Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:17:44]: Jeg takker for svaret. Det er bra at statsråden er på i denne saken. Slik undertegnede har forstått det, er det for årene 2024–2025 et pilotprosjekt hvor man legger til grunn en kostnadsramme på 10 mill. kr, og hvor næringslivet eller Infra Group står for 5 mill. kr. Fylkeskommunen har sagt ja til 2,5 mill. kr, og Nav skulle da stå for de siste 2,5 mill. kr. Det har blitt vanskelig fordi Nav svarer at det må ut på anbud. Det er nok riktig at man ikke har de rette verktøyene, og man ser nå på hvilken mentorordning eller rådgivning knyttet til enkeltpersoner man kan bidra med.

Hvordan ser statsråden at man kan få en verktøykasse eller noen verktøy som kan gjøre at man kan gå inn og være med på slike ordninger, som er en utgift til inntekts ervervelse for staten?

Statsråd Tonje Brenna [11:18:33]: Jeg er enig i beskrivelsen. Jeg tror på den ene siden vi skal holde fast ved hvem det er som har ansvaret for de ulike aldersgruppene. Jeg tror det er bra at det er fylkeskommunen som har ansvaret for de under 19 år. Samtidig er jeg enig med representanten i at vi må være nysgjerrig på hvordan vi kan bruke den verktøykassen vi har, for å sørge for at færrest mulig havner i en situasjon hvor Nav senere får ansvaret for dem. Det enkle og litt kompliserte svaret på spørsmålet er derfor at jeg vil ta med erfaringene både fra dialogen jeg har med dette prosjektet og Infra Group, og fra de andre tiltakene vi har på gang knyttet til den samme målgruppen, og se på om det er nødvendig å endre på det regelverket vi har. Jeg mener at dette er et godt eksempel på hvor mye bra vi kan få til når vi samarbeider. Da må vi ikke ha regelverk som gjør det vanskeligere å få til det man har fått til gjennom «Fremtidens skole».

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:19:21]: Tiden går fort, og det er kanskje kort tid til statsråden skal sende sitt tildelingsbrev og kan gi noen signaler om hvordan det bør være. Umiddelbart tenker i hvert fall undertegnede at når man problematiserer det ned til et anbud, bør man få på plass en ordning som gjør at man fra Navs side har mulighet til å være med, om det nå er en stykkprisfinansiering eller hva det måtte være, for å unngå den typen problematikk, for da blir det jo vanskelig. Jeg takker for svaret og hører at statsråden er på. Jeg håper vi lykkes.

Statsråd Tonje Brenna [11:19:52]: Jeg kan slutte meg til ønsket om at jeg håper vi lykkes.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:23:22]: Det er riktig som statsråden er inne på, det er ikke bare ventetidene som har skutt fart under Støre-regjeringen. Også fristbruddene har eksplodert, fra litt over 50 000 i 2021 til over 100 000 i 2024. 100 000 mennesker får ikke den hjelpen de skal innenfor den medisinsk fastsatte forsvarlige fristen.

Eksempelet i Bergens Tidende er en pasient som får time på poliklinikk i stedet for operasjonen hun venter på. Timen handler da om å unngå å registrere dette som et fristbrudd. Derfor får jeg egentlig ikke svar på det konkrete spørsmålet mitt: Er det slik statsråden mener at sykehusene skal kutte i fristbrudd og ventetider?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:24:18]: Det er feil av meg å gå inn i enkeltsaker, men det kan være ulike grunner knyttet til enkelte saker for hvorfor det blir sånn. Det kan være eksempler hvor man får en henvisning fra én helseregion, ønsker å gjennomføre behandlingen i en annen helseregion, og den helseregionen som da skal gjennomføre behandlingen, ønsker å gjøre en selvstendig vurdering av pasienten og innkaller derfor hen til en poliklinisk konsultasjon før eventuelle operasjoner eller andre inngrep. Her kan det være ulike forklaringer.

