Tuva Moflag (A) [10:04:08] (komiteens leder og ordfører for saken): Aller først vil jeg takke alle som har jobbet kvelder, helger og netter for å få på plass dagens budsjett. Det handler om både ansatte og representanter i partigruppene, ansatte i Stortinget og ansatte i departementene. Gjennom budsjettprosessen stilles det enormt mange spørsmål til departementene, og til alle som er opptatt av hva ressursene brukes til i offentlig sektor, må jeg nesten benytte anledningen til å bemerke at over 3 500 spørsmål fra partigruppene også utløser litt byråkrati. Som mye annet i samfunnet ser også politikernes spørrelyst ut til å ligge på et høyere nivå enn før korona. Jeg takker naturligvis SV for samarbeidet og enigheten. Men jeg vil også takke opposisjonen for tålmodigheten. Jeg forstår veldig godt at det skaper litt utfordringer med de alternative budsjettene når enigheten kommer på plass etter fristen for finansinnstillingen.

Dette er et historisk budsjett i en historisk krevende tid. Med regjeringens forslag til budsjett og gjennom budsjettforliket med SV trygger vi vårt eget land, og vi støtter Ukraina. Det er syvende gang vi kommer fram til en budsjettenighet med SV. Det har vært tøffe, men også svært konstruktive samtaler. Med under ett år igjen til valget viser Arbeiderpartiet og Senterpartiet at vi styrer Norge trygt, og at vi får til gode budsjettforlik med SV.

Gjennom dagen i dag vil debatten gjøre det klart at det er betydelige forskjeller mellom de politiske partiene og mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk. Jeg vil likevel starte med det som forener oss på tvers av partiene. At vi får til tverrpolitiske vedtak, er en kvalitet jeg mener det er viktig at vi tar vare på i det norske demokratiet, særlig når verden rundt oss er mer urolig. I dette statsbudsjettet følger vi opp forsvarsforliket og bruker over 110 mrd. kr totalt på forsvarsbudsjettet. 15,5 mrd. kr går til å følge opp ambisjonene i ny langtidsplan for Forsvaret. Vi har nådd NATOs toprosentmål og ruster Norge for å ta større ansvar, både for vår egen sikkerhet, og for sikkerheten i vår felles forsvarsallianse. Vi har blitt enige om at Norge skal bidra med minst 35 mrd. kr til Ukrainas frihetskamp neste år. Det er en styrke for Ukraina at vi kan vise tverrpolitisk støtte på denne måten.

Hovedprioriteringene i regjeringens budsjettforslag ligger fast, også etter budsjettforliket med SV. Trygghet i en krevende tid er en rød tråd i prioriteringene for folk og lokalsamfunn i Norge. Det handler om økonomisk trygghet, trygghet i nærmiljøet og trygghet for velferdstjenestene våre, enten det handler om de minste i barnehagen eller de eldste på sykehjemmene. Sykehusene våre styrkes for å få ned ventetidene. Ventetidsløftet er viktig for at folk skal få behandlingen de venter på, og ventetidsløftet er viktig for at flere skal komme raskere tilbake til jobb. Mange behandlinger, operasjoner og inngrep ble satt på vent under pandemien. Helsepersonell gjør nå en formidabel innsats for å ta igjen dette etterslepet. De fleste av oss har det privilegiet å kunne legge pandemien bak seg. For helsepersonell er det annerledes. De sto i en krevende situasjon med akutte behov under pandemien, og de står fortsatt i en krevende situasjon med å ta unna etterslepet.

Gjennom dette budsjettet øker vi innsatsen mot økonomisk kriminalitet og gjenger. Vi etablerer hurtigspor for å behandle straffesaker for unge under 18 år, og vi starter med Oslo, Øst politidistrikt og Agder. Der hvor jeg bor, har det vært flere alvorlige tilfeller i ungdomsmiljøet. Foreldre oppfordres til å følge barna til trening i idrettsparken på grunn av flere uheldige episoder. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Det skal være trygt å sykle eller gå til skolen og til fritidsaktiviteter i nærmiljøet. En kraftinnsats for ungdommene våre er viktig, for alle fortjener trygge lokalmiljøer frie for trakassering og truende situasjoner, men det er også viktig for at ungdommene som har havnet på feil spor, skal få en positiv framtid de kan tro på.

De siste årene har mange hatt det tøft økonomisk. Prisene på varene vi trenger i hverdagen, har gått opp. Renten har økt. Mange har vært nødt til å prioritere mye hardere. Med denne budsjettenigheten viser vi med all tydelighet hvem vi prioriterer, og hva vi prioriterer. Folk skal få bedre råd, bedre tjenester og en tryggere hverdag. Dette er vi enige om på rød-grønn side. I statsbudsjettet for 2025 vil skatter og avgifter for folk og bedrifter bli redusert med om lag 18 mrd. kr. Vi fjerner den midlertidige arbeidsgiveravgiften. Vi øker frikortgrensen til 100 000 kr. Vi senker skatten på de laveste inntektene og de laveste pensjonene. I tillegg styrker vi folks lommebøker med økt barnetrygd, økt minstepensjon og en lettere økonomi for unge og studenter. Dette står i skarp kontrast til en samlet høyreside, som nok en gang prioriterer milliardene til skattekutt til dem som har de største formuene. For meg framstår det helt absurd at man på vei ut av en dyrtid er enig om en politikk som øker forskjellene mellom folk, en politikk som gir mest til dem som har mest fra før.

Kommunene våre har over tid stått i et press med stadig flere oppgaver og krav, samtidig som det er utfordrende å få kabalen til å gå opp. Etter at regjeringens budsjettforslag ble lagt fram, kom det oppdaterte tall fra kommunesektoren, som viste at den økonomiske situasjonen var mer alvorlig enn først antatt. Regjeringen kom derfor med forslag til ekstrabevilgninger til kommunene, med 5 mrd. kr ekstra i både 2024 og 2025. Gjennom budsjettforliket med SV setter vi av ytterligere 1,1 mrd. kr i 2025, slik at kommunene kan styrke bemanningen i barnehage og SFO. Jeg er stolt over at vi lytter til kommunene, som sier at det er bemanning som trengs nå. I altfor lang tid har politikere fra nasjonalt hold rettet pekefingeren mot førstelinjen og forventet at de skal levere på nye og høyere krav. Det står stor respekt av SV, som sammen med oss i år prioriterer å styrke bemanningen på SFO framfor å utvide tilbudet. Det viser politisk styring.

Tilleggsbevilgningene forandrer ikke på det faktum at norske kommuner må ruste seg for en framtid med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Denne omstillingen skal vi bidra til. Kommuneøkonomien blir kraftig styrket med dette budsjettet og dette budsjettforliket. Det er kommunene våre som er førstelinjen i velferdsstaten. Det handler om eldreomsorg, skole og barnehage. Det handler om at ungene våre skal være trygge mens vi er på jobb. Det handler om at elevene skal trives og lære det de skal på skolen. Det handler om at foreldrene våre skal få den hjelpen og omsorgen de trenger når de blir gamle.

I budsjettforhandlinger må man både gi og ta, og vi er godt fornøyde med at vi nok engang lander et trygt og økonomisk ansvarlig budsjett sammen med SV. Vi har blitt enige om et budsjett som tar vare på folk, som tar vare på naturen, og som ruster oss for framtiden. Vi har gjennom de tre siste årene vist at vi klarer å ta Norge gjennom en ekstremt krevende økonomisk situasjon. Norske bedrifter investerer fortsatt på et svært høyt nivå etter rekordåret i 2023. Det går godt med norsk eksportindustri. Norske bedrifter går med store overskudd, og ikke minst: Norske bedrifter ansetter. 143 000 flere har kommet i jobb de siste 3 årene, om lag 8 av 10 i privat sektor. Med andre ord: Vi ser nå at vi lander på beina og får til en myk landing i norsk økonomi. Folk er i jobb, økonomien vokser, prisveksten går nedover, og folk får bedre råd. Lønningene øker mer enn prisen på varene vi handler i butikken. I en urolig verden er Norge et lyspunkt. Det er grunn til optimisme i tiden som ligger foran oss. Jeg ser fram til 2025, og jeg ser fram til debatten. Med det tar jeg opp forslagene.

Tina Bru (H) [10:27:14]: I urolige tider er det vanskelig å spå om fremtiden, men noen ting vet vi. Vi vet at det fremdeles er krig i våre nærområder. Vi vet at mange fremdeles sliter med høye renter og økte priser. Vi vet at presidentskiftet i USA trolig vil gi mer proteksjonisme i verden. Samtidig vet vi at vi blir flere eldre og relativt sett færre i yrkesaktiv alder, at oljeinntektene vil avta, og at vi må kutte utslipp og gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Gjennom sitt alternative budsjett viser Høyre at det er mulig å løse de store utfordringene våre.

For det første gjør vi privatøkonomien til folk bedre. De siste årene har mange kjent at økonomien har blitt trangere. Det koster mer å bo, spise og leve. Folk merker at de sitter igjen med mindre hver eneste måned. Jeg håper inderlig at vi snart vil se lysere tider, og at vendepunktet snart kommer, men som politikere kan vi også gjøre noe nå. I vårt alternative budsjett gir vi folk mer frihet og bedre råd gjennom å senke skattene og øke barnetrygden. De aller fleste vil oppleve at regningene blir enklere å betale med Høyres politikk.

For det andre senker vi skattene for næringslivet. De siste årene har vi sett konsekvensen av regjeringens uforutsigbare og næringsfiendtlige politikk. Næringsinvesteringene er nå på et lavere nivå enn de var før pandemien. Flesteparten av de nye jobbene skapes i offentlig sektor, og verdiskapere og gründere flytter ut av landet. Hvis næringslivet skal lykkes med å skape flere lønnsomme arbeidsplasser, må bedriftene våre ha rom til å vokse. I vårt budsjett sier vi derfor nei til innstrammingene i utflyttingsskatten, og vi foreslår halv formuesskatt på arbeidende kapital som første skritt i å avvikle den skatten raskt.

For det tredje skal vi gi folk bedre og raskere helsehjelp. På Støre-regjeringens vakt har helsekøene vokst seg rekordlange. Mange av dem som venter på behandling, lever med store smerter, og de må sette livet og jobben på vent. Skal vi få ned ventetidene, må vi faktisk ta alle gode krefter i bruk. Derfor foreslår vi å styrke sykehusene og kjøpe mer ledig kapasitet hos private aktører. For Høyre er det viktigste at folk får den hjelpen de trenger når de trenger den.

For det fjerde skal vi bekjempe den økende kriminaliteten, som gjør at mange kjenner på utrygghet i hverdagen. Da trengs det mer politifolk i gatene og sterkere tiltak mot de kriminelle. I vårt budsjett prioriterer vi å ansette flere politifolk, og vi følger opp en rekke av tiltakene som vi har foreslått i Stortinget for å bekjempe ungdomskriminaliteten.

For det femte styrker vi Forsvaret, og vi øker støtten til Ukraina. I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er inne i nå, er det helt nødvendig å kraftig ruste opp vårt eget forsvar. Putins offensiv truer ikke bare Ukrainas frihet, men også sikkerheten i Norge og Europa, ikke minst for fremtidens generasjoner. Derfor foreslår vi å øke støtten til Ukraina med 45 mrd. kr i 2025 og å styrke Forsvaret betydelig.

I et alternativt budsjett får vi ikke gjort alt vi ønsker, men Høyre viser en tydelig retning for hvordan vi skal løse de store utfordringene. Det gjør vi gjennom å prioritere det aller viktigste først. For meg betyr det at vår velferd i dag ikke skal gå på bekostning av mine barns velferd i morgen, og at vi ikke må la kortsiktige løsninger gjøre det vanskeligere å løse de store utfordringene som ligger foran oss. Regjeringspartiene og SV har dessverre valgt å gjøre nettopp det. I stedet for å prioritere har de valgt å skyve regningen over på fremtidige generasjoner. Det mener jeg er uansvarlig. Derfor er jeg også stolt over budsjettet som Høyre legger frem, hvor vi viser at det er mulig å senke skattene samtidig som vi bedrer velferden for folk, både i dag og i fremtiden. Med det vil jeg også ta opp Høyres forslag.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:52:20]: Det siste året har igjen vært preget av store og dramatiske hendelser ute i verden. Her hjemme og i den verdenen finanskomiteen beskjeftiger seg mest med, har året vært preget av avtakende prisvekst, stabil rente og en alltid tilstedeværende spekulasjon om når Norges Bank vil ha mulighet til å sette den nevnte renten ned. Sysselsettingen har vært høy, og lønnsoppgjøret har gitt utsikter til styrket kjøpekraft. Det går godt i norsk økonomi og i norsk næringsliv. Lønnsomheten er rekordhøy, det settes eksportrekorder, og i fjor ble det satt investeringsrekorder i norske bedrifter. Dette er bakteppet når vi skal legge de økonomiske rammene for det neste året.

For Senterpartiet er det viktig at disse rammene er et sterkt fellesskap med små sosiale og geografiske forskjeller og høy tillit. Jeg vil takke regjeringspartner Arbeiderpartiet og budsjettpartner SV for et godt og konstruktivt samarbeid.

I dette budsjettet prioriterer vi trygghet og forutsigbarhet for folk og næringsliv gjennom å prioritere lavere skatter og avgifter, en satsing på barna og barnefamiliene og ved å styrke beredskapen i form av bl.a. matproduksjon, politi og forsvar. I dette budsjettet fortsetter vi å redusere skattene for alle med lave og vanlige inntekter. Det betyr samlet sett at vi i vår regjeringstid har redusert inntektsskatten med over 10 mrd. kr for vanlige folk. Bare i dette statsbudsjettet tar regjeringen og SV grep som reduserer skattene med 17 mrd. kr for folk og næringsliv.

De neste årene vil norske kommuner måtte investere store summer i vann og avløp på grunn av gamle og utdaterte anlegg, forsømt vedlikehold og ikke minst nye krav til rensing og beredskap. Det at vi med dette budsjettet halverer momsen på vann, vil bidra til å dempe utgiftsøkningene til norske husholdninger som følge av det. Det handler også om å hjelpe det brede lag i Norge.

Distriktspolitikk handler om friheten til å kunne bo, leve og utvikle næringsliv og jobber i hele landet. I tillegg er det viktig at det bor folk i hele landet, ut ifra et beredskapsperspektiv, og det handler om å utnytte ressursgrunnlaget. Uten bevisste politiske valg ville sentraliseringens iboende krefter sørget for avfolking av store deler av landet, men siden 1960-tallet har vi hatt en bevisst holdning til det i Norge. Vi har hatt en aktiv distriktspolitikk, og vi har bygd et solid bolverk mot sentraliseringen for å sørge for å opprettholde bosetning. I dette budsjettet forsterker vi det bolverket gjennom å innføre en ordning med sletting av studielånsgjeld for dem som bor og bosetter seg i de mest spredtbygde kommunene i landet.

Mange familier med høy boliglånsgjeld har merket den vanskelige tiden med økte priser og renter ekstra godt. Derfor fortsetter vi å satse på barnefamiliene og barna gjennom å holde prisene på barnehage og SFO lave og ved å styrke bemanningen. Vi sikrer at barnehageprisen i 2025 blir maksimalt 1 500 kr i de mest spredtbygde deler av landet og 2 000 kr i resten av landet. I tillegg ønsker jeg spesielt å nevne fra budsjettforliket at vi også øker minstepensjonen for enslige, med 6 000 kr fra mai neste år, og vi bidrar til en romsligere studenthverdag ved å øke studiestøtten med 10 pst. fra høsten 2025. Også det forsterker de sosiale profilene i dette budsjettet.

Grunnlaget for den norske velferden skyldes i stor grad våre olje- og gassressurser. Vi er glade for at vi også det neste året sikrer at oljenæringen får fortsette å utvikle seg. Vi skal utvikle, ikke avvikle. Det er viktig for kysten vår, for finansieringen av vår felles velferd og ikke minst for Norges posisjon som en trygg energileverandør i en urolig verden.

I 2015 var Senterpartiet det første partiet som tok til orde for at Norge måtte oppfylle våre NATO-forpliktelser. Da vi overtok regjeringsmakten i 2021 var forsvarsbudsjettet på 65 mrd. kr. Neste år vil det være på 110 mrd. kr. Det følger av at verden har blitt mer urolig. Det var et enstemmig storting som sluttet opp om Forsvarets langtidsplan tidligere i år, og det er et bredt flertall som nå samler seg rundt en påplussing på Nansen-programmet for 2025 i forbindelse med behandling av dette budsjettet. Vi fortsetter denne satsingen for vår felles trygghet, for tiden krever det.

Vi har utfordringer med narkotika og gjengkriminalitet. Det har blitt stadig tydeligere for de fleste av oss de siste årene. Derfor har regjeringen dette året satset særlig på politi og på å motvirke utviklingen. Derfor ligger det penger i budsjettet til en ny gjengpakke med tiltak og midler til oppretting av et hurtigspor for ungdomskriminelle. Gjennom forliket med SV forsterker vi hurtigsporet til to nye politidistrikter. Vi skal gjenskape tryggheten i utsatte lokalmiljøer og gjøre det klart at kriminalitet og narkotika ikke er ønsket i våre lokalsamfunn. Vi styrker også tolletaten for å bedre vernet om grensen vår.

Oppsummert er det vi vedtar rammene for i dag, et statsbudsjett der fokuset må være trygghet for land og folk, for hverdagen og for hverdagsøkonomien til folk i hele Norge. Jeg er stolt av det budsjettforliket vi legger fram i dag.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:06:58]: Det må bli billigere å være svensk, sa den svenske energi- og næringsministeren Ebba Busch i forbindelse med at regjeringen i Sverige lanserte kraftige tiltak for å redusere drivstoffprisene i Sverige. Tenk om vår finansminister hadde sagt det samme. Ikke at det skal bli billigere å være svensk, det ville vært oppsiktsvekkende, men at det skal bli billigere å være norsk, billigere å bo og leve i Norge, ved at skatter og avgifter senkes betydelig og ikke bare med én krone dagen. Og i motsetning til Sverige er jo Norge et veldig rikt land.

Fremskrittspartiet mener at folk og bedrifter skal få beholde mer av sine egne inntekter, og at folk skal få større økonomisk handlefrihet. Nå er det viktigere enn noensinne, for vanlige norske familier har opplevd en formidabel vekst i utgiftene de siste tre årene – rundt 180 000 kr på grunn av strøm, mat, drivstoff og høy rente. I samme periode har staten hatt enorme ekstrainntekter, bl.a. på grunn av høye strømpriser. Derfor foreslår Fremskrittspartiet i vårt budsjett å senke inntektsskatten ved å øke personfradraget og frikortgrensen til 150 000. Det gir 9 000 kr i skattelettelse på helt vanlige inntekter, og det vil merkes i lommeboken og gi en bedre privatøkonomi for de aller fleste.

Vi foreslår også å halvere merverdiavgiften på mat og halvering av veibruksavgiften på drivstoff. Og når strømprisene igjen stiger, er det riktig å forbedre strømstøtteordningen til husholdningene og ikke gjøre det motsatte, som er foreslått av regjeringen og SV. Vi foreslår en makspris på 50 øre per kWh. Nå forskes det på energifattigdom i Norge. Det er et nytt begrep i Norge, og dessverre er det sannsynligvis mange som vil fryse også til vinteren, fordi de ikke har råd til å betale for strømmen. Samtidig har staten fortsatt store ekstrainntekter på grunn av høye priser.

Skatt har blitt et enda viktigere tema i den offentlige debatten. Noen forsøker å fremstille skattedebatten som en debatt om mindre skatt for de aller rikeste blant oss, og det er en misforståelse, for engasjementet i debatten kommer først og fremst fra eiere av små og mellomstore bedrifter i Norge – som det er flest av, og det er også gründere som er bekymret fordi de ikke ser mulighet for vekst og kapitalinnhenting i det norske markedet på grunn av skattesystemet. Vi må heie på dem som vil investere, dem som vil ta risiko, dem som vil skape arbeidsplasser, og ikke minst dem som skal bidra til å finansiere vår velferd. Derfor foreslår Fremskrittspartiet lavere verdsetting på aksjer og driftsmidler for å senke skattetrykket på norsk eierskap, og i realiteten på norske bedrifter. Og vi øker bunnfradraget i formuesskatten til 3 mill. kr for alle.

Selv om staten fortsatt har høye inntekter, er vi helt nødt til å gjøre noen tydelige prioriteringer på utgiftssiden. På samme måte som norske familier nå de siste årene har måttet begrense sine utgifter betydelig, må også staten klare å kutte utgifter og effektivisere forvaltningen. Vi kan ikke bare øke regningen til innbyggerne og bedriftene. Det er i hvert fall ikke bærekraftig.

Fremskrittspartiet foreslår å gjeninnføre effektiviseringskravene til statlige etater. Vi foreslår store kutt på utgiftssiden, men vi skjermer de viktigste områdene og gjør tydelige prioriteringer. Vi reduserer overføringene til fylkeskommunen fordi vi vil avvikle dette forvaltningsnivået, men vi øremerker penger til de områdene som er viktigst for våre innbyggere. Det er eldreomsorgen, både drift og nye sykehjemsplasser, tryggere veier gjennom økt vedlikehold og ras-sikring, skole og så videre, totalt nesten 5 mrd. kr mer til prioriterte områder i kommunesektoren.

Helsekøene og ventetidene i helsevesenet må ned. Vi legger inn mer penger til sykehusene og psykiatrien, bl.a. for å kjøpe mer ledig kapasitet hos private aktører.

Og det må oppleves trygt å bo i Norge. Nå er det altfor mange som kjenner på en utrygghet på grunn av økende kriminalitet, mindre synlig politi og langt flere henleggelser av saker, også med registrert mistenkt, der ikke forholdsmessig ressursbruk oppgis som grunn for henleggelse. Vi må få tryggheten tilbake, og derfor foreslår vi en stor økning til justissektoren og til politiet for å ansette flere ute i politidistriktene. Så vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:27:44]: Eg vil først takke regjeringspartia for å tøffe og produktive forhandlingar. Vi kom i mål. Sjølv om eg på eit tidspunkt lurte på om det var mogleg, gjekk det til slutt. Takk for samarbeidet.

Etter å ha høyrt innlegga frå høgresida sit eg igjen med ein litt sånn ekkel følelse. Det handlar eigentleg om ansvarlegheit i vår tid. Det blei veldig tydeleg for meg. – éin ting er å ha lese dei alternative statsbudsjetta til Høgre og Framstegspartiet, det er noko anna å høyre innlegga. Tina Bru heldt eit innlegg, som sikkert var bra Høgre-politikk, der ho lista opp utfordringane i vår tid, og det var kjemisk reinsa for miljø og klima. Det finst ikkje. Den utfordringa finst ikkje i Høgres verd. Ein gjer eigentleg ikkje eit forsøk eingong på å leggje opp eit budsjett og ein politikk som gjer at vi som nasjon skulle kunne kome i mål med klimamåla våre. Det er djupt uansvarleg. Ein kan jo ikkje forvente at Framstegspartiet skal gjere det, men heller ikkje dei har nokon som helst politikk, anna enn å berre køyre på med gammal politikk. Så spørsmålet vi må begynne å stille oss i denne salen i tida som kjem, er: Kvar blei det av den ansvarlege høgresida som tar tak i dei store utfordringane i vår tid?

Éin ting er klima, men her snakkar vi om heilt konkrete arbeidsplassar. Dersom Noreg ikkje klarer å få til den grøne omstillinga av norsk økonomi, kjem hundretusenvis av arbeidsplassar til å stå på spel. Vi veit korleis aktiviteten i olja kjem til å sjå ut framover. Dersom vi ikkje klarer å skape nye industribein å stå på, kjem store, tunge industrilokomotiv i norsk økonomi, leverandørindustri og så vidare, til å gå tapt. Der har ikkje høgresida nokon plan i det heile tatt. Ein peiker på at ein skal gjere dette med å kutte i det ein kallar for arbeidande kapital. Men herregud, dei utrekningane og berekningane dei sjølve har gjort da dei sat i regjering – Siv Jensen sine eigne utval berekna jo dette: Det ville ikkje føre til fleire arbeidsplassar, det ville ikkje skape meir verdiskaping og redusere dei kutta der. Det er ingen næringspolitikk knytt til kutt i formuesskatten, men det er mykje omfordelingspolitikk. Gjennom omfordeling til dei aller rikaste skal altså landet byggjast, heilt utan sakleg grunnlag.

Så ansvarlegheit i vår tid, kva er det? No har vi ei djupt uansvarleg høgreside som trur at ho har svaret på dei store utfordringane i vår tid, men så klarer ho altså ikkje å nemne klima og omstilling.

Kjernen i SVs alternative statsbudsjett er at vi omfordeler. Vi omfordeler sånn at dei som har vanlege inntekter, kjem betre ut av det. Alle som har inntekt under 800 000, får skattekutt i opplegget vårt, og så aukar vi skattlegginga av høge inntekter og kapital. Målet vårt er å skape eit skattesystem som reduserer forskjellane i samfunnet. I dag har vi eit skattesystem som aukar dei, der dei aller rikaste, den såkalla éinprosenten, berre blir stadig rikare for kvar dag som går, og med opplegget til høgresida vil dette bli forsterka. Det er bra fordelingspolitikk, opplegget vårt, men det er også bra arbeidslivspolitikk, for vi veit at reduserte skattar på låge inntekter også styrkjer etterspørselen etter arbeid. Små forskjellar er bra for samfunn og økonomi – det er godt dokumentert.

Vi legg opp til å styrkje velferd, bemanning, barnehage, SFO, tannhelse, studentar, barnetrygd, minstepensjonistar og så vidare, grupper som i ulik grad er avgjerande dersom ein skal ha lik rett til utdanning, dersom ein skal få folk ut av fattigdom, og dersom ein skal styrkje økonomien til vanlege folk i ei vanskeleg tid.

På miljø har vi lagt oss i selen for å få eit opplegg som gjer at vi kjem i mål med klimaforpliktingane våre i eigen økonomi fram mot 2030. Opplegget vårt kuttar 57 pst. av utsleppa fram mot 2030, godt innanfor det som er dei nasjonale målsetjingane våre. Dette gjer vi gjennom store omstillingsprogram og grøne investeringar som vil både redde industri, skape nye industrigreiner og peike ut framtida for nasjonen. Vi trappar opp CO₂-avgifta, startar omstillinga frå olje og gass og sikrar dei arbeidsplassane som er knytte til det. Det er kjernen i SVs politiske prosjekt.

Så har vi vore gjennom eit budsjettforlik med regjeringa, og sjølvsagt får ikkje SV gjennomslag for alt, men vi har fått til mykje. SV sikrar ein auke i studiestøtta på 10 pst., eller 10 700 kr i året i 2025. Totalt har SV gjennom denne stortingsperioden auka studiestøtta med nesten 34 000 kr i året for studentane i landet, og det er 300 000 studentar. Det sikrar lik rett til utdanning for alle norske ungdomar. Vi sikrar fleire studentbustader, og i statsbudsjettet sørgjer vi for finansiering av rundt 3 050 nye studentbustader.

Barnetrygda aukar vi for neste år med ein heilårseffekt på 2,4 mrd. kr. For heile perioden samla sett betyr dette ein auke på 11 000 kr i året sidan 2021 for barn over seks år, og 3 500 kr for barn under seks år, i årlege utbetalingar. Det betyr enormt for barnefamiliar og for omfordeling i samfunnet. Vi har fått satsane for barn over seks år opp på same nivå som for dei yngste barna, og heva barnetrygda til 1996-nivå – men da var det jo utan sosialhjelpsavkorting.

På tannhelse sørgjer vi for at 300 000 fleire unge vaksne får rett på billig tannhelseteneste neste år, og med SV sine gjennomslag i budsjettet for 2025 får 25-, 26-, 27- og 28-åringar no billigare tannlege. Det vil seie, viss ein ser dette samla over heile perioden, at 550 000 unge menneske, altså 10 pst. av befolkninga, no vil få tilgang på rimeleg tannhelseteneste. Det er eit massivt framsteg for tannhelsetenestene i dette landet.

Minstepensjonistar er eit område som har vore forsømt. Tal frå SSB viser at mellom 2015 og 2020 har 78 pst. av dei einslege minstepensjonistane i landet stabilt levd under fattigdomsgrensa. Med 6 000 kr i auke i dette budsjettet, og 10 000 kr i årlege auka utbetalingar til saman gjennom perioden, har vi tatt nye steg for å redusere fattigdomen blant dei eldre.

På klima og omstilling har vi styrkt Enova gjennom heile perioden, og med 1 milliard i årets budsjett, der vi også endrar styringsavtalen sånn at verkemiddelet bidrar tre gonger meir til klimakutt, og til at Enova får ei mykje meir sentral rolle i kampen for å redusere kraftforbruket. Kombinert med CO2-avgiftskompensasjonsordninga for industrien, varsling om eit eige innsatsprogram for utslepp og CCS og utvikling av infrastruktur for CCS byggjer vi med dette opp heilt nødvendige verkemiddel og tiltak for å kome i mål med å redde industrien og klimamåla i Noreg. Vi aukar CO2-avgifta på sokkelen og er einige med regjeringa om å setje ned eit utval som skal sjå på omstillinga av økonomien i lys av olje- og gassnæringa si reduserte betyding på sikt. Klimasats er også eit område som har vore løfta i denne stortingsperioden, og regjeringa la opp til ein ganske låg sats på dette området. No får vi på plass 100 ekstra millionar, som gjer at vi får tatt i bruk det kommunale engasjementet for klima lokalt, og det same på Natursats, der den nye ingrediensen i år er at denne satsinga på 100 millionar skal brukast til å bidra til klimanøytralitet i Kommune-Noreg.

