Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [11:28:22] (ordfører for saken): Vi er glade for at vi kan legge fram en tilråding som sikrer at folk har et rammeverk mot de høye strømprisene. Ordningen har gjort at vi har brukt nesten 50 mrd. kr de siste årene for å trygge husholdninger mot uholdbare priser og uforutsigbarhet. Når vi får timer og dager med de utslagene vi har sett, må vi stille opp. Vi må jobbe videre for løsninger som tar oss ned til normale nivåer.

Jeg vil takke for samarbeidet i komiteen, og jeg ser fram til debatten.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:29:10]: Vi er samlet her for å diskutere en forlengelse av strømstøtten neste år. Bakgrunnsbildet er for mange dramatisk. De siste dagene har det vært helt spinnville strømpriser, særlig på Sørlandet og Sørvestlandet, i det vi kaller prisområde NO2.

La det være klart: Prisene folk må betale i dag, er altfor høye og helt uakseptable. Strømstøtten skjermer husholdningene for de verste pristoppene, og Høyre er helt klar på at vi må ha strømstøtte også neste år. Det er urettferdig at bedrifter i Kristiansand over tid må betale betydelig mer for strømmen enn en bedrift i Oslo. Høyre har derfor lenge bedt Støre-regjeringen komme med raske tiltak for å hindre og avbøte en situasjon hvor NO2 kommer dårligere ut. Det fikk vi også flertall for i Stortinget, men Støre-regjeringen har ikke fulgt det opp godt nok.

Vi er ikke maktesløse i møte med høye strømpriser. Både strømstøtte, fastprisavtaler for bedriftene og ekstra støtte til energieffektivisering i områder med høy strømpris er viktige virkemidler. Det samme er rask nettutvikling mellom og innad i prisområder. Det viktigste politiske virkemiddelet over tid er likevel mer kraftproduksjon for å opprettholde et stort kraftoverskudd – det gir lavere strømpriser. Her har regjeringen ikke levert. De siste tre årene har det til sammen blitt gitt konsesjon tilsvarende mindre enn et stort vannkraftverk: 0,45 TWh. Støre-regjeringen styre dermed mot varig høye kraftpriser. Vi må samtidig ikke la panikken gripe oss.

Når det gjelder fornyelse av kabler til Danmark, som har vært mye diskutert, har det rett og slett ingen innvirkning på dagens strømpriser. Her vil Høyre velge den løsningen som er best for norske husholdninger og norske bedrifter over tid. For å vurdere det trenger vi mest mulig kunnskap på bordet. Eventuelle nye kabler vil være der fra en gang på 2030-tallet og flere tiår framover. Beslutningen må tas på bakgrunn av hva som er best for folk i Norge og for Sørlandet over tid, og ikke på bakgrunn av strømprisene en enkelt dag.

Vi må se det større bildet. Det er snittet av strømprisen som betyr mest for folks privatøkonomi. Det snittet er kommet betydelig ned sammenlignet med da gassleveransene fra Russland til Europa ble strupet i forbindelse med krigen mot Ukraina, og Europa har omstilt seg. Med en kraftfull energipolitikk i Norge vil vi kunne få prisene enda lenger ned også her til lands.

Det er mye som har blitt dyrere de siste årene, tidvis strømprisene. Maten har blitt dyrere, og for mange er renten på boliglånet den største byrden. Høyres løsning er derfor å gi åtte ganger mer skattelette enn Støre-regjeringen for folk med middels inntekt. Folk må beholde mer av inntekten sin selv, og de vet hvordan de skal innrette seg i en tid med høye priser. Derfor får en vanlig familie nå 7 000 kr mer å rutte med med Høyres opplegg, og det vil komme godt med i den situasjonen vi er inne i.

Aleksander Øren Heen (Sp) [11:32:14]: Me har dei siste dagane sett utslag på straumprisen som er å vera sett på som uakseptable. Det finst ikkje lenger gode nok forklaringar på kvifor Noreg skal vera så påverka av europeiske kraftprisar. Vasslagra er fulle, vassmagasina har høg fylling, det har ikkje vore veldig kaldt, men likevel har me import med svært høge straumprisar.

