gå enda lenger tid før vi vanlige folk kan oppleve at rentene settes ned. Å risikere høyere renter lenger enn nødvendig er enda en underlig prioritering, og jeg synes det begynner å bli ganske mange av dem med denne regjeringen. Det går dessverre aller mest ut over dem som har minst fra før, også barnefamiliene.

Margrethe Haarr (Sp) [15:52:38]: Vi legger bak oss et år som for mange har vært vanskelig, der mange har opplevd å få dårligere råd. I denne perioden har regjeringen hatt et tydelig mål om at de politiske prioriteringene skal skape trygghet, gi gode velferdstjenester, utjevne sosiale og geografiske forskjeller og stille opp for dem som trenger det mest.

Nå ser vi at ting er på vei til å snu, og vi har en regjering som har tatt sitt ansvar i en vanskelig periode. Igjen har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sikret et ansvarlig og godt budsjett, et budsjett som fortsetter å jobbe med å utjevne forskjeller og der vi styrker de universelle velferdsgodene, et budsjett som prioriterer barn og unge og barnefamiliene, og et budsjett der barnevernet blir kraftig styrket.

Vi vet at det å vokse opp i en familie med lav inntekt kan påvirke barnet negativt. Det kan føre til lavere deltakelse i fritidsaktiviteter, dårligere fysisk og psykisk helse og høyere frafall fra videregående skole, en oppvekst som for mange barn også kan føre til at de faller ut senere i livet. Det har vært en prioritering for denne regjeringen å iverksette tiltak som reduserer andelen barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er tatt en rekke grep for å styrke økonomien til barnefamiliene i den perioden, og det tas ytterligere grep i neste års statsbudsjett. Det har blitt billigere å ha barn i barnehage og på SFO. Minstesatsen er økt, skattelette er blitt gitt, og det er ikke minst blitt økt barnetrygd, for å nevne noe. De siste to årene har vi faktisk sett en nedgang i antallet, og det er bra. Dette viser at tiltakene som er satt inn, har en effekt.

Barnetrygden er en universell ytelse som alle barnefamilier får, men det er naturlig at den har størst betydning for de familiene som har minst. Jeg er glad for at vi igjen nå øker barnetrygden, og til sammen har barnetrygden økt med over 10 mrd. kr i denne perioden. For å sammenligne med Solberg-regjeringen: Der økte barnetrygden med litt over 3,6 mrd. kr på åtte år.

Det å ha en meningsfull fritid med fritidsaktiviteter som gjør at man opplever mestring, glede og å være en del av fellesskapet er viktig. For Arbeiderpartiet og Senterpartiet har det vært viktig å legge til rette for at barn og unge skal ha et godt oppvekstmiljø og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter i sitt lokalmiljø. Økonomi er for mange en barriere for deltakelse, og derfor fortsetter vi i neste års statsbudsjett å støtte opp under arbeidet med å inkludere flere i fritidsaktiviteter.

Tilskuddsordninger, full momskompensasjon til frivilligheten og friske midler til idretten er tiltak som treffer godt, og som vil utjevne forskjeller. Tiltakene bidrar til at det koster mindre å spille på det lokale håndballaget eller delta på kulturskolen. Vi gir mer midler til BUA og større mulighet til å låne utstyr, og vi gir midler til fritidsklubber og til ferieaktiviteter eller sommerjobb for ungdom.

En av våre viktigste oppgaver er å legge til rette for at barn og unge får trygge og gode oppvekstvilkår. For de mest utsatte barna er det avgjørende at vi har et godt og trygt barnevern som gir den hjelpen og omsorgen de trenger. Det er tydelig at det er behov for en ny retning innen barnevernet. Regjeringen har et tydelig mål for utvikling av tjenesten og har varslet at de vil legge fram en kvalitetsreform for barnevernet til våren.

Tidligere i år ble institusjonsstrategien lagt fram, og den følger opp institusjonsutvalgets utredning. Strategien viser en retning for de nødvendige endringene, som skal sikre at vi har et godt institusjonstilbud til dem som trenger det mest. Noen av målene i strategien er å gi et tilbud som er tilpasset barnas behov og ressurser, at barn på institusjon skal få god helsehjelp, og at de med store og sammensatte behov skal få en samordnet hjelp. Dette berører flere tjenester enn barnevernet. Jeg er glad for at vi nå setter i gang et arbeid som involverer flere departementer, og som løfter at barn i barnevernet trenger tverrfaglig støtte og hjelp.

Ni av ti barn som ikke kan bo hjemme, bor i fosterhjem. Fosterhjemmene er en bærebjelke i barnevernet og bidrar til at de som ikke kan bo hjemme, får et trygt hjem å bo i. Altfor mange barn venter på et fosterhjem, og det er derfor avgjørende at vi tar grep som bidrar til en bedre rekruttering av fosterhjem. Det er tatt grep som sikrer fosterforeldrene en tjenestepensjon, og det er satt av midler til bedre og mer veiledning og oppfølging av fosterhjemmene. I tillegg har regjeringen lagt fram en fosterhjemsmelding som viser ytterligere grep for å ivareta fosterhjemmene.

For neste år er det en betydelig økning til barnevernet, hele 800 mill. kr. Dette vil styrke institusjonstilbudet, bedre kapasiteten og sikre et mer tilpasset tilbud. Det vil styrke fosterhjemmene og legge til rette for større rekruttering av nye hjem. I tillegg vil det neste år settes i gang en pilotering av en helt ny innretning av institusjonsbarnevernet.

En prioritering av barnevernet er helt nødvendig framover for at vi skal klare å sikre et godt og trygt tilbud til de mest sårbare barna vi har.

Silje Hjemdal (FrP) [16:03:08]: Med det budsjettet som regjeringen la fram tidligere i høst, ville vanlige folk i utgangspunktet spart rundt én krone. Det er ikke så veldig imponerende. Jeg skjønner derfor at det er et stort behov for å bruke mye tid på enkeltytelser som man later til å gi tilbake til folket, men som nettopp er noe man kan gjøre fordi man har et ganske høyt avgiftsnivå. Fremskrittspartiet har tenkt helt motsatt. For oss er det veldig mye viktigere å kutte i skatter og avgifter, sånn at folk i utgangspunktet får lov å beholde mer av egne penger. Det gir familiene valgfrihet til å prioritere det som de mener er viktig, og i en dyrtid som vi har snakket om gjentatte ganger fra denne talerstolen, er det klart at drivstoffavgifter, renter, høye strømregninger og ikke minst matmoms utgjør veldig mye penger for folk der ute. Derfor har dette vært en klar prioritering for Fremskrittspartiet i vårt alternative statsbudsjett i år.

Videre registrerte vi i trontalen til regjeringen at vold i nære relasjoner ikke ble nevnt med et eneste ord. Jeg er veldig glad for at det ble nevnt fra talerstolen i dag, for jeg mener at dette er noe av det viktigste for familie- og kulturkomiteen å ta fatt på. Derfor har vi i Fremskrittspartiet også vært veldig klare i våre prioriteringer hva gjelder kapittelet under familie, nemlig at vi ønsker å gjøre styrkinger her. En generell styrking av barnevernet på 100 mill. kr er noe, men vi vil også styrke kompetanseteamet mot æreskriminalitet og sosial kontroll fordi man vet at mange barn og unge lever under forhold i dag som ikke er greit.

Vi ønsker også å styrke tilbudene ved landets sentre for incest, seksuelle overgrep og voldtekt. Her er det stor bekymring om dagen fordi denne regjeringen har gjort økonomien til kommunene så krevende at det som ikke er lovpålagte oppgaver, ikke nødvendigvis blir prioritert. Det gjør at en del av disse sentrene som tar imot noen av de mest utsatte i vårt samfunn, er redde for å måtte kutte tilbudene til nettopp dem. Derfor har vi også et verbalforslag som går på at man ønsker å følge opp voldtektsutvalgets anbefaling om en mulig fullfinansiering av voldtekts- og incestsentrene og komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan med mål om statlig fullfinansiering. Jeg hadde håpet i dag, med en komité som av og til kan være enige om noe, at det var et viktig tiltak å prioritere, men den gang ei. Det har vi dessverre ikke fått til.

En annen satsing for Fremskrittspartiet er, for å nevne noe, dette med trygg på trening. Vi har gjennom de siste årene sett flere eksempler på hvordan man har avdekket veldig stygge overgrep mot barn og unge på en arena der man skal føle seg trygg. Derfor er det er viktig for oss å prioritere nettopp barn og unges trygghet. Det gjør vi også i dette budsjettet ved å finne penger til tiltak som kan gi veldig god opplæring der ute.

Tilbake til det som gjelder vold i nære relasjoner: Det er også noe vi har prioritert med en egen styrking i vårt alternative budsjett, nettopp fordi den samfunnsdebatten som har pågått dette året, har vist oss at storsamfunnet har et ansvar for dette, og at det er mye videre enn justis og helse. Her har Barne- og familiedepartementet også et veldig stort ansvar.

Med det tar jeg opp alle forslag som Fremskrittspartiet legger fram.

Kathy Lie (SV) [16:14:31]: Jeg er svært stolt av å være en del av et parti som prioriterer velferd og økonomi for barnefamilier, studenter og pensjonister framfor skattelette til de aller rikeste, og som nok en gang prioriterer å øke barnetrygden uten å skattlegge den.

Alle er enige om at barnetrygden er et effektivt og godt velferdsgode. De siste års økninger i barnetrygden gir direkte utslag i at færre barn lever i fattige familier. SV har gjentatte ganger vist at det er fullt mulig å øke barnetrygden uten å skattlegge den. Siden vi begynte forhandlingene med regjeringen i 2021, har barnetrygden økt med mer enn 10 000 kr i året for de eldste barna. Det er penger inn på konto med stor betydning for barnefamiliene. Nå øker vi barnetrygden for alle barn, slik at barnetrygden igjen får samme betydning for familiene som den hadde i 1996.

Det er ingen tvil om at barnetrygden virker etter hensikten. Antallet barn som vokser opp i fattigdom, har gått ned to år på rad, etter at det systematisk økte raskt under Erna Solbergs regjeringer. I 2021 var barnetrygden på bare 1 054 kr for barn over 6 år. I 2025 vil barnetrygden være på 1 968 kr per måned for alle barn. Vi nærmer oss en dobling av barnetrygden i denne stortingsperioden.

I denne stortingsperioden har vi gjort mye for barnefamiliene, med både barnetrygden, billigere barnehage og gratis tid på SFO, men vi må fortsatt gjøre mer for ungdom. Derfor er jeg glad for at vi gang på gang har styrket tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge, tilskudd til lokale fritidskasser og BUA. I tillegg kommer flere gode budsjettøkninger til barn og unge i kulturbudsjettet.

Denne gangen har vi fokusert på en gruppe ekstra sårbar ungdom, nemlig enslige mindreårige asylsøkere over 15 år, som kommer til Norge helt alene og må bo på asylmottak. Tilsyn har vist at disse ungdommene får et dårligere tilbud med mindre oppfølging og aktivitet enn de som er under 15 år, som ivaretas av barnevernet. Mange er traumatisert og får ikke nødvendig helsehjelp, søvn eller næring. De burde vært ivaretatt av barnevernet.

Vi vet også at barnevernets kapasitet er utfordrende. Derfor er vi glad for at vi nå bevilger mer penger over Justisdepartementets budsjett til økt bemanning i mottak for mindreårige, mer penger til aktivitet og mer penger til statsforvalternes tilsyn med hvordan disse barna har det, slik at vi kan gi dem så god omsorg som mulig.

SV fikk gjennomslag for å opprette en tilskuddsordning for utbedring av krisesenter, slik at de kan ta imot alle og ikke avvise noen på grunn av manglende skjermingsmuligheter eller universell utforming. Til ordningen ble det bevilget 10 mill. kr. Gjennom budsjettforliket har vi nå doblet denne tilskuddsordningen og lagt til administrasjonskostnadene, slik at hele 20 mill. kr kan tildeles gjennom ordningen. Det er en bedre start.

Dette har vært nok et år med tøffe tak i barnevernet. Derfor er jeg er glad for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår en stor økning i midler til statlig barnevern, som SV selvsagt støtter fullt ut. Samtidig er jeg bekymret for at trege statlige prosesser tar for lang tid og er for lite fleksible. Derfor øremerker vi 20 mill. kr av den foreslåtte bevilgningen til etableringsstøtte for barnevernsinstitusjoner i regi av ideelle aktører.

I løpet av våren skal vi behandle kvalitetsmeldingen for barnevernet. I den forbindelse har flertallet i budsjettenigheten blitt enige om at regjeringen skal foreslå tiltak for oppbygging av det statlige barnevernet som gir økt kapasitet og beredskap, og som skal bidra til å redusere behovet for dyre enkeltkjøp.

Høyresiden framstiller det som nye positive signaler når det står i budsjettdokumentene at Barne- og familiedepartementet vil be Bufdir legge til rette for stabilitet og langsiktig perspektiv i det private markedet, for å nå målsettingen om å ivareta bistandsplikten, at avkommerialiseringsutvalget som vi fikk satt ned, er noe ideologisk tull, og at det er merkelig at rapporten fra utvalget er sendt på høring. Vel, til det er det å si at åtte år med Høyres kommersialiseringsiver og markedstenkning har gitt oss et statlig barnevern med dårlig kapasitet og mangel på plass til de barna som trenger det mest. Avkommersialiseringsutvalgets rapport er tydelig på at nettopp barnevern er den offentlige tjenesten som egner seg dårligst for privat kommersiell drift.

Nå handler det i første rekke om å kunne gi alle barn som trenger det, et tilbud. Det handler ikke om å skifte retning politisk, det handler om å sette barna foran ideologi og gjøre det som er nødvendig her og nå.

Barn har bare én oppvekst, og det er vår fordømte plikt å gjøre vårt for at den skal bli så god som mulig, uansett hvor i verden man kommer fra, hvor i landet man bor, og hva slags økonomi familien har. Med SVs politikk og forhandlingsmakt er jeg stolt av å få lov til å bidra til nettopp det.

