Tina Bru (H) [10:13:12]: La meg starte med å gratulere representanten Moflag med ferdige forhandlinger i Stortinget. Men resultatet som er levert, gir grunn til bekymring. I enigheten øker oljepengebruken med 7 mrd. kr, og budsjettavtalen er kjemisk fri for omprioriteringer. Det er verken evne eller vilje til å prioritere noe ned når noe annet skal prioriteres opp. Dere legger bare SVs ønskeliste på toppen av alt annet.

Og dette er ikke hele regningen. Neste år må det finnes enda flere milliarder til satsinger som starter sent på året, som økt barnetrygd, mer penger til SFO, pensjon og studiestøtte, for å nevne noe. Finansdepartementet har beregnet at dersom oljepengebruken fortsetter å vokse like raskt som i dette budsjettet, vil Norge bryte handlingsregelen allerede i neste stortingsperiode. Spørsmålet mitt er derfor: Er representanten enig i at vi ikke kan fortsette med budsjettavtaler hvor det legges på syv nye oljemilliarder hvert eneste år?

Tuva Moflag (A) [10:14:13]: Jeg kan betrygge representanten Bru og alle som sitter her, med at for Arbeiderpartiet vil det ikke være noe alternativ å bryte handlingsregelen. Vi viser med dette budsjettet at vi holder oss godt innenfor handlingsregelen, til tross for at dette er et historisk krevende budsjett. Tina Brus parti, Høyre, bruker også vesentlig mer oljepenger i dette budsjettet enn det som er vanlig, og grunnen til det er at vi alle sammen i fellesskap har valgt å bruke langt mer penger på Ukraina. Faktisk er det sånn at det alternative budsjettet til Høyre har en høyere oljepengebruk enn det vi har i enigheten med SV.

Jeg mener også at vi har funnet rom for gode prioriteringer i dette budsjettet. Som jeg sa: Vi går ut av en dyrtid hvor veldig mange har hatt det krevende. Vi viser hvem vi prioriterer i dette budsjettet og dette budsjettforliket. Vanlige folk skal få bedre råd, og det er jeg stolt over.

Tina Bru (H) [10:15:09]: Jeg hører at representanten Moflag bruker ordet «prioritere» mange ganger, men spørsmålet er om man egentlig kan hevde at noe prioriteres overhodet når man bare legger på ekstra penger. Da har man jo ikke faktisk prioritert noe, man har bare plusset på fra oljefondet.

I 2017 sa partilederen til representanten Moflag, Jonas Gahr Støre, følgende i et intervju i VG:

«Erna Solberg må forstå at oljefondet er ingen Sareptas krukke som man kan forsyne seg av i evig tid. Vi har sett beregninger som anslår at fondet vil være tomt før det er gått 40 år dersom vi fortsetter å øke bruken på samme måte som Høyre/Frp-regjeringen gjør. Det er svært alvorlig.»

Da ble vi, tilbake i 2017, kritisert for å fase inn 15 nye oljemilliarder. Nå faser regjeringen inn – hold dere fast – 56 nye oljemilliarder. Så jeg spør derfor på nytt: Er representanten enig med sin partileder i at vi ikke kan fortsette med budsjettavtaler hvor det legges på stadig nye oljemilliarder hvert eneste år?

Tuva Moflag (A) [10:16:06]: Jeg kan jo gjenta mitt svar, i og med at representanten Bru gjentar sitt spørsmål. Jeg mener at vi har et godt finanspolitisk rammeverk som regulerer hvor mye penger vi kan bruke av oljefondet, og vi holder oss godt innenfor handlingsregelen, til tross for at vi i dette budsjettet setter av 35 mrd. kr neste år for å støtte Ukrainas frihetskamp. Det er en prioritering som vi er enige om i dette budsjettet.

Så er jeg enig i at Norge skal omstille seg for framtiden. Der må vi ta langt flere grep enn å se på én budsjettavtale. Det handler om hvordan vi skal styre offentlig sektor i framtiden. Der mener jeg at det er mye å hente. Sammen med min kollega Lene Vågslid, som leder kommunalkomiteen, har jeg tatt et initiativ til at vi må ha en skikkelig gjennomgang av hvordan vi styrer kommunene. Vi vet at arbeidskraft også blir en knapp ressurs i tiden framover. Det handler ikke bare om hvordan vi bruker pengene våre, det handler også om hvordan vi bruker folkene våre, og summen av det vil nok egentlig være positiv for begge parametere.

Tina Bru (H) [10:17:08]: Jeg er veldig enig i det siste representanten Moflag var inne på, at det har noe å si hva man bruker pengene på. Det er jo min andre kritikk av dette budsjettet. Ikke bare evner man ikke å prioritere, men man bruker også disse ekstra oljepengene på varig økte utgifter, særlig på velferdsområdet. Man prioriterer ikke en pengebruk for f.eks. å gjøre det som Arbeiderpartiet selv har blitt glad i å snakke om: bake kaken større. Vi får mye kritikk for at vi prioriterer skattelette i våre alternative budsjetter, men det handler jo om nettopp det. Det handler om å bake kaken større, slik at det er mer penger å bruke for f.eks. å kunne gjøre velferdstjenestene våre bedre.

Det jeg egentlig etterlyser, er en vilje til å ha en diskusjon om det er på tide at norsk politikk begynner å bevege seg vekk fra at løsningen på alle problemene våre bare er å fortsette å plusse på med gratis penger fra oljefondet, hvor det ikke koster noe å måtte gå inn og faktisk gjøre noen upopulære valg innimellom, for å sikre finansene fremover. På vei ut har Arbeiderpartiets representant Hadia Tajik i Morgenbladet denne uken også beskrevet regjeringens oljepengebruk som enorm. Så jeg spør igjen: Er man enig i den beskrivelsen?

Tuva Moflag (A) [10:18:13]: Det blir kanskje feil av meg å kalle representanten Tina Bru høy og mørk, men jeg synes likevel at hun gjør seg ganske høy og mørk når hun kritiserer en oljepengebruk som er lavere enn i det alternative budsjettet som Høyre selv har presentert.

Vi prioriterer annerledes enn Høyre. I går kom skattelistene, som viser at det er mange folk i Norge som gjør det svært godt, som tjener gode penger, og som har enormt store formuer. Det er dem Erna Solberg, Tina Bru og Høyre vil prioritere. Vi prioriterer barnefamiliene. Vi prioriterer dem som har hatt det tøffest de siste årene. Der ser man virkelig forskjellen mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk.

Roy Steffensen (FrP) [10:19:09]: I slutten av representanten Moflags innlegg var hun innom antall sysselsatte i privat sektor, men når det gjelder de tallene som ble tatt opp, var det jo tidlig i perioden og skyldes i stor grad konsekvenser av oljeskattepakken og de investeringene som ble gjort der.

Hvis vi derimot ser på 2024, ser vi nå at investeringene i privat sektor har falt kraftig, og vi ser at veksten i antall sysselsatte først og fremst kommer i offentlig sektor. Nedgangen i jobbvekst i privat sektor er dramatisk. I tredje kvartal ble det kun 3 000 flere ansatte i privat sektor, mens det ble 14 200 flere i offentlig sektor. Hva er det i dette budsjettet, dette budsjettforliket, som vil bidra til at det vil investeres mer, og at det vil ansettes flere i privat sektor, i 2025?

Tuva Moflag (A) [10:20:07]: Måten representanten her framstiller disse tallene på, minner meg om noen ganger når jeg skal legge ut noe på Instagram, hvor det kanskje er ganske rotete rundt, og så zoomer jeg inn på noe som ser fint ut hjemme hos meg, og kan legge ut det. Kvartalstall er lite egnet for å vise det store bildet i norsk økonomi og i norsk arbeidsliv. Siden denne regjeringen tiltrådte, har det kommet 143 000 flere i jobb. Åtte av ti har kommet i privat sektor. Det har vært en formidabel jobbvekst i nettopp privat sektor. Tallene hvor man sammenligner siste kvartal i år med siste kvartal i fjor, handler om en vekst basert på en eventyrlig vekst i fjor. Over tid, på hele 2000-tallet, er fordelingen mellom offentlig og privat sektor egentlig ganske stabil. Den linjen går sånn. Det er sju av ti som jobber i privat sektor, tre av ti som jobber i offentlig sektor, og sånn har det vært på hele 2000-tallet.

Sveinung Rotevatn (V) [10:21:33]: Det er privatøkonomien til folk som er gjennomgangstonen både i innlegget her og i budsjetthausten, og det er ingenting som betyr meir for privatøkonomien til dei fleste dette landet enn renta, og spesifikt renta på bustadlån. Har ein eit lån på 3 mill. kr, vil ein nedgang i renta på så lite som 0,25 pst. bety 7 500 kr i året. Då budsjettet blei lagt fram i haust, var det allereie ein høg budsjettimpuls, altså at budsjettet bidrar til meir fart i økonomien, i ei tid der vi må få inflasjonen ned. Det vil i seg sjølv gjere det vanskeleg å kutte renta. Men sidan det har oljepengebruken vorten auka endå meir. Først fem milliardar til kommunane og no sju milliardar i budsjettforlik – det er altså tolv milliardar meir. Det er vanskeleg å vite nøyaktig kvar grensa går, men dei fleste økonomar seier at ein auka pengebruk på ein 10–15 mrd. kr, det begynner å påverke renta. Så korleis er det då med ein auka pengebruk på 12 mrd. kr? Er det slik at høgare rente lenger er prisen folk no betalar for budsjettforliket?

Tuva Moflag (A) [10:22:38]: Vi har lagt fram et ansvarlig budsjett, og vi har lagt fram et budsjett som gir grunn til optimisme i 2025. Det som har vært avgjørende for at vi har hatt 14 renteøkninger, er at det har vært en svært kraftig prisvekst. Den prisveksten er på vei ned. På toppen var den på 7,5 pst., nå er den nede i 2,6 pst. Det er i det hele tatt veldig positive tendenser, som vi har stor forventning til at fortsetter også inn i 2025. Det er ingenting som tyder på at renten vil gå opp som følge av dette forliket. Tvert imot tyder alt på at vi går lysere tider i møte i 2025.

Sveinung Rotevatn (V) [10:23:20]: Det er ein slags besvergelse å berre seie at dette er eit ansvarleg budsjett, tilsynelatande uansett kor mykje pengebruken aukar. Så det er freistande å spørje: Kor går grensa då? Kva er det som i så fall ikkje er eit ansvarleg budsjett. Det er sikkert vanskeleg å få eit svar på.

Men eg vil seie at eg har forståing for at nye behov oppstår. Eg har, ikkje minst, forståing for at når ein skal få fleirtal for budsjettet i Stortinget med SV, må det gjerast endringar. Men det som er så rart, er at det i eit budsjett på 2 000 mrd. kr tilsynelatande ikkje er mogleg å omprioritere ei krone til noko som helst, ikkje ei einaste. Ein må rett inn i oljefondet – uansett. I budsjettforliket må ein inn i oljefondet: 7 mrd. kr. Og tidlegare i haust, då ein skulle ha så lite som 15 mill. kr meir til statsforvaltarane for å følgje opp nokre greier, måtte ein også inn i oljefondet. Finst det ikkje nokon plass i dette budsjettet der Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV er villige til å sjå at her kan vi bruke litt mindre pengar, for heller å bruke meir på andre oppgåver?

Tuva Moflag (A) [10:24:21]: Det er helt riktig at et budsjett på over 2 000 mrd. kr gir rom for prioriteringer, men de prioriteringene har også skjedd. Jeg mener at vi har prioritert godt innenfor det rammeverket som vi har blitt enige om i denne salen at gjelder for våre statsbudsjett. Men det er også sånn at det er denne salen som har blitt enige om at vi må bruke langt mer oljepenger i år enn vi vanligvis har gjort, ikke minst på grunn av 35 mrd. kr som går til Ukraina. Når vi ser på budsjettimpulsen, er det det som er den største driveren for at den blir høyere nå enn den var da budsjettforslaget ble lagt fram fra regjeringen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:25:06]: Det brukes enorme penger, og oljefondet tømmes i større grad enn det en har gjort før, i kroner. Når det gjelder handlingsregelen, er det riktig som representanten Moflag sier. Den sier at en kan bruke opptil 3 pst., men den sier også noe om bruken, bl.a. investeringer, utdanning, skatteletter. Budsjettforliket er jo ribbet for den type satsinger. Det er heller bare en økning av varige offentlige utgifter.

I går fikk vi nye tall. Det var vel den såkalte TIMSS-undersøkelsen som sa at norske elever, 9.-klassinger, skårer dårligere i matte. Nesten halvparten av 9.-klassingene ligger på det nederste nivået i naturfag. Vi har PISA, og vi har PIRLS, der Norge skårer veldig dårlig. I tillegg sier Forleggerforeningen at det selges færre trykte lærebøker. Kristelig Folkepartis forslag er at vi gjør som OECD, får mer kvalitet, at vi heller kutter litt i antall skoletimer for å kunne øke lønninger og for å bruke penger på trykte lærebøker, som jeg vet representanten også har vært enig i. Vil representanten støtte noen av de forslagene, når det ikke ligger en krone ekstra til f.eks. lærebøker?

Tuva Moflag (A) [10:26:11]: Representanten Ropstad vet veldig godt svaret på det. Jeg kommer ikke til å støtte noen av forslagene som Kristelig Folkeparti har fremmet i dag, for vi stemmer jo naturligvis for enigheten som vi har sammen med SV.

Men er det noe denne regjeringen har gjort, er det jo nettopp å sette behovet for trykte lærebøker på dagsordenen, og vi har brukt mer penger på det. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å høre mer om det fra vår gode kunnskapsminister, som sitter i salen, og som sikkert tegner seg etter hvert. De resultatene man nå har sett i skolen, er det svært viktig at vi tar på alvor. Det har også kunnskapsministeren og denne regjeringen gjort, og det er jeg veldig glad for.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:31:34]: I 2024 er det typisk borgerlig å gå på et seminar om kvelden, gjerne om det som kalles polarisering i land som Frankrike og USA, hvor konklusjonen er at det oppstår store motsetninger fordi ulikheten, både sosialt og geografisk, er blitt så stor. På jobb morgenen etterpå legger man fram forslag til statsbudsjett og lover som over tid vil øke nettopp de sosiale og geografiske forskjellene i vårt eget land. Høyre gjør det her ved bl.a. å svekke deltakelsen i fagforeningene – som er den største forskjellen mellom arbeidslivet i Norge og USA, og som sørger for at folk her får ordentlige lønninger – ved å kutte i fagforeningsfradraget, som vi vet vil svekke deltakelsen i fagforeningene også. Når man går på et sånt seminar om kvelden, er det ikke en fordel å ta med seg lærdommen i praktisk realpolitikk tilbake på jobb morgenen etterpå?

Tina Bru (H) [10:32:34]: Jeg vet ikke hvilket seminar representanten mener jeg har vært på, men jeg kan ikke huske å ha vært på dette seminaret. Men det er helt riktig at vi ikke prioriterer et like stort fagforeningsfradrag i vårt alternative budsjett som det regjeringspartiene gjør. Det er bare en ærlig sak. For Høyre er det viktigere med skattelette til alle enn et stort fagforeningsfradrag for de strengt tatt best lønnede fagorganiserte. For det nivået fagforeningsfradraget er på nå, er veldig høyt. Og vi fjerner det ikke, vi tar det bare ned til det samme nivået som det var på i Solberg-regjeringens tid. Det er fordi vi har en klar profil, og vi har vært nødt til å prioritere i vårt budsjett. Med vårt budsjett får alle som tjener under 1 mill. kr, 3 600 kr i året i skattelette – alle. Det er det ikke et snev av i denne regjeringens budsjett, heller ikke etter forliket med SV.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:33:32]: Det er jo nettopp skattelette til dem som tjener under 200 000, som er en av hovedprioriteringene i dette budsjettet fra regjeringen, og som SV er enig i.

Men poenget her er samfunnsmodell. Fremskrittspartiet mener at «den norske modellen står i veien for det norske folk». Og som Jens Stoltenberg har forklart, hva er det som er det særegne med den norske modellen? Jo, det er et organisert arbeidsliv, som Høyre nå svekker, det er sterke lover, altså arbeidsmiljøloven – som Høyre vil gå til valg på, med mer innleie og midlertidighet –, og det er nettopp det at vi har felles lønnsforhandlinger, som eksempelvis Listhaug klaget på 1. mai, og hun mente at fagforeningene har gjort en for dårlig jobb. Det er tross alt inntekten til folk som er det viktigste man lever av, og vi ser at over tid vil dette budsjettet, i kombinasjon med de mer arbeidsnegative lovene, gjøre at vanlige folk blir fattigere med de borgerlige.

Tina Bru (H) [10:34:35]: I Norge i dag står det 700 000 mennesker utenfor arbeid, de er ikke i aktivitet, ikke i utdanning. Det står 110 000 unge mennesker i den samme gruppen. Det står 250 000 utenfor arbeidslivet som ikke er på en helserelatert ytelse. Det aller viktigste vi kan gjøre fremover, er å få flere av disse inn i jobb, i hvert fall de som ønsker seg inn i jobb, og som ønsker å bidra. Vi gjør jo også mer for den mest lavtlønnede gruppen i vårt budsjett, som representanten er inne på. Vi øker frikortgrensen til 150 000, som er 50 000 mer enn det representanten viser til i sitt innlegg. Og de tingene vi er for innenfor arbeids- og sosialområdet, handler nettopp om å få folk inn i jobb. Her har det ikke vært noen tiltak fra denne regjeringen, bortsett fra en liten teknisk løsning i Nav som skal være løsningen for de unge. Så her skjems jeg ikke over vår politikk. Representanten skulle gitt flere svar.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:35:38]: Svaret finnes på SSB. Hvis man går inn der, ser man at deltakelsen i arbeid, altså sysselsettingsandelen, er høyere i alle aldersgrupper under denne regjeringen enn den var med Høyre, også blant de yngste. Så det er et rent faktum, og det er fantastisk, noe som vi alle bør være glad for, og vi vil at enda flere unge skal inn i arbeid med faste stillinger som man får ordentlig betalt for.

Men det er ikke bare arbeidstakere som taper på denne usosiale politikken. For det som også skjer i andre land, er at de som er små og mellomstore næringsdrivende, taper. Ta eksempelvis bakeren hjemme hos oss på Tynset. Hun har fire unger og sparer nå 50 000 kr på lavere barnehagepriser og billigere SFO, sett opp mot det som Solberg ønsker. Og hun sier at noe av det viktigste for henne som selvstendig næringsdrivende er at hun kan ha trygghet for at ungene har det bra der, og at hun ikke må bruke så stor del av inntekten sin på det, men at hun faktisk sitter igjen med litt av de gode bakervarene som de har, når hun har betalt barnehage og SFO.

Tina Bru (H) [10:36:41]: Jeg må si jeg synes det er litt bekymringsfullt at når man har en diskusjon om at det står 700 000 mennesker utenfor arbeid i Norge, og at det står 110 000 unge mennesker utenfor arbeid og utenfor utdanning, så er representanten tilfreds med å peke på at sysselsettingstallene er gode. Da er det ikke rart at denne regjeringen ikke lykkes med å gjøre noe for denne gruppen, hvis man på en måte kan smykke seg med det – sysselsettingen er bra, så man trenger ikke tenke på dette. Det er en fallitterklæring.

Når det gjelder spørsmålet om hva som er viktig for folk flest for å få hjelp til å betale regningene sine, så kan vi godt ta diskusjonen om det fornuftige er å gi alle, inkludert meg som ikke trenger det, lavere barnehagepris, eller Høyres løsning, som er å gi alle økt barnetrygd, og enda mer til dem som har aller minst, i form av gratis kjernetid og mer redusert betaling for, eller gratis, SFO. Man får skattelette og barnetrygd, så velger en selv hva en trenger pengene til for å betale regningene en har, istedenfor at representanten og hans kollegaer skal bestemme hva det er en trenger mest, om det f.eks. er billigere barnehage.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:37:55]: I dette statsbudsjettet kommer regjeringen med et nytt og målrettet grep for å hjelpe flere distriktskommuner med å tiltrekke seg mer arbeidskraft. Da Høyre selv satt i regjering, pekte Høyre på denne utfordringen, men kom ikke med noen reelle løsninger. Høyre jobbet målrettet for å slå sammen flere kommuner. Det er vanskelig å se hvordan det skal gjøre folk yngre. Det Høyre også gjorde, var å sette ned et offentlig utvalg, Norman-utvalget. Norman-utvalget pekte på at ordningen med nedskriving av studielån har vært en suksess i tiltakssonene, og utvalget foreslo å innføre det i flere distriktskommuner. I sitt forslag til statsbudsjett virker det som om Høyre nærmest på ren refleks foreslår å kutte den ordningen. Hvorfor lytter ikke Høyre til rådene fra utvalget de selv satte ned?

Tina Bru (H) [10:38:58]: Jeg synes det er fint at vi kan ha en debatt om hva som er viktigst for å få folk til å ville bosette seg over hele landet, og at også distriktene våre skal leve. Der tror jeg at løsningen ikke er det som representantens parti vanligvis tyr til, som er en eller annen særordning de har funnet på, som skal treffe en eller annen utvalgt kommune her og der. Det de trenger, er faktisk et grunnlag for at næringslivet skal kunne etablere seg og vokse også i distriktene. Når jeg reiser rundt i landet, hører jeg ikke en eneste bedrift eller en eneste kommune som ber om en ny særordning. Det de ber om, er at man gjør noe med rammene for næringslivet, at man senker skattene for næringslivet, og da særlig formuesskatten på arbeidende kapital. Dette vet jeg at det er mange i Senterpartiet som er for, det er bare så synd at de ikke får med seg sin egen finansminister på å gjøre et sånt grep. Det er det som gir oss levedyktige lokalsamfunn, det er det som gir grunnlag for å kunne bo over hele landet, at bedriftene faktisk har rammer det er mulig å vokse innenfor.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:40:01]: Dette er ikke noen særordning for «en eller annen» kommune her eller der. Dette er sentralitetssone 5 og 6, altså distriktskommuner over hele Norge. Jeg ser i Høyres forslag til statsbudsjett at en foreslår å kutte ordningen med lavere barnehagepriser i distriktene, og de foreslår nå å fjerne ordningen med nedskriving av studielån i distriktskommunene, så det virker som om Høyre er imot differensierte ordninger mellom distriktskommuner og andre kommuner. Da blir spørsmålet: Hva mener Høyre om differensiert arbeidsgiveravgift? Det er også en differensiering mellom distriktene i Norge og andre områder i Norge. Er Høyre også imot det prinsippet, eller mener Høyre at det i det tilfellet er greit med differensierte ordninger?

Tina Bru (H) [10:40:51]: Vi har ikke tatt til orde for å gjøre noe på det i vårt alternative budsjett. Hvis man leser det, vil man se hva Høyre mener om akkurat det representanten spør om.

Men tilbake til ordningen med studielån i distriktene: Vi mener egentlig bare at det er innretningen på den ordningen som regjeringen har foreslått, som er dårlig, for den tar ikke hensyn til hva det er distriktene trenger. Det hadde vært mye mer fornuftig å se på en ordning hvor du f.eks. kan få sletting av studiegjelden din hvis du reiser opp og har utdannet seg innenfor en yrkesgruppe som en bestemt kommune eller en bestemt region trenger. Det er forskjellen. Når man bare sier at man skal bruke sentralitetsindeks 5 eller 6, har man jo ikke noen større tanke om hva det er som trengs der ute i den spesifikke kommunen eller den regionen for å få løst de utfordringene man har på velferdssiden, og det kan være mange ting. Vi er ikke generelt imot den typen ordninger, men det er innretningen her som er veldig merkelig.

Roy Steffensen (FrP) [10:41:57]: I begynnelsen av perioden laget Erna Solberg noen korte videosnutter på Facebook kalt medarbeidersamtaler, og i videoen med representanten Bru ble hun spurt om hva hun ville gjort om hun var finansminister for én dag. Jeg trodde det var humor at det viktigste for en finansminister fra Høyre ville være å øke en avgift, men svaret var altså å øke CO₂-avgiften. Det arbeidet har pågått i alle disse årene i de alternative budsjettene fra Høyre. Før regjeringen Støre tiltrådte, lå eksempelvis bensinprisen i snitt på ca. 15 kr. Nå har den bitt seg fast på 22 kr, og den har vært oppe i nesten 30 kr, men den ville vært enda høyere med Høyres alternative budsjetter. Derfor må jeg spørre: Hvis representanten Bru får bli statsminister – nei, finansminister – ikke bare for en dag, men for en hel periode, finnes det da en øvre grense for hvor dyr bensinen kan bli om bare hun og Høyre får bestemme dette helt alene?

Tina Bru (H) [10:42:56]: Jeg tror ikke vi skal forskuttere statsrådsposter og hvem som skal få gjøre hva, men hvis jeg skal få lov til å leve i en fantasiverden en liten stund og tenke at jeg kunne vært finansminister, tror jeg i hvert fall at det første vi skulle blitt enige om, var å senke skatten på arbeidende kapital. Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet nå også har lyst til å gjøre det. Det håper jeg at vi kan få til sammen i regjering dersom vi vinner valget.

For å svare på dette med CO₂-avgiften: Grunnen til at jeg svarte det i den medarbeidersamtalevideoen den gangen, var at jeg er veldig opptatt av at vi må kutte utslipp også i Norge, og at vi må omstille f.eks. transportsektoren vår. Så jeg er for det som grep. Jeg mener at forurenser skal betale, men jeg mener også at man skal sørge for at folk blir kompensert på en måte som ikke svekker effekten av det en miljøavgift faktisk er. Det grepet vi gjør i vårt budsjett, er: Ja, vi øker CO₂-avgiften, men disse pengene får folk tilbake over trafikkforsikringsavgiften, og den blir lavere. Så i sum kommer du ikke dårligere ut, men det skal fortsatt lønne seg å velge miljøvennlig, og det skal koste å forurense.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:44:14]: Finansdepartementet gjorde nyleg ei berekning av effekten av formueskattekutta til Høgre. Ho viser at den rikesten prosenten av befolkninga får om lag 80 pst. av desse formueskattekutta. 6,6 mrd. kr går til den rikaste prosenten av befolkninga i Noreg. Dei andre, 5 430 000 menneske i dette landet, nyt ikkje godt av formueskattekuttet på 6,6 mrd. kr. Det går rett til dei aller rikaste i dette landet.

Eg beit meg merke i at representanten Bru sa at ein ikkje får prioritert alt i sine alternative budsjett, men her har ein verkeleg prioritert dei absolutt rikaste blant oss.

Kan representanten Bru forklare for Stortinget og resten av verda kvifor det er aller viktigast å prioritere dei no?

Tina Bru (H) [10:45:18]: Vi kan godt snakke om prioritering. Vi prioriterer i vårt budsjett faktisk mer i skatteletter – i antall kroner – til dem som har lave eller moderate inntekter, enn vi prioriterer til å kutte formuesskatten på arbeidende kapital. Så er spørsmålet: Hvorfor mener Høyre dette? Hvorfor mener vi at det er viktig å kutte skatten på arbeidende kapital? Det er ikke fordi vi har en veldig stor omsorg for de aller rikeste og ikke vil at de skal betale skatt, for det vil vi at de skal. Det handler om at dette er en ganske viktig del av det å løse de utfordringene Norge står foran. Vi vet at om få år kommer aktiviteten innenfor olje- og gassektoren til å gå ned. Vi vet at inntektene til oljefondet kommer til å gå ned. Vi har ganske mye vi skal betale for i dette landet, og da må vi ta inn over oss at de som betaler for det, er det private næringslivet rundt omkring i landet. Det er verdiskapingen der som baker kaken større, og som gjør at vi har noe å fordele, slik at vi kan opprettholde det fine velferdssamfunnet vi er.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:46:19]: Eg synest Høgre har eit veldig rart forhold til arbeid. Ein type arbeid, vanleg arbeid, det som vanlege folk driv på med, skal det skattleggjast høgt: 40–45 pst. av ein vanleg arbeidsinntekt, så det skal skattleggjast høgt. Dei skal bidra med ein vesentleg andel av sitt arbeid og sin inntekt til fellesskapen. Med ein gong dette arbeidet er kapital – aksjar – skal ein ikkje skattleggje det. Det er målet til Høgre. Ein skal ikkje skattleggje den typen kapital. Det er ein heilag type arbeid som skjer når kapitalen gjer arbeidet, mens vanlege folk skal bere byrda med skatt i langt større grad enn dei aller rikaste.

Eg fekk aldri heilt svar på spørsmålet mitt, for representanten Bru viste til at ein gir litt meir skattekutt til folk med vanlege inntekter. Men kvifor i all verda skal resten av befolkninga sitje og sjå på at ein så stor andel av samfunnets pengar skal gå til dei aller rikaste?

Tina Bru (H) [10:47:22]: Vi er for at man skal skatte av kapital. Vi er for utbytteskatt, vi er for selskapsskatt, og vi er for at næringslivet skal bidra og betale, men vi er imot formuesskatten på arbeidende kapital fordi den svekker mulighetene næringslivet har til å vokse og bidra med mer. Det er på den måten vi får fordelt inntektene derfra: De går ut igjen – over et statsbudsjett – til hele landet og til de tiltakene vi mener det er viktig å prioritere.

Det er ikke en naturlov at hvis man kutter skattene, får man mindre velferd i den andre enden. Så mye som skattene har økt med gjennom denne regjeringsperioden, burde det jo da skinne av alt. Det gjør jo ikke det: Helsekøene går opp, det er færre politifolk i gatene, skoleresultatene er dårligere. Det skulle ikke vært slik da, hvis det var slik at jo mer man økte skattene, desto bedre velferd fikk man, og desto bedre ble alt. Det er ikke slik det fungerer. Tvert imot viser vi i vårt budsjett at det er mulig å kutte skattene samtidig som man får mer velferd i den andre enden. Det er det som kommer til å sikre velferden vår på lang sikt. Noen ganger må vi også tenke på noe annet enn bare neste år.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:48:30]: Man må skape før man kan dele, og noe av det som påvirker handlingsrommet i statsbudsjettet aller mest, er produktiviteten i den norske økonomien. Over flere tiår har forskning vist at et organisert arbeidsliv er en av de tingene som sørger for at norsk økonomi er produktivt, og at mange arbeidstakere og arbeidsgivere er medlemmer av sine foreninger og dermed kan sørge for ryddige forhold på arbeidsplassen. I Høyres budsjett foreslår man å kutte i fagforeningsfradraget, i en tid da folk får dårligere råd, og da vi skjønner at hver eneste regning vurderes spesielt nøye. Man foreslår ikke å kutte i fradraget som arbeidsgiverne får, og som de kan trekke fra før de betaler sin skatt.

Så mitt spørsmål til Tina Bru er både om Høyre er enig i at organisert arbeidsliv er viktig for produktiviteten i norsk økonomi, og i så fall hvilke andre tiltak man har i budsjettet sitt for å sikre at også arbeidstakere skal ha råd til å være organisert på samme måte som arbeidsgivere, som har tilnærmet fullt fradrag for sine utgifter.

Tina Bru (H) [10:49:33]: Ja, jeg er veldig for at vi skal ha et organisert arbeidsliv i Norge, jeg mener det er en veldig styrke ved det norske samfunnet at vi har nettopp det – et trygt og godt arbeidsliv.

Jeg svarte på dette spørsmålet i stad. Det er riktig at vi reduserer fagforeningsfradraget ned til det nivået som var under Solberg-regjeringen, og det har vi gjort fordi vi heller velger å prioritere skattelette til alle. Nå er også fagforeningsfradraget på et veldig høyt nivå, men man har ikke sett at det har hatt en effekt i form av at flere har blitt fagorganisert. Jeg tror ikke det er det eneste svaret for å sikre et organisert arbeidsliv. Jeg kan betrygge representanten med at det er jeg for, selv om jeg i dette budsjettet mener det er viktig å prioritere skattelette til alle.

Sveinung Rotevatn (V) [10:50:26]: Det er togtrøbbel på Austlandet, og i media i dag kan vi lese at Høgre kallar samferdselsministeren inn på teppet, som det heiter, eller ber han svare i Stortinget, som det jo eigentleg er snakk om, og representanten Liv Kari Eskeland seier då:

«Tog som ikke går i tide, er stappfulle og er innstilt, har blitt regelen, ikke unntaket. I dag ser vi det igjen: Signalfeil fører til innstillinger og forsinkelser (...). Det hele er en skamplett.»

Eg er einig i den skildringa. Eg kan skjøne at Høgre føler at det har ein arv å ivareta her, all den tid regjeringa der bl.a. Høgre og Venstre deltok, satsa solid på jernbane og fekk ned vedlikehaldsetterslepet. Men viss ein leser Høgre sitt alternative budsjett, så er det eit kutt i Bane NOR på 500 mill. kr, og då er det greitt å minne om at BANE Nor har ansvaret for vedlikehaldet av infrastrukturen på jernbane. Det kunne ein tenkje seg var greitt om ein omprioriterte til andre jernbaneformål. Men eg kan eigentleg ikkje sjå spor av ei jernbanesatsing, Så då er spørsmålet: Korleis vil Høgre betre forholda utan pengar?

Tina Bru (H) [10:51:30]: Vi bruker mer penger i vårt alternative budsjett til oppfølging av Nasjonal transportplan på vei og jernbane. Det har vært en prioritering for oss. Blant annet gir vi penger til Ringeriksbanen, dobbeltsporet Stokke til Sandefjord, og mange jernbanesatsinger opprettholdes, for det er viktig. Og når det gjelder Bane NOR, så ja, den driftskreditten avvikles, og midlene går tilbake til staten. Men nå har selskapet 8,8 mrd. kr på bok, og erfaringene viser at behovet har vært begrenset. Så jeg tror det går helt fint.

Helge Orten (H) [10:57:27]: Gratulerer til representanten med å ha landet et budsjettforlik i rimelig tid før budsjettdagen. Jeg vil likevel anbefale representanten å stemme på Høyres alternativ.

Jeg følger med på litt forskjellig, også nominasjonsmøter i Møre og Romsdal Senterparti, og der uttalte Senterparti-veteranen Bergsvein Brøske følgende:

Trygve har sviktet i tre år når det gjelder skatt. Vi må få slutt på skatt på arbeidende kapital. I Distrikts-Norge trenger vi gründere og bedriftsledere som skaper verdier og arbeidsplasser. Da må næringslivet få like rammevilkår. Vi kan ikke skattlegge arbeidende kapital i bedriftene, for næringslivet vårt er konkurranseutsatt.

Det er en ganske god beskrivelse. Er representanten Myhrvold enig med sin partifelle i Møre og Romsdal?

Ole André Myhrvold (Sp) [10:58:14]: Senterpartiet er opptatt av å fordele goder over hele landet. Over 50 pst. av formuesskatten tar vi inn i Oslo og det sentrale østlandsområdet; det er altså ingen distriktsbeskatning. Det er også sånn at Senterpartiet har sagt at verden utvikler seg, og vi følger med. Derfor senket vi formuesskatten på næringseiendom i distriktene i det forrige budsjettet. Det er ikke sånn at ting er statiske.

De fleste partier er nå inne i en programprosess, og så får vi se hvilket skatteopplegg vi legger for det neste året. Men formuesskatten er ikke en direkte distriktsfiendtlig skatt. De verdiene staten tar inn i formuesskatt, er altså hovedsakelig i det området vi nesten har utsikt til her, og i det sentrale østlandsområdet, ikke i distriktene.