Dette meiner me gjev ein litt ny situasjon, eit litt nytt situasjonsbilde, enn det me har sett tidlegare, der det kun har vore enklare forklart, og dette krev òg nye tiltak.

Me tek difor til orde for at meir kraft må av børs. Me vil skapa ein reell fastprismarknad ved å påleggja store produsentar av regulerbar kraft at dei må selja ein del av den krafta gjennom fastprisavtalar.

Me ønskjer òg meir vasskraftutbygging, og me må bruka eigarskapen i Statkraft for å få fortgang på fleire vasskraftprosjekt og for å sikra gjennomføring av konsesjonsgjevne urealiserte prosjekt, som òg har betre lønsemd enn f.eks. havvind. Me må òg stoppa fornying av danmarkskabelen, og allereie no seia det tydeleg ut og få eit fleirtal for det. Me må reforhandla vilkåra for bruk av englandskabelen, slik at det er utveksling som står i fokus, og me må gjera, som me gjer her i dag, sørgja for at me har straumstønad til hushaldningane, sånn at ein kjem seg gjennom dei verste månadene om vinteren. Me må òg fortsetja å bruka flaskehalsinntekter for å jamna ut nettleiga i dei områda der det er veldig høge flaskehalsinntekter, og der det òg er stor vekst i straumprisane.

Dette er fleire tiltak som me ser på no, og som me vil følgja opp utover vinteren for å få ny politikk på dette området, for det må gjerast strukturelle grep for å få oss inn i ei litt ny tid og ei litt ny retning i kraftpolitikken.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:34:30]: Gårsdagens ekstrempriser på opp mot 13 kr/kWh viser konsekvensen av en tett tilknytning til et dysfunksjonelt europeisk kraftsystem. Fyllingsgraden i Norge er normal, flere steder er den høyere enn normalt, og de prisene vi ser, er en konsekvens av prissmitte. Fremskrittspartiet har flere ganger tatt til orde for grep som reduserer og begrenser prissmitten fra kontinentet, flere grep som begrenser regulering av krafteksport til egne prisregioner på utenlandskablene og et minstekrav for vannmagasinene. Det kommer vi til å fortsette med, men fram til vil få strømprisene ned til et mer fornuftig nivå, tar vi til orde for en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh for husholdninger og fritidsboliger, og vi ønsker òg tiltak for næringslivet.

Regjeringen svekker nå strømstøtten. Det er riktignok en KPI inflasjonsjustering, men det er lite musikalsk all den tid det er vedvarende høye strømpriser. Og når man har et innslagspunkt på 75 øre/kWh, som blir det nye, så er det mer enn to en halv gang så mye som historiske normalpriser.

Totale inntekter, som finansministeren oppgav fra kraftbransjen det siste året, var på 91 mrd. kr når de tok med grunnrente, utbytte og alt, og 24 mrd kr går tilbake i støttetiltak. Det er altså et overskudd på 67 mrd. kr. Det er fullt mulig, det er rom, det er handlingsrom og det bør gjøres slik at man har en strømstøtte som gjør at folk ikke må velge mellom julegaver eller å varme opp huset sitt i disse dager.

Vi i Fremskrittspartiet står på vårt standpunkt, som vi har stått på i flere år. Vi har ikke inflasjonsjustert det. Vi ønsker fremdeles 50 øre/kWh. Og hvis regjeringen vil gjøre noen reelle, håndfaste og umiddelbare grep, så går de den veien og bedrer strømstøtten – ikke svekker den. Den diskusjonen man nå har om danmarkskabler, som kanskje skal fases ut i 2026, men som fint kan ha en mye lenger levetid, viser et arbeiderparti som ikke helt forstår alvoret i situasjonen.

Jeg tar til slutt opp forslaget Fremskrittspartiet har sammen med Kristelig Folkeparti.

Lars Haltbrekken (SV) [11:37:23]: De elleville strømprisene som vi så i går i deler av landet, er totalt uakseptable. Heldigvis har vi en strømstøtte, som har blitt forbedret gjennom årene – og forhandlinger med SV – som tar det meste av de vanvittige prisene for husholdningene, men den tar ikke de vanvittige prisene for næringslivet. Vi er nødt til å få en total forandring av hvordan dette systemet fungerer.