Og så fekk vi stansa konsesjonsrunden på havbotnen. Dette er ein industri som ikkje bør sjå dagens lys. Alle miljøfaglege råd går imot det, både nasjonalt og internasjonalt. Så høyrer eg nokon påstå at dette er eit nødvendig bidrag til ei grøn omstilling. Det er ei total feilslutning. Å opne opp for gruvedrift på havbotnen vil vere negativt for arbeidet med den grøne omstillinga.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:51:58]: For at det ikke bare skal bli kjeft, får jeg vel begynne med å gratulere både regjeringspartiene og SV med å ha landet et budsjett for landet, og også sikret at vi alle kan få en slags juleferie. Tusen takk for det!

Men til innholdet i budsjettet: Min jobb her i dag er jo først og fremst å presentere Rødts alternativ, og sånn sett kunne jeg vært veldig rask, fordi vi har vært pedagogiske og skrevet det viktigste på forsiden av vårt dokument. Der står det: «Folk flest skal sitte igjen med mer». Der kunne jeg egentlig vært ferdig, men det hadde jo vært veldig kjedelig for dere å ikke få høre resten av mitt innlegg, så derfor durer jeg på.

Grunnen til at dette er det aller viktigste for Rødt, er at vi har flere tiår bak oss der forskjellene i Norge har økt. På tross av at de fleste partiene i Norge er enige om at vi ønsker små forskjeller, og at man – i hvert fall i retorikk – hegner om en slags norsk modell, der små forskjeller er viktig, har altså forskjellene likevel økt. Vi har også bak oss et tiår der vanlige folk knapt har opplevd reallønnsvekst, og der ting som folk trenger, har blitt dyrere, og inntektene har ikke fulgt etter. Samtidig har de på toppen blitt rikere, og vi vet at spesielt i enkelte bransjer, som dagligvarebransjen, eller i bankene, har de siste årene med økte renter og økte priser gitt rom for rett og slett å øke overskuddene, helt i tråd med det vi har sett under andre lignende økonomiske kriser, både i Norge og internasjonalt.

Så har penger blitt flyttet riktig vei av denne regjeringen, og også i dette budsjettet, men det er langt på vei nok. Det kan høres ut som at Rødts rolle bare er å si at man må stå hardere på gasspedalen, men dette er jo veldig viktig. Jeg mener at etter et valg i USA, som jeg tror for mange var en slags oppvekker, må vi huske de klassiske ordene: «It's the economy, stupid.» Det er det som er viktigst for folk. Mange ting i livet er viktig, men hvis du har dårlig råd, er det faktisk ingenting som er viktigere enn å få bedre råd.

Derfor mener Rødt at det fortsatt må gjøres mer for å sikre at folk flest sitter igjen med mer etter at regningene er betalt. For når fortsatt én av tre på sosialhjelp ikke har råd til å spise seg mette hver eneste dag, eller når vi har begrep som energifattigdom i et land med billig kraft, når 600 000 gruer seg til jul dette året også, og når helt vanlige familier med to voksne i helt vanlige jobber, likevel sliter med å få endene til møtes, da opplever man på mange måter at den samfunnskontrakten vi har i Norge – som sier at hvis du bare tar deg en fagutdanning, får deg jobb, så skal du få kjøpt deg bolig og kunne få unger, du skal kunne ha en viss trygghet og nyte fritiden – er brutt for veldig mange. Det kan handle om at man ikke får til å etablere seg med bolig, eller at man ikke kan få de ungene man har lyst på, eller at man må vente for lenge med begge delene. Derfor mener Røst at tiden er inne for å ta gode og modige valg for samfunnet, og at det ikke er noen grunn til ikke å ha større visjoner for Norge.

I vårt budsjettforslag mener jeg at vi lanserer et alternativ som ikke er Fremskrittspartiet og Listhaugs alternativ, men et alternativ der fellesskapet kommer styrket ut, og der folk flest sitter igjen med mer. Og den viktigste tingen er faktisk å kutte i inntektsskatten til folk.

Fra enkelte kommentatorer har det vært snakk om at det har vært en skattepolitisk vending i Norge, men det skulle på en måte bare mangle. Når man lever i en situasjon der lønnsoppgjørene og på en måte makroøkonomien ikke leverer gode nok inntekter til folk, må storting og regjering bruke alle virkemidlene man har for å sikre det jeg mener er en av våre viktigste oppgaver, at folk har økonomisk trygghet og frihet. Det å kutte skatten er jo veldig målrettet, og det er veldig effektivt. Og selv om Rødt i tillegg også øker ytelsene til dem som har minst – det skulle bare mangle – til dem som har aller lavest inntekt, de som er på sosialhjelp, uføretrygd og AAP, så betaler man jo i praksis ikke så mye skatt, slik at skattekutt utgjør av og til ikke de største summene. Der vil vi øke ytelsene.

Så vil vi, så klart, kutte i egenandelene på helse, ned til 2 500 kr. Vi vil ha en ordentlig tannhelsereform, som gjør at tennene blir behandlet som en del av kroppen. Men så er det jo ikke alle som går til legen, og det er ikke alle som skal til tannlegen i år, så det å kutte i inntektsskatten er en måte være sikker på at absolutt alle, en helt vanlig bussjåfør og bygningsarbeider, faktisk får bedre råd til neste år. Derfor er det et av Rødts viktigste forslag i vårt budsjett.

I tillegg foreslår vi at staten skal bla opp for gratis skolemat, og det er fordi jeg mener vi de siste årene har hatt noen veldig interessante ordninger i Norge rundt omkring i kommunene, der rød-grønne flertall har testet ut gratis skolemat i praksis. Det har gitt oss veldig nyttig lærdom om at det går an. Alle som sier at det er fryktelig vanskelig, kan ta en kikk på eksemplene fra både Stavanger, Oslo og mange andre kommuner der dessverre høyresiden har tatt over og kuttet dette fra sine budsjetter. Rødt mener at det å kutte i matregningen til barnefamilier er viktig og målrettet, og derfor foreslår vi altså at staten stiller opp nå når kommunene veldig mange steder har trukket disse satsingene ut av sine budsjetter.

Den andre veldig viktige satsingen for Rødt er velferden. Jeg vet at kommuneøkonomi ikke er det temaet som får de største overskriftene, vanligvis, i Norge, men denne høsten har det vært litt annerledes, og det er fordi situasjonen i norske kommuner er veldig alvorlig. Det er skoler, barnehager og hele sykehjem som legges ned, og dette skyldes de økte kostnadene for kommunene. Rødt mener at staten burde stilt opp med mer. Vi foreslår til sammen 15 mrd. kr til kommuner og fylkeskommuner for å sikre at vi skal ha velferd i hele landet.

I går var jeg i Sarpsborg og møtte elever fra Greåker videregående skole, som nå er vedtatt nedlagt, i likhet med i mange andre fylker der videregående skoler har måttet bli lagt ned for å spare inn på budsjettene. De guttene jeg møtte der, var utrolig smarte. De gikk på betong og mur-linjen og på treteknikk-linjen, og de spør hvem som skal bygge husene hvis de ikke tar den fagutdanningen. For det er billigere for fylkene å putte alle de guttene inn i en vanlig studiespesialisering-klasse, men hva skjer da med de som skal skape verdiene i Norge?

Jeg vet at det er tunge tider for mange, både for fylker og kommuner, og jeg mener at staten, som sitter på den største pengesekken, men også på muligheten til å omfordele, burde stilt opp med veldig mye mer. Det handler om å ha velferd i hele landet, det handler distriktspolitikk, men det handler også om å ikke spare seg blakk, at de fylkeskommunene som sitter med ansvaret for f.eks. fagutdanningene i Norge, ikke skal ende opp med ikke å ha råd til det, og at vi som samfunn ikke skal ha de fagfolkene vi trenger for å bygge landet og skape verdier i framtiden.

Det er lett å miste motet i en verden der veldig mange ting ser ut til å gå litt skeis, men det er også mulig å sikre at folk flest sitter igjen med mer, og det mener jeg Rødt gjør i vårt forslag til statsbudsjett. «Mer» for oss betyr både mer penger, som er viktig, men det betyr også mer makt, og ikke minst mer framtidstro. Jeg mener det er det vi trenger for å sikre at vi ved neste valg ikke får høyresiden tilbake i regjeringskontorene, som vil medføre – mener jeg – en usosial politikk der fordelingen skjer motsatt vei.

Statsbudsjettet er på mange måter et sted der vi også kan vise Norges internasjonale posisjon. Det er ikke alt som hører hjemme i statsbudsjettet. Rødt skulle ønske at vi f.eks. innførte sanksjoner mot Israel. Det hører ikke hjemme her, men det vi har foreslått her, er økt bistand til både Gaza og Libanon og til mange andre land i verden som vi mener at Norge bør øke bistanden til.

Vi har også en klimapolitikk som vi mener kutter utslipp på en rettferdig måte. Vi mener at det må bli billigere å velge miljøvennlig for folk flest, f.eks. ved å kutte prisene på kollektivtransport, men vi mener også at de som har mest, og forurenser mest, skal bidra mest. Derfor øker også Rødt avgiften på f.eks. CO₂. Men vi gjør det ikke for at staten skal håve inn penger, og derfor betaler vi alle de pengene tilbake igjen til folk med en klimarabatt. Vårt forslag til klimarabatt er både økonomisk, sosialt og geografisk differensiert. Det betyr at folk som har lav inntekt, uansett vil gå i pluss, selv om det også for dem vil lønne seg å velge miljøvennlig. Og de som bor i områder av Norge der det er vanskeligere å ta trikken, vil da også havne mer i pluss. Det mener jeg er en rettferdig miljøpolitikk, som både tar ansvar for å kutte klimagassutslipp, og som også forstår at Norge er et land med store forskjeller økonomisk og geografisk.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i denne saken.

Sveinung Rotevatn (V) [12:09:31]: Det er mange ting vi diskuterer i dag som påverkar folk sin økonomi. De gjer både skattereglar, barnetrygd, barnehageprisar og mange andre ting. Men det som påverkar dei fleste sin privatøkonomi mest, er renta på bustadlån. Og det budsjettet vi behandlar i dag, som vart lagt fram i haust, var ekspansivt allereie då det vart lagt fram. Det vil altså føre til meir fart i norsk økonomi, ikkje mindre. Det gjer det vanskelegare å få ned inflasjonen og vanskelegare å få ned renta. Sidan har det altså kome til 12 mrd. kr til – først 5 mrd. kr til kommunane og deretter 7 mrd. kr i budsjettforliket.

Eg synest det er viktig å minne om det, for det er klart at på marginen med små summar osv., er det vanskeleg å seie at det påverkar renta. Men når vi begynner å snakke om så store milliardsummar som vi her snakkar om, ja, så vert det i alle fall ikkje nokon lettare jobb å få ned den høge renta som no gjer kvardagen til veldig mange i dette landet, trong.

I Venstre sitt alternative budsjett, som eg tek opp og legg fram her i dag, brukar vi 21 mrd. kr færre oljekroner inn i norsk økonomi. Det viser tydelege prioriteringar for både å halde igjen utgiftsveksten og å omprioritere satsinga.

Eit av dei områda der vi satsar mykje, er det som alltid vil vere ei hovudsatsing i våre budsjett, og som bør vere det for ei kvar regjering, og det er klimapolitikken. Vi har mål vi skal nå i 2030. Statsbudsjettet viser at dei måla vil vi ikkje nå. Då bør den naturlege konsekvensen av det vere å forsterke klimapolitikken. Det gjer ikkje regjeringa, og det gjer ein ikkje med dette budsjettforliket.

Med Venstre sine forslag til ulike endringar i avgifter, støtteordningar og innretting av budsjettpostar viser vi tonn for tonn korleis det er mogleg å nå klimamålet i 2030, og i tillegg kjem alle dei andre satsingane som er vanskelege å rekne på tonn for tonn, men som sjølvsagt er viktige – Enova, kollektivtrafikken m.m.

Den klimakampen vi står midt oppe i, må vi ikkje gløyme. Det er viktig det vi vedtek her i dag for norske klimagassutslepp, og dei må ned mykje raskare. Då er det synd at ein del av tiltaka som har vore varsla lenge som viktige klimakrav, f.eks. nullutsleppskravet for hurtigbåt frå neste år, no vert tekne heilt vekk av denne regjeringa.

Så er dette eit budsjett der det generelt er pengar til mykje. Det er ikkje forsiktig pengebruk vi her snakkar om, men det er nokre få område der eg vil seie at ein brukar for lite pengar, og der regjeringa faktisk prioriterer ting ned. Ein slik sektor er høgare utdanningssektoren og forskingssektoren, der det no vert realnedgang i budsjetta, der forskingssatsinga vert mindre, ikkje større. Og det er interessant å merke seg at f.eks. vårt naboland Sverige, som ikkje har noka oljefond å ta av, og som er i ein krevjande økonomisk situasjon, satsar på forsking no, for dei skjønar at det er viktig for å omstille seg og rigge seg for framtida.

Med Venstre sitt alternativ vert både forsking generelt og høgare utdanningssektoren spesielt styrkt betrakteleg.

Vidare har vi ei tydeleg satsing for å redusere fattigdom i dette landet, og særleg når det gjeld fattige familiar med barn. Der har vi ei stor styrking og omlegging av barnetrygda, noko som gjer at folk ikkje berre sit igjen med nokre hundrelappar meir, men titusenvis av kroner meir om dei har låg eller inga inntekt, fordi vi vågar å prioritere. Likeins legg vi inn f.eks. gratis barnehage til dei som har lågast inntekt, noko som også er viktig for å nå dei det gjeld. Det sørgjer for inkludering, og at færre barn veks opp i fattigdom.

Eg kunne sagt mykje om Ukraina. Det kjem eg ikkje til å gjere, for andre frå Venstre kjem til å gjere det seinare i debatten, men eg vil seie at det er bra at i laupet av denne budsjetthausten har vi saman i dette Stortinget klart å styrkje innsatsen mot Ukraina med 20 mrd. kr neste år. Venstre støttar heilhjarta kvar einaste krone. Dette er den viktigaste saka akkurat no. Det regjeringa opphavleg la fram, var for lavt. No har det vorte betre, og det kan vi vere glade for. Det tener Stortinget og også regjeringa til ære at vi har klart å auke det.

Til siste eit par ord om skatteprofilen vår: Vi legg inn betydelege lette til næringslivet når det gjeld både formuesskatt og utbytteskatt m.m., i sum 10 mrd. kr ned. Vi kuttar i inntektsskatten med om lag 5,6 mrd. kr, særleg til dei som har lave og gjennomsnittlege inntekter. Og vi gjer store omprioriteringar innanfor avgiftspolitikken, særleg for å fremje miljøomsyn. I sum vert det stor lette netto i skattar og avgifter med dette budsjettet vårt, og det er bl.a. fordi det har gått motsett veg med denne regjeringa, i tett samspel med SV.

Med det tek eg opp både vårt budsjettforslag og våre andre forslag.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:35:15]: Det er noko i tida, i tidsånda, som gjer meg djupt uroleg. Mange folk, særleg unge folk, har mista trua – trua på at det går an å løysa dei store problema me står i: klimaendringane, naturkrisa, aukande ulikskap. Resignasjonen brer seg, det er apati, folk gjev opp. Når ein ser korleis dagens politikk ser ut, er det kanskje ikkje så lage, for mens verda brenn, legg stortingsfleirtalet fram eit statsbudsjett som berre gjer små endringar. Dei gjev inntrykk av at alt er under kontroll, ein treng berre litt justering, men alle veit jo eigentleg betre. Me forstod tida me levde i, og gav svar folket trudde på, sa Trygve Bratteli om kvifor Arbeidarpartiet kunne ha så stort fleirtal år etter år. Akkurat no verkar det som om Arbeidarpartiet ikkje eingong forstår seg sjølv. Kven skal folket tru på då?

Alle i denne salen veit eigentleg at klimakrisa ikkje kan løysast med fine ord. Dei veit at naturen vår ikkje toler fleire år med rovdrift, og dei veit at sosial ulikskap og utanforskap ikkje kan reduserast med system som aukar forskjellane, og som legg meir vekt på mistenkjeleggjering enn på å hjelpa. Det Noreg treng, er systemendring, modige grep som set oss på ein ny kurs. Me treng politikarar som faktisk vil forstå den alvorlege tida me lever i, og som prioriterer det viktige.

I Søndre Nordstrand her i Oslo har dei heldigvis ikkje gjeve opp enno. Der er dei forbanna, med god grunn, og marsjerer i protest på Holmlia i kveld. Mens regjeringa fullstendig overser dei underliggjande problema i storbyane våre og ikkje sikrar framtida til dei unge, men berre er opptekne av kor mange dei kan straffa og fengsla, skal høgrebyrådet, saman med Framstegspartiet, gje eigedomsskattelette til dei rikaste i byen og kutta i velferdstilbodet til dei som treng det – kutta i barnehagane og leggja ned fritidsklubbane i dei mest sårbare områda av byen.

Kvifor grip ikkje regjeringa inn? Kvifor stiller dei ikkje opp for oss? Kva trur dei at resultatet av denne politikken vert? Miljøpartiet Dei Grønes gruppeleiar i Søndre Nordstrand skriv i Avisa Oslo at dette er «en sjeldent god oppskrift på hvordan etablere nye ghettoer». Artisten Flexi Aukan sa på Dagsnytt 18 i går:

«Vi anser dette som en klassekrig, det er en klassekrig, dere ødelegger bydelen og barna våre.»

Samfunnsforskar og Holmlia-bebuar Olav Elgvin sa på Dagsrevyen denne veka at dette er noko som heilt garantert vil verta veldig dyrt i det lange løp, for kommunen og for det norske samfunnet.

Om det ikkje er trygge vaksne heime og du ikkje ser nokon menneske med makt som kjempar for deg, då er det lett å verta både sint og oppgitt. Om du f.eks. er ein ung gut i ein fattig familie i ein bydel der ein tredjedel veks opp i fattigdom, der ingen i storsamfunnet eller lokalsamfunnet gjev deg ein sjanse, ei utdanning, ein jobb, kva forventar regjeringa at du skal seia når kriminelle gjengar bankar på døra di og vil gje deg både tilhøyrsle og ein jobb?

Me treng alle nokre trygge vaksne i livet, og Noreg treng at det er nokre trygge vaksne heime i regjeringa. Noreg treng ikkje meir motorveg, me treng ein bustad- og sosialpolitikk som fungerer, og som sikrar folk ein trygg bustad og mat på bordet. Me treng ikkje fleire billege plastdingsar frå Kina, fulle av miljøgifter, me treng gode barnehagar. Me treng ikkje endå større bilar eller billegare bensin, me treng at bussen går. Me treng ikkje billege sydenturar, me treng vatn i symjebassenga våre i bydelane, me treng symjeundervisning til barna og ein levande fjord. Med dette statsbudsjettet mister Noreg endå meir uvurderleg natur, og dei unge vert nok ein gong ofra for kortsiktig profitt.

Regjeringa behandlar norsk næringsliv som om klimakrisa ikkje finst, og lèt som at oljealderen kan vara evig. Budsjettavtalen viser tre parti som er villige til å ta museskritt når det gjeld klima, men som fullstendig manglar evne og vilje til å gjera dei store omstillingane som trengst. Dei fortset å subsidiera oljeindustrien, samtidig som dei pratar om Noreg som ein klimapioner. Det heng ikkje i hop. Keisaren er fullstendig naken, og det ser folk. Det ville vore nesten komisk om det ikkje var så tragisk.

Omstillinga ut av oljealderen er ikkje lenger eit val, det er ei nødvendigheit, men handlinga kjem ikkje frå fleirtalspartia. Det einaste dei gjer, er å setja ned endå eit utval. Det er parodisk. Tida for handling er ikkje eigentleg no, ho var i går. Mens resten av Europa stadig kjem nærmare fornybarsamfunnet, held Noreg stø kurs mot å verta ein akterutsegld økonomi blotta for innovasjon – Europas forlatne bensinstasjon. Mens regjeringa står med hovudet i sanden, får apatien fritt spelerom, og Framstegspartiet kan le heile vegen til vallokala, med ein Trump-light-bodskap om at vegen til lykke ligg i store bilar, meir motorveg og «drill, baby, drill».

Ein av mange forskjellar på oss i Miljøpartiet Dei Grøne og Framstegspartiet er at me i Miljøpartiet Dei Grøne innser at Noreg er ein del av verdssamfunnet, og at me ønskjer å ta ansvar for vårt enorme fotavtrykk. Me i Miljøpartiet Dei Grøne – ikkje Framstegspartiet, men Miljøpartiet Dei Grøne – ønskjer eit norsk næringsliv som skal overleva, ikkje berre i morgon, men i overimorgon. Difor meiner Miljøpartiet Dei Grøne at det er lurt å investera i framtidas næringsliv, og me set av 20 mrd. kr til innovasjon og grøne arbeidsplassar. Me vil ikkje kasta bort pengar og natur, så me sparar over 11 mrd. kr på å unngå nye, unødvendige motorvegprosjekt. Me vil ikkje sløsa ressursar og pengar på å leita etter ein olje me veit me uansett ikkje kan henta opp. Me vil ikkje binda opp tida og kompetansen til flinke norske arbeidstakarar i ei næring som øydelegg kloden, og som FN tryglar oss om å slutta med. Noreg må slutta å føra Framstegsparti-politikk. Regjeringa må slutta å piska den døde hesten. Den døde hesten er pill ròten.

Kva er dei store visjonane til regjeringa for framtidas næringsliv? Det er havbotnsmineralar, som ein har fått med eit stort fleirtal i Stortinget på. Det er ein skandale at den største miljøsigeren i dette statsbudsjettet ikkje er å restaurera øydelagd natur eller å få på plass ein skikkeleg redningspakke for Oslofjorden, som ligg desperat og døande utanfor vindauget her, men det er å utsetja ein ny miljøkatastrofe og ikkje øydeleggja sårbare og unike naturområde akkurat til neste år. At så mange feirar denne utsetjinga, det seier noko om kor låge forventningane til oss i denne salen har vorte. I mellomtida har Kina fått blod på tann og førebur seg på å gjennomføra massive naturøydeleggingar på havbotnen, inspirert av Noreg, som har bana veg.

Når me ser korleis naturen vert behandla i dette budsjettet, er det som om regjeringa ikkje har forstått at me er midt i ei naturkrise, og at livet ditt og mitt er heilt avhengig av eit fungerande økosystem. Budsjettet er fullt av prosjekt som øydelegg naturen, og det er ikkje berre eit miljøproblem, det er eit økonomisk problem og ein enorm risiko. Miljørørsla har lenge åtvara oss, økonomar åtvarar oss, og no åtvarar finansbransjen, men dette budsjettet viser at regjeringa framleis ikkje har forstått alvoret.

På sosialpolitikkområdet er det nokre små lyspunkt i budsjettavtalen. Aukinga i minstepensjon, barnetrygd og studiestøtte er bra, men det vert ikkje gjort noko for å ta tak i eit system basert på mistillit mot og kontroll av dei som er mest avhengige av hjelp. Korleis kan regjeringa godta at småbarnsforeldre i 2024 må stilla seg i matkø fordi velferdsstaten ikkje strekkjer til? Ein kunne enkelt, som Miljøpartiet Dei Grøne viser, ha gjeve barnefamiliane eit stort løft ved å auka barnetrygda kraftig, samtidig som ein skattlegg sånn at auken først og fremst går til dei med låg inntekt.

Sosialhjelpsmottakarar må i dag gjennom audmjukande prosessar og fryktar at små feil i eit skjema kan ta frå dei heile livsgrunnlaget. Noreg treng noko heilt anna. Me treng ei ordning som gjev tryggleik for alle. Ei garantert minsteinntekt, som Miljøpartiet Dei Grøne føreslår, kan erstatta dagens byråkratiske system. Det handlar ikkje berre om økonomi, det handlar om verdigheit. Når menneske veit at dei har tryggleik i botnen, har dei ikkje berre sikkerheit, dei har fridom til å bidra i samfunnet utan frykt. Dei kan ha håp.

Me lever i ei tid der naud og krig pregar verdssamfunnet, og me kan ikkje venda blikket bort. I Ukraina kjempar folk for sitt liv og sin fridom mot ein brutal okkupant. I Gaza lir millionar. Barn vert drepne, fengsla og svelta. Dei folka treng ikkje vår sympati, dei treng vår politiske og praktiske støtte. Det er fint at regjeringa har kome stortingsfleirtalet litt i møte og auka støtta til Ukraina, men Miljøpartiet Dei Grønes syn er at me treng ein langt meir ambisiøs politikk. I vårt alternative budsjett set me av 80 mrd. kr til Ukraina. Sikkerheita og velferda til framtidige generasjonar avheng langt meir av at Ukraina ikkje tapar denne krigen, enn av nokre milliardar til eller frå på Noregs aksjeverdiar i London.

Dei med den sterkaste ryggen skal bera den tyngste børa. No klarer ikkje Noreg eingong å nå målet om 1 pst. til bistand. Kor er dei store satsingane på naudhjelp til Gaza, der barn svelt og sjukehus vert bomba? Kor er dei nye, innovative satsingane i bistanden? Me har ressursane, og me har eit moralsk ansvar. Miljøpartiet Dei Grøne vil at Noreg skal ta modige og kloke val.

Tida me lever i, krev meir enn småflikking. Ho krev at me forstår og tek inn over oss krisene me står i, og gjev folk svar som dei kan tru på. Ho krev at me tør å tenkja nytt, sluttar å sløsa og begynner å prioritera.

Med det tek eg opp Miljøpartiet Dei Grønes forslag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:52:44]: Kristelig Folkeparti baserer politikken vår på de kristne verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar, som har lagt grunnlaget for menneskerettighetene og de vestlige landene.

Norge er et av verdens beste land å bo i. Jeg må også si at det er mye godt i dette budsjettforslaget. Ikke minst vil jeg starte med å gi honnør til SV for å prioritere nok en økning i barnetrygden. Barnetrygden gir familiene økt valgfrihet og er kanskje det mest effektive tiltaket mot barnefattigdom. Den økningen vi fikk til i forrige regjering, sa SSB tilsvarte 12 400 færre barn som vokser opp i fattige familier. Økningen for enslige minstepensjonister er også en god prioritering.

Samtidig mener jeg de rød-grønnes budsjettforslag kunne gjort mer både for barnefamilier og eldres økonomiske situasjon i møte med de høye levekostnadene, og for å trygge framtida ved å investere i valgfrihet og bedre økonomi for familiene, en bedre skole og bedre vilkår for verdiskaping og grønn omstilling. De rød-grønne klarer heller ikke å nå målet om 1 pst. av BNI til bistand til verdens fattigste, for tredje gang – i en tid der mange rike land kutter i bistanden. Det er oppsiktsvekkende. Kristelig Folkepartis budsjettforslag møter alle disse utfordringene innenfor en oljepengebruk som er om lag 8 mrd. kr lavere enn regjeringspartiene og SVs.

Kristelig Folkeparti foreslår en betydelig økning i både barnetrygden og foreldrefradraget og 6 000 kr mer i pensjon for enslige minstepensjonister ut over forliket. I eldreomsorgen trengs det flere sykehjemsplasser og et eldreombud som kan være med og styrke de eldres situasjon. Kristelig Folkeparti foreslår 2 mrd. kr mer til kommunene, for at ikke barnehage, skole og eldreomsorg skal bli salderingsposter for en dårlig kommuneøkonomi.

Selv med en enorm oljepengebruk gjør regjeringa for lite for å ruste Norge for framtida. Kristelig Folkeparti mener at det trengs en sterkere satsing på kunnskap og verdiskaping for å trygge velferden i møte med fallende oljeinntekter og flere eldre. Vi foreslår å kutte formuesskatten på arbeidende kapital med en fjerdedel, og vi går imot utflyttingsskatten, fordi vi frykter den vil framskynde utflytting snarere enn det motsatte. Samtidig foreslår vi en økning i CO₂-avgiften på 20 pst., fordi avgifter er det mest effektive virkemiddelet for å bidra til grønn omstilling og reduserte klimautslipp.

I Norge er vi gode på å fordele gevinstene ved handel, med ett unntak: strømmarkedet. Der strømmer milliardene inn til statskassa, mens folk sitter igjen med høye strømregninger. I år anslås det at staten sitter igjen med et overskudd på over 20 mrd. kr etter å ha utbetalt strømstøtte, og det ligger an til å bli noe lignende også neste år.

Det er urimelig. Folk med lave inntekter har få muligheter til å kutte forbruket når prisen er høy på vinteren, fordi de trenger strøm til oppvarming. Derfor foreslår vi å styrke strømstøtteordningen til 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre. Dette finansierer vi med å øke inntektsskatten for personer som tjener mer enn 1 mill. kr, slik at høytlønte ikke sitter igjen med unødvendig høy statlig støtte.

Det trengs ikke minst også endringer i skolepolitikken. I går kom nok en undersøkelse som tegner et nedslående bilde av læringen i norsk skole, den såkalte TIMSS-undersøkelsen. Læringen i naturfag og matte faller, og nesten halvparten av niendeklassingene ligger på laveste nivå i naturfag. Fra PISA vet vi at én av tre gutter og én av fem jenter leser kritisk dårlig etter endt grunnskole. Elevenes motivasjon har falt, det samme har foreldrenes støtte til barns læring. Søkningen til lærerutdanningen er rekordlav, mens mobbing, skolevegring og ADHD-diagnoser øker.