Jeg har ikke noe behov for å bortforklare at ventetidene er for lange og at fristbruddene er for mange, men jeg synes også vi må glede oss over at helsepersonell nå legger ned en fantastisk innsats for å snu denne utviklingen. Den siste måneden vi har offisielle tall fra, er oktober. Da var det 17 000 færre som ventet på helsehjelp sammenlignet med oktober i fjor. Vi ser også nå at fristbruddene er på vei ned mange steder i landet. Dette er bra. Nå går det framover, planen virker. Og la oss gjøre alt vi kan for at det skal fortsette.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:25:21]: Nå hører vi statsråden gjøre det han alltid gjør, snakker om systemet. Men jeg er altså opptatt av pasientene. Jeg er alvorlig bekymret når pasient- og brukerombudet og evaluering i statsrådens eget system viser at helseforetakene, sykehusene, bare varsler om en tredjedel av fristbruddene. Det betyr at veldig mange pasienter står uten denne rettigheten når fristen har gått ut.

Statsråden vil overføre mer makt til systemet i denne nye ordningen hvor helseforetakene selv, altså de som ikke registrerer to av tre fristbrudd og som ikke får ned ventetidene, nå skal få mer makt med Arbeiderpartiet i regjering.

Hvordan skal statsråden sørge for at alle fristbrudd rapporteres av helseforetakene, sikre at pasientene faktisk får den rettigheten til å få hjelp et annet sted dersom sykehuset svikter i å gi hjelp innen den fastsatte fristen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:26:24]: Jeg synes det er veldig bra at representanten Trøen tar opp dette. Men det er litt – med all respekt, jeg har stor respekt for representanten – å slå inn åpne dører. For jeg har ikke sagt at fristbruddordningen fungerer optimalt. Det var derfor jeg i mai, altså for over et halvt år siden, ga en rekke oppdrag fordi jeg så at den ordningen ikke var god nok. Det er en veldig viktig pasientrettighet som vi skal hegne om og få til å virke. Og vi kommer til å få den til å virke. Vi tok umiddelbart grep da vi så at vi ikke lå an til å nå de målene vi hadde satt i styringsbrevene, bevilget ekstraordinære milliarder til sykehusene og fikk med alle partene på kort tid.

Nå gjennomføres det hundrevis av tiltak for å få ventetidene ned. Dette handler ikke om å forsvare systemene, vi røsker jo opp i systemene. Og vi har sagt – ta i bruk alle de tiltakene som har effekt for å få ventetidene ned og ta i bruk all den kreativiteten som finnes i sykehusene våre, for det handler om pasientene. Innbyggerne våre skal være trygge på at den beste helseforsikringen vi har i Norge, det skal være velferdsstaten.

Bård Hoksrud (FrP) [11:29:50]: Det er ganske spesielt. Forrige taler, i forrige spørsmål, var opptatt av ventetider. Dette handler også om ventetider, det handler om saksbehandlingstider og lange saksbehandlingstider. Jeg må spørre statsråden: Mener statsråden at Finland, Danmark og Sverige gjør dårligere vurderinger, siden de har effektiv saksbehandling og sørger for at pasientene i de landene får medisinene mye raskere enn det vi klarer i Norge? Og hvorfor mener statsråden at det er greit at pasienter skal stå og vente og vente i Norge, mens de andre landene, som gjør akkurat de samme vurderingene, velger at deres pasienter skal få dette raskere enn pasientene i Norge gjør?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:30:34]: Det er ikke grunnlag for å si at innbyggere i andre nordiske land generelt har verken bedre eller dårligere tilgang til avansert medikamentell behandling enn det vi har i Norge. Det er også litt vanskelig å sammenligne enkeltmedikamenter, for det kan jo være medikamenter som vi har gjort tilgjengelige for alle våre innbyggere, som ikke er det i andre land, og vice versa. Det vil vi alltid finne eksempler på.

Vi må følge de spillereglene vi har blitt enige om, og det er at våre faglige myndigheter skal vurdere nytte, ressursbruk og alvorlighet, rett og slett fordi vi må sikre at vi tar i bruk den mest effektive behandlingen, og at vi bruker helsebudsjettene på en best mulig måte, som gir mest mulig nytte til flest mulig mennesker og for samfunnet. Det er den prosessen som nå pågår, også når det forhandles om pris, og så får vi ser hva som blir utfallet av det. Hvis det var sånn at vi hoppet på alle nye medikamenter med en gang leverandøren kom med dem, kunne leverandørene sette akkurat hvilken pris de ville, og da hadde vi brukt opp sykehusbudsjettene før vi rakk å si «sykehusbudsjett».

