Mari Holm Lønseth (H) [10:04:48]: Hvis denne regjeringen har levert stabilitet i justissektoren, som statsråden sier, er jo det en stabil nedbygging av politidistriktene over tid. Høyre i regjering sørget for at vi fikk ansatt over 2 500 flere operative politifolk i den perioden vi styrte. Nå har vi altså sett at det har vært en nedbygging over år, og den formen for stabilitet – med nedbygging av politiet – er ikke riktig i en tid hvor kriminaliteten øker. Jeg tror de som opplever vold, trusler og ran på gaten i dag, ikke er så veldig opptatt av å se tilbake, men heller å se framover. Det som er realiteten, er at vi har fått færre politifolk, og at heller ikke neste års budsjett egentlig legger stort til rette for at vi får snudd nedbemanningen av politiet til en oppbemanning fra 2021-nivået. Det mener jeg ikke er tilstrekkelig i møte med den kriminaliteten som er. Jeg opplever heller ikke at statsråden egentlig svarte på spørsmålet mitt, som var om hun var bekymret for at den nedbemanningen i politiet som har blitt ført, fører til økt kriminalitet.

Statsråd Emilie Mehl [10:05:51]: Det har ikke blitt ført noen nedbemanning i politiet. Det jobber flere i politiet nå enn det gjorde da Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok over. Det er viktig for oss at vi også sørger for at flere av dem er politifolk med politiutdanning, samtidig som vi trenger teknologer, ingeniører og andre som er eksperter på ulike områder for f.eks. å komme organisert kriminalitet til livs. Bak ungdomskriminaliteten vi ser, hvor sårbare ungdommer rekrutteres ut på gaten, ligger det ofte bak at det sitter store profesjonelle nettverk og trekker i trådene, og det ser vi igjen i vold ute.

Vi må huske på historien for å unngå at den gjentar seg. Forrige gang Høyre styrte, gjennomførte man en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som rammet politiet veldig hardt. Det var kutt i politistillinger, og det var kutt i politiet over hele landet. Nå vil man altså gjøre det samme igjen hvis man får regjeringsmakt til høsten. Det frykter jeg. Man vil også gjøre det dyrere å være politi, f.eks. ved å kutte i fagforeningsstøtten, gjøre barnehageprisene dyrere og mange andre ting som er viktig for politifolk.

Mari Holm Lønseth (H) [10:06:57]: Statsråden må slutte å si at Høyre kuttet i politiet da vi sørget for at det ble over 2 500 flere operative politifolk, gjennomførte en historisk politireform som styrket politiet og sørget for bedre investeringer. Nå er det på tide at man begynner å ta ansvar for den situasjonen dagens justissektor er i, når man har vært justisminister de siste tre årene, samtidig som kriminaliteten har økt.

Jeg er helt enig i at vi trenger flere ansatte i politiet. Det er derfor Høyre foreslår det med våre over 600 mill. kr til økt bemanning i neste års statsbudsjett – flere spesialetterforskere og flere inndragningsteam. Det er gode tiltak, men det uteblir fra denne regjeringen. I tillegg til at vi kunne fått på plass flere politifolk, kunne vi også fått på plass flere lovendringer. For eksempel mener jeg at vi må slå hardt ned på den alvorlige situasjonen hvor mange bruker ulovlige våpen på gaten. Derfor har Høyre foreslått at vi skal innføre strengere straffer for å bære ulovlige våpen. Vil statsråden innføre det?

Statsråd Emilie Mehl [10:07:58]: Jeg er åpen for strengere straffer for ulovlig våpenbæring. Det jeg er glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort, som Høyre og Fremskrittspartiet ikke klarte, er å skjerpe straffen for ungdommer. Da Høyre satt i regjering, var det frivillig for ungdommer å få ungdomsstraff. Det synes ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet er en god idé når vi ser at ungdomskriminaliteten øker, og derfor har vi gjort den ufrivillig. Vi har også gjort det mulig å gi fengselsstraff for dem under 18 år i større grad. Nå kommer vi til å doble kapasiteten ved ungdomsfengslene til neste år, for flere ungdommer må i fengsel. De må få en reaksjon når de bruker skytevåpen, bruker vold og raner andre barn og unge på gaten. Det kan vi nå, fordi Senterpartiet og Arbeiderpartiet sitter i regjering. Høyre hadde åtte år på seg til å gjøre den type lovendringer. Det har man altså ikke gjort.

Og til ABE-reformen: Jeg vet ikke om Holm Lønseth har glemt den. Jeg har ikke glemt den. Jeg husker hvor fortvilende det var politiet, for kriminalomsorgen, for domstolene og for store deler av offentlig sektor at Høyre kjørte gjennom med ostehøvelkutt gjennom sine år i regjering, og nå planlegger man altså det samme på nytt.

Mari Holm Lønseth (H) [10:09:00]: Det overrasker meg veldig at statsråden fra Senterpartiet ikke mener at det er mulig å kutte noe i unødvendig byråkrati i Norge. Det er klart at offentlig sektor også har muligheten til å effektivisere, og det er helt nødvendig hvis vi skal klare å bruke pengene på det viktigste framover, som er bedre tjenester og en tryggere hverdag for folk. Jeg synes det er riktig at vi går gjennom og tar ned unødvendige kostnader, sånn at vi kan bruke mer penger på å ansette flere politifolk, som også var historikken da vi selv styrte.

Jeg skjønner at statsråden er veldig opptatt av å snakke om snøen som falt i fjor, men det er sånn at den kriminaliteten er foran oss nå, og det er nå vi er nødt til å ta tak i det med nye tiltak. Derfor har vi tatt til orde for økt straff for å bære våpen og for å rekruttere barn til kriminalitet, men vi opplever gang på gang at det er en vente-og-se-holdning. Man er åpen for det, men da synes jeg statsråden faktisk skal ta ansvar. Vil man nå sørge for at en får skjerpede straffer for å rekruttere barn til kriminalitet og det å bære våpen på gaten?

Statsråd Emilie Mehl [10:09:59]: Vi har allerede skjerpet inn straffene for ungdomskriminalitet, som jeg sa i mitt forrige svar.

Det Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort, er å kutte der vi mener det er riktig, mens Høyre kuttet over hele linjen. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har f.eks. kuttet i Politidirektoratet og i konsulentbruk for å kunne få mer penger ut i førstelinjen. Høyre kuttet overalt, så ja: Man hadde ABE-kutt, f.eks. i Politidirektoratet, men man hadde det også i resten av politiet, og det var – som jeg sa i forrige svar – en fortvilende situasjon der ute. Det var en stor diskusjon inn mot forrige stortingsvalg, og jeg vil ikke at den historien skal gjenta seg. Derfor vil jeg heller ikke ha Høyre i regjering, og derfor er det viktig å snakke om det nå, fordi det er ganske mye som står på spill.