Kristelig Folkeparti mener det haster å gjennomføre et kvalitetsløft i skolen. Læring er en sosial og relasjonell prosess, og OECDs utdanningsdirektør, Andreas Schleicher, understreker at gode utdanningssystemer prioriterer kvalitet i den enkelte time, framfor kvantitet og mange timer. Han sier at kvalitet i skolen avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet.

Schleicher har rett. Derfor foreslår vi høyere lærerlønninger – 50 000 kr årlig innfaset over to år – for å rekruttere og beholde dyktige lærere. Vi foreslår også to klokketimer redusert undervisningstid i uka for kontaktlærerne, slik at lærerne får mer tid til å forberede undervisningen og til å følge opp elevene og foreldrene, samt 0,5 mrd. kr ekstra til flere trykte lærebøker, for å styrke lesingen og redusere digitale forstyrrelser.

Dette finansierer vi ved å gjøre skoledagen i grunnskolen kortere, ned på finsk nivå, fordi det ikke er noen positiv sammenheng mellom lange skoledager og læring. Samtidig vil vi innføre ordinær foreldrebetaling for SFO for husholdninger med inntekt over 2 mill. kr. Vi må bruke de eksisterende ressursene i skolen enda bedre, og det gjør Kristelig Folkeparti i vårt opplegg.

Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:06:28]: Da jeg holdt finanstalen, snakket jeg om trygghet for folk, trygghet for land og at vi skulle utvikle hele Norge videre. Det var grunnlaget for den finanstalen jeg holdt.

La oss gå litt tilbake til 2022. Det ble krig, det ble enorm uro og store flyktningstrømmer. Folk i Norge opplevde at prisene gikk opp, at renten gikk opp, og at det var stor usikkerhet. Da satte regjeringen seg noen helt klare mål.

Vi måtte komme oss gjennom den perioden ved å holde ledigheten lav, for vi vet at høy arbeidsledighet skaper så mange problemer. Ledigheten må være lav gjennom perioden. Vi satte oss mål om raskest mulig å få prisveksten ned, for høyere priser skaper så mange problemer for folk i hverdagen. Vi skulle også dra Norge trygt gjennom det at vi plutselig nå så at krig igjen hadde blitt en realitet i Europa. Det har vært hovedprioriteringen – trygghet for folk, trygghet for land og samtidig utvikle hele Norge videre.

Og hvor er vi nå? Folk har hatt det røffere i denne perioden enn man har vært vant til, men heldigvis så vi senest i går, da SSB kom med nye tall for disponibel inntekt, at det var veldig positive nyheter, og at man i år igjen ligger an til å få reallønnsvekst – veldig, veldig bra for folk.

Vi ser nå at i denne perioden kommer snittledigheten til å være lavere enn den har vært på 2000-tallet. Vi fryktet det motsatte, men arbeidsledigheten har vært lav i hele perioden, og det kommer til å dra ledigheten ned.

Vi har også klart å gjennomføre et veldig stort og helt nødvendig forsvarsløft. I det statsbudsjettet som vi nå behandler, er en av de aller største endringene det vi gjør innen forsvar, som vi først la inn i revidert nasjonalbudsjett, og som vi viderefører og forsterker i dette statsbudsjettet.

Penger vi bruker på forsvar, håper vi på mange måter er bortkastet. Det er litt det samme som når vi bruker penger på forsikring av huset vårt, for da håper vi at det aldri skal bli bruk for den brannforsikringen, men når vi skal bruke så mye penger på forsvar, er det fordi vi skal unngå krig. Det er hele poenget med det. Det er samtidig viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering at vi skal bruke de forsvarsinvesteringene også til å skape vekst og utvikling i hele Norge. Det er klart det betyr masse når vi skal gjennomføre et så stort forsvarsløft som det vi nå gjennomfører, men hele målet er å ha et så sterkt forsvar at Norge aldri skal komme i en militær konflikt.

Vi tok noen tøffe grep høsten 2022 som vi fikk masse kritikk for, og som opposisjonen sa at vi aldri kom til å endre. Det ene var at vi innførte en høyere arbeidsgiveravgift for høye inntekter. Det andre var at vi innførte et høyprisbidrag for kraftselskapene. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre brukte nesten all kraft på å si at det ikke er mulig å fjerne det når vi først har innført det. Nå har vi fjernet begge deler, og vi er trygt på vei gjennom.

Jeg har lyst til å kommentere debatten, for jeg har sittet og fulgt litt med på den. Når jeg hører på Tina Bru fra Høyre, virker det som at en nå også begynner å stille spørsmål ved differensiert arbeidsgiveravgift, for hun klarer ikke å svare klart på om hun synes det er et godt skatte- og avgiftsvirkemiddel, det som har vært en klar hjelp for norske distriktsbedrifter over generasjoner. Høyre har blitt sånn nå at alle nye tiltak som skal utvikle Norge utenfor Oslo sentrum, er de imot – om det er billigere barnehage, om det er nedskriving av studielån, om man skal ha en aktiv jordbrukspolitikk, om man skal bygge bredbånd eller ha bygdevekstavtaler. Er det noe som skjer utenfor Oslo sentrum, er Høyre imot, og i dag klarer ikke Tina Bru engang å svare klart på om de synes differensiert arbeidsgiveravgift er et godt tiltak. Jeg håper at replikanten fra Høyre etterpå kan si: Jo, det er et godt tiltak, men det er ikke Høyres natur om dagen å snakke om noe annet enn det som skjer i Oslo sentrum.

Så til de ungdommene som sitter på galleriet og følger med på debatten, og det gjelder noe av det som også blir vedtatt i dag. I fjor økte vi borteboerstipendet. Borteboerstipendet er høyere. I år øker vi frikortgrensen fordi vi er opptatt av å ha en skatteprofil som gjør at de som har lave og middels inntekter, kommer bedre ut. Derfor vil de som sitter og hører på, hvis de jobber, oppleve at frikortgrensen i år er på 70 000 kr. Neste år er den på 100 000 kr, nettopp fordi at når Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen med SV skal prioritere, ønsker vi å gi skattekuttene til folk med lavere og middels inntekter, og vi ønsker å få unge folk inn i arbeidslivet.

Sammen kan hele Stortinget glede seg over at vi nå, noen år etter en høst som er en av de røffeste vi har hatt, ser at ledigheten er lav, prisveksten er på vei ned, og at vi igjen går inn i en periode der folk får litt bedre råd.

Rigmor Aasrud (A) [13:31:03]: De siste årene har vært krevende. Vi har hatt høye renter og høye priser på energi, mat og hverdagslige kjøp – det påvirker folks økonomi. Arbeiderpartiets viktigste mål er at økonomien skal få en myk landing, slik at folk sånn sett får bedre råd. Og det går rett vei. Prisveksten har kommet ned, fra toppen på 7,5 pst., og er nå nede på 2,6 pst. Samtidig har vi klart å holde folk i jobb, noe folk nyter godt av nå som lønningene øker mer enn prisene. Gjennom strømstøtte, lavere inntektsskatt, billigere barnehageplass, SFO, økt barnetrygd og billigere ferjer har mange fått økt trygghet rundt sin egen hverdagsøkonomi. Resultatet er at folk har fått bedre råd.

Arbeiderpartiet ser alltid framover og har ambisjoner om å styrke den norske velferdsstaten. Den ambisjonen kan vi ha fordi vi vet at den norske modellen gjør at vi har mer å fordele: Kaka blir større. De to–tre siste årene har norske bedrifter satt eksportrekord, investeringsrekord og overskuddsrekord. Vi er i verdenstoppen på produktivitet, og 143 000 flere kommet i jobb – ja, kaka har blitt større. Summen av at bedrifter går godt og det at folk er i jobb finansierer velferden som kommer hver og en av oss til gode.

Kommunene er grunnsteinen i folks velferd i Norge. De tilbyr gode barnehager og skoler, barnevern, integrering av flyktninger, en trygg eldreomsorg, hjelp til å komme i arbeid og regulering av boliger, næringer og natur. Kommunene vil i 2025 blir styrket med en økning i de frie inntektene på nær 13 mrd. kr totalt. Det bidrar til at folk kan få gode tjenester og trygghet gjennom den velferden som finnes i kommunene. Men å sikre velferden skjer ikke automatisk. Det krever prioriteringer og vilje til å fordele. I finansinnstillingen ser vi høyresidens tydelige prioriteringer, men dessverre mangler viljen til å fordele. Høyresidens kampsak og tydelige prioritering er å gi milliardærene flere millioner i skattekutt. Da blir det mindre velferd. Og det har vært interessant å følge føljetongen om høyrepartienes motstand mot formuesskatten, godt hjulpet av en navnløs gjeng som vil tjene godt på å få fjernet hele eller deler av formuesskatten. De bruker tall fra en rapport kjøpt fra et konsulentselskap, der regnestykkene i beste fall kan være selektive og ganske teoretiske – eller som Dagens Næringslivs kommentator sier om rapporten, som senere ble endret:

«Det mest sjokkerende er hvor langt NHO og organisasjonens innleide konsulenter er villig til å gå for å manipulere offentligheten.»

Man skal ikke ha vært mye ute blant næringslivsfolk for å høre om regnestykkene – og det er klart de blir bekymret. Til og med sentrale finanspolitiske personer i Høyre har brukt tallene fra den samme rapporten. Høyresiden og NHO viser hvem de er til for. De vil gi skattekutt til folk flest og næringslivet. Nå, som da de satt i regjering, er det milliardærene som tjener mest på Høyres politikk. I sine alternativer viser de kortene. Norges 0,1 pst. rikeste, ca. 5 000 personer, får nesten en million hver rett i fôret. Og med Høyres forslag får vanlige folk dyrere barnehageplass, bensin og mjølk – det blir til og med dyrere å være fagorganisert. Høyre lar vanlige folk betalte regningen slik at de mest formuende blant oss skal få store skattekutt. Resten av høyresiden er ikke bedre. Om de får flertall etter valget, vil Fremskrittspartiet ha ostehøvelkutt i statlige virksomheter og fjerne hele fagforeningsfradraget. Venstre vil avvikle strømstøtten og gjøre maten dyrere. Totalen er ikke bra for økonomien. Det er ikke bra for den samfunnsmodellen vi har, med små forskjeller, høy tillit og like muligheter. Det er ikke bra for bedrifter og folk som bidrar etter evne og får etter behov. Det er en annen retning for Norge enn den Arbeiderpartiet jobber for. Alternativene i norsk politikk har sjelden vært tydeligere.

Erna Solberg (H) [13:51:36]: I årene som kommer, skal Norge gjennom en stor velferdsomstilling, en stor næringsomstilling og en stor klimaomstilling. Vi blir færre som skal bære flere. Næringslivet får færre vekstimpulser fra olje og gass, og vi skal kutte utslippene raskere enn vi har gjort til nå.

Norge kom ut av pandemien med høy fart i økonomien, folk dro tilbake på jobb, og investeringene som var lagt på tegnebrettet, ble satt ut i livet. Nå ser vi dessverre at farten har både avtatt og i noen tilfeller stoppet opp. Næringsinvesteringene i Fastlands-Norge er lavere enn de var før pandemien, og det er offentlig sektor som det siste året har drevet mesteparten av sysselsettingsveksten. Tallenes tale er altså ingen hvilepute for de av oss som er opptatt av omstilling, at verdier må skapes før de kan fordeles, og at vi skal sikre at våre barn arver et samfunn som har like stor bærekraft og like store muligheter som det vi fikk fra våre foreldre.

Skal Norge lykkes, trenger vi mer konkret politikk, mer politisk vilje og tydeligere politisk handlekraft. Nå registrerer jeg at man i forliket har lagt dette over til et utvalg. Jeg foreslår at vi gjør ting, istedenfor å utrede dem. Jeg kan anbefale Høyres omstillingsplan, som altså er en plan for nettopp det som man nå foreslår skal utredes.

Det å rigge Norge for omstillingen har vært et av de viktigste temaene i Høyres alternative budsjetter de siste årene. Vårt budsjett for 2025 er ikke noe unntak. En helt sentral del av innsatsen for omstilling er at flere politikkområder må trekke i samme retning. Det er godt kjent at Høyre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det er et grep som ville gjort at flere bedrifter kunne investert i ny teknologi, i økt kapasitet og i bedre kompetanse. I vårt alternative budsjett viser vi at vi kan få det til. Det er ikke ansiktsløse folk som nå står bak dette. Hver dag er det oppslag i avisene med bedrifter som peker på at dette er helt nødvendig, særlig bedrifter i Distrikts-Norge.

Omstillingen av økonomien handler om mer enn skatt. Den handler om rammevilkår, om arbeidskraft, om reformer og om infrastruktur. Ikke minst handler omstillingen om kompetanse. Norge verken kan eller bør konkurrere om å være billigst, men vi kan konkurrere om å ha de smarteste folkene og de beste løsningene.

Da begynner det hele i skolen, og der peker resultatbildet dessverre i feil retning akkurat nå. Derfor er skolen noe av det som alltid har vært av de viktigste satsingsområdene for Høyre, også i vårt alternative budsjett i år. Vi bevilger over 400 mill. kr for både å bygge laget rundt læreren og å få flere og bedre kvalifiserte lærere inn i skolen. Vi bruker 150 mill. kr på å få plass til en ekstra naturfagstime i ungdomsskolen og å opprette et talentsenter for realfag. Det vil bidra til å skaffe oss mer av den realfagskompetansen som vi vet at vi trenger i fremtiden, hvis vi skal konkurrere om å være smartere og ikke bare om å være billigere.

Tidligere i høst har vi fått flere rapporter. Draghi-rapporten har pekt på at kunnskap og kompetanse, og særlig forskning, er viktig for Europas konkurransekraft. The Economist trakk frem forskning som en av årsakene til at den amerikanske økonomien gjør det så mye bedre enn de andre vestlige landene. USA bruker omtrent 3,5 pst. av brutto nasjonalprodukt på forskning. Gjennomsnittet i OECD ligger på rundt 2,5 pst. Norge ligger enda lavere og har falt de siste årene.

Å finne ny teknologi og nye løsninger er helt avgjørende hvis Norge skal få flere ben å stå på. Derfor foreslår Høyre i vårt alternative budsjett å øke forskningsbevilgningene med 400 mill. kr, særlig innenfor grønn omstilling og teknologi.

En sterkere kunnskapsskole og mer forskning og utvikling er to av mange viktige grep for å sikre mer og bedre kompetanse med tanke på norsk omstillingsevne. Så kunne jeg nevnt mange forslag under samferdsel og en rekke andre forslag om kutt i klimagasser. Det viktigste poenget, som også vårt alternative statsbudsjett har som navn, er nemlig at «store utfordringer kan løses». Men det betyr at man må ha politisk vilje til å sette dette i kraft blant de langsiktige utfordringene som vårt samfunn står overfor, samtidig som vi løser utfordringer i dag, særlig for dem som sliter med økonomien blant barnefamiliene.

Marit Arnstad (Sp) [14:15:03]: Budsjettbehandling, særlig foran et valgår, bidrar til at skillelinjene i politikken kommer tydeligere fram. Sånn er det også i år, så langt jeg kan se i debatten. Regjeringens satsing i statsbudsjettet for neste år skal bidra til å trygge folks økonomiske hverdag i en vanskelig tid for mange, og den viser tydelig at vi ønsker å utvikle hele dette langstrakte landet. Prisveksten er på vei ned, og arbeidsledigheten holder seg lav. Mange vil for første gang på flere år oppleve en reallønnsvekst, og renta kommer også etter hvert til å sige nedover.

Regjeringen har holdt fast ved viktige tiltak som kan bedre hverdagsøkonomien for folk – som strømstøtte, økt bostøtte, økt studiestøtte, økt barnetrygd og lavere barnehagepriser. I tillegg har vi gjennom vår periode også redusert inntektsskatten til folk, med om lag 10 mrd. kr. For Senterpartiet er det også viktig å holde et øye med avgiftspolitikken, for avgiftsøkninger rammer som vi alle vet svært usosialt. Derfor foreslo vi bl.a. en sterk reduksjon av avgiftene på vann og avløp.

Samtidig som Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen iverksetter tiltak for å trygge folks hverdagsøkonomi, foreslår vi også tiltak som vil utvikle hele Norge. Det er viktig å kunne se alle delene av dette landet. Og differensiering har vært en viktig linje i norsk distriktspolitikk. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet vi har, og den bidrar til flere titalls milliarder kroner i skattelette for næringslivet i distriktene hvert eneste år. Jeg må si at jeg ble litt overrasket over at Høyres finanspolitiske talskvinne ikke umiddelbart kunne si at hun støttet en sånn type avgift, for den avgiften er antakeligvis det aller, aller viktigste tiltaket vi har i norsk distriktspolitikk. Det regjeringen nå gjør, er at vi utvider dette lerretet med differensiering, og så reduserer vi barnehageprisen, der prisen settes mest ned i distriktene. Det vil gjøre det mer attraktivt for barnefamilier å flytte ut, og i høstens budsjett foreslår vi også å gi muligheten til sletting av studielån i distriktene – det er også et kraftfullt virkemiddel for å sikre arbeidskraft i distriktene, og det er virkelig noe distriktene har stor bruk for.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet er i det hele tatt opptatt av å utjamne forskjeller sosialt og geografisk. Det er vårt hovedprosjekt. Og etter denne debatten kan vi alle fall fastslå at det ikke er opposisjonspartienes hovedprosjekt. For forskjellene på partiene kommer tydelig fram når høyresiden i sine budsjettalternativer raserer nær sagt alt som handler om distriktstiltak, enten det gjelder sletting av studiegjeld, gratis ferje eller å kutte sterkt i en inngått avtale mellom en hel næring og staten, nemlig i jordbruket. Der denne regjeringen arbeider for å minske forskjellene mellom folk og landsdeler, virker det nesten som om høyresiden har en slags latter og litt forakt til overs for distriktspolitikken.

Å trygge Norge er viktigere enn noen gang. Derfor er Senterpartiet glad for den sterke forsvarssatsingen som vi ser i neste års statsbudsjett. Senterpartiet har helt siden 2014 ment at Norge må oppfylle NATOs mål om 2 pst. til Forsvaret, og nå skjer det endelig. Forsvarsbudsjettet neste år bli 110 mrd. kr, en økning på 15,5 mrd. kr. Samlet har Stortinget forpliktet seg til å trappe opp Forsvaret kraftig de neste tolv årene. Det er kanskje det forliket som Stortinget skal være mest fornøyd med når denne stortingsperioden er over.

Partiene på Stortinget er også omforent om en bevilgning til Nansen-programmet på minst 35 mrd. kr neste år. De ulike partiene kan ha ulike forslag til bevilgninger på dette området, men fra Senterpartiets side har jeg lyst til å understreke hvor stor verdi det har at vi samler oss om noen felles holdninger til grunntanken i dette programmet, og også om hvordan pengene skal fordeles. For Nansen-programmet slutter ikke neste år. Nansen-programmet varer i alle fall fram til 2030. I et sånt langsiktig løp vet vi ikke helt hva som ligger foran oss, og da er det en stor og viktig verdi at partiene på Stortinget klarer å samle seg om rammene og prinsippene bak programmet.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:32:44]: Det er mye personfokus i norsk politikk nå, men for Fremskrittspartiet er ikke problemet hvem som til enhver tid sitter som statsminister eller statsråd på ulike felt – selv om det hadde vært en fordel at finansministeren kunne regne. Problemet er politikken denne regjeringen fører, som gir folk og bedrifter mindre frihet og trygghet.

Jeg har tidligere snakket om dette med norskesyken, det faktum at vi bruker enormt med penger. Vi bruker enormt med oljepenger, og vi har et av de høyeste skatte- og avgiftsnivåene i hele OECD. Tilbake får mange mangelfulle og middelmådige tjenester. Jeg tror at det er denne sammenhengen som gjør at veldig mange nå har fått nok.

Det øses ut penger på mange områder som aldri var en del av den norske velferdsmodellen. På innvandring skal det neste år brukes over 30 mrd. kr – over 30 mrd. kr! På bistand har vi passert 50 mrd. kr, og senest denne uken kom det en rapport som nok en gang påpeker den store risikoen for korrupsjon, og hvor vanskelig det er faktisk å passe på at disse pengene kommer fram dit de skal.

Det øses ut penger på klimasubsidier. Bare det er snakk om grønne prosjekt, ser det ut til at alt av både fornuft og – jeg skulle til å si – regnestykker virker å være underordnet det hele. Det er 35 mrd. kr til havvind, det er batterifabrikker, det er karbonfangst og -lagring. Pengene renner ut. Dette skjer samtidig som folk der ute ser at nærskolen forsvinner, den legges ned – som i Lom, der elever, foreldre og besteforeldre er fortvilte fordi det vil få store konsekvenser for barna.

Innenfor helse står nå flere hundre plasser i fare innenfor rusomsorg, og når det gjelder eldreomsorg, sitter det folk rundt omkring i hele dette landet som ikke får den hjelpen de trenger, og som fortvilt venter på å få komme seg inn på et sykehjem, for å føle seg trygg.

Folk har fått dårligere råd. En familie med to voksne og to barn bruker nå over 40 000 kr mer i året på mat enn det de gjorde for bare tre år siden, i tillegg til strøm og rente. Helsekøene øker, det er 270 000 mennesker i kø, og kriminaliteten har vært på feil kurs i flere år før regjeringen begynte å ta dette her lite grann på alvor.

Fremskrittspartiets alternativ er en ny kurs for Norge. Det er å stoppe denne storstilte sløsingen på mange områder som aldri var en del av vår velferdsmodell, og begynne å prioritere det som er kjerneoppgavene. Det er å sikre mer økonomisk handlefrihet for folk, og det er å ta tryggheten tilbake, enten det er snakk om syke folk, på gatene våre, eller eldre som sitter redde hjemme uten å få den hjelpen de trenger.

Det er derfor vi opprioriterer helse og eldreomsorg. Det er derfor vi styrker politi og domstoler – for at politiet skal jobbe mer forebyggende, men også for at vi skal få flere ut til å kunne ta hånd om dem som er kriminelle, både over og under den kriminelle lavalderen. Det må få en konsekvens ikke å oppføre seg over tid og begå alvorlig kriminalitet.

Det handler om å bygge landet. Under denne regjeringen har det dessverre stilnet med hensyn til veiutbygging og infrastruktur, som er så viktig både for næringsliv og for folk. Det handler om å redusere skatter og avgifter, som vi mener trengs for vanlige folk.

I Sverige har de redusert drivstoffavgiftene. I Norge, der vi tjener enorme summer på olje og gass, øker avgiftene med Senterpartiet i regjering. Vi mener vi bør halvere matmomsen. Vi bør sette ned skattene for vanlige folk. Vi bør sikre at de norske bedriftseierne som skaper verdier i Norge, får beholde mer av disse pengene i bedriftene til å skape arbeidsplasser. De stikker det ikke i foret, de bruker det på å reinvestere og skape flere arbeidsplasser.

Det er på tide å stanse sløsingen og prioritere det viktigste først: å sikre trygghet og frihet for folk.

Kirsti Bergstø (SV) [14:56:58]: Etter at budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV ble kjent på søndag, har det strømmet på med gratulasjoner og jubelrop fra både innland og utland.

Vi stoppet planene for mineralutvinning på havbunnen. Det var ikke bare viktig for å hindre aktivitet i dyphavet mot alle miljøfaglige råd, det gir også en mulighet for alle partier som regner seg selv som miljøpartier, til å skape en allianse der hver og en av oss, og i fellesskap, sier at utvinning av havbunnsmineraler ikke skal skje på vår vakt, eller så lenge vi har påvirkning i et flertall. Sånn har vi klart å hindre oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja og med det la torsken gyte og fiskerne få fiske i fred. Sånn kan vi også klare å hindre mineralutvinning på havbunnen, også for framtiden.

Jeg er stolt av budsjettet vi har samlet oss om, og jeg vil takke regjeringspartiene for godt samarbeid. Vi gjør viktige grep for en grønn og rettferdig omstilling, både for å beholde arbeidsplasser i Norge og for å gjøre industrien konkurransedyktig, og vi sikrer en kompetansereform som trengs for å nå de målene. Vi tar større grep for å ta vare på natur ved å verne skog og myr, som er naturens eget karbonlager, og vi sikrer midler til en renere, friskere og sunnere Oslofjord.

SV fortsetter å drive fram velferdsreformene vi har jobbet på plass budsjett etter budsjett. Vi sørger for at alle til og med 28 år nå skal få billigere tannhelse. Det er 700 000 unge mennesker i landet vårt som har fått billigere tannhelsetjenester med gjennomslagene vi har fått på plass. Målet er å komme enda lenger: at det ikke skal koste mer for noen å gå til tannlegen enn til fastlegen. Smilet skal ikke ha noe klasseskille.

Vi har klart å få på plass ikke bare gratis tid på SFO for første-, andre- og tredjeklassingene, men nå også et kjempeløft for bemanning, både i SFO og i barnehager. Folk som jobber i velferden, trenger flere kollegaer – ikke kutt, sånn som høyresiden foreslår. Å få flere folk i velferden betyr en bedre arbeidshverdag for den enkelte, men også bedre dager for ungene våre.

Nå har vi også tatt nye steg for å sikre barnefamilienes økonomiske trygghet. Vi styrker barnetrygden nok en gang. I sum ser vi at barnetrygden nå er blitt et viktig fundament i familiers økonomiske trygghet. Nå har man en sum som skal gå til brød og bukser til barna våre, uavhengig av hva slags jobb eller helsesituasjon man har, og det vet vi at virker. Vi vet at barnetrygd er det mest effektive enkeltgrepet hvis målet er å bekjempe barnefattigdom, samtidig som det er bra for alle og fullstendig ubyråkratisk.

Jeg er glad for at studentene skal få mer å leve av. Jeg er glad for at vi får økt bostøtten og sikret mennesker som går på arbeidsavklaringspenger og på dagpenger, og jeg er veldig glad for at enslige minstepensjonister endelig får mer å leve av. Tidligere har vi klart å sikre 4 000 kr i økning, nå har vi sikret 6 000 kr i året. Vi har forhandlet på plass 10 000 kr mer i året til sammen for enslige minstepensjonister. Det er summer som betyr mye for mennesker som har lite. Det er en skam når eldre må leve i fattigdom.

Vi har også fortsatt arbeidet for å drive fram en rettferdig og sosial boligpolitikk, ved å styrke Husbanken og sikre 350 flere studentboliger, og på den måten få dempet press og sikret flere en forutsigbar pris på sin bolig.

Jeg er glad for at vi får et budsjett der det tas viktige grep for miljø og fordeling. Vi vet også at det foreligger et forslag fra SV som ville ha gått enda lenger, så jeg vil avslutte med å ta opp forslaget SV har alene.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [15:16:19]: Vi er privilegerte som bor i Norge, et land som er bygd på kristne verdier som menneskeverd og nestekjærlighet, verdier som den dag i dag gjennomsyrer samfunnet og gjør Norge til et så godt land å bo i. Jeg er stolt av å lede et parti som så tydelig bygger på de verdiene og daglig kjemper for å fremme dem.

Først av alt vil jeg fortsette på det Kjell Ingolf Ropstad sa, og gi ros til SV for å ha prioritert barnetrygden enda en gang. Barnetrygden gir familiene valgfrihet og er det mest effektive tiltaket vi har mot barnefattigdom. Økningen for enslige minstepensjonister er også en god prioritering.

Likevel mener jeg at de rød-grønnes budsjettforslag kunne gjort mer både for barnefamilier og for de eldres situasjon i møte med de høye levekostnadene, og ikke minst for å trygge framtiden ved å investere mer i familienes valgfrihet, en bedre skole og bedre vilkår for verdiskaping og grønn omstilling.

De rød-grønnes budsjett når heller ikke målet om én prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand til verdens fattige, i en tid der mange rike land dessverre kutter i den hjelpen. Det er trist. Kristelig Folkepartis budsjettforslag møter de utfordringene og når det målet, innenfor en oljepengebruk som er om lag 1 mrd. kr lavere enn det regjeringen har lagt til grunn.

Ta familiene: Undersøkelser viser at en får færre barn enn en ønsker seg, og per i dag styrer vi mot en kraftig forgubbing av samfunnet. En endret aldersbalanse kan skape politisk ubalanse, også mellom hensynet til barn og unges framtid, og nåtiden. En aldrende befolkning betyr trolig også et samfunn med mindre kreativitet og innovasjon og svekket forsvarsevne. Vi vil være med og rette opp i den åpenbare skjevheten i dagens system med at studenter og andre unge som har vært lite i arbeid, ikke har rett på foreldrepenger hvis de får barn. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i dette budsjettet foreldrepenger for alle, på minst 3 G, dvs. 370 000 kr. Det vil gjøre det lettere økonomisk å bære fram barn, redusere aborttallene og gi familiene en trygghet i barnets første, viktige leveår. Vi foreslår samtidig en kraftig økning i studiestøtten for studenter med barn, til 2 G og 12 måneder per år. Dessuten foreslår vi til dette budsjettet en helt ny og stor satsing på dobbel barnetrygd, 2 000 kr ekstra for barn nummer tre og utover. Det er nettopp fordi marginalkostnadene for det tredje barnet er mye høyere enn for det andre, særlig på grunn av både boligkostnader og annet. Frankrike – ja, dere hørte rett – har Europas høyeste fødselstall, og forskning derfra tyder på at nettopp slike grep er blant de familiepolitiske tiltakene som bidrar mest til at landet har de høye fødselstallene, og til at familiene i større grad kan få så mange barn som de ønsker seg.