Hege Bae Nyholt (R) [16:25:50]: Priskrisen rammer barnefamilier hardt. Rødt prioriterer tiltak som trygger familier, og som legger til rette for at flest mulig kan fortsette å delta i fritidsaktiviteter og frivillighet. Over 100 000 barn vokser opp i fattige familier. For å forhindre at barn vokser opp i fattigdom, utvider vi tilskuddsordningen mot barnefattigdom i kommunen. Samtidig vil Rødt øke engangsstønaden med 15 000 kr allerede 1. januar 2025 for å trygge økonomien til nybakte foreldre.

Rødt foreslår også å styrke Rødhette-husene i Oslo og utvide tilbudet med prøveprosjekter i to andre norske byer. Vi øker også bidragsforskuddet med 200 kr i måneden, slik at barn som har rett til barnebidrag, får en sikkerhet i at fellesskapet stiller opp selv om bidragspliktige foreldre ikke betaler.

Barnevernet har en helt særegen plass i velferdsstaten. Det er et siste sikkerhetsnett for barn og familier i sårbare og utsatte situasjoner. Det er uhyre viktig at tilbudet disse barna får, tar utgangspunkt i hva som er best for barnet i det enkelte tilfelle – ikke i kommunens slunkne pengesekk, ikke i at behovene til barnet i ulike saker settes opp mot hverandre, og ikke i privat profitt.

Kommersielle aktører har fortsatt en altfor stor del av kaken og håndterer fortsatt mange av de tyngste og mest alvorlige barnevernssakene. Det er en bukken-og-havresekken-situasjon, og den kan ikke fortsette. Regjeringen har de siste årene bevilget penger til å endre dette ved å bygge opp statlig kapasitet og inngå rammeavtaler med ideelle. Det skal de ha honnør for. Likevel har vi akkurat vedtatt et budsjett og en saldering der utgiften til kommersielle barnevernsaktører bare øker og øker. I Rødts alternative budsjett prioriterer vi å flytte en stor andel av midlene for å få opp kapasiteten hos de statlige og ideelle, til det beste for barna med de største behovene.

Vi øker også støtten til frivillige og ideelle organisasjoner som arrangerer ferietilbud for familier med dårlig råd, slik som Ferie for alle i regi av Røde Kors og Barnas stasjon i regi av Blå Kors. I tillegg prioriterer vi økt støtte til matutdeling i regi av tros- og livssynssamfunn og til frivillige tiltak for alle rundt høytider, f.eks. alternativ julefeiring.

Rødt prioriterer også å øke tilskuddet til incest- og voldtektssentrene. Vi støtter også forslaget fra Fremskrittspartiet med å få på plass en opptrappingsplan for å sikre at disse blir fullfinansiert. Året som snart er omme, har vært preget av flere alvorlige voldshendelser i nære relasjoner. Januar var preget av en drapsbølge der flesteparten av ofrene var kvinner og gjerningspersonene menn med særlig tilknytning til kvinnene. Dette viser med all tydelighet at vold og overgrep mot kvinner er et alvorlig og ikke minst vedvarende problem i samfunnet. Rødt har derfor prioritert å styrke krisesentrene, som det siste året har meldt om en sprengt kapasitet, med hele 94 mill. kr. Disse pengene skal gi god og stabil kapasitet til å huse ofrene for vold samt sikre et krisesentertilbud til utsatte grupper.

Statsråd Kjersti Toppe [16:34:29]: Regjeringas mål er at barn, unge og familiane deira skal ha gode levekår, og at barn og unge skal ha lik anledning til å delta på viktige samfunnsarenaer i oppveksten. Mange barnefamiliar har merka dei auka prisane dei siste åra, og regjeringa har prioritert dei universelle velferdsgoda for barnefamiliar.

Rimelegare barnehagepris for alle er ei stor velferdsreform alle barnefamiliar får ta del i. I budsjettet for 2025 hevar ein barnetrygda for dei eldste barna til same sats som for dei yngste, og så vert det prisjustert. No får altså barnetrygda same realverdi som i 1996. Som det har vorte sagt før, har barnetrygda til saman vorte auka med over 10 mrd. kr i løpet av denne stortingsperioden. Det kjem i tillegg til at vi har redusert prisen på barnehage og på SFO for foreldra. Vi har dimed vist at det er mogleg å styrkja dei universelle velferdsordningane utan å skattleggja barnefamiliane meir, dersom det er politisk vilje til å prioritera det.

Auke i kriminalitet blant ungdom er ei utfordring regjeringa tar på alvor. Da er det viktig med tidleg innsats og hjelp til rett tid. Barn og foreldre som står i ein vanskeleg situasjon, må få hjelp når dei treng det. Det er ei stor satsing på det kriminalitetsførebyggjande arbeidet, og eg vil ta fram at det i budsjettet for neste år er 20 mill. kr til det kriminalitetsførebyggande foreldrestøttande arbeidet i storbyar som Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim og Drammen. I tillegg kjem 26 mill. kr til oppbygging av MST-tilbod, som er spesialiserte hjelpetiltak foreldre kan få i heimen, slik at ein kan få hjelp tidlegare. Vi føreslår òg 20 mill. kr til ein pilot i eksisterande barnevernsinstitusjonar for ungdom som gjer gjentakande kriminelle handlingar.

I ei tid med auka behov for institusjonsplassar i barnevernet er det viktig for regjeringa med eit budsjett som kan få ned brot på bistandsplikta og gi ungdom ein institusjonsplass i barnevernet når dei treng det. Regjeringa føreslår difor å styrkja institusjonsbarnevernet – her den statlege delen – med 119 mill. kr, sånn at det offentlege i større grad har kapasitet til å vareta dei mest utsette barna sjølv. Auka statleg kapasitet skal bidra til å vareta bistandsplikt, auka kapasitet i institusjonsbarnevernet og å støtta om betre kostnadskontroll. Dette er ikkje nokon ny politikk frå regjeringa. Å auka grunnkapasiteten og beredskapen i barnevernet har vore viktig for oss fordi det er best for ungane.

Barn i barnevernet skal flytta mindre. Dei skal oppleva meir stabilitet og få betre helsehjelp. Regjeringa følgjer opp institusjonsutvalets tilrådingar og strategien «Vårt felles ansvar». Vi føreslår òg 58 mill. kr til å prøva ut ei meir fleksibel innretting av institusjonstilbodet, der barn får god helsehjelp og skal sleppa å flytta om behovet endrar seg. For å koma fort i gong med den nye retninga innan institusjonsbarnevernet, har vi altså ein pilot som skal verta oppretta allereie neste år.

Ni av ti barn som ikkje kan bu heime med foreldra sine, bur i fosterheim. Nær 250 barn ventar no på fosterheim, og det er sjølvsagt altfor mange. Det vert rekruttert for få fosterheimar. Rettleiinga og oppfølginga av fosterheimar er ikkje god nok, og for mange fosterheimsopphald endar i brot. Regjeringa føreslår difor 114 mill. kr til å styrkja fosterheimsområdet. Særleg vil eg dra fram at fosterforeldre no får rett til å få kompensert for manglande tenestepensjon, og det er på høg tid.

Til slutt: Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygg er eit viktig nasjonalt løft for kyrkjebygg. Vi føreslår no 300 mill. kr til desse kyrkjebygga i 2025, og vi opprettheld òg finansieringa av Den norske kyrkje og andre trussamfunn.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [16:53:31]: Med Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering har målet vårt vore at folk skal få betre råd, og eit statsbudsjett som gir tryggleik for folk og tryggleik for landet. Vi har prioritert rettferdig fordeling og velferd for det breie laget, med lågare inntektsskatt, straumstønad, billegare barnehagar, gratis kjernetid i SFO og ikkje minst auka barnetrygd. I dei tre åra vi har styrt, har vi auka barnetrygda med svimlande 10,5 mrd. kr, i motsetning til Høgre og Framstegspartiet som styrte i åtte år og auka ho med om lag 3,6 mrd. kr. Vi ser her eit klart skilje på kven vi prioriterer når vi styrer.

Barnefamiliane har fått auka utgifter, og då må vi som fellesskap sjølvsagt trø til. Barnetrygda er eitt døme, tilgang til fritidsaktivitetar er eit anna. Berre i år aukar vi òg tilskotet til barnevernet med om lag 800 millionar i forslaget til statsbudsjett, som òg prioriterer å styrkje institusjonstilbodet med auka kapasitet, fleire fosterheimar og betre helsehjelp. For i den tida vi lever no, er det kanskje endå viktigare å inkludere barn og unge. Difor er eg stolt over den politikken som regjeringa vår fører, der målet er å utjamne sosiale og geografiske forskjellar og førebyggje utanforskap og fattigdom.

Gode oppvekstmiljø er ein viktig del av dette. Vi har auka tilskotsordninga for barn og unge frå om lag 550 millionar i 2022 til om lag 750 millionar i budsjettforslaget for neste år. Her er gode tiltak som fritidsklubbar, kontingent- og aktivitetskasse, organisasjonen MOT, Ferie for alle og stiftelsen Bua, som er eit genialt konsept der ein låner ut idretts- og friluftsutstyr gratis. Alle desse får tilskot derifrå. Dei har gode tiltak og jobbar effektivt med å inkludere endå fleire barn og unge i fritidsaktivitetar.

I løpet av debatten la eg merke til representanten Kristensen som var innom barnefattigdom, eit område vi begge er opptekne av. Ho nemnde òg barnefattigdom i sentrale strøk, og då kan eg ikkje dy meg for å sjå på kva partiet Høgre gjer når dei styrer såkalla sentrale strøk, der Oslo jo er eit ganske godt døme. Der prioriterer dei skattekutt, samtidig sender dei rekninga til bydelane, som gjev kutt i fritidsklubbar og aktivitetar for barn og unge over heile linja. Men det kan hende at Oslo Høgre har blitt inspirert av Høgre sitt alternative budsjett her på Stortinget. I sitt alternative statsbudsjett vil partiet ha skattekutt der 80 pst. av kutta går til den eine aller, aller rikaste prosenten. Det er jo då å sende rekninga på fleire tusen kroner til familiar med ungar i barnehage.

Eg er glad for at det er Arbeidarpartiet og Senterpartiet på lag med SV som har losa gjennom eit statsbudsjett, der ein for tredje år på rad har prioritert lågare barnehageprisar, gratis kjernetid i SFO og auka barnetrygd, og eg kunne ha nemnt i fleng vidare. Vi brukar altså samfunnsmodellen vår til å fordele, og eg meiner at dette er ei heilt rett prioritering i ei tid der veldig mange familiar slit med å få pengane til å strekke til.

Tage Pettersen (H) [16:57:54]: Representanten Ask Bakke sa at et av målene til regjeringen var å forebygge geografiske forskjeller. Jeg vil faktisk driste meg til å si at det regjeringen gjør, helt konkret er å nedprioritere byene og byområdene, men la det ligge.

Jeg vil gi regjeringen ros for det jeg vil kalle en realitetsorientering i barnevernspolitikken, men igjen leverer dessverre regjeringspartiene her på Stortinget det motsatte i enigheten med SV. Med det fortsetter det jeg flere ganger har kalt jojo-styringen som rammer de sårbare barna, og som ikke minst også koster staten dyrt.

På den ene siden skriver regjeringen i sitt budsjettforslag at det fortsatt vil være behov for private kommersielle aktører i barnevernet framover, og at det skal legges til rette for at disse aktørene skal få bygge langsiktig kapasitet – en helt ny formulering. På den andre siden skriver Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i budsjettenigheten at man ber regjeringen foreslå tiltak for oppbygging av det statlige barnevernet, noe som gir økt kapasitet og beredskap, og som skal bidra til å redusere behovet for dyre enkeltkjøp. Det enkleste grepet for å redusere behovet for dyre enkeltkjøp er å inngå tilsvarende avtaler som staten i dag har med de ideelle aktørene, også med andre kvalifiserte aktører. Så vil jeg minne om at langsiktige avtaler også har sine kostnader. I høst hadde regjeringen brukt 90 mill. kr på ubenyttede garantiplasser hos de ideelle, samtidig som ungdom har ventet på ledige plasser.

Så har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på én ting: Det kom beskyldninger fra talerstolen om at Høyre har brukt ordet «tull» om avkommersialiseringsutvalget. Jeg kan mene mye om avkommersialiseringsutvalget, men jeg har aldri brukt ordet «tull».

Bare de siste ukene her på Stortinget har vi hatt en initiativdebatt om selvmord hos unge mennesker under barnevernets omsorg, og denne uken en interpellasjon om overgrep mot barnevernsbarn begått av ansatte på institusjonene. Dette forteller meg flere ting: For det første at dette er noe vi er opptatt av politisk på tvers av partier, og at vi har noen svært alvorlige utfordringer i barnevernet som vi bare må finne løsninger på. De kan ikke løses en gang der fremme, de må løses her og nå.

En annen utfordring vi må å løse er den kraftige veksten i ungdomskriminaliteten. Den har økt kraftig under Støre-regjeringen. Barn som begår kriminalitet blir yngre, og alvorligheten i lovbruddene øker med antall lovbrudd som begås. Barn skal beskyttes mot videre kriminalitet, og det skal slås ned på gjengkriminaliteten. Høyre ønsker derfor bl.a. et landsdekkende institusjonstilbud for unge som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Det er viktig å få disse ut av kriminaliteten for å beskytte både dem – og samfunnet. Unge som begår kriminalitet skal møte raske og følbare reaksjoner, og i vårt alternative budsjett foreslår vi derfor å sette av 50 mill. kr på justissektorens budsjett til et eget institusjonstilbud for gjengkriminelle, underlagt barnevernet. I tillegg setter vi av 20 mill. kr for å øke kompetansen om kriminalitet blant barnevernsansatte.

Før jeg bytter tema, vil jeg kort innom den varslede undersøkelsesordningen for dødsfall og alvorlige hendelser som rammer barn. For Høyre er det et viktig poeng, som det også var i replikkordskiftet litt tidligere her fra Venstres side, at denne ordningen blir organisert som en selvstendig undersøkelseskommisjon. Derfor foreslår vi det sammen med Fremskrittspartiet og Venstre i dag.