Helge Orten (H) [10:59:06]: Jeg oppfatter det som et nei, altså at en ikke er enig med sin partifelle ute i Distrikts-Norge som faktisk mener at denne skatten er skadelig, og at det også hemmer utviklingen i distriktene.

Senterpartiet må ta ansvar for at det er innført både ny grunnrenteskatt med tilbakevirkende kraft og ekstra arbeidsgiveravgift, og skatten på arbeidende kapital, som vi nå snakker om, er økt betydelig. Alle disse skattegrepene tapper bedriftene rundt omkring i det ganske land, i hele landet, for penger, som er viktig for både nyskaping og nye arbeidsplasser i tiden framover. Mener representanten seriøst at det er god distriktspolitikk å svekke bedriftenes investeringsevne gjennom økte skatter?

Ole André Myhrvold (Sp) [10:59:52]: Vi jobber for å holde skatter og avgifter nede, og i dette budsjettet kutter vi altså skattene og avgiftene med 17 mrd. kr, også for næringslivet. Jeg er mye mer bekymret for den distriktsprofilen Høyre legger opp til i sitt budsjett, hvor man øker drivstoffavgiftene med 2,87 mrd. kr. Det vil ramme næringslivet. Man kutter i bredbåndsutbygging, som vil være viktig for næringslivet i distriktene. Man kutter i gratis ferjer og billigere flypriser, som Senterpartiet har kjempet for å få inn, nettopp for å legge til rette for næringsliv og utvikling i hele landet. Det er jo det det handler om: å bruke politikk for at det skal bo folk og være utvikling i hele landet.

Jeg tror også at næringslivet har et skattenivå som hele tiden må debatteres, og det gjøres. Men det går godt i norsk næringsliv, og når representanten viser til grunnrenteskatten, kom det altså rekordresultat fra den næringen for ikke veldig mange dager siden.

Helge Orten (H) [11:00:49]: Jeg registrerer igjen at representanten ikke er så opptatt av type skatteordning eller å sørge for at det er bedre skatteordninger for bedriftene rundt omkring i landet. Tvert imot øker Senterpartiet og regjeringa skattene for næringslivet betydelig og har gjort det nå i tre år. Den kritikken kommer også fra Senterpartiets egne partifeller rundt omkring i Distrikts-Norge. Så da tenker jeg at det jo kunne være en tanke også å prøve å lytte til sin egen grasrot, og kanskje høre litt på hva de mener er viktig for å skape vekst og utvikling i Distrikts-Norge.

Når vi møter bedrifter og næringsliv rundt omkring, er det ikke diverse særordninger som er det viktigste, men at vi må ha stabile, forutsigbare rammevilkår og et skattesystem som legger til rette for vekst og utvikling, og at skatten på arbeidende kapital må bort, slik som Bergsvein Brøske og andre Senterparti-folk viser til. Er representanten villig til å se på dette på nytt, og se at det faktisk er viktig for distriktspolitikken framover?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:01:50]: Vi lytter til Bergsvein Brøske og andre, også næringslivet. Programkomiteen har faktisk lagt fram et forslag om å øke bunnfradraget på formuesskatten, men jeg skal ikke forskuttere den prosessen i vårt parti, og hvor vi ender. Det går imidlertid fortsatt ganske godt i norsk næringsliv over det ganske land, og det meste av formuesskatten tas altså inn i det sentrale østlandsområdet, og er ikke en distriktsskatt, slik Høyres representant her forsøker å framstille det.

Vi sto her også for ett år siden, i denne debatten, og da var representanten opptatt av den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter, og om den skulle bort. Nå kan vi altså vise til at den har vi tatt bort, slik vi sa vi skulle gjøre. Så denne regjeringen følger opp de lovnadene vi har gitt.

Roy Steffensen (FrP) [11:02:49]: Forutsigbare rammevilkår og lav politisk risiko var noe som investorer forbandt med Norge. Nå har vi fått rykte på oss for å være et land hvor politisk risiko er blitt en faktor som må kalkulere inn, etter at regjeringen de siste årene har kommet med brå og uforutsigbare endringer, uten solide utredninger, gjerne med tilbakevirkende kraft. Dette har blitt bryskt avfeid som problemstilling av regjeringspartiene gang på gang, men nå fikk vi et nytt eksempel i budsjettenigheten.

I juni 2023 ble det lagt fram en stortingsmelding om havbunnsmineraler. Den ble behandlet og vedtatt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Flertallet sa at det skal gis letelisenser fra departementet, som kan og skal føre til en utvinningstillatelse. Mange selskaper har posisjonert seg for tildeling av letelisenser i 2025. Nå har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gitt SV en omkamp og rykket tilbake til start. Mener Senterpartiet at dette kjennetegner forutsigbare rammevilkår og lav politisk risiko?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:03:50]: Det er ingen tvil om at SV har fått et gjennomslag for å utsette dette med havbunnsmineraler, men vi har fått gjennomslag for å ta vare på norsk olje- og gassindustri – den langt største næringen og den viktigste for å ivareta norsk velferd.

Det er sånn at dette er en utsettelse for havbruksnæringen ut 2025, og regjeringen kommer til å bruke den tiden til å bygge et rammeverk rundt den framtidige næringen, bl.a. gjennom å forberede forskrifter og regelverk som gjør at den næringen skal ha forutsigbarhet. Og så legger vi til grunn at det er en føre-var-holdning for denne næringen også, og vi skal forvalte norske havområder i den gode tradisjonen Norge alltid har hatt, nemlig ved å ta vare på de verdiene som ligger der.

Sveinung Rotevatn (V) [11:04:48]: Den største satsinga i statsbudsjettet er verken landbruk, breiband, gratis ferje eller andre ting som Senterpartiet er oppteke av. Den største satsinga i statsbudsjettet er veksten i helserelaterte trygdeytingar. Vi ser no ei utvikling som gjev all grunn til uro. I løpet av dei fire siste åra er 80 000 menneske i Noreg gått inn i helserelaterte trygdeytingar. Det er like mange som bur i heile Tromsø. Vi ser ei arbeidslinje som vert svekt dag for dag. I går kollapsa IA-avtalen. Og når ein snakkar med Arbeidarpartiet sine representantar, verkar viljen til å styrkje arbeidslinja og sørgje for at fleire kjem i jobb, totalt fråverande.

Spørsmålet er om den same haldninga gjer seg gjeldande i Senterpartiet. Eg har jo oppfatta Senterpartiet som eit parti som er oppteke av at vi skal ha ei arbeidslinje, at det skal løne seg å jobbe, og at vi skal få ned utanforskapen. Men er dette eit område der Senterpartiet ikkje har nok gjennomslag i regjering, eller er det berre outsourca til LO og Arbeidarpartiet?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:05:48]: Senterpartiet er opptatt av at folk skal stå i jobb, og jobber for en aktiv arbeidslinje. Det er beklagelig at partene ikke kom til enighet om en ny IA-avtale, for det ville skapt en forutsigbarhet for både arbeidsgivere og arbeidstakere i tiden framover. Denne regjeringen har gjort mye for å styrke arbeidslinjen og kommer til å fortsette det arbeidet også framover.

Den ubrukte ressursen vi har i form av dem som ikke er i jobb, må vi jobbe ytterligere med. Jeg vil oppfordre både kommuner og fylkesting, som er store arbeidsgivere, til å jobbe med det. Vi har sett eksempler nå hvor man har jobbet med tiltak i f.eks. barnehagesektoren og fått sykefraværet ned, og jeg tror jeg at det fortsatt kan gjøres en betydelig innsats lokalt for å få folk i jobb og få dem tilbake fra sykmelding.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [11:12:20]: Med Arbeidarpartiet i regjering prioriterer vi kultur i heile landet, i motsetning til Framstegspartiet i sitt forslag, som kuttar mange milliardar til kultur. Dette vil ramme barn og unge ved at dei ikkje lenger har tilgang til bibliotek eller skulebibliotek, Teatera i landet og festivalar vil ikkje lenger få støtte og vil kunne forsvinne frå bygd og by. Då vi tidlegare i denne perioden behandla statleg eigarskap, føreslo Framstegspartiet å selje oss ut av Carte Blanche, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Filmparken, Nationaltheatret, Rogaland Teater, Talent Norge og Trøndelag Teater, og i tillegg til det avvikle Norsk Tipping, som vil bety ei rasering av frivilligheita og idretten. Og ikkje nok med det, i tillegg vil ein sende NRK på børsen.

Frå første til siste forslag vil eg kalle dette beint fram unorsk. Er det slik å forstå at om Framstegspartiet får styre kulturpolitikken framover, så er det slutt på Noreg slik vi kjenner det?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:13:21]: Det hørtes veldig dramatisk ut. Jeg må si jeg ble nesten litt redd. Er det konsekvensen av Fremskrittspartiets politikk? Selvfølgelig er det ikke det. Da har representanten bare valgt ut enkelte kuttforslag og ikke sett på helheten. Vi gjør tydelige prioriteringer, som jeg sa i mitt innlegg, for det er nødvendig. Vi er nødt til å prioritere på utgiftssiden. Vi prioriterer kommunene gjennom å styrke eldreomsorgen. Vi styrker frivilligheten. Vi setter av 1 mrd. kr til skole og utdanning. Det er våre prioriteringer – ja. Så kutter vi i en del kulturtiltak som vi mener ikke skal ha så store bevilgninger som det regjeringen har lagt opp til.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [11:14:06]: Kuttiveren til Framstegspartiet stoppar ikkje der. Den kulturen dei føreslår, er å kutte fleire hundre millionar kroner til Den norske kyrkja. Det kan vel ikkje tolkast som noko anna enn ei rasering av folkekyrkja, som er dramatisk for alle lokalkyrkjene våre over heile landet. Det skapar stor usikkerheit for alle tilsette i lokalkyrkjene dersom Framstegspartiet skulle få makta neste år. I forslaget til partiprogram vil dei òg fjerne alle pengane som går til trussamfunna, så dette budsjettforslaget er vel berre ein forsmak på kva Den norske kyrkja og den norske befolkninga kan vente seg med Framstegspartiet. Det bør alle, både dei som går i kyrkja jamleg, og dei som berre er der ved høgtider, merke seg. Eg lurer på om det er ein slags ny – men ikkje så hyggjeleg – juletradisjon viss Framstegspartiet skulle få makta at ein begynner med f.eks. inngangspengar for å kome inn i kyrkja?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:15:05]: Nå er vel ikke kollekt noe ukjent fenomen i kirken, og de fleste som er ivrige kirkegjengere, bidrar helt sikkert til å finansiere sin menighet. Det er ganske vanlig. Men vi skal ha en fri og uavhengig kirke i Norge. Det å være medlem av eller med i en menighet er en helt frivillig sak, og vi mener at det er de enkelte medlemmene som skal være med på å finansiere det. Så ønsker vi samtidig å bruke statlige midler på å vedlikeholde og ta vare på kirkebygg og den type ting. Men selve religionsutøvelsen er en helt frivillig, privat sak, som den enkelte selv også må bidra til å finansiere.

Helge Orten (H) [11:15:58]: Som representanten Limi var inne på, er våre to partier enige om ganske mye, spesielt når det gjelder næringsbeskatning. Ikke minst er vi opptatt av å redusere og fjerne skatten på arbeidende kapital, og det er andre typer grep som er viktige for næringslivet. Men så leser jeg Fremskrittspartiets budsjett, og jeg ser at når det gjelder grunnrenteskatten på havbruk, har Fremskrittspartiet valgt å ikke redusere satsen. De har riktignok fjernet prisrådet, slik som vi er enige om, og det tror jeg er et veldig godt grep, men Høyre har også prioritert å redusere satsen, til 15 pst. Er det slik at Fremskrittspartiet nå har slått seg til ro med satsen på 25 pst.?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:16:46]: Fremskrittspartiet har redusert skatter og avgifter med nesten 60 mrd. kr i budsjettforslaget for 2025. Høyre er langt unna det nivået. Men vi har også gjort noen prioriteringer, og vi mener at det viktigste er å få fjernet prisrådet og normprisen for oppdrettsnæringen. Det er også signalene som har kommet – tydelig – fra næringen. Så har vi åpnet for at vi er villig til å diskutere satsen. Vi har ikke foreslått å justere satsen nå, også fordi det er veldig stor usikkerhet rundt det totale provenyet fra denne grunnrenteskatten, men vi har tross alt redusert formuesskatten med 12 mrd. kr, noe som vil komme denne næringen til gode.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:17:44]: Det er interessant å lytte til Framstegspartiet sine prioriteringar, og det som er endå meir interessant, er å sjå kva som vert resultatet når Framstegspartiet samarbeider med andre parti. Eg merka meg at representanten Steffensen stilte spørsmål til representanten Bru tidlegare i debatten om kor mykje CO₂-avgifta ville auka om ho vart finansminister. Det kan kanskje vere interessant å stille representanten Limi det same spørsmålet: Om representanten Bru vert finansminister i ei Listhaug-regjering, kor mykje vil avgiftene auke? Vil drivstoffavgiftene auke på mineralolje, f.eks.? Vil det auke meir enn då Siv Jensen var finansminister? Korleis vil avgiftsutviklinga vere?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:18:27]: Jeg synes det er grunn til å minne representanten Gjelsvik på at han representerer et regjeringsparti som har vært med på å øke skatter og avgifter med nesten 30 mrd. kr. Det er en stor prestasjon. Det har gått ut over veldig mange. Da vi satt i regjering, mener jeg å huske at vi reduserte skatter og avgifter med godt over det beløpet – med 38 mrd. kr. Det sier litt om forskjellen på venstresiden og høyresiden i norsk politikk. Vi mener det er riktig at folk skal få det litt lettere, at bedriftene våre skal få lavere skatter, mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet velger å dra det i en stikk motsatt retning. Det er greit, der er vi uenige, men jeg kan i hvert fall love på vegne av Fremskrittspartiet at vi ønsker å redusere skatte- og avgiftsnivået i Norge betydelig, også eventuelt i et samarbeid med andre partier.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:19:22]: Sist gong Framstegspartiet sat i regjering, bidrog finansminister Siv Jensen til auke i avgifter år etter år. Då Siv Jensen gjekk av som finansminister, var avgiftene på f.eks. mineralolje høgare enn då ho tok over som finansminister.

Eg registrerer at representanten Steffensen spør Framstegspartiet sin føretrekte partnar, Høgre, om kor mykje -CO₂-avgifta skal auke i neste periode. Ein skal altså samarbeide med eit parti som i sitt alternative budsjett har ein avgiftsauke på over 5 mrd. kr, over 2 mrd. kr på drivstoffavgifter. Kor stor auke er det Framstegspartiet meiner at det vil vere rom for i neste periode?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:20:13]: Jeg går ut fra at representanten har lest vårt alternative budsjett. Vi ønsker ikke å øke avgiftene – snarere tvert om. Vi ønsker å redusere både skatter og avgifter. Jeg registrerer at Senterpartiet er veldig for å øke CO₂-avgiften kraftig, som man har gjort i hvert eneste budsjett. Det er vi imot. La oss være veldig tydelige på det. Vi mener det er veldig uheldig hvis Norge skal ende opp med et nivå hvor CO₂-avgiften er det dobbelte av hva som er kvoteprisen, eller beregnet kvotepris, i EU. Det vil være negativt for norske bedrifter, og det vil forringe konkurransevilkårene og mulighetene for norske bedrifter. Vi er helt tydelige på det. Dessverre har Senterpartiet og Arbeiderpartiet bare fortsatt det vi så i det siste budsjettet fra Solberg-regjeringen. Da vi satt i regjering, fikk vi kompensert i hvert fall noe ved at vi reduserte veibruksavgiften tilsvarende så det ikke ble dyrere bensin og diesel for bilistene.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:21:23]: Ser man på forslaget til statsbudsjett fra Fremskrittspartiet, lukter det olje og økte klimagassutslipp. Man fjerner avgifter på fossilt drivstoff, men gir ingen lettelser til elbil. Man fjerner avgift på flyreiser og kutter samtidig i satsing på elfly. Man kutter i tilskuddene til nye grønne næringer, samtidig som man øremerker penger til kulldrift på Svalbard.

Man skulle tro at Fremskrittspartiet er en parodi på seg selv. Jeg søkte på «klima» i det alternative budsjettet til Fremskrittspartiet, og det eneste som kom opp, var forslag til kutt – med ett unntak, nemlig å kjøpe flere kvoter i utlandet. Istedenfor å bruke penger på å få ned utslippene i Norge og bygge nye grønne næringer, vil Fremskrittspartiet sende pengene ut av landet for å bygge opp andre lands næringer. Forstår det den som kan. Jeg lurte på om representanten Limi kan peke på hvor i budsjettforslaget til Fremskrittspartiet man finner klimapolitikken.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:22:24]: I motsetning til SV er vi opptatt av resultater. Skal vi bruke penger på å redusere klimagassutslipp, må vi bruke våre penger der det får størst effekt på utslippene, og det er ikke i Norge. Derfor er det veldig fornuftig å kjøpe kvoter og utnytte fleksibiliteten i EUs kvotesystem. Nå har også regjeringen skjønt det, og jeg har ikke registrert at SV er imot det når regjeringen foreslår å øke kvotekjøpene med 150 pst. neste år. Det er jo nettopp fordi man nå har måttet erkjenne at alle de dyre tiltakene som smerter bedrifter og folk i Norge, ikke gir noen effekt på klimautslippene – snarere tvert om, hadde jeg nær sagt. Det er i hvert fall forsvinnende lite. Da må det andre virkemidler til, og vi mener at kvotekjøp er en veldig fornuftig løsning for å bidra til lavere utslipp der vi får størst effekt av kronene.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:23:26]: Jeg prøver meg på et reelt spørsmål, om noe jeg faktisk lurer på. I Fremskrittspartiets alternative budsjett er det en tabell med sentrale inndekninger. Noe av det er for så vidt rett fram, f.eks. økt utbytte, det forstår jeg, og økt oljepengebruk, men det er også en litt mystisk post som jeg lurer på om representanten Limi kan utbrodere litt om. Det står at man forventer å tjene inn 3,4 mrd. kr på samfunnsøkonomisk effekt av redusert innvandring. De konkrete budsjettkuttene, f.eks. til å ta imot færre kvoteflyktninger og mindre stønader, ligger jo i budsjettet som budsjetteffekter. Så jeg lurer på hva det er Fremskrittspartiet har regnet seg fram til – den samfunnsøkonomiske effekten, som man da åpenbart forventer at skal få en slags budsjetteffekt, og dermed er penger som kan brukes fra og med tidlig på året neste år.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:24:15]: Vi gjør to ting på innvandring og integrering. For det første reduserer vi antall ankomster neste år. Vi reduserer antall flyktninger og asylsøkere ned til det som er nivået i Sverige, fordi vi også vil stramme inn på våre ytelser, og det er ingen grunn til at Norge skal fremstå som det mest attraktive landet i Norden å komme til. Det er det ene. Så vet vi at innvandring har store kostnader. Vi kan ikke beregne alle effektene neste år, men det å bosette 3 000 færre vil bety at vi reduserer utgiftene våre til innvandring og integrering med mange milliarder kroner. Vi har lagt inn førsteårseffekten, beregnet 5 pst., og det gir da en innsparing på i overkant av 3 mrd. kr. Det er beregnet på 3 000 færre bosatte i Norge.

Sveinung Rotevatn (V) [11:25:25]: Eg veit ikkje om det var eit utslag av romsdalsk høflegheit, men eg synest representanten Helge Orten var veldig høfleg når det gjeld den snuoperasjonen Framstegspartiet har gjennomført på grunnrenteskatt på havbruk, for den snuoperasjonen er ganske oppsiktsvekkjande. Seinast i fjor var partileiar Sylvi Listhaug ute i Finansavisen med eit frontalåtak på Høgre og sa:

«Høyre har mumlet lenge nok om grunnrenteskatt for havbruk.»

Ho kravde at heile vart fjerna. No, eitt år seinare, viser det seg at Framstegspartiet er for den same grunnrenteskatten på havbruk som Venstre, ved å forhandle om det, fekk regjeringa med på – krone for krone.

Då er eigentleg spørsmålet: Er vi kanskje no der at dette faktisk er eit ganske fornuftig kompromiss, ein fornuftig skattereform som næringa klarer å leve godt med? Dersom ein då klarer å ta vekk denne byråkratiserande prisrådsmekanismen, som vi er einige i bør takast vekk, men som ikkje har noko med skattenivået å gjere, kan vi kanskje bruke tida på andre fornuftige skattelettar, f.eks. på formuesskatten og inntektsskatten til vanlege folk.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:26:28]: Det er riktig at normprisen og prisrådet ikke har noe direkte med skattesatsen å gjøre, men det er likevel en veldig viktig del av den grunnrentebeskatningen som regjeringen, ved hjelp av Venstre, innførte. Det er fordi den har skapt et vanvittig byråkrati i næringen, det er kostnadsdrivende, og det er veldig krevende å beregne, altså å komme frem til riktig grunnlag å beregne grunnrenteskatten av. Det er det ene. Vi foreslår å avvikle den ordningen og basere det på reelle inntekter og utgifter.

Så har vi ikke sagt noe om satsen. Vi har ikke fredet grunnrenteskatten på oppdrettsnæringen, men vi har gjort andre prioriteringer på skatte- og avgiftssiden. Blant annet har vi gjort kraftige reduksjoner i formuesskatten, for vi mente at det var riktig nå, og det vil også komme næringen til gode. Det er ikke dermed sagt at vi ønsker å videreføre den grunnrentebeskatningen som regjeringen og Venstre har innført – snarere tvert om. Vi har vært veldig motstandere av den hele tiden, for vi mente den var i brudd med det forliket vi inngikk i 2019.

Mahmoud Farahmand (H) [11:38:05]: Vesten har endret seg betydelig de siste årene. Den geopolitiske situasjonen som vi var vitne til i de foregående tiårene, har materialisert seg i en fullskalainvasjon av Ukraina, en pågående og eskalerende konflikt i Midtøsten, og nå i de siste ukene ser vi også terrororganisasjoner som underlegger seg stadig større landområder i Syria. Dette har pålagt oss å prioritere Forsvaret, satse mer på Forsvaret og samarbeide tettere med våre allierte. Med den globale situasjonen som bakteppe sto samtlige partier i denne sal bak et forsvarsforlik og en langtidsplan for Forsvaret. Enigheten i Stortinget fikk bred støtte og bred applaus langt utenfor denne salen, nasjonale og internasjonale medier skrøt av at man hadde kommet til et såpass bredt forlik for å styrke vår forsvarsevne. Står SV fortsatt ved det forliket som de var en del av i denne sal?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:38:57]: Det enkle svaret på det er ja.

Mahmoud Farahmand (H) [11:39:07]: Det er godt å høre at SV fortsatt står ved det, og det er veldig godt å få et konkret og enkelt svar. Men når man leser SVs alternative budsjett, ser man at partier kutter i en rekke viktige satsinger som er en del av den vedtatte langtidsplanen. Jeg kan ta noen punkter her: Blant annet fjernes midler til tilleggsutstyr til F-35-flyene. Det er ca. 750 mill. kr. Driftstillegg til kampflykjøp reduseres, man kutter i Etterretningstjenestens aktiviteter, og midler som går til alliert samarbeid, både i regi av NATO og i regi av EU, reduseres. Dette sår jo betydelig tvil om regjeringens budsjettpartners vilje til å stå ved et forsvarsforlik de var en del av. Hva er SVs egentlige posisjon her? Jeg vil bare minne representanten på at han bekreftet at man sto ved forliket.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:39:51]: Eg forstår ikkje heilt spørsmålet, for det er klart at ein har ulike syn på korleis dette forliket skal gjennomførast. Det skal vere ein aktiv diskusjon knytt til kva satsingar ein skal ha i forsvarspolitikken. Det er noko eg meiner det er veldig avgjerande viktig at vi har, også at Høgre kan stille seg kritisk til satsingar som kjem frå regjeringa, og omvendt. Det viste seg også å vere ein diskusjon knytt til støtta til Ukraina, der det var ulike meiningar i denne sal om korleis den støtta skulle vere, både i tiltak og i nivå. Slik skal det vere, men kjernen i forsvarsforliket er at vi no skal trappe opp norsk sikkerheitspolitikk, gjere Noreg betre i stand til å hevde eigen suverenitet, betre i stand til å byggje ut vårt NATO-samarbeid i Norden, osv. Det står SV fullt og heilt bak, og det er helt nødvendig i vår tid.

Mahmoud Farahmand (H) [11:40:47]: Jeg takker for svaret. Det som er litt underlig, er at disse kuttene som SV gjør i sitt alternative budsjett, er en del av dette forliket. Det har også SV i egne merknader skrevet, bl.a. at de støtter satsingen på F-35-flyene og anser F-35 som en viktig plattform for forsvarsevnen vår. Jeg er enig i det representanten sier om at man skal ha en debatt, men når man i et alternativt budsjett rokker ved grunnleggende prinsipper ved et forlik som man har vært en del av, bidrar man ikke til å så tvil om det forliket?

Og så en annen ting, når man snakker om nordisk samarbeid, osv.: Nå er både Sverige og Finland en del av NATO, og man kan jo få dette nordiske samarbeidet gjennom NATO, som SV og andre har ønsket tidligere. Det er også noe å fokusere på når vi ser på SVs alternative budsjett og ser at de kutter i flere poster som går på alliert samarbeid.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:41:41]: Eg ser ikkje at det at SV legg fram vår primære politikk, våre primære satsingsområde innanfor forsvarspolitikken, skal vere i brot med sjølve forliket. Eg meiner alle parti i sine budsjett bør leggje på bordet kva ein eigentleg meiner bør vere dei ulike satsingane innanfor forsvarspolitikken. Vi har ikkje tatt til orde for å bryte ut av forliket. Slik forliket blir organisert her på huset, skal ein ved jamne mellomrom kome tilbake til ulike typar justeringar. Då vil vi også bere fram ulike kutt, men andre satsingar, som vi meiner er nødvendige for å utvikle sikkerheitspolitikken vidare. Det meiner eg er ein måte å vere føreseieleg på. Folk veit kvar ein har SV, kva satsingar vi ønskjer å redusere, og kven vi skal styrkje, også i sikkerheitspolitikken.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:42:48]: De siste års alternative budsjetter fra Fremskrittspartiet og SV har hatt en felles front for å løfte inntektsnivået til norske minstepensjonister. Riktig nok har forhandlingsresultatene de siste årene selvfølgelig heller ikke gitt det SV har hatt et ønske om, og det er synd. Også i år ser vi det samme, at man i budsjettenigheten har fått et gjennomslag for å øke med 6 000 kr i året med virkning fra 1. mai for enslige minstepensjonister, noe som er et stykke på vei opp mot det vi selv har foreslått, med 15 000 kr i året for alle minstepensjonister.

Mener virkelig SV at det ikke er slik at alle pensjonistene fortjener et løft, uavhengig av om de er gift, samboende eller enslige?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:43:37]: Eg er veldig fornøgd med og glad for at dette er eit område der Framstegspartiet og SV er veldig einige. Spesielt blant minstepensjonistar ser vi stor grad av fattigdom, og det er ekstra mykje blant einslege minstepensjonistar. For oss var det eit premiss da vi gjekk inn i pensjonsforliket, at inntektsnivået til minstepensjonistane måtte løftast. Det er den einaste måten ein på sikt kan få dei ut av fattigdomen på, det å gjere det grepet der. Vi la opp til eit mykje høgare nivå i det alternative budsjettet vårt, 12 000 kr, og vi fekk til halvparten av det i årets forlik. Samtidig meiner vi at for både einslege minstepensjonistar og minstepensjonistar generelt bør nivået løftast, og så får ein til det ein får til i forlik. Vi er fornøgde med at vi fekk løfta det godt, og så tenkjer eg at Framstegspartiet held fram med å jobbe (presidenten klubbar) sterkt på si side med det same.

Sveinung Rotevatn (V) [11:45:00]: Eg trur representanten Fylkesnes brukte nesten halve innlegget sitt på å kritisere klimaprofilen til partiet Høgre. Det er jo litt spesielt, må det vere lov å seie, all den tid dei i dag legg fram eit alternativt budsjett som gjev høgare miljøavgifter enn det SV no skal stemme for i forliket med regjeringa. Så eg vil nok anbefale SV å vere litt mindre høge og mørke på den biten, når det er så beskjedne forhandlingsresultat som har kome ut av dette på klimasida.

Eg vil gje SV skryt for noko. Eg synest f.eks. at utsetjinga dei har fått til av havbotnsmineralprosjekta, er positiv. Det er godt jobba, det er viktig, men det kuttar jo ikkje CO₂-utslepp i Noreg. Då regjeringa la fram budsjettet, stod det i Grøn bok at regjeringa ikkje veit om statsbudsjettet vil føre til lågare eller høgare klimagassutslepp neste år. Då Kirsti Bergstø på søndag fekk spørsmål om dette gjev lågare klimagassutslepp, sa ho at det kunne ho ikkje svare på. Kan SV svare på det no?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:46:03]: Viss representanten har lese forliket grundig, vil han bl.a. sjå at vi har endra Enovas mandat. I dag har Enova eit styringsmål på å kutte 300 000 tonn CO₂ i året i klimautslepp. No blir det nye målet éin million. Det målet skal gjelde i heile økonomien. Så berre der er det langt over dei 450 000, trur eg det var, som Høgre hadde i sitt opplegg, til forskjell frå regjeringa, som la på bordet eit kutt for neste år som ifølgje Høgre var på 170 000.

For oss handlar det om ulike typar tiltak for industrien, for å få ned dei ulike punktutsleppa som er der. Det handlar om å få ned utsleppa på transport og ikkje minst på olje, der vi fekk auka CO₂-avgifta på sokkelen. Samla sett er dette nokre steg i riktig retning.

Noko er ganske vanskeleg å berekne effekten av, men vi kan i alle fall peike på og seie at den eine millionen vi har fått til Enova, er ein styrke, og det reknar eg med at også Venstre vil kunne vere einig i.

Sveinung Rotevatn (V) [11:47:11]: Det er absolutt vanskeleg å berekne korleis ulike budsjettiltak vil slå ut på klimagassutslepp. Eg registrerer at SV har null problem med å berekne når dei lagar sine alternative budsjett, men idet ein har fått ei einigheit med regjeringa, nei, då er dette veldig vanskeleg å rekne på. Det har å gjera med at noko av det som er enklast å rekne på, som ein har ganske sikre tal på, er f.eks. avgifter, som miljøavgifter. Der gjer ein ingen endringar, med unntak av på sokkelen. Ja vel, kvotepliktig sektor går rett inn i oljefondet, men utover det, når det vert snakka om transport, er miljøavgiftene kjempeviktige. Der gjer ein ingenting.

Det ein gjer, er at ein delvis reverserer ein del av kutta regjeringa har lagt inn. Ein reverserer delvis ein del av naturkutta. Det er bra. Enova sine program for industrien blir nemnt. Punktutsleppsprogrammet til Enova for industrien var på 1,7 milliardar før regjeringa kutta det heilt. Nå har ein igjen lagt inn éin milliard. Så vidt eg kan skjøne, er det 700 millionar i minus i forhold til korleis det er no. Så eg spør igjen: Kor mykje meir klimakutt blir det neste år med denne einigheita, i forhold til det som låg på bordet?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:48:14]: Det er heilt riktig, som Rotevatn seier, at det er veldig vanskeleg å berekne klimakutt utover avgift. Det er det som kanskje er den største forskjellen frå korleis Venstre legg opp klimabudsjetta sine, som stort sett handlar om avgifter, altså å auke miljøavgiftene.

SV har ei rekkje ulike tiltak knytte til bl.a. punktutsleppsprogram, der ein ikkje veit når ein får klimaeffekten. Men det ein veit, er at ein må kutte dei utsleppa, og 80 pst. av utsleppa i industrien knyter seg til 36 ulike typar punktutslepp rundt omkring i landet. Viss ein ikkje får kutta dei, kjem vi aldri i mål med dei måla vi har for samfunnet.

Éin ting er den eine milliarden vi fekk lagt på bordet i punktutsleppsprogrammet. Det andre er verbalen om at det no skal kome eit såkalla karbondifferanseprogram knytt til industri, med ulike typar auksjonar, etter modell frå Danmark, Sverige, Storbritannia, Tyskland osv., som no ligg innbakt i dette forslaget. Det meiner eg er vegen å gå. Men den store satsinga på avgifter står nok Venstre aleine om, og det vil få store, uheldige sosiale effektar.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:49:32]: Det er sikkert litt irriterende å komme ut fra forhandlinger og så bare møte alle de kritiske spørsmålene. Det er sikkert noe inni representanten Knag Fylkesnes som ville sagt «du vet ikke hva du snakker om», for å illustrere hvilke utfordringer det har vært i rommet. Derfor vil jeg iallfall understreke at Kristelig Folkeparti er glad for at en får økt pensjonen for enslige minstepensjonister, og at en fortsetter opptrappingen på barnetrygd, der regjeringen rett og slett hadde et kutt, når de ikke prisjusterte det i sitt budsjett. Det er jeg glad for.

Så vet representanten hva Kristelig Folkeparti tenker om bistandssatsingen, at en nå for tredje året på rad ikke når prosenten i budsjettet. Nansen-pakken skulle være i tillegg til bunnplanken, som var prosenten.

Jeg vil imidlertid tilbake til barnetrygden, for det er et viktig løft, ikke minst for dem som har det trangt. Er representanten stolt over evnen til å prioritere – i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – når en bare øker oljepengebruken, som en vet kan medføre at renten går noe senere ned, noe som kanskje spiser opp hele økningen i barnetrygden?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:50:36]: Eg forventar ikkje ros i Stortinget, eg forventar kjeft. Kjeft, kjeft, kjeft – uansett kva vi gjer, er det det som kjem, så det er heilt greitt. (Munterheit i salen.)

Vi er godt innanfor handlingsregelen, og det som på mange måtar er det stortingsvedtekne nivået for norsk økonomi. Men vi ønskjer jo, og det trur eg at eg sa også tidleg i prosessen, å ha skikkelege prioriteringar – antakeleg prioriteringar som høgresida ville gitt oss enda meir kjeft for dersom vi hadde få det til – der ein aukar skatten på kapital, spesielt for dei aller rikaste, og aukar skatten på høge inntekter.

Vi meiner det er positivt for samfunnsutviklinga. Vi meiner det er ei feilslutning å tru at det skal gi ein trickle down-effekt – at viss ein berre gir masse pengar til dei aller rikaste, så skal det gå bra med alle, noko som verkar å vere det nye mantraet til høgresida. Vi ønskte så klart den typen prioriteringar, men det kom vi ikkje i mål med, og dermed blei resultatet som det blei.