Det andre grepet forskningen trekker fram som vellykket i Frankrike, er dobbelt skattefradrag for det tredje barnet og utover. Kristelig Folkeparti mener at barnefamiliers kostnader ved å ha barn skal reflekteres i skattesystemet gjennom større skattefradrag. Derfor foreslår vi bl.a. en forenkling av foreldrefradraget, slik at det gis for alle barn uten krav til kostnader eller dokumentasjon – en tydelig forenkling – og at det dobles, til 50 000 kr for det første og andre barnet og 100 000 kr for det tredje barnet og utover. Tilknytningen til arbeidslivet er utrolig viktig, og det er også snakk om en reell valgfrihet, for i tillegg øker vi kontantstøttens lengde og sats, innfører fritidskortet og skroter tredelingen av foreldrepermisjonen.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å skape. Verdiskaping og nyskaping er grunnlaget for velferden. Formuesskatten på arbeidende kapital er en skatt på norsk eierskap, som betales uavhengig av overskudd, og som fører til at mange norske eiere må ta ut penger av bedrifter for å betale den skatten. Kristelig Folkeparti mener at den skatten er til hinder for nyskaping og vekst. Derfor vil vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital helt, og i dette budsjettet foreslår vi et kutt på 4,3 mrd. kr, eller om lag en fjerdedel. Dermed blir det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet og arbeidsplasser i hele landet, sammenlignet med bl.a. boliginvesteringer. Det er spesielt viktig i ei tid der petroleumsinntektene etter hvert faller og det vil være behov for å omstille økonomien til nye næringer. Vi vet hvor avhengig vi er å diversifisere økonomien vår og av disse innsatsfaktorene for omstilling – om det er kapitalen, om det er FoU og forskning, eller om det er talentene vi trenger. Når vi ser at både kapitalen og kunnskapen blir tvunget ut, må vi ta grep. Hensynet til nyskaping er også begrunnelsen for at vi går mot regjeringens forslag til utflyttingsskatt. Vi tror det vil virke mot sin hensikt og framskynde utflyttingen, snarere enn det motsatte.

Igjen: Med vårt opplegg vil vanlige folk sitte igjen med mer fordi vi øker barnetrygden, foreldrefradraget, styrke strømstøtten (presidenten klubber) og pensjonen for enslige minstepensjonister. Derfor skaper vi mer, også til dem som trenger det mest.

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:30:01]: Da denne regjeringen overtok i 2021, hadde folk knapt hatt reallønnsvekst de siste seks årene. Fra 2021 økte Norges Bank renten 13 ganger, etter elleve år med en styringsrente på 1,5 pst. eller lavere. I 2021 overtok vi et statsbudsjett der prisveksten for 2022 var beregnet til 1,3 pst. Den endte på 5,8 pst.

Med andre ord: Folk har over flere år fått dårligere råd i Norge. Det merker folk på lønningen, på varene i butikken og på renten på boliglånet. Historien har lært oss at det tar tid å få prisvekst og renter ned igjen. Vi vet at prisen for å dempe presset i økonomien ofte har vært arbeidsledighet, slik vi akkurat nå ser i Sverige, der ledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå og ligger på 8,5 pst. Vi vil ikke dit i Norge. Jeg har vært helt tydelig på hva som har vært og er regjeringens mål: Folk skal få bedre råd. Det er viktig for hver og en, og det er viktig for hele samfunnsmodellen vår. En utvikling der folk på jobb taper kjøpekraft år for år, skal vi motvirke. Folk skal ha trygghet for jobb og trygghet på jobb, og de skal oppleve trygghet fra en velferdsstat som stiller opp i en vanskelig tid.

Statsbudsjettet for 2025 viser at vi er på god vei mot mål. For to år siden var prisveksten oppe i over 7 pst. Nå nærmer prisveksten seg et normalt nivå. Den er nede på 2-tallet, og det legger grunnlaget for at renten kan settes ned. For første gang på snart ti år får folk i år tydelig reallønnsvekst. Lønningene stiger altså mer enn prisene, SSB anslår rundt 2 pst. Det skjer samtidig som at 145 000 flere har kommet i jobb. Skatten folk betaler av inntekten sin, går ned, flere jobber heltid, det er rimeligere å være organisert, og arbeidslivet folk jobber i, er bedre og tryggere organisert enn før 2021.

Den velferdsstaten som var under nedbygging på mange områder fram mot 2021, bygger vi opp gjennom våre budsjetter. Det blir billigere barnehage, gratis SFO, økt barnetrygd, økte stipender i videregående opplæring, økt studiestøtte, billigere tannhelse, billigere fly og ferjer i distriktene, økt pendlerfradrag og økt fagforeningsfradrag. Listen er lengre enn taletiden, men la meg bare understreke: Det er nå renten biter hardest på boliglånene. Vi er med andre ord underveis og ikke fremme, men vi er helt klar på hvor vi skal, hvor vi er på vei.

Det virker som om Høyre, og det samme med Fremskrittspartiet, er klar på hvor de skal i sine alternative budsjetter og nye partiprogrammer – og de velger en annen vei enn regjeringen. Høyre vil gi 21 mrd. kr i formuesskattekutt. Det er deres hovedsatsing. 80 pst. vil gå til de 1 pst. rikeste i landet vårt. Fremskrittspartiet vil gi enda mer – 34 mrd. kr. Det er like mye som det koster å drifte alle videregående skoler i hele landet. Pengene sitter med andre ord løst når Høyre og Fremskrittspartiet vil kutte formuesskatten – men noen må ta regningen. Høyre og Fremskrittspartiet vil for det første øke selskapsskatten for over 200 000 norske bedrifter. Det betyr at en større del av overskuddet skal overføres fra i all hovedsak små og mellomstore bedrifter til et utvalg private eiere. Høyre og Fremskrittspartiet vil for det andre også finansiere formuesskattekutt ved å privatisere og behovsprøve mye av velferden. Folk skal med andre ord veies, måles og kredittsjekkes på dørstokken til barnehage, SFO og andre velferdsordninger.

Selv om de politiske forskjellene er store, passer det på en dag som denne å si at jeg er glad for at vi kan enes om noe av det mest grunnleggende som kjennetegner dette budsjettet, som støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Deres kamp er også vår kamp. Et samlet storting står nå, som for ett år siden, da president Zelenskyj var her, bak den støtten. Vi enes også om oppbyggingen av et sterkere og mer tidsriktig forsvar gjennom langtidsplanen, i tråd med våre NATO-forpliktelser – et enstemmig storting. Det er sterkt, og det er historisk.

Så vil jeg til slutt takke Stortinget for den støtten, det at vi kunne stå sammen, og jeg vil takke SV for et godt, tillitsfullt og konstruktivt samarbeid om nok et budsjett, hvor vi kan si at et godt budsjett er blitt bedre.

Statsråd Jan Christian Vestre [16:01:11]: Jeg er glad for at vi har blitt enige om et ansvarlig statsbudsjett som bidrar til at vi fortsatt kan få ned prisveksten, som bidrar til at vi fortsatt kan holde arbeidsledigheten svært lav, og som bidrar til at vi fortsatt kan legge til rette for et privat, lønnsomt og verdiskapende arbeids- og næringsliv som investerer i hele Norge.

Jeg er stolt over at vi stiller opp ekstra for dem som trenger det mest. Jeg er stolt over at vi legger til rette for å bygge ut vår felles velferd basert på en grunnleggende rettferdig idé om at alle bidrar etter evne, at vi gjør vår plikt og krever vår rett, og ikke minst over at vi nå tar store grep for å få mer læring i skolen, flere politifolk i gatene, en historisk satsing på vår felles forsvarsevne, og ikke minst kortere ventetider i sykehusene.

La det ikke være noen tvil: Ventetidene i sykehusene skal ned. Derfor har regjeringen initiert ventetidsløftet, fått med oss partene på både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden i offentlig og privat sektor. Det gjennomføres nå hundrevis av tiltak rundt omkring i sykehusene. Åpningstidene utvides. Det tas i bruk ny digital teknologi, kunstig intelligens. Vi har fått på plass bedre oppgavedeling. Det kjøpes flere tjenester fra ideelle og private. I oktober i år var det 17 000 færre som ventet på helsehjelp sammenlignet med oktober i fjor. Det viser at trenden er i ferd med å snu. Ventetidene skal ned.

Så er jeg stolt over at vi også gjør en historisk styrking av sykehusenes forutsetninger for å fortsette dette viktige arbeidet. Økte driftsbevilgninger på 5,7 mrd. kr, altså den største økningen på mange år, vil gi sykehusene økt økonomisk handlingsrom til å satse på de viktigste oppgavene.

Det skal bygges også til neste år. Vi går i gang med akuttbygg i Kristiansand, og vi går videre med utbyggingen av Stavanger universitetssykehus og ikke minst Årstadhuset, den gamle kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Regjeringen følger opp bo-trygt-hjemme-reformen. Vi prioriterer våre eldre. Vi skal gjøre mer for å legge til rette for et aldersvennlig samfunn over hele Norge: 1 500 nye heldøgns omsorgsplasser i 2025, mer støtte til frivilligheten, til seniortiltak som bidrar til en verdig eldreomsorg, og ikke minst til et bedre aktivitetstilbud for mange av våre eldre som er friske, oppegående og ønsker seg meningsfulle aktiviteter i hverdagen.

Hvis vi ikke gjør noe, kommer vi til å mangle helsepersonell i årene framover. Regjeringen gjør noe, og derfor styrker vi også tiltak som skal få flere inn i helsefagene våre: Jobbvinner, Menn i helse, et eget fagarbeiderløft og andre rekrutteringstiltak som bidrar til å gjøre noe med den kompetansemangelen vi kan stå overfor i årene framover.

Så satser vi på psykisk helse. Målet er at alle mennesker i Norge skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for det, skal få hjelp lett og tilgjengelig. Det er grunnen til at vi har lagt fram en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse. Vi skal investere 3 mrd. kr mer til dette formålet de neste årene. For neste år foreslår vi en økning på 400 mill. kr, som altså gjør at vi er foran skjemaet. Det betyr at vi får flere lavterskeltilbud i kommunene. Det betyr at vi får kortere ventetider i psykisk helsevern. Det betyr at vi kan rulle ut gode tiltak, som veiledningssamtaler, som innebærer at pasientene ikke opplever å bli kasteballer, men at de raskt får avklaring og hjelp.

Vi har lagt bak oss et drøyt år med den største fastlegerekrutteringen gjennom tidene. Fra i fjor sommer til i dag har snart 150 000 flere innbyggere fått fastlege. Vi har aldri rekruttert flere fastleger enn nå, og for første gang på lenge ser vi en tydelig reduksjon i antall vikarer. Det viser at denne politikken virker.

Så skulle jeg gjerne snakket om hvordan vi styrker helseteknologiordningen, hvordan vi sammen med budsjettpartner SV får på plass flere LIS1-stillinger, hvordan vi innfører et voksenvaksinasjonsprogram, hvordan vi bevilger over en halv milliard kroner mer til den offentlige tannhelsetjenesten, og ikke minst hvordan vi gjør mer for å styrke vår felles helsetjeneste. Jeg er glad for det gode samarbeidet vi har med SV. Et godt budsjett har blitt bedre, som statsministeren sa. Vår felles helseforsikring skal være velferdsstaten, og det styrker vi med dette budsjettet.

Statsråd Erling Sande [16:19:44]: Budsjettet til Senterpartiet og Arbeidarpartiet i samarbeid med SV er eit budsjett som gjev tryggleik for Noreg, tryggleik for folk sin privatøkonomi, som styrkjer beredskapen gjennom satsing på forsvar og politi, og det er eit budsjett som sikrar små sosiale og geografiske forskjellar. Og det er viktig for denne regjeringa.

Det er ikkje berre privatpersonar som har merka at kostnadene aukar. Kommunane har òg vore i ein krevjande situasjon, og difor er ei av dei viktigaste satsingane i dette budsjettet ei tyngre satsing på kommuneøkonomien. Då vi presenterte budsjettforslaget vårt tidleg i haust, la vi opp til ein auke for kommunane på 6,8 mrd. kr. Utover hausten viste det seg at kostnadsauken var stor, mange kommunar sleit. På bakgrunn av nye tal og nye opplysningar valde vi å tilføre kommunane 5 mrd. kr utover det vi føreslo då. I budsjettavtalen mellom Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV er kommuneøkonomien styrkja med ytterlegare 1,1 mrd. kr for primærkommunane og 520 mill. kr for fylkeskommunane, knytt til tannhelse. Til saman er det ein auke på i overkant av 13 mrd. kr. Det er historisk høgt, men det er nødvendig, for kommunane har fått auka kostnader, dei har blitt merka av dyrtida, dei opplever renteveksten, og dei har auka aktivitet.

Ei styrking av økonomien til kommunane betyr noko for folks kvardag. For Senterpartiet og Arbeidarpartiet er det å kunne tilby gode velferdstenester i heile landet heilt grunnleggjande. Kommunane er navet i velferdssamfunnet vårt, dei er med oss frå vogge til grav, og kommuneøkonomien er avgjerande for å gje ungane våre trygge barnehagar, ein skule der barna kan lære og trivast, og ei god eldreomsorg til våre foreldre og besteforeldre når dei treng det.

Rett før sommaren støtta fleirtalet i Stortinget forslag om endringar i inntektssystemet til kommunane. Gjennom eit nytt inntektssystem omfordeler vi. Vi løftar dei kommunane som har dei lågaste inntektene, og vi legg til rette for at kommunane skal kunne levere gode og likeverdige tenester til innbyggjarane sine. Du skal vere trygg på at du møter eit godt velferdstilbod, gode barnehagar, ein god skule og ei god eldreomsorg uansett kva kommune du bur i.

Det er vanskeleg å forstå Høgre og Framstegspartiet sin motstand mot dette nye systemet, mot den omfordelinga vi gjer, som løftar kommunar med låge inntekter, som gjer at folk i kommunar som Drammen og Lillestrøm og Østfold-byane får betre moglegheit til å gje innbyggjarane sine eit godt velferdstilbod. Ein har vist ei rørande omsorg for kommunar som Bærum og andre kommunar som i utgangspunktet har eit godt inntektsnivå. Vel, om det er det å seie at Bærum og andre kommunar med høge inntekter vil framleis ha over snittet med inntekter, men vi klarer å løfte dei andre kommunane og gje eit betre tilbod til folk i kommunar som i dag har dei lågaste inntektene.

Vi veit at rekruttering er ei stor utfordring for både kommunal sektor og næringslivet, og vi ser det veldig tydeleg i mange distriktskommunar. Verdiskapinga i landet skjer i heile landet vårt. Inntekter kjem til fellesskapet frå petroleumsnæringa ute i havet, frå dei rike fiskeria våre i nære og fjerne farvatn, frå oppdrettsnæringa langs kysten vår, frå energinæringa, som skapar kraft frå naturressursane. I alle delar av landet vårt har folk sett moglegheiter i sitt lokalsamfunn og skapt store og små bedrifter innan serviceyrke, bygg- og anlegg og reiseliv. Dei er der fordi folk der har sett moglegheitene, og dei treng folk for å vere der i framtida. Då treng vi ein aktiv distriktspolitikk. Det er ikkje viktig berre for å sikre busetjing og aktivitet rundt i heile landet vårt, men det er viktig for å redusere avstandsulempene, som folk og næringsliv i delar av landet vårt har, og nettopp sikre rekrutteringa.

Her er det stor forskjell mellom Senterpartiet og Arbeidarpartiet på den eine sida og Høgre på den andre sida. Mens vi har ein aktiv distriktspolitikk, med sletting av studiegjeld, billegare ferjer, gratis ferje i mange tilfelle, billegare barnehage og tydeleg satsing på breibandsutbygging og andre viktige distriktstilskot, så er svaret frå Høgre alltid kutt. Dei vil kutte på desse områda, og i denne debatten har ein attpåtil enda i ein situasjon der dei ikkje eingong har kunna seie frå denne talarstol at dei støttar differensiert arbeidsgjevaravgift, som er kjempeviktig for næringslivet i distrikta.

Vårt mål er klart: Ein skal kunne leve eit godt liv i heile Noreg.

Helge Orten (H) [16:40:05]: De siste par årene har vi fått kjenne på konsekvensene av økt uro og krig i Europa. Det har vært ubalanse i energimarkedene med høye strømpriser, økt inflasjon og høye renter. Alt dette har påvirket folks privatøkonomi og kjøpekraft negativt og vært krevende for næringslivet vårt.

I en situasjon der det meste har blitt dyrere, og mange kjenner økt usikkerhet for framtida, er det også viktig at politikken bidrar til å redusere usikkerhet, og ikke forsterke den. Derfor har det vært litt underlig å følge med på en regjering som har bommet stort på budsjettanslag, som reparerer budsjettene fortløpende, og som gjør det vanskelig for virksomheten å styre. Sammen med en stor økning i oljepengebruken er dette en oppskrift på ukontrollert utgiftsvekst.

Bare i det budsjettet vi nå skal behandle, måtte regjeringa øke overføringene til kommunene, som vi nettopp har hørt et replikkordskifte om, bare noen få uker etter at budsjettet var lagt fram. Det vitner ikke om god kontroll og god økonomisk styring.

Skattepolitikken er et annet eksempel. Regjeringa har i en periode med stor usikkerhet økt skatten på arbeidende kapital betydelig, innført nye grunnrenteskatter med tilbakevirkende kraft og innført en ekstra arbeidsgiveravgift. Tilbakemeldingen fra næringslivet er unison – det har blitt mindre attraktivt å investere i norske bedrifter, og store og brå endringer har gjort skattesystemet mer uforutsigbart.

Høyre er tydelig på at vi må ha en endring i skattepolitikken. Vi vil gi folk og bedrifter lavere skatt og bedre økonomi. Det gir mer frihet, bedre velferd og en tryggere framtid. Skattene må ned og forutsigbarheten må opp.

I en tid da prisene og renta har økt, og kjøpekraften har blitt redusert, er det ekstra viktig at folk får beholde mer av egen inntekt. Vi prioriterer derfor å senke inntektsskatten for folk med lave og middels inntekter. En familie med to helt vanlige inntekter vil få en skattelette på 7 000 kr mer enn det som ligger i regjeringas forslag. I tillegg øker vi barnetrygda og setter frikortgrensen til 150 000 kr, som vil ha stor betydning for studenter og andre med lave inntekter.

Tidligere i dag siterte jeg en Senterparti-veteran fra Møre og Romsdal. Han uttalte følgende:

Trygve har sviktet i tre år når det gjelder skatt. Vi må få slutt på skatt på arbeidende kapital. I Distrikts-Norge trenger vi gründere og bedriftsledere som skaper verdier og arbeidsplasser. Da må næringslivet få like rammevilkår. Vi kan ikke skattlegge arbeidende kapital i bedriftene, for næringslivet vårt er konkurranseutsatt.

Jeg tror ikke jeg kunne sagt det stort bedre selv. Det er en ganske presis beskrivelse av problemene med regjeringas skattepolitikk, i tillegg til den uforutsigbarheten som er skapt ved måten store og brå skatteendringer er gjennomført.

Når finansministeren har hatt behov for mer penger, er det to plasser han har forsynt seg: oljefondet og ved økt beskatning av norske bedrifter og arbeidsplasser. Det samlede skattetrykket for norsk næringsliv er økt betydelig i en periode da priser og renter har økt, og verden har blitt mer usikker. Der regjeringa burde redusere skattetrykket og la bedriftene få beholde mer av egenkapitalen til å investere i framtidas arbeidsplasser og bidra til økt forutsigbarhet, gjør den det motsatte. Det er både dårlig skattepolitikk og dårlig næringspolitikk.

Det er også dårlig distriktspolitikk. I hele landet er det mange små og mellomstore bedrifter som er viktige for sine lokalsamfunn. De bidrar med spennende arbeidsplasser og til bosetting i hele landet. Gjennom skattepolitikken tapper regjeringa norske bedrifter for investeringskraft, og det rammer distriktene ekstra hardt.

Høyre vil ha en annen skattepolitikk for næringslivet. Vi vil la bedriftene beholde mer av verdiskapingen gjennom lavere skatt. I vårt budsjett for 2025 innfører vi halv formuesskatt på arbeidende kapital. Vi hever også bunnfradraget. Det er et stort steg mot en rask fjerning av denne skatten. Formuesskatten på arbeidende kapital er konkurransevridende. Den gjør at norskeide bedrifter starter med et handikap sammenlignet med utenlandskeide. Det tapper bedriftene for penger som ellers kunne vært brukt til å utvikle ny virksomhet og nye arbeidsplasser.

Som vi har vært tydelige på hele veien, vil vi gjøre store endringer på grunnrenteskatten for havbruk. Vi vil redusere satsen til 15 pst. og fjerne prisrådet og bunnfradraget. Sammen med endringen i formuesskatten på arbeidende kapital vil det gi et mer moderat skattetrykk og en mindre byråkratisk modell.

Framtidas velferd er avhengig av det vi gjør i dag. Derfor må vi legge til rette for at norsk næringsliv og norske gründere har rammebetingelser som gjør det attraktivt å bo i Norge og investere i norske bedrifter. De gode ideene finner vi ute blant folk og i bedriftene. Da er den beste løsningen å la mer av verdiskapingen bli igjen i bedriftene og bli omsatt til ny virksomhet og nye arbeidsplasser.

Åsmund Aukrust (A) [16:45:29]: Denne debatten handler veldig mye om det vi er uenige om. Det er ikke så rart, for det er store forskjeller mellom det rød-grønne budsjettet som vi i natt skal vedta, og det som er alternativet til Høyre og Fremskrittspartiet. Vi får i dag et budsjett som treffer det aller viktigste i livet til folk – vi skal få ned prisveksten, og vi skal sikre velferdstjenester for alle. Alle skal vite at fellesskapet stiller opp for dem, uansett størrelsen på lommeboka.

Høyres og Fremskrittspartiets alternative budsjetter, derimot, gir de store pengene – de bruker hundretusenvis – til dem som har aller mest, og de har over 100 000 kr i skattekutt til Norges aller rikeste. Det er altså prioriteringen i det som er en veldig utfordrende tid for Norge, og det er alt dette som står på spill ved valget 8. september.

Jeg er glad for å bo i et land hvor vi klarer å samle oss når vi må. Vi følger i dag opp den historiske forsvarsplanen som regjeringen la fram, som endte i et enstemmig forsvarsforlik her på Stortinget.

Vi viser i dag at vi i Norge står sammen i vår støtte til Ukraina. Det skapte historie da statsministeren, finansministeren, de parlamentariske lederne og president Zelenskyj lanserte Nansen-programmet for halvannet år siden. Vi vedtok da at vi skulle støtte Ukraina ved å bruke 75 mrd. kr over fem år. Siden da har regjeringen ved flere anledninger forsterket Nansen-programmet, og regjeringen foreslo i høstens statsbudsjett at vi skulle øke Nansen-programmet fra 75 mrd. kr til 135 mrd. kr. Etter at budsjettet ble lagt fram, har statsministeren ledet samtaler mellom alle partiene som gjør at vi i dag øker støtten med ytterligere 20 mrd. kr. Så støtten til Ukraina vil for 2025 være på hele 35 mrd. kr.

Støtten skal bl.a. gå til våpen og ukrainsk forsvarsindustri, for Ukraina er helt avhengig av våpen for å forsvare sitt land, sitt demokrati og sitt folk. Vi bruker også penger på sivil støtte for å holde den ukrainske staten oppe. De taper krigen uten våpen, men de taper også krigen dersom de ikke klarer å holde landet sitt gående. Det er en veldig nær sammenheng her. Vi støtter ukrainsk forsvarsindustri, men fabrikken som skal produsere våpen, klarer ikke å holde åpent om de ikke har tilgang til strøm og energi.

Det at vi tverrpolitisk står bak vår støtte til Ukraina, er ingen selvfølge. Så vidt jeg vet, er det bare i Norge og Danmark hvor dette er tilfellet. Jeg vil takke alle de politiske partiene på Stortinget for å se verdien av dette, at vi klarer å finne sammen når vi må. Det er viktig for Ukraina at vi står der for dem så lenge det er behov for det, helt uavhengig av hvem som vinner valget i Norge om et år eller om fem år. Det er også viktig for å unngå en polarisering om vår støtte til Ukraina, slik som vi har sett i mange andre land.

Enigheten sender også et viktig signal utover det. Det er et veldig viktig og tydelig signal til det norske folk om at vi ser den store støtten som er i Norge til Ukraina, og at vi partiene på Stortinget klarer å legge krangling til side og finne fram det beste i oss. Det er et signal til de andre landene i Europa om at vi stepper opp og mener at andre land må gjøre det samme. Og så sender det et veldig viktig signal til Russland og president Putin. Vår støtte lar seg ikke rokke ved. Det er ikke mulig å håpe på at vi skal bli lei av krigen, eller at det skal bli økt splittelse i vårt land. Vi gjør det motsatte – vi øker vår støtte, og vi viser det sterke samholdet som er blant partiene på Stortinget.

Det er i dag 1 016 dager siden 24. februar 2022 – den brutale natten da en angrepskrig kom tilbake til vårt kontinent. Det har siden da vært 1 016 dager med krig, okkupasjon, lidelse, drap og sorg. Vi støtter Ukraina fordi vi står opp for folkeretten og det ukrainske folk. Men vi støtter også Ukraina fordi det handler om oss selv. Vinner Russland fram, blir verden et veldig mye farligere sted. Det gjelder spesielt land som oss – små land med grense til Russland, det samme Russland som dreper på slagmarkene i Ukraina hver eneste dag.

Det ukrainske folk går en veldig kald vinter i møte. Da føles det veldig viktig at vi fra Stortinget i et julepyntet Oslo i dag bekrefter vår uforbeholdne støtte til Ukraina.

Mahmoud Farahmand (H) [16:50:32]: Det har blitt sagt veldig mye spennende fra denne talerstol i dag. Det er en del fakta og data som egentlig burde tas opp på nytt. Det påstås veldig mye om privatøkonomien til folk, men når man søker det opp, ser man at i de siste 12 månedene har forbruksgjelden økt med 12,2 mrd. kr. Det er en markant økning sammenlignet med fjoråret. Undersøkelsen fra Frelsesarmeen viser at 85 pst. av befolkningen har fått uendret eller forverret økonomi det siste halvåret. 18 pst. av befolkningen er bekymret for om de har råd til jul. 25 pst. av barnefamiliene svarer at det er utfordrende å få endene til å møtes. Dette kommer i tillegg til at inkassosaker har hatt en kraftig økning både med hensyn til beløp og med hensyn til antall. Dette vitner altså ikke om en sånn ekstrem bedring i situasjonen, selv om jeg helst skulle ønske at det var slik.

Min generasjon har ikke vært så opptatt av rentene, før de siste to–tre årene. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har brydd meg om hvor høy renten er, eller at de i min generasjon har gjort det. Men i løpet av de siste to–tre årene har det blitt sånn at Norges Banks rentemøte nesten er som en spennende serie å regne. Vi lever i en tid som er preget av høy inflasjon og høye renter. Nordmenn har opplevd økte kostnader på alle fronter. I løpet av de siste tre årene har de fleste husholdninger opplevd en betydelig reduksjon i disponibel inntekt. Nordmenn flest har fått mindre å rutte med. For dem som rammes aller hardest, handler det ikke kun om en økonomisk utfordrende situasjon, økte kostnader påvirker også deres opplevde livskvalitet og trivsel. I en situasjon der inflasjonen er høy og levekostnadene er høye, skulle man tro at regjeringen ville holde igjen på pengebruken, i den hensikt å hjelpe til med å få ned inflasjonen raskere og dermed gi sentralbanken en hjelpende hånd. Slik har det dessverre ikke vært. Selv om regjeringen selv forteller en historie om at de har bidratt til å redusere trykket i økonomien, sier sentralbankens pengepolitiske rapporter noe annet. Ved flere anledninger det siste året har vi hørt både statsminister Støre og finansminister Vedum love bedring. De har fortalt nordmenn at både inflasjonen og renten skal bli lavere, slik som de har gjort her i dag. Dessverre har ikke dette realisert seg. Støre-regjeringens finanspolitiske handlinger har ofte stått i kontrast til de lovnadene de har gitt om lavere rente.

Jeg må også legge til at det er sentralbanken som fastsetter renten, og ikke oss politikere. Det vi kan gjøre, er å påvirke gjennom vår finanspolitikk, det er det handlingsrommet vi har. Ved så å si samtlige korsveier har den sittende regjeringen økt den statlige pengebruken. Selv om formålene har vært gode, har ikke regjeringen og deres budsjettpartner SV vist evne og vilje til å prioritere.

Det er fullt mulig å prioritere. I vårt alternative budsjett har vi funnet rom til både å redusere skattene på lønnsinntekt og å prioritere målrettede satsinger. Vi har redusert inntektsskatten for familier og de med lavere inntekter. Vi har også fjernet skatten fullstendig for dem som tjener under 150 000 kr. Vi har valgt å prioritere barnetrygden for barn under seks år, med 1 000 kr i måneden, og prisjustert barnetrygden for de eldre barna. En vanlig familie vil i sum få over 23 000 kr i skattelettelser med vårt opplegg. Det trengs, slik situasjonen er nå. Studenter vil også få bedre råd med det opplegget vi har lagt opp til.