Bård Hoksrud (FrP) [11:31:36]: Det er ganske forstemmende. Her er det åpenbart at vi har lengre tidsbruk enn nabolandene har, og det tar nesten dobbelt så lang tid å behandle og godkjenne medisiner i Norge som det gjør i Danmark.

Statsråden viser hele tiden til prioriteringsmeldingen. Ja, den skulle vært lagt fram i år, men den kommer kanskje til neste år, før valget – statsråden har vel sagt at den kommer til neste år. Det er åpenbart at vi har en statsråd som flyr rundt og prater om at han skal få ned ventetidene, få tilgjengeliggjort medisiner og utfordre legemiddelindustrien, men hvorfor mener han det er så viktig å bruke så lang tid? Han sier at man må få ned tidsbruken, men realiteten er at han synes det er greit at vi har så lang tidsbruk. Hvorfor er det nødvendig for å gjøre gode vurderinger, som nabolandene våre, slik at norske pasienter skal få de samme mulighetene som danske, svenske og finske pasienter, som har hatt denne muligheten i lang tid?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:32:34]: Dette legemiddelet ble godkjent markedsført i Norge allerede for over to år siden. Spørsmålet nå er om det skal inn i refusjonsordningen blå resept. Da må vi følge spillereglene, ellers er det internasjonal legemiddelindustri som fastsetter prisene, og det er skattebetalernes penger vi forvalter. Det ansvaret vet representanten at vi har.

Jeg er enig at vi må kunne gjøre ting raskere. Derfor inviterte jeg både legemiddelindustrien, DMP og Beslutningsforum til møte i sommer. Vi ble enige om en fempunktsplan for tiltak vi skal gjøre. Industrien skal speede opp sin prosess med å levere ordentlig dokumentasjon, vi skal se på om vi kan hente dokumentasjon og vurderinger som er gjort i andre nordiske land, for å jobbe raskere. DMP og andre vil også øke sin saksbehandlingskapasitet for å kunne vurdere dette fortere. Vi lager en unntaksordning i Beslutningsforum som gjør at pasienter som har fått nei på gruppenivå, likevel kan bli vurdert på individuelt nivå – det er et stort gjennomslag bl.a. for Kreftforeningen. Og nå går ventetiden i DMP ned, fordi denne politikken virker.

Bård Hoksrud (FrP) [11:37:17]: Det er festlig å høre på statsråden. Han prater og prater og prater, men realiteten er altså det stikk motsatte. De nye tallene viser at ventetiden for å få høreapparat går opp, ikke ned. I Tromsø, som er et av de stedene hvor man har aller lengst ventetid, er den gått opp fra 78 uker til 84 uker for høreapparat. Det hjelper ikke om statsråden står her og preker og prater når realiteten ute hos pasientene er en annen. Hvor er statsrådens vilje til å gi klar beskjed? Vi skal bruke de private når det er ledig kapasitet der, sørge for at folk får høreapparat raskere og får behandling raskere, fordi kapasiteten er der. Det er det som er utfordringen og det som jeg utfordrer statsråden på. Denne Tor som bor i Bergen, må altså vente ti måneder lenger fordi statsråden ikke vil bruke det private, som kunne sørget for at han hadde fått høreapparat ti måneder tidligere. Det er viktig for pasientene. Hvorfor sitter statsråden og holder på, og hvorfor er han ikke opptatt av å faktisk prøve å gjøre noe?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:22]: Representanten pleier å høre hva jeg sier, men det gjør kanskje ikke representanten i dag. Nå har jeg nettopp redegjort for konkrete eksempler på endringer som er gjort, med økt kjøp av privat kapasitet, både fra private sykehus og fra private avtalespesialister. Vi snakker altså om mange hundre pasienter som nå får raskere helsehjelp, fordi vi nyttiggjør oss den kapasiteten som finnes.

Men det er ingen kvikkfiks-løsning på dette, for når vi mangler audiografkapasitet, er det jo det samme om de audiografene jobber i det offentlige eller i det private – vi kan behandle x antall pasienter om dagen. Derfor må vi gjøre noe med selve grunnproblemet. Vi må få flere til å velge utdanningen, vi må ha bedre utdanningskapasitet, vi må la audiografene få muligheten til å bruke tiden sin på fag og ta bort oppgaver som ikke er nødvendige for dem, sånn at vi kan få flere gjennom. Nå får vi flere gjennom, og ventetidene kommer til å gå ned, det er jeg helt sikker på.