Høyre har lagt fram et alternativt budsjett hvor man viser kortene, og der skal man altså gjennomføre disse kuttene. Man skal kutte i kriminalomsorgen, man skal kutte i domstolene. Vi mener at man må se hele straffesakskjeden i sammenheng. Vi må ha et kraftigere politi. Det gjør vi noe med nå, men vi må også fange det opp i de to andre delene.

Mari Holm Lønseth (H) [10:11:03]: Ja, vi viser kortene. Vi viser at vi vil ha over 600 mill. kr til økt bemanning i politiet, noe som kunne ha ansatt over 700 politifolk neste år.

Det er også en stor utfordring at vi ser at innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i den kriminalitetsstatistikken som er. Det er også en rapport fra SSB helt tydelig på. For eksempel er menn mellom 15 og 24 år med innvandrerbakgrunn nesten dobbelt så kriminelle som ikke-innvandrere, og i Oslo er dette veldig utfordrende. Vi må også være ærlige om at høy innvandring og dårlig integrering kan føre til kriminalitet, og der ser vi nå en bekymringsfull utvikling som vi heller ikke kan akseptere. Så langt jeg har sett – det kom en rapport fra SSB på mandag – har statsråden avstått fra å kommentere de ganske alvorlige tallene som SSB har framlagt. Jeg mener at vi trenger tydeligere krav i integreringspolitikken, og at vi også trenger innstramminger i innvandringspolitikken. Statsråden har tidligere avvist forslag om å se på innstramminger. Når tallene er så tydelige, vil hun nå endre mening?

Statsråd Emilie Mehl [10:12:11]: Jeg tror representanten bør lese seg mer opp på historien, også på innvandringsfeltet. Da Høyre og Fremskrittspartiet satt i regjering og styrte sammen, hadde vi altså rekordhøy innvandring til Norge. Vi hadde en kvote på 3 000 kvoteflyktninger hvert eneste år. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har strammet inn innvandringspolitikken. Vi har redusert kvoten. For 2025 kommer den til å være på 500. Vi tar altså imot 2 500 færre kvoteflyktninger enn det Høyre og Fremskrittspartiet gjorde.

Jeg er helt enig i at integrering er viktig. Derfor har vi lagt mye i å bruke penger på integrering gjennom flyktningkrisen fra Ukraina. Det blir spennende å se hvordan Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å snakke sammen framover, for der vil jo Fremskrittspartiet f.eks. kutte 5 mrd. kr til integrering hvis de får regjeringsmakt. Det er nok en grunn til at jeg mener det er en svært dårlig idé at Høyre og Fremskrittspartiet får styre landet igjen. Integrering er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å forebygge kriminalitet fra innvandrergrupper.

Helge André Njåstad (FrP) [10:13:23]: Det er interessant at når ein blir utfordra på ungdomskriminalitet, så er det første svaret ein gjev, at ein har sete stabilt i tre år i justisministerstolen, og elles driv ein berre og fortel om historia og ikkje ser framover.

Representanten Holm Lønseth var inne på SSB-rapporten som Framstegspartiet bestilte. Det var ganske alarmerande tal som kom. Viss ein ser på ungdomskriminaliteten i kategorien menn mellom 15 og 24 år, så er det ganske ekstremt: Per 1 000 somaliarar i Noreg er det 1 149 siktingar. Går ein til Oslo, er tala endå verre, då er det faktisk 2 120 siktingar per 1 000 somaliarar. Det vil seia to siktingar per person i snitt. Det er ganske alarmerande. Spørsmålet mitt er: Er statsråden einig i at me har eit integreringsproblem meir enn eit ungdomskriminalitetsproblem når me ser at kriminaliteten blant norsk ungdom har falle dei seinare åra?

Statsråd Emilie Mehl [10:14:25]: Det er fristende å spørre seg om Fremskrittspartiet også husker historien. Hvem er det som har sluppet flest somaliere inn i Norge i nyere tid? Jo, det er Fremskrittspartiet. Mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sittet i regjering, har det kommet 128 somaliere til Norge. Med Fremskrittspartiet i regjering kom det over 1 600. Vi har strammet inn på innvandringen. Vi har brukt masse penger på integrering. Fremskrittspartiet vil, hvis partiet får ta over styringen av Norge, kutte milliarder i nettopp integrering. Det er jeg svært redd for, for jeg er helt enig i inngangspremisset som man har, at integrering er viktig for å forebygge kriminalitet. Men det var altså på Fremskrittspartiets vakt – også da man mistet kontrollen over innvandringen under Fremskrittspartiet i 2015 – at det kom enormt mange, bl.a. fra Somalia, til Norge, og de ble da eventuelt for dårlig integrert under Fremskrittspartiet, hvis man skal legge representantens retorikk til grunn.

Helge André Njåstad (FrP) [10:15:31]: Ja, sjølvsagt må ein svara på dei påstandane.

Igjen svarar ein med historikk. Eg trur statsråden hugsar veldig godt kven det var som tok initiativ til eit breitt forlik i 2015 for nettopp å avgrensa innvandring, og kven det er som har vore tydelegast på at den innvandringa me har hatt til Noreg, ikkje har vore berekraftig. Det er heller ikkje riktig at det er Framstegspartiet som har teke initiativ til den innvandringa som me har sett. Me har derimot i dei alternative budsjetta våre vore veldig tydelege på at me må ha ein fin balanse, der me ikkje tek imot fleire enn det me klarar å integrera.

Men så er me opptekne av å sjå framover. Me driv ikkje med historieforteljing. Innbyggjarane og veljarane i dette landet vil sjå framover, dei vil ha løysingar. No har me fått alarmerande tal frå SSB, takka vera Framstegspartiet som bestilte den rapporten, bestilte dei tala. No har me fått kunnskap. Då handlar det om å sjå framover og bruka den kunnskapen til ting, og eg lurer på: Vil statsråden bruka SSB sine nye tal til å utforma ny politikk og sjå framover, meir enn til å fortelja kven som gjorde kva dei siste tolv åra?

Statsråd Emilie Mehl [10:16:32]: Vi har lagt fram mye ny politikk, f.eks. i Gjengpakke 2, hvor vi må ta etterdønningene av alle de feilene Fremskrittspartiet gjorde mens partiet satt i regjering – forebygge utenforskap, minske forskjeller. Vi har f.eks. foreldrestøttende tiltak, vi har tiltak rettet mot unge menn i utfordrende områder, vi har områdesatsinger – mange ting som er viktige for å få bukt med kriminalitetsøkningen.