I stedet for at de rød-grønne partiene er urolig for vår tilnærming til tros- og livssynsfeltet, burde de heller være med og bidra til en god diskusjon og prosess for å gjøre finansieringen bærekraftig over tid. Jeg tror alle er enig i at samfunnet blir fattig uten rom for tro, men det relevante spørsmålet er hva som skal finansieres av det offentlige, og på hvilken måte – ikke om den enkelte skal få tro eller ikke. Selv etter en innstramming i trossamfunnsloven i forrige stortingsperiode, gis det fortsatt støtte til mer enn 700 ulike aktører. Nå strammer snart Stortinget riktignok skruen til litt ekstra med justeringen av loven, men Høyre mener vi må ha en større gjennomgang av hva som skal ligge til grunn for likebehandlingen, med mål om å bruke færre skattekroner på dette framover. Det synliggjør vi i vårt alternative budsjett ved en nominell videreføring.

Det er på mange måter tankevekkende at det er lettere å høste subsidier eller støtte ved å etablere en organisasjon som markerer skillet basert på tro, enn det er å skaffe penger til åpne arenaer som ikke markerer forskjellen mellom ulike befolkningsgrupper. Skal vi satse på samfunnslim, må vi faktisk også tørre å tenke nye tanker.

Helt avslutningsvis: Jeg vil oppfordre Arbeiderpartiets representanter til å lese Høyres alternative budsjett. Da vil man se at vi bruker mesteparten av skattereduksjonene på dem med lave og midlere inntekter.

Marte Eide Klovning (A) [17:03:01]: Vi har hatt noen uvanlige år med hverdager som har vært preget av usikkerhet. Derfor har vår viktigste jobb vært å levere et budsjett som kan bidra til en større trygghet for folk og for landet, og samtidig utvikle hele Norge videre. Vi ser nå, til tross for noen dager med sjokkerende høye strømpriser, en positiv trend – vi har lav ledighet og folk i jobb, prisstigningen går ned, vi vil se vekst i økonomien, og vi viderefører strømstøtten ut 2025.

Regjeringen har som mål å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre barn og unge et godt oppvekstmiljø. Vi fortsetter med økte bevilgninger og tiltak for å styrke velferden, som å lovfeste retten til 12 timers gratis SFO. Barnehage har blitt billigere, og vi øker studiestøtten og barnetrygden. Nå har barnetrygden samme reelle verdi som ordningen hadde i 1996, før man innledet en periode på 25 år uten særlige økning i satsene.

En trygg økonomi og et godt oppvekstmiljø med tilgang til gode fritidstilbud er avgjørende for barnefamilier. Samtidig lever barna i dag også et digitalt liv med mange positive opplevelser, muligheter og utfordringer. Dessverre gir det også mange bekymringer. Jeg er glad det ikke fantes sosiale medier da jeg vokste opp. Det hadde ikke gått bra – det er det mange av mine venner som sier. Når vi som voksne ser med bekymring på hvordan vi skal håndtere skadelig innhold på nett, mobbing og trakassering, hvordan kan da barn håndtere dette?

Her må alle bidra. Dette er altfor omfattende og vanskelig for barn og foreldre å håndtere selv. Vi ønsker den digitale hverdagen velkommen med de utrolig mange positive mulighetene den gir oss, men vi må sette noen grenser. Her må teknologiutviklerne spesielt ansvarliggjøres, når vi vet at barn helt ned i niårsalderen er aktive brukere av sosiale medier. Derfor setter vi av 7 mill. kr for å styrke tilsynene for å håndheve dagens aldersgrense, og vi fortsetter arbeidet med å heve aldersgrensen på sosiale medier.

Regjeringen har også varslet at det kommer en stortingsmelding om trygg digital oppvekst, og jeg er veldig glade for at regjeringen tar denne utfordringen på alvor.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [17:05:41]: Da jeg spurte lederen av Kirkerådet om Høyres, Venstres og Fremskrittspartiets store kutt i tilskuddet til folkekirken i sine alternative budsjetter, beskrev han det som radikalt og sa at folkekirken vil rammes hardt, spesielt lokalkirkene i distriktene. Dette føyer seg selvsagt inn i rekken av disse partienes aktive grep for å føre anti-distriktspolitikk i budsjettene sine, men man vil merke disse kuttene i alle kommuner – særlig Venstres kutt på 400 mill. kr, men også Høyres på 96 mill. kr og Fremskrittspartiets på 266 mill. kr. Dette vil ramme Kirkens beredskap, som å overlevere sorgbudskap, matutdeling, akuttovernattinger og å være et samlingssted i kriser. Mellom 100 og 400 prester vil kunne miste jobbene sine. Slike kutt vil også svekke det enorme kulturtilbudet som folkekirken tilbyr, samt aktiviteten til de nærmere 80 000 frivillige i folkekirken. Jeg er sikker på at det norske folk ikke vil godta sånn kirkefiendtlig politikk. Høyres, Fremskrittspartiets og Venstres så å si like store kutt til alle andre viktige trossamfunn, som betyr mye for hundretusenvis av mennesker, vil også ramme på samme vis.

Angrepet på Kirke-Norge stopper dessverre ikke der. Venstre og Høyre vil også kutte 100 mill. kr hver fra det bejublede kirkebevaringsfondet. Dette er direkte skadelig for selve bevaringsprogrammet. Stortinget har forpliktet staten til å bruke 100 mill. kr i 2025. Med Høyres og Venstres forslag vil de bare ha 100 mill. kr igjen til fordeling. Dette vil stoppe arbeidet med å bevare våre kulturhistorisk viktige kirkebygg.

Vi i denne salen har forpliktet oss til å følge opp det historiske oppgjøret mellom staten og Den norske kirke, og det må vi stå ved, ikke ødelegge innretningen på ved første sving. Kirkebevaringsfondet er godt mottatt og sårt tiltrengt i en stram kommuneøkonomi, men det er tydeligvis ikke så viktig for Høyre og Venstre, som må finne penger til skattelettene sine. De borgerlige partiene må forstå at de ikke kan bryte forpliktelser og rasere trossamfunn og folkekirken vår allerede i 2025. Det er totalt urealistisk og enda et eksempel på svært useriøs budsjettpolitikk.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [17:08:10]: Tidlegare i debatten sa representanten Kristensen frå Høgre i sitt innlegg at Høgre ikkje hadde funne på krumspring for å få budsjettet til å gå i hop, men også dei kuttar 100 mill. kr i kyrkjebevaring, noko som vil bety kutt i bevaring av kyrkjene våre. For når ein omdisponerer pengar, vil jo kutt gå ut over dei som blir kutta.

Vidare sa ho at Høgre er bekymra for barn som veks opp i fattigdom, og framheva fritidskortet som Solberg-regjeringa innførte, som viktig. Ho unnlét dermed å fortelje at Høgre ikkje sjølv prioriterte ei einaste krone til fritidskortet. Dei gjorde det ikkje i 2022, 2023 og 2024, og heller ikkje no. Dette er neppe eit teikn på at ideen til Kristeleg Folkeparti ikkje falt i smak; han var jo lite treffsikker, byråkratisk og dyr. Det var ei ordning som Solberg-regjeringa brukte to år på å rulle ut, der store summar gjekk til forvaltning av ordninga. Til slutt nådde dei om lag 10 pst. av dei 750 000 ungane som var i målgruppa. Det var altså heller aldri ei nasjonal ordning.

Me må òg prate om kva ein brukar kutta sine på, altså Høgre sine skattekutt, for når dei snakkar om at dette er viktig for alle, vil eg trekkje fram nokre eksempel. Dei med låge inntekter får nokre tusenlappar i skattelette, mens dei 5 000 rikaste, altså dei 0,1 pst. rikaste, får nesten éin million kvar. På inntektsskatten vil den rikaste 0,1-prosenten få 2 500 kr i formueskattekutt om dagen, mens folk med vanlege lønsinntekter får 8–9 kr. Samtidig vil dei at dei aller rikaste laksemilliardærane skal betale mindre skatt, mens dei små lakseoppdrettarane skal betale meir, og det å dra til tannlegen blir fire gonger så dyrt for ungdom og unge med forslaget til Høgre. Så jo, Høgre sine skattekutt går primært til dei rikaste i landet, og til den krevjande jobben med å finne inndekning for desse skattekutta vel Høgre å gjere f.eks. bøker 25 pst. dyrare i ei tid då alle er bekymra for at barn og unge les mindre og dårlegare.

Grunde Almeland (V) [17:11:00]: Når vi går mot slutten av debatten på dette rammeområdet, er det også på sin plass å takke for en god debatt om flere viktige områder. Det er en rekke ting som Venstre i løpet av denne debatten har pekt på som bekymringsverdig, og som jeg fortsatt ikke har fått tilstrekkelig gode svar på. Blant annet stilte vi i replikkvekslingen med statsråden spørsmål ved de prioriteringene som er gjort knyttet til undersøkelseskommisjonen, og jeg ønsker virkelig at statsråden går tilbake og ser en ekstra gang på om det ikke er et selvstendig poeng nettopp å organisere den kommisjonen som en selvstendig kommisjon, i tråd med de prinsippene vi har for slike undersøkelseskommisjoner for øvrig. Det er ikke for sent å snu. Pengene har jo allerede blitt lagt inn for å starte opp dette, og proposisjonen med innretningen på ordningen kommer ikke før til våren, så jeg har forstått håp.

Når det gjelder uttaksretten, har ikke statsråden svart for det heller, og det håper jeg hun også gjør avslutningsvis i debatten. Jeg tror vi alle er interessert i å fortsette den satsingen som vi tross alt har stått på sammen også i det videre, og det håper jeg hun kan bekrefte at hun har ambisjoner om i det kommende året, til tross for at pengene ikke ligger inne. Men det er fullt mulig å gjøre denne endringen også for 2025, for de store budsjettvirkningene vil først komme i 2026, som vi i Venstre også synliggjør i vårt alternative budsjett.

Videre er det helt riktig som Sem-Jacobsen påpeker, at Venstre foreslår kutt i Kirken. Det er fordi vi over tid har sett at utviklingen av finansieringsmodellen som er for trossamfunn, ikke er bærekraftig. Det er jeg veldig glad for at Senterpartiet, etter at Venstre har påpekt dette i flere år, nå også er blitt enig i og har sagt at man må se på hvordan finansieringen for trossamfunn skal være. Da er Venstre også veldig gjerne med på en diskusjon om hvilke typer oppgaver f.eks. Den norske kirke skal ha, og også hvordan det skal bevilges penger for å utføre de oppgavene, enten det er over trosstøtten, eller om det er separate ordninger. Den diskusjonen ønsker jeg velkommen, og jeg er glad for at regjeringen har blitt enig med Venstre i det etter hvert.

Så vil jeg bare si at jeg håper at det, til tross for at vi nok en gang i denne debatten ikke har vist vilje til det som er ekspertgruppens forslag til hvordan man kan løfte flere barn ut av fattige familier, likevel er et engasjement hos regjeringspartienes medlemmer som gjør at de forslagene kanskje trekkes opp fra skuffen i tide til revidert nasjonalbudsjett.

Turid Kristensen (H) [17:14:14]: Det har vært en god debatt på mange måter. Jeg skal ikke si at ikke jeg selv kan trå feil, men jeg har faktisk forsøkt å gi regjeringen noe ros for det jeg mener regjeringen gjør bra. Jeg har forsøkt å gi SV ros for ting de har forhandlet inn, og som er bra. Jeg synes det er litt underlig at representanter fra regjeringspartiene, spesielt Arbeiderpartiet, fortsetter å gjenta påstander som enten viser at de ikke har lyttet til den debatten som har vært her i dag, eller at de i hvert fall ikke har lest våre budsjettframlegg. Jeg synes det er en litt underlig måte å skulle forsøke å skrive historien på.

Ja, dagens regjering har økt barnetrygden mer på disse årene enn Solberg-regjeringen gjorde i løpet av sine år. Men vår første økning kom mot slutten av perioden, og det var faktisk første gangen barnetrygden ble økt på ca. 20 år. Og det ville vært for dumt om jeg skulle stå her i dag og si: Jo, jo, men tross alt ble den under Stoltenberg-regjeringens åtte år ikke økt i det hele tatt, så det er klart at Solberg-regjeringen var mye bedre. Man må kunne se på de sammenlignbare periodene og faktisk kunne anerkjenne at Høyre har gjort mye for å øke barnetrygden i våre alternative budsjetter.

Jeg har også forsøkt her tidligere i dag å vise til, og det har også min kollega Tage Pettersen gjort, at den største pengebruken på skattelettelser går til dem med vanlige og lavere inntekt. Og så er det helt riktig at vi også foreslår noen lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital, og det er mange grunner til det. Men det handler om at vi trenger arbeidsplasser rundt om i hele landet. Vi har snakket om familiefattigdom og barnefattigdom og store forskjeller mellom folk. Den største forskjellen er mellom folk som har en jobb å gå til, og dem som ikke har det. Og det er ikke minst viktig for barnefamilier at vi sørger for arbeidsplasser, sånn at de også kan tjene egne penger.

Og da jeg sa at vi ikke drev med krumspring, var det en fortolkning av at det er ganske redelige prioriteringer vi gjør. Det er klart partiene har ulike prioriteringer. Kirkebyggene? Ja, vi har vært tydelige på at vi går ned på 100 mill. kr på det som dreier seg om det som kommer fra statsbudsjettet, men vi har også vært tydelige på at dette ikke endrer målet. Regjeringspartiene derimot hadde jo valgt å kutte i barnetrygden for å omprioritere til andre ting som de mente var bedre. Jeg tror ikke jeg ville kalt det krumspring. Jeg er helt uenig i den prioriteringen, men vi er forskjellige. Jeg synes at man i det minste kan forsøke å fortelle historien på en litt redelig måte og kanskje ta opp i seg også det som er blitt sagt i debatten i denne salen. Og så skal jeg gjøre mitt beste. Jeg kommer sikkert også til å trå feil, og da tåler jeg at noen fortelle meg det, men jeg håper vi får en god debatt også på neste rammeområde i denne komiteen.