Heidi Greni (Sp) [12:01:40]: De siste årene har kommunene gjort en formidabel innsats med bosetning og integrering av flyktninger. Bare i år er det bosatt ca. 24 000. Det har gitt press på barnehager, på skoler, på helsetjenester og ikke minst på boligmarkedet. Mange kommuner har nå ikke noe mer å gå på. Nå melder mange at de ikke har mulighet til å bosette neste år, og mange melder at de er nødt til å si ja til færre enn det det anmodes om, fordi boligreserven er aldeles oppbrukt. Det er rett og slett ikke boliger å oppdrive til bosetning. Rødt foreslår 5 000 overføringsflyktninger neste år, ti ganger så mange som det som ligger i budsjettforliket. Hvordan har Rødt tenkt at de skal klare å finne husrom til 4 500 ekstra?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:02:33]: Jeg vil først benytte anledningen til å berømme norske kommuner for den enorme innsatsen de gjør for å ta imot flyktninger. Jeg vet også at det er en stor belastning på kommuneøkonomien. For Rødt er det viktigste er at vi klarer å sikre velferden for innbyggerne i kommunene og for dem vi tar imot. Det er nettopp derfor Rødt foreslår å øke kommunerammen med 15 mrd. kr. Jeg mener at det er noe av det viktigste her. I en situasjon der norske kommuner må legge ned barnehager, legge ned skoler, legge ned sykehjem og samtidig ta imot ukrainske flyktninger, er jeg redd for at i den barnehagen og i den skolen vil noen tenke at kostnadene kommer på grunn av at man tar imot flyktningene. Så for Rødt er det aller viktigste å sikre at kommuneøkonomien er god, at staten tar sin del av regningen for den solidariske politikken vi som land skal ha, og at vi ikke setter kommuner i den situasjonen som kommunene dessverre er i nå, der økonomien for mange er for svak til å kunne ivareta velferden til innbyggerne og de som har kommet til kommunen.

Heidi Greni (Sp) [12:03:33]: Kommunalkomiteen reiser rundt i hele landet, og vi diskuterer selvsagt også bosetning av flyktninger. Argumentet i alle kommuner jeg har vært innom, har ikke vært økonomien, det har rett og slett vært presset på kommunale tjenester og aller mest presset på boligmarkedet. Det er ikke boenheter å oppdrive, det finnes ikke ledige utleieboliger. Hvordan tenker Rødt at kommunene skal si ja til flyktninger og bosetning når de ikke kan gi dem tak over hodet? Skal vi begynne med brakker for å få bosatt? Skal vi begynne å bosette i nedlagte skoler? Hva er Rødts løsning, når vi vet at vi har stanget i taket for lenge siden når det gjelder akkurat det med bolig og tilgangen på det?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:04:21]: Jeg rakk ikke å komme innom det i mitt første svar, så det er bra at jeg får anledning nå. Rødt foreslår å øke Husbankens midler betydelig, også de tilskuddene som kommunene får for å bygge bl.a. kommunale leieboliger. Det er de tilbakemeldingene vi får fra våre lokalpolitikere, som jo ønsker å ta imot både ukrainske flyktninger og flyktninger fra andre land. For Rødt handler dette også om at vi ikke skal ha en politikk der vi setter ulike grupper opp mot hverandre, og det å ta imot den andelen som FN mener er rettferdig av de flyktningene som er på flukt fra hele verden, som altså er 5 000, mener vi er viktig. Det er klart at da tar vi konsekvensen av vår egen politikk og foreslår mer penger både til de kommunale tjenestene – og tjenestene trenger jo penger, så disse tingene henger definitivt sammen – og mer penger til Husbanken, slik at det kan gis tilskudd til bygging av kommunale boliger. Vi har også tatt til orde for at nå når det har vært bråstopp i byggenæringen på grunn av fallende boligpriser, burde både staten og kommunen tatt ansvar for å få bygd boliger. Men det har ikke regjeringen støttet, dessverre.

Heidi Greni (Sp) [12:05:23]: Uansett hvor mye man hadde bevilget til bygging av utleieboliger neste år – vi har jo en enorm økning i Husbankens rammer, både for inneværende år og for neste år – er problemet at de husene vil jo ikke være på plass i 2025. Det er ikke slik at man vedtar en ramme nå, og så popper husene opp i februar. Så hvordan har Rødt tenkt vi skal løse den utfordringen i 2025? Hva skal vi gjøre? Skal vi bosette flyktningene i brakker, skal vi bosette dem i nedlagte forsamlingshus? Hvordan skal vi løse den akutte situasjonen? Vi klarer ikke å bygge utleieboliger som står ferdig til midten av 2025. Det tror jeg vi er veldig enige om.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:06:32]: Da er det fristende å sende ansvaret tilbake til regjeringen. Rødt har de siste tre årene foreslått en politikk der vi bygger flere kommunale leieboliger, og at staten og kommunene overtar byggeprosjekter, altså ferdig prosjekterte, og i noen tilfeller også anbudsutsatte konkurranserunder som i dag ikke blir bygd fordi kommersielle eiere ikke får nok overskudd. Og ja, Husbankens rammer har blitt økt, men gjennom både fjoråret og i år har Husbankens ulike poster går tomme før sommeren. Her mener jeg at hadde regjeringen hatt lyst til å legge til rette for å ta imot flere flyktninger, kunne man gjort det. For vår del mener vi at det ikke er for sent å gjøre disse tingene, men det er klart at siste instans for kommunene er det private leiemarkedet. Det er derfor det å sikre kommuneøkonomien er så utrolig viktig, og det hadde vært helt uansvarlig av Rødt å foreslå 5 000 ekstra kvoteflyktninger hvis vi ikke samtidig hadde økt kommunerammen så mye som vi gjør. Det er det kanskje noen andre partier som gjør, men det tar altså Rødt konsekvensen av i sitt budsjett, mener jeg.

Himanshu Gulati (FrP) [12:07:25]: Gründere har blitt Norges største eksportvare under den nåværende regjeringen, altså ikke produktene til norske gründere, men gründerne selv. Gründere rømmer nå landet i frykt for at de skal lykkes med sine bedrifter, for gjør de det, med den begrensede likviditeten mange gründere har, vil det være døden for mange av disse selskapene. I Rødts budsjett øker skattene og avgiftene med omtrent 40 mrd. kr, og partiet har gått inn for den såkalte exitskatten også. Jeg ønsker derfor å spørre Rødt om de tror at det blir mindre eller mer eksport av norske gründere med Rødts budsjett.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:08:03]: Det er personlige valg for dem det gjelder, så jeg tror ikke jeg skal bestemme over folk når det gjelder hvor de skal bo. Men når det gjelder skattepolitikken til Rødt, er det helt klart at vi ønsker en mer rettferdig skattepolitikk. De siste dagene har SSBs forskning vært gjengitt, som viser at i Norge er det faktisk slik at den ene prosenten rikeste betaler mindre skatt per krone de tjener, enn det folk flest gjør. Jeg synes det er urettferdig at folk som jobber hardt i barnehager, på byggeplasser, og de som får vondt i ryggen av å kjøre buss, skal betale mer av inntektene i skatt enn den ene prosenten rikeste. Grunnen til det er ikke at inntektsskatten ikke er progressiv nok, men skattehull, og det å kunne flytte ut av landet med gevinster uten å skatte av dem, har vært et skattehull.

Rødt har støttet fjerning av den såkalte femårsregelen, som jeg mener var en låvedør i det norske skattesystemet. Den er heldigvis kuttet. Jeg lurer på om Fremskrittspartiet har tenkt å innføre den på nytt, for å gjeninnføre femårsregelen ville virkelig vært det som hadde økt «flyktningstrømmen» fra Norge.

Tellef Inge Mørland (A) [12:14:39]: Jeg har vært bekymret over om vi har klart å gjøre nok for å få ned strømprisene i dette landet. Men i Venstre er altså tilnærmingen en helt annen. I deres alternative budsjett sparer man nesten 5 mrd. kr ved å kutte hele strømstøtteordningen til private husholdninger. Det er altså ikke viktig for Venstre at folk har trygghet for at de kan betale strømregningen sin.

Jeg kommer fra Agder, en landsdel som i utgangspunktet har overskudd på kraft, men som likevel opplever landets høyeste strømpriser, i prisområdet NO2. Ifølge SSB var spotprisen for NO2, som dekker Sørvest-Norge, rundt dobbelt så høy som resten av prisområdene i tredje kvartal. Årsaken var utvekslingskapasiteten mot utlandet. Mens SSB peker på at spotprisen for strøm falt betydelig i resten av landet, viser de til prisnivået for Sørvest-Norge som unntaket.

Hvorfor vil Venstre og representanten Rotevatn forsterke den urettferdigheten sørlendingene opplever når det gjelder strømprisene? Og skjønner han at Venstres kutt av strømstøtten oppleves ekstra provoserende i Agder?

Sveinung Rotevatn (V) [12:15:42]: Eg har forståing for at mange er engasjerte i straumprisane. Verkelegheita er nok litt meir nyansert enn det representanten framstiller ho som. For eksempel var straumprisane i NO2 lågare i alle vintermånadene i fjor enn dei var her i Aust-Noreg eller i region vest.

Då straumstøtteordninga vart innført, var ho svært viktig, for straumprisane var svært høge, og ei gjennomsnittshushaldning på det tidspunktet fekk 10 000 kr i straumstøtte. Det var kjempeviktig. Men det regjeringa no føreslår for neste år, svarer til 1 800 kr i straumstøtte for ei gjennomsnittshushaldning, fordi straumprisane har gått ned og er meinte å skulle gå vidare ned framover. Det bør ein jo glede seg over. I vårt budsjett vil den same gjennomsnittshushaldninga få 2 600 kr i skattelette, med ein mykje betre sosial profil, der det går mest til dei som har minst, i staden for mest til dei som har mest.

Eg trur at med mindre denne ordninga er meint å vere evigvarande, er det kanskje på tide å byrje å gjere nokre omprioriteringar, og det gjer vi med ein betre sosial profil. Det vil dei fleste kome veldig godt ut av.

Tellef Inge Mørland (A) [12:16:44]: Jeg er glad for at representanten Rotevatn anerkjenner at prisene nå er på vei ned under denne regjeringen. Men det er jo litt sånn som med forsikringer, det er en trygghet å ha, og jeg kjenner faktisk folk som ikke tør å bruke nok varme til at de skal slippe å fryse, fordi de er redde for regningene sine. Det er også sånn at når Rotevatn regner med gjennomsnittet på 1 800 kr, tar han ikke høyde for de enorme prisforskjellene vi ser i landet. Politisk redaktør Vidar Udjus i Fædrelandsvennen sa det sånn da Venstre la fram sitt budsjett: Det er et eksempel på hvor lite sentrale politikere enten er informert eller bryr seg om de store prisforskjellene på strøm.

Rotevatn var opptatt av folks trange økonomi i sitt innlegg. Da er det veldig spesielt at man i sitt budsjett bruker dobbelt så mye som den lille forsikringen som gjør folk trygge for strømprisen, i kutt på formuesskatt og utbytteskatt, for det har man funnet rom til. Er ikke da Rotevatn enig i at det er ganske smålig å fjerne nettopp denne strømstøtten, noe som da særlig rammer prisområdet for Sørvestlandet nå?

Sveinung Rotevatn (V) [12:17:48]: For det første vil eg seie at gjennomsnittet eg viste til i stad, der dei fleste vil kome betre ut, treffer ganske godt, for dei store befolkningsmengdene bur jo sør i landet, i region aust, i sør og i vest. Det er riktig at det er veldig låge straumprisar i Nord-Noreg, det er heilt rett, men der bur det også færre folk, så gjennomsnittet treffer ganske godt.

Så vil eg seie at dersom ein får ei utvikling der straumprisen løper løpsk, og der han igjen vert uhandterleg og veldig høg, kan ein sjølvsagt innføre ei straumstøtteordning igjen. Venstre var heilhjarta for å innføre ho. Vi står parate til å innføre ho igjen ved behov, men det høyrest ut på representanten Mørland som at dette er meint å vere evigvarande, uavhengig av straumpris, og det som er førespegla fram mot vinteren, av analytikarar og regjeringa sjølv, er at straumprisen vil gå ned.

Det er også sånn at nokre grupper alltid vere sårbare for svingingar i utgifter, og dei vert godt varetekne i det alternative budsjettet vårt. Studentane får kraftig forbetra økonomi. Vi aukar minstepensjonane. Vi styrkjer dei økonomiske vilkåra særleg for einslege forsørgjarar og småbarnsfamiliar. Eg står ved at dei fleste vil kome mykje betre ut av vårt opplegg enn ut av det regjeringa har føreslått.

Tellef Inge Mørland (A) [12:18:54]: Jeg kan godt si at gjennomsnittstemperaturen er ganske grei hvis du har stappet hodet inn i stekeovnen og beina inn i fryseren, med det er likevel ikke sånn at det er fornuftig.

Når Rotevatn peker på en rekke andre tiltak, må jo det bety at han overhodet ikke er interessert i å se på at vi fortsatt har store ulikheter rundt i landet når det gjelder nettopp denne strømprisen, og at urettferdigheten – i hvert fall der jeg kommer fra – forsterkes av at man i utgangspunktet har et overskudd på strøm eller på kraft. Men så har man utenlandskablene. Nå oppfatter jeg Venstre som et parti som er ganske vennligsinnet mot Europa, så jeg regner med at Rotevatn heller ikke har tenkt å kutte kablene til utlandet.

Har Venstre overhodet noe svar til sørlendinger, som nå er både bekymret og provosert over høye strømpriser? Har Venstre noen politikk på det? Eller skal vi bare si at ifølge Venstre er ikke gjennomsnittet så gærent, så da må sørlendingene tåle at de kan risikere nok en vinter med høye priser, uten at landet skulle stilt opp?

Sveinung Rotevatn (V) [12:19:58]: For det første vil eg seie at eg har gjeve ganske grundige svar i dei to første svara til både sørlendingar og andre som måtte vere bekymra for det biletet som representanten Mørland no teiknar. Og det svaret er at dei kjem til å sitje igjen med meir i lommeboka, lågare skattar og lågare matprisar, og vi styrkjer ordninga for dei som treng det aller mest. Men det spørsmålet som han også stiller, er jo interessant. Korleis kan vi sørgje for at vi får vedvarande lågare straumprisar framover? Korleis gjer vi det?

Det er heilt riktig oppfatta at Venstre er eit Europa-venleg parti. Eg er litt usikker på korleis eg skal oppfatte Arbeidarpartiet for tida. Det kan dei sikkert svare best på sjølve. Men regjeringssamarbeidet ser ut til å gjere inntrykk, for å seie det sånn.

Det viktigaste vi gjer, er byggje ut meir kraft, og det som har vore utviklinga under denne regjeringa, er jo full stopp i kraftutbygging. Det er ingen prosjekt som kjem fram no. Det vert ikkje bygd noko som helst. Viss regjeringa er bekymra for at det skal verte for lite straum framover, må løysinga vere å byggje meir kraft. Men det skjer jo ikkje.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:21:08]: Jeg er også opptatt av det som representanten Mørland tok opp, for det kunne jo være fristende å spørre hvilken planet Venstre var på da de skrev sitt alternative budsjett og fjernet strømstøtten. Men det skal jeg selvfølgelig ikke spørre om.

Det jeg skal spørre om, er hvordan Venstre nå klarer å tenke på en reduksjon eller fjerning av strømstøtten, som faktisk var et ekstremt viktig grep når vi har så høye og ustabile strømpriser i vårt land. Det oppleves som en stor belastning, og så peker altså Venstre i sitt alternative budsjett på at det er en energieffektivisering som skal være løsningen.

De som har vært mest bekymret for strømprisene i dette landet, er de som har minst penger å rutte med, de som kjente at strømregningen var en stor belastning. Og da stiller jeg spørsmålet: Hvorfra skal pengene da komme til Enova-investeringene rundt energieffektivisering?

Sveinung Rotevatn (V) [12:22:12]: Det kan eg fortelje representanten. Vi har lagt inn mykje pengar til Enova, og mykje meir enn det regjeringspartia føreslo, bl.a. for å kunne styrkje enøk-investeringa. Dersom regjeringa meiner at dei gjev meir pengar til Enova til den typen føremål, kan dei ikkje ha lese sitt eige budsjett.

Det er verdt å minne om – som eg starta med å seie – at straumstøtteordninga no har ei heilt anna dimensjonering enn ho hadde i starten. I førre månad fekk ei gjennomsnittshushaldning 100 kr i straumstøtte, trur eg. Eg seier ikkje at det ikkje er pengar i det heile teke, men eg trur at det er mykje viktigare med dei store skattelettane vi no gjev til hushaldningar, særleg låginntektshushaldningar, som vil sitje igjen med meir pengar. I tillegg vert maten billigare med vårt budsjett, og det vert òg ei rekke andre utgifter.

Men enøk-perspektivet er ikkje irrelevant, for det er klart at viss vi ønskjer at folk skal gjere investeringar i varmepumper, i å byte ut vindauge og etterisolere bygg, som eg antek representanten er for, er det kanskje ein fordel at det løner seg litt. Men det er mogleg det berre er meg.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:23:10]: Vi er enige i at det som representanten Rotevatn tar opp, skal lønne seg, men nå har jeg gått inn og sett på lettelsene på inntektsskatt som Rotevatn peker på. Hvis du har lav inntekt og har 200 000, får du ca. 200 kr i skattelette, hvis jeg har lest tabellen til Venstre riktig, og jeg tror ikke det vil gi den store muligheten for investering i energieffektivisering i eget hjem, og det vil i hvert fall ikke sørge for at de familiene som har minst, kan være trygge på at staten støtter opp og tar sin andel av regningen hvis prisene blir skyhøye, sånn som i går. Hvordan vil Venstre løse dette framover?

Sveinung Rotevatn (V) [12:24:04]: Representanten har lese tabellen riktig. Det er riktig at viss ein tener 200 000 kr, får ein omtrent ingenting av skatteletta vår. Grunnen til det er at viss ein tener omtrent 200 000 kr, betaler ein ikkje skatt på grunn av personfrådrag og minstefrådrag. Denne logikken heng heilt saman, den. Når ein er på eit så lågt inntektsnivå, betaler ein i praksis ikkje inntektsskatt. Viss ein er på eit så lågt inntektsnivå, kan det f.eks. tenkjast at ein er minstepensjonist. Vel, då får ein høgare minstepensjon med Venstres budsjett. Det kan tenkjast at ein er student. Vel, ein får høgare stipend og lån med Venstres budsjett. Det kan tenkjast at ein er einsleg forsørgjar. Ein får dramatisk mykje høgare barnetrygd med Venstres budsjett.

Eg står ved at det heilskaplege opplegget her er eit sosialt opplegg som definitivt treffer dei som treng det mest. Eg vil anbefale representanten å lese denne tabellen og opplegget ein gong til, og gjerne stemme for det ein ønskjer.

Himanshu Gulati (FrP) [12:25:03]: Dette har jo blitt en strømrunde, og jeg skal fortsette i samme spor. I en tid der temperaturen synker og strømprisene igjen er på vei opp, foreslår altså Venstre å avvikle strømstøtten. Samtidig ligger staten an til å tjene 23 mrd. kr på strøm, fratrukket strømstøtte. Tar man hensyn til statens strømstøtte anslått til 4,8 mrd. kr, går faktisk bedrifter og husholdninger i realiteten i minus med Venstres skatte- og avgiftsopplegg. Er dette riktig medisin i et i hvert fall for tiden kaldt og ganske dyrt land?

Sveinung Rotevatn (V) [12:25:38]: Hushaldningane går slett ikkje med minus med vårt heilskaplege opplegg. Det har eg forklart mange gonger, med ei rekkje ulike budsjettpostar. I tillegg: Når vi brukar 21 mrd. kr i norsk økonomi, er det grunn til å tru at finanspolitikken vil spele betre på lag med pengepolitikken, og det vert enklare å senke renta. Det er det aller viktigaste for hushaldningane. Så er det klart at Framstegspartiet har ei anna haldning til dette. Det er ei ærleg sak, der vi i praksis får fastpris på straum, så vidt eg har skjønt. Eg trur ikkje det er så mange som ville ha anbefalt det. Veljarane får vurdere: Av alle dei løfta Framstegspartiet no gjev om fastpris på straum, billegare bensin og formuesskatt, kva er det ein trur Framstegspartiet faktisk vil prioritere når alt kjem til alt? Dei har allereie prioritert vekk løfta dei gav til havbruksnæringa. Det skal ikkje vere ei krone i skattelette. Kva kjem til å skje når dei skal prioritere neste gong?

Lars Haltbrekken (SV) [12:26:42]: Jeg tror vi skal fortsette med strøm, men med bunnstrøm og havstrømmer. Budsjettforhandlinger er noe som både Venstre og SV er godt kjent med, og søndag kveld ble det klart at SV har stoppet de hasardiøse planene om gruvedrift på havbunnen i 2024 og 2025. Det er dermed satt en ny standard, kall det gjerne en gullstandard, for hvilke miljøgjennomslag som kreves i ulike forhandlinger. Mitt spørsmål til representanten fra Venstre er om han er enig i at det nå er innført en ny standard i forhandlingene.

Sveinung Rotevatn (V) [12:27:28]: Som eg svarte i replikkvekslinga med representanten Fylkesnes, vil eg gje SV honnør for at dei har fått gjennomslag for å utsetje opninga for utvinning av havbotnsmineral. Det er ei klok avgjerd. Eg er glad for at SV fått til det. Eg synest regjeringa bør reflektere over at Kina no bruker Noreg som eksempel på korleis dette bør gjerast. Noreg brøytar veg i internasjonale forum for å setje i gang ein prosess der Kina kjem til å dominere verdikjedene. Så dette er klokt både sikkerheitspolitisk og ikkje minst miljøpolitisk. Venstre deler SVs syn om at det ikkje er klokt å opne for havbotnmineralutvinning. Vi veit altfor lite, knapt nokon ting, om livet på så djupe nivå og kor viktig det er, og om økosystema og korleis det heng saman. Så her jobbar vi på lag. Eg vil gje SV honnør igjen, og Venstre vil jobbe vidare for at ein ikkje skal opne for den typen industriell verksemd.

Lars Haltbrekken (SV) [12:28:29]: Takk for svaret, og takk for honnøren. Hvis vi nå ser på de alternative budsjettene til dem Venstre eventuelt skal forhandle med en eller annen gang i framtiden, ser vi at det er dramatiske kutt på miljøsiden som foreslås. Høyre foreslår kutt i det internasjonale regnskogvernet, som er viktig av hensyn til både klima og natur. De kutter i satsingen på energieffektivisering. Fremskrittspartiet går systematisk til verks og kutter det meste innenfor klima og natur. De kutter hele regnskogssatsingen, og de kutter også satsingen på karbonfangst og lagring. Spørsmålet mitt er: Hvordan i all verden ser Venstre at de skal få gjennomslag for miljø i forhandling med to partier som så systematisk nedprioriterer miljø?

Sveinung Rotevatn (V) [12:29:35]: Eg kan i alle fall bekrefte at Venstres representantar ikkje kjem til å stemme for desse budsjettalternativa som representanten Haltbrekken her viser til i dag. Eg er jo einig i kritikken mot Framstegspartiets miljøprofil. Eg synest det er under ein kvar kritikk, det dei leverer i salen her i dag. Så får ein ha med seg at Framstegspartiet då dei forhandla budsjettet med oss, var med på å løyve betydelege summar til karbonfangst og lagring, var med på å auke CO₂-avgifta og var med på å gje pengar til flytande havvind. Så det er klart at når alt kjem til alt, har Framstegspartiet vist seg ganske pragmatisk i desse spørsmåla.

Når det gjeld partiet Høgre, synest eg faktisk at representanten skal ta ein titt til på dei forslaga som ligg på bordet. Partiet Høgre føreslår f.eks. høgare miljøavgifter her i salen i dag enn det SV kjem til å stemme for. Skulle ein tru representanten Fylkesnes i stad, er miljøavgifter tydelegvis ikkje viktige for SV i miljøpolitikken, fordi det er usosialt, men eg håper at det var ein feil, og at det framleis er viktig for SV.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:30:41]: Jeg synes det er litt forfriskende med Venstres budsjett – det er et parti som i hvert fall er veldig ærlig om egen politikk. Jeg reagerer når jeg hører representanten skryte opp de sosiale sidene ved budsjettet sitt, for når man tar noe ut av en helhet, kan det se veldig bra ut.

Ja, Venstre kutter i inntektsskatten for folk flest med 5,6 mrd. kr, men så kutter man også i folketrygden med 10 mrd. kr – man kutter f.eks. 6 mrd. kr i sykelønnen. Vi vet at en million i Norge har sykelønnsdekning i tariffavtalen, det er dem med høy lønn. Man kutter i pengene til arbeidsledige, og man kutter pensjonen til samboende pensjonister med 3,2 mrd. kr. Man kutter i tilskuddet til AFP, som det stort sett er folk med ganske harde jobber som har rett på, ikke slike som oss. Man kutter 1 000 tiltaksplasser for folk som skal inn i arbeid. Man gjeninnfører også dette såkalte karensåret, som kutter i inntekten til folk som er syke.

Hva har Venstre imot folk med lav inntekt?

Sveinung Rotevatn (V) [12:31:45]: For det første er eg ikkje einig i at det stort sett er dei som har tøffe jobbar som får AFP. Det er typisk journalisten som sit på eit kontor og skriv for avisa, som får AFP, men ikkje vaskehjelpa som vaskar kontoret hans. Den ordninga treffer dessverre ikkje godt.

Så vil eg rett og slett seie at eg er heilt ueinig med representanten Marie Sneve Martinussen i at det på eit eller anna vis skal vere sosialt at vi driv folk ut i varig utanforskap, slik vi f.eks. gjer med dagens sjukelønsordning. 80 000 fleire menneske i dette landet – ei befolkning på størrelse med Tromsø – er no utanfor arbeidslivet. Alle desse ordningane veks. Så kan ein meine at det er bra, men dette er ei enorm bjørneteneste – ei enorm bjørneteneste. Vi må få fleire av desse tilbake i jobb, og det er Venstres mål. Det er tydelege, faglege tilrådingar når det gjeld å endre ordninga, slik Venstre føreslår, og då kan ein unngå at desse menneska hamnar på AAP og deretter på uføretrygd. Då har ein 66 pst. av inntekta, det vert ein i alle fall ikkje rik av.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:32:46]: Rødt vil også at folk skal komme i arbeid, og det er derfor jeg reagerer på at Venstre kutter 1 000 tiltaksplasser nettopp for de folkene som står utenfor arbeid. Så her henger ikke retorikken og politikken helt på greip.

Det er også slik at i sykelønnsordningen er det, som sagt, en million nordmenn som har det tariffestet. Det er stort sett folk med høy inntekt og høy utdanning, så denne faren for utenforskap er tydeligvis bare for dem som har lav inntekt, for det er slik det blir nå. Hvis man fjerner den lovfestede sykelønnsordningen, vil den bestå for veldig mange, men den vil forsvinne for dem som nok trenger den aller mest, og som ikke kan gjøre jobben sin. Når man f.eks. er ute med en brukket fot eller en brukket arm, kan man ikke kjøre lastebil. Det Venstre gjør, er å putte kostnaden og risikoen over på arbeidsfolk, fordi for arbeidsgiveren er det ikke noen ekstra konsekvenser om han ikke klarer f.eks. å tilrettelegge for folk. Vi vet at når det gjelder folk som er lett å erstatte, er det lettere for arbeidsgiveren bare å få inn en vikar, enn å hjelpe vedkommende til å jobbe deltid. Så jeg står fast på at de over 6 mrd. kr i kutt i sykelønnen er dønn usosialt. Men jeg vet at det er Venstre helt uenig i, og derfor gleder jeg meg til mange debatter om det.

Sveinung Rotevatn (V) [12:33:54]: Representanten Sneve Martinussen har openbert ikkje lese verken vårt forslag til endring av sjukelønsordninga eller ekspertgruppa til sysselsettingsutvalet sitt forslag til endring. For når det gjeld arbeidsgjevarar, føreslår vi nettopp at dei skal få eit lenger medfinansieringsansvar. I dag er det slik at arbeidsgjevaren har null finansieringsansvar etter dag 16. Det skapar ein del ekstremt uheldige insentiv, f.eks. viss ein arbeidstakar som har vore sjuk lenge, kjem tilbake i jobb, veit vi at sjansen er større for at han ryk ut igjen. Då startar ein ny 16-dagarsperiode for arbeidsgjevaren. Det gjev inga meining. Då løner det seg ikkje for arbeidsgjevaren å ta folk tilbake i jobb. Så vi føreslår endringar på både arbeidsgjevarsida og arbeidstakarsida. Det er godt fagleg grunngjeve for å redusere utanforskapet som no veks valdsamt, som Raudt tilsynelatande har null problem med. Eg synest dette rett og slett er oppsiktsvekkjande. Men Raudt står ikkje aleine, det kan dei trøyste seg med – dei er heilt einige med regjeringa i at her skal ein ikkje gjere noko. I mellomtida har avtala om inkluderande arbeidsliv kollapsa, sjukefråværet har passert 7,2 pst., og stadig fleire vert skuva lenger og lenger vekk frå jobb.

Geir Inge Lien (Sp) [12:45:17]: Miljøpartiet Dei Grønes alternative budsjett er eit budsjett som vil verke sentraliserande. CO₂-avgifta skal opp, initiativet til vekst i havbruksnæringa skal svekkjast, og dei grepa regjeringa har gjort for å redusere avstandsulemper, skal i stort reverserast. Miljøpartiet Dei Grøne vil utgiftsbeleggje, avgiftsbeleggje og skrape inn verdiskapinga frå distrikta og gje smular tilbake i kontantoverføringar.

Forstår Miljøpartiet Dei Grøne at dette alternative statsbudsjettet deira vil utarme distrikta og næringslivet ute i vårt langstrakte land?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:46:06]: Tvert imot, representant. Vårt budsjett legg opp til nyskaping og innovasjon i norsk økonomi i heile landet, og det piskar ikkje daude hestar, men skapar nye. Me brukar avgifter til å vri åtferd til å få meir miljøvenlege handlingar inn i norske heimar og norske bedrifter. Mange av avgiftene vert jo delte direkte ut igjen til folk som ein flat sum i klimapåskjøning, sånn at alle, òg f.eks. barn i låginntektsfamiliar, vil få ein betre kvardag. Samtidig vil òg bedrifter som tek kloke miljøval og satsar framoverretta, klara seg betre med vårt budsjett enn med det regjeringa legg fram.

Geir Inge Lien (Sp) [12:46:52]: Eg takkar for svaret, men apropos fisk: Der vil Miljøpartiet Dei Grøne no ytterlegare auke CO₂-avgifta på havbruksflåten, noko som vil føre til at ein må gå lenger og vere mindre miljøvenleg. Dette er ikkje nokon spesielt bra politikk og heller ikkje nokon god næringspolitikk. Ser ikkje representanten sjølv at avgiftspolitikken òg er næringsfiendtleg?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:47:18]: Nei, det ser ikkje representanten, og eg er heller ikkje einig i at det ikkje er god politikk. Eg meiner tvert imot at det å ha ein avgifts- og skattepolitikk som skapar dei arbeidsplassane me vil ha, som er bra for natur og bra for folk, det er bra. Det å drive med næringar som i altfor stor grad drep fjordane våre på måtar som går ut over folk og natur, er dårleg politikk. Her trengst det store endringar, og det er det vi i Miljøpartiet Dei Grøne føreslår i vårt alternative budsjett.

Himanshu Gulati (FrP) [12:48:05]: Miljøpartiet De Grønnes budsjett innebærer bl.a. økt flypassasjeravgift, dyrere biler og dyrere båter. Som om det ikke er nok med økte avgifter på det som kan være en nødvendighet i hverdagen eller litt moro på fritiden, foreslår også Miljøpartiet De Grønne en avgift ved død, arveavgiften, som Fremskrittspartiet var med på å fjerne for ti år siden. Jeg lurer derfor på hva som er Miljøpartiet De Grønnes budskap til alle dem som er bekymret for at de kan bli sittende igjen med en skatteregning etter at de mister en av sine nærmeste.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:48:34]: Mitt bodskap er at med Miljøpartiet Dei Grøne sitt system vil alle dei som i dag har lite, få meir, og dei som har veldig mykje, vil få mindre. Arveavgifta er ei rettferdig avgift, for om du arvar veldig mykje pengar, er det naturleg at du bidrar med noko av det. Akkurat som vårt alternative budsjett totalt sett er veldig omfordelande, meiner me at det er god politikk at dei som er rikast, bidrar meir, sånn at dei som har minst, får litt meir.

Sveinung Rotevatn (V) [12:49:25]: Eg er einig i mykje av det representanten Heiberg sa, særleg kritikken av klima- og naturprofilen til det budsjettet som i dag vert vedteke. Då får eg lyst til å spørje om noko. På slutten av førre stortingsperiode, då vi hadde ei anna regjering – Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti – gjekk Miljøpartiet Dei Grøne inn for å bytte ut den regjeringa. Dei ville heller peike på Jonas Gahr Støre, bl.a. fordi dei då skulle få ein betre klima- og miljøpolitikk. No, tre og eit halvt år etterpå, når vi skal vedta det siste budsjettet for perioden, vil eg gjerne be representanten gjere opp status. Har ein fått ein betre klima- og miljøpolitikk med den nye regjeringa, eller ville han kanskje ha vorte betre om ein ikkje bytta ut den gongen?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:50:15]: Eg tenkjer at svaret er at Noreg har fått meir av det same i fire nye år, og det er eit kjempeproblem. Når Riksrevisjonen fremjar kritikk mot regjeringa for ikkje eingong å ha skaffa seg verktøya for å klara å levera på Noregs klimamål, er ikkje det berre ein kritikk til regjeringa Støre. Det er ein kritikk til føregåande regjeringar. Det at Noreg ikkje klarer å levera på natur- og klimapolitikk år etter år etter år, er eit kjempeproblem. Me går til val neste år på å støtta ei regjering som faktisk vil føra ein ny miljø- og naturpolitikk, uavhengig av kva blokk det vil verta.

Sveinung Rotevatn (V) [12:51:00]: Eg synest det er ei litt enkel løysing berre å seie at alle er like dårlege, all den tid den førre regjeringa nådde det bistandsmålet representanten er så opptatt av, kvart einaste budsjett. Den førre regjeringa hadde ei grunnavgift på mineralolje. No er ho fjerna. Ein hadde ei høgare flypassasjeravgift. Mange av dei tinga representanten kritiserer, var jo faktisk betre under den førre regjeringa. I det minste på marginen, meiner representanten at denne regjeringa har ført ein betre klima- og miljøpolitikk? Og skal eg tolke det svaret eg fekk som at ein er open for no å få til eit regjeringsskifte, uavhengig av parti, for å styrkje klimapolitikken?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:51:38]: Representanten skal tolka svaret mitt dit hen at eg meiner at ingen norske regjeringar har ført ein ansvarleg klima- og naturpolitikk. Det som skjedde under regjeringa Solberg, var òg ein stor auke i dei sosiale forskjellane i Noreg. Me i Miljøpartiet Dei Grøne ønskjer ein natur- og klimapolitikk som skapar ei omstilling som går raskt, og som er omfordelande og rettferdig. Dette må me klara samtidig. Det er heilt, heilt vesentleg. Me ser på det som skjer i Oslo akkurat no, der dei borgarlege har kome til makta. Det som skjer, er at dei vel å kutta skattane for dei rikaste og kutta velferdstilbodet for dei svakaste. Det er ikkje ein politikk som denne representanten står inne for.

Per Olav Tyldum (Sp) [12:58:09]: Det er vel slik at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har mye vi kan være enige om, som f.eks. innenfor landbrukspolitikken. Vi er enige om hvor viktig det er med norsk matproduksjon på norske ressurser, at vi slår ring om forhandlingsinstituttet, og vi støtter en framforhandlet jordbruksavtale.