Men hvis vi skal se fram i tid, ser vi også fram mot et Fremskrittsparti som vil styre på å kutte massivt i integreringen. Da er det viktig å ha med seg historien, for det er en feil som bl.a. Sverige har gjort. Landet har lagt om politikken sin nå.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har lagt om innvandringspolitikken i Norge og strammet den veldig inn. Vi har også brukt mye penger på integrering de siste årene, fordi vi har fått veldig mange flyktninger fra bl.a. Ukraina, og da mener vi at integrering er steg 1 for å sikre at de ikke ender opp i kriminalitet i andre enden.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:17:45]: Jeg registrerer at statsråden i svar på spørsmål sier at flere ungdommer må i fengsel. Det mener jeg er alarmerende, men det underbygges også av regjeringens statsbudsjett, hvor de legger fram en forebyggingspakke der over en tredjedel av pengene går til nettopp fengselsplasser til ungdom som forebygging.

Venstre har et annet fokus. Vi mener rett og slett at vi som samfunn er for dårlig på å forebygge kriminalitet blant ungdom, og vi er for dårlig til å hjelpe dem ut når de først har henfalt til kriminelle gjenger og ungdomskriminelle grupper.

Et viktig tiltak for å hjelpe og støtte dem ut av det, er exit-program. I 2020 vedtok Stortinget at det skulle etableres exit-program for gjengkriminelle, og i 2021 gikk statsråden selv ut i VG og lovet kamp mot de ungdomskriminelle, hvor et av tiltakene hun ønsket, var exit-program. I svar på skriftlig spørsmål for to år siden vises det til pilotprosjektene EXIN og Forandringshuset som svar på dette. De er nå kuttet i statsbudsjettet for 2025.

Er det sånn at statsråden har gått bort fra troen på at exit-program er viktig for å forhindre at ungdom og andre begår ny kriminalitet?

Statsråd Emilie Mehl [10:18:53]: Nei, overhodet ikke. Exit-program er kjempeviktig. Det var også derfor Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering brukte penger på å starte et pilotprosjekt. Nå er det pilotprosjektet over, og finansieringen skal – etter det jeg vet – fortsette under Oslo kommune. Det er en helt naturlig følge av at dette var nettopp et pilotprosjekt, og jeg er veldig glad for at vi fikk til den starten.

Jeg vil også si at flere ungdommer må i fengsel, fordi flere ungdommer gjør alvorlige kriminelle ting. Da må vi reagere på det. Vi kan ikke la ungdommer som har brukt skytevåpen, ranet andre ungdommer med kniv eller gjort andre alvorlige ting, bare gå fritt rundt ute på gaten. Da vil regjeringen at de skal få føle på kroppen at det ikke er greit. Vi kommer til å doble plassene i ungdomsfengslene, fordi vi vil at de skal få et apparat rundt seg som gjør at de kan komme ut av fengsel igjen uten å begå ny kriminalitet. De er ekstra sårbare når de er under 18 år og trenger fengselsplasser som ikke er like dem for voksne.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:19:56]: Statsråden sier at hun ser verdien av disse exit-programmene, men de exit-programmene statsråden snakker om, er bare i Oslo. Ser ikke statsråden behov for tilsvarende exit-program andre steder i landet? Som vi vet, sliter f.eks. mitt eget hjemfylke, Agder, med stor andel ungdomskriminelle sammenlignet med befolkningen ellers. Mener ikke statsråden at også andre steder enn Oslo burde ha den type tilbud som exit-program?

Statsråd Emilie Mehl [10:20:28]: Jo, det tenker jeg kan være et veldig bra tilbud flere steder i landet. Jeg vil ikke utelukke at vi kan bidra med finansiering av pilotprosjekt hvis det skulle være aktuelt andre steder. Det som har skjedd med exit-programmet her i Oslo, er bra, for det betyr at man kan lære av det og kanskje omsette den modellen i andre kommuner. Det er noe som også kan være et kommunalt initiativ. Exit-program er jeg veldig for.

Morten Stordalen (FrP) [10:23:41]: Regjeringen og statsråden sier de vil ta bedre vare på eksisterende infrastruktur. I henhold til budsjettspørsmål fra Fremskrittspartiet om hva som skal til for å hindre videre vedlikeholdsetterslep på jernbanen, svarer regjeringen at det krever 2,3 mrd. kr mer enn hva Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har forhandlet fram i budsjettet for 2025. Vedlikeholdsetterslepet er allerede på mer enn 30 mrd. kr og vil med statsbudsjettet for 2025 fortsette å øke med 2,3 mrd. kr.

Er dette regjeringens forståelse av å ta bedre vare på det vi har? Hvordan vil denne utviklingen påvirke stabiliteten på jernbanen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:24:21]: Som jeg svarte på det første spørsmålet, har vi en ny nasjonal transportplan som adresserer dette veldig tydelig. Der legger vi opp til at man gjennom tolvårsperioden skal ta ned de utfordringene vi har med etterslep på jernbanen, men det er riktig at det de første årene vil gå noe opp. Jeg skal forklare hvorfor vi ikke kan pøse inn mer penger: Det er ikke mulig å se for seg at vi kan bruke enda mer penger årlig akkurat nå. Vi må bruke tid på å trappe opp. Det er et entreprenørmarked som skal svare dette opp, og det er selvfølgelig sånn at når vi nå bevilger mer penger, må også Bane NOR få noe tid på å tilpasse seg det. Jeg er ikke i tvil om at dette er den riktige måten for å håndtere de utfordringene vi har på norsk jernbane, og jeg mener man burde ha tatt tak i dette for lengst. Jeg er glad for at vi gjør det på vår vakt.

Morten Stordalen (FrP) [10:25:06]: I jernbanetalen sa samferdselsministeren bl.a.:

«Før påske legger regjeringen frem ny NTP. Jeg kan allerede nå varsle at vi i ny NTP kommer til å prioritere tiltak som gjør at flere av togene går i rute. Vi vil med andre ord forbedre punktligheten på jernbanen. Vi kaller det et punktlighetsløfte».

I NTP-en fra regjeringen står det at vedlikeholdsetterslepet vil stige med 1,6 mrd. kr årlig – hvert år de første seks årene. Kan ministeren forklare hvordan punktligheten skal bli bedre med betydelig vekst i vedlikeholdsetterslepet på jernbanen de neste seks årene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:25:43]: Det er veldig enkelt, for hvis man ser på hva vi skriver om de neste årene, vil representanten Stordalen se helheten. Dessuten står det i NTP at vi skal redusere forsinkelser og innstillinger med 30 pst. i løpet av planperioden. Det er ganske bra.