Mona Nilsen (A) [17:17:23]: Jeg kan forsikre representantene Kristensen og Pettersen om at vi har lest Høyres alternative forslag. De er veldig tydelig opptatt av å fortelle at folk med vanlige inntekter får den største delen av skatteletten.

Høyre foreslår altså skattekutt som gjør at de 5 000 rikeste nesten får én million hver – med andre ord går 80 pst. av Høyres kutt i formuesskatten til de aller rikeste. De med vanlige inntekter får mellom åtte og ni kroner ekstra per dag, men de aller rikeste får 2 500 kr per dag med lavere formuesskatt.

Det representanten Kristensen ikke så opptatt av å fortelle, er at man sender også en ekstra regning til barnefamilier med barn i barnehagen, man øker prisene på bensin og diesel, øker ferjeprisene, noe som vil ramme barnefamiliene langs kysten hardt, og tannhelse for ungdom og unge blir fire ganger dyrere med Høyres forslag. Listen er lang. Høyre lar vanlige folk betale for at de aller rikeste skal få store skattekutt. Vi ser også at Høyre er i gang med sine usosiale kutt, som i sine åtte år i regjering – denne gangen kutter man altså i barnetillegget for uføre.

Den største utfordringen som alle må ta på alvor, er at alt er blitt dyrere. Renten har gått opp, prisene har steget mye og lønnen strekker ikke til. Derfor er det aller viktigst for Arbeiderpartiet at folk med vanlige inntekter skal få bedre råd, i tillegg til at vi over flere år har økt barnetrygden mye, det har blitt billigere barnehage og gratis kjernetid i SFO, økt tilskudd til barn og unge på inkluderingsområdet, økt barnetillegget for dem som mottar arbeidsavklarings- og dagpenger eller er i kvalifiseringsprogram, og økt bostøtten. Framover vil vi også styrke forebyggende tiltak innen barne- og ungdomskriminalitet, tiltak for å få flere i arbeid og tiltak innen psykiatri og rus.

For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å ha en familiepolitikk som skal gjøre det mulig å kombinere jobb og fritidsaktiviteter i hverdagen med det å ha familie og barn. Med disse tiltakene arbeider regjeringen for at alle barn og unge og deres familier skal få gode levekår, like muligheter og den støtten de trenger for å leve et trygt og selvstendig liv. Dette er investeringer som både styrker enkeltmennesker og samfunnet som helhet.

Statsråd Kjersti Toppe [17:20:25]: Eit par svar til innlegg: Når det gjeld barnevernet, er det ikkje slik at dette forslaget inneber noka realitetsorientering. Regjeringa har hatt eit klart mål, heilt sidan vi tok over, om at vi måtte få til ei endring på barnevernsfeltet, fordi det har vore og er ei veldig viktig velferdsteneste som er utruleg sårbar, fordi vi har så liten beredskap sjølve, veldig liten grunnkapasitet. Vi har sagt heile vegen at ei omstilling må skje ut frå barns beste, og at vi skal byggja opp tilbod før vi kan redusera andre. Det er å merka seg at mens partiet Høgre tidlegare år har kutta vår satsing på å styrkja det statlege tilbodet, så gjer dei ikkje det i år, og innser altså at det er den måten vi legg om tenesta på, som er riktig, fordi vi må tenkja på barns tryggleik og få auka beredskap på eit så viktig område.

Når det gjeld kyrkjekutta, synest eg at det er spesielt når ein trur at ein kan kutta type 700 mill. kr, som er Venstres forslag, frå eit budsjettår til det andre utan at det vert eit vanvitig kutt og stor oppstandelse i desse samfunna. Det er nesten ikkje seriøst. Vi kan vera einig i at vi treng ny finansiering, men å kutta hundrevis av millionar frå eit år til eit anna – alle opposisjonspartia – tenkjer eg er heilt uakseptabelt. Men eg merkar meg at ein føreslår det heilt seriøst. Det synest eg er rart, for å seia det slik.

Til forslaget om skattlegging av barnetrygd: Det er ein diskusjon, men på førespurnaden om vi skal koma tilbake igjen i revidert, vil iallfall eg seia at eg har ingen intensjon om å koma tilbake med eit forslag i revidert der vi skal gi meir skatt til barnefamiliar eller dyrare barnehagar for dei fleste familiar i landet. Dette er eit veldig bra budsjett, som vi har fått til saman med SV, og som eg trur er klokt å halda på for barnefamiliar flest rundt omkring i landet.

Til undersøkingsordninga. Det vert litt lita tid til å gjera greie for alt rundt det, men oppbygging av ordninga er allereie i gang, og eg er sikker på at det er ein klok måte. Eg håpar vi kan verta einige om det òg til slutt, når vi får diskutert det meir nøye.

Grunde Almeland (V) [17:23:55] (komiteens leder): Venstres mål er et mangfoldig kulturtilbud med mange forskjellige ytringer, ulike perspektiver og skråblikk på samfunnet vårt. Da trenger vi sterke kulturinstitusjoner og et fritt kulturliv som blomstrer.

Kultur er limet som holder oss sammen, og som danner grunnlaget for et demokratisk og liberalt samfunn. I dyrtid og krisetid må vi hegne om kulturen og kunstnerne våre. Derfor må sektoren i større grad skjermes for kutt, og det må tas flere grep for å styrke kunstnerøkonomien, ikke minst for også å legge inn satsinger som skaper flere muligheter for framtiden. Det gjør vi gjennom å satse på utvikling av kreative næringer. Alt dette er ivaretatt i Venstres alternative budsjett.

Kultursektoren har stort potensial for utvikling. Derfor vil Venstre satse på utvikling av kulturell og kreativ næring og styrke eksporten av norsk kultur slik at den når nye markeder. Det vil gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv og gi norske kulturaktører muligheten til både å gi og hente internasjonale impulser. Dette er ikke regjeringen og kulturministeren enig i, synes det som. Regjeringens budsjett taler for seg. Kutt i ambassadenes arbeid med kulturfremme, kutt av kultursatsing i nordområdesatsingen, kutt i kreativ næring i Innovasjon Norge – og det på toppen av tidligere års kutt. Det er reelt sett kutt i filminsentivordningen, og når Norge er gjesteland i en så stor bokmesse som den i Bologna, er det null kroner å hente fra regjeringen og SV til forberedelsene for nettopp dette.

Da vil jeg gjerne fortelle kulturministeren at det er sterk etterspørsel etter norske kunst- og kulturuttrykk. De siste ti årene har norsk kunst- og kulturliv blitt mer internasjonalt orientert, og stadig flere deltar på internasjonale arenaer i prosjekter og samarbeid. Samtidig utgjør eksportinntektene en beskjeden andel av den samlede omsetningen for de norske kulturbransjene sett opp mot våre nordiske naboland. Det er grunn til å tro at potensialet er betydelig større enn det som realiseres i dag. Det er store muligheter for det som kan formidles og selges digitalt eller i fysisk format i nettbutikker, på strømmeplattformer eller i butikker eller på andre visnings- og utsalgssteder.

I kuttgaloppen til regjeringspartiene er det også mulig å bruke anledningen til å tenke nytt. Parallelt med å se på hvordan man kan tilpasse det eksisterende virkemiddelapparatet, bør det også vurderes å opprette en egen organisasjon som har som hovedoppdrag å støtte næringskjeden for kulturelle og kreative næringer med særlig oppmerksomhet på eksport.

Men også i eksisterende ordninger er det uforløst potensial. I stedet for å se på at pengene som settes av til filminsentivordningen minsker år for år, burde vi gi den ordningen et solid løft. Det gjør Venstre som et første skritt mot å gjøre ordningen regelstyrt.

Kunst- og kulturfeltet er preget av mange enkeltstående frilansere og selvstendig næringsdrivende. Regjeringen har gjentatte ganger forfektet at det er viktig at kunstnere i større grad anerkjennes som arbeidstakere på lik linje med andre arbeidsfolk. Men ikke alle kunstnere kan, og mange ønsker heller ikke å være arbeidstakere. Derfor er det viktig for utviklingen av kultur at flere frilansere og selvstendig næringsdrivende får mulighet til å skaffe seg stabil inntekt og sosiale rettigheter. Det vil sikre forutsigbarhet og sørge for at flere orker å stå lenger i kulturyrkene

Skuespiller- og danseralliansen og Musikeralliansen er gode eksempler på ordninger som treffer godt her, og som det trengs å satses ytterligere på. Bak etableringen av slike allianser ligger en grunnleggende forståelse av at arbeidsmarkedet for dansere, skuespillere og musikere ikke fungerer på samme måte som for de fleste andre yrkesgrupper. Arbeidshverdagen kan være uforutsigbar og gi vekslende inntekter. Mange jobber i perioder svært mye og med flere prosjekter parallelt, mens de i perioder tar ekstra brødjobber for å få økonomien til å gå rundt.

Mange kunstnere lever i all hovedsak gjennom enkeltpersonforetak og fakturerer for jobbene de utfører. Dette innebærer at de ikke får opptjent trygderettigheter. Selvstendig næringsdrivende kunstnere har anledning til å kjøpe tilleggsforsikring gjennom Nav, men ikke alle finner økonomisk rom til å skaffe seg denne tilleggsforsikringen. Ordningen fungerer heller ikke optimalt for dem med kombinasjonsinntekter. Jeg kunne fortsatt med eksempler på sosiale støtteordninger som nettopp kunne vært styrket for å treffe disse bedre. Men da er det uforståelig for meg at man oppretter bl.a. en musikerallianse som man har valgt å ikke gi noen penger slik at den kan fungere.

Jeg forstår meg ikke på regjeringens kuttgalopp.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [17:35:04]: Eg vil starte med å seie at vi lever i ei spesiell tid, med både krig i Europa, ei generelt uroleg verd og ei tid med høge prisar som får kvar og ein av oss til å kjenne på om ein har råd, og kva ein skal prioritere.

Eg meiner at i vår tid treng ein ikkje mindre, men meir kultur – opplevingar som bind oss saman og fyller livet vårt med innhald, glede og aktivitet. Då blir det endå viktigare at våre barn og unge får delta på fritidsaktivitetar, uavhengig av kva foreldra har i lommeboka, og at vi byggjer opp om den viktige rolla til frivilligheita, slik at vi kan skape tilbod og inkludere endå fleire, og at det finst idrettsanlegg, fritidstilbod og kulturtilbod i heile landet.

Difor prioriterer vi òg i år frivilligheita, gjennom å levere full momskompensasjon til frivillige organisasjonar i heile landet. I løpet av denne regjeringsperioden er ordninga auka med over 1 mrd. kr. For andre gong i statsbudsjettet gjev vi òg millionar til idretten, nettopp for å kunne inkludere endå fleire. I den tida vi er i no, meiner eg dette er riktige prioriteringar: inkludere fleire og skape aktivitet.

Arbeidarpartiet vil ha eit opent, inkluderande og mangfaldig kulturliv og ha likeverdige kulturtilbod i heile landet. Årets statsbudsjett gjev eit lokalt kulturløft, der vi vil etablere eigne regionale kulturfond for å bidra til gode lokalsamfunn og eit mangfaldig kulturliv. Regionale kulturfond skal støtte opp under ansvaret og rolla som fylkeskommunane har på kulturområdet i dag, og bidra til endå meir aktivitet og deltaking i kunst- og kulturaktivitetar over heile landet. Med satsinga på å styrkje frivilligheita, etablering av regionale kulturfond og å auke styrkinga på nye og eksisterande kulturbygg – nettopp slik sikrar vi aktivitet i heile landet.

Som sagt meiner eg at kulturpolitikken kanskje er viktigare no enn nokosinne. Difor er eg òg glad for at det er denne regjeringa som styrer, for når vi ser på dei alternative budsjetta til Høgre og Framstegspartiet, bekreftar det at valet til neste år blir eit skjebneval for kulturlivet. For kor mykje av kulturpolitikken blir igjen dersom Framstegspartiet får gjennom sine forslag om å kutte det aller meste, når Høgre vil gjere det vanskelegare og dyrare å lese bøker, og når dei tek inn 1 mrd. kr til skattekutt til dei som har mest frå før? Både Høgre og Framstegspartiet kuttar i Kulturfondet, så vi risikerer at musikkfestivalar over heile landet ikkje får støtte. Òg innkjøp av bøker til både bibliotek og skulebibliotek blir ramma.

Eit problem med å kutte i slike ordningar er at ein ikkje fortel med reine ord kva ein vil kutte, og då kan vi ikkje gjere noko anna enn å spekulere. Er det Moldejazz som skal få kutt med Høgre og Framstegspartiet? Dette meiner eg folk over heile landet fortener svar på, før dei skal stemme til hausten. Høgresida innfører òg ABE-kutt, eller ostehøvelkutt, over heile linja, som flatt råkar alle. Det betyr eit kutt på ca. 129 mill. kr på kulturbudsjettet, som kjem i tillegg til andre kutt som står spesifikt.

Om dei ikkje alltid vil fortelje kva dei vil kutte, kan vi sjå på kva dei gjer når dei har makt. I Oslo ser vi at dei kuttar i fritidsklubbar, og dei har òg strupt økonomien til Oslo Nye Teater. I Møre og Romsdal kuttar dei bl.a. i Den kulturelle spaserstokken og tilskotsordning for profesjonell kunst.

Eg er glad for at det – heldigvis – er ei regjering som består av Arbeidarpartiet og Senterpartiet, som finn fleirtal saman med SV i det statsbudsjettet vi vedtek. Her prioriterer vi kultur i heile landet og frivilligheit.