Senterpartiet i regjering og på storting er opptatt av å bidra til forutsigbarhet for den norske bonden. Derfor er det naturlig å spørre representanten om hans syn på sin budsjettpartner og tidligere regjeringspartner, Høyre, sitt alternative budsjett for norsk landbruk. Vil representanten støtte Høyres forslag om å kutte knappe 2 mrd. kr. i budsjettet og samtidig pålegge betydelige avgifter til den norske bonden?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:59:01]: Takk for et viktig spørsmål. Jeg mener det er en uting: Når man har et forhandlingsinstitutt, som jeg og representanten er helt enige om at er veldig viktig, bør man i Stortinget støtte det og stemme for det, og ikke så tvil om det gjennom å gjøre kutt i det. Derfor har vi også kritisert nettopp det kuttet som representanten viste til.

Når jeg av og til ser sånne primærstandpunkt, tenker jeg at det viser at Kristelig Folkepartis innsats i regjering betydde noe. Vi tok vare på instituttet, vi tok vare på tollbarrierene, som jeg vet var under press mange ganger, og vi fikk forhandlet fram gode frihandelsavtaler uten at det gikk på bekostning av norsk landbruk. Så her står vi sammen, og derfor er jeg glad for at vi i ulike posisjoner kan være med og støtte hverandre, og også pushe hverandre når det er nødvendig, for at en skal få enda bedre resultater. Nå ønsker vi f.eks. å få på plass et tallgrunnlag som landbruket etterspør. Der håper vi at vi sammen med Senterpartiet kan finne gode løsninger.

Per Olav Tyldum (Sp) [13:00:01]: Senterpartiet er opptatt av at norsk matsikkerhet og beredskap bygger på at vi skal sikre trygg og god mat til våre innbyggere. Det er grunnleggende for alle land, også Norge. Skal vi kunne nå vårt mål om å løfte selvforsyningen, er kanskje det viktigste nettopp det som representanten nevner, å løfte inntektsmulighetene til bonden. Det er ikke et mål i seg selv, men det er et middel for å nå et mål. Deler representanten mitt syn i det? Og hvis det er tilfelle: Ser representanten det som realistisk å kunne samarbeide med Høyre, og for den del Fremskrittspartiet, om norsk landbrukspolitikk, all den tid begge de største borgerlige partiene i sine budsjetter ønsker å gjennomføre milliardkutt for landbruket?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:00:50]: Jeg mener det er viktig at Stortinget slår fast den typen målsettinger, for det handler om at man som bonde skal gjøre store investeringer, og det at Stortinget legger føringer, legger ambisjonene på et nivå som gjør at det er riktig og mulig å kunne satse i næringen, mener jeg viktig. Derfor har jeg vært opptatt av tallgrunnlaget, og det bør det være enighet om i Stortinget, for jeg tror det også ville vært med og lagt død mye av den usikkerheten som er i bransjen.

Representanten stiller et betimelig spørsmål, for det er noen utfordringer for det samarbeidet som vi hadde forrige runde. Det er ulike ambisjoner for landbrukssektoren, men som jeg sa, så tenker jeg at når en ser resultatene, viser de at Kristelig Folkepartis påvirkning i regjering betyr noe. Så akkurat nå skal jeg ærlig innrømme at jeg er mer bekymret for at det kan komme et flertall der Kristelig Folkeparti ikke er avgjørende, enten det er Fremskrittspartiet og Høyre alene, eller med Venstre. Mitt løfte kan være at Kristelig Folkeparti kommer til å gjøre det vi kan for å styrke landbruket også i framtida, men da må vi ha en viktig rolle i en eventuelt kommende flertallsregjering.

Silje Hjemdal (FrP) [13:02:09]: I sitt alternative statsbudsjett foreslår Kristelig Folkeparti å redusere verdsettelsen av aksjer, næringseiendom og driftsmidler til 60 pst. Tro meg – det synes jeg og Fremskrittspartiet er bra. Kristelig Folkeparti velger imidlertid ikke å gjøre noe med bunnfradraget i formuesskatten, og det gjør at det ikke kommer noen lettelser i skattebyrden for vanlige folk som sitter med nedbetalte boliger. Ser Kristelig Folkeparti det problematiske i å kutte formuesskatten kun for såkalt arbeidende kapital, og velge å overse alle dem som har små til moderate formuer i form av f.eks. gjeldfri bolig?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:03:00]: For det første så lå det lettelse også i bunnfradraget i forslaget fra regjeringen som blir stemt over i dag, hvor vi ikke er en del av flertallet. For det andre så har Kristelig Folkeparti kjempet for nettopp dette skillet mellom arbeidende kapital og resten av formuesskatten fordi vi mener traktorene, maskinene og utstyret som står i fabrikkene, skal skattes på en annen måte enn bankinnskudd, hytter, luksusyachter og den typen ting. Det er fordi vi mener at de som har mer penger, skal være med og betale mer. Derfor har nok vi et annet syn på det. Jeg mener at det bør være et bunnfradrag, men jeg tror ikke vi er enig i at det skal være så høyt som representanten viser til.

Jeg mener det er kritisk viktig å endre på diskrimineringen av norske eiere i dag, med at de må betale så høy formuesskatt på nettopp den arbeidende kapitalen, mens de utenlandske eierne slipper det. Her håper jeg at vi i samarbeid med et nytt flertall kan finne bedre løsninger for næringslivet, og så får vi diskutere det for såkalte vanlige folk.

Kathy Lie (SV) [13:04:11]: Kristelig Folkeparti og SV må vel regnes som partiene som har vært mest opptatt av barnetrygden veldig lenge. Dere startet jo en økning av barnetrygden for barn under seks år. Dere startet en differensiering av barnetrygden, og så har vi jobbet i denne perioden med å øke barnetrygden for dem over seks år, og nå er den den samme for alle barn igjen. Vi er glade for at barnetrygden nå er en sentral del av samfunnsdebatten, og vi konkurrerer alle sammen om å øke den mest.

Vi har også sørget for gratis halvdagsplass i SFO for alle barn, og så foreslår dere nå å differensiere ved at noen skal betale full pris. Det jeg lurer litt på, er hvordan Kristelig Folkeparti ser på dette med at velferdsordninger skal være universelle og like og gjelde for alle, for både med barnetrygden og nå med SFO-betaling har dere foreslått og tenkt differensiering.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:05:13]: Takk for et viktig spørsmål. Det er riktig at vi har stått sammen om barnetrygden. Jeg er takknemlig for den rosen vi har fått av SV, og jeg vil gjerne gi ros tilbake igjen for at de tar det viktige løftet av barnetrygd.

Nå er ikke jeg noe prinsipielt for at det er veldig viktig at den kun skal økes for dem under seks år. Som representanten sikkert vet, hang det sammen med at vi gikk for en fritidskortløsning, der alle barn mellom 6 år og 18 år til slutt forhåpentligvis skulle få utbetalt over 3 000 kr hver til fritidsaktiviteter, og da økte vi barnetrygden for de ungene under 6 år. Det grepet var uansett viktig, for det reduserte barnefattigdommen, og derfor er jeg glad for at SV fortsetter det.

Når det gjelder SFO, er det jo en interessant diskusjon. Det vi gjør, er å sette et tak på 2 mill. kr., så hvis husholdninger har mer enn 2 mill. kr. i inntekt, mener vi at det ikke er dem som trenger gratis SFO. Da gir vi heller penger til kommunene, sånn at de f.eks. kan øke bemanning. Det har vært en prioritering for Kristelig Folkeparti at istedenfor at alle skal få en sånn type tilbud gratis, vil vi heller styrke kvaliteten.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:11:34]: Ikke for å bli personlig, men representanten Tina Bru har faktisk feber i dag, og det er derfor hun ikke er i salen. Jeg tror nesten finansministeren hallusinerer når han må komme med den type påstander om vår politikk, som det ikke er belegg for i det hele tatt.

Vi har nå i hvert fall vent oss til at når statsbudsjettet legges fram, er det regjeringens kladd, et utkast til statsbudsjett, for i 2023 måtte finansministeren avlyse sitt eget budsjett allerede i februar fordi de hadde glemt å be om prisjustering i sitt eget budsjett, og i år var blekket knapt nok tørket før det kom en ekstrabevilgning på 5 mrd. kr til kommunene. Så forklarte de de skammelige bevilgningene til Ukraina med at det bare var et utgangspunkt, og nå kom det 2 mrd. kr til sykehusene. Vi har også vent oss til at regjeringen bruker engangssummer og engangspotter til å finansiere forlikene med Sosialistisk Venstreparti. Dette budsjettforliket har helårsvirkninger som ikke er dekket inn for neste år, og mitt spørsmål til statsråden vil da bli: Hvilke skatter skal opp for å finansiere de forlikene som er inngått?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:12:39]: Når vi nå har gjennomført budsjettforliket sammen med SV, går jo skattene og avgiftene i Norge ned med 18,1 mrd. kr neste år. Det er fasiten på dette budsjettet. Så det er ikke pluss 18,1 mrd. kr, men minus 18,1 mrd. kr. Det er faktumet.

Jeg har ikke hallusinert eller noe da jeg satt og hørte på kollegaen fra Høyre, Tina Bru – for hun klarte ikke å svare tydelig på om Høyre fortsatt synes at redusert arbeidsgiveravgift er et godt tiltak. Jeg ser på Høyres budsjett, og absolutt alle nye tiltak som har med å utvikle Norge utenfor Oslo sentrum, er Høyre imot. Til og med når vi har satt av penger til å ha en egen enhet for Statens pensjonsfond Norge i Tromsø, synes Høyre at det er uklok pengebruk – selv om det ikke kommer til å koste noen ting, og det kommer til å skape gevinster for oss som samfunn. Det er det som er den tydeligste skillelinjen i norsk politikk: sentraliseringskameratene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, eller om en ønsker en regjering som vil utvikle hele Norge.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:13:46]: Ja, hvis opprettelse av Folketrygdfondet avdeling Tromsø er det skarpeste skillet mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk, blir jeg litt deprimert.

Med denne finansministeren har vi fått nye skatter, midlertidige skatter, skatter med tilbakevirkende kraft og skatter som skrus opp og opp igjen. Med dette budsjettet vil finansministeren kanskje har redusert skattenivået i Norge med 18 mrd. kr, men i sin regjeringsperiode har han krevd inn 120 mrd. kr ekstra i skatt.

Men skatten er ikke det eneste som øker her i landet. Det gjør også helsekøene, kriminaliteten og antallet på arbeidsavklaringspenger og trygd. Da Høyre satt i regjering, reduserte vi faktisk skattenivået, samtidig som helsekøene også ble redusert, antall politifolk økte, og barnetrygden økte. Det er åpenbart ingen motsetning mellom skattelette og velferd. Men hva er galt med denne regjeringens prioriteringer når man klarer å ta inn 120 mrd. kr ekstra i skatt uten å løse sine kjerneoppgaver?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:14:46]: Inntektsskatten til folk i Norge har blitt redusert, etter budsjettforliket med SV, med rett i overkant av 11 mrd. kr. Det er det som er skatten for vanlige folk i Norge.

Det er riktig at vi har gjort noen endringer på grunnrentebeskatningen, som jeg mener er helt rett. Når jeg ser Høyres alternative budsjett på grunnrenteskatt – hva er det Høyre har gjort? Jo, man har videreført grunnrenteskatt på havbruk, satt en litt lavere sats, men fjernet bunnfradraget. Så de som nå får mer skatt, er de små havbruksselskapene langs kysten. De får mer skatt med Høyres forslag, men de som slipper skatt, er John Fredriksen, Witzøe og de aller, aller største selskapene. Så det Høyre nå har gjort, er at de små familieeide selskapene langs kysten, de skal vi øke skatten på, mens de store, de skal få mindre. Dette er Høyre-politikk i praksis, den omsorgen for Cermaq og de aller største selskapene. De er kjempeflinke, dyktige, og vi vil ha dem, men at de skal få skattekutt mens de små oppdrettsselskapene skal få skatteskjerpelse, det synes jeg er veldig rart at Høyre ønsker.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:15:51]: Det jeg synes er rart, er at det virker som finansministeren svarer på et spørsmål jeg ikke har stilt. Det jeg spurte om, er at med 120 mrd. kr mer i inntekter, eller tatt inn, øker fortsatt helsekøene, kriminaliteten øker, det blir færre politifolk på vakt, og det er flere på arbeidsavklaringspenger og trygg. Hva er galt med regjeringens prioriteringer når man tar inn så mye mer i penger, men likevel ikke klarer å løse sine kjerneoppgaver?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:16:21]: Jeg lurer på om representanten Heidi Nordby Lunde har stått opp litt på feil fot i dag, for når man hører den beskrivelsen av Norge, kan man få inntrykk av at det er helt forferdelig. Norge er et veldig bra. Norsk helsevesen gjør en fantastisk jobb. Nå har også helseministeren klart å begynne å få helsekøene ned, etter en ganske krevende runde etter koronaen. Vi ser av de nye ansettelsestallene for nye politistudenter at nå ansettes det politistudenter, de kommer i jobb. Vi har vært igjennom et utrolig stort løft for norsk forsvar etter at tidligere statsminister Erna Solberg sa at NATOs 2-prosentmål – jeg tror hun kalte det tull, den typen beskrivelser. Nå gjennomfører vi det og løfter det. Igjen klarer ikke Høyre å avklare om de synes den type tiltak, som lavere arbeidsgiveravgift i Bygde-Norge, er kloke. Det er det det nye Høyre har blitt: Alt som skjer utenfor Oslo sentrum, løfter man ikke opp.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:17:27]: Jeg vil bare starte med minne Vedum om at det var den regjeringen han var medlem av forrige gang, som holdt på å glippe hele den differensierte arbeidsgiveravgiften. Vedtaket var fattet i EU. Det var faktisk Fremskrittspartiet og Høyre i regjering som klarte å hanke det inn igjen. Det håper jeg at Vedum husker å legge vekt på.

Så til det finansministeren sa om Forsvaret og forsvarsforliket om langtidsplanen. Det er veldig bra, og det var faktisk veldig godt jobbet fra regjeringens side. Det skal forsvarsministeren ha mye skryt for, for da fikk alle partiene på Stortinget anledning til å påvirke planen, og den fikk en bred forankring. Men så til spørsmålet, for regjeringen har også gjennomført en rekke endringer i skatter og avgifter, spesielt i skattepolitikken. På næringssiden har det skjedd veldig brå og dramatiske økninger. Hvorfor har ikke regjeringen forsøkt å forankre skatteendringer bredt i Stortinget? Det kan jo være vanskelig med de voldsomme økningene, men det hadde likevel vært en styrke (presidenten klubber) (...).

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:18:37]: Det forsvarsløftet som har blitt gjennomført, vil jeg dessverre si er helt nødvendig, for verden er som den er, og vi må bruke enorme samfunnsressurser på forsvar, trygghet og beredskap. Det kommer også en totalberedskapsmelding fra justisminister Emilie Mehl. Hun har klart å sitte i den stolen litt lenger enn Sylvi Listhaug klarte – det var vel et par måneder, hvis jeg ikke husker helt feil. Det er litt forskjell: Noen skifter statsråder, de kommer og går; vi gjennomfører politikk.

Så til skattepolitikken: Det ikke riktig at man gjennomførte store skatteendringer for norske bedrifter. Selskapsskatten er 22 pst, og vi har hatt stabilitet rundt det. Regjeringen mener den modellen som Fremskrittspartiet og også Høyre nå har lansert, er feil, der man skal øke selskapsskatten for å gjøre en veksling mot formuesskatten. Vi tror det er klokt for Norge å ha en lav selskapsskatt. Det gir norsk konkurransekraft og stabilitet for dem som ønsker å investere i Norge. I går så jeg også at det var ny rekord på Oslo Børs, og det er også veldig bra.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:19:48]: Dette begynner å minne litt om Jeopardy – det er i hvert fall ikke svar på spørsmål.

Det er det å si når tidligere statsråder ble omtalt, at ja, det er noen som klarer å levere på veldig kort tid, og noen bruker lang tid og leverer ingenting. Vi er forskjellige.

Litt tilbake til skatt: Aldri har en finansminister hatt så mye penger til rådighet. Da snakker jeg ikke bare om inntektene fra olje og gass, jeg snakker også om ekstrainntekter, bl.a. på grunn av høye strømpriser. Når finansministeren snakker om skattelette til dem med vanlige inntekter, er det altså én krone dagen neste år. Så summerer finansministeren dette gjennom de fire årene til 11 mrd. kr totalt. Det høres jo veldig mye ut, men det er forsvinnende lite hvis man ser hvordan det slår ut for den enkelte lønnsmottaker. Tror egentlig finansministeren at én krone dagen merkes i lommebøkene der ute?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:20:50]: Representanten Limi begynte med å si at det var noen statsråder som klarte å gjøre veldig mye på den korte tiden de klarte å beholde posisjonen som justisminister før de rotet den bort, men før hun rotet bort posisjonen, var altså Listhaug innvandringsminister. Da levert hun veldig mye – 3 170 kvoteflyktninger, som var det høyeste antallet noensinne. De to årene hun var statsråd, var det de høyeste tallene. Det er forskjellen til Emilie Mehl. Hun roper ikke så høyt om det, men nå er det 500. Tallet er satt ned hvert eneste år. Hun gjennomfører, men er kanskje ikke så aktiv på Facebook som den statsråden som måtte gå på grunn av det.

Det skatteopplegget vi har, er veldig målrettet, f.eks. ved at vi nå øker frikortgrensen fra 70 000 kr til 100 000 kr. Selvfølgelig har det effekt. Når vi nå reduserer momsen på vann og avløp fra 25 pst. til 15 pst., noe Fremskrittspartiet ikke prioriterte da de var i regjering, gjør det regningen rundt 1 500 kr lavere for en vanlig husstand.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:21:59]: Da håper jeg ikke jeg tøyer strikken for hva en replikk kan være. Statsråden oppsummerer godt debatten som har vært. Det er mindre enn et år til valget, og jeg mener at debatten om statsbudsjettet viser veldig tydelige skillelinjer mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk. Vi har vært gjennom de alternative budsjettene til både Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og statsråden har ikke fått anledning til å kommentere det i særlig stor grad. Jeg lurte på om statsråden ville si noe om hva som skremmer mest av forslagene som ligger der, for det er jo både store ostehøvelkutt, det er store skattekutt, det er velferdskutt, det er, i hvert fall ifølge meg, usosiale kutt, det er kutt i distriktspolitikken. Hva er det statsråden har bitt seg spesielt merke i?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:22:50]: Det er egentlig summen. Det ene er hvordan alle de systematiske kuttene til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – som liksom er den nye alliansen, Fremskrittspartiet–Venstre–Høyre-alliansen – er usosiale kutt, gang etter gang etter gang etter gang, for eksempel karensår i AAP, Venstres humring, liksom, over sykelønnsordningen – som vi vet rammer dem som har det hardest –, eller Høyre som for første gang begynner å ta ut penger av inngåtte avtaler mellom staten og en næring, jordbruket. Det har ikke skjedd før at Høyre gjør den typen ting. Og alle nye distriktsgrep som kommer, går Fremskrittspartiet og Høyre imot. Noen av dem går Venstre for, det skal de ha. Men det er den forskjellspolitikken, både sosialt, når vi ser på skattepolitikken, og geografisk. Jeg har ikke noen tro på et Norge med større forskjeller. Jeg tror vi skal utjevne forskjellene, og derfor må vi gjøre det kan for at Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre ikke blir de som skal styre Norge etter valget neste høst.

Sveinung Rotevatn (V) [13:24:05]: Finansministeren har endeleg funne seg noko han kan skryte av, og det gjorde han i innlegget sitt. Han kan skryte av at han no har føreslått å fjerne to av dei mest skadelege avgiftene han sjølv innførte for to år sidan. Det er berre å bøye seg i støvet, ta av seg hatten og gratulere heile regjeringa og heile Noreg med prestasjonen.

Finansministeren har nok likevel ein litt selektiv hukommelse, for han seier at vi som var i opposisjon, og er i opposisjon, sa at dette kom han aldri til å klare å ta vekk igjen. Det sa vi ikkje. Men det i alle fall underteikna sa, var at dette får du aldri fjerna igjen, med mindre du berre aukar oljepengebruken for å finansiere dei varige auka utgiftene. Og kva er det som har skjedd? Finansministeren har auka oljepengebruken – med 50 pst. i sin periode. Berre frå budsjettet vart lagt fram i haust, har han auka oljepengebruken ytterlegare med 12 mrd. kr til kommunar og til budsjettforliket. Det er i seg sjølv meir enn heile inntekta frå den ekstraordinære arbeidsgjevaravgifta. Så spørsmålet er: Kor stor prestasjon er dette eigentleg?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:25:11]: Når jeg leser Venstres alternative budsjett, økte de oljepengebruken mye mer, bl.a. skal det komme en ekstra tilleggsbevilgning nå i nysalderingen. Til sjuende og sist handler det likevel om hva vi ønsker å bruke penger på. Når Fremskrittspartiet og Venstre, som på en måte er den nye alliansen i norsk politikk, sammen med Høyre, skal legge sitt budsjett, hva er det de er enige om? Jo, da de styrte forrige gang, ble de hver gang enige om økte avgifter. Man ser også det som nå ligger fra Venstre, med forslag om økte avgifter. Det er regjeringen imot, for vi mener det har en veldig klar usosial profil.

Hva er det Venstre kutter i? Jo, det er i tiltak som hjelper folk som sliter. Det mener vi er galt. Det f.eks. å ha en god sykelønnsordning mener vi er en god forsikring. At vi har en god AAP-ordning, mener vi også er viktig for dem som sliter. Det som er en hovedforskjell, er at Venstre nå på en måte har blitt en garantist for at Fremskrittspartiet og Høyre skal komme til makta igjen, med sin forskjellspolitikk, og det mener vi er feil.

Så synes vi det er bra at vi har fjernet de skattene og avgiftene vi sa vi skulle fjerne, fordi vi gjennomfører det vi faktisk sier vi skal gjøre.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [13:26:25]: Valet i USA viser at Europa må ta større ansvar for å hjelpa Ukraina med å stå imot Putin og kreftene i vårt mektige naboland. Utfallet av krigen i Ukraina vil påverka tryggleiken til framtidige generasjonar i Noreg i langt større grad enn nokre milliardar til eller frå på ein konto i London. Staten har i mellomtida tent tusenvis av milliardar kroner på ekstraordinært høge gassprisar som følgje av krigen.

Samtidig skjer klimaendringane og dei rekordstore naturøyedeleggingane akkurat no. Me er framleis milevis unna å nå klimamåla og langt unna målet om å beskytta og verna natur og omstilla forbruk, infrastruktur og energisystem i Noreg til ein fossilfri økonomi og til eit robust miljø- og menneskevenleg samfunn.

I innlegget mitt etterlyste eg trygge vaksne i politikken, som kan ta ansvar. Kan finansministeren gjera greie for korleis han meiner at eit budsjett utan tilstrekkelege midlar til Ukraina og utan nok midlar til å redusera klimagassutslepp og naturøydeleggingar er eit ansvarleg budsjett?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:27:30]: Der er nok representanten og jeg uenige om virkelighetsbeskrivelsen.

Norge er en tung bidragsyter til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Vi har vært forutsigbare og trygge, og hele Stortinget står bak. Vi har også nå hatt forhandlinger på Stortinget og landet en felles Ukraina-pakke. Vi skal stå sammen med Ukraina over tid.

Når det gjelder synet på natur: Selvfølgelig skal vi ta vare på norsk natur. Det er utrolig viktig. Noe av det fine i Norge er at vi har hatt en forvaltertanke der man har hatt tillit til lokalsamfunn og de som lever tett på naturen, tillit til at de overlater sitt lokalmiljø, den naturen de forvalter, i bedre stand enn da de overtok den.

Hvis man reiser rundt i Norge, hvis man ser på den naturtilstanden vi har, er det ikke noen krisetilstand. Det er klokskap, det er forvaltning, og så verner vi de mest sårbare områdene. Det legger vi også opp til i dette budsjettet. Men vi skal spille på lag med lokalbefolkningen, ikke handle på tvers av lokalbefolkningen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:28:42]: Frivillige organisasjoner gjør en veldig viktig jobb i landet vårt, og en viktig post på budsjettet for å sikre at de får mer inntekter, er gavefradragsordningen. Om du gir penger, kan du få skattefradrag for det. Det har dessverre regjeringen valgt å halvere, så mange organisasjoner opplever at de får mindre støtte.

For et par dager siden leste jeg en ganske oppsiktsvekkende artikkel, og det var at sju frivillige organisasjoner som arbeider bl.a. med relasjoner mellom Norge og Israel, men også med jødisk kultur og religion i Norge – altså at minoriteten jødene skal få utøve sin religion – hadde fått brev fra skatteetaten, som jo ligger under finansministeren, om at de nå kunne risikere å miste muligheten til å kunne være med i denne ordningen med skattefradrag, etter at regjeringen har anerkjent Palestina.

Så mitt spørsmål er egentlig ganske enkelt: Mener finansministeren at anerkjennelsen av Palestina som egen stat skal føre til at sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for relasjoner eller for utøvelse av kultur og religion i Norge for minoriteten jødene, mister muligheten til å være med i gavefradragsordningen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:29:45]: Også tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik var for en tostatsløsning. Jeg synes selvfølgelig det er helt legitimt å ha ulike syn på det, og på når det er riktig med anerkjennelse. Jeg har egentlig opplevd at bredden av Stortinget er for en tostatsløsning, også inkludert Kristelig Folkeparti. Så kan det være ulike vurderinger av når man skal anerkjenne det. Regjeringen mente at det var riktig på det tidspunktet vi gjorde det, og det har også vært ulike syn på det.

Akkurat den enkelte saksbehandlingen går jeg ikke inn i her, men vi har selvfølgelig organisasjonsfrihet i Norge, og derfor skal vi også ha meningsfrihet. Det ligger som et grunnprinsipp, og man kan gi støtte til organisasjoner man er både enig og uenig med. For å ta miljøsiden: Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk kan få støtte, men også WWF kan få støtte, og man kan ha ulike syn i en del av ordskiftet.

Jeg kan ikke gå inn i den enkelte saken, men det er en del av det vi egentlig ønsker, at man også kan ha litt ulike røster i den norske offentlige debatten.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:36:18]: Jeg hører representanten gjenta det som har vært sagt mange ganger før – hvor godt det går i norsk økonomi, med rekordinvesteringer på fastlandet og jobbskaping i privat sektor. Hvis vi bare korrigerer dette for fakta, viser det seg at investeringene i fastlandsbedriftene har stagnert. Etter et lite oppsving ut av pandemien går trenden nedover, og vi er nå på et lavere nivå enn før pandemien. Arbeiderpartiet bruker også gjennomsnittstall for sysselsetting de siste årene som får med seg ketchupeffekten etter pandemien, da alt løsnet og folk kunne komme seg tilbake i jobb. Senere har veksten i nye jobber stoppet nesten helt opp, og de fleste jobber kommer nå i offentlig sektor.

Mitt spørsmål er til budsjettforliket med SV. Der har man inngått et forlik som fører til helårsutgifter som ikke er i neste års budsjett. Samtidig går Arbeiderpartiet til valg på at det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ligge fast. I så fall betyr det at utgiftene øker uten at inntektene tas opp. Det betyr at noe må kuttes, og jeg lurer på hva.

Rigmor Aasrud (A) [13:37:22]: Først vil jeg si at jeg ikke er enig med den faktabeskrivelsen representanten Lunde har her. Det er ikke sånn at det går dårlig i norsk næringsliv. Det har vært en liten dupp i ett kvartal, men vi kommer ikke unna at det går bra. Folk er i arbeid. Vi har veldig lav arbeidsledighet, og det er bra.

Når det gjelder neste års budsjett, er det helt vanlig at man ikke legger inn alle økninger med helårsvirkning. Det skal inn i systemer, og det skal ansettes folk i enkelte deler av det vi nå ønsker å bruke mer penger på. Dersom vi klarer å ha et næringsliv som bidrar, sånn som næringslivet har gjort, vil vi ha en kake som blir større. Da er det mer å dele på, og derfor kan vi også finansiere nye velferdsoppgaver.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:38:09]: Ja, det går godt i norsk næringsliv, men jeg tror den unisone tilbakemeldingen fra næringslivet er at det ikke er på grunn av regjeringens politikk, det er på tross av.

Også denne gangen velger regjeringspartiene – sammen med sin samarbeidspartner – å bruke penger man egentlig ikke har. I år slår man hull på vår felles pensjonskasse i Folketrygdfondet. Da Fremskrittspartiet gjorde samme øvelse for et par år siden, kalte Arbeiderpartiets Frode Jacobsen det for useriøst og uansvarlig og spurte om «det er folkets pensjonssparing som skal finansiere skattelettene og fjerning av bompenger.»

Er representanten Aasrud enig med sin partifelle i at det er useriøst og uansvarlig å finansiere varig økte utgifter med folkets pensjonssparing?

Rigmor Aasrud (A) [13:38:54]: Vi har et stort pensjonsfond i Norge som skal finansiere det norske folks pensjoner i framtiden. Det heter oljefondet – vi bruker i hvert fall det som det daglige navnet på det – og det er jeg helt sikker på at vil trygge norske pensjonisters muligheter til å få utbetalt den pensjonen de skal ha, også i framtiden.

Likevel er vi avhengig av at vi har mange som er i arbeid, og det tror jeg må være den viktigste jobben for oss framover: å sørge for at folk er i arbeid og betaler inn skatt, sånn at vi kan møte de forpliktelsene vi har. Vi har sammen med Høyre også sett på et pensjonsforlik som gjør at folk kommer til å kunne stå lenger i arbeid, og gjennom det sikre oss at vi har penger nok til å betale for den pensjonen og den velferden vi skal ha også framover.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:39:38]: Jeg deler representantens vurdering av at det er viktig å ha folk i arbeid, både for dem selv og for samfunnet for øvrig, men mitt spørsmål gikk altså på å slå hull på pensjonskassen i Folketrygdfondet. Det vi har sett de siste årene, er at regjeringspartiene har brukt koronaavsetning fra Eksfin, et engangsuttak fra Statkraft og nå slår de altså hull på pensjonskontoen i Folketrygdfondet, som Frode Jacobsen kalte useriøst og uansvarlig for bare to år siden.

Jeg spør igjen: Er representanten Aasrud enig med sin partikollega i at det er useriøst og uansvarlig å finansiere varig økte utgifter med folkets pensjonssparing i Folketrygdfondet?

Rigmor Aasrud (A) [13:40:20]: Som jeg sa i mitt første svar til representanten Lunde, er det et annet fond som er vår hovedkilde til å kunne være med og finansiere framtidige pensjonsforpliktelser. Pensjonsfondet Folketrygdfondet utgjør, gjør store investeringer i norsk næringsliv. Det vil de ha muligheten til å kunne gjøre også i framtiden. Jeg mener at vi har funnet en god balanse mellom hvordan vi kan bruke pengene fra Folketrygdfondet både i investeringer og innenfor de rammene som er vedtatt. Det er behandlet her i Stortinget, og jeg opplever at vi fikk et godt flertall for de valgene som er gjort når det gjelder Folketrygdfondet.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:41:07]: Det var interessant å høre på Rigmor Aasruds innlegg med angrep på den såkalte høyresiden og ikke minst omtalen av dem som står for verdiskaping og skaper arbeidsplasser i Norge. De var bare opptatt av å få mer penger rett i fôret, som det ble sagt.

Nå har altså denne regjeringen økt skatter og avgifter med ca. 30 mrd. kr siden 2021. Samtidig opplever vi altså økende helsekøer og store utfordringer i kommunene. Skoler blir nedlagt, eldreomsorgen svikter, kriminaliteten øker, og det er færre politifolk ute i distriktene. Jeg kunne gjort den listen ganske lang. Spørsmålet mitt er da: Er Rigmor Aasrud fornøyd med den utviklingen vi har sett siden 2021?

Rigmor Aasrud (A) [13:41:59]: På tross av de store utfordringene vi har hatt, synes jeg vi har evnet å gjøre det jeg mener er en av de viktigste oppgavene for oss politikere: å bidra til at vi får en bedre fordeling i samfunnet. Det mener jeg vi viser med den skattepolitikken vi har. Jeg er overrasket over at representanten Limi mener det er et angrep på dem som skaper verdiene, at vi mener vi må kunne skatte dem på det nivået vi er på nå. De en realitet, de tallene jeg refererte – det mener jeg ikke er i samsvar med det vi burde jobbe med: å fordele bedre.

Ja, jeg er fornøyd med at vi har fått på plass veldig mye god politikk. Vi har gjort en rekke grep for at folk skal få bedre råd i den tiden som har vært svært krevende. Det har også vært sånn at vi har hatt en ganske galopperende utgiftsvekst i offentlig sektor, bl.a. i sykehusene våre. Det er viktig at vi har fått på plass mer penger til det, sånn at vi kan få ned ventetidene. Jeg mener også at de endringene vi har gjort innen politi og forsvar, har vært helt nødvendige.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:43:04]: Nå er det vel ikke slik at folk har fått bedre råd, i hvert fall, for det har vært en nedgang i realinntekten to år på rad. Det ser ut til at det kan bli en oppgang i år, og det er bra, men hvis man ser perioden over ett, har det motsatte snarere skjedd. Det har blitt vesentlig dårligere for folks privatøkonomi.

Mitt spørsmål var egentlig, siden representanten Aasrud er så veldig, veldig skeptisk til ulike skattelettelser: Så lenge de har økt skatter og avgifter med 30 mrd. kr, kunne man kanskje forvente at det i hvert fall fungerte bedre innenfor de viktigste områdene til staten og det offentlige. Det gjelder bl.a. helse, politi, rettsvesen, eldreomsorg, skoler og veier. Så langt jeg kan se, har det vel snarere gått i motsatt retning, til tross for at inntektene har økt så mye.

Rigmor Aasrud (A) [13:44:03]: Det er riktig at folk har hatt det krevende økonomisk de siste årene, og derfor har vi økt tilskuddet til barnefamiliene, vi har senket prisene på barnehage, og vi har senket prisene på SFO. Nå får minstepensjonistene ekstra penger. Vi har brukt de midlene vi har hatt til rådighet, på en god måte for at folk skal få en lettelse i hverdagen. Heldigvis ser det ut til at vi har klart å styre økonomien sånn at vi nå ser en helt annen retning.

Ja, vi har hatt helsekøer. De startet å øke før pandemien. Så var det en kjempekrevende situasjon for sykehusene gjennom pandemien. Man måtte bruke ressursene på andre ting enn det man hadde tenkt å bruke dem på. Derfor har det blitt køer. Nå er det bevilget penger. Det er inngått et unikt samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene på sykehussiden. Man får ned køene ved at man jobber på nye måter. Det skal vi være glad for, og jeg tror sykehusene, som mange andre i offentlig sektor, har hatt det krevende gjennom den dyrtiden vi har hatt.

Kathy Lie (SV) [13:45:21]: Siden starten av denne stortingsperioden har vi i SV forhandlet om økninger i barnetrygden i hver eneste budsjettforhandling med regjeringen, først ved at vi sørget for at de aller fattigste med behov for sosialhjelp også skulle få beholde hele barnetrygden. For barn over seks år nærmer vi oss nå en dobling av barnetrygden siden 2021, og vi ser at antallet barn i fattige familier går ned. Alle disse økningene har kommet på grunn av SVs prioriteringer.