Bård Hoksrud (FrP) [11:39:27]: Det er det samme om de jobber i det private eller det offentlige, men hvis det er ledig kapasitet i det private, så har man ikke noe å gjøre til enkelte tider. Da hadde det vært bra å utnytte den kapasiteten og fått behandlet flere. Det er jo det jeg utfordrer statsråden på. Han må gjerne prate om at han kjøper private tjenester, men jeg ser altså at det er mange private som mister kontrakter.

I sitt svarbrev til meg for et halvt år siden svarte statsråden at Helsedirektoratet hadde fått et oppdrag. Hva er status på det nå? For så langt tyder det som sagt på at det ikke går i den retningen vi ønsker. Ventetidene fortsetter som sagt å gå opp, og private kan levere kjappere. Så hvorfor bruker en ikke dem? Alle vet at om man skal ha høreapparat, så handler det om å få det så fort som mulig, det er det beste for dem som skal begynne å bruke det. Da kan man ikke vente i nesten to år fra man starter. Tor startet i januar i år, og til neste høst får han kanskje et høreapparat. Og slikt er det mange eksempler på.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:26]: Jeg tror representanten må sette seg litt mer inn i hvordan det faktisk fungerer ute i Norge. Når det f.eks. i Helse Bergen-området mangler 6–7 audiografer, så er det det vi må gjøre noe med. Det er mangel på fagfolk. Det er jo ikke sånn at det går fagfolk rundt og vandrer i private sykehus, eller at det er private avtalespesialister som ikke har noe å drive med. De går på jobb, alle sammen, hver eneste dag, og kapasiteten brukes fullt ut. Så poenget er at vi må få mer kapasitet. Vi må få flere fagfolk inn, vi må lette arbeidshverdagen deres slik at de kan få bruke tid på å behandle pasientene, vi må se på om vi kan få til en bedre oppgavedeling som gjør at de får tatt unna flere pasienter – og ja, en kan også bruke den kapasiteten som samlet sett finnes. Men det er altså ikke slik at vi får flere fagfolk om flere jobber i det private enn i det offentlige. Det vil være like mange audiografer om de jobber i offentlig eller privat sektor. Derfor må vi gjøre noe med grunnproblemet, og det er vi nå godt i gang med.

Tobias Drevland Lund (R) [11:45:08]: Ett av eksemplene på at gratis ferje gir merkostnader som ikke nødvendigvis blir fullt ut kompensert, er fra min egen hjemkommune Kragerø. Tidligere i høst la fylkeskommunen fram et kuttforslag på 8,5 mill. kr i ferjedriften. Dette innebar dramatiske kutt, men heldigvis ble dette reddet av fylkespolitikerne på grunn av hardt press fra folkene i skjærgården. Denne visa er likevel ikke over: Telemark fylkeskommune skal kutte over 50 mill. kr, og nå er ett av de nye forslagene fra fylkeskommunen at ved islegging utgår reserveløsningen med isruter utført av bilferje. Det kan midlertidig benyttes digitale løsninger i undervisning, eller kommunen kan velge å innlosjere elevene. Med andre ord: Elever i skjærgården skal ikke få fysisk undervisning på vinterstid.

Jeg skjønner at statsråden ikke er fylkespolitiker, men statsråden er tross alt statsråd, og jeg lurer på hva statsråden tenker om dette – hvis dette bl.a. er resultatet av ordningen med gratis ferje.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:12]: Den enkelte fylkeskommune og politikerne der må fullt ut ta ansvaret for de prioriteringene man gjør. Så vet vi at det er stramt i kommunesektoren for tiden, og derfor ble det fra regjeringens side foreslått en tilleggsproposisjon. Det er foreslått å gi en ekstraordinær styrking av fylkeskommunenes inntekter i år, men også neste år. Dette er penger som fylkeskommunene kan bruke fritt, men som bidrar til å avhjelpe i den situasjonen fylkeskommunene står i. Det gjør ikke at de kommer unna tøffe prioriteringer – sånn er det ofte å være folkevalgt, at man må gjøre det. Jeg vil likevel ikke gå inn og si noe om konsekvenser og gjøre noen vurderinger av det, jeg forholder meg til at fylkeskommunene har den oppgaven, tar det ansvaret og vil gjøre de prioriteringene. Man har også i noen grad frihet til å gjøre justeringer for ikke å få rare utslag av dette ferjetilbudet, og det er det selvfølgelig opp til fylkeskommunene å gjøre.