SV har flere ganger tatt til orde for å opprette et statlig selskap som skal kjøpe kraften direkte fra produsentene og selge den videre til forbrukerne, både i private hjem og i næringslivet, til fornuftige priser, på langsiktige kontrakter. Dette har vi kalt Statstrøm, og det vil være med på å gi folk trygghet for at de kan få varmet opp sine hus, vasket sine klær og kokt maten sin uten at de blir flådd av den grunn. Sånn vil vi kunne bli kvitt de strømsalgsselskapene som i dag – flere av dem – lever av å lure folk til å inngå helt vanvittige avtaler. Vi vil med dette også få tatt en stor del av kraften bort fra børsen, og det vil i stedet være slik at prisen på det reguleres i forhandlinger mellom staten og produsentene. Dette er også et forslag som Fellesforbundet har støttet.

Vi håper at det som har skjedd de siste dagene, kan være en vekker for regjeringspartiene til å være med på å innføre et sånt system. Vi har allerede i dag et sånt system for deler av den kraftkrevende industrien. De inngår langsiktige fastprisavtaler med produsentene av strøm, så det burde derfor ikke være vanskelig å innføre et tilsvarende system også for vanlige forbrukere og andre deler av næringslivet. Det vil gi oss den tryggheten vi trenger.

SV kommer til å stemme for forslagene nr. 2, 3 og 5 fra Rødt i innstillingen, samt det løse forslaget, nr. 6.

Sofie Marhaug (R) [11:40:42]: Nå er vi igjen samlet til strømdebatt og revidering av strømstøtten. Den ble formulert som et ekstraordinært tiltak, men nå har vi altså ekstraordinært høye strømpriser for tredje år på rad. Det betyr jo at de høye, ustabile strømprisene har blitt en del av den norske hverdagen, og det er et politisk problem. For det er ikke sånn, som representanten fra Høyre prøvde å gi inntrykk av, at vi har høye strømpriser på grunn av at vi har kraftunderskudd og for lite vindkraft. Det stemmer ikke. Det er et stort kraftoverskudd i Sør-Norge nå. Så grunnen til at vi har høye strømpriser i disse dagene, handler om prissmitten, det handler om den fysiske tilkoblingen på europeiske markeder, og det handler om den juridiske og økonomiske bindingen vi har til den europeiske kraftbørsen som styrer prisene i Sør-Norge, i stedet for at det faktisk er den vannkraften vi har bygget ut som er bestemmende for prisene her hjemme.

Rødt stiller i dag flere forslag til å ta de strukturelle grepene som Senterpartiet etterspurte i sitt innlegg. Det gjelder bl.a. forslag nr. 5, som sier noe om å reforhandle avtaler for de utenlandskablene vi allerede har. Vi tar til orde for å frikoble strømprisene i Norge fra de europeiske strømprisene, for å innføre et prissystem som speiler kostnadene i Norge. Husk at det koster, i 2024, 12,31 øre per kWh i snitt å produsere strøm i Norge. Det er konsesjonskraftprisen for 2024. Det koster ikke 13 kroner per kWh å produsere strøm i Norge. Likevel var det maksprisen i går for enkelte kunder.

Så er det sånn at noen partier, f.eks. Venstre, for under en måned siden leverte et budsjettforslag der de fjernet strømstøtten totalt. Det er et fullstendig bomskudd å foreslå noe sånt. Krisen er på ingen måte over. Rødt kommer selvfølgelig til å støtte strømstøtten subsidiært og forslaget om å forbedre strømstøtten subsidiært, men vi må gjøre strukturelle grep, for nå er vi her for tredje år på rad og gjør små justeringer i et system som ikke fungerer.

Til sist skal jeg redegjøre for det løse forslaget som Rødt også fremmer i dag. I januar i år ble Stortinget enig om et vedtak om å se på tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller. Det vedtaket opplever vi at ikke har blitt fulgt opp. En av de tingene statsråden skulle se på, var bruk av flaskehalsinntekter, og det har ikke skjedd. Derfor fremmer vi nå et løst forslag som sier noe om akkurat det. Vi kan være med på... (presidenten klubber.)