Det jeg lurer på, er hvilke grep Arbeiderpartiet hadde gjort for at færre barn skulle vokse opp i fattigdom, om det hadde kommet noen økninger i barnetrygden hvis SV ikke hadde prioritert det, og hvorfor ikke Arbeiderpartiet selv har foreslått økninger i barnetrygden.

Rigmor Aasrud (A) [13:46:02]: Jeg er glad for at vi har hatt et godt samarbeid med SV gjennom sju budsjettforhandlinger. Da har vi fått til gode resultater. Det vi har vært opptatt av, er bl.a. å senke prisene på barnehage. Det gjør at de aller fleste unger har muligheten til å gå i barnehage. Det er viktig, for ungene trenger å være i barnehage, og det er viktig at det ikke er foreldrenes inntekter og det de har disponibelt, som avgjør om man kan være i barnehage. At vi har fått til gode løsninger sammen med SV på SFO, mener jeg også er riktig. Jeg mener vi har gjort gode grep for å sørge for at kommuner kan bidra sånn at alle unger kan være med i fritidsaktiviteter. Det er selvsagt innenfor noen grenser, for det finnes jo noen svært dyre fritidsaktiviteter, men for mange vil ikke økonomien være et hinder for å kunne delta på fritidsaktiviteter, noe jeg tror er viktig. Jeg er glad for at vi nå også er i ferd med å se på skolen og gjøre grep der som gjør at unger kanskje kan trives enda bedre på skolen i framtiden, når vi får på plass en mer praktisk ungdomsskole.

Sveinung Rotevatn (V) [13:47:15]: Først må eg få lov til å korrigere innlegget til representanten Aasrud, for ho sa at med Venstres budsjett vert det dyrare mat, og det er ikkje riktig. Med Venstres budsjett vert det netto 2 mrd. kr i kutt i matmomsen. Det betyr 1 100 kr mindre i matutgifter for ein gjennomsnittsfamilie med dagens kosthald, og endå mindre om ein et meir i tråd med kosthaldsråda. Eg vil gjerne at representanten bekreftar at det er tilfellet.

Så har eg eit anna spørsmål, for i budsjettavtalen med SV – vi har jo eigentleg ikkje snakka så mykje om den i dag – er det ulike verbalforslag, og eitt av dei lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2025, sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.»

Dette har jo vore den store diskusjonen der ute i årevis. Det er dette vi diskuterer, og så er løysinga til regjeringa å setje ned eit utval ein eller annan gong før oktober neste år, som deretter skal jobbe med ein strategi. Er dette ambisjonsnivået?

Rigmor Aasrud (A) [13:48:17]: Da vil jeg først få beklage at jeg brukte ordet «mat» og ikke «kjøtt» da jeg omtalte Venstres avgiftsopplegg.

Vi har gjort veldig mye for å omstille Norge. Det er vel noe vi jobber med hver eneste dag. Det har vært mange ordninger. Vi har hatt en rekke programmer og støtteordninger som vi har satt i gang. Vi har laget veikart for flere næringer osv., men nå var det et ønske om at vi skulle se dette i sammenheng, og jeg håper at hele Stortinget slutter opp om det. Det er en av de store utfordringene vi har sammen – å klare å omstille Norge på en god måte. Da synes jeg det er et prisverdig initiativ at vi setter ned et sånt utvalg, at vi får anledning til å se ting i sammenheng. Vi har lett for å gå for enkeltordninger litt stykkevis og delt. Dette gir en mulighet til å gjøre ting i sammenheng, få gode innspill fra fagmyndigheter og en god anledning til å diskutere dette i Stortinget. Det tror jeg er fornuftig.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:49:23]: Det var litt interessant å høre innlegget til Aasrud, for det var liksom en veldig kritikk mot oss som ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Begrunnelsen for at Kristelig Folkeparti vil det, er at vi ønsker å styrke de små og mellomstore bedriftene. Vi ønsker at kapitalen skal bli igjen, investeres igjen, slik vi vet veldig mange familieeide bedrifter – som de aller fleste bedriftene er – velger å gjøre, og skaper arbeidsplasser rundt om. Det er kritikken på den ene sida. På den andre sida har iallfall jeg fått med meg at Arbeiderpartiet ønsker 20 pst. rabatt på arbeidende kapital, som i dag. Da er det veldig fristende å spørre representanten hva som er grunnen til at Arbeiderpartiet mener det er viktig å ha 20 pst. rabatt på arbeidende kapital.

Rigmor Aasrud (A) [13:50:09]: Nå er jeg litt usikker på hva representanten Ropstad sikter til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:50:17]: Jeg spør om formuesskatten på arbeidende kapital.

Rigmor Aasrud (A) [13:50:19]: Da tenker man på de avskrivningsmulighetene og de rabattene som er på formuesfastsettelse, går jeg ut fra. Det er bestandig en diskusjon. Vi har ikke det på f.eks. penger, bankinnskudd er jo 100 pst., men vi har funnet det riktig at man skal ha en viss form for mindre verdsetting av en del kapitalinnskudd som man har i bedriftene, som maskiner og utstyr og sånne ting. Det mener vi står fast. Det betyr ikke at vi mener at vi skal fjerne hele beløpet. Det er med på å bidra til det fellesskapet vi skal ha. Jeg synes også det er grunn til å dvele ved – og det burde også Kristelig Folkeparti bidra til – de store inntektsforskjellene det ville bli blant folk hvis vi skulle fjerne formuesskatten, helt og også delvis.

Tuva Moflag (A) [13:56:51]: Representanten Solberg har erfaring som kommunalminister fra tidligere, og det er kanskje en post hun ønsker seg på nytt i en eventuell Listhaug-regjering. 1. juni i fjor lanserte Solberg sitt første valgkampløfte i forkant av kommunevalget. I saken i VG står det:

«Hun lover å piske sine lokalpolitikere til ikke å øke skatter, avgifter og gebyrer de neste fire årene.»

Men som Aftenposten forteller oss, er fasit at Høyre-styrte kommuner leder an i økningen. Mitt spørsmål er: Har det blitt mye pisk?

Erna Solberg (H) [13:57:27]: Det er sånn at også stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet skjønner forskjellen på uttalelser og hva en avis skriver som headinger. Man finner ingen uttalelser fra meg om at jeg skal piske noen som helst. Jeg har ingen sånne tendenser eller legninger i det hele tatt (munterhet i salen).

Jeg er faktisk veldig glad for at mange av våre ordførere som har kommet inn, nå jobber hardt med å sørge for at summen av skatter, avgifter og gebyrer i kommunene kan bli lavere. Det gjør de bl.a. ved å se på hvordan de har anbudene sine og på hvilken måte de drifter, og ved å ha større oppmerksomhet rundt arbeidet som skjer i mange interkommunale selskaper, hvor det ofte har vært veldig fritt for fokus på kostnadsprosjektene innenfor det. I tillegg har vi foreslått – og Arbeiderpartiet har stemt imot – å ha en mer reell avskrivningssats innenfor kommuneloven på denne typen investeringer, som jo varer mye lenger enn avskrivningen. Det ville også lettet for kommunepolitikerne (presidenten klubber) å gjøre det, og jeg skulle håpet at Arbeiderpartiet var med på å gjøre det.

Tuva Moflag (A) [13:58:35]: Ja, denne politikeren vet at avisene kan velge sine egne overskrifter, men dette var altså et løfte fra Solberg, og det skulle man tro at hun husket på selv. Byrådet i Oslo kutter eiendomsskatten, og det er kanskje ikke pisk de bruker, men de har i hvert fall sendt stafettpinnen videre til bydelene. Det er ungdommene på Søndre Nordstrand som mister tilbudet sitt der, som får kjenne på konsekvensene av Oslo-byrådets kutt i eiendomsskatten.

I går kunne vi lese i Dagbladet at Erna Solberg er åpen for å bli finansminister i Sylvi Listhaugs regjering. Arbeiderpartiet er uenig med Høyre, som vil gi over 20 mrd. kr i skattekutt til landets mest formuende prosent. Kanskje Solberg kan forklare meg hvorfor hun ikke er enig med Listhaug i at hele formuesskatten skal fjernes, og kanskje Solberg også kan fortelle meg om hva hun eventuelt er bekymret for i Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Erna Solberg (H) [13:59:35]: Jeg forstår ikke at Arbeiderpartiet tør å late som at eiendomsskatten og kuttene i Oslo kommune ikke er noe de også må ta ansvar for selv. Det er faktisk sånn at Arbeiderpartiet nå fratar Oslo, Bærum, Asker og en rekke andre kommuner mye av inntektsgrunnlaget deres. Det er flere årsaker til at det går dårligere i mange kommuner, men i noen kommuner er en hovedårsak at de må nedjustere aktiviteten på gode tiltak fordi representantens parti i regjering har bestemt seg for at de er byfiendtlige. De har bestemt seg for at de skal ta ned og endre inntektssystemet, sånn at en del av de gode tiltakene nå forsvinner fra de områdene med størst belastning og størst utfordringer. Det bør faktisk Arbeiderpartiet ta ansvar for. Jeg lover ting jeg vet jeg kan holde. Det som er faktum, er at vi har et ansvarlig opplegg for hvordan vi mener vi kan holde, redusere og fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det er det vi lover fra Høyres side.

Tuva Moflag (A) [14:00:38]: Det stemmer jo ikke, for Høyre lovte at de kommunale avgiftene skulle stå i ro, og det var et løfte det var umulig å holde. Der førte Solberg velgerne bak lyset.

For å gå tilbake til kommuneøkonomien: Vi har et nytt inntektssystem som skal virke fra neste år. De ekstrabevilgningene vi nå har gitt til kommunene, vil gi aller mest til Oslo. De 1,1 milliardene vi ble enige om med SV nå i budsjettforliket, vil gi aller mest til Oslo. Står virkelig representanten Solberg her og påstår at de kuttene som Høyre-byrådet gjør i eiendomsskatten, har null konsekvenser for det vi nå ser av kutt i bydelene – det som går ut over barn og unge? Avviser Solberg at det er noen som helst sammenheng her?

Erna Solberg (H) [14:01:27]: Jeg mener at de endringene regjeringen har lagt opp til i inntektssystemet for kommunene, bidrar mest til det omstillingsbehovet Oslo kommune for øyeblikket står oppi. I motsetning til det Moflag sa i sin replikk til meg, hvor hun mente at jeg ville fjerne formuesskatten og inntekter fra Oslo kommune, er sannheten at dere fjerner store deler av formuesskatten fra Oslo kommune og dermed tar ned inntektene. Dere endrer på inntektssystemet, sånn at det blir mindre penger. Jeg går ut fra at dere da forventer at kommunene følger kommuneloven og justerer utgiftene sine i forhold til de inntektene. De prioriterer å senke kostnadene for folk knyttet til det å bo. I Oslo har man de høyeste boutgiftene i hele landet. Det er viktig at kommunepolitikerne sørger for at man ikke gjennom eiendomsskatten bidrar til at det blir enda dyrere å bo.

Aleksander Øren Heen (Sp) [14:02:33]: Representanten Solberg har i tidlegare rolle teke til orde for at folk skal kunna få fleire ungar, og det trur eg me er einige om. Difor er det litt rart å sjå i Høgre sitt alternative statsbudsjett, som representanten Solberg no har prøvd å forsvara, at dei salderer med småbarnsforeldra sin økonomi. Solberg vil innføra ei ny mjølkekartongavgift og ein ny bokmoms, som bl.a. gjev dyrare skulemjølk og litt færre valfridom for nattahistoriar på sengekanten. Ein familie i Oslo med ein unge i barnehage får med Høgre sitt opplegg ei ekstra rekning på 6 616 kr., mens ein tilsvarande familie i Sogndal, der eg bur, får ei ekstrarekning på 12 116 kr. Høgre lagar med andre ord halvårsbarn når kostnadsveksten kjem ved årsskiftet og inntektene ikkje aukar før i juli. Korleis meiner Solberg at auka barnehagedekning og god natt-moms bidreg til at folk skal få fleire ungar?

Erna Solberg (H) [14:03:32]: Jeg merker meg at man lar være å ta med det faktum at man får skattelettelser også. Hvis man regner på alle dem som har midlere og lavere inntekt i Norge, går man i pluss med det opplegget vi har for å øke barnetrygden og sørge for at vi får skattelettelse, selv om vi fortsatt mener at man kan betale litt mer og gjøre valgene sine selv i barnehagen.

Så gjør vi noe som er kjempeviktig, og som jeg tror man ikke bør undervurdere: Vi fortsetter det vi begynte på da vi satt i regjering, nemlig å sørge for at retten til barnehageplass blir mer reell når barna blir ett år. Alle desemberbarna får – de 3 500 barna som blir født i desember – nå rett til barnehageplass fra fylte ett år. Det betyr at foreldre slipper å utsette det å gå tilbake i arbeid. Det er en kjempekostnad som vi tar vekk for de 3 500 barna, men som denne regjeringen har fortsatt. Og for mange foreldre betyr det at de rett og slett ikke går tilbake til vanlig inntekt, men jobber ulønnet.

Aleksander Øren Heen (Sp) [14:04:36]: Nei, me har teke med barnetrygda i denne utrekninga eg gjorde. Problemet er at den ekstra barnetrygda som Høgre legg på bordet, ikkje startar å telje før 1. juli, mens kostnadene knytt til barnehageplassen, som ein legg på, startar å løpa frå 1. januar. Difor blir dette halvårsbarn og ei stor ekstrarekning.

Så legg Høgre på 200 mill. kr for å sikra eit såkalla løpande opptak i sitt statsbudsjett, men i budsjettavtalen som regjeringspartia har inngått med SV, legg me på ein halv milliard til det same føremålet. Og eg vil jo tru at det å auka grunnbemanninga i barnehagane, er det som gjev rom for å kunna ha eit meir løpande opptak. Utfordringane er ulike, og me har litt tillit til at dei som faktisk eig og driv barnehagane, nettopp kommunane, kan finna gode løysingar når me no stiller auka ressursar til rådigheit.

Erna Solberg (H) [14:05:30]: Jeg tror ikke representanten hørte etter når jeg snakket, for jeg snakket ikke om barnetrygd. Jeg snakket om skattelettelsen representanten ikke hadde tatt med i den beregningen som ble gjort. Den gjør altså at alle barnefamilier kommer bedre ut også på årsbasis, selv om barnetrygden, på bakgrunn av den måten vi justerer på, og hvor raskt det kan endres, først kommer inn det siste halvåret. Så det står helt fast, det jeg sa, når man legger sammen summen for barnefamiliene og man tar med skattelettelsene våre.

Jeg er veldig forbauset over at det som ble solgt inn som bedre bemanning i barnehagene, nå er blitt til hele desemberbarn-opptak. Jeg skjønner det er fordi man opplever det som kritikk at man ikke kan matche oss på det, men da må man faktisk gjør noe. Husk at dette er garantert i en lov, i en rettighet foreldrene har. Det må man følge. Hvorfor skal desemberbarn ikke ha den rettigheten som novemberbarna har, hvis representanten mener at dette er det samme løftet? Det er jo ikke det. Det er bare en nytolkning. Jeg er glad hvis man sørger for at desemberbarna får barnehageplass. Hvis ikke, synes jeg at vi skal hjelpe til med å fremme det lovforslaget, og så kan man stemme for eller imot.

Aleksander Øren Heen (Sp) [14:06:35]: Det er no eingong slik at ein kjem litt lenger med 500 mill. kr enn med 200 mill. kr, og om det kan løysa utfordringa med desemberbarna, så kan i alle fall 500 mill. kr løysa det for litt fleire, for det er den same utfordringa for oss som har ungar fødde i januar, at ein må ta lenger permisjon uløna. Eg har tru på at kommunane klarar å finna gode løysingar på dette. Problemet i barnehagesektoren i dag er jo mangel på folk. Ein må utdanna fleire, og ein må ha gode vilkår for dei som skal jobba i barnehagane. Det er det ønsket som blir rapportert til oss når me er rundt omkring. Me har stor tillit til at kommunane finn gode løysingar på dette. Me ser at mange leverer løpande opptak i dag, men det har rett og slett i stor grad med bemanning å gjera. Der bidreg me no med å leggja 300 mill. kr meir på bordet til dette tiltaket enn kva Høgre gjer i sitt alternative statsbudsjett.

Erna Solberg (H) [14:07:24]: Jeg er som sagt veldig glad hvis man får desemberbarna inn i denne regningen. Vi kan som sagt bare vedta det i Stortinget, for det krever altså en endring i rettighetene for å få plass. Jeg tenker at hvis det nå er et løfte fra Senterpartiet at det er det SV har gitt penger til, så er det sånn.

Så er det viktig å huske at i mange kommuner holder vi nå på med en nedbygging av barnehager fordi det er færre barn, så veldig mange steder er det faktisk nok folk som er utdannet for å kunne jobbe i denne sektoren. Det sies egentlig to forskjellige ting. Det ene er at vi skal bruke disse pengene til å utdanne flere til bemanning, og det andre er at det skal gi desemberbarna plass. Jeg håper at vi kan gi plass til desemberbarna med dette budsjettet som regjeringen legger fram, siden det er det som nå er sagt i flere omganger. Det tar vi dere på ordet på. Det er bra.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:08:24]: Fremskrittspartiet og Høyre er helt enige om at formuesskatten favoriserer utenlandskeide bedrifter og diskriminerer norsk eierskap, nettopp fordi den hindrer at norskeide bedrifter får konkurrere på like vilkår. Da synes jeg det er litt merkelig at Høyre – i den situasjonen norsk næringsliv nå er i, med økt uforutsigbarhet, politisk risiko og høyt skattetrykk – er villig til å godta den samme diskrimineringen av norske bedrifter i klimapolitikken.

Høyre har vært en aktiv pådriver og godtatt venstresidens premiss om en politisk bestemt CO₂-avgift på norske arbeidsplasser på 2 000 kr tonnet innen 2030. På spørsmål fra Fremskrittspartiet har Finansdepartementet tidligere anslått en CO₂-pris i Europa på rundt 1 000 kr tonnet i 2030. Hvorfor mener Høyre det er viktig å likebehandle norskeide bedrifter med utenlandske når det gjelder formuesskatt, mens Høyre vil favorisere utenlandske bedrifter i klimapolitikken?

Erna Solberg (H) [14:09:24]: Jeg mener at klimautslippene er reelle. Jeg mener det er en eksistensiell trussel for den verden vi lever i i dag, og jeg mener vi alle har en plikt til å følge politikk som bidrar til at vi løser det.

Jeg tror det kommer til å bli strammere og strammere for næringslivet hvis de ikke bidrar til å få ned sine egne utslipp. Derfor tror vi det er viktig at vi fører en politikk hvor vi bruker både økonomiske insentiver og også støttepakker for å sørge for at vi får mindre CO₂-utslipp. Derfor er vi tilhenger av å få ned punktutslippene, få mindre utslipp fra de store bedriftene i Norge og bidra med det. Derfor er vi med på å bidra til ny teknologi som gjør at man f.eks. kan bruke CCS som en løsning, med Langskip, som vi mener er et godt prosjekt.

Vi er enig i at CO₂-avgiften skal økes fordi det er den beste måten å være helt teknologinøytral på, å si at nå øker utgiftene her. Vi tror dette blir en konkurransefordel for norsk næringsliv i fremtiden, for prisen kommer til å gå opp i hele verden.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:10:32]: Det har vel vært sånn gjennom tidene at politikere ikke er de beste til å spå hvilke markeder det er best å satse penger i, eller for så vidt hvordan utviklingen kommer til å bli. Litt av utfordringen i dag er at Europa fører en egen klimapolitikk som bidrar til at industri flytter ut til andre deler av verden. Det fører ikke til at utslippene går ned, det fører til at utslippene går opp, fordi man flytter til land der utslippene er større.

Det det derimot fører til, er at Europa blir fattigere. Europa mister arbeidsplasser, Europa mister økonomisk utvikling, Europa får en fattigere befolkning og en utvikling som går helt i gal retning. Dette kommer også til å ramme Norge, hvis vi skal fortsette på denne kursen.

Fremskrittspartiet er for å kutte utslipp, men vi er mot å flytte dem. Mitt spørsmål er: Mener ikke Høyre også at det er en utfordring å se at Europa taper konkurransekraft, og at dette kan få store konsekvenser for oss framover hvis det fortsetter?

Erna Solberg (H) [14:11:37]: En av de tingene som da skjer i Europa, er nettopp at man sørger for å løfte standarden, som Europa har gjort på veldig mange andre områder. Hele kjemikaliebransjen i verden er blitt mye bedre og renere fordi vi innførte et kjemikaliedirektiv, som veldig mange som var imot EU, var veldig imot da vi hadde EU-debatt for veldig lenge siden – siden jeg husker det, er det lenge siden. Da var alle veldig imot det. Det har løftet hele utslippsspørsmålene knyttet til det. Sånn blir det også når EU fører strengere politikk over tid.

Det som skjer i USA nå, er ganske interessant, for der er det massevis av subsidier til batterifabrikker, til å få ned utslippene, til å sørge for konkurransekraften – litt det motsatte av det som er politikken til Fremskrittspartiet. Vår største konkurransehindring nå er at noen er bedre enn oss på subsidier på disse næringene. Vi tror faktisk at det er viktig at vi får noe av det. Vi kan ikke være på alle tingene, men på noen av de områdene bør vi få være det. Når vi øker CO₂-avgiften, velger vi ikke hvilke områder, men vi sørger for å behandle utslippene på samme måte.

Grete Wold (SV) [14:12:51]: Representanten tok opp betydningen av en god skole i sitt innlegg, men nevnte ikke SFO, så jeg tenkte jeg skulle gi representanten en mulighet til å kommentere på det også.

SV har nå i opposisjon drevet fram en reform hvor vi har gjort det gratis å være på SFO i kjernetiden. Det har vi gjort fordi vi mener at alle barn skal få være med på leken, helt uavhengig av foreldrenes lommebok, og at man skal ha et tilbud slik at man slipper å gå hjem til tomme hus. Det har medført at det er rekordmange barn som er med i SFO og AKS. Derfor har vi nå fått forhandlet inn 550 mill. kr til økt bemanning, for det trengs når det blir flere barn.

Ser Høyre at denne reformen er en suksess, og vil de også sørge for å ivareta den og ta den inn i sin politikk i framtiden?

Erna Solberg (H) [14:13:38]: Hvis man ser på vårt alternative budsjett, er vi enig i det som er lagt inn til SFO fra regjeringens side. Vi har altså ikke reversert de gjennomslagene SV har fått tidligere, men lagt dem inn.

Vi synes det er bra at barn går i SFO, og vi synes det er bra hvis det er et godt innhold i SFO. Det er mange ulike måter å organisere det på. Det går an at noen av de måtene ikke dreier seg om at alt er gratis, men at man også betaler litt for ekstraordinære ting.

I Oslo har de en fantastisk ordning med Skiforeningen, hvor Skiforeningen organiserer skikurs i SFO-tiden, og man altså kan melde på og sende barna på skikurs. Jeg synes det bør være tillatt. Jeg synes det er helt fint hvis man innenfor AKS-systemene har noen ekstratiltak hvor foreldrene betaler for ekstra materiell og andre ting. Jeg mener faktisk at det også er en viktig del av det, for man kan trekke inn andre organisasjoner og gjøre det andre måter, og man kan gjøre det på ulike måter i ulike lokalsamfunn, fordi de kan organisere med ulike hjelpekrefter til det. Det er viktig at mange barn får mulighet til å være der, og så er forskjellene litt forskjellige rundt omkring i landet.

Nikolai Astrup (H) [14:19:56]: I forrige uke hadde jeg gleden av å møte teknologiselskapet Tibber, som har hovedkontor i Førde, der også en av gründerne bor. Tibber er et vekstselskap som har klart å hente 1,6 mrd. kr i risikokapital, der en stor andel er hentet helt fra Silicon Valley. Selskapet har nå kontorer i Sverige, Tyskland og Nederland, og Norge utgjør en stadig mindre andel av omsetningen og også antall ansatte. Selskapet vokser raskt, men som mange vekstselskaper, taper de penger.

Et naturlig neste steg for Tibber ville vært børsnotering. Da skyter gründerens formuesverdi i taket og skatteregningen likeså. Hvis han blir boende i Norge, må han selge seg ned i selskapet for å betale skatt, og da risikerer han også å miste kontrollen med selskapet. Hvis gründeren flytter fra Førde, er det ikke like naturlig for Tibber å satse på Førde fremover. Senterpartiet i regjering har nesten doblet skatten på arbeidende kapital siden de kom i regjering. Er representanten enig i at det skaper utfordringer for vekstbedrifter som Tibber?

Marit Arnstad (Sp) [14:21:02]: Som representant ser jeg jo at Senterpartiet og Høyre har helt ulik betoning når det gjelder skattepolitikk. Senterpartiet er opptatt av skattene til folk som har lave og middels inntekter. Vi er opptatt av å ha en lav og forutsigbar selskapsskatt. Det eneste Høyre snakker om, er formuesskatt og muligens exit-skatt. Vi er opptatt av å ha et lavt avgiftsnivå. Høyre øker avgiftene helt enormt i sitt budsjett. Vi regnet det iallfall sammen til rundt 5 mrd. kr i avgiftsøkninger som rammer veldig usosialt. Det er klart at vi har et helt ulikt syn på skattepolitikken, og ja, jeg forsvarer den formuesskatten vi har, og jeg forsvarer også exit-skatten. Jeg mener vi kan gjøre forbedringer i formuesskatten, bl.a. ved å øke bunnfradraget og antakelig også andre ting, men jeg forsvarer de to skatteformene.

Nikolai Astrup (H) [14:21:55]: Nå ga vel Høyre i sitt alternative budsjett åtte ganger så store lettelser til folk med lave og middels inntekter som det Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde i sitt forslag til statsbudsjett, så den kritikken faller på sin egen urimelighet.

Selv om representanten forsvarer formuesskatten – det forventer jeg jo, når man ikke bare har beholdt den, men også øker den betydelig, med store utfordringer for mange bedrifter – så var mitt spørsmål om representanten likevel kan si seg enig i at det kan skape utfordringer for vekstbedrifter som Tibber, eller har vi kommet dit i det politiske ordskiftet hvor det ikke er mulig å se ting fra to sider selv om man har landet på den ene siden?

Marit Arnstad (Sp) [14:22:30]: Akkurat utfordringen om å se ting fra to sider skulle jeg kanskje ha sendt rett tilbake til representanten Astrup, for det tror jeg han på en måte kunne hatt godt av også.

Det er klart det er ulike måter å se formuesskatten på, og arbeidende kapital har vi diskutert i årevis og prøvd å finne metoder og muligheter for. Vi har prøvd og sett på om det er mulig å skjerme bare driftsmidler og om aksjer skal være med eller ikke. Det har vi gjort i årevis uten å klare å finne fram til en god ordning. Det er det klart at heller ikke Høyre gjorde i de åtte årene de satt med makten. Resultatet var at de i stedet valgte å ta ned satsen, mens vi i våre forslag har prøvd å øke bunnfradraget. Sjølsagt ser man at det kan være mulig å gjøre endringer, men det har vært veldig vanskelig å foreta nettopp de skillene som Høyre nå veldig suverent sier at de skal klare å gjennomføre i neste periode.

Nikolai Astrup (H) [14:23:30]: Da vi satt i regjering, halverte vi den effektive satsen på arbeidende kapital på formuesskatt, og siden har den blitt nesten doblet under denne regjeringen. La meg stille spørsmålet på en annen måte: Vil representanten mene at det er et utslag av vellykket distriktspolitikk hvis en børsnotering av Tibber, som er et fantastisk spennende vekstselskap i Førde, medfører at Tibber flytter fra Førde og isteden opererer fra Sverige?

Marit Arnstad (Sp) [14:24:05]: Jeg ønsker sjølsagt at alle selskap som etablerer seg i Førde, også skal vokse og utvikle seg i Førde, så det vil jeg jo ikke se veldig bra på. Men jeg vil ikke ønske at vi skulle endret hele den norske skattepolitikken av den grunn, og jeg mener det er vanskelig å gjøre de endringene som representanten peker på, knyttet til formuesskatten. Det er også et problem at man da skaper altfor mange nullskattytere i systemet. Vi har heller lagt vekt på at det er selskapsskatten – som er den store skatten på overskudd, og som også bidrar til at man kan øke investeringene – som må holdes på et lavt og stabilt nivå, og som er forutsigbart for bedriften.

Jeg vil påpeke at distriktspolitikk bestandig handler om en hel rekke ting, og det tror jeg Høyre av og til har litt vanskelig for å forstå.

Nikolai Astrup (H) [14:24:54]: Vi har ikke noen problemer med å forstå at distriktspolitikk handler om en hel rekke ting, vi mener bare at det handler om en del andre ting enn det Senterpartiet mener det handler om. Vi er kanskje mer på lag med Senterungdommen, som jo har programfestet at de ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, nettopp fordi de ser at det rammer små og mellomstore bedrifter i distriktene veldig hardt.

Jeg vet ikke om vi kom så veldig langt i å få representanten til å innrømme at det også kan være utfordringer med den skatten for vekstbedrifter som Tibber, som i dette tilfellet er basert i Førde, men jeg skal forsikre representanten om at dersom vi får et solid borgerlig flertall, kommer vi til å gjøre noe med denne skatten, slik at Tibber kan vokse ut fra Norge istedenfor at vi ser dem emigrere til Sverige. Vi ønsker selvsagt også lave og stabile nivåer når det kommer til selskapsskatten for virksomheter, men spørsmålet er: Ønsker vi at bedrifter som dette, som er vekstselskaper, skal etablere seg i andre land, eller ønsker vi at de skal vokse ut fra Norge? Og ser representanten at rammevilkår, også skatt, da har en betydning?

Marit Arnstad (Sp) [14:26:00]: Sjølsagt ser jeg at skatt og rammevilkår har betydning, og derfor mener også regjeringa at man skal holde selskapsskatten på et lavt og stabilt nivå, og ikke drive å spekulere i å øke selskapsskatten for bedriftene rundt omkring i landet, slik Høyre nå gjør. Vi mener også at man skal fastholde den differensierte arbeidsgiveravgiften, som er en skattelette i milliardklassen, nettopp for næringslivet i distriktene. Vi mener også at den skal være forutsigbar overfor det store distriktsnæringslivet og ikke bryte inngåtte avtaler som staten har inngått med én næring, jordbruket, og dermed også den største fastlandsindustrien vi har, nemlig næringsmiddelindustrien. Høyre driver og barberer det i sitt alternative budsjett, og det må jeg si er både uheldig og veldig pussig at Høyre velger å gjøre.

Hans Andreas Limi (FrP) [14:27:00]: Jeg fortsetter litt på skatt og distriktene. Det som overrasker meg veldig med Senterpartiet, som jeg opplever er veldig opptatt av det norske, er at Senterpartiet synes det er greit at utenlandske eiere skal forfordeles mens norske eiere skal betale formuesskatt. Spesielt er jo det viktig med tanke på distriktene, for det lokale private eierskapet er stort sett et distriktsfenomen, mens utlendingene er mye større i min region, som er Oslo og Akershus.

Hvorfor mener Senterpartiet og representanten Arnstad at det er riktig? Selskapsskatten er lik for alle, men akkurat formuesskatten rammer bare dem som er norske, ikke de utenlandske.

Marit Arnstad (Sp) [14:27:46]: Det er en skillelinje mellom oss og høyresida at høyresida er veldig opptatt av eierbeskatning, og vi er mer opptatt av selskapsbeskatningen. Slik er det jo. Jeg mener fortsatt at det er selskapsbeskatningen som er det viktigste også for bedrifter i distriktene, og at det er der man er nødt til å ha et stabilt og forutsigbart skattenivå.

Mens jeg er inne på det med forutsigbarhet og stabilitet: Fremskrittspartiet kutter vel enda mer i en inngått avtale mellom en næring og staten enn det Høyre gjør. Jeg tror Høyre kutter 1,7 mrd. kr, mens Fremskrittspartiet kutter 3,4 mrd. kr. Det er veldig mange sjølstendig næringsdrivende utover i landet som vil bli meget hardt rammet av et slikt kutt fra Fremskrittspartiets side.

Hans Andreas Limi (FrP) [14:28:33]: Det er helt riktig, det representanten Arnstad sa på tampen. Vi reverserer tilbake til 2023-nivå når det gjelder støtten til landbruket.

Litt tilbake til skatt: Jeg får ikke helt tak i hvorfor Senterpartiet mener det er riktig å forskjellsbehandle utenlandske og norske eiere i Norge. Selskapsskatten er lik for alle, og vi er helt enige om at det er riktig å ha et lavt nivå på selskapsskatten og skape forutsigbarhet. Likevel: Hvorfor skal det være slik at utenlandske eiere i realiteten får et konkurransefortrinn i Norge fremfor de norske, og spesielt de norske private som er lokalt forankret? Det er litt vanskelig å skjønne logikken i det resonnementet. Utgangspunktet er jo også at selskapsskatten betales uavhengig av om man er utenlandsk eller norsk, men formuesskatten – den er særnorsk.

Marit Arnstad (Sp) [14:29:25]: Det er en avveiing mellom ulike typer beskatning. Slik er det. Når det gjelder formuesskatten, er det sider ved den som ikke er heldige. Derfor har vi også ønsket at man skal ha økt bunnfradrag. Jeg ser også diskusjonen om arbeidende kapital, men jeg ser det som vanskelig å finne noen gode løsninger på den diskusjonen. Iallfall fant man ikke det i den forrige perioden da dere satt i regjering.

Det er også slik at om man ikke hadde formuesskatt i Norge, ville man også hatt en rekke nye nullskatteytere i Norge, rett og slett. I den balanserte beskatningen man bør ha av norsk næringsliv, mener jeg at man skal ha stabilitet og forutsigbarhet, men også bidra til at alle bidrar med sitt i skattesystemet.

André N. Skjelstad (V) [14:30:24]: Avslutningsvis over til et litt annet tema: Senterpartiet gikk for godt og vel tre år siden til valg på at det skulle skinne av kommuneøkonomien. Det var ingen begrensninger på hva som var lovet – bedre tjenester nær folk – men bare siden fjoråret har antallet kommuner på ROBEK-listen nær doblet seg, fra 12 til 23. Da er det nærliggende å se fra vårt valgdistrikt at veldig mange kommuner sliter med å få sammen budsjettene. I disse dager gjør de det. Selv om det ble gitt mer penger og lovet det i salderingen og mer til, er det veldig mange som sliter.

Da er mitt spørsmål: Med tanke på lovnadene for godt og vel tre år siden kontra nåsituasjonen, hva har feilet for Senterpartiet på deres regjeringskontor?

Marit Arnstad (Sp) [14:31:25]: Vi har vært gjennom en veldig krevende periode. Prisstigningen var på det høyeste 7,6 pst. I 2023 ble renten økt 13 ganger. Debatten vi har i salen i dag, må ta høyde for den perioden vi faktisk har vært gjennom. Den perioden merker alle sektorer i det norske samfunnet. Det merker også norske kommuner. Mange av de norske kommunene har f.eks. stor gjeld og merker renteøkningene veldig godt.