Tage Pettersen (H) [17:45:27]: Den 9 august la Støre-regjeringen fram den allerede nevnte perspektivmeldingen. Det er en stortingsmelding som beskriver Norges økonomiske handlingsrom i årene fram mot 2060. Kort oppsummert viser meldingen tre ting:

For det første vil ikke de som kommer etter oss, få særlig mye bedre økonomi enn oss. Tidligere har hver generasjon fått det betydelig bedre enn den forrige, men regjeringens egne tall varsler at disponibel inntekt bare vil ha en svært beskjeden vekst de neste 35 årene.

For det andre er velferdsstaten i ferd med å gå tom for mennesker, og helsetjenesten alene vil trenge 180 000 flere personer hvis den skal drives på samme måte som i dag. Det betyr at arbeidskraft blir en knapp faktor.

For det tredje vokser statens utgifter langt raskere enn inntektene, og staten vil bruke om lag 300 mrd. kr for mye i 2060 hvis vi fortsetter som nå. Det er åpenbart ikke bærekraftig.

Dette er utfordringer vi må løse som samfunn, men som jeg mener venstresiden altfor ofte hopper bukk over, både i retorikk og i politikk. Ett eksempel på dette er at regjeringen, etter hva de selv karakteriserte som harde budsjettforhandlinger og -prioriteringer med SV, endte med å bruke syv ekstra oljemilliarder i budsjettet – en kostnad alle med huslån må være med på å betale noen måneder framover.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet snakker med to tunger når de lover Kultur-Norge mer penger samtidig de skriver rett ut i perspektivmeldingen at de pengene ikke finnes der framme. Jeg tror folk skjønner at dette ikke er mulig over tid. Det ser vi for så vidt også godt når regjeringen selv ikke klarer å levere på sitt eget løfte om at 1 pst. av statsbudsjettet skal brukes på kultur. De er vel lenger unna enn på mange år, hvis vi ser på tallene til LO-organisasjonen Creo.

Da der det bedre å være ærlig og si det som det er: Vi må faktisk tørre og evne å prioritere hardere i årene som kommer. Det betyr selvfølgelig ikke at staten skal kutte ut all støtte til kultur, men vi kan ikke lure folk til å tro at pengesekken er utømmelig. Alle gode kulturformål kan faktisk ikke få penger når budsjettene blir mindre.

For å eksemplifisere venstresidens merkelige forventningsstyring i kulturpolitikken vil jeg trekke fram debatten om Nationaltheatret, der Støre-regjeringen for så vidt også er uenig med seg selv, i hvert fall utad. Senterpartiets finansminister og Arbeiderpartiets kulturminister har to svært ulike tilnærminger til oppussingen av Nationaltheatret. Finansministeren foreslår å begrense oppussingsbudsjettet til 3 mrd. kr. Han sier at det ikke er mulig å «velge Rolls-Royce når en Volvo kan duge». Tre milliarder kroner er en kraftig reduksjon fra det vi kan kalle kulturministerens og Statsbyggs drømmescenario om å bruke 10 mrd. kr på å ruste opp Nationaltheatret og bygge nytt anlegg på Tullinløkka.

Selvfølgelig kan vi ikke bruke minst 18 år og minst 10 mrd. kr på å pusse opp Nationaltheatret. Jeg vil minne om at franskmennene kun brukte fem år og 8 mrd. kr på å pusse opp verdens mest kjente katedral, Notre-Dame i Paris. Det meste av midlene kom for øvrig også fra private selskaper og enkeltmennesker, så kanskje vi også der har noe å lære av franskmennene.

Høyre anerkjenner det som står i perspektivmeldingen i vårt alternative statsbudsjett for 2025. For å kunne øke barnetrygden, gi folk med lave og vanlige inntekter skattelette, styrke sykehusøkonomien og ansette flere i politiet trenger vi en inndekning. Vi mener det er et behov for å effektivisere og forenkle kulturbyråkratiet slik at mer av pengene vi bruker på kultur, kan gå til kultur, idrett og frivillighet.

Vi har lagt til grunn en lavere vekst i kulturbudsjettet enn regjeringen for å bremse statens pengebruk og for å skape dette handlingsrommet. Høyre vil kutte i reiser, møter, konferanser, kurs og tilskudd til priser, for å nevne noe, og vi vil gjøre et solid kutt i kjøp av konsulenttjenester og effektivisere og redusere administrasjon og kulturbyråkratiet. Høyre har også lagt til grunn en lavere ramme til Norsk kulturfond enn det regjeringen gjør. Dette bidrar til å skape rom for andre prioriteringer.

Når Høyre på den ene siden er opptatt av å bremse veksten i offentlig pengebruk i kultursektoren, bidrar vi på den andre siden med ordninger for å øke tilgang til penger fra andre aktører.

I regjeringens budsjett finnes det knapt ordninger igjen som hjelper kulturen og frivilligheten til å hente inn den nevnte private finansieringen. Støre-regjeringen har lagt ned gaveforsterkningsordningen, senket skattefradraget for gaver til frivilligheten, strammet kraftig inn på pengespilloven og skrotet ordningen Kultur som næring.

Ser vi på de tallene som er tilgjengelig, har Støre-regjeringens politikk medført årlig bortfall av rundt 400 mill. kr totalt for gaveforsterkingsordningen, rundt 100 mill. kr i skattefradrag og rundt 100 mill. kr i bortfall av bingoinntekter. I sum representerer dette mange ganger det vi kutter f.eks. i kulturfondet. Da skjønner jeg ikke den sterke kritikken de rød-grønne partiene kommer med.

Høyre vil i budsjettet nettopp øke skattefradraget igjen, og vi vil gjeninnføre gaveforsterkingsordningen. I programmet for neste periode foreslår vi i tillegg å vurdere å etablere et investeringsmandat rettet mot kreative næringer, i samarbeid med regionale aktører.

Høyre vektlegger kulturens næringspotensial og vil bidra til økt kunst- og kultureksport. Norsk kunst og kultur er noe jeg tror vi alle sammen er enige om at vi kan være stolte av. Som ett steg på veien vil vi gjeninnføre, styrke og utvide ordningen Kultur som næring, som regjeringen nå setter en strek over, og vi setter av 25 mill. kr til dette.

Frivilligheten er bærebjelken i små og store lokalsamfunn. Alle bidrar på sitt vis til idrett, god folkehelse, deltagelse og inkludering, og de skaper lokalt engasjement og fellesskap. Vi er tydelige på at økonomisk situasjon, sosial bakgrunn, funksjonsevne eller bosted ikke skal være til hinder for deltagelse i verken kulturlivet, idretten eller frivilligheten. Derfor foreslår vi å øke posten for å inkludere barn og unge med 15,5 mill. kr.

I tillegg øker vi grunnfinansieringen til LNU, Ungdom og Fritid og Unge funksjonshemmede med 2 mill. kr, slik at organisasjonene kan fortsette å skape gode møteplasser for barn og ungdom. Vi bevilger også 1 mill. kr til Prosperastiftelsen, som er et nettverk av konsulenter som jobber frivillig for ideelle organisasjoner.

Kunsten har en egenverdi, og kunsten skal være fri. Armlengdeprinsippet er helt grunnleggende for å sikre den kunstneriske ytringsfriheten og kunstens og kulturens funksjon i samfunnet. Samtidig kan ikke armlengdeprinsippet hindre oss i å drive kulturpolitikk, og det frir oss ikke fra ansvaret for å sikre at kulturbudsjettet bidrar til å oppfylle de politiske målene vi er enige om, for vi har politiske mål i kulturpolitikken.

For Høyre handler det om å skape et inkluderende og mangfoldig kulturliv. Det skal kunne utvikle seg mest mulig på egne premisser uten statlig overstyring, men det offentlige skal legge til rette for utvikling og for mangfold. Samtidig skal vi selvfølgelig også bidra til å ivareta nasjonalarven vår.

Kulturen og sivilsamfunnet skal ikke oppleve detaljstyring ovenfra. Derfor ønsker vi ubyråkratiske støtteordninger og et enklere regelverk.

Som kulturpolitikere må vi være ekstra opptatt av kunstig intelligens. Arbeidsledigheten blant kunstnere i Sverige har økt med 30 pst. på to år, kunne jeg nylig lese på SVTs nettsider, og KI var der nevnt som den verste synderen. Det er særlig småjobber innenfor fotografi, illustrasjon og oversetting som gjør dem utsatt, småjobber som genererer bilder og tekst via tekstprogrammer. På NRK i dag hørte sikkert flere av oss om et forlag som brukte KI til å oversette en bok fra engelsk til norsk. Den var på 300 sider, og hele operasjonen tok like lang tid som innslaget på nyhetssendingen i dag morges, under to minutter.

Vi må ta utfordringene med kunstig intelligens på alvor, og heldigvis gjør Høyre det. I vårt alternative budsjett foreslår vi f.eks. at det opprettes et eget rådgivende organ for KI, etter modell fra bioteknologirådet. Vi har også en plan for KI som inneholder nærmere 40 enkelttiltak, der ett av forslagene er en NOU om generativ KIs virkning på kunst-, kultur- og mediefeltet, for å kartlegge behovet for lovendringer på området.

Helt til slutt vil jeg også legge til at vi i budsjettet støtter opp om betydningen av en redaktørstyrt presse, og at vi selvfølgelig er en urokkelig forsvarer av ytringsfriheten.

Jeg anbefaler de forslagene Høyre er med på og ser fram mot en god debatt.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [18:00:31]: Det viktigste for meg og Senterpartiet å innfri kulturpolitisk i denne regjeringsperioden, det er å sørge for et regionalt og lokalt kulturløft. Det lovet vi i valgkampen, vi har det i programmet, og det står i Hurdalsplattformen. Det er derfor veldig tilfredsstillende å kunne stå her i budsjettdebatten for 2025 med rak rygg og kunne slå fast at vi har innfridd. Vi var i gang tidlig, selv i spinke-og-spare-for-ikke-å-få-inflasjon-budsjettene tidligere i perioden, når både vårt land og alle andre måtte håndtere uforutsette hendelser som krig, strømkrise og massiv inflasjon. Selv da fikk små og store kulturaktører kjenne at vår regjering ønsker at folk skal få delta i og oppleve proff kunst og kultur over hele landet.

Nå får også den viktige frivillige kulturen endelig det fokuset den fortjener. I fjor fikk den sin aller første egne strategi, og den har fått tilbake de over 70 millionene den forrige regjeringen tok fra den, til gaveforsterkningsordningen. Vi har etter det bare fortsatt å gi nye styrkninger til kulturfrivilligheten, som til ulike tiltak for leselyst i dette budsjettet.

Så har vi kommet med 70 millioner friske kroner til nyvinningen regionale kulturfond, til stor jubel fra kulturlivet. Dette er en helt ny ordning vi oppretter for å ivareta kultur på regionalt nivå, som ofte faller gjennom i andre ordninger. Framover vil det nå derfor være større muligheter for f.eks. spennende samarbeidsprosjekter mellom frivillige og proffe aktører og å få støtte til prosjekter som betyr noe for flere kommuner enn én, som det historiske Marispelet på Rjukan, som betyr mye for hele Telemark, ikke bare for Rjukan-samfunnet, eller som spillet Elden, som betyr mye for sin region, langt utover Røros. Jeg gleder meg til fondet er i sving neste år. Det vil bidra til mer kultur i fylkene, da dette er penger som kommer i tillegg til de pengene man forventer at fylkene skal bruke på kultur ellers – ja, om man da ikke er så uheldig å ha fått slike blå-blå flertall som i Vestfold og Oslo, som kutter i kultur og andre inkluderende og forebyggende tiltak over en lav sko.

Det er egentlig befriende å se de alternative budsjettene til høyresiden. Ofte er partiene uttalt positive i enkeltsaker, men i budsjettene kommer deres sanne ansikt fram. De rikeste skal uansett få skattelettelser der, og det går usolidarisk ut over mange ordninger som særlig er til gagn for dem som har mindre. Ostehøvelkutt og avgiftsøkninger er et mantra, og kulturbudsjettet får gjennomgå. Det må sies i denne anledningen at Venstre skiller seg fra Høyre og Fremskrittspartiet ved å prioritere kultur, kulturminner og mediepolitikk godt, mens de to andre partiene med absolutt all tydelighet viser at de ikke ønsker en aktiv kunst-, medie- og kulturpolitikk, og med det ei heller alle de godene for demokrati og folkehelse som det medfører. Eksempelvis legger Høyre moms på bøker og later som at påplussingen de har på barnetrygd, liksom skal demme opp for den kostnaden alle bøkene vil få med moms, i en tid hvor vi trenger at folk leser mer. Hele 174 mill. kr kutter for øvrig Høyre i Kulturfondet, fondet som sikrer kunst og kultur over hele landet. Kanskje det er dette siste som gjør at de tar det kuttet, at det gir kunst og kultur i distriktene? For resten av Høyres budsjett er et skikkelig anti-distriktsbudsjett.

Ellers kutter Høyre over 11 mill. kr i kunststipendene, over 12 mill. kr til Kunst i offentlige rom, nesten 9 mill. kr til sammen på postene for musikk og scenekunst, 20 mill. kr på filmfeltet, 24 mill. kr på arkiv, 15 mill. kr til vederlag for kunstnerne, og over 70 mill. kr er kuttet til de 61 museene våre, bare for å nevne noe. Det er ikke rart at kulturlivet har reagert med vantro.

Fremskrittspartiets kutt på de fleste av de samme postene er så store at de framstår totalt useriøse, som det at en liksom skal selge halve NRK over natten til 3 mrd. kr. Om vi legger til at Fremskrittspartiet vil skrote hele enerettsmodellen, og at Høyre vurderer å gjøre det samme i programprosessen sin, til fordel for lisensspill, slik at den ansvarlige spillpolitikken vi har ført, som fungerer, skal forringes, og på toppen av det sørge for at både idretten og den frivillige kulturen skal få dårligere kår, ja, da håper jeg virkelig, for livskvaliteten i Norge og for en rekke kulturarbeidsplasser, at disse to partiene ikke får regjeringsmakt til høsten.