Tobias Drevland Lund (R) [11:47:13]: Jeg kunne ha snakket om at vi i Rødts alternative statsbudsjett vil gi fylkeskommunene 1 mrd. kr mer, og 800 mill. kr mer bl.a. til kollektivtransport som ferje. La meg likevel gå videre på poenget, som er at om vi skal ha levende øysamfunn og et land der folk skal bo langs hele kysten, er vi helt avhengig av at både ferja og hurtigbåten går.

Det bringer meg over til mitt siste spørsmål: NRK Nordland kunne i november fortelle om en 16-åring, Viktoria, som trenger hurtigbåt for å komme seg hjem til helgene i Steigen, fra Bodø der hun går på skole. I Nordland vil fylkesrådet kutte 30 mill. kr i hurtigbåttilbudet, og de skylder bl.a. på at staten ikke kompenserer fylkeskommunen skikkelig. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden gjøre en ny gjennomgang på nyåret, når alle budsjettene til fylkeskommunene er vedtatt, for å se på hvorvidt man skal styrke ordningen med gratis ferje ytterligere, med mer penger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:48:09]: Bare for å presisere ytterligere det jeg sa i mitt første innlegg: Når vi innfører denne ordningen, gjøres det på et tidspunkt, og så tilføres det penger med utgangspunkt i det. Det har også vært noen indeksjusteringer av det etterpå.

Vi vet også at mange faktorer – som hvordan fylkeskommunene prioriterer ferjetilbudet sitt, frekvensen de måtte velge å ha på ferjetilbudet sitt, og kostnadsvekst – vil kunne påvirke hvordan fylkeskommunene håndterer dette. Da vil det ikke være riktig av meg å gå inn og ta på meg en hatt og være en slags dommer eller mene noe om den enkelte fylkeskommunes prioriteringer. Den myndigheten ligger der, og jeg har tillit til at de gjør gode vurderinger.

Det vil også være sånn at behovet for penger til sektoren vil regjeringen vurdere i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene, sånn som vi alltid ellers gjør.

Geir Jørgensen (R) [11:51:52]: Dette er, som jeg innledningsvis var inne på, ingen ny situasjon. Når de lokomotivene har kjørt og kjørt og kjørt – utover sin tekniske levetid – sier det jo litt om prioriteringene. Og vi er i en tid hvor vi rigger samfunnet for å være robust og ikke så sårbart, både i lys av totalberedskapskommisjonen og mange andre utredninger og rapporter vi har fått om tilstanden. Som nordlending er det ikke vanskelig å se at dette rammer vår landsdel, hvor vi ikke har andre togtilbud enn akkurat Nordlandsbanen.

Da blir spørsmålet til statsråden: Hva er statsrådens vurdering? Hvordan har vi klart å stille oss i den situasjonen vi ser nå?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:51]: Det blir dessverre litt spekulering, og det tror jeg ikke jeg skal innlate meg på, men jeg konstaterer at vi nå har kjøpt nye tog. Det må jo være begrunnet i det som både representanten og jeg erkjenner, at de togene som er der, er gamle og nedslitte.

Man har vært vitende om at man må holde ved like disse togene i en fase til. Dessverre har vi opplevd denne tragiske ulykken, som gjør at vi sitter igjen med færre lok enn man opprinnelig hadde. Da blir tilbudet veldig sårbart, for det var lite materiell å flekse på, og det er gammelt materiell som dessverre også ofte må ut av «produksjon», for å bruke det begrepet, for å vedlikeholdes.

Da må vi gjøre så godt vi kan nå, og forsøke å få tak i nye lok – ikke nye, men lok som kan brukes. Det er det arbeidet vi kommer til å støtte både direktoratet, Norske tog og SJ i å få til.