Det er klart det er en stor utfordring, men det er også en av de utfordringene regjeringen virkelig har prøv å ta tak i, både ved å prøve å gi mer til sykehusene og i høst også ved å bidra til den største økningen i overføringer til kommunesektoren jeg tror vi har sett i nyere tid. Etter forliket med SV blir det til sammen 12,8 mrd. kr i økning til kommunesektoren fra 2024 til 2025. Vi gjør det vi kan for å avhjelpe en vanskelig virkelighet for kommunene når renten har gått opp de to siste årene på den måten den har gjort.

Truls Vasvik (A) [14:38:01]: Fremskrittspartiet kutter 57 mill. kr til heroinassistert behandling i sitt alternative budsjett. Prøveprosjektet er et prosjekt der heroin administreres i kontrollerte former til mennesker med tung og langvarig opiodavhengighet og en vanskelig tilgjengelig pasientgruppe hvor annen behandling ikke fører fram. SERAF har evaluert prosjektet og konkluderer med positive effekter for helse, stabilitet, livskvalitet, verdighet og betraktelig redusert risiko for overdose. For mange har det også åpnet for annen behandling og rehabilitering og kontakt med familie, altså et verdig liv.

Da er det interessant å merke seg hvordan Fremskrittspartiet velger å fjerne en vellykket behandling med et pennestrøk. Det tilsynelatende bankende hjertet til Fremskrittspartiet ser ikke ut til å banke like hardt når det gjelder ruspasienter.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor ønsker ikke Fremskrittspartiet bedret livskvalitet og redusert risiko for overdoser til noen av landets aller mest sårbare pasienter? Eller sagt på norsk: Hvorfor går Fremskrittspartiet aktivt inn for å være kjipest mulig mot noen av dem som har det verst her i landet?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:38:59]: Jeg synes det er ganske freidig at Arbeiderpartiet, som har stått i front for at det skal legges ned hundrevis av behandlingsplasser i rus og psykiatri – nå skal de riktignok ut på et nytt anbud, men det er snakk om hundrevis av plasser – begynner å snakke om Fremskrittspartiet.

Vi ønsker ikke å dele ut gratis heroin fra staten. Vi mener det er feil vei å gå. I stedet for å dele ut heroin ønsker vi å gi behandling. Det er her Arbeiderpartiet på sin vakt har sørget for at det er lagt ned flere institusjoner som gjennom mange tiår har hjulpet syke mennesker til å komme seg ut av rushelvetet. Disse plassene er borte, og flere kan altså stå for tur.

Fremskrittspartiet vil hjelpe, men ikke med heroin. Vi vil hjelpe med behandlingsplasser, og da må Arbeiderpartiet snarest sørge for at de ikke blir lagt ned. Vi vet at mange nå står i fare, både Renåvangen og andre som har hjulpet mennesker i mange, mange år.

Truls Vasvik (A) [14:40:04]: Dessverre er det ikke noe nytt å se at ting som er forskningsbasert og funker, ikke lyttes til av Fremskrittspartiet. Det kan jo sies at det er lagt til 200 mill. kr ekstra til TSB-plasser i Helse Sør-Øst, og faktisk er det 30 dagers ventetid innenfor denne sektoren, noe som er lavest i helsetjenestene våre.

SERAF konkluderte også med en tydelig nedgang i kriminalitet blant deltakerne i programmet. Mange i denne gruppen har som kjent tidligere vært avhengige av å begå kriminalitet for å finansiere kjøp av heroin på gata. Blant deltakerne i programmet var det 12 måneder etter behandlingsstart en reduksjon på 65 pst. i vinningskriminalitet og på 31 pst. i narkotikarelatert kriminalitet. Mitt spørsmål er: Hvorfor fortsetter Fremskrittspartiet å komme med forslag som vil øke kriminaliteten i Norge og bidra til svenske tilstander?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:40:57]: Fremskrittspartiet foreslår å bruke 200 mill. kr mer på å hjelpe syke mennesker til å få hjelp. Fremskrittspartiet sier nei til å legge ned Renåvangen, Tyrilistiftelsen og andre typer tilbud som vi vet folk har hatt glede av, og der flere kunne fått hjelp ut av rushelvetet. Vi sier også nei til heroinassistert behandling. Vi mener det er feil vei å gå, og at vi heller skal sørge for flere behandlingsplasser – til f.eks. Marius. Jeg fikk mail fra faren hans – det har også helseministeren gjort – som er totalt fortvilet fordi sønnen var på et tilbud i Trøndelag som var en del av fritt behandlingsvalg-tilbudet, og som ble stoppet nå. Nå er han i store problemer på grunn av dette. Han var på rett vei til å kunne komme seg ut av det, men ble altså kastet ut på grunn av Arbeiderpartiets ideologiske overbevisning.

Hvorfor er det viktigere for Arbeiderpartiet at private ikke får bidra i fritt behandlingsvalg, enn å sørge for at folk blir friske?

Truls Vasvik (A) [14:42:01]: Som nevnt er det innenfor dette området av helsetjenestene våre at det er de korteste ventetidene. Det er ganske fascinerende. Men det er noe jeg ikke skjønner: Vi bruker millioner av kroner på forskning og på å se om prosjektene våre fungerer, og når vi ser at noe fungerer, kan vi likevel ikke gjøre det, på grunn av politisk ideologi fra Fremskrittspartiets side – man har hørt om et eller annet annet.

Vi vil også øke bevilgningene til tverrfaglig spesialisert rusbehandling – vi gjør det med 200 mill. kr. – men vi vil ha begge deler. Når vi nå vet at dette prøveprosjektet fører til en reduksjon i vinningskriminaliteten på 65 pst. og en reduksjon i narkotikarelatert kriminalitet på 31 pst., hvorfor bruker man politisk ideologi og skylapper og lar være å høre på forskningen og støtte dette prosjekt, og i stedet tar bort – med et pennestrøk – et mye mer verdig liv for folk? Noen tror det er lurt, selv om forskningen sier noe annet.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:42:54]: Fremskrittspartiet mener at det ikke er den norske stats oppgave å dele ut heroin. Det er den norske stats oppgave å hjelpe dem som har et problem. Vi mener det er viktig at alle de behandlingsplassene som nå står i fare, og som Arbeiderpartiet ønsker å legge ned, fortsatt kan brukes. Vi mener også at det er et poeng å få ned ventelistene. Jeg hører at man sier at ventelistene på rusfeltet har gått ned, men det står mange fortvilte personer med rus- og psykiatriutfordringer i kø. Folk dør, de får ikke den hjelpen de trenger. Det er det Fremskrittspartiet ønsker å løse.

Det viktigste er å ha gode og varierte behandlingstilbud, for det som passer for én person, passer ikke nødvendigvis for en annen. Dessverre ser vi nå at Arbeiderpartiet lar helseforetakene få diktere alt, uten innblanding. De ønsker å gjøre mest mulig selv, og de ønsker å si opp kontrakter med fantastisk flotte institusjoner, som har hjulpet mange mennesker ut av rus. Det synes jeg er trist.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:44:08]: Representanten Listhaug var høy og mørk da hun 33 dager etter vedtaket om skolenedleggelser i Innlandet besøkte Lom i Nord-Gudbrandsdalen, og etterpå har hun ofte snakket om Lom – også nå. Men denne debatten startet ikke nylig. Hvor har Listhaug vært de siste årene? Hvor var Listhaug da Fremskrittspartiet i Innlandet ignorerte flertallet i folkeavstemningen om å dele gigantfylket i 2022? 79 pst. i Lom stemte for deling, 81 pst. i Skjåk, men det ble ignorert av Fremskrittspartiet. Hvor var Listhaug da Fremskrittspartiet gikk til valg på såkalt fritt skolevalg, som kunne gitt samme utfall med tanke på skolenedleggelser? Det tok Listhaug én måned å ta turen til Lom. Svarene på disse spørsmålene kan vi vel ta senere, men spørsmålene nå er:

Hva mener egentlig Fremskrittspartiet? Bør vi ivareta desentralisert skolestruktur, eller er såkalt fritt skolevalg det som betyr noe, noe som vil kunne gi nye runder med skolestruktur og skolenedleggelser?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:45:10]: Det aller beste vi kan gjøre, er å legge ned hele fylkeskommunen. Det er ingen som kommer til å savne den, kanskje bortsett fra noen politikere som er der. Da kan vi gi de oppgavene til kommunene, sånn at de kan drive disse skolene og se tilbudet i sammenheng med resten av det skoletilbudet som er i kommunen.

Det må jo smerte Senterpartiet at man på deres vakt snakker om distrikt, og at man skal sette inn tiltak for distriktene, og så ser man at det rund baut – og da hjelper det ikke hvem som styrer kommunene, for dette skjer i alle slags kommuner – legges ned skoler og sykehjem, og det kuttes i eldreomsorgstjenester. Det må smerte – jeg skjønner det. Jeg skjønner også at det sikkert smertet at jeg tok meg en tur til Lom også, men de ser jo virkningen av Senterpartiets politikk i praksis, så jeg tror ikke dere greier å lure velgerne.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:46:10]: Jeg anbefaler alle som er til stede her i salen i dag, å ta seg en tur til Lom. Jeg er der ofte, og det er en flott plass. Sannheten er at Fremskrittspartiets politikk bidrar til flere skolenedleggelser, ikke færre. Fremskrittspartiets utspill – representanten Listhaug sa det også her nettopp – om å legge ned fylkeskommunene, og at de vil ha massive kommunesammenslåinger, vil bare skape problemer for dem som bor i distriktene, for det blir større avstand til dem som styrer. Høyre og Venstre, som Fremskrittspartiet vil samarbeide med, kutter bl.a. grunnskoletilskuddet i sine alternative statsbudsjett. Fremskrittspartiet vil at marked og kjøttvekt skal avgjøre, slik at de største tettstedene med flest innbyggere vinner fram. Fritt skolevalg er oppskriften på sentralisering og skolenedleggelser. Man må ikke være rakettforsker for å forstå det.

Kan representanten Listhaug svare på om Fremskrittspartiet støtter en nærskolestruktur, som sikrer at det er videregående skoler i hele landet, eller er såkalt fritt skolevalg viktigere enn nærskoler?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:47:07]: Selvsagt er fritt skolevalg viktig. Det handler om frihet for elevene til selv å bestemme hvor de skal gå på skole. Jeg er for øvrig helt enig i at Lom er kjempeflott.

Fremskrittspartiet har en politikk for at man skal få lov til å opprette f.eks. friskoler lettere enn man kan i dag. Det er jo det man ønsker i Lom nå. De ønsker å søke om å etablere en friskole, noe som, med denne regjeringens regelverk, vil være svært krevende å få til. Derfor sier befolkningen i Lom at de håper på et regjeringsskifte neste år, sånn at man kan få inn en regjering som vil legge til rette for det.

Det er ikke bare i Lom vi har sett at når lokalpolitikere legger ned skoler, kommer det private aktører og overtar driften av skolene, og så kan disse bygdene og grendene fortsette driften. Det skjer i hele Norge. Det er en politikk som Fremskrittspartiet sier ja til, men som Senterpartiet sier nei til, fordi man ikke ønsker private skoler. Man ønsker å gjøre det vanskeligere. Dermed rammer man Bygde-Norge – hilsen Senterpartiet.

Christian Torset (SV) [14:48:22]: Fremskrittspartiet kutter flere milliarder kroner i kulturbudsjettet. De siste 1 000 årene har den norske kulturen og kunsten vi har blitt overlevert fra tidligere tider, ofte vært bestilt og betalt av den tidens myndigheter, enten det har vært høvdinger, konger, Kirken eller, som i dag, Stortinget. Disse myndighetene har lønnet og gitt arbeidsforhold til skalder, malere, forfattere, arkitekter, musikere osv. fordi de var stolte og ville vise framtidige generasjoner hvor flott landet vårt er. Faktum er at vi ville ha stått uten mange av de aller fremste eksemplene på norsk kultur og kunst hvis datidens myndigheter også hadde valgt å stryke i kulturbudsjettene, slik som Fremskrittspartiet gjør.

Med det som bakgrunn lurer jeg på følgende: Skjemmes Fremskrittspartiet over dagens norske kultur, siden partiet går så hardt inn for å hindre at framtidige generasjoner skal få se den?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:49:18]: Det er fantastisk masse flott norsk kultur, for så vidt også natur. Begge deler er fantastisk, men vi har mange utfordringer i samfunnet i dag. Det er eldre mennesker som ikke får den hjelpen de trenger. Det står 3 000 eldre i sykehjemskø. Det sitter redde eldre hjemme som ikke får den hjelpen de trenger. Det er mange i skolene våre som ikke lærer det de skal, og som har utfordringer. Mange ender opp som unge uføre. Det er en utfordring med kriminalitet. Mange av disse basistjenestene er under sterkt press. Da sier Fremskrittspartiet at vi må faktisk omprioritere litt av de pengene som går til kultur, for å dekke disse grunnleggende tjenestene. Det er en prioritering. Politikere i andre partier sier ofte at man ikke skal sette ting opp mot hverandre, men det er jo det som er politikk, det er det som er å prioritere – og det tør Fremskrittspartiet å gjøre.

Christian Torset (SV) [14:50:24]: Ja, vi kan fastslå at med Fremskrittspartiets politikk ville vi ikke hatt Nidarosdomen eller Egil Skallagrimsons verker til dagens ungdom. Vi hadde ikke hatt mye av den kulturen vi i dag har, hvis man i fortiden hadde gjort som Fremskrittspartiet vil gjøre i dag.

Det er også andre kutt som bekymrer meg. Fremskrittspartiet kutter nemlig omtrent alle midlene som bidrar til at samisk og kvensk kultur og språk skal overleve. Sannhets- og forsoningskommisjonen har ettertrykkelig slått fast at samer og kvener i hundrevis av år har blitt undertrykt og utsatt for aggressiv fornorsking.

Mener Fremskrittspartiet at samisk og kvensk kultur og språk er like mye verdt som norsk kultur og språk? Hvordan vil partiet bidra til at de skal overleve?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:51:11]: Det er selvsagt viktig at de overlever, men vi mener at vi kan bruke mindre penger på det. Vi mener også at det er feil prioritering å ha et eget sameting. Derfor ønsker vi å legge det ned og bruke pengene på andre ting.

Når det gjelder Nidarosdomen, så står den der flott i dag. Hvis man ser på hva vi gjorde i den perioden vi hadde en hånd på rattet, er det i hvert fall ingen tvil om at det da ble bygd mer vei og infrastruktur – som kommer til å stå i lang tid framover – enn under denne regjeringen. Det å bygge landet er viktig, og det å tenke langsiktig er viktig. Det er noe av det som er problemet i politikken – det blir veldig kortsiktig tenkning. Det som er Fremskrittspartiets kjerne, er at man skal overlate dette landet i bedre stand til neste generasjon. Derfor må vi stoppe sløsingen, begynne å prioritere, bygge landet og prioritere kjerneoppgavene.

Grunde Almeland (V) [14:52:26]: I sitt alternative statsbudsjett går Fremskrittspartiet drastisk og selektivt til verks når det gjelder å kutte i offentlige bidrag til omstilling av norsk næringsliv og innovasjon. Én ting er at Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Investinor og Nysnø, en helt annen ting er at Fremskrittspartiet foreslår å kutte alle bevilgninger til Langskip, altså CO₂-håndtering og -lagring. Ja, vi har hørt Fremskrittspartiet snakke om unødige grønne subsidier på inn- og utpust denne høsten, men en slik politikk vil også ha konsekvenser og er dessuten ikke gjennomførbar. Det er inngått kontrakter med forpliktelser som staten uansett må betale for i 2025, enten Fremskrittspartiet vil det eller ikke. I tillegg vil Fremskrittspartiets kutt medføre at halvferdige og ferdige prosjekter stoppes opp og legges ned, og at folk må sies opp, bl.a. i Brevik i Porsgrunn eller i Øygarden, hvor Fremskrittspartiet har varaordførere.

Mine spørsmål til Sylvi Listhaug er følgende: Hvorfor foreslår Fremskrittspartiet å kutte 2,1 mrd. kr når det ikke er realisme i det kuttet, og er Fremskrittspartiets varaordførere i Porsgrunn og Øygarden enig i at disse arbeidsplassene bør legges ned?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:53:30]: Vi gjør det som er best for Norge, og det er å stoppe sløsingen på store grønne prosjekt, der politikerne i denne salen i for lang tid har drevet med gambling av skattebetalernes penger. Nå ser vi et stort bygg i Mo i Rana som egentlig er et monument over den feilslåtte politikken der man har gitt flere hundrede millioner kroner i lån og sitter igjen med denne lagerhallen. Man sitter igjen med folk som har beriket seg bl.a. på disse pengene for så å stikke ut av landet.

Den neste diskusjonen er om Morrow Batteries skal få 1,5 mrd. kr. Det er godt mulig at Venstre synes det er en god idé, men Fremskrittspartiet synes det ikke. Vi må stoppe mens leken er god, før vi sløser vekk enda mer penger. I vår verden er det sånn at det ikke er politikerne som velger vinnere, det er ikke vi som skal diktere hvem som skal drive med næringsutvikling. Vi ønsker å la næringslivet beholde mer av egne penger gjennom lavere skatter og avgifter, og så er det de som har greie på det, som skal foreta investeringene.

Grunde Almeland (V) [14:54:33]: Det er altså sånn at verdens første anlegg for fangst og lagring av CO₂, Northern Lights, har inngått kommersielle avtaler med bedrifter i både Danmark og Nederland om lagring av CO₂, og de skal ta imot 800 000 tonn CO₂ fra Nederland i løpet av 2025. Dette er et eksempel på en helt konkret forpliktelse, som uansett er en regning som må betales i 2025. Så når Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett med et pennestrøk bare stryker dette, sier det egentlig bare én ting om Fremskrittspartiets budsjett, og det er at det ikke er gjennomførbart, det er ikke realistisk.

Spørsmålene mine til representanten Listhaug er: Hvorfor i alle dager presenterer Fremskrittspartiet et budsjett som ikke er mulig å gjennomføre? Er det rett og slett fordi man er så overbevist om sin egen ideologi på dette området at man ikke engang velger å presentere et realistisk budsjett? Og igjen: Er Fremskrittspartiets varaordførere enig med Listhaug i at det er riktig å kutte arbeidsplasser i de kommunene?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:55:35]: Som sagt: Vi kutter der fordi vi mener det er riktig å kutte der. Vi støtter ikke dette prosjektet i form av statlige kroner. Vi er positive til CO₂-fangst og -lagring, men problemet er at dette prosjektet innebærer en prislapp for norske skattebetalere på over 20 mrd. kr. Når vi samtidig vet at det sitter mange tusen eldre hjemme som ikke får sykehjemsplass – de har vedtak om det, men de får ikke sykehjemsplass – mener jeg det er et bilde på hvilke prioriteringer flertallet i denne salen har. De prioriterer å gamble med skattebetalernes penger istedenfor å ta hånd om kjerneoppgavene som vi har forpliktet oss til å gjøre sammen, nemlig at de som jobber et langt liv og betaler skatt, skal få hjelp den dagen de trenger det. Vi greier altså ikke å levere det siste, verdige tjenester, til mange. Selv om mange får mye bra, er det mange som opplever det sånn. Det kan Venstre gjerne synes være greit, men det gjør ikke Fremskrittspartiet, og det er derfor vi viser tydelig hvilke prioriteringer vi ønsker å gjøre.

Tage Pettersen (H) [15:02:01]: I Støre-regjeringens opprinnelige budsjett reduserte de barnetrygden til neste år ved at de videreførte den på samme kronenivå og ikke justerte den i tråd med prisveksten. Dermed la regjeringen opp til – for å bruke Bergstøs ord – færre brød og bukser enn den gjorde året før. Igjen kommer SV regjeringen til unnsetning, og jeg vil også gratulere SV med en ny redningsaksjon – ikke for regjeringens del, men først og fremst på vegne av småbarnsforeldrene.

Representanten Kathy Lie spurte Arbeiderpartiets parlamentariske leder litt tidligere i debatten i dag om det hadde blitt en økning i barnetrygden uten SV. Det svarte representanten Aasrud aldri på. Begynner ikke budsjettpartner SV å bli litt lei av at de til stadighet må rykke inn som forsvareren og ivaretakeren av barnetrygden, og bruke den politiske kapitalen på nettopp det spørsmålet i hver eneste budsjettrunde?

Kirsti Bergstø (SV) [15:02:58]: Alle partier har ulike prioriteringer, og det er veldig tydelig for alle som kan se regjeringens forslag til ulike budsjetter, og som ser resultatet etter at SV har forhandlet, at det å løfte barnetrygden har vært en prioritet for SV. Det gjør vi fordi vi vil trygge økonomien til barnefamiliene, fordi barnetrygden er ubyråkratisk, og fordi den nettopp er så treffsikker, hvis målet er både å bekjempe barnefattigdom og også sikre alle unger et minimumsbeløp for å kunne trygge helt nødvendige utgifter.

Det er stor forskjell på å legge det fram som en redning fra regjeringen. De står for sine løfter, vi lever opp til våre. Dette er en redning for helt nødvendige grep for å styrke folks økonomi, som jeg vet at høyresiden vil forverre, og øke forskjellene. Vi er et flertall som trygger folk, og som sikrer barnefamilier.

Tage Pettersen (H) [15:03:59]: Jeg hadde tenkt å si at jeg var enig med representanten, men det var fram til de siste to setningene, for når det gjelder barnetrygden, er SV og Høyre veldig enige. Solberg-regjeringen var, sammen med samarbeidspartnerne, den første som i flere runder faktisk økte barnetrygden for første gang siden 1996. Vi har også fulgt det opp i alle våre alternative budsjetter etter det.

Høyre prioriterer faktisk i årets budsjett å øke barnetrygden mer i kroner enn det regjeringen og SV nå gjør i sitt forlik, framfor å prioritere billigere barnehage. Det er fordi vi vet – akkurat som SV er inne på – at økt barnetrygd treffer bredt, og at det hjelper dem som har dårligst råd, mest. Høyre prioriterer også i vårt budsjett å gjøre kjernetiden i barnehagen gratis for enda flere ved å heve inntektstaket, og vi reduserer skatten for dem som har lavest inntekt.

Deler SV oppfatningen om at vi kan hjelpe flere barn i fattige familier ved å bruke de store pengene nettopp på virkemidler som økt barnetrygd og reduserte skatter for dem med lavest inntekt, framfor å redusere maksprisen i barnehagen?

Kirsti Bergstø (SV) [15:04:59]: Jeg registrerer at Høyre har en del sosiale grep, men også at de aller største grepene Høyre tar, handler om å gi skattekutt til dem som har mest, og velferdskutt til folk flest. Det er det man gjør når man lover kutt i formuesskatt, som er den aller mest omfordelende skatten vi har i landet vårt. Da blir det mindre til barnehager, ansatte i SFO, velferden og helsetjenestene våre. Vi vet at de aller største pengene går til dem som allerede har de aller største formuene.

Jeg skal absolutt gratulere Kristelig Folkeparti med å ha fått Høyre med på laget for barnetrygd. Det var veldig viktig. Viktigere enn hvem som eier det og driver det fram, er hva det gjør med økonomien til barnefamiliene. Det å ha et fundament som gjør at man kan fortsette på fotballtreningen selv om mamma mister jobben, er et sånt samfunn vi skal ha. Derfor må vi ha sterke fellesskap også i framtiden.

Tage Pettersen (H) [15:06:00]: 3 600 kr i skattelette tror jeg er ganske mye for veldig mange av oss.

Til noen andre som har det vanskelig, nemlig barnevernet i Oslo. De er finansiert over kommunerammen og også underfinansiert sammenlignet med resten av landet. Støre-regjeringen foreslo nylig i nysalderingen å gi en halv milliard ekstra til barnevernet i landet, men glemte Oslo nok en gang. De borgerlige partiene har i våre alternativer lagt inn 54 mill. kr for å kompensere, og i vårt alternative budsjett for neste år setter vi av nesten 74 mill. kr til barnevernet i Oslo, slik at det kompenseres på linje med landet for øvrig.

Dette var også SV opptatt av i tidligere budsjettforhandlinger. Både i budsjettet for 2022 og for 2023 fikk SV inn ekstra penger, men i år er dette tydeligvis ikke prioritert høyt nok i forhandlingene med regjeringen. Hvorfor mener SV at barnevernsbarna i Oslo i 2025 fortjener et dårligere tilbud enn barn som bor andre steder i landet?

Kirsti Bergstø (SV) [15:06:56]: Jeg vil oppfordre til å lese SVs forslag til budsjett nøyere, for der løfter vi nettopp frie midler til kommunene, men også til barnevernet og Oslo. Jeg vil oppfordre byrådet i Oslo til heller å prioritere velferden til befolkningen og barnevern, fritidsklubber og helsetjenester, i stedet for at de som har dyre boliger, skal få slippe å skatte for det og bidra til fellesskapet.

Jeg vil også gjerne oppfordre til å se på SVs fordeling når det gjelder skattepolitikken, for vår skattepolitikk handler nettopp om å sikre at folk som har lave og middels inntekter, betaler mindre, men også om å sørge for en omfordeling, sånn at de på toppen må bidra noe mer. Det er da vi kan sikre den velferden jeg er helt sikker på at vi deler engasjementet for.

Hans Andreas Limi (FrP) [15:08:05]: I løpet av denne perioden har skatter og avgifter økt med nesten 30 mrd. kr. Dette skatte- og avgiftsløpet har SV støttet hele veien, og de har også kanskje bidratt til å jekke det litt opp i forhold til regjeringens forslag. Spesielt er det skatt på formue og skatt på utbytte som rammer norske eiere, og som har økt veldig mye.

Da er mitt spørsmål egentlig til SV: Føler de nå at de er i mål, eller er det mer å gå på? I så fall: Hvor går smertegrensen for SV når det gjelder skattenivået i Norge?

Kirsti Bergstø (SV) [15:08:45]: SV ønsker en omfordelende skattepolitikk, der folk betaler skatt etter evne og ikke etter vilje. Det er nettopp derfor vi er opptatt av at formuesskatten er noe vi skal ha i landet vårt, fordi det er den mest omfordelende skatten vi har. Så ønsker vi også å gjøre grep i den. Vi foreslår å øke bunnfradraget, men også å skjerpe noe mer på toppen. Det handler rett og slett om at de som har mest, også kan bidra mer. Det så vi veldig tydelig da skattelistene kom. Hvis de som har mest, skal få de største skattekuttene, ja, da blir det mer på absolutt alle oss andre.

Så vil jeg minne om at det går ganske godt i Norge, at det investeres stort i bedriftene, og at det går veldig bra. Ikke minst viser listene over de rikeste i landet vårt at det absolutt går an å bli rik her også.

Hans Andreas Limi (FrP) [15:09:43]: Nå viser nok tallene en litt annen utvikling enn det representanten refererer til, bl.a. har investeringene i privat fastlandsøkonomi falt betydelig. Men spørsmålet mitt er egentlig om SV ser at det går en grense. For det er jo en del av dem som SV ønsker å ramme veldig hardt ved å øke skattene, som har muligheten til å flytte ut av landet. Noen har gjort det, men det kan fort bli flere. Det vi ser på utviklingen i de kommunene som har mistet mange kapitalsterke til utlandet, er at ulikheten går ned. Men realiteten er jo at de som blir igjen, og som ikke kan flytte, blir fattigere og skatteinntektene til kommunene går ned.

Er dette egentlig en utvikling som SV synes er helt greit, og at den bare skal fortsette og forsterkes?

Kirsti Bergstø (SV) [15:10:34]: En sikker måte å få skatteinntektene til kommunene, er ved å fjerne formuesskatten, slik representanten Limis parti ønsker. For vi vet at det er viktige andeler av den som nettopp går til kommunene. Og så er skatt et spørsmål om fordeling, det er et spørsmål om vi skal ha et samfunn der vi fordeler rettferdig, der vi skatter etter evne og ikke bare etter vilje, og der vi også har sterke fellesskap, sterke fagforeninger og grunnleggende trygghet for folk.

Jeg vil minne om at vi har et mindre omfordelende system helt på toppen enn man har i USA. Selv om det er veldig harde ord som brukes i skattedebatten, er det et godt grunnlag for å gå nærmere inn i tallene, ikke minst for å se at de store skattekuttene betyr mer penger til dem som har aller mest fra før, og det er en politikk for økte forskjeller.

Grunde Almeland (V) [15:11:49]: I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast sin støtte til gratisprinsippet i høyere utdanning, og SV har over tid, sammen med Venstre, vært varme forkjempere for nettopp gratisprinsippet. Det var derfor svært skuffende for Venstre da regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett kom med nok en kalddusj for alle vi som er opptatt av tilgjengelig og høyere utdanning. Jeg tror det er mange med meg som også er skuffet over SVs innsats og hadde håpet at SV skulle redde stumpene i forhandlingene.

Dette er ikke første gang den sittende regjeringen har kommet med angrep på gratisprinsippet, faktisk er det flere ganger. Den første spikeren i kisten var da regjeringen og SV innførte betaling for studenter utenfor EØS og Sveits, og nå er altså gravferden komplett, med innføring av gebyr på eksamen for studenter som trenger nytt forsøk på eksamen. SV har gitt sitt godkjentstempel på disse budsjettene, og da er mine spørsmål om SV har glemt gratisprinsippet i forhandlingene, og om SV er fornøyd med at gratisprinsippet gravlegges bit for bit.

Kirsti Bergstø (SV) [15:12:53]: Jeg vil minne representanten om at SV kommer til å stemme primært for sitt alternative budsjettforslag i dag, og så har vi kommet veldig langt når det gjelder økonomien og tryggheten til studentene i forhandlingene. Det å løfte studiestøtten med 10 pst. er ikke noe som er en skuffelse; det er noe som betyr ganske mye, og særlig hvis man ser hva man har fått til tidligere år.

Vårt mål er at man ikke skal være avhengig av hjelp fra foreldrene sine for å kunne studere. Det skal alle kunne gjøre. En gang skal man ut i arbeidslivet, når man er ferdig som student, og da er jeg veldig bekymret for de kuttene i sykelønnsordningen som Venstre går i bresjen for, og som virkelig ikke vil være en økonomisk trygghet for det som er framtidens arbeidstakere. Men i kampen for både lik rett til utdanning og gratisprinsippet står SV og Venstre sammen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:13:59]: Det kan sikkert føles litt urettferdig at alle de kritiske spørsmålene kommer etter mange dager med forhandlinger, så jeg kan understreke at jeg har trukket fram noe av det positive, f.eks. barnetrygda, som er blitt økt, så takk for det.

Det som undrer meg litt, er at SV tradisjonelt alltid har vært et skoleparti og løftet det som en viktig sak. Nå ser man at elevers ferdigheter er ganske besynderlige. I går kom TIMSS-undersøkelsen, som måler matte og naturfag, og vi gjør det dårligere. Blant niendeklassingene var nesten halvparten på det laveste nivået i naturfag. Fra tidligere vet vi at vi har gjort det dårlig i PISA-undersøkelsen og i PIRLS. På f.eks. leseglede er vi i bunnen av 65 land. Det vil jeg si er oppsiktsvekkende, så det er tydelig at det må gjøres noe.

Hvorfor prioriterer ikke SV f.eks. økte lærerlønninger og å sette av penger til at kontaktlærerne har mer tid til forberedelse, til å bygge relasjoner og å tilpasse undervisningen, eller trykte lærebøker, som vi vet det er betydelig mangel på på mange skoler? Hva er grunnen til at SV ikke prioriterer skole?

Kirsti Bergstø (SV) [15:15:02]: SV vil ha en praktisk og variert skoledag der unger lærer både med hodet og med hendene, og der man på sikt kan både spise og lære på ulike måter. Vi har også en politikk for å styrke laget rundt eleven, det er veldig viktig.

Det er ikke SVs politikk å gå inn i lønnspolitikken. Det mener vi at er opp til partene, og da trenger man sterke fagforeninger for å stå på kravene i sine kampfellesskap. Derfor vil jeg advare representanten Ropstad mot å samarbeide med eller selv lefle med tanken på å kutte i fagforeningsfradraget, for det vet vi at vil svekke organiseringen og dermed svekke kampkraften til fagbevegelsen. Vil man ha opp lønnen, må man heie på at alle skal organisere seg.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [15:21:42]: Gjennom dei åtte åra de støtta ei borgarleg regjering, var det heile Noreg utanfor Oslo som fekk svi. De støtta kommunenedleggingar og domstolsnedleggingar, de fjerna politiet frå lokalsamfunna og la ned dei statlege tenestekontora, de kutta i pendlarfrådraget, de gav ikkje noko løft for landbruket og innfridde ikkje behovet landbruket hadde for ei krisepakke gjennom heile sommaren 2021. Me innfridde behovet etter nokre dagar i regjering.

No kjem Høgre, Framstegspartiet og Venstre i ope lende mot heile-Noreg-politikken, som er innført med Senterpartiet i regjering. Høgre og Framstegspartiet går inn for å leggja ned to av tre kommunar, noko som vil bety massiv sentralisering av barnehagar, skular og eldreomsorg. I tillegg kjem fjerning av gratis ferjer, auka prisar på dei andre ferjesambanda, kutt i pendlarfrådraget, fjerning av ordning med sletting av studiegjeld, dyrare barnehage, fjerning av bygdevekstavtalar og høgare drivstoffavgift, berre for å nemna noko. Kan verkeleg Kristeleg Folkeparti stå inne for eit sånt samarbeid?

Dag-Inge Ulstein (KrF) [15:22:37]: Erna Solbergs regjering hadde høyere oppslutning og støtte i befolkningen da den gikk av enn det denne regjeringen hadde da den startet, og vi vet at det ikke akkurat har gått rette veien.

Jeg er veldig stolt av mye av det Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for, og jeg er ikke minst veldig stolt av det vi har lagt fram i vårt budsjett nettopp for å styrke en del av det som representanten her utfordrer. Jeg synes egentlig representanten burde være mer opptatt av det en ikke har levert på egen kjøl, ikke minst knyttet til landbruket. Hvorfor har vi ikke fått på plass en landbruksavtale? Hvorfor har ikke jordbrukskonto kommet, for å gi forutsigbarhet når inntektene varierer over år, og skatteutgiftene gjør det nesten umulig? Hvorfor er ikke velferdsordningene for bøndene på plass? Hvorfor har en ikke fått nok veterinærer på plass?

Jeg synes en skal være mer opptatt av sin egen politikk og få det på plass enn å kikke langt tilbake, til noe som folk faktisk ønsker og vil ha mer av. Derfor blir det et skifte når vi kommer ut på høsten neste år, og da skal vi gjøre mer av det som vi vet virker.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [15:23:39]: Det er skremmande å høyra at Kristeleg Folkeparti ønskjer å gjera meir av det som blei gjort sist. Eingong i tida rekna jo Kristeleg Folkeparti seg som eit parti for distrikta, og som eg sa: Under dei åtte åra var det ein distriktsfiendtleg regjering dei støtta, og som dei igjen ønskjer å støtta.

Erfaringa mi frå Rogaland er at med éin gong Kristeleg Folkeparti får makt saman med dei borgarlege, går det ut over distrikta. Blant anna innførte dei betaling på dei gratis ferjene som både folk og næringslivet på øyane våre nyttar seg av. Heldigvis blei det reversert etter sterkt press frå oss i Senterpartiet.