Sofie Marhaug (R) [11:43:58]: Ja.

Ola Elvestuen (V) [11:44:09]: Vi har nå hatt noen dager med ekstreme strømpriser. Venstre kommer til å stemme for at vi nå viderefører strømstøtteordningen også til neste år, med den justeringen som ligger i forslaget. Det er riktig at vi i budsjettet for neste år har hatt andre forslag, men det er ut fra en helhet, hvor de pengene regjeringen har lagt til strømstøtte, også brukes til energiøkonomisering, skatteletter, styrket barnetrygd og andre formål. Når den helheten ikke blir vedtatt, stemmer vi for dette forslaget. Det er selvfølgelig også ut fra forventningen regjeringen legger i sitt budsjett, om lavere priser framover.

Igjen har jeg lyst til å si at selv om det nå har vært høye og ekstreme priser i noen dager, er ikke svaret på det å kutte samarbeidet vi har med Europa. Tvert imot er det vi trenger, mer fornybar energi i Norge og sterkere satsing på energiøkonomisering i Norge. Vi trenger en raskere utbygging av nett, sånn at prisforskjellene i Norge blir lavere, men vi trenger også å fortsette det samarbeidet vi har i Europa. Vi bør få på plass fornybardirektivet, energiøkonomiseringsdirektivet, det som går på bygninger, Klar for 55-pakken og REPowerEU, som også innebærer at vi må bygge ut raskere med fornybar energi i Norge.

Det er ingen løsning å si nei til fornyelse av danmarkskablene. Vi har et samarbeid i Norden som har tjent Norge godt gjennom flere tiår. Det er klart at både med å sikre forsyningssikkerhet og etter hvert som energiomstillingen skjer i Europa, vil vi kunne dra nytte i perioder hvor det er lavere priser, og få det også inn hit.

Denne reaksjonen med at vi nå må avslutte alt samarbeid, er helt feil medisin i den situasjonen vi er i. Vi har ekstremt høy pris nå. Vi må huske hvorfor det har vært sånn i tre år. Det er fortsatt det russiske angrepet på Ukraina som virker inn, og at man har et Europa som skal kutte all russisk gass. Derfor er det dyr LNG som må brukes. Der må vi få en omstilling, så vi ikke er avhengige av det, og det er det som er løsningen som gjør at vi vil få lavere priser også over tid, selv om det vil fluktuere.

Helt til slutt: Venstre vil også stemme for det løse forslaget fra Rødt, som jeg ser på som en presisering av et enstemmig vedtak fra januar i år.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:47:26]: Vi i Miljøpartiet De Grønne støtter forslaget om å forlenge strømstøtteordningen. Det er behov for forutsigbarhet for folk i en tid med ustabile strømpriser. Jeg vil samtidig understreke at vi ikke synes denne ordningen er innrettet på en spesielt god måte. Når størrelsen på utbetalingen er basert på størrelsen på forbruket, ender vi med en ordning som bruker mye offentlige midler på å belønne høyt strømforbruk. Det svekker insentivene til energisparing. Når staten subsidierer en vare, risikerer man økt forbruk av varen, man risikerer mer knapphet på strømmen, og man risikerer da en enda høyere strømpris, som er nettopp det problemet vi står i fra før av. Ordningen fører også typisk til at de med høyest inntekt får utbetalt mest, som vi synes er en ganske usosial modell.

Vår egen modell er istedenfor en grønnere og mer rettferdig strømstøtteordning, der samme sum deles ut med en lik sats til alle personer. Dette er et forslag vi har fremmet før. Det vil gi mer strømstøtte til mange av dem som har relativt lav inntekt, og sterkere insentiver til sparing.

I tillegg kan jeg opplyse om at vi i Miljøpartiet De Grønne kommer til å stemme for det løse forslaget til Rødt her i dag, som vi også ser på som en fortsettelse av tidligere vedtatt politikk – selv om Miljøpartiet De Grønne naturligvis har en annen energipolitikk enn Rødt, og det er mulig vi legger andre kompenserende tiltak til grunn enn det Rødt ser for seg for NO2.