Geir Jørgensen (R) [11:53:50]: Jeg takker for svaret, og så gleder vi oss alle sammen til å få kjøre med nye tog på Nordlandsbanen når den tid kommer, men det hjelper jo ikke alle dem som skal hjem til jul, og som ikke kan bruke toget på Nordlandsbanen. Vi vet jo at strekningen på E6 over Saltfjellet er en værutsatt høyfjellsstrekning. Den er hvert år på norgestoppen over de fjellovergangene som har flest stengninger. Nå vet vi at veldig mange skal ut og reise før jul, og vi vet at toget ikke går. Vil statsråden vurdere å sette inn ekstra beredskap for å styrke E6 over Saltfjellet for om mulig å klare å holde den mer åpen enn det som har vært vanlig?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:54:38]: Jeg må ha tillit til at Statens vegvesen hele tiden vurderer hva slags behov det er knyttet til avvikling av trafikken. Det tror jeg de er nokså gode på. De har selvfølgelig erfaring med fjelloverganger, og de har erfaring med det krevende veistrekket der, så jeg tror vi skal få det til. Men det er klart at det blir et svakere kommunikasjonstilbud akkurat i denne landsdelen så lenge vi ikke har fått på plass disse lokene. Det er selvfølgelig ikke optimalt, men det er ingen muligheter for å hente ut noe lok som hyllevare. De står som kjent ikke ledig til å settes i drift. Derfor må de skaffes til veie. De må være driftssikre og være mulig å bruke i Norge. Så det er et stykke arbeid som må gjøres. Dette skyldes dessverre den togulykken som vi hadde, som tragisk nok fikk et tragisk utfall, og det får vi ikke gjort noe annet med nå enn å gjøre så godt vi kan for å reetablere tilbudet så raskt som mulig.

Helge André Njåstad (FrP) [11:58:19]: Eg registrerer at ein fortset den trenden ein hadde i førre runde, med å utfordra Framstegspartiet og snakka meir om Framstegspartiet enn eigen politikk. Framstegspartiet ønskjer sjølvsagt å ha fleire helikopter og nærvær overalt, men det er tre helikopter som ligg i den opsjonen, og som det er litt viktig at me avklarar relativt raskt. Eg synest jo ikkje det er særleg raskt, og eg hadde forventa at ein skulle kome tilbake i statsbudsjettet og sagt at ein utløysar opsjonen, slik at dei som jobbar med dette ute i politidistrikta, ser at regjeringa faktisk vil kjøpa desse helikoptera. Eg oppfatta igjen, mellom linjene, at ein er innstilt på å utløysa opsjonen, så mitt spørsmål er då: Kva tid vil regjeringa koma til Stortinget og avklara det, sånn at ein kan gå i gang med bestilling, og at ein kan førebu seg på at ein får tre helikopter til? Det må gjerne bli endå fleire, men at ein i alle fall brukar opsjonen som ein har, slik at ein kan gjera innkjøpet på ein rimeleg måte samanlikna med alternativet.

Statsråd Emilie Mehl [11:59:18]: Uansett hva slags løsning som velges, er jo det å eventuelt anskaffe nye politihelikoptre veldig dyrt. Det koster hundrevis av millioner kroner. Derfor må vi vurdere det på en ordentlig måte, og vi har holdt på med det, som jeg sa, siden 2022. Og vi har bedt Politidirektoratet om å gjøre en konseptvalgutredning, nettopp for å se hvordan vi kan styrke luftberedskapen for politiet. Nå har vi jo kommet veldig langt i det. Vi er ferdig med ekstern kvalitetssikring og kommer til å ta stilling til dette forhåpentligvis i løpet av ikke altfor lang tid.

Så sa jo jeg bare det om Fremskrittspartiets politikk som ligger i spørsmålet jeg har fått, hvor man sier at man vil ha ett politihelikopter i Bergen, ett i Trondheim og ett i nord. Jeg er i utgangspunktet positiv til å styrke helikopterberedskapen i hele landet. Så må vi også huske på at Nord-Norge er veldig stort, og derfor kan det også være viktig å se på hvordan vi kan sørge for at hele Nord-Norge blir dekket, enten av helikopter eller av andre former for luftkapasitet.