Morten Stordalen (FrP) [10:25:59]: I jernbanetalen lanseres også en bedre koordinering i sektoren. Dette er og blir departementets eget ansvar. Ifølge Riksrevisjonens rapport, «undersøking av styresmaktene sitt arbeid med å redusere forseinkingar og innstillingar på jernbanen», er det flere kritikkverdige forhold. Selv om direktoratet er gitt myndighet og samordner sektoren, er det allikevel Samferdselsdepartementet ved statsråden som har ansvaret for at sektoren jobber for et samlet mål om effektiv trafikkavvikling. Regjeringen har sviktet, og resultatene så langt for 2024 tilsier ikke noen bedring i trafikkavviklingen. I jernbanetalen varslet statsråden en sterkere kultur i sektoren for å hindre forsinkelser.

Kan statsråden redegjøre for hvor vi finner resultatene av denne endringen så langt i 2024?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:26:40]: Vi har fått en rapport om 50 store og mindre tiltak for driftsstabilitet. Det er etter initiativ fra departementet at Jernbanedirektoratet nå har jobbet sammen med de andre aktørene i sektoren. Vi har et program for driftsstabilitet som er etablert på vår vakt, og vi har altså disse 50 tiltakene som nå er analysert, og som man selvfølgelig skal sette i verk. Det vil gi bedringer. Så er det det lange og store bildet her, som handler om å bevilge nok penger til drift og vedlikehold.

Det som representanten også bør merke seg, er at Riksrevisjonens kritikk egentlig går mest på at man har brukt for lite penger på å ta vare på jernbaneinfrastrukturen og kanskje litt for mye på å bygge nytt. Det er en kritikk som i første omgang rammer den forrige regjeringen. Vi har nå valgt en vridning på det – og bruker mer penger på å ta vare på eksisterende jernbaneinfrastruktur.

Christian Torset (SV) [10:31:03]: Det vil ta tid, sier statsråden, og det varierer rundt omkring i landet. Men la oss se på f.eks. føljetongen på Nordlandsbanen. Den 19. november ble det kjent at alle nattogene på Nordlandsbanen innstilles på ubestemt tid på grunn av manglende togmateriell etter den tragiske ulykken tidligere i måneden. I forrige uke ble enda et lokomotiv satt ut av spill etter en mindre ulykke, og mange som ønsker å ta toget hjem til jul, har ikke lenger den muligheten.

Nordlandsbanen har vært forsømt i en årrekke. Lokomotivene som SJ bruker på strekningen, er mer enn 40 år gamle, over teknisk levealder for lenge siden. Nye tog kommer ikke før i 2029. Det er uholdbart for alle som bor i nord.

Etter mye press har statsråden i media sagt at to innleide lokomotiv skal være på plass i 2025, og spørsmålene på vegne av alle nordlendinger blir: Kan statsråden garantere oss at togene kommer på plass i 2025? Og når kan Nordlandsbanen være i full drift igjen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:32:10]: Den tragiske ulykken på Nordlandsbanen er selvfølgelig trist for jernbanen, men ikke minst for dem som var direkte berørt av den. Dette pluss tingenes tilstand, altså at disse togene er gamle og nedslitte, som representanten beskriver, men også det at et lok nå er skadet, har påvirket muligheten for å ha et stabilt tilbud på banen. Derfor har vi, helt på selvstendig initiativ, uten å ha blitt presset av noen, i vårt forslag til Stortinget om nysaldering antydet at vi kan være med og finansiere det som skal til for å få på plass nye lokomotiv.

Nå pågår det en dialog mellom SJ, Norske tog og Jernbanedirektoratet for å løse det. Det må for det første være tog tilgjengelig. Disse togene må være egnet, og de må være mulig å få tak i, og det er dette arbeidet som pågår. Jeg ønsker å bidra til at vi får dette på plass.

Så er det riktig, som representanten sier, at vi får nye tog. Det er for øvrig en god nyhet for hele den norske jernbanen, fordi vi får nye lokaltog, vi får nye regiontog, og vi får etter hvert også nye fjerntog.

Christian Torset (SV) [10:33:14]: Statsråden svarte ikke på når Nordlandsbanen kan komme i drift igjen, så nordlendingene må leve i uvisshet, sånn de bestandig har gjort historisk. For 100 år siden, i 1924, hadde Oslo, Bergen, Trondheim, Larvik, Halden, Kongsvinger, osv. jernbane. Da først fikk Nord-Norge veiforbindelse over Majavatn. Vi har i nord bestandig vært nedprioritert på samferdselssiden, til tross for lange avstander og mye gods. Jernbane har størsteparten av landsdelen aldri fått, til tross for gjentatte løfter fra mange partier.

Mange trodde det skulle bli bedre med Senterpartiet i regjering, men det er det motsatte som har skjedd. Nord-Norge-banen er parkert. Regjeringen måtte tvinges til å prioritere krysningsspor på Ofotbanen i første periode, og nå er altså deler av Nordlandsbanen stengt igjen. Nattogene går ikke. På en skala fra én til ti: Hvordan synes statsråden det har gått med jernbanesatsingen i nord etter at han tok over?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:34:15]: Jeg synes representanten bør være litt mer etterrettelig i det som sies. Det er ikke slik at denne regjeringen er blitt presset til å prioritere krysningsspor på Ofotbanen. Det var det undertegnede som selv gikk ut med da vi presenterte ny nasjonal transportplan. Det er i hvert fall premiss nummer én.

Når det gjelder satsinger og prioriteringer i nord, bygger vi for tiden to nye lufthavner i Nordland fylke. Vi har Nord-Norges største samferdselsprosjekt noensinne på gang med Hålogalandsvegen. Så man må i hvert fall ikke skape et inntrykk av at det ikke prioriteres samferdselsmidler til Nord-Norge.

Så er vi enige om at vi selvfølgelig skal ta grep for at Nordlandsbanen skal fungere bedre. Det viktigste grepet er nettopp det som vi allerede har snakket om, nemlig at vi må skaffe nye tog. Vi må selvfølgelig også på kort sikt sørge for at vi får tak i lokomotiv, slik at vi har stabilitet på det jernbanetilbudet som er.