Nei, takke meg til å ha kulturpartier som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV til å styre budsjettene, og med en engasjert kulturminister i front, som i år ble en budsjettvinner. I år fikk vi fortsatt styrket kunstnerne både direkte og ikke minst indirekte, siden en hovedsatsing var å sørge for 81,3 mill. kr i økte driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer, siden dyrtiden er så krevende for dem og de har så lite å gå på etter Høyre-regjeringens ABE-kutt. Videre bevilger vi i 2025 midlene som trengs til hele 16 flotte kulturbyggprosjekter over hele det langstrakte landet vårt, som Teaterparken i Grenland og formidlingsbygget til verdensarven Urnes stavkirke. Det blir så bra. Og sammen med SV ble det mulig å innføre enda flere av alle de gode søknadene på posten for nasjonale kulturbygg.

Ellers satser vi fortsatt på filmfeltet, om enn ikke like mye som i fjorårets budsjett, og på arkiv. Frivilligheten og idretten får selvfølgelig også sitt med vår regjering. Kravet de har stilt helt siden slutten av 2000-tallet, om full momskompensasjon for varer og tjenester, innfrir vi, som vi har gjort helt siden vi kom i regjering. Vi opprettholder strømstøtten, som Venstre helst vil skrote Vi har kommet med styrkninger for å senke barrierene for deltakelse og styrket ungdomsorganisasjonene, og i statsbudsjettet i år som i fjor har vi penger til å både opprettholde og få på plass nye frivilligsentraler – alt sammen er utrolig viktig for lokalsamfunn, for enkeltmennesker, ja, for hele samfunnet vårt. I statsbudsjettet styrker vi også arbeidet for likestilling betraktelig, med et nytt likestillingssenter, og vi er i gang med et skikkelig stykke arbeid i kampen mot desinformasjon, der bl.a. det å sørge for de minste lokalmediene våre ved hjelp av Samarbeidsdesken er et av tiltakene. På samme måte er det viktig å hegne om de norske språkene våre, som budsjettet også tar godt høyde for.

I forlengelsen av dette vil jeg avslutningsvis nevne det fine forliket vi fikk til med de fleste partiene i komiteen, om å utrede et nasjonalt mandat for Internasjonalt Samisk Filminstitutt, og jeg ser fram til resten av denne debatten.

Silje Hjemdal (FrP) [18:13:51]: Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet ønsker å kutte i deler av kulturbudsjettet. Ja, det er helt riktig. Vi ønsker faktisk å gjøre det med over 5 mrd. kr, og det står vi ganske støtt i. Politikk er å tørre å prioritere. Mens alle andre konkurrerer om hvem som gir mest til kulturen, har Fremskrittspartiet erkjent at man må kutte i noe for å kunne prioritere noe annet. I dette årets alternative budsjett har vi bl.a. prioritert lavere skatter og avgifter for folk flest, mer politi og en styrking av norsk helsevesen, fordi vi har lange helsekøer. Det er prioriteringer jeg står ganske godt i.

På den annen side er Fremskrittspartiet veldig opptatt av kultur som næring og ikke sløseri. Derfor har vi vært varme forkjempere for filminsentivordningen, som riktignok ble innført på vår vakt, men som dessverre ikke har fått den opptrappingen den fortjener, eller blitt regelfestet. Derfor kommer Fremskrittspartiet også i dag med et forslag om at det skal skje på sikt, noe som vi håper at flere vil vurdere å støtte.

Det er også sånn at vi ønsker å kutte i mediene og den offentlige støtten, som representanten fra Senterpartiet var inne på. Som vi hørte svaret fra representanten fra Senterpartiet, mente hun at det ikke var noen muligheter for å kutte i NRK, for de har et viktig samfunnsoppdrag. Syv og en halv milliard kroner betaler skattebetalerne neste år for NRK, dersom regjeringspartiene får sin vilje. Det er mye penger. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er på tide å ta en diskusjon om hva som er de viktige kjerneoppgavene som eventuelt ikke kan ivaretas av andre, men at det nødvendigvis er NRK som skal gjøre det, er jeg heller ikke enig i, for det tror jeg faktisk veldig mange andre aktører er klare til å konkurrere om å kunne gi tilbud på. Syv en halv milliard kroner for neste år er bare et lite tegn på at dette er noe som også vil vokse inn i tiden, og på et eller annet tidspunkt tror jeg at Fremskrittspartiet kommer til å vinne fram med at vi må tørre å ta en diskusjon om den finansieringen av NRK som er i dag. For meg gjør det ingenting at Fremskrittspartiet er først. Det har vi vært i usedvanlig mange andre saker i denne sal, og så vet vi at etter noen år kommer det gjerne andre til.

Det andre som er veldig viktig for meg å få fram, er gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner. Dessverre har ikke denne regjeringen klart å levere verken regelfesting av momskompensasjonen for frivilligheten eller for idrettsbygg. Det er skuffende når vi vet at det har vært Frivillighets-Norges og andre aktørers største yrke. Det er skuffende, og vi ønsker derfor også å fremme våre forslag som går spesifikt på det, i verbalforslagene.

Utenom dette har representantene sikkert gått nøye inn i Fremskrittspartiets kutt i kultursektoren for å kritisere oss for det, og det synes vi er helt greit, for vi har ikke lyst å være med på konkurransen om at alle nødvendigvis skal få mer. Vi må tørre å prioritere.

Imidlertid er det mange gode initiativer som skjer der ute, og derfor synes vi det er tragisk at gaveforsterkningsordningen er fjernet, nettopp fordi det også var en demokratisk ordning i den forstand at folk faktisk kan være med og bidra til en kultur man ønsker mer av. Det samme gjelder halveringen av skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner, som vi hører at en rekke aktører nå etterlyser skal økes igjen, nettopp fordi realnedgangen i gaver er blitt mye større enn fryktet.

Kathy Lie (SV) [18:25:34]: Kulturen er limet i samfunnet. Kunst og kultur rommer enormt mye. Det rommer kreativitet og skaperkraft. Det rommer opplevelser, samarbeid, mangfold og følelser fra både deltagere og tilskuere.

Kulturen består av et stort mangfold av mennesker som drives av sin trang til å skape, produsere og opptre innenfor sin kunstform. I tillegg består kulturen av alle de som tilrettelegger, rigger, bærer og frakter.

Kulturlivet er et arbeidsliv. Mange mennesker skal tjene til livets opphold, for hvis kunstnerne og kulturarbeiderne ikke kan leve av kulturlivet, må de rett og slett finne seg en annen inntekt. Da blir det mindre kunst og kultur til folket.

Kulturen er limet i samfunnet. Alle trenger å oppleve kunst og kultur, om det er å lese en bok, se på et bilde, et teaterstykke, en konsert eller en dans, eller om det er å skrive, male, spille eller å danse.

Årets kulturbudsjett er moderat, men det er noen gode satsinger som f.eks. regionale kulturfond og mer til satsing på lesing og til deltagelse i kulturaktiviteter for barn og unge. I år kom endelig leselyststrategien, og lesefeltet fikk noe mer penger i budsjettet.

I SVs alternative budsjett styrket vi flere av innkjøpsordningene til litteratur i bibliotekene, og vi er svært glade for at vi i budsjettenigheten igjen økte innkjøpsordningen for sakprosa, denne gangen med 5 mill. kr, noe som betyr at vi i stortingsperioden har sørget for 15 mill. kr mer til faglitteratur i hele landet.

Bibliotekene er en del av grunnmuren i Kultur-Norge. Derfor er det behov for større satsing på både skolebibliotek og folkebibliotek.

I hele denne stortingsperioden har SV i sitt alternative budsjett styrket kulturfondet, som styres av Kulturrådet, og hvor midler tildeles etter faglig vurdering, ikke etter politikernes preferanser. I år hadde SV hele 93 mill. kr til ulike ordninger under kulturfondet.

I SV har vi vært opptatt av kulturutøvernes arbeidsvilkår og sosiale rettigheter. Dette ble omtalt i stortingsmeldingen Kunstnarkår, hvor vi ba om at det ble sett på arbeidsvilkårene til frilansere og selvstendig næringsdrivende, og at det ble vurdert å opprette en egen avdeling hos Nav med kompetanse på kunstnernes lappeteppeøkonomi.

I tillegg har SV gjentatte ganger løftet opp kunstnerallianser som et godt tiltak. Vi har i dag en meget velfungerende skuespiller- og danseallianse, SKUDA, som gir kunstnere lønn og sosiale rettigheter i perioder hvor de ikke har oppdrag. I Kunstnarkår slo vi fast at SKUDA er en arbeidsgiver, ikke et Nav-tiltak.

SV har i to omganger forhandlet om opprettelse av Musikeralliansen. Vi fikk midler til å utrede og til å opprette alliansen, men så har regjeringspartiene satt på bremsen og ikke bevilget penger til at Musikeralliansen kan ansette musikere. Det framstår som svært bakstreversk og komplett uforståelig.

Jeg vet ikke hva regjeringen er redd for. Tenker de at dette kan bli dyrt? Det kommer jo aldri til å koste mer enn det Stortinget bevilger fra år til år. Det er strenge krav til kunstnere som ansettes i SKUDA. De må være etablerte kunstnere som aktivt søker oppdrag, og dette vil på samme måte gjelde musikerne.

I en tid da mye kultur rammes av dårlig kommuneøkonomi, er jeg svært glad for at vi har sikret både drift og utbygging av Kloden teater. Dette er vår største satsing på kultur i et stort utviklingsområde på Oslos østkant. Kloden skaper magisk teater for barn og unge som sjelden eller aldri er å se på de store scenene i sentrum. Gratulerer så masse, og lykke til til Kloden!

I 2025 skal Norsk Skogfinsk Museum åpne sitt nye museumsbygg. Nå får de en økt bevilgning til drift med 3 mill. kr. Det er helt nødvendig og i tråd med intensjonene i sannhets- og forsoningsarbeidet.

SV har også i år fått gjennomslag for økte bevilgninger til noen små, men viktige aktører rundt i landet. Vi er derfor glade for at vi ble enige om å redde Studium Actoris i Fredrikstad nok en gang, og at vi berget Cirka Teater i Trøndelag. Vi er også glade for at vi forhandlet inn 1 mill. kr til drift av Leveld Kunstnartun i Ål, i år som i fjor. Disse budsjettenighetene er vi fornøyd med at vi fikk til, fordi det betyr så mye for kunstnerne og for alle som får oppleve kunst og kultur, og særlig for alle barn og unge som kan oppleve dette helt gratis. Nå håper jeg det blir slutt på at budsjettøkninger vi har blitt enige om, kuttes i neste sving.

SVs mål er å være et sterkt og forutsigbart kulturparti, og det vil vi gå til valg på.

Hege Bae Nyholt (R) [18:33:31]: Forskjellskrisen rammer hele samfunnet, også kulturlivet. Kunstnere og kulturarbeidere lever allerede i en lappeteppeøkonomi der det for mange er vanskelig å få endene til å møtes. Mange kunstnere må ta på seg både én og to bigeskjefter for å få den personlige økonomien til å gå opp. Da blir det mindre tid til å drive med nettopp kunst og kultur.

For Rødt kan kulturpolitikken oppsummeres slik: Folk skal ha tilgang på gode kulturopplevelser, og de som skaper kulturen, skal kunne leve som folk. I dette betyr det at økonomien til kunstnere og kulturarbeidere må styrkes. Derfor foreslår Rødt flere nye stipender i sitt alternative statsbudsjett. I tillegg foreslår vi å sette av penger til å utrede bedre løsninger for både pensjonsopptjening og sykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere innenfor feltet. Rødt styrker også Kulturfondet med ytterligere 50 mill. kr og foreslår økt utstillingshonorar til kunstnere ved institusjoner som får statlig støtte.

Kunsten skal også være tilgjengelig for folk. Hvis jeg skulle tatt med meg mine to barn på Norsk Teknisk Museum her i Oslo, ville det kostet 440 kr. For mange familier er det så dyrt at de velger det vekk. Mange av de museene som får støtte over kulturrammen, har allerede gratis inngang for barn opp til 17 år. Vi i Rødt ønsker at dette skal gjelde for alle barn, helt opp til 18 år, og at det skal gjelde ved alle de 61 museene som mottar tilskudd som en del av det nasjonale museumsnettverket. Prisen på dette er ikke så høy, bare 19 mill. kr. Rødt ønsker å åpne våre felles kulturarenaer for barn og unge uavhengig av bakgrunn.

Det er ikke bare folk som sliter økonomisk om dagen. Klassekampen skrev i forrige uke om at flere bibliotek nå må kutte i både ansatte og åpningstider, og det er urovekkende. Bibliotekene er en av de få fellesarenaene som er gratis å bruke. Det er steder der ungdom kan samles etter skolen, uten press om å bruke penger. De er inngangsbilletten til en verden av fantastiske fortellinger og et hav av kunnskap – til den nette sum av null kroner. Derfor prioriterer Rødt å styrke bibliotekene i sitt alternative budsjett.

Jeg kunne nevnt flere viktige satsinger, slik som tilskudd til alt fra litteraturbåten Epos til mer penger til Norsk Industriarbeidermuseum. Men det er én sak som ligger mitt hjerte nær, både som kulturpolitiker og utdanningspolitiker, nemlig kulturskolen. Den siste tiden har tidligere nevnte Klassekampen skrevet om den lave deltakelsen i kulturskolen i levekårsutsatte områder her i Oslo. I bydel Sagene går nesten hvert tredje barn på kulturskolen, mens tallene for bydel Stovner er i underkant av 2 pst. Dette viser med all tydelighet hvordan også kulturen er klassedelt.

I Oslo må foreldre betale 2 250 kr i semesteret for en kulturskoleplass, det er 4 500 kr i året per barn. Dette er summer mange ikke kan ta seg råd til. Rødt foreslår å mer enn halvere dette beløpet gjennom å innføre en makspris på 2 000 kr i året. Slik kan vi bygge ned de økonomiske barrierene som mange familier møter, og gjøre kulturen mer tilgjengelig for flere.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [18:37:30]: Vi lever i en urolig tid. Verdensomspennende utfordringer som klimaendringer, krig og økende antidemokratiske bevegelser skaper utrygghet. I slike tider vil kanskje noen mene at kultur, idrett og frivillighet må vike for andre prioriteringer. Jeg hører ikke til blant dem. Tvert imot mener jeg at det aldri har vært viktigere å stå opp for retten til frie ytringer og fri livsutfoldelse. Nettopp nå trenger vi å bygge inkluderende fellesskap og sikre trygge og gode oppvekstsvilkår i lokalmiljøene våre.