I tillegg til å ha funnet rom til reduksjoner på inntektsskatt har vi også prioritert kriminalitetsbekjempelse, forsvar og helsevesen. Målet med vårt budsjett har vært å gjøre den økonomiske hverdagen for nordmenn bedre og gi folk mulighet til å disponere sine penger slik de selv mener er best. Med vårt alternative budsjett har vi vist at det går an å redusere offentlig pengebruk, gjennom prioriteringer som opprettholder velferden for dem som trenger det aller mest, og å føre en ansvarlig økonomisk politikk.

Dette budsjettet viser også klare ideologiske skillelinjer mellom oss i Høyre og den sittende regjeringen. Vi har større tro på enkeltindividet. Derfor er vi villig til å gi nordmenn mulighet til å råde over egen inntekt.

Avslutningsvis må jeg si at jeg stusser litt over at man gang på gang hører finansministeren komme opp her og legge fram tall som ikke samsvarer med fakta, og legge fram framtidsvyer som heller ikke realiserer seg. Dette bidrar til å bryte ned tilliten til oss politikere, og jeg hadde helst håpet at vi kunne unngå det.

Bård Hoksrud (FrP) [16:55:24]: De siste ukene har budsjett, alternative budsjett og sluttsalderinger regnet ned over oss. Milliardene renner ut. Likevel ser vi den samme gamle uviljen til å prioritere kjerneoppgaver, som eldreomsorgen. Vi så det i fjor, vi ser det i år: avisoppslag etter avisoppslag om krisen i eldreomsorgen, om syke og eldre som sitter i sykehjemskø, som ikke får tjenester og dør alene. Alle partiene kommer på banen, men når budsjettene fra de forskjellige avsløres, er det bare ett parti som faktisk har tatt ballen og satser skikkelig på å styrke eldreomsorgen, og det er Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet har igjen foreslått å øke bevilgningene for å styrke driften i eldreomsorgen. Til neste år foreslår vi 2,4 mrd. kr ekstra øremerket til eldreomsorgen. Vi foreslår 2 mrd. kr til kommunene, som skal øremerkes for å styrke tjenestene med flere ansatte, mer aktivitet og redusert ensomhet. I tillegg foreslår vi 440 mill. kr til bygging av 2 000 nye sykehjemsplasser for å øke kapasiteten. Dette kommer i tillegg til de 1 500 plassene regjeringen har lovet. For det trengs mye, og det trengs mye mer.

Det er krise i deler av eldreomsorgen. Sykehjem, omsorgssenter, aktivitetstilbud m.m. kuttes, og aktivitører sies opp, men regjeringen lytter ikke. De gjør bare ting vondt verre. Siden regjeringen kom til makten, har de fjernet eldreombudet, og de tar nå bort Stortingets pålegg om helsepersonells varslingsplikt overfor vold og overgrep i sykehjem. De har fjernet kravet om ekstra sykehjemsplasser hvert år og sørget for at det nesten ikke bygges nytt, slik at kapasiteten knapt økes. Det store bildet er at vi mangler tusenvis av plasser. KS sier at vi bare de neste årene, innen 2030, trenger 13 000 nye sykehjemsplasser. Vi trenger en skikkelig satsing nå for å sikre en trygg og god alderdom for alle.

Det står heller ikke bedre til med sykehusene. Der er køene lengre enn noensinne. Kvinnehelse er fortsatt et av områdene med lengst ventetider. Til tross for flotte ord og utredninger: Kvinnene må virkelig begynne å føle seg lurt. Hvorfor ikke bruke den private kapasiteten vi har i Norge? Fremskrittspartiet foreslår å bevilge totalt 1,6 mrd. kr til sykehusene og til kjøp hos private for å gjøre noe med sykehuskøene. Ingen burde gå sykmeldt mens de venter på behandling når vi har ledig kapasitet i Norge. Vi må slippe de private til og gjeninnføre valgfriheten.

Sykefraværet øker, men hva gjør regjeringen? Jo, de fjerner refusjonsordningen for et av de få tilbudene vi har uten kø. Kiropraktorene kastes ut av refusjonsordningen, til tross for at muskel- og skjelettlidelser står bak store deler av sykefraværet, og til tross for at de som rammes hardest, er sliterne, spesielt kvinner i helse- og omsorgsyrker. Dette er folk vi trenger på jobb, og folk som fortjener å ha det bra – slik alle gjør.

En nøkkel til at flere skal ha det bra, er frivilligheten. Dette er en ressurs som ikke blir brukt nok. Vi kan ikke detaljstyre alt fra storting og regjering; det er de der ute som ser både behov og løsninger i det daglige. Vi har derfor satt av midler til frivilligheten, til de gode ideene og initiativene. Dette er viktig for tilbudet til dem som er unge, og for tilbudet innen psykiatri og til dem som sliter med rus. Frivilligheten bidrar med så mye bra, fra varme måltider til gode samtaler, fra et sted å være til det å bli satt pris på. Frivilligheten bidrar med omsorg der det trengs mest. Det er ekstra viktig nå i juletiden.

Jeg må tilbake til helseministeren, som i løpet av åtte dager har klart å prate om ting som ikke er riktig. I spørretimen forrige uke sa helseministeren at de borgerlige partiene i Skien ville nedlegge Menstad bydelshus. Det var ikke riktig – og det ble sagt fra Stortingets talerstol. I dag sa statsråden at det ikke stemte at Arbeiderpartiet ved valget sist hadde sagt at det skulle komme 1 500 nye sykehjemsplasser. I avisen jeg har i hånda, står det klart og tydelig: nye sykehjemsplasser. Det betyr altså at statsråden ikke forteller det som er sant. Hvis dette hadde vært på en håndballbane, siden det nå er Håndball-EM, hadde man blitt kastet ut av banen og måttet bli der i hvert fall i to minutter og vente på å få lov til å komme inn igjen – når man ikke oppfører seg på den måten man skal. Hadde det vært på skolen, ville man blitt satt i skammekroken, for å sørge for at det man faktisk kommer med, er riktig. Jeg forventer at vi har en helseminister som er redelig og ærlig på det som er fakta.

Vi har altså en regjering som sørger for at det blir bygd veldig få nye sykehjemsplasser, til tross for at behovet i fjor var på over 3 000. Regjeringen har også fjernet ventelistene, slik at vi ikke får vite hvor stort behovet faktisk er der ute. Det kuttes også i kommuner, uavhengig av politisk farge.

Vi trenger et skikkelig løft for å styrke eldreomsorgen og sørge for at kuttene blir mindre eller blir borte, for folk og eldre trenger en verdig og trygg omsorg og alderdom.

Hadia Tajik (A) [17:00:35]: Viss me førebyggjer kriminalitet betre enn i dag, må me reparera mindre i framtida. Det vil spara folk og samfunnet for mykje smerte, men òg for store utgifter.

Førebygging av kriminalitet er ganske komplisert, men det koker i grunnen ned til at kva val ein tar, handlar om kva val ein har. For enkelte er vegen til raske pengar kriminalitet; han er kortare enn vegen via utdanning, vitnemål eller fagbrev og ærleg arbeid. Det tek ikkje frå dei ansvaret for det valet dei tar. Det må dei bera sjølv, både moralsk og strafferettsleg, viss dei kjem på kant med lova. Men det viser kva for eit ansvar som kviler på oss i denne salen for å skapa eit samfunn som gjev alle reelle moglegheiter til sosial mobilitet på lovleg og ærleg vis.

I samfunn der forskjellane er store, er det vanskelegare å førebyggja og nedkjempa kriminalitet. Følelsen av at alle andre har eller får tilgang til noko som ein sjølv aldri vil kunna få, fordi ein har feil bakgrunn med feil foreldre med for lite pengar, er òg ein viktig drivar for kriminalitet – på same måte som det å veksa opp i eit lokalsamfunn der dei med høgast status er unge kjeltringar, fordi dei alltid har pengar, nye klede og fine ting, er med på og gjera vegen til kriminalitet så altfor kort.

Eg representerer eit parti som legg stor vekt på at folk må ta ansvar for livet sitt. Like viktig er det at me må kunna ta ansvar for kvarandre. Med budsjettforslaget frå denne regjeringa forsøker me å gjera nettopp det – å redusera forskjellane, styrkja førebygginga og gjera det mogleg å nedkjempa kriminalitet. Me styrkjer politiet med historiske 2,8 mrd. kr. Me set av meir enn 400 mill. kr for å førebyggja, barne- og ungdomskriminalitet. Dette er satsingar som ein òg må sjå i samanheng med forslaga om omfordeling frå regjeringa, både innanfor skattepolitikken og innanfor velferdspolitikken, for det handlar om å gje alle moglegheiter.

For regjeringspartia er det òg viktig å ta tak i det som kan skapa utryggleik innanfor husets fire vegger, ikkje berre det som skjer i det offentlege rom. Det veks opp mange barn i landet vårt som erfarer at dei ikkje kan stola på foreldra sine, fordi dei vert utsette for vald eller seksuelle overgrep. Difor er oppfølginga av opptrappingsplanen mot vald og overgrep viktig for oss på vegen vidare. Det er sett av pengar til å styrkja arbeidet med implementering av RISK-modellen i ulike politidistrikt. Det er ein modell som gjer det lettare å identifisera og etterforska vald i nære relasjonar, og det er viktig at òg denne typen kriminalitet får den merksemda som alvoret i sakene faktisk tilseier.

Til slutt har eg lyst til å rosa budsjettpartnar SV for at dei var med på å løfta kriminalomsorga inn i forhandlingane. Det er eit justispolitisk område som har fått for lite merksemd under skiftande regjeringar, både politisk og økonomisk. Dei ytterlegare 100 mill. kr som no vert sette av i forbindelse med forliket, er heilt nødvendige. Kriminalomsorga er sentral i straffesakskjeda. Ho er òg sentral i det å førebyggja ny kriminalitet.

Eg har besøkt mange fengsel. Dei ser ikkje ut sånn som dei gjer på tv. Dei fleste som må sona, vil oppleva det som ei stor påkjenning, og òg i Noreg har me eksempel på utstrekt bruk av innlåsing og oppbevaring av menneske heller enn rehabilitering. Når me som samfunn dømer nokon til å oppleva denne typen institusjonalisert pine, må me som eit minimum sørgja for at den tida dei er i fengsel, vert brukt på ein måte som gjer dei mindre kriminelle når dei kjem ut, enn det dei var då dei vart sette inn.

Grunde Almeland (V) [17:05:20]: Mens jeg står her på talerstolen, kjemper ukrainerne for sitt liv på slagmarken. Mens vi debatterer nivået på ytelser, skatter og avgifter, har tusenvis av ukrainske mødre og barn flyktet fra bomberegn og sine ødelagt hjem. Mens vi praktiserer demokrati i denne sal, kjemper ukrainerne for demokratiet.

I over tusen dager har ukrainske soldater vist en utrolig modighet. De kjemper ikke bare en krig for å bevare landets selvstendighet, men også for å bevare Europas sikkerhet og våre felles verdier. Krigen i Ukraina handler nemlig ikke bare om territorier, men også om prinsipper. Den handler om hvorvidt det skal være den sterkestes rett eller folkeretten som gjelder. Det er derfor Ukrainas kamp også er vår kamp. En russisk seier vil ikke bare være katastrofal for det ukrainske folket; det vil også få dramatiske konsekvenser for oss. Det ville vise at militær aggresjon lønner seg, og framvise et Vesten som ikke står opp for sine naboer. Det kan også gi blod på tann til andre autoritære stater. Derfor må vi gjøre alt i vår makt for å støtte Ukraina. Det er ikke bare et moralsk ansvar; det er også i vår egen interesse.

Jeg opplever at denne analysen heldigvis ikke er særlig kontroversiell i denne salen. I langtidsplanen for forsvarssektoren, som alle stortingspartiene har stilt seg bak, blir det påpekt at den mest effektive investeringen i vår egen sikkerhet er å sørge for at Ukraina vinner krigen. Derfor var det skuffende – ja, nesten pinlig – at regjeringen den 6. oktober la fram et statsbudsjett som nesten halverte støtten til Ukraina fra 2024 til 2025, fra 27 mrd. kr til 15 mrd. kr. Det var først etter at Venstre sendte et brev og ba om egne forhandlinger, og etter at vi, sammen med Høyre og Miljøpartiet De Grønne, la fram egne forslag med langt høyere støtte til Ukraina i 2025, at regjeringen dro bena etter seg og foreslo et høyere nivå selv. I forrige uke ble vi altså enige om et forlik på 35 mrd. kr for neste år. Denne enigheten er ikke bare bokstaver på et ark, men også 20 mrd. kr ekstra som Ukraina får i sin eksistensielle frihetskamp, og det er jeg stolt over.

Jeg vil gi ros til regjeringen og statsministeren for å komme opposisjonen i møte, og at det ble reelle forhandlinger om Ukraina-støtten på Stortinget. Det er selvsagt viktig med en bred enighet for å vise Ukraina at vi står sammen med dem, men det bør likevel ikke være opposisjonens jobb å sørge for at Norge tar et lederskap i vår tids viktigste sikkerhetspolitiske sak. Det er statsministeren og regjeringens ansvar.

La meg minne om at Ukrainas behov på ingen måte har blitt noe mindre den siste tiden – snarere tvert imot. Krigen har blitt mer akutt, mer intens og enda mer alvorlig. Nordkoreanske soldater kjemper nå sammen med russiske soldater, og både Kina og Iran er indirekte involvert og støtter Putins krigføring. Det viser at autoritære regimer står sammen.

Samtidig vet vi at Ukraina trenger langt mer penger. Ukraina har den nødvendige teknologien og produksjonslinjene for materiell, ammunisjon og droner. De har en av verdens fremste våpenindustrier, som kan tredoble sin produksjon – de mangler bare vestlig finansiering. I tillegg trenger Ukraina mer utstyr og grunnutrustning til soldater og støtte til energisektoren, som nå er under massivt angrep fra Russland.

I motsetning til mange andre konflikter kan krigen i Ukraina vinnes med våpen og penger. Mens Norge til tider kan overvurdere sin egen rolle ute i verden, kan vi faktisk spille en avgjørende rolle i nettopp denne krigen. Dette tror jeg statsministeren vet godt; han skrev tross alt en bok om dette da han var utenriksminister. Der skriver han at vi må engasjere oss der vi har forutsetninger for å gjøre en markant forskjell. Det er jeg enig i.

Vår sikkerhetspolitiske framtid avgjøres av denne krigen. Da må vi ta en tydelig lederrolle. Det vil gi konkrete resultater på bakken for Ukraina, og det kan også ha en strategisk effekt. Når Norge øker støtten, kan det også overbevise Donald Trump om at Europa er villig til å ta en større del av den økonomiske byrden. Det vil også kunne bidra til at USA opprettholder sin støtte.

Derfor ser jeg fram til videre forhandlinger om Ukraina-støtten i forbindelse med revidert budsjett, som det står i avtalen. Venstre kommer til å løfte denne saken så lenge det er nødvendig.

Statsråd Emilie Mehl [17:10:48]: Vi lever i en usikker tid med flere store trusler som treffer oss samtidig. Vi skal håndtere økte trusler fra etterretning og sabotasje etter at den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk endret. Vi skal håndtere trusselen fra terror og ekstremistiske holdninger, og vi skal håndtere trusselen fra organisert kriminalitet, som truer hele vårt demokratiske, åpne system. Det kan være økonomisk kriminalitet, narkotikakriminalitet, cyber- eller ungdomskriminalitet. Denne tiden er ekstra krevende, for innenfor disse ulike retningene ser vi at statlige aktører og kriminelle aktører kan finne sammen. Disse kriminalitetsområdene kan ha tilknytninger til hverandre, og kriminalitet har i stadig større grad blitt en handelsvare.

Gjennom vår tid i regjering har Senterpartiet og Arbeiderpartiet lagt fram omfattende tiltak for å forebygge terror og ekstremisme, med nasjonal kontraterrorstrategi, med en ekstremismekommisjon og nå bevilgninger i budsjettet, særlig som en oppfølging av 25. juni-angrepet. Vi har også bevilget midler knyttet til håndteringen av krigen i Ukraina, både for å møte flyktningstrømmen og for å sette oss bedre i stand til å stå imot økt trussel fra etterretning, blant annet.

Tidligere i år la vi også fram gjengpakke én, hvor vi styrket politiet for å kunne jobbe mer offensivt mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. Det var ment å gi en vesentlig økning i politiets kapasiteter innen etterretning og etterforskning og sikre nødvendige investeringer og bruk av teknologi. Mer inndragning av utbytte fra kriminaliteten er også en sentral del av den satsingen. Vi trenger offensive virkemidler for å ta fra de kriminelle klokker, smykker, penger eller narkotika som er utbytte av ulovlig aktivitet. Vi ser også nå at politiet viser til flere aksjoner og flere pågripelser og en økning i beslaglagt og inndratt utbytte.

Det var viktig med bevilgningene i gjengpakke én og styrke politiets grunnfinansiering etter en lang tid med en krevende økonomisk situasjon, og vi ser nå også resultater av det. Dette har bidratt til at om lag 90 pst. av de nyutdannede fra Politihøgskolen med bestått eksamen er i politijobb, og vi trenger at det blir enda flere.

Derfor bygger vi videre i budsjettet for 2025 med gjengpakke to på 2,8 mrd. kr, hvor 2,4 av de milliardene går til politiet. Det er for å fortsette innsatsen mot organisert kriminalitet, gjenger og kriminelle nettverk og til å videreføre og styrke grunnfinansieringen av politiet. Vi må ha en god grunnfinansiering av politiet for å sikre at de kan ha høy aktivitet i hele landet, og at de kan løse helt grunnleggende oppgaver innen IT-drift, betale regningene sine, håndtere ankomstene av flyktninger fra Ukraina og bidra til fortsatt økt oppmerksomhet mot trusselen fra etterretning, særlig fra Russland.

Politiets hovedstrategi er forebygging, og det er også mange andre som må være med på å forebygge kriminaliteten hvis vi skal lykkes. Derfor har regjeringen også foreslått – som en del av gjengpakke to – over 400 mill. kr til å målrette tiltak mot områder og miljøer som har hatt kriminalitetsutfordringer over tid, til å forebygge utenforskap hos barn og unge, sånn at de ikke skal bli rekruttert inn i kriminalitet.

Vi har også foreslått tiltak for å følge opp viktige lovendringer vi har gjort for å skjerpe inn bl.a. ungdomsstraff. Vi har foreslått 145 millioner til kriminalomsorgen for å sikre at vi får flere fengselsplasser for mindreårige. Det er jo ikke en utvikling vi ønsker oss, men vi er der at vi skal doble plassene i 2025 og nær tredoble dem i 2026.

Vi skal også kunne bruke elektronisk kontroll ved gjennomføring av varetekt, og vi skal gjennomføre tiltak knyttet til bl.a. å etablere hurtigspor i domstolene flere steder i landet etter lovendringer som regjeringen fikk gjennom i høst.

Vi har landet et budsjett som er bra, og jeg vil også takke SV for et godt samarbeid om det. I regjeringens forslag og etter enigheten med SV legger vi opp til en bred styrking av rettsstaten, hvor både politi, domstolene og kriminalomsorgen og andre på feltet kommer styrket ut, og det er nødvendig for å møte den usikre tiden vi er i.

Henrik Asheim (H) [17:30:03]: I dag kommer Stortinget til å vedta et statsbudsjett som bruker rekordmye penger. Samtidig opplever mange der ute at det kuttes i velferd i kommunene, og at de fortsatt selv har dårlig råd. Jeg tror ikke at jeg er den eneste politikeren som opplever at mange velgere tar opp nettopp det paradokset. Hvordan kan det ha seg? Det skyldes bl.a. at noen av de største økningene i budsjettet for neste år får lite oppmerksomhet. Selv om Norge er et godt land å bo i for en del, er det også altfor mange som står utenfor arbeidslivet. Bare fra i år til neste år øker utgiftene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd med 20,7 mrd. kr på ett år. Det er én milliard mer enn det vi styrker forsvarsbudsjettet med.

Siden denne regjeringen overtok, har utgiftene til disse postene økt med nesten 67 mrd. kr. Vi har nesten 700 000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeid og utdanning, og for første gang siden vi begynte å måle utviklingen i 2017, øker nå andelen unge utenfor arbeid, utdanning og aktivitet. Dette viser først og fremst at vi sløser med mennesker. Vi trenger alle i arbeid og aktivitet – for alle kan bidra med noe. Det er bra for den enkelte. Det er bra for samfunnet at flere er i jobb.

Vi kan slå fast at tre år med dagens rød-grønne flertall har svekket arbeidslinja, IA-avtalen har falt fra hverandre etter 20 år, sykefraværet er det høyeste på 15 år, og vi har rekordmange som står varig utenfor arbeidslivet. Det er flere ting vi må gjøre for å snu denne utviklingen. Vi må f.eks. gjøre det mer lønnsomt for uføre å jobbe, og gjerne mer enn i dag. I dag kan en ufør som jobber litt ved siden av, oppleve en reduksjon i lønnen sin på opp mot 80 pst når man legger sammen skatt og avkortning i trygden. De sitter de altså igjen med 2 av 10 tjente kroner. Det er altfor dårlig. Om vi faktisk mener at det skal lønne seg å jobbe, må det også gjelde uføre som forsøker seg i jobb. Derfor foreslår Høyre både å beholde fribeløpet som i dag, og å halvere avkortningen etter det. Jeg har hørt både Arbeiderpartiet og Senterpartiet si at dette er de helt enig i, men det blir altså med ordene. I sitt siste budsjettforlik kommer det altså ingen endring her. Da kommer færre, ikke flere, uføre til å prøve seg i jobb.

Et annet viktig tiltak er å sørge for at vi har nok tilrettelagte arbeidsplasser. Som vanlig har regjeringen foreslått for lite til dette formålet sammenlignet med behovet – og det gjør de, for å være helt ærlig, hvert eneste år. Tidligere har brukere som står i kø for å få en tilrettelagt arbeidsplass, blitt reddet av SV i budsjettforlikene, men ikke i år. Det kom ikke penger til en eneste ny tilrettelagt arbeidsplass, dermed vil køene vokser neste år, og flere som vil jobbe, får altså ikke muligheten til det.

Så må vi stoppe strømmen av unge som faller ut av arbeidslivet. Unge som kan ha utfordringer – ikke fullført videregående skole, slitt med ulike psykiske problemer – møtes i dag med helserelaterte ytelser. Litt enkelt sagt: Hvor syk er du, hvor vondt har du, og hvor vanskelig er det? Du må kvalifisere ved å være syk nok for å få hjelp. Dette mener vi er helt feil vei å gå, og derfor foreslår Høyre å bevilge 100 mill. kr til å opprette en ny nasjonal ytelse fra 1. januar 2025, som faktisk gir unge som faller ut, både hjelp og økonomisk sikring – men også et spørsmål: Hva kan du gjøre, hva kan du bidrar med? Altså å gå fra helserelatert ytelse til arbeidsorientert ytelse. Regjeringspartiene har også uttrykt at her er de helt enig i problembeskrivelsen, men svaret deres er altså å bevilge 30 mill. kr til å få opp en teknisk løsning i Nav, som skal starte et forsøk i august 2025. Da er det bare noen uker igjen av denne stortingssesjonen.

Derfor er vi nødt til å sørge for at flere av de som står utenfor arbeidslivet, får muligheten til å komme tilbake, at færre faller ut i utgangspunktet, og at det skal lønne seg for dem som mottar en ytelse, å prøve seg i arbeid.

Aleksander Øren Heen (Sp) [17:35:12]: Neste år ligg det an til at folk skal få betre råd, og det er etterlengta for mange. Truleg har unge i etableringsfasen hatt det tøffast dei siste åra, med ei knapp reallønsvekst, inflasjon, høge energiprisar og den renteauka som har vore. Renta styrer heldigvis sentralbanken, men me i denne salen styrer finanspolitikken, og gjennom vedtaket i dag fordeler med velferd både sosialt og geografisk. Som representant frå eit distriktsfylke som Sogn og Fjordane er geografisk fordeling viktig. At ein sit igjen med nokre av verdiane frå kraftproduksjonen lokalt, sånn som me gjer gjennom konsesjonskraftordninga og anna, og at kystsamfunna som har avgjeve areal til havbruk, får tidenes utbetaling frå havbruksfondet, er viktig for at me framleis kan skapa verdiar til storsamfunnet.

Alle kommunane i Sogn og Fjordane er i sentralitetsklasse 5 eller 6. Det betyr full uttelling på distriktsprofilen i statsbudsjettet, og at alle har fått halvert barnehagepris. Alle som flyttar til eller bur i fylket, og som har studielån, får sletta 25 000 kr årleg i studiegjelda si, gjeldande frå 1. januar, og mange i fylket nyt godt av gratis ferje og/eller halverte prisar på ferje og fly. Gjennom vedtaket som er fatta i dag, ligg det òg inne skattekutt for vanlege folk og ein betydeleg auke i barnetrygd.

I trontaledebatten tidlegare i haust hadde eg eit innlegg der er eg laga eit reknestykke på kva det kostar å stemma Høgre for ein familie med to ungar i Sogn og Fjordane. Den gongen baserte eg det på dei utsegnene som var kome frå Høgre-representantar, og no har me endeleg fått sett tala. Blir det regjeringsskifte, er tida med halvert barnehagepris over, og ein kan sjå langt etter sletting av studiegjeld, viss me skal ta Høgre på alvor. Reduksjonane i ferjeprisar blir òg vekke. Og til denne familien som eg har rekna på: Viss ein av dei hadde pendla over Sognefjorden, hadde kuttet for denne familien vore på om lag 100 000 kr. Det er pengar, det òg. Og uansett om ein legg på litt skattelette og nokre kroner i barnetrygd, blir kostnaden veldig stor for den enkelte.

Distriktspolitikk er samfunnsbygging, og gjennom politiske tiltak og vedtak kan me påverka både flyttestraumar og busetting og gje glede og framtidstru for lokalsamfunn når familiar vel å bli, eller å flytta til.

Diverre er det sånn at distriktskommunane som regel ikkje manglar arbeidsplassar, men dei manglar folk til å fylla stillingane. Eg er overbevist om at me som land kjem best ut når me evnar å bruka alle ressursane som finst rundt omkring, om det er langs kysten, med fiske, offshore og marin og maritim næring, eller om det er jordbruk, industri og kraftproduksjon lenger inne i landet. Dette er trass alt ressursar som er i kommunar i sentralitetsklasse 5 eller 6. Det å sørgja for busetting der ressursane er, gjev god ressursutnytting, det byggjer samfunn og det sikrar beredskap, men skal me lukkast med det, treng me òg politikk.

Det er berre å sjå til Sverige korleis det blir med avfolka distrikt og ei sentralisering som har gått på høggir. Det er jo heller ikkje i distrikta at gjengkriminaliteten er det største problemet, sjølv om me kanskje både slåst og drikk litt på fest, me òg. Men dei mindre samfunna har nokre kvalitetar, og det trur eg mange òg ser. Eit land med like moglegheiter både i bygd og by gjev eit mangfald og ikkje minst eit sett med valmoglegheiter, og det trur eg me skal vera glad for at me klarar å oppretthalda. Men skal me lukkast med det, må me ha ein tydeleg politikk for heile landet som gjer at kommunane kan gje gode tenester. Difor endrar me inntektssystemet og utjamnar meir geografisk. Og det må vere mogleg å kome seg fram til ei rimeleg penge på trygge vegar, og difor halverer me òg prisane på fly og ferje. Ein må kunna ta ei utdanning der ein bur, og difor satsar me på desentraliserte utdanningar. Me utdannar òg fleire til jobbar som er viktige, og difor fjernar me òg karakterkravet på sjukepleiarutdanninga.

Kvart eit val eit vegskilje, og dei alternative budsjetta viser at dei eg representerer i Sogn og Fjordane, kjem best ut med dagens regjering. Rekninga for å stemme Høgre – og for å få eit regjeringsskifte – for ein vanleg tobarnsfamilie er no om lag på 100 000 kr. Det har kanskje nokre råd til, men rekninga om me mislukkast med samfunnsbygginga vår, er det heile landet som må betala.

Mari Holm Lønseth (H) [17:40:25]: Halvparten av befolkningen i Oslo har sett eller hørt om gjengkriminalitet i nabolaget sitt det siste året. I landet for øvrig har omtrent en tredjedel opplevd det samme. Ungdomskriminaliteten har økt, og det er historier fra landet over som gjør stort inntrykk.

Ungdommer blir ranet av andre ungdommer, og unge utøver vold mot andre, filmer det og sprer det på sosiale medier. Det er salg av narkotika også på skoler, og det er økt bruk av narkotika blant unge. Både norske og utenlandske kriminelle nettverk driver svindel og bedrageri og rekrutterer unge til å begå kriminalitet for seg.

Samlet sett har flere nabolag blitt mer utrygge de siste tre årene. Det er en veldig alvorlig utvikling som krever mye hardere tiltak enn det Støre-regjeringen har levert. På Støres vakt har det blitt om lag 300 færre politifolk i politidistriktene. Fra 2022 til 2023 var det også en markant nedgang i politiets forebyggende enheter. I møtet med økende kriminalitet har svaret fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært feil medisin. Det har blitt færre politifolk, flere reverseringer og flere politikontor som få besøker.

Det er på tide med en ny kurs. Høyre foreslår en kraftig styrking av politiet ut over regjeringens forslag. Over 600 mill. kr vil vi neste år bruke for å få opp bemanningen i politiet. Det ville ha gitt oss bedre forebygging, raskere oppklaring og en tryggere hverdag for folk, både på gaten og på nett.