Christian Torset (SV) [10:35:11]: Spørsmålet gjaldt jernbane. Statsråden klarte ikke å svare på når nye lokomotiv kommer på plass på Nordlandsbanen. Jeg la merke til at han heller ikke ville gi noen karakter på regjeringens jernbanesatsing. Nå vet selvfølgelig ikke jeg når lokomotivene kommer, men jeg kan hjelpe til med karakteren: Den står til stryk. Hadde det ikke vært for at regjeringen Solberg saboterte jernbanen så ettertrykkelig med den oppsplittingen de gjorde, ville kanskje karakteren vært negativ, men regjeringen holder seg på null.

I nord er vi vant til å få det dårligste materiellet, vi får det sist, og oppgradering av banelegemer osv. lar bestandig vente på seg. Jeg lurer på: Når har regjeringen tenkt å prioritere Nord-Norge høyest i jernbanebudsjettene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:36:02]: Når man lager en nasjonal transportplan, prioriterer man med en geografisk fordeling i hele landet. Da vil noen transportformer åpenbart bli prioritert høyere der de kan gjøre størst nytte. Jeg vil jo si at i nord er det luftfart og veitransport som særlig har fått høy prioritet, mens jernbane kanskje har fått noe høyere prioritet der den har størst nytte. Sånn vil det alltid være. Det er ikke slik at man har en slags rettferdig fordeling ned på hver enkelt transportform. Man må se på geografien, topografien, befolkningen og hva man har av struktur fra før, når man gjør prioriteringer innenfor de ulike transportområdene. Jeg er derfor ikke enig i premissene. Det satses på jernbane, det skal satses veldig tungt på drift, vedlikehold og fornyelse. Det vil selvfølgelig også komme Nordlandsbanen til gode. Det skal også kjøpes nye tog. De er allerede bestilt, og det vil selvfølgelig også komme befolkningen i nord til gode.

Så er jeg jo glad for at vi har inngått budsjettforlik med SV hele veien, og sånn sett står vi sammen om den jernbanepolitikken som føres.

Christian Torset (SV) [10:37:10]: Samfunnet utvikles etter investeringer, og mangel på investeringer er selvfølgelig selvforsterkende. Sånn har det vært i nord i mange, mange tiår. Jeg skal likevel la statsråden være på det og heller skifte til en annen, og minst like viktig, sak, nemlig arbeidshverdagen til konduktører på jernbanen.

NRK Nyhetsmorgen meldte for et par dager siden om at det skjer stadig flere hendelser med vold og bråk som rammer både reisende og konduktører. Særlig har det vært mange hendelser på Vestfoldbanen, som driftes av Vy. Slag, spark, spytting og trusler – sånn beskriver flere konduktører hverdagen på jobb.

Tall fra Vy viser en stor økning i hendelser med vold og trusler på togene. Fram til oktober i år er det loggført 246 hendelser. Til sammenligning var det 145 hendelser rapportert i hele 2019. Ofte er konduktørene alene på jobb, og står da alene om å håndtere disse situasjonene. Tilbakemeldinger fra fagforeningene er at flere er redde for å gå på jobb, særlig på kvelden og i helgene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre en trygg arbeidshverdag for dem som jobber på togene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:38:15]: Alle har krav på en trygg arbeidshverdag i jobben sin. Det gjelder enten man er konduktør eller har andre roller innenfor transportsektoren, eller hva det nå skulle være i det norske samfunnet.

Vi er opptatt av at arbeidsgiveren, her Vy, følger det opp på en god måte. Det er Vy som konsern som er ansvarlig for arbeidsmiljølovens bestemmelse i det selskapet, og jeg har ingen grunn til å tro noe annet enn at partene i selskapet vil jobbe godt med det.

Jeg har selvfølgelig også hørt de samme signalene, og jeg har vært i dialog med Jernbaneforbundet, som har tatt dette opp. Så dette er vi selvfølgelig opptatt av at skal bli bedre. Det viktigste her er likevel at de som utøver dette, må skjerpe seg. Det å utøve vold mot folk som gir et transporttilbud til folk, er selvfølgelig helt uakseptabelt.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:42:42]: Jeg tror heller ikke at noen bygger ned natur fordi det er morsomt å bygge ned natur, men nå har jo hatt en utvikling der bit-for-bit-nedbyggingen truer naturen globalt. Og la meg understreke: Det truer også livsgrunnlaget til oss mennesker. Naturmeldingen er jo krystallklar på at det er nettopp arealendringer, altså nedbygging, som er den største trusselen mot naturen. Det jeg er ute etter, er disse prioriterte formålene. Jeg vil vite litt mer om hva regjeringen tenker på når det gjelder skalering av dem. Når man spør statsrådens egen faginstans, er de tydelige på at det er utbygging av ny kraft som står for 55–60 pst. av nedbygging av inngrepsfri natur i Norge. Det er liten tvil om at hvis du ikke har noe tak på kraftutbygging, vil det gå ut over naturen. I Finnmark er det nå f. eks voldsomt press for utbygging av fornybar energi selv om fylket forvalter nesten halvparten av den villmarkspregede naturen vi har igjen i Norge. Jeg spør igjen: Hvordan mener statsråden det er mulig å bevare inngrepsfri natur i Norge hvis man sier at kraftutbygging per se skal trumfe naturen?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:43:47]: Det regjeringen legger opp til i naturmeldingen, er en økt bevisstgjøring og ikke minst respekt for at det er kommunene som forvalter mesteparten av arealet i Norge. Vi ønsker å gi kommunene bedre verktøy, sånn at de kan ta mer opplyste valg, også for å verne natur.

Det vil være behov for mer kraftutbygging i Norge. Jeg er helt enig i det som representanten sier: Det er arealbruk som er den største trusselen mot naturmangfold, biomangfold og naturen. Men klimaendringer er også en veldig stor trussel mot naturen, og dette henger sammen. Skal vi gjøre noe med klimaendringene, vet vi at energibruken i Norge per nå er 50 pst. fossil og 50 pst. fornybar. Vi må ned med den fossile bruken. Da må vi også bygge ned natur for å få mer fornybar kraft inn i systemene. Dette er et dilemma som hele verden står overfor. Derfor sier vi at man må være bevisst på at man prioriterer det viktigste først, sånn at andre nedbygginger av natur må vike. Vi peker på hvilke områder det er viktig å prioritere først, og fornybar kraft er blant dem.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:44:46]: Alle er vel også enige om at den energien du ikke bruker, er den mest miljøvennlige, billigste og raskeste energien. Rødt mener at det er rom for å prioritere f.eks. enøk og oppgradering av de tingene man har, heller enn å bygge ned. Men mitt problem med naturmeldingen er at regjeringen legger opp til at kommunene skal få verktøy, men et av verktøyene er å si at samfunnskritiske formål skal prioriteres, uten at man har noen særlig definisjon eller tak på dem.