Helge André Njåstad (FrP) [12:00:22]: Eg takkar sjølvsagt for at ein er positiv til å sikra ei betre geografisk spreiing. Det er viktig. I eit tidlegare ordskifte snakka me om beredskapen i vest. Då sa statsråden at det ofte går ras, og at ein då treng politistasjon. Det er jo eit argument for at ein treng òg helikopter i vest, for viss det går ras, eller at det skjer naturlege hendingar som gjer at ein må transportera personell, vil det vera viktig å ha ein beredskap i vest. I dag blir helikopterkapasiteten brukt veldig lite i vest. Ein har i dag tre helikopter i aust, der det ikkje er så mykje vêrfenomen. Er statsråden like engasjert i å sikra beredskapen i vest som ho er når det gjeld nord, sidan det vart trekt fram to gonger. Vestlandet er òg stort, Vestlandet er langt, og Vestlandet treng at ein har ein betre beredskap til å kunna transportera personell. Det såg eg ikkje minst då eg var i Sogndal og trefte alle dei betjentane der som følte på at dei var aleine, og at dei var avskorne av ein fjord frå nærmaste patrulje.

Statsråd Emilie Mehl [12:01:26]: Noe av det jeg har fått mest kritikk for gjennom min tid som justisminister, er vel kanskje å være for engasjert i hele Norge og å prioritere andre deler av Norge enn Oslo, så jeg er – åpenbart – engasjert i vest, også når det gjelder beredskap for helikoptre, eller for luftkapasitet. Jeg er også veldig glad for at SAR Queen-utrullingen, altså nye redningshelikoptre, har vært vellykket, og at det også har styrket beredskapen i hele Norge, langs kysten, og også i vest og i Nord-Norge. Så det er klart at det er viktig for meg. Jeg vet at med den kapasiteten vi har i dag, har vi mye mer beredskap enn vi hadde før de nye politihelikoptrene kom, men det er jo også en prioritering. Hvis man skal flytte politihelikoptre periodevis eller permanent til andre deler av landet, så kan jo beredskapen her blir svekket. Derfor mener jeg det er viktig at vi ser på hvordan vi kan styrke beredskapen også i resten av landet, inkludert rundt Bergen.

Tobias Drevland Lund (R) [12:06:07]: Jeg takker for svaret. Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet sier i den saken jeg viser til, at de finner det oppsiktsvekkende at norsk politi på en norsk institusjon lar seg dirigere av utenlandske delegasjoner. Jeg finner det også oppsiktsvekkende at Senterpartiet, som vanligvis er et parti som er opptatt av nasjonal kontroll og selvråderett, tydeligvis synes det er helt greit at utenlandske tjenestemenn skal komme på norsk jord for å avhøre mennesker. Det er verdt å ha med seg at om Etiopia skriver Amnesty International i en fersk landanalyse at Etiopia har gått inn i en ny æra av ignorering av nasjonale, regionale og internasjonale menneskerettigheter.

Mitt spørsmål er da: Er ikke statsråden bekymret for hvorvidt helt grunnleggende menneskerettigheter og rettsvern for de som blir avhørt, blir ivaretatt skikkelig i disse avhørsprosessene på Trandum?

Statsråd Emilie Mehl [12:07:03]: Jeg er opptatt av at all praksis i Norge, også på utlendingsfeltet, skal være i tråd med våre forpliktelser og ivareta mennesker som ofte er i en sårbar situasjon, på en god måte. Når det gjelder akkurat den praksisen vi snakker om her, som Politiets utlendingsenhet og Tilsynsrådet er uenige om hvorvidt er lovlig, har, som jeg sa i svaret mitt, Tilsynsrådet henvendt seg til Politidirektoratet om saken. Den henvendelsen er til behandling i direktoratet, så vi må avvente å gå mer konkret inn i det til vi har sett utfallet av den behandlingen.

Tobias Drevland Lund (R) [12:07:41]: Det ville kanskje vært en idé å sette en slik prosess på pause hvis man faktisk er reelt usikker på om dette er innenfor regelverket eller ikke.

La meg gå over til noe mer prinsipielt til slutt. Mange av de etiopierne som det i dette tilfellet er snakk om, har vært i Norge i mange år. Arbeiderpartiordføreren i Røros sier om den økologiske grisebonden fra Etiopia – og sambygdingen:

«Han har bodd på Røros i over 20 år, og livnærer seg som bonde og alt mulig-mann. Han har et stort kontaktnett, bidrar som frivillig på en rekke områder, betaler sin skatt og er rørosing god som noen.»

Dette stiller altså alle partiene i kommunestyret i Røros, meg bekjent også Senterpartiet, seg bak i et felles opprop.

Jeg har spurt statsråden om dette mange ganger før, men siden det er jul, er det verdt å prøve å spørre en gang til: Er det slik at statsråden har noen som helst plan om å gjøre noe for mange av disse menneskene som har vært her i mange tiår, men som til slutt befinner seg i en situasjon hvor de står i fare for å bli kastet ut av landet?