Jeg er mektig stolt av å representere en regjering og et flertall som vet å prioritere kultur også i krevende tider. 26 mrd. kr, som kultur- og likestillingsbudsjettet nå utgjør i sum, er store penger. Vi ser daglig hva disse midlene betyr for befolkningen over det ganske land, vi vet at hver brukte krone er verdt det. Livet vårt blir fattigere om vi ikke får dele glede, om vi ikke kan være sammen om kulturopplevelser og fritidsaktiviteter.

Kunst og kultur er mer enn glasur. Det er med på å fylle livet vårt med innhold og mening. Ingenting har samme kraft til å bevege oss, utfordre ideer og tanker. Det gir oss identitet og binder oss sammen.

I regjeringens forslag til neste års statsbudsjett har vi prioritert et kulturløft for hele landet, økt deltakelse blant barn og unge og likestilling. Kultur vokser nedenfra og skaper levende lokalsamfunn. Derfor gjennomfører regjeringen et løft for kulturen.

Jeg er svært fornøyd med at vi nå får på plass en ny ordning for regionale kulturfond med en bevilgning på 75 mill. kr. Det skal støtte opp under fylkeskommunenes ansvar og bidra til å realisere lokale kulturprosjekter over hele landet. Allerede denne uken sender vi på høring forslag til innretning av ordningen.

I budsjettet som vedtas her i dag, ligger det også inne tilskudd til hele 17 nye byggeprosjekter under ordningen for nasjonale kulturbygg, hvor 15 får midler til å gjennomføre prosjektet, og Stavanger og Tromsø kommuner får penger til videre prosjektering av Kannikhøyden og Kulturkvartalet. Dette er flotte prosjekter som skal bidra til å vitalisere kulturlivet i alle landsdeler. Samlet gis det tilsagn om statlige tilskudd på nesten 680 mill. kr.

Regjeringens handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter bærer tittelen Alle inkludert!. Vi har som samfunn ikke råd til at barn og unge blir stående utenfor på grunn av foresattes økonomi eller bakgrunn.

Jeg har i debatten hørt at boller og brus ikke stopper ungdomskriminaliteten. Det synes jeg er et billig retorisk poeng når vi vet hva utenforskap kan føre med seg av samfunnsproblemer, og hvor viktig deltakelse i meningsfulle fritidsaktiviteter er for barn og unges oppvekst og framtid. Vi kan ikke gi opp troen på forebygging. I neste års statsbudsjett er det lagt inn 60 mill. kr til nye tiltak som skal øke barn og unges deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter.

Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter og idrett. Full momskompensasjon har lenge vært frivillighetens fremste krav. Denne regjeringen har innfridd dette. Med tilleggsbevilgningen i årets budsjett har vi i løpet av tre år trappet opp bevilgningen til ordningen med 1 mrd. kr fra Solberg-regjeringens siste budsjettforslag. Vi har gjort det fordi vi vet at grunnfinansieringen av frivilligheten er den viktigste faktoren for at alle skal være inkludert.

Norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Det er en utvikling regjeringen ønsker å snu. Derfor lanserte regjeringen – jeg og kunnskapsministeren – i vår leselyststrategien Sammen om lesing, der vi tar opp at dette handler om deltakelse og om demokratiet vårt. Å kunne lese er en forutsetning for å forstå seg selv, andre og verden rundt oss. I neste års statsbudsjett har vi bl.a. foreslått å styrke bibliotekenes innkjøpsordninger for litteratur til barn og unge med over 28 mill. kr. Strategien er også fulgt opp gjennom økte tildelinger av spillemidler til bibliotekformål.

Arbeidet for likestilling og mot diskriminering skal foregå på alle samfunnsområder. Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er forutsetninger for et likestilt og demokratisk samfunn.

Verden har i løpet av de siste tiårene opplevd økende grad av radikalisering og ekstremisme. Vi har vært utsatt for tre terrorangrep med alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker og samfunnet vårt her i Norge. Vi må gjøre alt for å forhindre at det skjer igjen. Ekstremismekommisjonen har kommet med flere anbefalinger om hvordan ekstremisme og radikalisering kan forebygges bedre framover. Vi foreslår å sette av 15 mill. kr til å følge opp disse anbefalingene i neste års budsjett.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for et godt arbeid. Jeg vil også takke SV for konstruktive forhandlinger og et godt forhandlingsresultat. På kulturområdet vil jeg særlig framheve løsningen som vi fikk på plass for Kloden teater i Oslo. Det er en prioritering som passer godt inn i budsjettets øvrige profil med satsinger for barn og unge. Vi står sammen om målet om å støtte opp under et rikt og mangfoldig kulturliv, med like muligheter for deltakelse og for å ta vare på våre grunnleggende demokratiske verdier.

Turid Kristensen (H) [18:55:53]: Frivillig sektor og sivil sektor er utrolig viktige i vårt samfunn. De skaper engasjement, de gir økt livskvalitet, de gjør en uvurderlig jobb for mange som trenger noe annet enn det som det offentlige kan gi dem, og de er veldig viktige for vår trygghet og beredskap. Ifølge tall fra Frivillighet Norge tilsvarer den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge 142 000 årsverk. Målt i antall timer ble det brukt om lag 280 millioner timeverk i 2023. Av befolkningen over 15 år har 61 pst. gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året, og ikke minst: Frivillig sektor bidro med en verdiskaping tilsvarende 107 mrd. kr i 2023. Det er mange mennesker, mye innsats og mye penger.

Med dette som bakteppe har jeg igjen lyst til å vise til at perspektivmeldingen tidligere har vist med all mulig tydelighet at også frivillig sektor og sivil sektor i årene framover må belage seg på å hente en større del av sine inntekter fra andre kilder enn det offentlige. Denne regjeringens egen regjeringsplattform sier også at man ønsker en sterk og selvstendig frivillig sektor.

Likevel har dagens regjering nærmest gjort det til en paradegren å svekke insentivene det offentlige kan gi for å bidra til at sektoren kan styrke sin finansiering også fra andre steder enn over de offentlige budsjettene. Regjeringen har halvert satsen for skattefradrag for gaver, noe som beregninger viser at organisasjonen har tapt 93 mill. kr på. Regjeringen har skrotet gaveforsterkningsordningen uten å erstatte den fullt ut med noe annet – en ordning som har tilført frivillige kulturorganisasjoner milliarder av kroner. Regjeringen vil heller ikke støtte tiltak som ikke koster det offentlige en eneste krone over offentlige budsjetter, men som vil kunne tilføre frivilligheten og sivil sektor sårt tiltrengte midler for å kunne sikre ansatte forutsigbarhet og legge enda bedre til rette for frivillig arbeid.

Et eksempel på dette er hvordan regjeringen ikke har villet følge opp et vedtak her i Stortinget om å legge til rette for at også frivillige organisasjoner kan digitalisere sine lotterier. Mange lokale idrettslag, korps og kor sliter, og salg av lodd har for mange av dem vært en veldig viktig inntektskilde i mange år. Tidligere omsatte disse små, private lotteriene for 1,7 mrd. kr. Nå omsetter de for om lag 300 mill. kr på grunn av stadig strengere rammevilkår og regler, bl.a. manglende mulighet for digitalisering. For meg er det uforståelig at regjeringen setter en stopper for at frivilligheten, som en sterk og selvstendig sektor, kan få inn sårt tiltrengte midler på egen hånd.

Det andre eksempelet jeg har lyst til å nevne, er de store lotteriene, samt Postkodelotteriet og Pantelotteriet. Dette er utrolig viktige inntektskilder for organisasjoner som Røde Kors, WWF og SOS-barnebyer. Nå skal regjeringen ha honnør for at de omsider har gått med på å prisjustere grensen for disse lotteriene, men skrytet stopper der. Dagens samlede omsetningsgrense er på 1,8 mrd. kr fordelt på fem tillatelser, men regjeringen har bestemt at det fra 2026 bare skal deles ut tre tillatelser, og de kutter dermed også omsetningsgrensen med til sammen tilsvarende over 700 mill. kr.

Det har vist seg veldig vanskelig å drive disse lotteriene, og flere organisasjoner har derfor ønsket å gå sammen om å dele på tillatelsene. Nå er det faktisk over 20 organisasjoner som ønsker dette, bl.a. Amnesty Norge og Helsingforskomiteen. Da sier det seg selv at det både er behov for å beholde den opprinnelige omsetningsgrensen på 1,8 mrd. kr og også få mulighet til å slå sammen tillatelsene.

Framfor å støtte viktige humanitære organisasjoner gjør regjeringen det altså vanskeligere for dem, og det er for meg helt uforståelig. Ingen av disse eksemplene vil true enerettsmodellen, og ingen av dem vil skape større pengespillproblemer.

Det siste jeg ønsker å ta opp i dette innlegget, er at dagens regjering ikke har ønsket å videreføre støtten til en organisasjon som gjør et veldig viktig arbeid for å støtte de frivillige organisasjonene, sånn at de får mest mulig ut av sine ressurser og kan nå flest mulig med sitt arbeid. Jeg snakker nå om Prosperastiftelsen. Prosperastiftelsen bidrar til at frivilligheten får økt sin kompetanse på viktige områder, som økonomi, administrasjon, lovverk, markedsføring og strategi. De har et landsdekkende nettverk med 1 600 frivillige konsulenter og eksperter som jobber gratis for disse organisasjonene på kveldstid. Et samlet storting løftet i 2020 eller 2021 fram viktigheten av å styrke kompetansebasert frivillighet og aktører som Prosperastiftelsen. Det ønsker ikke dagens regjering å følge opp. Høyre mener at Prosperastiftelsen tilfører frivilligheten viktig kompetanse, og har derfor foreslått å støtte dem med 1 mill. kr også i år, for det fortjener de.

Det offentlige skal støtte frivilligheten, men ikke bare med penger over statsbudsjettet. Jeg synes det er tydelig. Jeg brukte tre av mine spørsmål i replikkordskiftet her i dag på å utfordre Arbeiderpartiet og Senterpartiet på hvilke tiltak de vil få på plass, men jeg fikk null svar. Det betyr noe hvem som styrer.

Marte Eide Klovning (A) [19:01:09]: Likestilling er et ord som brukes av de fleste av oss. For mange er likestilling et ord de assosierer med kvinnekamp og kvinners kamp for å bli likestilt med menn, men det innebærer så mye, mye mer. For oss i Arbeiderpartiet handler likestilling om at flere skal få større frihet og mulighet til å leve slik de vil selv, uansett hvem du er, hvor du kommer fra, eller hvem du elsker. Mange viktige likestillingskamper er vunnet over tid, som stemmerett for kvinner, fedrekvote, abortloven og barnehage, sånn at flere kan bidra i arbeidslivet og ha større økonomisk frihet.

Vi er den første regjeringen som legger fram en strategi for likestilling mellom kvinner og menn, men vi er ikke i mål. Vi ønsker et likestilt samfunn for alle. For å få til det må vi belyse de mange sidene av hva likestilling innebærer, som at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha de samme mulighetene som alle andre til å delta på alle samfunnsområder, at barn i lavinntektsfamilier skal kunne delta på fritidsaktiviteter på linje med andre barn, og å gjøre det helt tydelig at vold mot kvinner og negativ sosial kontroll hindrer likestilling. Derfor må vi sette inn tiltak og forankre likestillingsarbeidet bredt.

I statsbudsjettet for 2025 gjør vi noen viktige tiltak for å bygge opp om målet om et mer likestilt samfunn. Vi forsterker innsatsen for forebygging av ekstremisme. Vi reduserer utenforskap ved å bidra til at flere barn og unge kan delta i idrett, kultur og fritidsaktiviteter. Vi etablerer et femte likestillingssenter for å fremme likestillingsarbeidet i hele landet, noe som verken Fremskrittspartiet eller Høyre ønsker å prioritere. Det er derimot fint å se at det er stor oppslutning om mannsutvalgets arbeid, som vil ende i en stortingsmelding som skal se på likestillingsutfordringene som rammer gutter og menn.

Dessverre er det flere som mener at likestillingsarbeidet har gått for langt. De mener kanskje at det nå er nok, at det ordner seg selv. Enkelte partier bidrar faktisk til å reversere likestillingen i vårt samfunn, bl.a. ved å kutte i fedrekvoten, som Fremskrittspartiet foreslår i sitt program. I tillegg kutter de jevnt over på tiltak som bidrar til å sikre menneskerettigheter, rettferdighet, aksept og trygghet blant ulike grupper mennesker, bl.a. ved å avvikle støtten til foreningen FRI.

Vi lar oss ikke å stoppe av dem som mener at likestilling er oppnådd med kvinners stemmerett. Fellesskapet må stille opp og kjempe mot ekstremisme, seksuell trakassering og hatytringer. Vi må arbeide sammen for å nå målet om lik lønn for likt arbeid og hindre utenforskap på grunn av økonomi. Enkeltmennesker skal ikke alene måtte stå opp for sin rett til å leve livet sitt slik de vil, eller for å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre.

Margrethe Haarr (Sp) [19:04:11]: Denne regjeringen prioriterer små og store kulturprosjekter over hele landet. I dette budsjettet prioriterer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV igjen en styrking av kulturbudsjettet. Uavhengig av hvor du bor i landet, skal du har tilgang til gode kulturopplevelser. Vi vet at det er med på å forme vår identitet, det inkluderer og engasjerer, og det er aktiviteter som har en stor betydning for det enkelte lokalsamfunn. Dette er tydeligvis ikke en oppfattelse visse andre partier har, når man ser på hvordan kultur blir nedprioritert i et par andre alternative statsbudsjetter.