Vi ser på kraftutveksling med utlandet som en positiv ting. Selvfølgelig er det slik at når vår kraft gjør at bestemødre i England faktisk klarer å overleve, vil det påvirke våre priser, på samme måte som at når utenlandsk kraft hjelper våre bestemødre til å overleve i kalde tider, gir det en påvirkning på deres prissituasjon og vår prissituasjon. Slik er det. Noen ganger er det vi som bærer den børen – og det har vi gjort en stund – andre ganger er det andre i Europa som bærer den børen. Det er prisen for internasjonal solidaritet.

Vi tror det er en god idé at regjeringen vurderer ulike kompenserende tiltak for områder med veldig høy strømpris, og vi mener f.eks. da fra vårt perspektiv at en raus støtteordning for raske investeringer i energisparing for både næringsliv og husholdninger, kunne vært et eksempel på et godt kompenserende tiltak.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:49:53]: For n-te gang diskuterer vi endringer i strømstøtteordningen. En kan vel si at det er litt absurd timing at en nå skal vedta å svekke strømstøtteordningen, når prisene har skutt i været som de har gjort i de siste dagene. Da jeg leste budsjettforslaget, var det litt spesielt å lese om f.eks. barnetrygden, som en velger å ikke prisjustere og kutter med nesten en milliard, mens strømstøtten må man prisjustere. Den økes fra 73 øre til 75 øre og går rett ut til forbrukerne.

Jeg synes det er trist at flertallet velger å gå den veien når en ser den utfordringen det er for veldig mange. Jeg har i hvert fall blitt kontaktet av ekstremt mange som er bekymret for strømprisen de siste dagene, og det er sikkert ikke nødvendigvis like reelt for alle, men det er også noe psykologisk som slår inn for veldig mange. Det skaper en stor utfordring, og vi vet at de som har minst, er de som sliter mest. Derfor fremmer vi igjen det forslaget Kristelig Folkeparti har forsøkt å få flertall for mange ganger: en lovendring som sier at en får 100 pst. kompensert når prisen er over 50 øre. Det er fristende å si at det er dobbelt sosialt fordi vi også velger å skattefinansiere løsningen. Anslagene viser at det koster 6,3 mrd. kr, som er en stor sum, men man øker trinnskatten på trinn 4 og trinn 5 for dem som tjener over 1 mill. kr, med 2,9 pst. Med en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre vil en få utbetalt ganske mye mer i støtte, men da vil de som har høye inntekter, ikke få utbetalt mer, mens de som har dårlig råd, vil få utbetalt mye mer. Det er altså både sosialt i form av at strømmen blir billigere og ved at det finansieres av dem som har mer inntekt.

For å sette det i perspektiv: Hvis en bare tar med grunnrente og utbyttet fra Statkraft for inneværende år, uten å se på momsinntektene og andre avgifter som staten får inn i tillegg, får en inn rett over 30 mrd. kr i 2024, og så betaler en ut ca. 7 mrd. kr i strømstøtte. Det er altså et overskudd på 23 mrd. kr bare på grunnrente og Statkraft. For neste år er det beregnet til 16 mrd. kr før en tar med utbyttet fra Statkraft, som jeg også tror det er grunn til å tro at kan være ganske høyt. Staten har enorme inntekter. Vi må se på strukturelle grep – jeg synes virkelig en burde sett mer på eget prisområde rundt kabelen. Norge er gode på fordeling. Akkurat her får vi enorme handelsinntekter på grunn av at strømprisene blir veldig høye, men vi er ikke så gode på den fordelingen. Rødt ønsker å gripe mye mer inn i markedet. Det er jeg uenig i, men jeg mener at man burde vært bedre på fordelingen. Da er Kristelig Folkepartis grep dobbelt sosialt.

Selvfølgelig må vi på lang sikt tenke mer utbygging av kraft og mer utbygging av nett. Det er de virkelige løsningene, men på kort sikt – og det er det vi snakker om, det er en midlertidig strømstøtteordning – burde en virkelig gått for en forbedring, ikke en svekkelse.