La meg spørre om en annen ting som defineres som et viktig formål, som er samfunnskritisk digital infrastruktur. Vi vet jo at det bygges ut mange datasentre i Norge, og her på Stortinget har man blitt enig om et forbud mot kryptovaluta, noe som Rødt er veldig glad for. Likevel er det ganske stor tvil om samfunnsnytten til f.eks. store teknologigiganter som TikTok og Google. La meg da spørre: Mener statsråden at f.eks. TikTok-senteret på Hamar er å regne som det regjeringen legger opp til som samfunnskritisk digital infrastruktur? Eller går grensen et annet sted?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:45:50]: Det er vel et spørsmål som ligger til en annen statsråds konstitusjonelle ansvar. Men det TikTok-senteret står ikke på listen over samfunnskritisk infrastruktur som regjeringen har bedt kommunene om å prioritere når det gjelder nedbygging eller å hindre nedbygging av natur. La meg legge til at det er viktig å erkjenne at det fortsatt kommer til å bli nedbygd natur i Norge, men vi må være mer bevisste på hvordan vi gjør det, og det stilles jo mange forventninger til kommunene rundt omkring i landet. Man skal ta unna at det blir flere eldre, vi trenger flere sykehjem, det skal bygges barnehager, det skal være næringsutvikling, og det skal være en rekke formål som er helt nødvendige for å utvikle Norge videre, og det skal også tas klimahensyn. Derfor sier regjeringen i naturmeldingen at vi må være bevisste på hvordan vi forbruker natur, og så har vi prioritert det som er viktigst, først: fornybar kraft, forsvar og samfunnskritisk digital infrastruktur. Da er vel neppe TikTok det viktigste.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:46:44]: Det er et godt og avklarende spørsmål, for en miljøministers bane er jo at veldig mye av det som påvirker naturen, som ministeren har ansvaret for, ligger under andre statsråders ansvarsområde. Men det er jo nettopp derfor man trenger både en global naturavtale, en naturmelding og en helhetlig naturpolitikk. Rødt har vært helt enig i å nedprioritere f.eks. nye hyttefelt, som vi er glade for at regjeringen også er med på. Vi er også veldig glad for at regjeringen med på å prioritere store motorveier, men jeg mener at vi må se på det samme når det gjelder den digitale infrastrukturen, for Statnett ønsker seg jo 19 TWh datainfrastruktur i Norge. Og la meg sette det i perspektiv: Verden bruker 460 TWh. Det betyr at Norge skal huse 4 pst. av hele verdens datatrafikk, og Norge er langt fra 4 pst. av verdens befolkning. Selv om vi er gode til å skrolle, tror jeg ikke vi skroller så mye. Spørsmålet blir da: Ser man for seg et slags Norge som grønt batteri, men nå i form av kraft og data heller enn i form av ren energi?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:47:49]: Dette er spørsmål som det tilligger andre statsråder å svare på. Men det er ingen tvil om at Norge har store fordeler ved at vi har mye natur, og for å komme tilbake til representantens spørsmål knyttet til verning av 30 pst. hav: Det kommer vi tilbake til, men vi må ha bedre datagrunnlag. Noen mener at vi har vernet over 30 pst. hav, noen mener at vi er langt under. Vi trenger et bedre datagrunnlag for å få det på plass. Vi skal verne 30 pst. av landjorden, inkludert Jan Mayen og Svalbard, og vi skal også naturrestaurere 30 pst., men vi må få bedre data og definere hva som er forringet natur, og ikke. Regjeringen har lagt fram en naturmelding som nå ligger til behandling i komiteen, og som kanskje blir enda bedre av den behandlingen. Det inviterer vi Stortinget til å være med på. Det er ingen tvil om at dette er et viktig spørsmål som kommer til å ta stor oppmerksomhet framover, og regjeringen er offensiv og følger opp.

Rasmus Hansson (MDG) [10:48:53]: Som representanten Martinussen tok opp på flere måter, bygges norsk natur ned i et høyt og friskt tempo, og statsråden bekrefter at det skal fortsette, så sant det er opp til ham. I tillegg til det har vi mer spesifikke endringer som skjer i norsk natur. Vi har fått mange og svært alarmerende målinger som viser at insektbestandene går ned. Insekter er småtteri, men det er verdens viktigste dyregruppe. I dag får vi grafer som viser at fuglebestandene går ned i et skremmende tempo.

Så sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum at vi ikke har noen naturkrise i Norge. Er statsråden enig i at vi ikke har en naturkrise i Norge?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:49:47]: Denne regjeringens politikk er basert på at verden er i en naturkrise. Derfor har også Norge spilt en viktig rolle i de internasjonale forhandlingene om de nye miljøavtalene, og derfor har også denne regjeringen lagt fram en naturmelding som tar det på alvor.

Jeg er helt enig i representanten Hanssons beskrivelse: Det er svært alarmerende at inntektbestandene går ned. I stor grad skyldes det nedbygging av natur, men ikke minst også klimaendringer, som nå gir seg utslag på trekkfuglbestandene, som det kommer alarmerende rapporter om at går ned. Dette påvirker jo veldig mye. Mange av de eksemplene som er dratt fram i naturmeldingen, som vi må gjøre noe med for å verne de helhetlige økosystemene, er bl.a. å ta vare på insektene. Jeg har lært i løpet av denne perioden at vi har 35 humlebestander i Norge. Noen av dem er sterkt truet, og det er svært alvorlig, for de er såkalte buzz-pollinerere. De pollinerer på en annen måte, og ikke minst kan bærhøsten være truet hvis vi ikke tar vare på humlene. Så det er et viktig spørsmål som representanten Hansson tar opp.

Rasmus Hansson (MDG) [10:50:49]: Det er gøy å utveksle humlebiologi i stortingssalen, men statsråden unngikk behendig å svare på spørsmålet om han om er enig i at vi har en naturkrise i Norge.