Vi vet at lesing blant barn og unge går ned, og at de leser dårligere. Forskning viser hvor avgjørende tidlig lesing er for språkforståelsen, kritisk tenking og livslang læring. Skal vi møte den utfordringen, må vi senke terskelen for å få tak i bøker, ikke heve den. Lesing er grunnlaget for kunnskap og forståelse. Gjennom bøker får vi innblikk i andre menneskers liv, tanker og erfaringer, noe som bidrar til et mer inkluderende og demokratisk samfunn. Derfor er det så viktig at vi som politikere legger til rette for at bøker er tilgjengelig for alle, uavhengig av lommeboka.

Å innføre moms på bøker, som Høyre foreslår, vil være et steg i feil retning. Å kjøpe en bok er allerede en investering for mange. Prisen på bøker er høy sammenlignet med andre kulturtilbud, og moms på toppen vil skape en ytterligere økonomisk barriere. Det vil særlig ramme familier med lav inntekt, studenter og unge, som vi ønsker skal lese mer, ikke mindre. Økt barnetrygd vil ikke alene dekke opp det. Norge har en stolt tradisjon for å støtte litteraturen, gjennom bl.a. momsfritaket. Dette fritaket er ikke en fordel kun for bokbransjen; det er et verktøy for å sikre at alle skal ha tilgang til bøker, tilgang til kunnskap og kultur.

Denne regjeringen har sørget for at skogfinsk museum endelig får sitt nye museumsbygg. Det var lenge en bekymring rundt om museet hadde nok driftsmidler til å faktisk kunne åpne museet. Jeg er derfor veldig glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV igjen har prioritert å styrke driftsbudsjettet deres for neste år. Museet har en stor betydning for lokalsamfunnet, den skogfinske kulturen og skogfinnene som minoritet. En prioritering av skogfinsk museum er også en oppfølging av Stortingets vedtak knyttet til sannhet og forsoningsarbeidet. Jeg håper at dere alle sammen tar turen til Finnskogen til høsten for åpningen av museet.

Grunde Almeland (V) [19:06:53]: Debatten går mot slutten, og jeg tenkte det var på tide å ta opp noen løse tråder. Jeg vil begynne der replikkordvekslingen mellom meg og statsråden sluttet, og forsikre statsråden om at representanten Grunde Almeland ikke kommer til å danne regjering med Høyre og Fremskrittspartiet alene. Jeg kommer nok til å ta med meg resten av Venstre også inn i den regjeringen vi eventuelt måtte lage.

Jeg er helt enig med representanten Åse Kristin Ask Bakke i at dette er et skjebnevalg for kulturen. Alle som følger med på denne debatten, kan se at en ny regjering kun kommer til å satse virkelig på kulturen dersom Venstre er en del av den regjeringen. Venstre har bevist – i motsetning til det statsråden påstår – at når vi har sittet i regjering, har vi klart å prioritere kulturen i de ulike samarbeidskonstellasjonene vi har vært en del av. Det kommer vi til å gjøre også framover.

Jeg er glad for at statsråden følger opp flere av de prosjektene Venstre har påpekt at man trenger å bevilge penger til, enten det er snakk om Lysøen i Bergen eller andre byggprosjekter. Men jeg vil også bemerke at selv om det gis store tilsagn til nye prosjekter, kommer den store delen av regningen for dette først i 2026 og årene etterpå. Jeg regnet meg raskt fram til at ca. 459 mill. kr av de millionene som er gitt til nye prosjekter, er for år etter 2025. Så man kunne tatt et større magadrag for 2025 dersom man hadde ønsket det.

Et annet forslag Venstre har kommet med, er et eget svalbardtilskudd for mediene. Det har regjeringen også fulgt opp i inneværende år, men de har ikke fylt på med nye penger til mediestøtteordningen for å kompensere for at de har kommet inn i ordningen. Det er også noe jeg gjerne skulle sett regjeringen hadde kommet med.

Når det nå går mot slutten av debatten, vil jeg peke på noe vi faktisk har blitt enige om i denne debatten. Når vi nå legger bak oss et veldig viktig år for et spesifikt område – vi har tatt et oppgjør med fornorskingspolitikken Norge har ført overfor vår urbefolkning og våre nasjonale minoriteter – når Stortinget har kommet med en unnskyldning og beklaget sin deltagelse i fornorskingen, er det på sin plass at vi allerede i det første budsjettet etterpå finner rom til å gå sammen og peke ut en vei, noe vi har gjort ved at vi i dag skal vedta at man skal utrede et nytt nasjonalt mandat for Internasjonalt Samisk Filminstitutt. Det å jobbe med forsoning kommer til å bli en stor jobb for både denne og framtidige kulturministre. Jeg er glad for at vi sammen kan ta et viktig førsteskritt.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [19:10:03]: Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for en god debatt. Vi kan vel alle være enige om at det er fint at kulturpolitikk blir en del av debatten, at det er synlig hvem det er som styrer, og at det er viktig hvem det er som styrer, når det gjelder kulturpolitikken her til lands. Så får vi heller være uenige om hvem det er som har den beste kulturpolitikken. Men til representanten Grunde Almeland er det fristende å si at jeg tror han hadde fått mer igjen i kulturpolitikken ved å bytte side i politikken.

Jeg ville også ta ordet for å svare på det representanten Turid Kristensen har spurt om flere ganger. Svaret er å gi frivillige lag og organisasjoner full momskompensasjon. Det er det som gjør at de har kapasitet og overskudd til å kunne finne handlingsrom og skape aktivitet – at de ikke hele tiden må leve med den usikkerheten.

Det ble sagt at det ikke stemte at de ikke hadde fått full momskompensasjon under Solberg-regjeringen. Det stemmer ikke, jeg har tallene her. Det siste året Solberg-regjeringen satt med makten, fikk frivillige lag og organisasjoner 81,9 pst. i momskompensasjon. Dermed var det en avkortning, og det hadde ingenting med pandemien å gjøre. Tallenes tale er klar: 2010: 34,4 pst. 2011: 50,9 pst. 2012: 48,9 pst. 2013: 69,9 pst. Så gjør man et hopp i 2014, til 83,0 pst. Det går ned igjen i 2015, til 78,3 pst., osv.

Forutsetningen for de frivillige lagene og organisasjonene er å ha full momskompensasjon og å gi dem den tryggheten, og det gjør denne regjeringen.

Grunde Almeland (V) [19:13:29] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 23–25): Etter en lang budsjettdag med gode debatter på kulturområdet er det vel fint å kunne avslutte med en debatt av litt mer teknisk karakter. I alle de tre proposisjonene som vi nå har til debatt, er samtlige i komiteen enig i og aksepterer de justeringene som gjøres. Når vi likevel har valgt å ta en kort debatt om dette, handler det i hovedsak om Prop. 25 S for 2024–2025, som er kulturministerens endringsproposisjon, altså Innst. 85 S for 2024–2025.

Det et mindretall i komiteen har påpekt, er at vi over tid har sett en tendens til at denne delen av nysalderingen i større og større grad brukes som en egen politisk budsjettrunde der det tradisjonelt har vært av mer teknisk karakter, som komiteen samlet sett har påpekt. Det jeg egentlig ønsker at kulturministeren kort skal redegjøre for, er altså ikke om ting Venstre eller noen andre er uenig i, men hvorfor man absolutt måtte gjøre de prioriteringene her og ikke kunne gjøre dem i den ordinære budsjettrunden, som vi tross alt også behandler i dag. Eksempler på det er penger til bl.a. frivillighetstiltak, penger til ulik turnévirksomhet, ting som uansett ikke kan brukes i inneværende år, som jo endringsproposisjonen gjelder for, men som vil bli overført til neste år.

I hvert fall mener denne representanten at man burde funnet rom til det innenfor det budsjettet vi diskuterer der vi reelt gjør prioriteringer for 2025, og ikke snike dem inn via en endringsproposisjon for 2024. Det er det jeg ønsker å påpeke, og jeg håper kulturministeren har en god forklaring på hvorfor det kun var mulig å gjøre det på akkurat denne måten.

Kathy Lie (SV) [19:15:57]: Som kulturministeren påpekte i replikkordskiftet, er vi enige om budsjettet, og det er også stor enighet om denne salderingen. Det jeg er veldig glad for, er posten til frivillighetstiltak, hvor vi på tampen har forhandlet oss fram til en enighet om at vi skal støtte Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, med 10 mill. kr til deres Frifond.

Så kritiseres man for at man putter inn penger som skal brukes i 2025. Det er imidlertid slik at et fond er jo ikke noe man bare kaster ut i en håndvending, men noe som organisasjoner der ute søker på. De som søker på Frifond hos LNU, er alt fra ungdomspartiene, speideren, kor og korps og alt mulig – organisasjoner som virkelig gjør stor nytte og gir masse aktivitet for barn og unge. Jeg heier veldig på det og er veldig glad for at vi fikk til den enigheten.

Det er egentlig alt jeg har å si i denne debatten.

Mímir Kristjánsson (R) [19:17:25]: Jeg må bare beklage til mine kolleger i familie- og kulturkomiteen – når de hadde sett fram til en teknisk debatt etter en veldig lang dag, spretter dette trollet opp fra esken og kommer med noen forslag.

Bakgrunnen for det er noen forslag som Rødt har fremmet i forbindelse med saldert budsjett. Vi nærmer oss det som er høytiden for alt frivillig arbeid rettet mot fattigdom i Norge. Det er juletiden og vinteren. Det er ikke rart, for vi har sett strømpriser som er av en annen verden, vi vet at 600 000 nordmenn gruer seg til jul, langt de fleste på grunn av dårlig økonomi. Derfor har organisasjoner som Frelsesarmeen, Matsentralen, Blå Kors, Evangeliesenteret, Kirkens Nødhjelp, Fattighuset og hundrevis av andre over hele landet ekstremt hektiske dager. Tilbakemeldingene fra dem er at kapasiteten er sprengt. Det er ikke mat nok til alle i matkøen. Det er ikke julepakker nok til alle som trenger det. Det er rett og slett ikke nok rom i herberget for alle som er fattige i Norge.

Derfor har Rødt foreslått å stille på beina en julepakke til frivilligheten i Norge. Det er 20 mill. kr, etter modell fra den Stortinget vedtok i 2022 i saldert budsjett. Da var det flertall for det i denne sal. Det dreier seg om penger til matsentralene, som ligger på Landbruksdepartementets budsjett, men det dreier seg også om 8 mill. kr til frivilligheten og 7 mill. kr til trossamfunnene.

En av de viktigste grunnene til at dette forslaget betyr minst like mye nå som det gjorde i 2022, er at på grunn av en veldig presset kommuneøkonomi opplever disse organisasjonene massive kutt rundt omkring i Kommune-Norge. Matsentralen i Bergen får fra høyrebyrådet der f.eks. et kutt på 650 000 kr. Det er altså i Bergen kommune et kutt på 650 000 kr til dem som stiller opp med mat til de fattige. Her i Oslo, som også er høyrestyrt, får Slumstasjonen til Frelsesarmeen et voldsomt kutt. Man kunne ramset opp det samme fra nord til sør.

Over hele landet bidrar altså det offentlige i sum mindre til frivilligheten nå enn det de gjorde for to år siden, mens frivilligheten forteller at behovet for å hjelpe de fattige er større enn noensinne. Da er det nok staten som er nødt til å komme inn og prøve å fylle noe av det tomrommet. Jeg tror det er veldig mange som har sett rørende historier om innsamlingsaksjoner, om det er Mads Hansen eller andre som har klart å samle inn hundretusenvis og millioner av kroner for å hjelpe de fattige. Nordmenn gir som aldri før i løpet av juletiden, hvis man sammenligner med resten av året. Spørsmålet er om ikke Stortinget og staten også burde åpne lommeboken litt i julen og gi litt ekstra til frivilligheten sammenlignet med det vi gjør til vanlig.

Mímir Kristjánsson (R) [19:20:27]: Det var meningen, ja.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [19:20:46]: Nå hadde jeg trodd at jeg hadde holdt mitt siste innlegg, men jeg får holde et innlegg til her i dag. Nå som denne stortingsdagen nærmer seg slutten, og noen av oss i alle fall snart skal ta juleferie, synes jeg det igjen er betimelig å minne hverandre på betydningen av å bygge inkluderende fellesskap.

Vi er alle tjent med et samfunn der det finnes plass for alle, og der ingen barn eller unge skal være utelatt. Derfor har regjeringen foreslått en tilleggsbevilgning på 120 mill. kr til tiltak for å øke deltakelsen blant barn og unge i fritidsaktiviteter. Dette er nettopp noe som er et vedvarende behov, og dermed er det et behov også i inneværende år. Vi bruker pengene i budsjettet på disse tiltakene også, men har funnet rom for å gi noe mer til disse tiltakene i nysalderingen.

Når det kommer til de to andre, som jeg tror representanten Almeland mente å nevne, ski-VM og håndball-VM – jeg ser det nikkes, det var det man prøvde å få fram – så er det slik at flere av disse tiltakene er med i nysalderingen fordi de er nødvendig for å kunne gjennomføre planleggingen og kunne betale ut de økonomiske forpliktelsene som begge disse organisasjonene har. Derfor har man valgt å støtte dem i nysalderingen.

Jeg har lagt merke til partiene Høyre og Venstres merknad knyttet til nysalderingen og noterer meg selvsagt det og tar det med meg i det videre arbeidet med nysalderingen.

Helt til slutt vil jeg også ta opp en sak som omtales i nysalderingen som er et perspektiv som kanskje er lett å glemme. Til neste år vil vi markere at det er 200 år siden den første organiserte utvandringen til Amerika fant sted. I løpet av en hundreårsperiode forlot rundt 800 000 nordmenn landet og utvandret til Nord-Amerika. Flere museer har gått sammen om en rekke arrangementer og prosjekter, som skal sette søkelys på migrasjon før og nå. Derfor har regjeringen foreslått en tilleggsbevilgning på 5 mill. kr til en forberedelse av markeringene av utvandrerjubileet i 2025. Jeg er glad for at en samlet komité har sluttet seg til disse forslagene.