Statsråd Terje Aasland [11:53:16]: Det er lett å være enige om at de prisene som har vært de siste dagene, er ekstremt høye og egentlig uakseptable. Problemet er hvordan en skal løse opp i det, og da er strømstøtteordningen helt avgjørende. Den virker etter sin hensikt med de omleggingene regjeringen har gjort og fått gjennomslag for i Stortinget, spesielt den siste gangen, hvor vi gikk fra en gjennomsnittlig månedlig vurdering av støtten til timebasert støtte. Den treffer husholdningene direkte i den timen hvor strømprisene er høye. Det var egentlig en enormt viktig regulering vi gjorde sist. Da vi også økte støttegraden til 90 pst., ble det utvilsomt med på å skjerme noe for den økonomiske belastningen ekstremt høye strømpriser gir, og det skal den selvfølgelig gjøre. Derfor er jeg glad for at det blir et flertall for å forlenge denne strømstøtteordningen ut 2025. Vi har sagt hele veien at den ordningen bør vare så lenge vi kommer til å oppleve ekstremt høye strømpriser fra tid til annen. Det er regjeringens klare politikk på dette.

I den perioden vi har hatt strømstøtteordningen, har vi samlet sett egentlig redusert strømregningen for folk med 47 mrd. kr, og går en ut fra prognosene vi har nå, har vi kuttet strømregningen til folk med godt over 50 mrd. kr i denne sammenhengen. I tillegg har vi brukt flaskehalsinntektene og tilbakeført til høyprisområdene. Der har vi brukt 9,2 mrd. kr. Det er egentlig ganske store penger, og det er egentlig en veldig god ordning i en situasjon hvor det er usikkerhet knyttet til strømprisene.

Så langt i år er snittprisen i NO2 58 øre. Jeg merker meg det løse forslaget fra Rødt, som jeg gjerne tar en runde på og utreder, men jeg setter spørsmålstegn ved hvorfor NO1 ikke også er tatt med. Der er snittprisen 49 øre. Det kan hende at det er mot NO2 medias oppmerksomhet har vært rettet, og ikke så mye mot NO1. Da skriver en jo forslag i Stortinget basert på det som er medias overskrifter. Min bekymring er at det er høye priser i både NO2 og NO1.

Vi har innført en fastprisordning for næringslivet. Det første året hadde jeg kontinuerlige diskusjoner med en næringsdrivende. I går var det et fint oppslag med ham i Varden. Han hadde lært av tidligere feil og hadde nå en fastpriskontrakt på et sted mellom 50 øre og 60 øre, så det går også an å sikre seg for bedriftsledere.

Ingvild Kjerkol (A) [12:19:11]: De prisene som vi så i noen timer i går, var hinsides, og jeg skjønner veldig godt at folk reagerer. Vi har en strømstøtte som de siste årene har spart folk får nesten 50 mrd. kr i strømregninger. Den er lagt om til timebasert støtte, sånn at den slår inn for hver eneste time der prisen går over 73 øre per kWh. Derfor smertet ikke toppen i går så hardt som den kunne ha gjort.

Vi ønsker i dag å forlenge denne ordningen ut hele 2025. Det er i motsetning til partiet Venstre, som vil avvikle strømstøtten i sitt alternative budsjett, men som stemmer for å forlenge den i dag. Det kan jo folk tenke sitt om. Vi har også en ordning for lavere nettleie i områder med høye strømpriser. Den har spart folk for 9,2 mrd. kr i nettleie. Det kom som et forslag fra Arbeiderpartiet i sin tid, som vi fikk igjennom med bruk av flaskehalsinntektene.

Det er heldigvis kommet på plass en ordning for fastprisavtaler for næringslivet, som ikke får strømstøtte. Disse ligger nå på rett over 60 øre per kWh i området NO2, som har fått et prishopp. Ifølge bladet Energiteknikk er det tegnet 1 000 sånne kontrakter med ulik varighet. Det er noe vi ønsker å se videre på. Så langt i 2024 er gjennomsnittsprisen i NO2 på 58 øre per kWh, og det er rett over gjennomsnittet siden 2010.