Det trengs også et krafttak mot ungdomskriminaliteten med bedre forebygging og raskere reaksjoner. Ungdom i risikosonen for å bli rekruttert inn i kriminalitet må fotfølges én til én. Ungdommer må få muligheten til å tjene seg ærlige penger, og derfor foreslår vi også konkrete sommerjobbprosjekter for ungdom i kriminalitetsutsatte områder. Vi foreslår en styrking av barnevernet, både med mer kompetanse og med etablering av et landsdekkende institusjonstilbud for barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Men når barn eller unge begår kriminalitet, må det også få raske reaksjoner. Høyre har lenge tatt til orde for et hurtigspor for unge lovbrytere. Nå må det komme på plass, ikke bare i Oslo, Agder eller øst, men også i resten av landet. Vi foreslår også å rulle ut i flere av de store byene, som Bergen og Trondheim.

De kriminelle nettverkene har fått for stort fotfeste i Norge. De må brytes opp og straffes for den kriminaliteten de begår. Et viktig tiltak er å ta fra de kriminelle det de har stjålet til seg og kjøpt for uærlige penger. Høyre har tatt til orde for at det trengs lovendringer for å forenkle inndragning av kriminelt utbytte. Det gjør det fortsatt, men det er også viktig at vi sørger for økt kapasitet i politiet for å sikre raskere inndragning. Høyre foreslår også å etablere egne inndragningsteam i flere politidistrikt. Vi starter med å gjøre det i nesten halvparten av politidistriktene og prioriterer dem som har mest kriminalitet, først. Det er et utrolig viktig tiltak også for å bryte opp de kriminelle nettverkene og sørge for at barn og unge ikke blir fristet inn i kriminalitet.

Vi nærmer oss også jul, og for de fleste av oss er det heldigvis en høytid mange ser fram til. Men for andre er det også en tid på året hvor de opplever at volden øker, ofte i takt med et økt promillenivå hjem. Det er altfor mange kvinner og barn som utsettes for vold fra den som skal være deres nærmeste, på det stedet hvor de skal føle seg tryggest, nemlig i hjemmet. Vi er nødt til å gjøre mer for å beskytte dem som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Derfor kommer også Høyre med konkrete tiltak for å øke bruken av omvendt voldsalarm. Det handler også om å plassere ansvaret og belastningen der det hører hjemme, nemlig hos voldsutøveren, ikke hos offeret.

Det skal straffe seg å gjøre Norge utrygt. Med Høyres forslag blir det en styrket kamp mot ungdomskriminalitet, mer synlig politi i gatene og med større kraft til å bryte opp kriminelle nettverk. Det er helt nødvendig etter tre år med reverseringer og færre politifolk i politidistriktene med Gahr Støre som statsminister.

Helge André Njåstad (FrP) [17:45:38]: Det siste innlegget frå Senterparti-representanten Øren Heen, der han snakka om slåsting i distrikta, fortel at justispolitikk er viktig i heile landet. Framstegspartiet meiner at ei av dei viktigaste oppgåvene ein stat har, er å sørgja for at innbyggjarane er trygge og har sikkerheit. Politiet skal vera den viktigaste aktøren for å tryggja oss mot kriminalitet, me har eit forsvar som skal tryggja og forsvara grensene våre og kjempa for fridomen vår, og me skal vera trygge på at kvardagen vår går rundt, at arbeidsplassen vår består, at vegane er trygge, og at me får hjelp når me treng det.

Kriminalitet kostar. I 2019 gjorde Samfunnsøkonomisk Analyse for første gong ei vurdering av den samfunnsøkonomiske kostnaden av kriminalitet. Det talet har ikkje vore kommunisert så veldig tydeleg eller veldig ofte, så eg skal eigentleg seia det litt tydeleg at kriminaliteten vart i 2019 berekna å kosta samfunnet 144 mrd. kr. Så veit me at det har vore både ei prisutvikling og ei kriminalitetsutvikling sidan den gongen, sånn at den samfunnsøkonomiske effekten og kostnaden i dag er langt høgare enn 144 mrd. kr – og det er for samfunnet, og så veit me kva kriminalitet har å seia for den enkelte som blir ramma som offer.

Kriminaliteten aukar på Arbeidarpartiet og Senterpartiet si vakt. Samtidig som kriminaliteten aukar, ser me at regjeringa har vore meir oppteken av reverseringar og å oppretta nye tingrettar og nye politistasjonar – faktisk òg politistasjonar der behovet for ein politistasjon ikkje er til stades og politiet seier dei ikkje treng han. Me ser òg at heller ikkje publikum treng dei politistasjonane som er opna. Det verste eksempelet er Sigdal, der over halvparten av dei som går på politistasjonen, har gått feil. Dei trong anten pass eller våpen, og det kunne ikkje politistasjonen hjelpa dei med, sånn at hovudoppgåva til denne stasjonen er å seia at folk må gå ein annan plass, og det er sløsing med fellesskapet sine ressursar.

Framstegspartiet derimot ønskjer å ta innbyggjarane sin tryggleik på alvor. Å sikra at folk er trygge er det viktige for oss. Difor vil me styrkja politiet og heile straffesakskjeda, som har vore bygd ned under denne regjeringa. Me ønskjer å ta grep der regjeringa sviktar, og difor føreslår me i det alternative budsjettet vårt konkrete prioriteringar som styrkjer heile straffesakskjeda, frå politi til domstolar og fengselsvesen, for å kjempa effektivt mot den kriminalitetsbølgja me ser, og sørgja for trygge lokalsamfunn for alle. Me føreslår å bruka 1,2 milliardar ekstra til politiet for å styrkja beredskapen og kunna tilsetja 800 nye politifolk i politidistrikta.

Me føreslår òg å styrkja beredskapen gjennom å bruka opsjonen for å sikra helikopter i heile landet. I dag har me helikopter på Austlandet, men me manglar den beredskapen i resten av landet. Difor ønskjer me å gå inn for at ein skal ha eitt helikopter i vest, eitt i Trøndelag og eitt i Nord-Noreg, og bruka den opsjonen som staten har, som gjev moglegheit til å sikra at tre nye politihelikopter kjem på plass.

Me ønskjer òg å styrkja kampen mot ungdoms- og gjengkriminaliteten og vil øyremerkja 250 millionar på toppen til dette tiltaket. Me vil at det skal vera hurtigdomstolar ikkje berre nokre plassar. Eg registrerte at Høgre ville leggja på litt fleire plassar, Framstegspartiet legg på heile landet. Me meiner at dei unge i heile landet treng ein hurtig reaksjon sånn at dei kan gjera opp for lovbrotet sitt og forhåpentlegvis koma seg ut av den kriminelle løpebanen raskt. Då er me nøydde til å bruka dei pengane til domstolane for å få hurtigdomstolar i heile landet.

Til slutt: Nestleiaren i komiteen, Hadia Tajik, sa at kriminalomsorga har fått for lite merksemd i debattane, og det er eg einig i. Eg besøkte eit fengsel i går – eg var berre på besøk og kom heldigvis ut igjen, men det dei tilsette fortel oss, er ganske skremmande. Dei fortel om ein krevjande kvardag og veldig stor turnover, det er veldig mange av kollegaene deira som har slutta. Dei føler på utryggleik, dei har for lite løn, og dei har for lite verktøy til å gjera jobben sin. Dei får ikkje lov til å bruka blålys når dei køyrer farlege innsette ut på framstillingar, f.eks., så må dei finna parkeringsplass for å parkera. Dei får ikkje bruka dei same verktøya som andre. Me er nøydde til å gje eit løft for dei som jobbar i kriminalomsorga, og Framstegspartiet føreslår i det alternative budsjettet sitt eit ytterlegare løft i forhold til det regjeringa har gjort, for denne gruppa òg.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [17:51:00]: I kveld avgjør vi på Stortinget hvordan arbeidsfolk kommer til å ha det i 2025. Siv Karin og Anne Lise Korsmo er arbeidsfolk innenfor forsvaret. Som renholdere på basene våre bidrar dem i lag med soldater, sjåfører, kokker og befal til at landet vårt er trygt, og at forsvaret fungerer i praksis. De har akkurat fått tilbake jobbene sine som en del av forsvaret. Erna Solberg og høyreregjeringen satte jobbene til disse damene og kollegaene deres ut på anbud. I mai var det derfor veldig gledelig å kunne være en del av feiringen på Terningmoen leir sammen med den lokale ledelsen på leiren. Vi feiret med bløtkake at Anne Lise og Siv Karin igjen er en del av det felles laget.

Ledelsen på leiren uttrykte takknemlighet for å få fast ansatte renholdere. Det handler bl.a. om at på forsvarets baser ønsker de at folk skal ha sikkerhetsklarering. Det er mye lettere for forsvaret å forholde seg til faste folk hver dag, som dem vet hvem er, enn å bruke private bemanningsbyråer med mange vikarer inn og ut, med alt det ekstra byråkratiet det medfører.

Takken Venstre ønsker å gi disse damene, er å sette dem ut på anbud på nytt nå rett over nyttår. Det er altså den mest usosiale, men også utrygge, reverseringen som har vært foreslått på lang tid. «Man føler at man ikke er viktig. Det er alt annet enn motiverende», mener de selv når de hører hva det borgerlige partiet Venstre foreslår.

Det er verdt å minne om hva klokere ledere av landet vårt har fortalt om det å bygge lagfølelse, og at det ikke er noen selvfølge i noe land, ei heller i Norge. Finn Lied, som var direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt og var en del av motstandsbevegelsen under krigen, sa: Det er en strid i ethvert samfunn, også det norske, mellom dem som prioriterer fellesskapet, og dem som er mer opptatt av personlig vinning. Det er en kamp, sa Lied, og den kampen ønsker jeg å være med i så lenge jeg puster – det sa han da han var godt over 80 år, nesten 90 år. Det viser at vi har noen viktige verdier å forvalte, og at et sånt samfunn ikke kommer av seg selv.

Til våren – og budsjettåret som vi nå vedtar, 2025 – er det 80 år siden. Vi kan være veldig ydmyke og takknemlige overfor den innsatsen som mange av disse samfunnsbyggerne la ned. Gjennom sin innsats i motstandsbevegelsen og med alliert hjelp, kunne vi få en fredelig samfunnsutvikling her i Norge. Finn Lied og Jens Christian Hauge, som var lederen i Milorg, var de to første styrelederne i Statoil. Mye av tankegangen til disse samfunnsbyggerne er det som har gjort at vi kan vedta et statsbudsjett her i kveld, hvor vi har mulighet til både å styrke våre felles sykehus og holde barnehageprisene lave samtidig som vi er det første stortinget som når NATOs 2-prosentmål. Dette har ikke kommet av seg selv, at vi er i den privilegerte situasjonen vi er, som folkevalgte i dag. Vi hviler på skuldrene til noen som har tatt kloke valg før oss.

Det er derfor slik at hvis vi skal forsterke den norske samfunnsmodellen og sørge for at vi har en samfunnsutvikling der vi faktisk er et lag, må vi minne oss selv på at også de som er renholdere, er en viktig del av dette laget, og de må virkelig kjenne på det sammen med oss. Derfor er vi veldig glade for at disse damene har fått jobbene sine tilbake, og det skal vi sørge for så lenge vi har makt i denne salen.

Statsråd Terje Aasland [17:55:47]: Regjeringen har lagt fram et budsjett som gir trygghet for folk, trygghet for landet, og som utvikler hele landet. På energifeltet er det egentlig ganske gode indikatorer på hvordan det står til med utviklingen i landet, for vi ser veldig klart at etterspørselsveksten og antallet søknader om tilknytning til nett er større enn noen gang tidligere, og det er et sterkt uttrykk for at det er mange som vil investere og faktisk investerer i landet. Derfor er jeg særlig glad for det statsbudsjettet vi har, som også underbygger betydningen av energi. Energi er forutsetningen for alt, også i budsjettsammenheng, og ikke minst for samfunnsutviklingen. Norge er Europas viktigste energileverandør. Det er viktig for folk, arbeidsplasser, industri og velferd ikke bare i Norge, men også i Europa.

Petroleumsvirksomheten har også den siden ved seg at den gir fantastiske inntekter for Norge. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ble anslått til 680 mrd. kr i 2024, og for 2025 anslås netto kontantstrøm til staten til om lag 643 mrd. kr. Disse inntektene går inn i Statens pensjonsfond utland og er forventet å gi om lag 20 mrd. kr i økt handlingsrom i budsjettene i årene framover. Det er på ingen måte en selvfølge. Det er politikk.

Investeringer i petroleumsvirksomheten blir anslått til 253 mrd. kr i 2025. Det inkluderer både nye feltutbygginger og investeringer på felt i drift. Mange pågående utbyggingsprosjekter pluss nye investeringer bidrar også til god kapasitetsutnyttelse i leverandørindustrien. Dette bidrar til høy sysselsetting og trygghet for arbeid. Det er heller ingen selvfølge. Det er politikk.

Oljen og gassen som vi produserer på norsk sokkel, utgjør om lag 2 500 TWh og er med på å underbygge energisikkerheten i Europa og aktiviteten i Europa. Det skal vi være stolt av, for det betyr at vi også kan opprettholde høy aktivitet i Norge.

Vi overtok i regjering i en tid da strømprisene gikk i taket. Det var så å si fullt i strømnettet, det var full stans i kraftutbyggingen i Norge, og det var arven etter åtte år med Høyre i regjering. Vi kom rett inn i en strømpriskrise. Det første vi gjorde, var å reagere og få på plass en ordning som gjorde at vi dempet konsekvensene av høye strømpriser for folk. I 2022, 2023 og 2024 har priskorreksjonen spart det norske folk for om lag 46 mrd. kr. Nå forlenger vi denne ordningen, som er med på å trygge folks økonomi, ut hele 2025. I 2025 anslås kostnaden til 4,8 mrd. kr. Det er 5 mrd. kr mindre enn det som antatt blir priskorreksjonen for strøm i 2024. Det betyr at strømprisene går ned. Det er jeg glad for, for det betyr at folk får bedre råd.

Regjeringen er også opptatt av å få på plass mer kraft og mer nett. Derfor har vi i denne stortingsperioden gjennomført en historisk styrking av energimyndighetene. Dette inkluderer økte ressurser til konsesjonsbehandling og digitalisering, samtidig som vi nå gjennomfører mer effektive konsesjonsprosesser og utnytter strømnettet bedre – alt, i sum, for å øke aktiviteten i Norge.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har også sørget for kraftig satsing på energieffektivisering. Vi har lagt fram en handlingsplan for energieffektivisering, og vi er godt i gang med å følge opp denne. For neste år setter vi av 1,1 mrd. kr til energieffektivisering. I denne regjeringsperioden er det satt av og brukt mer enn 4 mrd. kr til energieffektivisering og solenergi i boliger og yrkesbygg gjennom Enova og Husbanken. Beløpet er nesten dobbelt så mye som i de siste fire årene til Høyre-regjeringen.

Vi trenger mer kraft, og regjeringen har en pragmatisk tilnærming til det. Havvind vil spille en vesentlig rolle. I budsjettet for 2025, etter at vi er godt i gang med det første prosjektområdet i Sørlige Nordsjø, har vi klargjort for å lyse ut et nytt område – Utsira Nord. Vi har i budsjettet lagt en betalingsramme på 35 mrd. kr.

Norge er en energinasjon, og vi er rike på naturressurser. Det er avgjørende at vi fortsetter å forvalte ressursene våre til det beste for Norge, for fellesskap og velferd. Derfor har vi lagt fram et budsjett som gir trygghet for folk, trygghet for landet og utvikler hele Norge videre. Det er heller ingen selvfølge. Det er politikk.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [18:20:01]: Det er veldig store utfordringer i helsetjenesten, og det har ikke manglet på utredninger under Støre-regjeringen som understreker dette. Perspektivmeldingen forteller oss at vi kan trenge opp mot 180 000 flere helsepersonell frem mot 2060, og helsepersonellkommisjonen sier at det må bli færre ansatte per pasient – så flere vil trenge hjelp enn vi har hender til å hjelpe. Samtidig skal vi behandle og lindre stadig mer kompliserte sykdomsutfordringer hos folk, som gir behov for kompetanse og gjør at dyktige fagfolk blir bare viktigere og viktigere.

Den viktigste oppgaven vi har på vår vakt, er å overlate samfunnet i bedre stand enn da vakten vår startet. Dessverre ser vi at pasientens helsetjeneste er i dårligere stand etter tre år med Støre-regjeringen. Konsekvensen av regjeringens politikk er økte ventetider og lange helsekøer. Fremtidens helsetjeneste bestemmes av dagens politikere. Men samtidig som utfordringene i Helse-Norge har vokst seg stadig større, kan ikke Støre-regjeringens styring av sykehusene oppsummeres som noe annet enn manglende. Fremfor å bruke regjeringsperioden til å investere for fremtiden, styres helsetjenesten av en skippertakspolitikk, der helsepersonellet stiller til dugnad for å drive brannslukking av Støre-regjeringens feilslåtte politikk. Støre-regjeringens årlige budsjetter har bommet grovt, og sykehusene har styrt mot underskudd. Lederne av sykehusene blir satt i en helt umulig situasjon, for når eieren av landets sykehus sier til pressen at budsjettet er historisk godt, mangler sykehuslederne legitimitet som ledere når realiteten faktisk er at de må fortelle sine ansatte at de må kutte. Konsekvensen av dårlig styring er at vi ikke løser de store utfordringene. Jojo-styringen fører til at sykehusene gjerne bruker et halvt år på enorme kutt som de i noen måneder senere, i revidert nasjonalbudsjett, får beskjed om at de ikke trenger å gjøre likevel. Konsekvensene er det pasientene som merker. Ventetidene har eksplodert under Støre-regjeringen og har økt med to uker på tre år. 260 000 mennesker står i helsekø, og dobbelt så mange pasienter opplever at de ikke får den helsehjelpen de har rett på, i tide. I ventetid ligger tapte muligheter, det ligger usikkerhet, og mange opplever at de må sette livet på vent.

Høyre vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private, for å redusere ventetidene. For det viktigste for dem som trenger behandling, er ikke om de får det på et offentlig, et privat eller et ideelt drevet sykehus. Det viktige er at kvaliteten er god, at ventetiden er kort, og at det offentlige betaler. Høyre vil styrke sykehusøkonomien med 1,2 mrd. kr, og av disse øremerker vi 500 mill. kr til å kjøpe ledig kapasitet hos private. Vi øker den innsatsstyrte andelen av finansieringen i sykehusene, til 50 pst., noe som gjør at sykehus får mer betalt for å behandle flere pasienter. Det er smart i en tid hvor så mange pasienter venter på helt nødvendig helsehjelp. Styrkingen av sykehusøkonomien vil gi en aktivitetsvekst i pasientbehandling på 2,3 pst.

Høyre vil skape pasientens helsetjeneste, hvor ingen beslutninger om deg skal tas uten deg. Alle skal ha lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet, og ventetidene skal ned. Høyre har fått ned ventetidene før, og vi skal klare det igjen. Store utfordringer kan løses, men det krever tydelig styring, styrket og forutsigbar sykehusøkonomi, øremerket kjøp av ledig kapasitet og at sykehusene får bedre betalt for å behandle flere pasienter.

Bjørnar Skjæran (A) [18:24:55]: Det viktigste i hverdagen til folk må være det viktigste i statsbudsjettet. I den dyrtiden vi lever i, er det helt avgjørende at prisveksten fortsetter å gå ned. Fra toppen på 7,5 pst. er den nå nede på 2,6 pst. Lønningene øker mer enn prisene. Det betyr at folk får bedre råd når rentenedgangen kommer.

Enda viktigere er det at vi fører en politikk som holder folk i arbeid, både fordi vi må skape mer for å ha nok å dele, og fordi det å miste jobben og bli gående arbeidsledig er ødeleggende for økonomien i de fleste familier. Ledigheten i Norge er langt lavere enn i andre land. Trygg styring virker.

Arbeid til alle er alltid jobb nummer én for Arbeiderpartiet. Hele folket i arbeid er grunnlaget for både velferd og velstand, og den norske velferdsstaten hviler på nettopp det at hele folket er i arbeid. Arbeid gir arbeidsfolk trygghet for en inntekt å leve av, muligheten til å kjøpe seg en bolig og til å forsørge dem man aller mest glad i. Derfor styrker vi innsatsen, sånn at flere kan, vil og får muligheten til å arbeide. I det sosialdemokratiske Norge stiller vi både krav til hverandre og opp for hverandre.

Sosialdemokratisk politikk virker, og det går godt i norsk næringsliv. All statistikk viser at det også skapes flere arbeidsplasser når Arbeiderpartiet styrer. Gjennom åtte år med Jens Stoltenberg ble det skapt 350 000 jobber, 72 pst. i privat sektor. Erna Solbergs resultat på like mange år var omtrent halvparten så mange nye jobber – 173 000 og bare 57 pst. i privat sektor. Med Arbeiderpartiet tilbake i regjering er det nå skapt nesten like mange nye jobber på tre år som det Høyre og Fremskrittspartiet klarte på åtte, og 84 pst. av dem er i privat sektor. Sånn jeg lærte å regne allerede på barneskolen, er 84 pst. betydelig mer enn 57 pst. Statistisk sentralbyrå lager ikke misvisende statistikk. Det er det dessverre andre som holder på med.

Det går godt i norsk næringsliv, av flere grunner. Vi har massevis av dyktige gründere med pågangsmot og skaperkraft i hele landet. Vi har verdens beste fagarbeidere. Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i. Det er sånn vi har skapt Norge. Trygge arbeidsfolk er også bedre arbeidskraft enn løsarbeidere. Innstrammingene på innleie og konkrete tiltak mot sosial dumping gir resultater, og det er bra for de seriøse bedriftene. Flere har fått faste, hele stillinger, og sånn bygger vi både gode bedrifter og livskraftige lokalsamfunn. Sånn skaper vi enda mer og kan bygge ut velferden selv i en tid det må styres stramt.

Arbeiderpartiet har en plan. Budsjettet vårt vil få flere i arbeid, fordi vi stiller krav og stiller opp. Høyresidens løsning er stort sett usosiale kutt. Venstre vil kutte i sykelønnen, fjerne AFP, avvikle feriepenger på dagpenger og gjeninnføre karensår. I de åtte årene med borgerlig styre så vi en lang rekke usosiale kutt, som var sagt å skulle få flere ut i arbeid. Det fungerte ikke da, og det vil ikke fungere nå heller.

I Norge har vi hatt rett til full lønn under sykdom i snart 50 år. Kutt er uaktuelt for Arbeiderpartiet. Full lønn under sykdom er en av grunnpilarene i den norske velferdsmodellen. Kutt i sykelønnen vil skape et klassedelt samfunn – mellom dem som har avtale om det i en tariffavtale, og dem som ikke har det; mellom dem som kan ta hjemmekontor om de er litt pjuskete, og dem som ikke kan det; mellom dem som dusjer før de går på jobb, og dem som går i dusjen etter arbeid. Hvis høyresiden – med Venstre i spissen – får bestemme, tror jeg vi alle skjønner at det blir kutt i sykelønnen. Det vil ta oss tilbake til et samfunn med større forskjeller.

Et godt budsjett er blitt om mulig enda bedre gjennom forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV her i Stortinget. Istedenfor å kutte milliarder i skatten til dem som har mest ifra før, sikrer vi at folk får bedre råd, at vi får flere i arbeid og skaper mer, at vi styrker politi og forsvar, og at vi bygger velferden videre ut.

Ine Eriksen Søreide (H) [18:30:13]: I dag mellom kl. 17 og 18 – som de har gjort hver eneste dag i de over tusen dagene siden Russland invaderte Ukraina – står ukrainere i Norge på Eidsvolls plass og demonstrerer mot regimet. De synger nasjonalsangen, og de kjemper sin kamp for sitt land. I dag er situasjonen i Ukraina mer brutal og mer alvorlig enn på veldig lang tid. Russland bomber, og de bruker nå også interkontinentale ballistiske missiler fra Russland inn mot Ukraina. Brutaliteten øker, særlig energiinfrastrukturen og boliger bombes i stykker, og det gjøres jo for å bryte ned både kampviljen og motstandskraften til de tapre ukrainerne.

I dag er konflikten mer internasjonal og global enn den noensinne har vært. Både Iran, Nord-Korea og Kina er involvert på ulike måter. Nord-Korea tilbyr både soldater og artillerigranater, Iran tilbyr droner og våpen, og Kina tilbyr reservedeler til våpenproduksjon, og de kjøper den sanksjonerte oljen som Russland ikke får solgt andre steder. Det holder krigsøkonomien i gang.

Det å øke støtten til Ukraina betydelig, er det viktigste vår generasjon kan gjøre. Det sender et tydelig signal om at vi står ved ukrainerne i den krigen som utkjempes nå, og som vinnes eller tapes nå, men det sender også et tydelig signal til Putin om at vi nettopp står sammen og står sammen med ukrainerne.

I finansinnstillingen som behandles i dag, har Høyre et forslag om å øke støtten til Ukraina med 45 mrd. kr i 2025, dvs. en tredobling av det som lå inne i regjeringas forslag, på 15 mrd. kr. Og det igjen var, som flere har vært inne på i debatten, en nær halvering av støttenivået fra i år. Da vi foreslo det, var det bygd på en grundig analyse både av hva ukrainerne trenger, og hva de kan omsette. Vi har vært i dialog både med ukrainske myndigheter, våre nordiske naboer og allierte og andre for å få et best mulig bilde av hva som er mulig å få til. Ukraina har en stor våpen- og forsvarsindustri, de har stor kapasitet og kan skalere den opp på kort tid, men de mangler finansiering og penger. Vårt forslag, som lå godt innenfor handlingsregelen, var ment både til ukrainsk våpenproduksjon, men også til å sørge for å sikre og forbedre energisektoren. Den er viktig, ikke bare for å holde ukrainerne varme i en kald vinter, men den er også avgjørende for å kunne produsere våpen og ammunisjon.

Jeg er veldig glad for at Stortinget samlet seg om å øke støtten til Ukraina til minst 35 mrd. kr neste år. For Høyre var det viktig å få fram behovet og få økt støtten betydelig, men også at det nå er en fordeling der to tredjedeler går til forsvarsindustrien, ikke femti-femti, som det har vært til nå. Men det har også vært viktig at regjeringen har forpliktet seg til å komme tilbake til Stortinget under arbeidet med revidert nasjonalbudsjett for å diskutere en ytterligere opptrapping og økning. Jeg vil gi regjeringen ros for å komme Høyre og andre opposisjonspartier i møte, og jeg tror det er et viktig signal vi nå sender, ikke bare at vi øker støtten betydelig, men at vi står sammen om det her i Stortinget. Som sagt: Dette er det viktigste vår generasjon kan gjøre.

Et annet område som det ble enighet om her i Stortinget tidligere i år, er langtidsplanen for forsvarssektoren. Etter at Stortinget hadde behandlet langtidsplanen, og også lagt på både én ekstra ubåt og ett ekstra langtrekkende luftvernbatteri, er det en enighet som både forplikter alle partiene på Stortinget, fordi alle er med, men det er også en forpliktelse vi ikke på noen måte har mulighet til å gå bort fra. Det er nå mye av den vanskelige jobben begynner. Når vi skriver 1. januar 2025, skal langtidsplanen gjennomføres. Det er et langt løp, men det er et løp som krever en tydelig forpliktelse fra Stortinget, fra regjeringen, fra Forsvaret og fra alle som skal bidra til å gjennomføre en nødvendig videre styrking av forsvaret vårt, etter at vi fra 2013 har hatt en betydelig oppgang både i bevilgninger og anskaffelser.

Tellef Inge Mørland (A) [18:35:30]: I går skjedde det igjen. Oslo Børs gikk i «all time high», 1 472,9 poeng. Aldri har børsen vært høyere. En oppgang på over 25 pst. siden stortingsvalget i 2021. Det er en god indikator på at det går godt i norsk næringsliv under denne regjeringen, og det er verdt å feire, for hele forutsetningen for at vi skal ha noe å dele, er at verdier skapes først. Det forslaget til statsbudsjett vi i dag skal vedta, rommer store og små tiltak på til sammen over 2 000 mrd. kr. Det sikrer oss sykelønn på 100 pst. fra dag én om vi ikke er i stand til å jobbe. De pengene gir oss et helsevesen som ikke spør meg om helseforsikring dersom jeg skulle være så uheldig å få en kreftdiagnose. Det statsbudsjettet rommer en storstilt satsing på Forsvaret, for vår felles trygghet i en utrygg verden, der vi nå med god margin passerer toprosentmålet som NATO-landene har satt.

I tillegg gir statsbudsjettet rom for nye satsinger, en videre utbygging av vår felles velferd. Maksprisen på barnehager er halvert i den kommunen jeg vokste opp i. 1. til 3. klasse får 12 timer gratis SFO, og nå styrkes også bemanningen. Samtidig fortsetter barnetrygden å øke til neste år. Det gjør også frikortgrensen, slik at flere av dem som bare tjener litt, slipper å betale skatt. Over en halv million unge voksne har nå fått redusert tannlegeregningen sin med 75 pst. Igjen øker vi studiestøtten med 10 pst. Alt dette bidrar til en god start for lommeboken i voksenlivet.

Vi kunne valgt å kutte skatten til dem som har mest fra før. Isteden velger regjeringen og SV å styrke det sikkerhetsnettet fellesskapet vårt utgjør. Det viser milliardpåplussingene til kommunesektoren og sykehusene våre. Men særlig glad er jeg for at vi i forliket til statsbudsjett rekker ut en hånd til noen av dem som sliter tyngst i samfunnet vårt, når vi legger 200 millioner ekstra på bordet til å styrke den tverrfaglige, spesialiserte rusbehandlingen, noe som innebærer et tilleggskjøp av behandlingsplasser, der man samtidig bedrer mulighetene for lengre behandlingsopphold. Med 388 overdosedødsfall i fjor er det utvilsomt at behovet er der.