Så kan vi jo følge opp med et litt mer konkret spørsmål: Kan statsråden vise til helt konkrete tiltak rettet mot å få opp igjen bestanden av enkeltarter, som er det naturen faktisk består av – de enkelte fugleartene som er på tur nedover, de enkelte innsektbestandene som er på tur nedover. Hvilke konkrete planer har statsråden for å snu de trendene?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:51:32]: Jeg er litt usikker på om vi har lagt fram planer om å berge enkeltarter, men vi har et særskilt ansvar for villrein, der vi nå tar grep for å gjeninnføre villrein etter skrantesjuke. Vi legger snart fram en handlingsplan for sjøfugl, som er sterkt truet. Det har vært et anmodningsvedtak fra 2016, som vi nå tar på alvor, og kommer tilbake til Stortinget med. Men det er slik at naturmeldingen som helhet er en systembeskrivelse av hvordan vi må bli flinkere til å ta vare på økosystemene og naturen i Norge. Det er helt avgjørende for å få artenes overlevelse til å stabilisere seg, men ikke minst også for kanskje å få styrket de ulike bestandene.

Norge har en lang og stolt forvaltningstradisjon, ikke minst knyttet til fisken i havet. Vi har fått tilbake bestander etter god forvaltning i havområdene våre, og vi fortsetter på mange andre områder. Norge skal ta vare på natur. Det er en alvorlig nedbygging av natur også i Norge, men Norge skal heller ikke skjemmes for den måten vi tar vare på naturen. Vi har stolte forvaltningstradisjoner knyttet til natur i Norge.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:56:47]: Apropos partner: Jeg er hvert fall glad for at klimaministeren – i motsetning til finansministeren – ikke påstår at det er ukrainske flyktninger som er grunnen til at regjeringen ikke når sitt eget omstillingsmål. Det er det man ikke gjør, for i budsjettet og i Grønn bok står det svart på hvitt at man i fjor lå an til å kutte 30 pst. av utslippene i hele norsk økonomi. Nå er svaret 26 pst., så det går feil vei.

Jeg er glad for at regjeringen etter – helt overraskende for industrien – å ha prøvd å kutte i CO₂-kompensasjonsordningen to år på rad, nå har gått i dialog med industrien. Men det er ikke det samme som å foreslå rammebetingelser som gjør at man styrker industriens konkurransekraft, og det er det jeg er bekymret for. Ta punktutslippsprogrammet, som regjeringen foreslo å stryke: Det er et program som nettopp skal hjelpe industrien, som kommer til å måtte betale mer for utslippene sine i årene framover for å kunne bruke moden teknologi, og som skal skalere opp utslippskuttene. Er regjeringens plan at Stortinget år etter år må ta en omkamp om et punktutslippsprogram, eller vil regjeringen nå stå fast ved at det er et klokt tiltak?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:57:51]: Regjeringen står selvsagt fast ved det budsjettforliket som vi har inngått med SV, og vi vil følge opp det videre. Vi vil også følge opp ved å gi Enova en bedre styringsavtale. Den nye styringsavtalen med Enova, som vil bringe dette ytterligere videre, vil snart være klar. Regjeringen er opptatt av at vi skal føre en målrettet, realistisk og rettferdig klimapolitikk, sånn at vi har med oss folk og næringsliv på utviklingen videre – målrettet fordi vi nå peker på hvor vi kan kutte utslipp. Nå ser vi at i transportsektoren bidrar elbilsatsingen til at utslippene går ned. Nå tar vi for oss tungbiler, og så tar vi for oss bygg og anlegg. Der har vi et partnerskap med bransjen for å finne treffsikre og realistiske tiltak som gjør at vi faktisk får utslippene ned uten at vi innfører større problemer for bransjen.

Vi gjennomgår nå sektor for sektor, så vi fører en offensiv klimapolitikk. Vi skal nå Parisavtale-forpliktelsene, og vi skal omstille norsk næringsliv og sikre konkurransekraften fram mot 2050.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:58:48]: I styringsavtalen med Enova vrir jo regjeringen innsatsen bort fra industri og omstilling over til f.eks. transport – ikke-kvotepliktig sektor. Det er det de har varslet. Det er et valg, og det jeg er bekymret for, er at norsk industri må betale mer for utslippene sine i årene framover. Da må de også ha rammebetingelser som gjør det mulig for dem å kutte utslipp. Alternativet deres er nettopp at de flagger ut eller legger ned. Det vil ikke Høyre.

Et stort problem for industrien nå er mangel på kraft og nett. Jeg merker meg at da Riksrevisjonen kom med en knallhard kritikk av regjeringens manglende evne til å samordne klimapolitikken, som de nettopp har kommet med, er det klimaministeren man peker på, som skal ha ansvaret for å samordne. Da er spørsmålet mitt til klimaministeren: Hvis han har ansvar for å samordne klimapolitikken, og bedrifter og industri nå mangler kraft og nett for å kutte utslipp, hva har klimaministeren gjort for å få raskere og mer kraftproduksjon og dermed bidra til større utslippskutt i industrien?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:59:47]: Spørsmålet om kraftutbygging ligger vel til en annen statsråds konstitusjonelle ansvarsområde. Klimaministeren er med på at vi skal gjøre Norge mer fornybart. Norge forbruker 50 pst. fossil energi og 50 pst. fornybar energi, og vi skal ned med fossilandelen og opp med fornybarandelen. Det er krevende, og det er også et stort dilemma, som det tidligere replikkordskiftet her pekte på, fordi vi også skal ta vare på natur og areal, og være bevisst på arealbruk i samme åndedrag.

Det er også viktig å huske på at Norge har en utfordring å få nok kraft. Det tror jeg flere partier i denne salen må være med og ta ansvar for. Det sier også noe om at det er nødvendig å bygge mer fornybar kraft. Regjeringen tar store løft knyttet til havvindsatsingen for å få mer kraft inn, og nå har vi også gjort det lettere å få bygd mer fornybar kraft på land. Invitasjonen går da til Høyre om hvordan man skal løse dette, om man skal ha en regjeringspartner i neste periode, som man håper på, som fornekter mesteparten av disse tiltakene.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:00:48]: Til tross for at statsminister Støre lovte at han personlig skulle ta en sentral rolle i klimaarbeidet, kom Riksrevisjonen nylig med en kritikk om at regjeringen mangler koordinering. Så ja, kraftpolitikken isolert sett er ikke klimaministerens ansvar, men når man skriver så eksplisitt i Grønn bok at mangel på kraft og nett hindrer omstillingen, til å kunne nå omstillingsmålene, hindrer muligheten for industrien til å kutte utslipp, bør selvfølgelig også klimaministeren ta mer engasjement i hvordan man skal få kraftutbyggingen opp.