Ei eventuell borgarleg regjering vil jo, som me ser gjennom dei alternative statsbudsjetta til både Framstegspartiet, Høgre og Venstre, auka barnehageprisane, som òg er eit sosialt kutt og sosial tilbakegang. Det vil særleg gjelda for distrikta. Det som kanskje burde bekymra Kristeleg Folkeparti endå meir, er at ein vil skru av lysa i kyrkjer og bedehus over heile landet med ei ny borgarleg regjering.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [15:24:48]: Jeg er litt usikker på hva jeg skal svare på. Lysene i kirker og bedehus er godt påskrudd der jeg har vært, og er det noen som ønsker å legge til rette for et livssynsåpent samfunn, for trossamfunnenes rolle og kirkens betydning på så mange områder i samfunnet, er det Kristelig Folkeparti.

Jeg er veldig glad hvis det er slik at representanten er opptatt av det. Jeg skulle gjerne ønske at en hadde styrket det enda tydeligere i budsjettene, for det faller litt på sin egen urimelighet å snakke om at lysene blir skrudd av. Her kunne en altså vært med og skapt liv og arbeid og vekst rundt omkring i landet, men i stedet har regjeringen vært opptatt av å reversere og rett og slett gjøre det mer krevende å skape liv og vekst og arbeidsplasser ute i lokalsamfunnene.

Vi er opptatt av både næringsliv, samfunnsliv, familieliv og trosliv, og jeg er veldig stolt av det som ligger i vårt forslag til statsbudsjett.

Erlend Wiborg (FrP) [15:25:57]: Det er hyggelig at i hvert fall deler av presselosjen har kommet seg på plass etter gårsdagen, for det jeg skal ta opp, fortjener mye oppmerksomhet.

I en fersk rapport fra Riksrevisjonen gis UD og Norad sterk kritikk for arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp økonomiske misligheter når det gjelder bistand. Samtidig har bistandsutbetalingene økt betydelig, fra drøye 31 mrd. kr i 2013 til 51 mrd. kr i 2023.

Mitt spørsmål er om Kristelig Folkeparti er bekymret for hvordan bistandspengene våre blir brukt, og ser de behovet for en kritisk gjennomgang av både nivået og innretningen på norsk bistand?

Dag-Inge Ulstein (KrF) [15:26:43]: Jeg er veldig glad for at Norge har investert i og utlignet de store globale forskjellene og bekjempet fattigdom og vært med på å løfte mange viktige felt, om det handler om global helse, eller det handler om utdanning for dem som ikke har hatt muligheten til å få det.

Så er jeg både bekymret og veldig opptatt av at midlene blir brukt effektivt, at vi når de målene som er satt, og at vi sikrer at pengene går til dem som trenger det aller mest. Derfor er det viktig at vi får slike rapporter som vi får fra Riksrevisjonen og andre, som går dette etter i sømmene og ser på om de pengene faktisk havner der de skal.

Vi vet at det er store utfordringer i mange av de landene det er krig og konflikt og andre sårbarheter, der det er høy grad av korrupsjon. Da skal vi være ekstra påpasselige. Jeg er veldig glad for at både sivilsamfunnet og store globale organisasjoner er bevisste på det. Vi kan gjøre og skal gjøre mer. Noe av de vi fikk til sammen i regjering var nettopp at en skulle gjennomgå og ha en åpenhet rundt det og legge ut de resultatene som kom.

Lars Haltbrekken (SV) [15:28:00]: Økt satsing på energieffektivisering er avgjørende for å kunne redusere folks strømregning. Men vi vet at selv om man får støtte fra Enova til viktige enøktiltak er det ikke alle i dette landet som har råd til å investere i en varmepumpe eller andre tiltak som får ned strømforbruket og dermed også strømregningen. Derfor har SV de siste årene satset på målrettet energieffektiviseringstiltak inn mot noen av de husholdningene med dårligst råd, f.eks. i kommunale leiligheter.

Mitt spørsmål er: Hvorfor ønsker Kristelig Folkeparti å kutte støtten til enøktiltak til dem som faktisk har dårligst råd i Norge?

Dag-Inge Ulstein (KrF) [15:28:57]: Det er ikke tvil om at det er mange viktige satsinger som vi har nettopp for å løfte dem som har den svakeste økonomien. Og det er en tydelig klimaprofil også, der vi legger opp til å styrke de ordningene som er med på å ta ned utslippene mest når det gjelder avgiftssiden og når det gjelder kvoter, der jeg tror vi står veldig tett sammen med representanten Haltbrekken og hans parti.

Vi har gjort noen prioriteringer der vi også har foretatt noen endringer, f.eks. tilskudd og støtte til elbil, der vi har justert og brukt veldig mye penger på subsidier. Det er veldig mange målrettede tiltak. Og det er helt åpenbart at det er andre områder en kunne gjort mer på. Der ligger også flere enøktiltak på hussiden. Men vi har gjort noen tydelige prioriteringer og de står vi for, og de finner en godt i våre budsjetter også.

Erna Solberg (H) [15:34:54]: Deler av denne budsjettdebatten har båret preg av en del eventyrfortellinger fra regjeringspartiene, av virkeligheter som ikke stemmer. Det var også til dels statsministerens innlegg når han snakket om at velferden var under nedbygging under den forrige regjeringen. Det kan jeg komme tilbake til i en annen sammenheng.

Jeg hadde lyst til å stille spørsmål til statsministeren om rammebetingelsene for fremtidens velferd, grunnlaget vårt for å sørge for at vi har noe å leve av også i fremtiden. Vi er uenige om skattepolitikk, men vi har vært enige lenge, egentlig ganske tverrpolitisk, om hvor viktig det å satse på forskning og utvikling er. Derfor hadde vi et mål, som ble fastsatt for flere tiår siden, om at vi skulle opp i en offentlig finansiering av forskning og utvikling på 1 pst. av BNP. Det klarte vi i alle år fra 2015, nå har dette falt. Hvorfor nedprioriterer regjeringen forskningsfeltet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:36:01]: Rammebetingelser for framtiden mener jeg er bra. Det overordnede her er at vi har høye investeringer i Norge – investeringsrekord i fjor, noe lavere i år, men Norges Bank og Statistisk sentralbyrå forventer at det vil gå opp. De som investerer i dag, gjør det ikke for å få noe igjen i dag, det er for framtiden, så rammevilkårene for å investere i Norge – mulighetene, kompetansen, samfunnet vårt, naturressursene – er gode. Så satser vi også på forskning og høyere utdanning. I OECD-sammenheng tror jeg det omtrent bare er Sveits som ligger høyere med tanke på hva vi som stat bruker på det. Så har vi et næringsliv som på grunn av struktur og historie bruker noe mindre enn andre land. Men vi har gjort store satsinger på virkelige framtidsnæringer – 1 mrd. kr som settes av til kunstig intelligens-forskning, som settes i sving, og satsingen på bestemte retninger hvor vi kommer til å trenge flere folk, mer investering og mer forskning i årene som kommer.

Erna Solberg (H) [15:37:01]: Vi har altså hatt et mål om at det offentlige skal finansiere forskning og utvikling med 1 pst. av BNP i flere tiår, og vi nådde det endelig i 2015. Den forrige regjeringen holdt det der oppe, også fordi vi vet at i en stat hvor staten er rik og vi egentlig har lite privat kapital, så må staten dra en større del av lasset når det gjelder forskning og utvikling, i samarbeid med næringslivet, for slik er nå vår økonomi satt sammen. Men når Forskningsrådet vurderer dette budsjettet, sier de: «Årets budsjett viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet i Norge. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 […] mot 0,93 i 2024.» Hvert eneste år har altså regjeringen Støre levert under det målet vi har satt, og som vi leverte på hvert eneste år siden 2015. Bidrar det til å bygge fremtidens Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:37:56]: Vi bidrar til å bygge framtidens Norge, og det gjøres jo på et veldig bredt spekter. Om det er justeringer på grunn av ulike forhold på ett enkelt område, så må vi gjerne løfte fram det. Men dette handler jo om hvordan vi bidrar til å få folk gjennom skolen, tar tak i skolen hvor resultatene begynte å synke i 2015, og hvor vi nå har en kunnskapsminister som virkelig går inn og gjør ting ved å gjøre skolen, trivselen, lesingen og læringen bedre. Det handler om hvordan vi legger til rette for at folk kan komme i arbeid og bidra gjennom den aller viktigste ressursen vi har, nemlig folks arbeid og kompetanse, etter- og videreutdanning og et stort løft. Og så skal vi støtte opp om forskningen ved universitetene våre og helseforskningen i sykehusene våre – en samfunnsmodell som bidrar til det. Det som er viktig også her, er å sørge for at vi har et næringsliv som ser motivet og oppsiden i å være med å gi sin andel til dette totalregnskapet. Våre naboland ligger betydelig høyere på næringslivsandel, og vi må bidra til at også norsk næringsliv kommer med i det.

Erna Solberg (H) [15:38:55]: Det er et faktum at investeringene går ned, det er et faktum at denne regjeringen ikke når målene som vi har satt oss, og som vi altså trodde vi hadde nådd platået for, og det er et faktum at dette er et av de områdene hvor vi var enige om omstillingen. Det er også et faktum at man ikke har et godt opplegg når det gjelder skatt for næringslivet, og ikke et godt opplegg for forskning. Det er ganske mye som mangler for å få til omstillingen.

Så er jeg helt enig i at utdanning er et veldig viktig område for det. I går fikk vi TIMSS-undersøkelsen. Den viste at 43 pst. av niendeklassingene våre er på laveste nivå i naturfag, og 37 pst. er på laveste nivå i matematikk. Vi vet at Norge er blant de landene i Europa hvor færrest tar STEM-fag på universitetene, og vi skal inn i en omstilling hvor teknologi kommer til å være drivkraften for å få til veldig mye av dette. Da er det rart at regjeringen i sitt første budsjett og videre satsing har sagt nei til vårt forslag om å ha mer naturfag i ungdomsskolen. Hvorfor fjernet regjeringen det som var vårt tiltak for å bidra til å løfte naturfags- og teknologikompetansen i Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:40:03]: Jeg skal bryte med prinsippene jeg selv har, ved å begynne å gå tilbake og referere til åtte blå-blå år. Disse utfordringene begynte i Erna Solbergs regjeringstid. Men vi blir ikke klokere av å trekke opp det som ligger bak, det er det som ligger foran som skal virke. Det som er viktig nå, er å bidra til trivselen i skolen, læringen i skolen og en mer praktisk skole. Jeg hører ofte Høyre komme og si at vi ikke støtter akkurat deres forslag om en ekstra naturfagtime. Så ser vi når vi sammenligner med andre land som gjør det bedre på skolen, at de har færre timer enn det vi har. De elevene som går på skolen nå, går langt flere timer i skolen enn det Erna Solberg og jeg gjorde, men resultatene går ned. Da er noe feil. Og nå har vi en kunnskapsminister som sier at det skal vi inn og gjøre noe med. Det er jeg stolt av. Og det har jeg ikke fikset med å slenge på en ekstra time i det eller det faget. Det handler om å ha et helhetlig bilde og få det riktig: Hva betyr skjermen i skolen? Hva betyr autoriteten til læreren i klasserommet inne i det klasserommet? Der er denne regjeringen i front, og det er på tide.

Erna Solberg (H) [15:41:02]: Det er helt riktig at vi så den utfordringen som startet på realfags- og særlig naturfagssiden. Det så vi også ved forrige TIMSS. Det var jo grunnen til at vi satte i gang tiltak. Det er grunnen til at vi har et forslag om en tiårig satsing på realfag og å sørge for at vi har mer naturfag i skolen, og sørge for at vi tar igjen det gapet som er mellom våre naboland og Norge. For det er ikke sånn at vi har flere timer i naturfag enn Finland eller Sverige eller Danmark, vi har færre. Det er ikke sånn at norske niendeklassinger er dårligere eller dummere enn de i våre naboland, men når de scorer såpass mye dårligere i naturfag, så er det blant annet fordi de har færre timer i det. Og naturfag er jo et av de fagene man kan gjøre praktisk og gøy hvis man har god nok tid. En kan smelle mye dårlig lukt i et klasserom, en kan lære mye om kjemiske sammensetninger hvis en har tid til å gjøre det. Det er et mulighetsfag for å gjøre skolen mer praktisk også. Og dette er de fagene som er kjernen i omstillingen for Norge når oljeaktiviteten blir mindre. Derfor er det sånn at regjeringen tar ikke vare på fremtidsmulighetene for vårt land.

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:42:10]: Jeg er mot dårlig lukt i klasserommene. Derfor må vi også kunne investere i skoler, moderne bygg og god ventilasjon. Det handler også noe om trivsel. Men for å snakke om alvoret i dette så tror jeg det handler om å få skolen vår over på en linje som møter de unge menneskene som kommer inn i skolen. Skolen er veldig annerledes fra det den var i tidligere generasjoner i form av hva lærerne og laget rundt lærerne må møte, hvordan skoledagen er organisert, og hvordan tiden etter skolen er organisert. Vi vet at utfordringene som gjør det vanskelig å gjennomføre ungdomsskole og videregående skole, de begynner gjerne i 4.–5. klasse, og det har med et stort sosialt utgangspunkt å gjøre. Så ja, vi kan godt diskutere en time mer og en time mindre i ulike fag, men det handler om denne helhetlige tilnærmingen til skolen – og det vi nå gjør fra 5. til 10. trinn som et veldig viktig bidrag – og at vi har en kommuneøkonomi som gjør skolene, kommunene der ute som skoleeiere, de videregående skolene og fylkene som eiere i stand til å følge opp skolene godt, både med bygg, lærere og kompetanse.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:43:22]: Det høres ut som det er rene eventyrfortellingen fra både Støre og Vedum i denne salen. Det ene som blir sagt, er at vi ønsker å privatisere velferdsordningene. Fremskrittspartiet ønsker det stikk motsatte. Vi ønsker at det er staten som skal finansiere eldreomsorgen, og at det er behovet til brukerne som skal bestemme. Det som skjer på Arbeiderpartiets vakt, er en privatisering.

Bjørg i Oslo, som jeg har kjent i veldig mange år, står i kø for å få Omsorg+. Hun sitter i sin egen leilighet og mottar hjemmetjenester, og må ha dem innom for at hun skal komme seg opp av stolen i det hele tatt. Ho er med andre ord fange i sitt eget hjem. Hun har stått snart ett år i kø for å få Omsorg+. Nå kjøper hun seg inn på et privat tilbud som koster titusenvis av kroner i måneden. Det har hun råd til, men det har de fleste i Norge ikke råd til.

Hva synes statsministeren om at vi er i ferd med å få et Forskjells-Norge i eldreomsorgen, der de med penger kan kjøpe seg hjelp, mens resten sitter som fanger i eget hjem, eller ikke får den hjelpen de skal ha? Det gjelder i hvert fall en del.

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:44:39]: For noen er alderdommen en veldig krevende del av livet, hvor de opplever sykdom og mangel på omsorg og oppfølging. Jeg har selv vært nær på det og vet hvor viktig det er at vi har en velferdsstat med hjelpetilbud som er tilpasset den enkelte. Vi ønsker at det skal være en hjelp som så lenge som mulig kan hjelpe folk hjemme, der de bor, og at de i de senere årene bor i en bolig som passer for den livssituasjonen man er i. Vi har en lovgivning som sier at man har rett til helsehjelp, og trenger man mer enn det, en sykehjemsplass, skal man også ha rett til det.

Spørsmålet er: Er vi best tjent med at staten skal sitte og detaljstyre det utover et land som er så forskjellig, fra Finnmark i nord til Agder og Rogaland i sør? Jeg tror at kommunene er de beste – tett på – til å vurdere hva behovet er hos dem. De kjenner sine eldre, de kjenner situasjonen, de kjenner utviklingen. Jeg mener vi skal si at det er tragisk når vi hører historier hvor eldre ikke har det som de skal, men i Norge har eldre gjennomgående et godt tilbud, og de har stort sett en veldig god alderdom. Det skal vi også være fornøyd med.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:45:42]: I fjor høst dokumenterte TV 2 at det står 3 000 mennesker i kø for å få sykehjemsplass, og de har vedtak. Det tallet kan være høyere nå for alt jeg vet – det blir i hvert fall bygd 235 plasser i år. Vi ønsker ikke å detaljstyre, men vi ønsker å sikre finansieringen. Så ønsker vi at kommunene kan drifte eldreomsorg, og vi ønsker at private kan bidra, for det viktigste for oss er at eldre mennesker som har betalt sin skatt gjennom hele livet, skal få den hjelpen de trenger.

Det som er så rart, er at man på dette området ikke er villig til å gjøre det, men se på asylområdet: Hvis det kommer 2 000 ekstra asylsøkere til Norge, kommer pengene automatisk, for å dekke alle utgifter. Hvis det er 1 000 flere som trenger eldreomsorg eller pleie- og omsorgstjenester, hva skjer da? Jo, da får man et tilbud i tråd med det kommunene har råd til å gi, man blir satt i en kø eller hva som helst.

Mener statsministeren at dette er en rimelig velferdspolitikk – at asylsøkere får alt dekket automatisk, mens eldre mennesker i Norge styres av kommunens økonomi?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:46:57]: Hvis det er noe som er en eventyrfortelling, men et ganske mørkt eventyr, er det historiefortellingen til Fremskrittspartiet. Å sette opp en asylsøkers muligheter når man kommer til Norge – det er ikke noe veldig luksus å være asylsøker i Norge, det er stramme vilkår, og det skal det være – mot måten vi følger opp våre eldre på, er en måte å sette grupper opp mot hverandre på som jeg bare avviser.

Mangfoldet blant oss øker. Det er min erfaring med livet. De mest mangfoldige er blant våre eldre – fra dem som ikke trenger noe hjelp, som klarer seg helt selv og er livsfriske hele veien, til dem som har helt behov for hjelp. Vår utfordring er å kunne gi dem et godt tilbud, i den variasjonen.

Da er vi tilbake igjen til prinsippet om kommuneøkonomi, som denne regjeringen har vist en håndfast vilje til å styrke, med ekstraordinære midler for dette året og for det neste året, så de kan møte alle behovene, også eldreomsorgen. Når vi møter våre ordførere og kommunepolitikere, vet vi at eldreomsorg er blant de viktigste satsingene. Det er veien å gå. Å sammenligne med asylsøkere vil jeg bare avvise.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:47:58]: Å avvise det – det statsministeren viser da, er at han ønsker en forskjellsbehandling der pengene kommer automatisk til asylsøkere, mens de som har betalt skatt et langt liv, og er syke og gamle, skal altså ikke få den hjelpen de trenger. Det registrerer jeg.

Det handler om prioritering – uansett hva statsministeren sier. Man kan ikke bruke en krone to ganger. Det betyr at viss man prioriterer over 30 mrd. kr til innvandring, over 50 mrd. kr til bistand og mange titalls milliarder kroner til batterifabrikker, til havvind, til karbonfangst og -lagring eller til å opprettholde en fylkeskommune de fleste ikke ville savne, er det penger man kunne brukt på skole, eldre, helse, kjerneoppgaver. Det som skjer på denne regjeringens vakt, er at det legges ned massevis av flotte velferdstilbud, mens man prioriterer disse pengene – der skal det ikke kuttes.

Skjønner statsministeren at folk blir sinte når de ser disse prioriteringene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:49:04]: Jeg tror vi har en av de beste velferdsstatene i verden. En av grunnene til at vi har det, er at vi hele tiden er ute etter å forbedre den. Den er aldri ferdig, den er aldri i mål. Det er et spleiselag som står seg veldig godt i forhold til hvordan andre land organiserer seg.

En av grunnene til at vi klarer det, er at vi har rettferdig fordeling og en god fordeling. Her står altså lederen for et parti som sier at noe av det viktigste de skal gjøre nå, er å kutte hele formuesskatten. Det skal være for alle – den skatten som er mest omfordelende, og som bidrar til at vi har en rettferdig fordeling, og der altså det samlede kuttet skal gå til de 1 pst. rikeste i landet. Det er å svekke fundamentet for at vi har et velferdssamfunn hvor vi kan følge opp folk, hvor vi kan utvikle tilbud, hvor vi kan være i øyehøyde med hverandre, og vi alle kan bidra. Det er karakteren av et spleiselag; at vi alle bidrar, og at det er rettferdig fordeling.

Fremskrittspartiets opplegg øker forskjellene og gjør det mer utrygt på jobb. Det er en annen retning enn å kunne mobilisere det fantastiske potensialet i dette landet. Det gjør dette budsjettet, og det er en historie vi skal skrive videre også etter neste valg.

Kirsti Bergstø (SV) [15:50:20]: Jeg deler statsministerens beskrivelse av at vi har fått til veldig mye bra sammen i dette budsjettet også i år, og vi ser jo hvordan det mottas der ute, både nasjonalt og internasjonalt. Da tenker jeg særlig på enigheten om at vi skal stoppe konsesjonstildelingen for mineralvirksomhet på havbunnen.

Så vet jo både statsministeren og SV at vi kommer til å trenge mineraler til det grønne skiftet for framtiden. Der har vi flere muligheter. Norge er et mineralrikt land, men det er også mye mineraler som kastes i dag uten å gjenvinnes. Derfor lurer jeg på om statsministeren vil være med på et større arbeid for å kartlegge hvordan tilgjengelige mineraler som finnes, skal kunne resirkuleres og tilgjengeliggjøres?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:51:21]: Jeg vil takke representanten for arbeidet med budsjettet. Jeg tror alle er glad for at man har fått sovet ut etter det arbeidet som var der. Det var intenst, men det ble bra.

Jeg er for å kartlegge mineralgrunnlaget. Norge har en unik posisjon på land, og vi har også en mulighet til havs. Det forliket vi kom til – og det var en SV-seier – at vi skal vente med utlysning, betyr at vi ikke kommer til å gjøre det i 2024 eller 2025, men vi kommer jo ikke til å sitte stille i det året. Vi har bevilget betydelige penger i dette statsbudsjettet til å fortsette miljøkartleggingen og kunne mer om dyphavet, som er viktig.

Jeg er for at vi både resirkulerer, bruker bedre og kartlegger ressursene vi har på land. Men jeg mener, igjen, at når Norge, i tråd med sine erfaringer med å forvalte ressursene i havet, går skrittvis fram, får kunnskap, vet om det er forsvarlig – og jeg gjentar det jeg har sagt i mange sammenhenger internasjonalt, at det kommer aldri til å komme en tillatelse til noen utlysning med meg som statsminister hvis vi ikke er trygge på at det også tar vare på miljøet. Så det skal vi arbeide videre med, og jeg er helt for at vi skal jobbe for å kartlegge ressursene, både på land og til havs.

Kirsti Bergstø (SV) [15:52:24]: Jeg vil også takke for samarbeidet – og også invitere til et nytt. Jeg er glad for signalene om å kartlegge ressurser og håper at det først og fremst kan penses inn mot ressurser som allerede er tatt opp. For situasjonen er den at vi i Norden i dag kaster – hvert eneste år – en million tonn kritiske metaller på dynga. I dag er det ikke en tilstrekkelig kartlegging av hvilke mineralressurser som er tilgjengelige til å kunne gjenvinnes, resirkuleres og brukes på nytt. Vi vet at det er snakk om veldig store ressurser som i dag går til spille, og der mulighetene er mange for å kunne sette i gang et sånt arbeid, men også for etter hvert å stille krav om resirkulering av metaller og mineraler i offentlige innkjøp, og også på produsentsiden. Så jeg lurer på om jeg kan oppfatte at det er et veldig positivt ønske om et videre samarbeid også på denne ressurskartleggingen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:53:28]: Et entusiastisk ja, og vi må jobbe videre med det. Jeg besøkte fabrikken Hydrovolt i Fredrikstad som nå gjenbruker bilbatterier. Her har Norge et forsprang, bl.a. fordi SV har vært i front på å jobbe med elbiler. Norge er et land som kommer til å få elbiler som er klare til å bli avviklet. Fram til nå har man brent de batteriene, men der nede plukker man dem fra hverandre, slik at 95 pst. kan brukes igjen. Det er fantastisk, og det er lønnsomt, og vi er først i verden – fordi vi er først på elbiler. Så jeg er helt for å gå videre til andre områder, og resirkulere. Vi har ikke råd til å kaste alle de verdiene, men jeg tror ikke det er nok å bare fokusere på ressurser som allerede er tatt opp. La oss gjøre det, men vi må også kartlegge de ressursene som vi har, enten det er i fjellet, i jorden eller ute på havbunnen. Men det må vi gjøre i tråd med de erfaringene vi har, og de kravene vi stiller til miljø, til bærekraft og også til gjenvinning.

Sveinung Rotevatn (V) [15:54:32]: I innlegget sitt var statsministeren oppteken av at budsjettet vi diskuterer, skal leggje grunnlag for rentenedsetjingar. Dette har jo statsministeren vore oppteken av lenge, det er no eittårsjubileum for då statsministeren kunne fortelje at rentetoppen var nådd, på julepressekonferansen sin. Det hadde han nok rett i, men den rentetoppen har vist seg å vere ei rentevidde, og renta er framleis like høg.

Ein av grunnane til det, er at det vert ført ein ekspansiv finanspolitikk. Budsjettet som vart lagt fram i haust, var ekspansivt. Det vil seie at det fyrer oppunder økonomien. Det gjer det isolert sett ikkje enklare å kutte renta eller få ned inflasjonen. Sidan det har det vorte endå meir ekspansivt, for først skal ein leggje på 5 milliardar nye kroner frå oljefondet til kommunane, deretter 7 milliardar til SV, altså har oljepengebruken auka med 12 milliardar sidan budsjettet vart føreslått. Det har vorte endå meir ekspansivt.

Er det dette statsministeren kallar at eit godt budsjett har vorte endå betre? Kva grunnlag legg det for renteavgjerder som kjem snart, 19. desember?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:55:36]: Hadde vi fulgt Venstres anvisning i et av de forslagene vi diskuterte i forrige uke, hadde dette budsjettet brukt flere titalls milliarder mer når det gjelder Ukraina. Her må vi se på helheten, for her regnes alle kroner inn i et budsjett. Dette budsjettet er ansvarlig, godt innenfor handlingsregelen og til viktige formål for at norsk økonomi skal fungere på en god måte.

Venstre gjør det dyrere med strøm, mat og kommunale avgifter, dyrere å bli syk og dyrere å ta ferje. De gjør barnehagen dyrere, øker og skattlegger barnetrygden og kutter formuesskatten til de rikeste. Det er samlet sett en utvikling av et Norge som ikke er på rett kurs for å utvikle ressursene bedre. Vi har valgt å investere i velferdsstaten på en ansvarlig måte. Kommunene er kjernen for den velferden som er viktig for folk, og vi har nå hatt mulighet til å styrke den, både ut av 2024 og inn i 2025. Det mener jeg er riktig politikk, for en velferdsstat som leverer, er også et bidrag til at vi er et produktivt og arbeidsført land.

Sveinung Rotevatn (V) [15:56:34]: Eg synest det er ganske oppsiktsvekkjande at statsministeren no framstiller det som at det å ønske å gjere endå meir for Ukraina bidrar til prispress i norsk økonomi. Det gjer det faktisk ikkje. I så fall er vi ille ute, for vi vart jo nettopp einige om å auke pengebruken til Ukraina med 20 mrd. kr. Veldig bra, men dette er altså to heilt ulike diskusjonar.

Eg vil be statsministeren oppdatere dei talepunkta han tydelegvis har fått tilsende. Venstre føreslår f.eks. ikkje noko dyrare mat. Vi føreslår 2 milliardar netto kutt i matmomsen, det er 1100 kr billigare for ein familie i løpet av eitt år, og det er masse anna som også var feil.

Men tilbake til hovudspørsmålet. Når statsministeren legg fram budsjettet i haust med finansministeren, seier han: Dette er eit ansvarleg budsjett. No har det gått 2 månader, budsjettet har vorte 12 milliardar dyrare, og det er auka oljepengebruk. Framleis: Dette er eit ansvarleg budsjett. Ser ikkje statsministeren at det å drive opp oljepengebruken og gjere budsjettet stadig meir ekspansivt, faktisk påverkar handlingsrommet for å setje ned renta?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:57:34]: Jeg tror vi rett og slett må leve med at representanten Rotevatn ønsker å framsnakke at renten ikke skal ned. Han må gjerne gjøre det, men jeg er uenig. Jeg mener budsjettet er ansvarlig. Det er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Hvis vi ikke hadde gjort de grepene i kommunene i 2024 og 2025, ville det ført til en ganske sterk neddemping av økonomien, for situasjonen ute i kommunene, med reduserte skatteinntekter, kunne i utgangspunktet ha dempet aktiviteten, og da hadde vi oppnådd noe som vi ikke ville. Det kunne fått konsekvenser for andre deler. Vi er på vei mot en myk landing i norsk økonomi. Vi har klart det nabolandene våre ikke har klart. Sverige har over 8 pst. ledighet. Vi har litt over 2. Det å kunne bruke alle ressursene i samfunnet vårt, hvor arbeid og folk er det aller viktigste, gjør at budsjettet helhetlig er ansvarlig. En av grunnene til at vi har folk på jobb på denne måten, er at velferdsstaten vår leverer. Vi investerer i den, ikke minst via kommunene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:58:43]: Førstekandidaten i Sør-Trøndelag Arbeiderparti, Trond Giske, mener at noe av det regjeringa gjør feil, er strømpolitikken. Etter at staten har utbetalt strømstøtte, sitter den igjen med ca. 20 milliarder i inneværende år, viser beregningene. Anslagene for neste år er også ca. 20 milliarder etter at man har betalt ut strømstøtte. Kristelig Folkeparti har et forslag om at man har 100 pst. kompensasjon over 50 øre, finansiert med økning for dem med høyere inntekt enn ca. 1 million, sånn at de ikke får unødvendig høy utbetaling av strømstøtte. Det gjør det mye mer sosialt, og man får en trygghet for dem som opplever at det er høye strømpriser. I noen av regionene, f.eks. min region, NO2, er de jo enda høyere enn i mange av de andre landsdelene.

Men regjeringa har over tid nektet å gjøre den type endringer, og i dette budsjettet svekker man strømstøtteordninga ved å heve terskelen til 75 øre. Mitt spørsmål er: Hva er det Trond Giske ikke forstår?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:59:45]: Det vil jo kreve et langt svar. Men jeg skal forholde meg til representanten og si at vi var det første landet som utviklet strømstøtte. Tidlig i desember 2021 kom vi med et opplegg til strømstøtte som vi har utviklet sammen her i Stortinget, og som jeg mener et veldig godt opplegg. Det vet representanten. Når det nå er på noen og sytti øre, er det fordi prisene har utviklet seg. Det med 90 pst. og den terskelen mener jeg er en god blanding av en stor støtte til folk. I tillegg har vi gjort en lang rekke ting knyttet til bostøtte og hjelp til dem som er aller mest utsatt. Men jeg er rett og slett bare imot makspris på strøm, som representanten er for, 50 øre. Jeg tror det er feil. Vel, 100 pst. og 50 øre, da har man jo sagt at det er maks der. Jeg tror at vi skal gjennom en tid nå med store endringer i energitilførselen. Den skal vi komme gjennom på en trygg måte. Å produsere mer energi er det aller viktigste. Det bør representanten også bidra til, og så har vi en god strømstøtteordning nå, som vi skal utvikle. Svaret er for kort til å kunne si noe om den sørlige landsdelen, men der har vi også noen gripende gode svar.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [16:06:30]: Det har de siste årene vært lite realisme i Støre-regjeringens sykehusbudsjetter. Hvert år har sykehusene dratt med seg underskudd som har fått konsekvenser for pasienttilbudet, men også for veldig viktige investeringer som sykehusene skal gjøre fremover. Det er ikke bare realistiske kostnadsanslag som mangler i Støre-regjeringens sykehusbudsjetter. Realismen mangler også i statsrådens budsjettutspill, for da helseministeren la frem sykehusbudsjettet for 2025, ble det omtalt som et historisk godt budsjett. Noen uker etterpå var situasjonen en helt annen. Da var kostnadsveksten så stor at flere milliarder måtte på bordet i nysalderingen for at det ikke skulle gå på bekostning av helsetilbudet.

Hva har egentlig endret seg som gjorde at regjeringen måtte legge flere milliarder kroner på bordet i nysalderingen for å unngå at den dårlige økonomien skulle gå på bekostning av pasienttilbudet?

Statsråd Jan Christian Vestre [16:07:36]: Det svarer jeg med stor glede på, for det er en veldig enkel forklaring. Det ene handler om statsbudsjettet for 2025, og det andre handler om budsjettet for inneværende år. Jeg tror representanten er veldig godt kjent med at vi har vært gjennom den verste kostnadsveksten siden 1980-tallet, og det har medført stor usikkerhet og uforutsigbarhet for alle i Norge. Ingen har klart å si med sikkerhet hva som blir prisveksten. Det vi kan si med sikkerhet, er at denne regjeringens økonomiske politikk har bidratt til å få prisveksten ned, og vi nærmer oss etter hvert inflasjonsmålet til Norges Bank. Det vil fortsatt ta tid, men det legger også til rette for at rentene kan settes ned. Derfor foreslo vi 5,5 mrd. kr mer til sykehusene neste år. Vi må tilbake til 2008 for å finne en like høy vekst. På tampen av året foreslo vi å bevilge 2 mrd. kr ekstra til sykehusene for inneværende år, fordi vi så at kostnadsanslagene var feil, prisveksten var fortsatt høyere, og vi vil legge til rette for at sykehusene kan fortsette å investere i årene framover. Det tror jeg norske pasienter er veldig tilfreds med.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [16:08:39]: Jeg kritiserer jo ikke regjeringen for at de faktisk har stått i utfordringer. Jeg kritiserer ikke regjeringen for at det er en krig i Ukraina. Det jeg kritiserer regjeringen for, er at man over mange år ikke har klart å håndtere utfordringene, og det har bidratt til at det har vært stor uforutsigbarhet for sykehuslederne med hensyn til hvilket budsjett de faktisk har å styre på. Ikke ett eneste år har sykehuslederne klart å få forutsigbarhet fra denne regjeringen på at økonomien i løpet av året holder i forhold til det budsjettet som er vedtatt i Stortinget. Slik er situasjonen også i 2024. Da legger man på 2 mrd. kr. Hadde ikke regjeringen lagt på det, ville disse sykehusene gått med enda større underskudd inn i 2025-budsjettet. Derfor er det jo sammenheng mellom 2024-budsjettet og 2025-budsjettet, og derfor spør jeg egentlig igjen: Hva var det som endret seg på slutten av året i år, som gjorde at økonomien ble så dårlig?