Mennesker, ikke milliarder, skrev Erna Solberg i 2011. I dette budsjettet bruker vi milliardene på menneskene i fellesskapet vårt, ikke nye milliarder i skattekutt til de menneskene som allerede har milliarder. Det tenker jeg er en helt riktig prioritering i den tiden vi står i.

Anne Kristine Linnestad (H) [18:38:37]: Kommunenes økonomi er utfordrende, og dette året må føles som en uforutsigbar berg-og-dal-bane for dem. Først fikk de et nytt inntektssystem tredd nedover hodet, som de ikke så alle konsekvensene av. Så legger Støre-regjeringen fram et forslag til statsbudsjett for 2025, som de bare én uke etter måtte ha krisemøte med KS om, for å bevilge fem milliarder for å dekke merforbruket eller underskuddet i kommunene for 2024. Uken deretter kom beskjed om at Støre-regjeringen også øker bevilgningene i statsbudsjettet for 2025.

Og jammen: I budsjettforliket med SV øker regjeringspartiene kommunenes budsjetter med 1,1 milliard, som representanten Grete Wold fra SV sier til Utdanningsnytt skal gå til å styrke bemanningen i barnehager og SFO. Og jeg siterer videre: Det ligger ingen krav om fagbrev eller type utdanning. Her må de folkevalgte og fagfolk i kommunene bestemme hva som er viktigst for dem. Sitat slutt. Både SV og Støre-regjeringen har gjentatte ganger sagt at det er hele faste stillinger som skal gjelde. Gjelder ikke dette for ansatte i barnehager og SFO? Disse 1,1 milliardene er et engangstilskudd for 2025, som for min egen kommune ville bety 12,6 mill. kr i økte lønnsutgifter, som de ikke vil få dekket i 2026.

Det skuffer meg at Arbeiderpartiet blir med på å detaljstyre kommunene på denne måten og samtidig ser bort fra eget mantra om hele, faste stillinger med kvalifiserte ansatte, også i barnehagene. For Høyre er det fremdeles et mantra å jobbe for kvalifiserte, engasjerte ansatte i barnehage og SFO som gjelder. Min oppfordring til kommunene er å benytte denne bevilgningen til å styrke vikarbudsjettene for 2025, i både SFO, kommunale og private barnehager, og ikke pådra seg faste, økte lønnskostnader basert på en engangsbevilgning for 2025.

Sivert Bjørnstad (FrP) [18:41:07]: Dette er det siste budsjettet i perioden, og det er en god anledning til å gjøre en liten oppsummering. På tross av hva man hører her i dag, er det selvfølgelig ikke sånn at alt er bekmørkt i Norge, men det er heller ikke gull alt som glimrer. Vi har noen tegn som ikke er helt bra, i vår økonomi og i vår debatt.

Her i Stortinget er vi mer opptatt av budsjettene enn av regnskapene. Kanskje er det naturlig. Kanskje er det fint at mennesket er sånn at man heller ser framover enn bakover. Men det er ikke sunt når debatten alltid handler om hva man skal gjøre, og hvor mange milliarder det skal koste, i stedet for å debattere hvordan det egentlig gikk, og hva vi fikk tilbake for alle milliardene vi brukte.

Det enkleste en politiker kan gjøre, er å bruke penger. Det er verdens enkleste oppgave å gå i lommebøkene til folk og bedrifter, ta det man mener at man trenger, og er ikke det nok, så går man til sparegrisen i tillegg. Det er politisk latskap.

Høsten 2013 var min første budsjettdebatt. Da debatterte vi et budsjett for 2014 som hadde en utgiftsside på 1 084 mrd. kr. I dag debatterer vi en utgiftsside på 1 991 mrd. kr. På 11 år har utgiftene i AS Norge, utenom petroleumssektoren, økt med 84 pst. På samme tid har prisstigningen vært ca. 30 pst. Det naturlige spørsmålet å stille hadde vært: Har vi det 50 pst. bedre enn i 2014? Jeg tror ingen med hånden på hjertet kan si det.

Mens man på utgiftssiden har utallige tiltak og prosjekter, som helt sikkert fortjener enda en krone over statsbudsjettet, har dagens flertall fullstendig neglisjert inntektssiden og det private næringslivet, som er den viktigste komponenten.

Det er også mitt hovedankepunkt mot dagens regjering at varige offentlige utgifter salderes ved å svekke næringslivet. Det er helt feil politikk. Dagens regjering har økt skatter og avgifter med rundt 30 mrd. kr. Det meste må betales av næringslivet.

Eierbeskatningen, ekstra-avgiften man må betale for å være norsk eier og ikke utenlandsk eier, er nær doblet. Man innfører skatter med tilbakevirkende kraft. Det man før trodde bare var mulig i bananrepublikker, skjer nå i Norge.

Man innfører midlertidige økte avgifter på høykompetansearbeidsplasser i en tid hvor man trenger mer kompetanse, og man legger til rette for en massiv flukt av både kapital og humankapital ut av landet, uten at det ser ut til å bekymre noen av statsrådene i det hele tatt. Det er mange gode grunner til å skifte ut dagens regjering. Dagens debatt og vedtak endrer ikke på det.

Mani Hussaini (A) [18:44:25]: Nok en gang leverer Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV en budsjettenighet som treffer vanlige folk, vanlige lønnsmottakere, småbarnsforeldre, pensjonister og studenter. I en vanskelig tid greier vi å prioritere det som er viktigst. Det står i sterk kontrast til åtte år med borgerlige budsjettforhandlinger med ultimatumer, trusler om brudd og sene og dårlige kompromisser.

Det som også står i sterk kontrast til Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, er hvordan Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre velger å prioritere. Etter tøffe år med dårligere økonomi for folk flest er deres viktigste politikk å gi flere hundre tusen kroner i skattekutt til de aller rikeste. I Høyres alternative budsjett får de 5 000 rikeste i Norge 1 million hver i skattekutt. For å få råd til dette gjør de bensinen dyrere, strømmen skal bli dyrere, ja, det skal til og med bli dyrere å bli syk. Dette er ikke svar for tiden vi lever i.

Jeg er stolt over at vi styrker kommunene våre med over 10 mrd. kr de neste årene. Så ser vi hvordan disse midlene disponeres av Høyre- og Fremskrittsparti-styrte kommuner. Det kan være en forsmak hvis disse vinner valget neste år. Her i Oslo, f.eks., foreslår Høyre–Fremskrittsparti-byrådet kutt på 1 mrd. kr i offentlige tjenester for å få råd til sine løfter om kutt i eiendomsskatt for villaeiere i Oslo.

Å kutte i offentlige tjenester ligger i Høyre og Fremskrittspartiets DNA. Men en kan jo lure på hvordan kutt i viktige forebyggende tjenester vil bidra til f.eks. mindre utenforskap og ungdomskriminalitet. Like ved der jeg bor, legger Høyre og Fremskrittspartiet ned Lerdal fritidsklubb, de kutter i Barne- og ungdomssenteret på Holmlia, og de kutter i antall timer i barnehage og SFO. Å frata barn og unge viktige aktivitetsarenaer er virkelig feil medisin mot økende utenforskap og ungdomskriminalitet.

Regjeringen kutter moms på vann og avløp med over 4 milliarder. Men min kommune, som nå er Høyre–Fremskrittsparti-styrt, øker de kommunale avgiftene. Vannavgiften økes med over 40 pst. fra i år til neste år, enda representanten Solbergs viktigste løfte var at avgiftene ikke skulle økes hvis Høyre vant valget. Vi gir en halv million nordmenn billigere tannhelse, men tilbake til Oslo-byrådet: Der kuttes tannhelsetilbudet for dem mellom 21 og 24 år i neste års statsbudsjett. Politikk handler om å prioritere, og det er greit å se hvordan Fremskrittspartiet og Høyre velger å prioritere.

Lars Haltbrekken (SV) [18:47:45]: Søndag kveld ble det klart: Det blir ingen utlysning eller tildeling av tillatelser til å sette i gang gruvedrift på havbunnen, verken i år eller til neste år. Det historiske gjennomslaget som SV fikk i budsjettforhandlingene, har betydning langt utenfor våre egne grenser.

Sjelden har Norge fått mer kritikk fra landene rundt oss enn etter at regjeringspartiene i fjor høst inngikk en avtale med Høyre og Fremskrittspartiet om å åpne et gedigent havområde for gruvedrift på havbunnen. For kort tid siden fikk Stortinget brev, bl.a. fra en rekke medlemmer av det britiske parlamentet, som på det sterkeste advarte Norge mot å sette i gang gruvedrift på havbunnen. Brevet var også underskrevet av flere medlemmer av det konservative partiet.

Vi skal huske på hva som sto på spill. Miljødirektoratet skrev følgende i en av sine høringsuttalelser til planene om gruvedrift på havbunnen:

«Konsekvensutredningen (KU) gir, etter Miljødirektoratet vurdering, ikke beslutningsgrunnlag for å åpne for mineralutvinning til havs. KU viser vesentlige kunnskapsmangler om natur, teknologi, og miljøvirkninger.»

Lignende uttalelser kunne vi lese fra flere av de miljøfaglige etatene, som Havforskningsinstituttet, Direktoratet for strålevern og andre, som advarte kraftig mot det stortingsflertallet og regjeringen hadde inngått avtale om å gjøre. Heldigvis fikk vi stoppet det, slik at man nå ikke setter i gang en kunnskapsløs utvinning som kunne ha fått katastrofale følger for miljøet.

Så hører jeg at enkelte sier at SVs gjennomslag bare er en utsettelse. De tar feil. Jeg tror dette i realiteten er en full stans for planene om gruvedrift på havbunnen. SV har med budsjettenigheten satt en ny standard for hva som må kreves i framtidige regjeringsforhandlinger og budsjettforhandlinger. Akkurat som det etter hvert ble umulig å sette i gang oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, vil det nå bli umulig å gå videre med planene om gruvedrift på havbunnen.

Jeg vil gjerne få utfordre de andre miljøpartiene i denne sal til å bekrefte at SV med dette har satt en ny standard, og at de partiene føler seg forpliktet av denne standarden.

Rune Støstad (A) [18:50:46]: Dagens regjering prioriterer det som er det viktigste: trygghet og god velferd i en krevende tid. Vårt budsjett setter folk først. Lønningene øker mer enn prisene, og neste år får folk bedre råd.

Norge er et land der vi skaper verdier sammen og deler dem rettferdig. Lønnsomme arbeidsplasser over hele landet er fundamentet for vår felles velferd. Da er det bra at det går godt i norsk næringsliv. Overskuddene øker, det investeres mer, og flere enn noen gang er i jobb. Det er resultatet av en aktiv næringspolitikk og solide bedrifter.

I budsjettet for neste år forsterker vi næringspolitikken. 1 mrd. kr skal hjelpe industrien med å kutte utslipp og skape flere trygge og lønnsomme arbeidsplasser. Vi skal bygge opp havvind som en ny og viktig næring for Norge. Husbanken får økt låneramme med 3 mrd. kr. Det gir flere egen bolig og økt aktivitet i bygg- og anleggsbransjen.

Mens vi setter folk og fellesskap først, viser Høyre og Fremskrittspartiet hvem de egentlig prioriterer. Som vår finanspolitiske talsperson Tuva Moflag sa det veldig godt tidligere i dag, er det helt absurd å se hvordan Høyre og Fremskrittspartiet prioriterer i en tid da veldig mange har det tøft. Deres budsjetter gir Norges 5 000 rikeste et skattekutt på 1 mill. kr hver. Samtidig vil de gjøre barnehagen dyrere, øke bensin- og strømprisene og til og med legge avgifter på melkekartonger. Det er en politikk som tar fra de mange og gir til de få – og som gjør det dyrere for vanlige folk.

Vi går motsatt vei. Vi reduserer skattene med 18 mrd. kr for vanlige folk og bedrifter. Det er politikk som gir folk bedre råd, og som legger til rette for at folk kan leve et godt liv med trygge jobber i hele landet.

I en tid preget av uro og usikkerhet har folk behov for trygghet. Derfor styrker vi beredskapen. Forsvaret får et historisk løft. Politiet får mer til å ha politifolk ute i gatene. Helsesektoren styrkes, slik at folk får den hjelpen de trenger, og vi kutter helsekøene og gir flere tilgang til fastlege.

Vår politikk handler om å skape og dele. Vi investerer i fellesskapet og sikrer at verdiene fordeles rettferdig. Vi prioriterer familier, unge, eldre og arbeidsfolk – de som bygger landet hver eneste dag.

Olve Grotle (H) [18:53:51]: I spørjetimen i går fekk næringsministeren spørsmål om ho trudde at svenske Spotify kunne ha vore eit norsk selskap, med den formuesskatten vi har. Næringsministeren svarte ikkje på spørsmålet. I staden for gjentok ho berre den lettvinte og repeterande påstanden om at fjerning av formuesskatt er skattelette til dei som har mest frå før.

Utan å ta for sterkt i har byen eg bur i, eit selskap som på sitt felt kan bli eit slags Spotify. Tibber er eit digitalt straumselskap med hovudkontor i Førde som no har kontor i Sverige, Tyskland, Finland og Nederland. Selskapet har hatt svært stor vekst når det gjeld både omsetning og tilsette. Tibber er etablert av to teknologigründerar – ein nordmann og ein svenske. Nyleg besøkte eg selskapet i Førde og den norske gründeren Edgeir Aksnes.

Forteljinga var klar: Tibber veks som planlagt, og potensialet for vidare vekst og utvikling i Europa er enormt. Aksnes var samtidig klar på kva som er eit stort hinder for å lykkast, nemleg skatten på norsk eigarskap, for der den svenske medgründeren ikkje betaler skatt på eigarskapen i Tibber, må den norske gründeren betale store summar. Og kva må eigarar i vekstselskap som ikkje er i utbyteposisjon, då gjerne gjere? Dei må selje aksjar. Der svensken kan bli sitjande som eigar i selskap som Tibber, blir altså norske eigarar pressa til å selje seg ned.

Dette er ikkje berre uheldig og ei urimeleg forskjellsbehandling av norske eigarar. Det får òg konsekvensar for selskapa. Eit ønske om børsnotering for slike vekstselskap vil f.eks. kunne bli uaktuelt på grunn av auka formuesskatt for eigarane. Eit naturleg spørsmål gründerar som Aksnes då gjerne må stille seg, er følgjande: Er det best for Tibber og eigarrolla mi at eg gjer svenske av meg? Skulle det skje i dette tilfellet, kan tida som norsk selskap med hovudkontor i Førde på sikt lett vere forbi.

Høgre vil fjerne formuesskatten på arbeidande kapital. Det er for å gje næringslivet vårt større sjanse til å lykkast og utvikle seg og for å kunne finansiere velferda vår i framtida, og det er for å gje selskap som Tibber sjansen til å halde fram med å vere eit norsk, internasjonalt selskap, som til og med kan ha hovudkontor i ein liten by i Distrikts-Noreg.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [18:56:33]: «Nå vil eg heim te Vindafjord, finaste plassen som finnes på jord», syng vårt lokale band FYK i ein av mine favorittsongar. Det ville eg, nemleg, og i april tok me over hus i heimbygda mi etter at eg hadde budd vekke i mange år.

Vindafjord bikkar akkurat 9 000 innbyggjarar, og trass i at talet går oppover, manglar me framleis mykje kompetanse. Vindafjord har eit enormt næringsliv, med bedrifter som bl.a. Hatteland, AutoStore, Westcon og Omega – alle bedrifter som treng spesialisert kompetanse. Bedriftene i Vindafjord bidreg til både verdiskaping og arbeidsplassar lokalt og nasjonalt, men ikkje minst internasjonalt. Me har meir innpendling enn utpendling.

I haust kom nyheita om at me som bur i kommunar som Vindafjord gjennom heile 2025, slik reglane i Lånekassen er, får sletta 25 000 kr av gjelda vår i Lånekassen 1. januar 2026 – likeins året etterpå, året etter det osv. I realiteten er det til og med meir enn 25 000 kr i året.

Folk med spesialisert kompetanse har ofte høg gjeld i Lånekassa, og det vil difor vera eit godt incentiv til å flytta til kommunar som Vindafjord. Det betyr at me får meir kompetanse rundt om i bygdene, og eg får forhåpentlegvis fleire naboar og sambygdingar på min alder.

Vår største konkurrent om arbeidsplassar er nemleg Oslo og elles det sentrale Austlandet. Går eg rundt i Oslo, høyrer eg folk som skarrar på r-ane over alt. Hadde mange av desse flytta tilbake til Vestlandet, hadde det òg betydd at konkurransen om bustader i Oslo hadde gått ned – vinn-vinn kallar vi det.

Hos oss er veldig mange av bedriftene eigt av lokale folk. Det synest eg er kjempebra. Det betyr òg at me må fortsetja å sikra lokalt eigarskap. Eg er glad for at Senterpartiet bl.a. vurderer å auka botnfrådraget for formuesskatt. Å redusera skatt på næringseigedom i distrikta har me allereie gjort. Desse tiltaka, saman med differensiert arbeidsgjevaravgift, auke i pendlarfrådraget og billegare barnehage, har eg tru på er eit stort løft for næringslivet hos oss, men òg for bygdene rundt om i Vindafjord. Det skjer berre med Senterpartiet i regjering.

Kari-Anne Jønnes (H) [18:59:14]: Skal vi lykkes i møte med de store utfordringene vi står overfor, trengs mer forskning og mer realfag. Med Støre-regjeringen har vi fått et hvileskjær i forskningspolitikken. Den er mindre ambisiøs, mindre grønn og mer introvert. Bevilgningene til forskning har sunket år for år og ligger nå godt under 1 pst. av BNP. Vi har sakket betydelig akterut sammenlignet med landene rundt oss. Grunnlaget for resultatene Støre-regjeringen kan vise til innenfor Retur-EU, ble lagt av Solberg-regjeringen, som la fram to langtidsplaner for forskning og høyere utdanning, fulgt av forpliktende økonomiske opptrappingsplaner.

Satsingen på realfag er satt i revers. Resultatene i TIMSS som kom i går, er skrekkelig lesning. Nær halvparten av norske niendeklassinger ligger på laveste nivå i naturfag. Det er dårlig nytt for kunnskapsnasjonen Norge i møte med den grønne og digitale omstillingen.

Høyre i regjering investerte i det vi vet virker, nemlig mer kunnskap og kompetanse. I 2016 innførte vi en ekstra naturfagtime i barneskolen, og i år, som tidligere år, prioriterer vi en ekstra time naturfag i ungdomsskolen. Skal elevene våre bli bedre i realfag, må vi prioritere det vi vet virker: mer naturfag, lærere med fordypning i realfag, intensivopplæring, tidlig innsats og talentsentre i realfag.

Støre-regjeringens største satsinger på kunnskapsområdet er skolefritid og skolebygg. Elevene blir ikke bedre i matte av det. Vi er på god vei fra en realfagskrise til en realfagskatastrofe i norsk skole. Det er ikke bare et skoleproblem, det er et samfunnsproblem. Støre-regjeringens politikk svarer ikke på disse utfordringene. Det bidrar til at altfor mange elever ikke er godt nok rustet til å fullføre og bestå videregående skole og komme ut i et aktivt samfunns- og arbeidsliv. Men det er mangel på kompetanse i hele landet, og vi har ikke råd til å utdanne til utenforskap.

Vi har heller ikke råd til ikke å investere i forskning. Til grunn for innovasjon og verdiskaping, flere arbeidsplasser og levende distrikter ligger forskning. Flere peker på at det er mangel på følelse av hast i Norge. Landene rundt oss har på en helt annen måte enn Støre-regjeringen forståelse for at det haster med grønn og digital omstilling, og det investeres massivt i forskning og innovasjon.

Det haster for Høyre, og vår forskningspakke på 400 millioner til grønn vekst og omstilling, i tillegg en betydelig satsing på teknologi, vil bidra til å løfte forskningssektoren betydelig. Høyre har høye ambisjoner for elever og lærere, og vi har høye ambisjoner for norsk forskning. Forskningsmiljøene våre beviser hver dag at de kan, og det er vår oppgave å løfte dem videre, til beste for framtidens velferd.

Christian Torset (SV) [19:02:29]: Det er noen som mener at nordlendinger er genetisk utstyrt med skulderpute og et ekstra stort lager av superlativer. Jeg kan ikke uttale meg om det, men det er i hvert fall lett å stå bredbent her og skryte av SVs gjennomslag i budsjettet.

Vi har fått til utrolig mye. Vi har økt barnetrygden med 2,5 mrd. kr i år. Det betyr at barn over seks år nå får 11 000 kr mer i året i barnetrygd enn de fikk i 2021. Det er en vekst på 89 pst. på tre år. Barnetrygd er som kjent den aller mest effektive måten å bekjempe fattigdom i barnefamilier på, og det er det altfor mye av. Nå vil altså – alt annet likt – antallet barn som vokser opp i fattigdom, falle.

SV har også fått gjennomslag for å øke studiestøtten med 10 pst. fra august. Det betyr at studenter fra neste høst får 34 000 kr mer i studiestøtte per år enn de fikk på starten av perioden. Det er kjempeviktig i en tid der mange studenter sliter fordi de først må studere full dag og så gå på jobb for å klare å overleve.

Fra neste år får også alle fra 20 til og med 28 år billig tannbehandling. Det er 700 000 mennesker som på starten av perioden kanskje ikke hadde penger til å gå til tannlegen, men som nå kan ha råd til det. Tennene er helt innlysende en del av kroppen, og like åpenbart er det at tannlege ikke kan koste mer enn vanlig lege hvis ting skal være logisk og rasjonelt. Norge har tatt et stort skritt i riktig retning de siste årene på dette området, takket være SVs gjennomslag.

Så har vi økt minstepensjonen med 6 000 kr i året i år. Det betyr til sammen 10 000 kr mer per år i denne perioden. Vi har sørget for 1,1 mrd. kr ekstra til kommunene, sånn at de kan øke bemanningen i barnehager og SFO, og vi har økt bostøtten, styrket Husbanken med 3 mrd. kr og gitt 200 mill. kr mer til rusomsorg. Vi har en politikk som sørger for mer velferd, og spesielt til dem som trenger det mest.

Så ville jeg ha forsømt meg grundig hvis jeg ikke påpekte at nesten alle klima- og miljøtiltak som er vedtatt de siste tre årene, også i årets budsjett, er SVs fortjeneste: Miljøsats, Klimasats, skogvern, styrking av Enova, en lang rekke tiltak for å kutte CO₂-utslipp. Det var flere enn miljøorganisasjonene som fikk tårer i øynene da nyheten sprakk på søndag om at SV hadde klart å stanse oppstarten av gruvedrift på havbunnen.

Jeg er usikker på om det er parlamentarisk språk, men selv har jeg beskrevet utvinning av mineraler fra 1 000 meters dybde som toppen av idioti på havets bunn. Riktignok er det en midlertidig seier, men det var sånn vi berget Lofoten, Vesterålen og Senja også – ett år og en periode av gangen. Nå skal vi gjøre det samme med havbunnen.

Per Olav Tyldum (Sp) [19:05:54]: Det er av stor betydning hvilke parti som sitter i regjering, og hvilken politikk som føres. Med Senterpartiet i regjering er en av de viktigste oppgavene å sikre innbyggerne trygghet. Det handler om å trygge folks økonomi, det handler om et godt helsetilbud uansett hvor man bor, og om trygg, norsk mat for vår befolkning.

En forutsetning for trygghet er nasjonal kontroll på våre naturressurser, på viktig infrastruktur og på energi. Norsk kraftproduksjon, norsk jord og skog, olje og gass, fisk og havarealer er ressurser som er bevart i et nasjonalt eie, takket være politiske veivalg og kamper. Det kommer ikke av seg selv.

Det grunnleggende spørsmålet blir derfor: Hvordan forvalter vi ressursene best mulig for framtiden? Senterpartiet mener vi skal ta lærdom fra vår egen historie og prioriterer derfor å sikre eierskap og kontroll over våre egne ressurser.

Derfor betyr det noe at Senterpartiet sitter i regjering. Det betyr noe at Senterpartiets mantra er å utvikle hele Norge. Det har stor betydning med gratis ferger, med reduserte priser på kortbanenettet, med avskriving av studiegjeld og med reduserte barnehagepriser. Differensiert arbeidsgiveravgift er et eksempel på grep som har en tydelig distriktsprofil. Alle de tiltakene jeg nå har nevnt, er viktig for Senterpartiet fordi det vil trygge våre innbyggere og fordi det handler om forvaltning og å opprettholde bosetting i hele landet vårt.

Senterpartiet er opptatt av en aktiv distriktspolitikk der vi vil ta politiske grep for å opprettholde og styrke bosettingen og næringslivet. Høyre har i sitt alternative budsjett vist at de ønsker det helt motsatte av hva Senterpartiet vil. Høyre vil øke drivstoffavgiftene med 20 pst. De vil fjerne sletting av studielån i distriktskommunene. De vil doble barnehageprisene i sentraliseringsklasse 5 og 6, og ikke minst vil de avgiftsbelegge norsk landbruksproduksjon og i tillegg kutte budsjettstøtten med 1,7 mrd. kr. Det er ikke bare en nedprioritering av distriktene – det er en nedprioritering av vår felles trygghet.

Det betyr noe at Senterpartiet sitter i regjering, og at de krevende geopolitiske og økonomiske årene vi har lagt bak oss, og som vi til dels fortsatt står i, blir møtt med Senterpartiets politikk.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [19:08:55]: Budsjettenigheten med SV farger Norge rødere og grønnere. Rødere fordi vi utvider velferden: Tannhelsereformen rulles ut, sånn at flere får billigere tannlege, nettopp fordi tennene er en del av kroppen. SVs mål er at alle skal sikres en billig tannlege. Vi øker bemanningen i barnehage og SFO, fordi det er behov for flere folk på jobb for å se hvert enkelt barn. Vi øker barnetrygden, fordi vi vet at det er det mest målrettede tiltaket man kan gjøre hvis man vil gjøre noe med fattigdommen i barnefamilier. Vi øker studiestøtten, sånn at alle skal kunne studere, uavhengig av om de må jobbe seg i hjel ved siden av studiet eller får hjelp fra foreldrene.

Vi farger Norge grønnere. Det vernes mer skog, det kommer mer midler til energieffektivisering i bygg og ikke minst stanser SV gruvedrift på havbunnen. Det er et gjennomslag og en nyhet som ikke bare er viktig for Norge, for det viser at man setter miljøet og naturen i sentrum. Det er en seier for miljøet som sprer seg internasjonalt. Det er ikke ofte nyheter fra statsbudsjettet får så stor dekning i internasjonale medier som det gjennomslaget har fått. Det betyr noe for hele verden at man faktisk stopper opp og ikke lar havbunnen bli et «race to the bottom», der man er villig til å ofre dyrebar natur for kortsiktig gevinst.

I dette budsjettet gjør vi mange viktige grep på justisfeltet. Vi øker bemanningen i kriminalomsorgen, fordi de som jobber i kriminalomsorgen, fortjener flere kollegaer, og fordi man kan sørge for bedre rehabilitering når det er flere på jobb, og bedre rehabilitering fører til et samfunn med mindre kriminalitet. Vi styrker også frivilligheten i kriminalomsorgen, som regjeringen opprinnelig hadde lagt opp til å kutte i. Den øker vi nå bevilgningene til.

Vi får på plass et hurtigspor for ungdomskriminelle ikke bare i Oslo, men i hele Agder og Øst politidistrikt. Det er viktig, for straff er ferskvare, og måneder er lenge i et ungt menneskes liv. Nå sørger vi for at reaksjoner kan komme raskt, sånn at rehabiliteringen også kan starte raskt.

Vi styrker rettssikkerheten. Vi øker potten til frivilligheten, som gjør en vanvittig viktig jobb med nettopp å sikre folk i Norge sine rettigheter. Selv om vi i SV har fått mange gjennomslag på å øke fri rettshjelp-grensen, er det fremdeles hull i dagens ordning. Det er frivilligheten med på å tette, og jeg er vanvittig stolt over de gjennomslagene vi har fått der.

Tove Elise Madland (A) [19:12:06]: Kyrkja er ein viktig del av den kristne kulturarven vår. Ho har stått fjellstøtt i tiår, og den norske folkekyrkja er òg særskilt nemnd i Grunnlova. Me søkjer alltid til kyrkja. Det er her me søkjer når livet blir vanskeleg, og når livet gir oss gleder. Men det er òg her me feirar viktige høgtidsdagar i landet vårt. Difor er eg svært glad for at regjeringa i neste års statsbudsjett løyver over 300 mill. kr i tilskot til bevaring av verdifulle kyrkjebygg. Dette er svært viktige pengar, slik at me kan vidareføra, ferdigstilla og rehabilitera kyrkjebygga våre. Rammetilskota til Den norske kyrkja og andre trussamfunn er på fleire milliardar.

Tru er ei personleg overtyding. Men i ei verd prega av auka polarisering og konflikt er det viktig med livssynsopne samfunn og respekt for alle. Som eg skreiv i eit lesarinnlegg for nokre dagar sidan, om skulegudsteneste: Ved å vera bevisst det eg sjølv trur på, kan eg respektera andre, eller det å ikkje tru. Kyrkjene og trussamfunna våre får økonomisk støtte. Det krev at dei har opne prosessar med omsyn til både openheit, likestilling og kontroll.