Et konkret eksempel som Høyre har fremmet, er at man bør lage et nasjonalt kart over grått areal, altså allerede nedbygd areal, og så bør klimaministeren, sammen ikke energiministeren, lage et hurtigspor for kraftutbygging på disse arealene, bl.a. å få opp f.eks. solkraft. Det kunne vært et bidrag til å løse klimautfordringene vi står overfor, men heller ikke her har regjeringen tatt noen grep. Jeg spør egentlig klimaministeren en gang til: Hva vil han gjøre for å få raskere og mer kraftproduksjon, slik at industrien klarer å omstille seg og ikke legges ned?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [11:01:51]: Igjen er det et spørsmål som egentlig burde vært stilt direkte til energiministeren. Jeg må si meg helt enig med representanten i at det å ta i bruk grått areal for å bygge mer fornybar kraft, er et veldig godt tiltak, og regjeringen kommer med flere tiltak som skal bidra til å senke barrierene for å få mer kraftproduksjon i Norge. Det er helt nødvendig.

I disse sakene er det viktig at de store partiene står sammen. Dette er utfordringer som er alvorlige for hele samfunnet, og det er viktig at man greier å lage stabile flertall så man også greier å senke terskelen for å bygge mer fornybar kraft. En av utfordringene med å bygge mer fornybar kraft er at det er veldig sterk motstand rundt omkring i hele Norge. Da er det viktig at man har et bredt politisk flertall som tar det på alvor og bidrar til å bedre debattklimaet, og som også står sammen om å få mer fornybar kraft i framtiden.

Men igjen: Dette er spørsmål som tilligger energiministeren å svare på.

Helge André Njåstad (FrP) [11:06:56]: Eg registrerer at i talepunkta til statsråden står det at ein skal skylda på Framstegspartiet i regjering og krigen i Ukraina for alt som har skjedd i justissektoren dei tre siste åra. Det er godt gjort at ein synest det er greitt å administrera sektoren basert på ein struktur som førre regjering hadde, og så synest ein at det er så ille at ikkje pengane kjem fram. Då kunne ein faktisk ha endra det, dersom det var det som var problemet. Problemet er derimot at budsjetta for små, det er for få politifolk som det er mogleg å tilsetja. Ein burde heller ha lytta på Framstegspartiet og styrkt politibudsjettet for neste år, sånn at ein kunne ha tilsett 800 fleire politifolk. Då hadde det kome fleire politifolk både til Sogndal og til resten av landet. Så det er der problemet ligg.

På eitt område vel denne regjeringa å detaljstyra politiet. Det handlar om antal nye politikontor. Sjølv om det er ekstremt mange kapasitetsbortleggingar i politidistrikta, 3 113 i vest, f.eks., synest ein då at det er fornuftig å overstyra med å laga eit nytt politikontor i Vaksdal, i staden for heller å fokusera på å behandla dei sakene der det er kjend gjerningsperson?

Statsråd Emilie Mehl [11:08:06]: Jeg har ikke med meg noen talepunkter, men jeg husker hvordan Fremskrittspartiet styrte da de satt i regjering. Jeg husker at man gikk inn for en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som kuttet over hele linjen, i politiet, i kriminalomsorgen og i domstolene. Jeg husker at man gjennomførte politireformen og ønsket å byråkratisere og sentralisere politiet.

Derfor har Senterpartiet og Arbeiderpartiet gått den andre veien. Vi har f.eks. lagt fram en handlingsplan for trygghet i hverdagen, for å bringe politiet ut i distriktene, ut i bydelene, ut i lokalsamfunnene. Det gjelder i Vaksdal, som representanten tok opp, som f.eks. har en veldig ulykkesbelastet veistrekning, hvor man f.eks. ofte får ras, som gjør at man ikke har veiforbindelse til andre områder. Det gjelder i Oslo, hvor vi har fått nabolagspoliti på Grønland og Tøyen fordi det er store utfordringer der. Vi har fått en ny politistasjon på Mortensrud, og vi har fått politistasjoner med politifolk i Vest-Agder – alt for å gjøre hverdagen tryggere for folk i hele Norge.

Liv Kari Eskeland (H) [11:11:19]: Eg har faktisk lytta gjennom sendinga ein gong til berre for å vera sikker, og der vart det faktisk sagt. Statsråden sa heilt rett, slik han òg seier no, at konkurranse ikkje verkar. No er det slik at me har bevis på at det verkar, det er ikkje berre noko som Høgre påstår. Men det er ikkje bevist at direktetildeling gjev eit betre tilbod til dei reisande til ein lågare pris. TØI-rapporten frå 2010 seier at konkurranse verkar – det har bidrege til lågare kostnader og betre tilbod. En fersk europakommisjon viser òg til at konkurranse verkar – det gjev lågare pris, reduserte kostnader og auka kvalitet.

Så spørsmålet er då: Kan statsråden dokumentera sine påstandar om at konkurranse ikkje verkar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:12:10]: Jeg er helt trygg på og mener at vi får mer ut av norsk jernbane ved å integrere og samle, ikke splitte opp Jernbane-Norge i mange enheter og drive med det som jeg kaller for seriemonopol, for det er det som er realiteten. Det er ikke slik at kundene kan velge ulike jernbaneselskaper, man har et jernbaneselskap som har en tiårskontrakt, og så går man inn i en ny anbudsprosess. Det er mye som tyder på at politikken hvor man splitter opp i ulike selskaper, heller ikke er bra ut fra et beredskapsperspektiv. Så det er mange ting å ta tak i her. Jeg er trygg på den jernbanepolitikken vi fører, men den skal selvfølgelig også være innenfor rammen av EØS-avtalen og de forpliktelsene vi har.

Liv Kari Eskeland (H) [11:12:50]: Eg merkar meg at statsråden held fram med å unnskylda seg både med jernbanereform og med at konkurranse ikkje verkar, utan å leggja fram dokumentasjon på det. Betyr det at statsråden berre har eiga synsing og ideologisk tilnærming som sitt grunnlag for å uttala at jernbanereforma og konkurranseutsetjing er skuld i forseinkingar og innstillingar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:13:19]: Vi har gjennomgått jernbanesektoren og fått utarbeidet flere rapporter som påpeker at de nye grensesnittene, nye selskapsstrukturer – skal vi si – skaper manglende synergier, skaper utfordringer og skaper et stort behov for koordinering. Et av de grepene vi har gjort, er at vi har strammet til styringsstrukturen mellom direktoratet og departementet og Bane NOR. Og så har vi selvfølgelig i tillegg slått Spordrift sammen med Bane NOR igjen. Det var ingen grunn til å splitte de opp i to ulike enheter. Slik har vi skritt for skritt forsøkt å bedre jernbanesektoren i Norge, og jeg er helt trygg på at det vi gjør med å samle kompetanse og få mer ut av ressursene, kommer til å føre til en bedre jernbane for den norske befolkningen.