Statsråd Emilie Mehl [12:08:47]: Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, som jeg også har sagt mange ganger før. Jeg går heller ikke inn i behandlingen av enkeltsaker, med mindre det er helt spesielle tilfeller, og det er regulert i utlendingsloven. Jeg kan derfor ikke kommentere saken som er bakgrunnen for det siste spørsmålet her, men på generelt grunnlag er det viktig at de som ikke har lovlig opphold i Norge, ikke får være her. Da må vi være gode på returarbeid. Det betyr også at man kan bli utvist hvis man har kommet hit på uriktig grunnlag, eller av andre årsaker ikke lenger får oppholdstillatelse i Norge.

Så forstår jeg at det er mange utlendinger som bidrar positivt, og som er ønsket i lokalsamfunnet, men det er også viktig at vi har en prinsipiell tilnærming til utlendingsregelverket, og at det forvaltes uavhengig av meg.

Hege Bae Nyholt (R) [12:13:06]: Tidligere i år regnet vi i antall sarkofager. Nå har embetsverket tydeligvis begynt å regne i antall halvlitere. Det er interessant.

Regjeringen innfører også en skatt på det å ha en dårlig dag på eksamen, eller eksamensavgift, som de selv kaller det. Studentene skal nå måtte betale avgift for å ta allerede beståtte eksamener på ny. Det utfordrer gratisprinsippet i høyere utdanning, og Rødt har foreslått å reversere det i eget budsjett. Norsk studentorganisasjon er sterkt kritisk til dette og anser det som nok et grep fra denne regjeringen som tråkker opp stien mot faktiske skolepenger i høyere utdanning.

Hva ser statsråden for seg at denne konkrete avgiften en student skal betale, er, og hvor legges prislappen på akkurat dette nivået?

Statsråd Oddmund Hoel [12:13:51]: Gratisprinsippet i norsk høgare utdanning står fjellstøtt. Det er snakk om ei mogleg avgift som universitet og høgskular vil få høve til å innføre for å få bukt med eit problem, nemleg at me har ca. 30 000 eksamenar kvart år som er forbetring av karakter. Viss ein stryk, skal ein heilt utan avgift få ta opp igjen eksamen, men det er snakk om forbetring av karakter. Ca. 30 pst. av dei som går opp for å forbetre karakteren, møter ikkje opp til eksamen, og det er ein ressursbruk me meiner er uheldig, og det har institusjonane no fått eit høve til å innføre ei avgift på. Det er heilt opp til universiteta og høgskulane sjølve om dei ønskjer å gjere det. Men det er eit verktøy som kan vere nyttig om ein vil kome det problemet til livs.

Hege Bae Nyholt (R) [12:14:51]: Jeg har selv gjennomført eksamen med en av mine medstudenter som hadde omgangssyken og satt med en bøtte i fanget. Jeg tror jeg vi begge ser at man ikke presterer best da.

Disse spørsmålene kommer ikke fra meg alene. De er laget i samarbeid med den norske studentbevegelsen, som mildt sagt er frustrert over eksamensavgiften og endringen i konverteringsordningen. De føler seg ikke lyttet til.

Nylig kunne Khrono presentere en måling der Fremskrittspartiet har doblet sin oppslutning blant studentene. Det er nå det tredje største partiet på campus, mens statsrådens eget parti har lavest oppslutning av alle de etablerte partiene. Er det et mål for regjeringen å gjøre seg stadig mer upopulær blant studentene?

Statsråd Oddmund Hoel [12:15:35]: Me har gjort ei lang rekkje ting som har vore til stor fordel for studentane. Me har auka studiestøtta betydeleg saman med SV. Me har fått ordentleg fart på studentbustadbygginga.

Når det gjeld Senterpartiet si oppslutning blant studentar, har den alltid vore relativt moderat, skal me seie, men veldig geografisk ulik. Som valforskarar kunne me snakka om grunnane til det, men det er svært viktig for Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering å løfte studentane økonomisk. Det har me fått til no, gjennom ein betydeleg auke i studiestøtta: 40 500 kr gjennom tre år. Det veit me at studentane er glade for, og så har me gjort ein del andre nødvendige tilpassingar i regelverket i samband med budsjettet.