De langsiktige grepene er å produsere mer kraft og bygge ut nettet. Det er noen tall her som høyrepartiene nå skal merke seg: Da regjeringen Solberg tok over i 2013, lå over tusen prosjekter for økt kraftproduksjon til behandling i NVE. Da Støre-regjeringen tok over i 2021, lå det noen og seksti der. På høyreregjeringens vakt stoppet kraftutbyggingen helt opp, samtidig som det ble godkjent nye forbindelser ned til kontinentet.

Vi er på jobb for å få stabile kraftpriser framover. Det er målet, sånn at strøm fortsatt skal være et fellesgode i dette landet. Vi kommer til å stemme for det løse forslaget, men jeg vil understreke at flaskehalsinntektene skal brukes til å utjamne kostnadene i områdene man har høy nettleie.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:22:21]: Først må jeg bare si til siste taler at vi forholder oss til fakta. Jeg tror vi kan være enige om – eller statistikken fra energimyndighetene viser i alle fall – at under Solberg-regjeringen ble det gitt konsesjon til i snitt 2 TWh i året i åtte år. Hittil har denne regjeringen gitt konsesjon til 0,35 TWh. Grunnen til køen har gått ned er vel at de faktisk har fått konsesjon. Det er bra, det skulle jeg ønske skjedde nå også.

Så vil jeg si at Høyre støtter Rødts forslag. Det er i tråd med det vi har ment før også. Jeg synes energiminister hadde en viktig anmerkning om NO1. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at energiministeren også kan ta med det i utredningen sin. Det er viktig for meg å si at det er en stor avstand mellom Høyres energipolitikk og Rødts energipolitikk, og også at vi må ha en redelighet i debatten. Da jeg nevnte at man ikke skal ha panikk, var det om danmarkskablene. Uansett hva vi vedtar om danmarkskablene her og nå i dag, betyr det som kjent ingenting før strømprisene her og nå eller de neste ukene. Så det er nå det.

Den store forskjellen ligger i at vi ønsker et effektivt og lønnsomt kraftsystem med et stort kraftoverskudd. Det er fordi det har så mange store fordeler. Det har fordeler for industriutvikling, og det gir også lave strømpriser. Så kan man si at man kan ha en makspris og det ene og det andre – ja, men hvis man har et energisystem som det Rødt ønsker å utvikle, hvor det går mot et energiunderskudd, et lite effektivt system, blir det et veldig dyrt system. Man kan godt gi folk lave strømpriser med å ha en makspris, en veldig lav makspris, men regningen går jo til folk uansett – de får det over skatteseddelen. Men det vet vi at Rødt ikke har noen problemer med, at folk får veldig høye skatter og ikke får beholde inntekten sin. Der er vi altså grunnleggende uenig.

Av og til er det sånn at utveksling med utlandet er riktig for å få et effektivt system, og det beste eksempelet på det er Nord-Norge. Se de lave strømprisene – hvorfor er de så lave? Det er fordi vi har et kraftoverskudd i Nord-Norge, og vi har et kraftoverskudd i Nord-Sverige. Nord-Sverige er altså EU og Europa som av og til omtales på ulikt vis. Vi utveksler sånn at man kan holde igjen på vannet i magasinene i Nord-Norge når det er mye vindkraft i Nord-Sverige. Det fungerer veldig bra til begges fordel, og det er den typen utveksling som må være det man ønsker med kraftutveksling.

Terje Halleland (FrP) [12:25:34]: Jeg er veldig glad for at det er en bred enighet i salen i dag om å forlenge strømstøtten. Selv om det er uenighet om hvor innslagspunktet skal være og hvilke områder den skal gjelde, er det stor enighet om at vi må ha den. Det er noen som er frakoplet virkeligheten, men Venstre står vel egentlig helt alene om det i dag.

Hva er det vi behandler i dag? I utgangspunktet er det selvfølgelig at vi skal forlenge en strømstøtteordning, og så skal vi prisjustere. Vi skal altså prisjustere fra 73 øre til 75 øre. Da er det fristende å spørre: Hvorfor skal vi gjøre det? Jo, staten skal spare 300 mill. kr. I 2023 tok de inn 60 000 mill. kr, og nå skal de altså prisjustere for at forbrukeren skal få økt regningen sin med 300 mill. kr. Jeg synes det er smålig å ta en slik debatt, og jeg tror regjeringen var veldig uheldig med at det kom på et tidspunkt der prisen har vært 13 kr per kWh.