Statsråd Jan Christian Vestre [16:09:43]: Jeg gjentar med stor glede akkurat det samme som jeg sa i stad. Kostnadsanslagene var annerledes. Da må jeg minne om det samme som statsministeren sa tidligere i dag. Vi kom altså inn i regjering høsten 2021. Det var bare tre måneder til årsskiftet 2022. Solberg-regjeringens kostnadsanslag bommet fundamentalt. Etter regjeringsskiftet fikk vi en prisvekst i 2023 som var tre–fire ganger høyere enn det Solberg-regjeringen sa. Dette har vært en økonomisk usikkerhet som Norge har delt med alle land på den vestlige halvkule, fordi vi har vært gjennom en voldsom kostnadsvekst. Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne lignende. Det en ansvarlig regjering gjør da, er å tilpasse kart og terreng og sørge for å gjøre endringer i det økonomiske opplegget som er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Det har vi lykkes med. Vi har klart å unngå det som kunne blitt katastrofale rentehevinger. Vi husker hva som skjedde etter det borgerlige rotet på 1980-tallet, som vi måtte bruke tiår på å rydde opp i. Vi har prioritert velferden, og vi har prioritert at de som trenger mest hjelp, skal få mest hjelp.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [16:10:47]: Det som har vært realiteten hvert eneste år denne regjeringen har styrt, er at sykehusene har hatt uforutsigbarhet i økonomien hvert år, og det har tatt svært lang tid før regjeringen har reagert. Spørsmålet mitt er også: Vil helseministeren nå anta at budsjettet for 2025 er realistisk? Kan sykehuslederne gå inn i 2025 og trygge sine ansatte og sine ledere under seg på at de ikke må gjøre som de har gjort i de foregående årene, varsle store kutt i helsetilbudet, helt til regjeringen kompenserer i revidert, men også helt på slutten av året. Det skaper en enorm uforutsigbarhet ute i sykehusene. Det delegitimerer egentlig ledernes mulighet til å styre sykehusene, på en måte som tidvis er nesten uforsvarlig, fordi det kuttes i pasienttilbud samtidig som veldig mange pasienter venter på behandling.

Statsråd Jan Christian Vestre [16:11:50]: Når man utarbeider et budsjett, uansett om det er et statsbudsjett, et bedriftsbudsjett eller et husholdningsbudsjett, tar en utgangspunkt i det en forventer blir prisveksten. Så har historien lært oss at det er ingen som med sikkerhet kan forutsi nøyaktig hva prisveksten blir. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at regjeringens økonomiske politikk har bidratt til å få inflasjonen ned. Det har vi lykkes godt med fordi vi har ført en ansvarlig økonomisk politikk, for å trygge familier, trygge næringsliv og trygge vår offentlige velferd. Da vi mot slutten av året så at kostnadsveksten fremdeles var noe høyere enn det vi forutsatte, kunne vi enten sagt at det gjør vi ikke noe med, eller vi kunne si at når det økonomiske handlingsrommet er til stede, gir vi sykehusene en ekstrabevilgning – en engangsbevilgning som sådan – på tampen av året som går inn i deres resultater, slik at det ikke svekker investeringsevnen for viktige prosjekter på drift og bygg i årene som kommer. Det er en ansvarlig økonomisk politikk, og det er en ansvarlig sykehuspolitikk.

Bård Hoksrud (FrP) [16:13:07]: Jeg måtte smile litt av at statsråden skryter av ventetidsløftet. Å skryte av det er kanskje ikke det smarteste statsråden gjør, for sammen med SV fjerner man all refusjon til kiropraktorbehandling og øker prisen på behandling for de 400 000 menneskene som bruker det for å gjøre noe med muskel- og skjelettplager. Disse må da kanskje i en annen helsekø fordi de ikke har råd til å betale. I tillegg har man fjernet all statistikk tilknyttet kiropraktorbehandling. Det blir borte. Det er mye viktig forskning på muskel- og skjelettlidelser som regjeringen og SV nå går inn for å ødelegge med et pennestrøk, samtidig som vi politikere får et dårligere beslutningsgrunnlag for framtiden.

Er det en tilsiktet konsekvens fra statsrådens side å ødelegge for framtidens forskning på skjelett- og muskelplager, som kan hjelpe mennesker i Norge og andre steder?

Statsråd Jan Christian Vestre [16:14:02]: Dette er en prioritering, og vi har valgt å prioritere våre felles kroner inn i helsebudsjettet på det vi nå mener er viktigst. Det er å få ned ventetidene, det er å styrke rusbehandlingen, det er å styrke tilbudet innenfor psykisk helsevern, og det er å gjennomføre en ordentlig eldresatsing, for å nevne noe. Det er en ærlig sak. Vi har prioritert mindre i refusjon til kiropraktorbehandling enn det som har vært tidligere. Dette vil utgjøre – hvis jeg husker rett – et sted mellom 43 kr og 46 kr per time. Det er selvfølgelig penger, men det er fortsatt mulig å oppsøke disse tjenestene. Jeg er enig i at vi skal ha forskning på muskel og skjelett, og vi skal se på hvordan vi kan finne løsninger for det. Regjeringen har bl.a. fått på plass en rapporteringsordning som gjør at private tilbydere av helsetjenester fra neste år skal rapportere inn sin virksomhet til offentlige helseregistre, og da vil det også være mulig å gjennomføre forskning på denne delen av vår felles helsetjeneste.

Bård Hoksrud (FrP) [16:15:05]: For det første kuttet regjeringen i fjor også, og Norsk Kiropraktorforening har vært i kontakt med Folkehelseinstituttet, som sier at det ikke vil være på plass en ordning i 2025 for å få tak i den kunnskapen.

For det andre var jeg i dag inne på Husbankens oversikt over investeringstilskudd i 2025. Det er gitt tilsagn om 727 sykehjem. Mange av dem er sykehjem som aldri blir nye, men som blir rehabilitert, og det er bra. Det betyr likevel at det nesten ikke blir nye plasser, og kapasiteten kommer ikke til å øke veldig mye. Statsministeren og Arbeiderpartiets løfte om 1 500 nye sykehjemsplasser blekner. Selv med all godvilje og en snill tolkning er det i overkant 300 plasser som blir bygd i år. Dette må være flaut for både statsministeren og statsråden, som ga et helt konkret løfte i valgkampen, men fakta viser altså at de ikke leverer.

Hva tenker statsråden om å gå ut med det høye løftet og ikke levere omtrent noen ting?

Statsråd Jan Christian Vestre [16:16:04]: Vårt løfte har vært at vi skal ha en tilskuddsordning som tilsvarer om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i året, og det følger vi opp, også til neste år. Kommunene våre har vært gjennom en krevende situasjon til tross for økningen i de kommunale budsjettene, bl.a. som følge av en veldig stor kostnadsvekst. Den har hatt konsekvenser for alle deler av samfunnet, og det gjør nok at en del kommuner har prioritert noe annerledes i år. Vi styrker kommunenes budsjetter med rekordhøye bevilgninger til neste år. Vi fortsetter å satse på tilskuddsordningen. Vi ser også på hvordan vi kan gjøre den bedre, og det innebærer at vi sannsynligvis vil se en vekst neste år i kommunenes investeringer i både sykehjemsplasser og heldøgnsomsorg. Vi kan imidlertid ikke måle kvalitet i eldreomsorgen bare i hvor mange sykehjem vi bygger. Det er veldig mange eldre som har lyst til å bo i sitt eget hjem lenger. Derfor må vi også ha god hjemmetjeneste der det er kvalitet og ikke stoppeklokkeomsorg. Vi må ha helse- og velferdsteknologi, og vi må ha et mangfold av boformer for et seniorvennlig Norge, slik at alle kan ha en verdig og god alderdom uansett hvor i landet de bor.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:17:21]: Både helseministeren sitt innlegg og replikkrunden har til no stort sett handla om pengebruken over statleg budsjett til å behandle sjukdom. Samtidig veit vi alle at det meste effektive vi kan gjere for å skaffe folk ei betre helse, er å førebyggje sjukdom. Noko av det viktigaste for å førebyggje sjukdom er kosthaldet vårt – kva vi puttar i munnen. I dag kom det nye tal frå Helsedirektoratet som viser at kosthaldet i Noreg går feil veg. Helsedirektoratet seier sjølv at dette er det mogleg å gjere noko med. Dei har i lang tid føreslått at sunn mat bør skattast lågare og usunn mat høgare, men det har så langt blitt avvist av regjeringa. I Venstre har vi i vårt alternative statsbudsjett prioritert 5 mrd. kr til billegare sunn mat, frukt og grønt. Det seier regjeringa nei til.

Når vil regjeringa lytte til Helsedirektoratet og hjelpe folk ved å gjere sunn mat billegare?

Statsråd Jan Christian Vestre [16:18:25]: Takk for spørsmålet. La meg først si at jeg er helt enig med representanten når det gjelder spørsmålet om forebygging, for alt det vi kan forebygge, bidrar til færre sykehusinnleggelser, det er bra for den enkelte, og det er bra for samfunnet. Da må vi ha en sterk kommunehelsetjeneste, og vi må også jobbe målrettet for å motvirke sosiale helseforskjeller. Det er svært bekymringsfullt at det er store helseforskjeller knyttet til lønn, inntekt, utdanning, også postnummer. Sånn skal vi ikke ha det i et samfunn vi ønsker å bygge egalitært, hvor alle mennesker skal ha like muligheter.

Vi kan gjerne diskutere hvilke økonomiske insentiver som er virksomme for å gjøre det enklere for folk å velge sunt. Jeg har tillit til at folk tar de valgene de mener er riktige i sin hverdag, at vi har kostholdsråd som er veiledende, som folk kan velge å lytte til hvis de ønsker det. Å bruke veldig mange milliarder kroner på redusert moms på én gruppe matvarer når vi ikke har noen garanti for at det faktisk bidrar til formålet og ikke bare går rett i driftsresultatene til dagligvaregigantene, mener vi er feil bruk av offentlige penger.

Mudassar Kapur (H) [16:25:01]: Senterpartiet i opposisjon var ganske lik det vi så av statsråden på talerstolen i sted, med skremselspropaganda mot Høyres politikk. Da Senterpartiet kom i regjering, måtte de, i sine egne budsjettdokumenter, ganske raskt innrømme at det hadde gått bra med kommuneøkonomien under Solberg-regjeringen. Tre år senere og tre kommunalministre senere er situasjonen den at ved utgangen av dette året vil man ha dobbelt så mange kommuner på ROBEK-listen som man hadde da man gikk inn i dette året. Man skrøt av at dette skulle bli det beste kommuneopplegget på 15 år, men KS sier at det er det verste på 40 år. Og det som ble kalt et kjempeopplegg den dagen man la fram budsjettet, var et grunnlag for å kalle inn til krisemøter dagen etterpå.

Hvordan synes statsråden det har gått med Senterpartiet og kommuneopplegget?

Statsråd Erling Sande [16:26:05]: Kommuneøkonomien og kommunane har stått i ein krevjande situasjon. Det har vår regjering vore heilt ærleg på, og nettopp difor har vi løfta kommunane. Nettopp difor var det viktig å signalisere eit løft allereie då vi la fram budsjettet, og vi har plussa på med 5 mrd. kr ekstraordinært i budsjettforslaget, utover dei 3,6 mrd. kr – eller 6,8 mrd. kr viss ein reknar med demografi og pensjon – og det har vorte påplussa ytterlegare no. Høgre har ikkje føreslått noko større ramme til kommunane i sine forslag. Snarare var ein av dei fyrste kampane Senterpartiet og Arbeidarpartiet måtte ta i denne salen då ein kom inn i regjeringskontora, ein kamp for å få opp rammene til kommunane. Då stemte jo representanten Kapur mot. Han stemte for at kommunane skulle ha eit inntektsnivå som var 2,5 mrd. kr lågare enn det vi den gongen fekk fleirtal for.

Mudassar Kapur (H) [16:27:08]: Jeg føler at statsråden bruker replikkrunden til å gjøre seg ferdig med de delene av talen sin han ikke fikk tatt i sted, istedenfor å svare på mine spørsmål, men vi kan gå litt videre.

Vi snakker om kommunenes krevende situasjon, og det som er mest krevende for kommunene nå, må jo være at Senterpartiet er i regjering. Det er vel ingenting som har vært mer krevende for kommunene på lenge enn akkurat det.

Når det gjelder de fem milliardene, er ikke det snakk om at regjeringen har vært så snill og økt budsjettene. Dette er først og fremst reparering av et budsjett regjeringen la fram, som fullstendig bommet på målet. Og i motsetning til i andre saker har ikke regjeringen her mulighet til å gjemme seg bak at man ikke visste hva som skulle skje. Kommuneproposisjonen ble lagt fram i juni, og man fikk alle advarslene, men man nektet å lytte. Det som da kunne være dialogmøter med Kommune-Norge, ble til krisemøter.

Jeg vil igjen spørre statsråden: I retrospekt – hva var det statsråden ikke fikk med seg?

Statsråd Erling Sande [16:28:10]: For det fyrste har eg lyst til å seie at vi har ein god dialog med kommunane heile vegen. Sjølv i vår, då vi la fram kommuneproposisjonen, sa kommunane sin organisasjon at dette var eit godt utgangspunkt. Men både kommunane sin organisasjon og vi – truleg Høgre også – vart overraska over den kostnadsveksten som var i kommunane. Då kunne ein ha venta til neste år med å rette opp det, men det meinte Senterpartiet og Arbeidarpartiet ville vore feil. Det var viktig å kome inn tidleg for å sikre kommunane ein god økonomi og hindre nedbygging av viktige tenestetilbod.

Eg står igjen og undrar meg: Hadde Høgre hadde hatt ein stor pengesekk som dei prioriterte til kommunane i dette budsjettet, ville det vore noko, men det har dei jo ikkje. Partiet til Mudassar Kapur har heilt andre prioriteringar og føreslår ikkje meir midlar til dette viktige velferdstilbodet for folk.

Mudassar Kapur (H) [16:29:12]: Når det gjelder inntektssystemet, er det helt riktig at Høyre ikke har lansert et alternativt inntektssystem rett over bordet, for i motsetning til regjeringen, som ikke klarte å levere et inntektssystem som traff på mål, fremmet Høyre en rekke viktige forslag som kunne bidra til å få situasjonen ute i Kommune-Norge bedre, men vi ønsket å få det skikkelig utredet. Det er hovedforskjellen på et seriøst parti, selv om man er i opposisjon, kontra Senterpartiet, som ropte veldig høyt da de var i opposisjon, og som har blitt truffet ganske hardt av realitetene etter at man kom i regjering.

Statsråden må gjerne dele sin frustrasjon og være ærlig på at han ble overrasket over situasjonen i Kommune-Norge, noe som er veldig rart, når man egentlig er ansvarlig statsråd på feltet, men det var ikke Høyre. Derfor advarte vi mot denne situasjonen da regjeringen la fram sitt inntektssystem. Så i retrospekt, og jeg gir statsråden en ny sjanse, uten at jeg skal beskrive situasjonen: Hva har statsråden lært av denne budsjettprosessen?

Statsråd Erling Sande [16:30:15]: Fyrst har eg lyst til å peike på at Høgre heller ikkje føreslo ei krone meir til kommunane gjennom kommuneproposisjonen enn det regjeringa føreslo. Eg har difor problem med å ta kritikk frå Høgre.

Eg er oppteken av å ha ein god dialog med kommunane. Eg skjønar veldig godt at mange kommunar står i ein vanskeleg situasjon, men eg trur ikkje at Høgre har noka løysing på det når ein til og med gjekk imot eit inntektssystem som no løftar det som akkurat no er høgrestyrte kommunar. Drammen, Lillestrøm, Sarpsborg, Fredrikstad og Tromsø, kommunar i dette landet der innbyggjarane gav si stemme til Høgre, må jo stusse veldig på at Høgre sette all energien sin i inntektssystemet på å sikre dei kommunane som allereie hadde over snittet av inntekter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:31:17]: Regjeringen mener åpenbart at angrep er det beste forsvar, og det merker jeg meg når man hele tiden vil snakke om inntektssystemet. Vi kan gjerne diskutere inntektssystemet, men da må man uansett finansiere opp kommunene med tilstrekkelige midler til å kunne levere de tjenestene man forventer. Det er jo det regjeringen ikke gjør.

En annen type angrep som kommer fra regjeringen, er fra finansministeren, som er ute og tapetserer alle norske medier, som Nordlys, og beskylder Fremskrittspartiet, og for så vidt også Høyre, for å ville nedlegge to av tre kommuner. I tilsvarende debatt i går hevdet kommunalministeren noe av det samme.

Det jeg lurer på, er: Hvor i Fremskrittspartiets program, i forbindelse med hvilket statsbudsjett eller gjennom hvilke forslag i Stortinget er det noe som tilsier at Fremskrittspartiet vil avvikle to av tre kommuner?

Statsråd Erling Sande [16:32:20]: Då må eg sende spørsmålet tilbake, for utgangspunktet for oppslaget, i alle fall for innlegget til representanten Amundsen i går, var antakeleg at ein vil leggje ned fylkeskommunen og overføre oppgåvene der til kommunane. Det er ingen grunn til å tru at ein automatisk kan ta desse oppgåvene og overføre dei til kommunane med dagens struktur. I alle fall vil ikkje det bli ei effektiv forvaltning av desse oppgåvene.

Så har fleire i Framstegspartiet teke til orde for større kommunar, og då har jo partileiaren i Senterpartiet eit poeng. Då er det eigentleg Framstegspartiet som må fortelje kor mange kommunar ein har, og kva storleik dei skal ha, dersom dei skal ta på seg desse nye oppgåvene som Framstegspartiet føreslår flytta over til kommunane.

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:33:10]: Det er overhodet ikke noen sammenheng i den argumentasjonen som regjeringens finansminister kommer med, som jeg også oppfatter at kommunalministeren kom med i går, og for så vidt også i dag. Det er ikke noen automatikk i at det å avvikle fylkeskommunene betyr så radikale grep som å måtte avvikle to av tre kommuner. Det som er litt synd, er at man benytter seg av metoder for å gå til angrep for å skjule sin egen mindre fantastiske side ved å komme med beskyldninger som rett og slett er falske nyheter. Jeg skulle ønske at vi klarte å holde oss på et noe høyere nivå i debatten.

Jeg skulle ønske at man var villig til å gå inn i den reelle diskusjonen om fylkeskommunen og ikke bare komme med beskyldninger og antakelser om hva motstanderen måtte mene. Er statsråden i det hele tatt villig til å vurdere fornuften i å redusere byråkrati og politisk styring i dette landet?

Statsråd Erling Sande [16:34:17]: Eg er veldig oppteken av at vi brukar skattepengane så riktig som mogleg. Ein del av det er å sikre lågast mogleg grad av byråkrati, men å leggje ned fylkeskommunen fører ikkje til anna enn at ein må flytte dei oppgåvene til andre forvaltingsnivå. Det er ikkje berre Senterpartiet som kritiserer dette utspelet frå Framstegspartiet. Leiaren i KS refererte til at ho sette kaffien i halsen, for nokre av dei innsparingane Framstegspartiet har kalkulert, er jo pensjonskostnadar. Det er interessant for alle som jobbar eller har jobba i ein fylkeskommune å registrere. Spørsmålet tilbake må jo vere: Tenkjer Framstegspartiet verkeleg å ta frå desse personane pensjonen? Viss ikkje, bør Framstegspartiet òg vere reielege på kva tal dei brukar når ein skal diskutere eksempelvis fylkeskommunen sin ressursbruk.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:35:25]: Først vil eg seie meg nøgd med at vi kom i land med ein avtale, for eg trur ei politisk krise no hadde kosta ekstra mykje.

Så er det no slik at marknaden ikkje har løysinga for alle som treng ein plass å bu og ein trygg heim. Det er folketalsvekst, det er byggjestans, og for ikkje lenge sidan var det store oppslag om konkursane i gamle byggjefirma i Bergen. Samtidig er det krise i kommuneøkonomien. Kva tenkjer regjeringa og statsråden er løysinga framover i bustadpolitikken? Kva var tanken bak å leggje fram eit budsjett som hadde 3 mrd. kr i kutt i Husbanken – noko vi har fått snudd? Kva må til, tenkjer statsråden, for at ein no skal få fart på bustadbygginga og sørgje for at kommunen kan oppfylle si plikt til å sørgje for at alle har ein trygg plass å bu?

Statsråd Erling Sande [16:36:30]: Eg takkar for spørsmålet, og takkar også SV for den rolla dei har spelt, og at dei har klart å bidra til å lande det som er eit ansvarleg budsjett. Det er også nokon av stikkorda: eit ansvarleg budsjett. Det at vi sikrar ei stødig styring med økonomien, og det at vi klarer å bremse prisveksten og få rentevekst til å bli rentenedgang, er kanskje dei viktigaste grepa om vi skal få opp bustadbygginga og få fleire hus, for det er ei utfordring no.

Vi har styrkt Husbanken. Det nivået på 29 mrd. kr var jo rekordhøgt. Så har SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet blitt einige om å løfte det endå litt meir, til 32 mrd. kr. Det er òg veldig positivt. Forhåpentlegvis vil det bidra til å styrkje bustadbygginga, og så må vi jobbe langs forenklingssporet og gjere det lettare for dei som skal byggje bustader, redusere byråkrati og på annan måte leggje til rette for bustadbyggjarane.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:37:46]: Det slår meg at det mest brukte ordet i statsråden sitt innlegg frå talarstolen var «løft». Eg kan ikkje fri meg frå tanken om at hadde statsråden stilt opp som deltakar i neste års vektløftar-VM i vårt felles heimfylke, Sogn og Fjordane, hadde han blitt både diskvalifisert og ført ut av lokalet for å ha brote alle reglar for definisjonen av løft. I kvardagen ute i Kommune-Noreg akkurat no er det ikkje løft, det er kutt. I vårt alternative budsjettforslag har Venstre nokon konkrete grep som kan vere med og betre kommuneøkonomien, som rett og slett handlar om å hjelpe kommunar med høg lånebelastning. Det er mogleg å redusere utbyttet frå Kommunalbanken, slik at Kommunalbanken kan gje kommunane ei betre lånerente. Vi har òg føreslått å gjennomføre nødvendige regelendringar for at kommunale lån blir vekta på same nivå som statlege lån. Til saman kunne dette ha betra kommunane sin gjeldssituasjon med ca. 3 mrd. kr. Kvifor er ikkje dette tiltak regjeringa og statsråden støttar?

Statsråd Erling Sande [16:38:51]: Det må vere lov å seie at situasjonen er krevjande i kommunane, og at det difor var nødvendig med eit løft i kommuneøkonomien. Det er jo eigentleg det vi har gjort. Eg registrerer på ein dag som dette at dei aller fleste parti sluttar seg til det løftet. Det er veldig få som føreslår så veldig mykje meir heller. Ein sluttar seg til det nødvendige løftet regjeringa no gjer i kommuneøkonomien. Det er viktig for dei tenestene til folk det er snakk om.

Lånebelastinga rundt i kommunane er veldig forskjellig. Det handlar om kor mykje kommunen har investert. Eg trur det riktige er å løfte kommunane gjennom dei objektive kriteria vi har, sånn at vi ikkje verken premierer eller straffar kommunar som har investert mykje eller lite. Det er slett ikkje alle som har lån i Kommunalbanken. Det er andre finansieringskjelder også, så eg veit ikkje om det er det mest målretta vi skal gjere, men vi er einige om behovet for å jobbe vidare med å styrkje kommunane sin økonomi.

Mari Holm Lønseth (H) [17:16:00]: Antallet ran går opp. Foreldre er ofte bekymret for å sende ungene sine til byen på ettermiddags- og kveldstid fordi det kan bli begått kriminalitet mot dem. Vi ser at volden blir grovere, og det er dessverre mange eksempler på barn og unge som blir filmet mens andre begår vold mot dem.

I tre år har Støre-regjeringen prioritert og brukt tiden sin og penger på å reversere og opprette nye kontorer, samtidig som kriminaliteten har økt og antallet politifolk i politidistriktene har gått ned. Det mener jeg er feil vei å gå. Gjennom år har det nå vært en jojo-styring av justissektoren, som har skapt mye uro og gitt politiet lite forutsigbarhet. Bemanningen har blitt tatt opp og ned, og forebygging har blitt nedprioritert.

Mitt spørsmål til statsråden er om hun er fornøyd med at det har blitt om lag 300 færre politifolk i politidistriktene på hennes vakt.

Statsråd Emilie Mehl [17:17:04]: Det er alltid umulig å vite hvilke tall Høyre egentlig viser til, for det er mye triksing med tall. Det som har vært svært krevende de siste årene, er bl.a. inflasjonen som har fulgt av krigen i Ukraina. Det er ingen tvil om at politiet har hatt en krevende budsjettsituasjon, sånn som de aller fleste andre offentlige etater, private bedrifter og husholdninger.

Det er også grunnen til at politiet har blitt prioritert i hvert eneste budsjett regjeringen har lagt fram, i motsetning til Høyre, som senest i budsjettet i fjor valgte å kutte nesten 400 millioner i politiet. Det synes jeg var en veldig dårlig prioritering som ville ha ført til kutt av rundt 300 politifolk. Vi har styrt stødig på å prioritere politi og rettsstaten generelt. Vi har også gjort en rekke lovendringer, bl.a. for å kunne reagere raskt på de ungdommene som representanten viser til. Når det skjer Vipps-ran og ungdommer filmer at de begår vold mot andre, må vi slå hardt ned på det, og derfor har vi strammet inn loven.

Mari Holm Lønseth (H) [17:18:05]: I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi å bruke over 600 mill. kr mer på bemanning i politiet. Det er det som er realiteten i Høyres forslag. Og hvis statsråden lurer på hvilke tall vi bruker, så er det politiets egen bemanningsstatistikk, oktober 2021 sammenlignet med oktober 2024. Den viser altså en nedgang i antall politifolk, f.eks. på 157 i Øst politidistrikt, og 76 færre i justisministerens eget politidistrikt i Innlandet, og det går klart fram av undersøkelser fra politiet at det har vært en stor nedgang mellom 2022 og 2023 i forebyggende enheter. Det er tall som politiet selv har lagt fram. Spørsmålet mitt var fortsatt om justisministeren er fornøyd med at det blir færre politifolk i politidistriktene på hennes vakt.

Statsråd Emilie Mehl [17:18:52]: Hvis vi er i oktober 2021, som representanten viser til, var det omfattende grensekontroll i Norge på grunn av korona. Hvor har vi grense til Sverige? Det har vi i Øst politidistrikt og Innlandet politidistrikt. Derfor var det mange flere politifolk akkurat da. Hvis man sammenligner med tallene for Øst politidistrikt fra 2020, altså ett år før, etter at Høyre hadde sittet i regjering i sju år, har vi altså 46 flere politifolk i Øst politidistrikt nå, og vi har 91 flere stillinger totalt.

Ja, akkurat i 2021 var det litt flere politifolk, for det var veldig mange som sto på grensen til Sverige og kontrollerte den. Det er litt viktig hvordan man forteller historien, og vi har vært opptatt av å styre i en annen retning enn det Høyre gjorde. Vi ønsker å bygge opp politiet i hele landet og for eksempel motvirke de negative konsekvensene av politireformen, som var veldig sentraliserende. Vi har prioritert politiet høyt i alle budsjettene våre, også gjennom vanskelige økonomiske tider.

Mari Holm Lønseth (H) [17:19:48]: Regjeringen må også ta innover seg den kriminalitetsutviklingen som har vært på regjeringens vakt. Bare fra i fjor til i år har det vært 70 pst. økning i ran, blant annet. Da kreves det også at man har mer politi, og jeg synes jo det hadde vært veldig bra hvis de som drev med grensekontroll, nå kunne ha jobbet med forebygging og jobbet med etterforskning og sørget for at den alvorlige kriminaliteten som vi ser skyte fart, også hadde blitt håndtert på en bedre måte enn det regjeringen gjør nå. Nå framstår det som om statsråden heller kommer med bortforklaringer på hvorfor det skal være færre politifolk i Norge enn da statsråden tiltrådte. Jeg mener at det burde ha vært mange flere politifolk i møte med den økende kriminalitetsutviklingen. Er statsråden fornøyd med det nivået på antallet politifolk som er nå, siden hun har jobbet for at vi skal ha dette nivået?

Statsråd Emilie Mehl [17:20:42]: Jeg har jobbet for å få flere politifolk hele veien, f.eks. har Senterpartiet og Arbeiderpartiet økt opptaket på Politihøgskolen, mens Fremskrittspartiet og Høyre kuttet opptaket på Politihøgskolen. Vi ville utdanne flere politifolk, for vi mente at vi trenger flere politifolk, mens Høyre og Fremskrittspartiet mente at man trengte færre politifolk. Det jeg gjorde, var å forklare hvorfor tallene i akkurat Øst og Innlandet politidistrikt, som var de to politidistriktene representanten brukte som eksempel, var høyere i 2021, og det var på grunn av ekstraordinær grensekontroll. Representanten vet sikkert også at etter at grensekontrollbehovet falt bort fordi man sluttet å ha koronarestriksjoner, er også veldig mange av de stillingene omdisponert. Men de er da fordelt på politidistriktene i hele landet, og ikke bare i Øst og Innlandet, for det trengs jo politi i hele landet i en normal situasjon, og ikke bare akkurat der det er grense.

Men Senterpartiet og Arbeiderpartiet har også prioritert grenseutfordringene høyere. Blant annet bygger vi nå en helt ny politistasjon på grensen til Sverige. Det var også et prosjekt som Høyre aldri klarte å få i gang, men som nå er i ferd med å åpnes. Det skal skje til neste år.

Helge André Njåstad (FrP) [17:21:55]: For eit år sidan hadde me òg justisdebatt om statsbudsjettet, og då sa Framstegspartiet at politiet trong meir pengar – 1 mrd. kr meir. Arbeidarpartiet og Senterpartiet sa nei. Det gjekk nokon få månadar, så sa dei at Framstegspartiet kanskje hadde eit poeng, og at dei hadde tronge litt meir pengar likevel. Politiet fekk litt meir pengar i revidert – pengar som kom så seint at dei ikkje får sjansen til å bruka dei opp i år, så politiet kjem til å ha eit mindreforbruk på budsjettet sitt.

No står me i 2024, og historia ser ut til å gjenta seg: Framstegspartiet seier at me treng 1,2 mrd. kr meir til politiet i statsbudsjettet for neste år, og eg ser at Senterpartiet og Arbeidarpartiet ser ut til å seia nei. Vil me då koma til mai og framlegging av revidert, og så vil regjeringa då seia at Framstegspartiet hadde rett og leggja fleire milliardar på bordet neste år òg?

Statsråd Emilie Mehl [17:22:51]: Jeg mener å huske at i vår, før vi la fram revidert nasjonalbudsjett, var Fremskrittspartiets krav 1,1 mrd. kr mer til politiet, så de må jo ha blitt ekstremt glade da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom med 1,6 mrd. kr til politiet, som var mye mer enn det. Det var etter dialog med bl.a. Politidirektoratet og politiet selv om hva som var det reelle behovet. Vi ønsket å dekke inn ubetalte regninger, kostnader til bl.a. etterslep på IKT, utstyr som hadde ligget der i årevis og trukket inn midler fra politidistriktene, i tillegg til at vi ønsket å legge opp til å kunne styrke antall politifolk, samt andre type viktige satsinger.

Vi følger med på situasjonen ute i politiet hele veien. Det har vært krevende de siste årene fordi prisveksten har svingt. Når man har beregnet prisvekst før jul, har det ikke stemt året etter. Nå opplever vi at det har stabilisert seg mer, og derfor håper jeg også at vi har truffet riktig på bevilgningene som er lagt fram denne gangen.

Helge André Njåstad (FrP) [17:23:53]: Nei, Framstegspartiet er ikkje så veldig glad for den jojo-politikken når det gjeld budsjettering til politiet, der det ikkje er langsiktig. Ein får beskjed i nysalderinga at ein får litt pengar, ein får eit brev i februar om at ein kanskje skal få pengar, og så får ein ikkje sjansen til å tilsetja i faste stillingar, sånn at ein faktisk får brukt opp pengane.

Framstegspartiet synest det er betre heller å ha solide budsjett som tek høgde for fleire politifolk. Me har lagt opp til 800 fleire politifolk enn det regjeringa har lagt til grunn, og meiner det er ein god start for å ha ei oppbygging av politiet. Den historieforteljinga statsråden har, at førre regjering ikkje satsa på politifolk, er feil òg i forhold til den eigne statistikken. I det kriminalitetsbiletet me no ser, treng me fleire politifolk. Meldinga frå heile landet er at ein føler at bemanninga er pressa, og at situasjonen er krevjande.

Er det sånn at statsråden meiner at budsjettet no er godt, eller skulle ho gjerne hatt 800 fleire politifolk til neste år – at det betre kunne ha kjempa mot kriminalitet enn det som ligg i bordet?

Statsråd Emilie Mehl [17:24:56]: Politibudsjettet øker med 10 pst. fra 2024 til 2025. Det er mye penger. Det kommer til å gi grunnlag for økt aktivitet, på samme måte som gjengpakke 1 gjorde, som vi la fram tidligere i år.

Hvis Fremskrittspartiet mente at man måtte tenke langsiktig, og at vi nå trenger flere politifolk, burde man ikke ha kuttet i politiutdanningen. Man burde ikke ha tatt ned tempoet på hvor mange man utdanner, for vi har jo ikke de folkene. Fremskrittspartiet trakk altså ned hvor mange studenter som utdannes hvert år. Senterpartiet og Arbeiderpartiet økte det igjen. Det har Fremskrittspartiet kritisert oss for å gjøre, men jeg er glad vi gjorde det, for det betyr at vi nå kan ansette flere framover.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:25:51]: Det er rekordmange menneske på flukt i verda, 117 millionar, og aldri har det vore behov for så mykje internasjonalt samarbeid for å handtere denne situasjonen.

Eg er glad for at regjeringa var med oss og løfta kvoteflyktningtala litt, opp til 500 no i forhandlingane. Men når FN er så tydeleg på at no må vi slå ring om kvoteflyktningordninga og finansieringa av det internasjonale arbeidet, kvifor vel regjeringa då å kutte i den enden når ein først skal tenkje på kva som er mogleg å handtere her i landet? Burde ein ikkje først ta kvoten på 5 000 som ein er bedt om å ta, og så kunne ein heller justere i den andre enden?

Statsråd Emilie Mehl [17:26:43]: Det hadde vært helt uaktuelt for Senterpartiet og Arbeiderpartiet med en kvote på 5 000. Vi foreslo en kvote på 200, og så har SV fått gjennomslag i forhandlingene med en kvote på 500, som vi kommer til å følge opp.

Vi er altså i en tid med veldig stort press på bl.a. kommunene. Vi har tatt imot historisk mange flyktninger etter annen verdenskrig siden krigen i Ukraina brøt ut. Vi må ikke komme i en situasjon der det apparatet som skal integrere og ta imot, bryter sammen, eller ikke klarer å ta imot de flyktningene som kommer hit. Da tror jeg vi ville få veldig store utfordringer med utenforskap og med potensielt mer kriminalitet. Derfor har vi valgt å føre en streng og rettferdig innvandringspolitikk.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [17:27:43]: Vi har sett en alvorlig utvikling i kriminalitet som er begått av barn og ungdom i det siste. Statsråden sier at regjeringen satser på forebygging av barne- og ungdomskriminalitet i dette statsbudsjettet, men av de midlene som er satt av, går over en tredjedel av regjeringens forebyggingspakke til etablering av flere fengselsplasser til mindreårige.

Venstre er bekymret over regjeringens manglende satsing på reell forebygging, som jo innebærer å hindre at noe skjer, og som er helt nødvendig for å snu den økningen i alvorlig barne- og ungdomskriminalitet vi ser. Det er f.eks. kun satt av 10 mill. kr til tilskuddsordningen for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, og avhopperprogrammet Exin Oslo kuttes helt i regjeringens budsjett.

Mener statsråden at fengsel er et forebyggende tiltak for å hindre ungdomskriminalitet?