Det er altså ingen som tjener mer på høye strømpriser enn staten. Da kan vi stå her og være bekymret og si at prisene er totalt uakseptable, og så tjener en penger i bøtter og spann. Kommuner og fylker hadde i 2023 inntekter på 24 mrd. kr. Det er akkurat det samme beløpet som staten brukte til forskjellige ordninger knyttet til strømstøtte – 24 mrd. kr. Samtidig tjente de og hadde inntekter på 90 mrd. kr fra strømsalget. Da er det uforståelig at det er så passivt som det er med å se på hvilke muligheter og hvilket handlingsrom en har for å unngå dette, for så lenge folk kan si at dette er totalt uakseptabelt, regner jeg med at det kommer tiltak for å endre på den situasjonen. Det ansvaret har en.

Representanten Aleksander Øren Heen var positiv og snakket endelig om nye tiltak som kan bedre situasjonen for næringslivet i NO2, for at vi bedre skal kunne ivareta vår egen konkurransesikkerhet. Jeg håper og tror at det kan komme tiltak som kan utjevne prisene mellom regionene. NO2 er særdeles utsatt. Jeg håper også statsråden ser at det er en prinsipiell forskjell på en region som har høye priser og liten kraftproduksjon, og en region som har høye priser og samtidig veldig høy strømproduksjon.

Tobias Drevland Lund (R) [12:28:44]: Jeg tror i hvert fall ikke det var veldig mange mennesker i Norge som hadde satt seg inn i de ulike prisområdene for kraft før strømpriskrisen slo inn for fullt vinteren 2021. NO2, hva er nå det? Det er altså det prisområdet hvor jeg er bosatt. Statsråden er også bosatt der. På det verste var strømprisen i går på 13 kr, mellom klokken 17 og klokken 18. Det betyr noe. Da jeg var hjemme i Kragerø i går, møtte jeg en som sa at han hadde slitt med å ta valget om han skulle dusje den dagen, fordi det kostet så mye penger. Når man da samtidig vet at vi er midt i en dyrtid, hvor folk sliter med å putte mat på bordet, betale for de store utgiftene knyttet til bolig og har disse strømregningene i tillegg, rammer det dem som har minst, aller mest.

En av dem som rammes i næringslivet, er Bobben spiseri i Langesund. De sa til Telemarksavisa:

«Vi kan ikke lage pizza med de strømprisene vi har nå. Med de prisene vi har i dag ville strømutgiftene bare til den elektriske pizzaovnen blitt på 40 000 kr i måneden».»

Det er altså et veldig populært spisested mange har gleden av å dra på, meg selv inkludert.

Vi har Brødrene Brubakken, en slakterbutikk i Kragerø, med over 100 års stolt tradisjon. De vurderte for et par år siden å kaste inn håndkleet, fordi de rett og slett ikke kunne tåle strømprisene. Da snakker vi om en bedrift som har overlevd to verdenskriger og ganske mye forskjellig, men strømpriskrisen som har slått inn i Norge, sliter de altså med å takle.

Dette gir seg spinnville utslag, og da særlig i NO2, der det er store prisforskjeller. Det smitter også over til omkringliggende prisområder. Det er fordi kontinentet har sugerør til hele NO2, og vi får skyhøye strømpriser i retur. Dette er et prisområde med kraftoverskudd, med stor kraftproduksjon, men næringslivet og folk som bor i dette området, må likevel bære store strømregninger på sin rygg.

For vanlige folk er disse strømprisene selv med strømstøtten ikke til å leve med på sikt. Folk skal ikke måtte velge mellom å sette mat på bordet og betale strømregningen. De skal ikke måtte velge mellom å steke ribben eller dusje på julaften. I et land som Norge, et av verdens rikeste land, skal vi ha muligheten til å sørge for at folk skal kunne leve godt og ha strømregninger til å leve med, men det har vi ikke i dag.

Derfor er det på tide å ta tilbake kontrollen over kraften og kraftpolitikken og sørge for at folk og industri igjen får strømregninger til å leve med.