Det er difor med undring eg les dei alternative budsjetta til både Høgre og Framstegspartiet, kor kuttet i Den norske kyrkja og dei andre trussamfunna dessverre er stort. Nærmare 300 millionar vil Framstegspartiet kutta, og representanten frå Høgre vil til og med ta betalt for å besøkja kyrkja. Eg må seia at det ikkje overraskar meg stort at Høgre og Framstegspartiet angrip rettane til dei tilsette og gjer arbeidsdagen meir utrygg i budsjetta sine, kor dei òg vil fjerna fagforeiningsfrådrag og heller ikkje anerkjenner det organiserte arbeidslivet. Det er jo kjend politikk, men kutt i kyrkja, det var nytt.

Eg håpar ikkje kutt i kyrkjer og trussamfunn er for å finansiera skattekutt og fjerning av formuesskatt, som dei har lova. Eg håpar at me kan slå ring om den kristne kulturarven og dei ulike trussamfunn våre, slik at me får eit samfunn som kan bidra til dialog, integrering og konfliktdemping i forståing og i fellesskap.

Kari-Anne Jønnes (H) [19:14:52]: La meg være krystallklar: Fundamentet for vårt velferdssamfunn og vår framtidige konkurransekraft ligger i klasserommene rundt om i landet. Der formes morgendagens samfunnsborgere, innovatører og arbeidstakere. I dag bruker lærerne for mye tid på administrasjon, oppdragelse, krisehåndtering og konfliktløsning. Det er tid som burde vært brukt på undervisning.

Vi må bygge et sterkere lag rundt både elever og lærere. Det handler ikke om fine ord, men om konkrete tiltak og prioriteringer. En god skole med fokus på kunnskap, der alle elever trives og opplever mestring og læringsglede, er det beste verktøyet vi har for å gi alle barn like muligheter til å lykkes i samfunnet. Det er altfor mange elever som sliter med å henge med i undervisningen, og lærere bruker for mye tid på oppgaver som andre kunne ha løst bedre.

Høyre bevilger 300 mill. kr for å styrke laget rundt eleven og læreren. Det er et kraftfullt grep som vil få flere yrkesgrupper inn i skolen: miljøterapeuter, sosialarbeidere eller andre fagfolk som kan støtte opp om elevenes læring og utvikling, og som kan avlaste læreren og frigjøre tid til undervisning. Det er nettopp det det handler om, å gi lærerne tid til å være lærere og gi elevene den støtten de trenger for å mestre skolehverdagen. Når en elev sliter med å konsentrere seg, har det vanskelig hjemme eller trenger ekstra oppfølging, da trenger vi flere kompetente fagpersoner som kan bidra. Ved å styrke laget rundt eleven og læreren frigjør vi også tid til det viktigste, nemlig læring. For hver time en lærer må bruke på andre oppgaver enn undervisning, er en time mindre til det som faktisk skaper læring i klasserommet.

I tillegg til de 300 millionene til laget rundt eleven og læreren vil vi gjeninnføre lærerspesialistordningen. Det gir erfarne lærere mulighet til faglig påfyll og karriereutvikling, samtidig som de fortsetter å være der de trengs mest, nemlig i klasserommet. Vi vil særlig prioritere at flere blir gode på å hjelpe de yngste med å knekke lesekoden og løse regnestykkene, for hvis vi ikke lykkes med de grunnleggende ferdighetene tidlig, blir det vanskelig å henge med senere i skoleløpet, og flere elever vil slite med å fullføre og bestå videregående opplæring, noe som kan føre til utenforskap for den enkelte og tap av kompetanse og arbeidskraft for samfunnet.

Høyre investerer i elevenes kunnskap og i at læreren skal være sjefen i klasserommet. Det er en investering i at flere elever skal lykkes på skolen, en investering i at flere lærere skal bli værende i yrket, og ikke minst en investering i at ingen elever skal gå ut av skolen uten å kunne det mest grunnleggende. Høyre investerer dermed i vår felles framtid.

Grete Wold (SV) [19:18:01]: I denne sal vedtar vi hvert år landets viktigste budsjett, et budsjett som påvirker folk, som skaper muligheter og som gir landet en retning. Ikke minst er det viktig for våre barn og unge, de som skal overta etter at vi har takket for oss.

På mitt kontor har jeg en stor, hjemmelaget plakat jeg fikk av en ung miljøaktivist, og der står det: Du bare låner jorda til jeg blir voksen.

Den påminner meg om hvorfor vi bruker dager – og, som i dag, sene kvelder – på politikk, fordi vi skal sørge for at våre etterkommere skal ha en klode å leve på, en verden med naturmangfold, frisk luft og rent vann.

For meg som vestfolding betyr det at vi må ta vare på Oslofjorden, for den er i kritisk stand. Fisk og alt liv i fjorden holder på å dø ut, og vi har latt det gå altfor langt. Det betyr at vi må ta noen kraftgrep for å stoppe det som skjer, og alle må bidra: offentlig sektor, privat næringsliv, våre bønder og vi som forbrukere. Det gjøres allerede mye bra, men det er kostbart, og det krever.

Derfor er jeg glad for at SV har fått satt av 50 mill. kr, slik at Miljødirektoratet kan trappe opp innsatsen for naturrestaurering, renseanlegg og alle de tiltakene som må til for å redde fjorden. 50 mill. kr er ikke alt som skal til, på ingen måte, men det er et avgjørende skritt på veien mot en levende fjord våre barn kan arve – en fjord som gir oss mat, men også glede og rekreasjon.

Så kan man ikke stå her fra Vestfold på en dag som i dag uten å nevne at Vestfoldbanen må prioriteres. Vi trenger at flere velger bort bilen og E18 og setter seg på grønn transport. Det være seg fordi man pendler til Drammen og Oslo, eller fordi man jobber i et felles arbeidsmarked i Vestfold og Telemark. Målet er selvsagt å koble seg på et effektivt dobbeltspor ned til vårt vakre Sørlandet, men da må vi ikke stoppe opp. Vi må bygge bit for bit, sville for sville gjennom fylket. Skal det skje, må vi legge konkrete planer, vi må regulere, og vi må iverksette.

Derfor var det avgjørende at vi nå i fellesskap fikk satt av 30 mill. kr for å regulere strekningen mellom Stokke og Torp og ned til Sandefjord. Det betyr mye for kommunene som skal legge sine reguleringsplaner, og det betyr mye for dem som venter på et reelt og godt miljøvennlig alternativ både for gods og for folk.

Til slutt: At SV har klart å stoppe gruvedrift på havbunnen, får internasjonal oppmerksomhet. Det er en seier for miljøet, og det er en seier for de som skal arve kloden vår.

Linda Monsen Merkesdal (A) [19:20:45]: President, har du høyrt om Grøn region Vestland? Vestlandet er midt i ei historisk omstilling, og verkemiddelapparatet frå regjeringa Støre er laga nettopp for å støtta denne utviklinga gjennom bl.a. eksportfremjande tiltak og grønt industriløft. Over heile Noreg ser me ein blomstrande industri fordi Arbeidarpartiet trur på levande bygder og verdiskaping. Me trur på det grøne skiftet, og me veit at Noreg er verdsleiande når verda omstiller seg. Dette gjev arbeidsplassar i bygdene våre.

Sjå på Odda i Ullensvang, som produserer den grønaste sinken i verda, sjå på Øygarden, som er verdsleiande innan karbonfangst og -lagring, eller sjå til Voss, som driv med bioteknologi. Eg blir varm i hjartet når eg ser korleis norsk industri tek leiarrolla i den globale omstillinga. Me er i toppklassen når det gjeld eksport av grøn teknologi.

Men, president: Er du klar over at alt dette står i fare? Framstegspartiet har lagt fram eit alternativt statsbudsjett som er ein direkte trussel mot den grøne industrien. Framstegspartiet føreslår å kutta alle verkemidla som eg har nemnt, verkemiddel som er med på den grøne omstillinga. Dei skal kutte alle. Når eg fortel dette til industrileiarar, blir dei kvite i ansiktet. Framstegspartiet vil til og med halvera løyvingane til klimatiltak i landbruk. Framstegspartiet kallar omstillingane i industrien for symbolpolitikk. Eg kallar det arbeidsplassar, skatteinntekter og vekst i kommunane våre, noko som gjev barnehagar, god eldreomsorg og andre viktige tenester i kommunane våre.

Vestlandets og Noregs industri er ikkje bygd på tomme symbol, han er bygd på innovasjon, teknologiutvikling og verdsleiande kompetanse som resten av verda ser til. Grøn region Vestland er ikkje eit symbol, dei er motoren i Noregs grøne omstilling.

Framstegspartiets alternative budsjett kan samanliknast med «long covid» for norsk industri, spesielt for Vestlandet. Først verkar konsekvensane litt diffuse, men over tid blir resultatet katastrofalt. Dei kuttar til små og mellomstore bedrifter som leiar an i teknologiutviklinga, og resultatet blir industridød og tap av arbeidsplassar.

I dag legg me fram eit budsjett som ser heile biletet. Me har vaksinen mot klimautslepp og «long covid»-politikken frå høgresida. Arbeidarpartiet skal fortsetja med trygg styring i ei populistisk og uroleg tid.

Øystein Mathisen (A) [19:23:53]: I dagens debatt blir det tydelig hva som skiller oss politisk, både i prioriteringer og i hvordan vi ser på samfunnet. Høyre vil gjøre barnehagene dyrere for å finansiere økt barnetrygd. Med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV får du begge deler: billigere barnehager og økt barnetrygd. For oss handler det om at flere barn skal kunne delta og ha muligheten til å være i barnehagen, og det handler om et samfunn der alle har muligheten til å kunne gå på jobb.

I budsjettenigheten kommer det også 1,1 mrd. kr til flere ansatte i barnehager og SFO. Fra høyresiden får dette kritikk, med påstander om at offentlig sektor eser ut. Men la meg spørre: Hva er det man kritiserer da? Er det kritisering av dem som hver dag går på jobb for at ungene våre skal føle trygghet og omsorg, i barnehagen og på SFO, av dem som trøster, lærer, leker og skaper trygghet for ungene våre, mens vi voksne er på jobb? Når det gjelder skole, har regjeringen satt en tydelig retning, med en mer praktisk, variert og motiverende skole, der ungene skal lære, trives og utvikle ferdigheter for resten av livet. Vi vil ha en skole som anerkjenner at unger lærer på forskjellige måter, både med hender og med hodet. Derfor satser vi på lærernes kompetanse, bedre utstyr i skolen og skolebygg som legger til rette for mer praktisk undervisning.

Høy rente og dyrtid merkes både i folks privatøkonomi og i kommunebudsjettene. Det er i krevende tider at det betyr noe at det er Arbeiderpartiets og Senterpartiet, sammen med SV, som lager prioriteringene. Bare i år får kommunene nesten 13 mill. kr mer. I kommunene leveres de viktige tjenestene, som er nærmest folks liv, enten det handler om skole, eldreomsorg eller lokale helsetjenester.

Høyres alternative statsbudsjett er dårlig nytt for mitt hjemfylke. Der motsetter de seg billigere ferger og flyreiser. I tillegg er det dyrere drivstoff og kutt i tiltak som betyr noe for at folk kan bo der avstandene er store. Det går ut over både folk og lokalmiljøene. Selv om vi er få i nord, har vi mange verdier og store muligheter som må utnyttes. For Arbeiderpartiet er valget klart: Arbeid, oppvekst, helse og trygge velferdstjenester er viktigere enn skattekutt til dem som har aller mest fra før. Det er dette valget kommer til å handle om.

Erlend Svardal Bøe (H) [19:26:40]: Etter tre år med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har vi fått en ny linje i distriktspolitikken. Den linjen handler om å sende mer av den lokale verdiskapningen i distriktene til Finansdepartementet i Oslo ved å øke skattene kraftig, for deretter å omfordele og sende noen små, symbolske tiltak tilbake igjen.

Dette linjeskiftet i distriktspolitikken er Høyre uenig i. Høyre mener at det som er en god distriktspolitikk, er å la mest mulig av verdiskapningen som skjer lokalt, bli igjen lokalt, slik at vi får lokal utvikling. Det er også grunnen til at Høyre lytter til tilbakemeldingene vi får fra lokalsamfunnene og bedriftene, og foreslår å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Den viktigste forutsetningen for at vi har bosetting i hele landet, er at folk har en arbeidsplass å gå til, og da trenger vi ikke en regjering som ødelegger det grunnlaget ved å øke skattene så kraftig som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort. For formuesskatten er veksthemmende når du som bedriftseier må ta ut kapital du har investert i maskiner, eller andre driftsmidler for å betale skatt. Det er ikke penger som bare står på en bankkonto. Formuesskatten favoriserer også utenlandsk eierskap framfor norsk eierskap, siden utenlandske eiere slipper unna den. Og jeg som trodde at Arbeiderpartiet og Senterpartiet var opptatt av å sikre norsk eierskap – tydeligvis ikke. Tidligere i debatten hørte jeg regjeringspartiene si at formuesskatten ikke er en typisk distriktsbeskatning. Det er jo ikke riktig, for når vi ser på privat eierskap fra et regionalt perspektiv, ser vi tydelige tegn til at norske private eiere er viktigere utenfor de største byene.

Men det er ikke bare det å få ned skattene og å ta opp forutsigbarheten for bedrifter som er viktig for Høyre. I Norge har vi mye fylkesvei som er i så dårlig stand at det er trafikkfarlig. Det går utover tryggheten til folk, og det gjør at varene kommer tregere fram til markedet. Da Høyre satt i regjering sist, var det vi som fikk på plass den første statlige tilskuddsordningen for bedre vedlikehold av fylkesveier. Det har bidratt til at viktige næringsveier, som f.eks. på Senja, nå settes i en bedre stand. I Høyres forslag til budsjett for 2025 bygger vi videre på denne tilskuddsordningen og legger en halv milliard kroner mer på bordet til bedre vedlikehold av fylkesveiene enn det Støre-regjeringen gjør. Det er med Høyre det satses på fylkesveiene i landet, og ikke med Senterpartiet.

I årene som kommer, skal vi løse mange store utfordringer – klimaomstilling, aldrende befolkning, fallende oljeinntekter, bare for å nevne noen. Skal vi bevare velstanden og velferden vår også i framtiden, trenger vi et næringsliv som tør å satse og å utvikle nye næringer. Da trenger vi bedre og lavere skatt, og det vil en ny Høyre-regjering sikre for landet.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [19:29:51]: Alle partiene på Stortinget har en ting til felles: De leter etter områder hvor det kan innføres nye offentlig finansierte velferdstiltak. Og er en velferdsordning innført, blir den aldri fjernet – uansett hvem som styrer. Ingen partier evner å kutte offentlige velferdsytelser. Men regnestykket går ikke opp, og statsbudsjettet blir saldert gjennom stadig større uttak fra oljefondet.

Det er nettopp det også dagens finansminister gjør, for budsjettet foreslås saldert ved å hente 64 mrd. kr fra Statens pensjonsfond, noe som utgjør 25 pst. av statsbudsjettets utgifter. Oljedopen virker. Samtidig velger regjeringen å skattlegge urealiserte verdier, noe som har ført til at de rikeste i landet har tatt med seg pengene sine og flyttet til utlandet.

Lavere skatt på inntekt er forankret i troen på at hver enkelt skal kunne finansiere mer av sine egne behov, men det skjer ikke. De blå vil fremdeles ha avgifts- og skattelettelser, men de vil samtidig ha like mange og offentlig finansierte velferdsytelser, av og til og med et modig unntak fra Høyre.

Heller ikke på rød-grønn side henger politikken sammen. Å ta fra dem som har mest fra før, er en moralsk aktverdig retorikk med bibelske tilsnitt, men det er samtidig en politisk bløff. Tar man penger fra kapitalistene, dreper man samtidig muligheten og viljen til å skape verdier og arbeidsplasser. Da gjør de rød-grønne det samme som de blå: De tar penger fra pengebingen, tjent ved salg av fossilt brensel.

Vi vet at ekspansiv finanspolitikk øker risikoen for inflasjon, som igjen øker faren for høyere renter. Det fører videre til en svekkelse av den norske kronen og gjør all import dyrere.

Samtidig bidrar velferdsytelser til å passivisere folk. Rekordmange er sykmeldte, og antall nordmenn som lever på ytelser fra Nav, er høyere enn noen gang. Resultatene fra norsk skole imponerer ingen, og lærerne sliter med å holde ro i klasserommene. Også en rekke andre samfunnsbarometre peker i gal retning. Løsningen for denne utviklingen er ikke enda flere velferdstiltak.

Som uavhengig stortingsrepresentant er jeg i dag fri til å tenke høyt. Jeg vil derfor lansere åtte tiltak som jeg mener kan gjenopprette bærekraften i norsk finanspolitikk. Det er min påstand at disse tiltakene over år nøkternt sett vil kunne redusere statsbudsjettets utgiftsside med 120–200 mrd. kr årlig. Samtidig vil det frigjøre etterspurt arbeidskraft.

1. Innfør skatteordninger som stimulerer til mer arbeid, aktivitet og investeringsvilje.

2. Innfør flat skatt på inntekt med høyt minstefradrag, fjern formuesskatten og øk utbytteskatten.

3. Innfør en karensdag ved sykefravær og deretter 80 pst. lønn de påfølgende fraværsdagene.

4. Innfør ansettelsesstopp ved naturlig avgang i offentlig forvaltning. Det vil tvinge fram effektivisering av offentlig sektor og frigi arbeidskraft.

5. Legg ned Innovasjon Norge og la banker og privat kapital vurdere bærekraften i gründer prosjekter.

6. Stans elektrifiseringen av norsk sokkel. Reduser alle grønne støtteordninger, inkludert vindkraft og batteriproduksjon.

7. Innfør en bærekraftig innvandringspolitikk. Ta tilbake selvråderetten og ikke la den styres av EU eller andre lands krig og vanstyre.

8. Avlys alle nye og utvidede velferdstiltak dersom man ikke parallelt reduserer andre tiltak.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [19:32:47]: De aller fleste kommuner i Norge har nå store utfordringer. Nå leser vi daglig artikler og nyhetsinnslag om hvor galt det står til i Kommune-Norge. Sirdal kommune i Agder lurer på hvor mange tusen de skal dele ut i kontanter til innbyggerne før jul, men i de fleste andre kommuner på Agder og i landet ellers er realiteten en helt annen.

Kommunene står nå i en situasjon der de lurer på om, eller kanskje rettere sagt hvor mange skoler som skal legges ned. Hvor dårlige tjenester skal de gi våre eldre? Hvor mye kan det kuttes i dagsentertilbud for eldre og innen psykisk helse? Hvor mye kan kuttes i kulturskole for barn og unge? Hvor stor belastning kan kommunene overføre til innbyggere i form av redusert brøyting og veivedlikehold? Hvor mye kan kuttes i bibliotek og kino? Hvor mange idrettshaller, idrettsanlegg og svømmehaller kan stenges ned? Jeg kunne ramset opp i fleng.

For å bøte på utfordringene i kommunene smører regjering drøye 5 mrd. kr tynt utover, kun for å gi seg selv en tommel opp. Med all respekt: Det har ingen eller liten effekt på diskusjoner om skolenedleggelse, kutt i dagsenter, kutt i eldreomsorgen og kutt i tilbud til barn og unge.

Det som kanskje er mest frustrerende, er at vi dessverre har en kommunal- og distriktsministeren som ikke har tillit til kommunene. I gårsdagens spørretime kunne vi høre en statsråd som påpekte at vi måtte ha fylkeskommunen for å løse fylkeskommunens oppgaver. Jeg har også hørt at vi må ha dette folkevalgte organet i form av en fylkeskommune, for hvis ikke ble oppgavene flyttet til staten. Jeg trodde nesten ikke jeg hørte riktig.

At det er så liten tillit i denne regjeringen til at kommuner, folkevalgte og lokaldemokratiet kan løse oppgavene, er urovekkende.

Fremskrittspartiet har tillit til lokaldemokratiet. Vi har tillit til våre folkevalgte lokalt. Fremskrittspartiet har tillit til kommunene. Fremskrittspartiet vil avvikle fylkeskommunen og flytte oppgaver, ansvar og ikke minst penger til kommunene.

26. november kunne vi lese lederen i Fædrelandsvennen med overskriften: «Legg ned fylkeskommunen». Lederen beskriver situasjonen på en god måte og skriver bl.a.:

«En slik forvaltningsreform kan bidra til å slanke offentlig sektor. Og sikre at mer av pengene går til tjenesteproduksjon, på bekostning av administrasjon.»

Med det konkluderer lederen at det vil være et riktig skritt, og en lederartikkel som varmer et FrP-hjerte, det er sjelden kost.

Det er kanskje ikke overraskende at Fremskrittspartiet ikke er fornøyd med dagens regjering, og det er heller neppe en overraskelse at Fremskrittspartiets alternative budsjett viser tydelig hva Fremskrittspartiet vil prioritere.

Tobias Hangaard Linge (A) [19:35:55]: Det er ingen tvil om at når vi snart går inn i et nytt år, legger vi bak oss en tid som har vært krevende for folk. Krig i våre nærområder og en økonomi på steroider etter flere år med pandemi førte til at prisen på varer og tjenester vi trenger i hverdagen, ble dyrere, rekordhøye strømpriser og et høyere rentenivå enn på lenge.

De aller fleste i landet vårt har heldigvis en økonomi som er robust nok til å takle urolige tider, men for mange i sårbare faser eller livssituasjoner har de siste årene med høye priser snudd opp ned på deres liv, enten det er aleneforsørgere, pensjonister eller folk som står utenfor arbeidslivet.

Det har vært en stor ro for meg at det er nettopp Arbeiderpartiet som er med på å styre landet når folk i landet vårt opplever at livet blir krevende. Gjennom hvert eneste budsjett vi har levert fra oss, har vi bidratt til å trygge folks økonomi, enten det har vært med strømstøtte, lavere inntektsskatt for vanlige lønninger, billigere barnehage og SFO eller økt barnetrygd.

Ekstra stolt er jeg av dette statsbudsjettet, som gir et reelt løft for oss unge. For de av oss som studerer, står ved foten av arbeidslivet eller banker på døren til boligmarkedet, har den siste tiden utvilsomt vært svært krevende. Uten noen buffer i økonomien eller ofte med høye boliglån om man i det hele tatt er så heldig å eie egen bolig, er det godt med en regjering som bidrar til både å styrke og trygge økonomien til også oss unge.

Det gjør vi nå ved å øke frikortgrensen til 100 000 kr og øke studiestøtten med 10 pst. Vi gir nå 75 pst. rabatt hos tannlegen for 27- og 28-åringer, sånn at alle mellom 19 og 28 år kan gå til tannlegen uten å måtte betale særlig mye. Vi bevilger penger til å bygge 3 000 nye studentboliger, så studenter kan bo bra og billig, og vi øker lånerammen til Husbanken.

Denne regjeringen kommer aldri til å kutte i skattene til dem som har mest fra før, når vi har folk i landet vårt som ikke har råd til å forsørge seg selv og sine. Sosialdemokratisk politikk er den beste medisinen for å sikre små forskjeller mellom folk og sørge for at alle lander på beina etter krevende økonomiske tider.

Tor Inge Eidesen (Sp) [19:38:48]: Denne debatten viser tydelig de viktigste skillelinjene i norsk politikk. Regjeringen har hele denne stortingsperioden vist både vilje og evne til å endre det økonomiske opplegget på bakgrunn av de store samfunnsendringene vi står midt oppe i. Trygg økonomisk styring der beredskap og forsvar har fått økt fokus samtidig som geografisk og sosial utjevning har vært prioritert, har blitt noen av denne regjeringens kjennetegn.

Når enkelte fra opposisjonen prøver å skape et bilde av at denne regjeringen skaper uforutsigbarhet og politisk risiko, er det rett og slett feil. Regjeringen har vært forutsigbar, og økonomisk trygghet, særlig for de svakeste gruppene, har vært prioritert. Nok en gang sikrer dette budsjettet trygg økonomi for folk flest. Et godt budsjett har blitt enda bedre gjennom budsjettenigheten med SV.

Flere inn i lønnet arbeid er viktig for denne regjeringen. Ungdomsprogram, høyere grense for frikort og generelt lavere skatt for alle med inntekt under 200 000 kr er viktige bidrag i så måte. Vi må snu en utvikling der for mange unge står utenfor arbeidslivet. Derfor iverksetter regjeringen et nytt tiltak der unge kan få inntektssikring og arbeidsrettede tiltak istedenfor helsesporet, med AAP og uføretrygd.

At Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår kutt i en inngått jordbruksavtale, er etter mitt syn svært oppsiktsvekkende. Den forutsigbarheten og modellen for norsk matproduksjon som et bredt flertall på Stortinget har hatt tradisjon for å slå ring rundt, står med andre ord for fall dersom Høyre nok en gang skal inn i regjeringskontorene.

Dette står også i sterk kontrast til de ambisjonene for økt selvforsyning og et styrket norsk landbruk som Stortinget behandlet i vår. En viktig næring for norsk selvforsyning og beredskap trenger forutsigbarhet og respekt fra de politiske partiene på Stortinget.

Vi skal ta hele landet i bruk. Målrettede distriktspolitiske virkemidler er limet i denne politikken. Vi i Senterpartiet er stolte av at vi har greid å prioritere distriktspolitikk til tross for store utfordringer, der også andre satsinger har måttet finne plass i statsbudsjettet, f.eks. vår historiske satsing på Forsvaret. Når en ser hvordan Høyre i sitt alternative budsjett med kirurgisk presisjon fjerner alt som kan lukte av distriktspolitikk, kan en med stor sikkerhet si at skillelinjene i norsk politikk er tydelige, og at hvilke partier som styrer landet, betyr noe. Det betyr noe for meg, og det betyr noe for alle andre.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [19:41:39]: Vår viktigste jobb som folkevalgte er å bidra til trygghet for folk og land og ansvarlig økonomisk styring. Mange merker høye priser og renter i hverdagen, og i denne tiden er det viktig å sikre gode tjenester for alle i Norge og redusere kostnadene der vi kan. Regjeringens statsbudsjett sørger for det, og budsjettforliket forsterker dette ytterligere.

Det er en fin ting at de ulike partiene på Stortinget legger fram sine forslag til prioriteringer i sine alternative budsjetter. Det er det politikk handler om: prioriteringer. Etter å ha lest de ulike alternativene, er konklusjonen min at dersom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre hadde fått lov til å regjere på sine budsjetter, hadde vi hatt tidenes største og mest sentraliserende politiske grunnlag. Høyres budsjett har en tydelig prioritering, og det er å sentralisere Norge og gi skattekutt til de få prosentene i landet som har aller mest. Det er ganske utrolig å se hvordan Høyre med presisjon kutter det som er til distriktene. De fjerner ordningen med sletting av studiegjeld – en historisk satsing fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet som vil styrke distriktenes mulighet til å få flere til å bo og arbeide i distriktene. De vil doble barnehageprisen fra 1 500 kr til 3 000 kr. Gratis ferje, distriktsskoletilskudd og tilskudd til bredbånd er eksempler på andre kutt Høyre gjør.

Vi lever i en tid der klimaendringene merkes i matproduksjonen, både her til lands og ute i verden. I en tid med større internasjonal uro velger Høyre å kutte nesten 2 mrd. kr til landbruket, og Fremskrittspartiet kutter nærmere 4 mrd. kr. Samtidig vil Høyre innføre nye avgifter på melk og kjøtt, totalt 1 mrd. kr, og de vil øke drivstoffavgiftene neste år. Det betyr dyrere mat for oss som er forbrukere, som ønsker å sette norsk mat på bordet, og det svekker matsikkerheten vår betydelig. Dersom vi strør på med Venstres budsjett, som vil innføre klimaavgift på kjøtt, har vi oppskriften på hvordan vi raskt skal legge ned norsk landbruk i en tid der vi trenger å øke selvforsyningsgraden.

Venstres forslag om å fjerne strømstøtten er uforståelig. De siste årene har vi opplevd veldig varierende og høye priser på strøm i de sørligste prisområdene. Strømstøtten har vært en sikkerhet for folk når prisene er blitt høye, og det at Venstre på ny vil skape den usikkerheten for folks strømregning, er nesten ikke til å tro. Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunen, og at oppgavene skal fordeles mellom kommune og stat. Det vil kreve en storstilt kommunesammenslåing, og når Fremskrittspartiet sier at de skal spare 2 mrd. kr neste år på å legge ned fylkeskommunen, er det intet mindre enn lek med tall.

Etter å ha lyttet til store deler av debatten her i dag, er det rimelig å konkludere med at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i fellesskap med SV har truffet godt på årets budsjett.

Agnete Masternes Hanssen (A) [19:45:08]: Finnmark er et fylke med store avstander, varme lokalsamfunn og en natur som stiller store krav til bærekraftig utvikling. Etter åtte år med Høyre og Erna Solberg, var fraflytting og sentralisering mantraet. Nå er håpet igjen tent i Finnmark. Hvis det skal bo folk i Finnmark også i framtiden, er det avgjørende med en regjering som tør å satse på, utvikle og bygge opp nord. Høyre har gang på gang vist at de ikke lytter, ikke forstår og ikke prioriterer Finnmark og Nord-Norge.

Politikk handler om å prioritere. Når høyresiden i sine alternative statsbudsjetter skal prioritere, sender de regningen til Finnmark. De kutter i veiprosjekter, og de ønsker ikke regjeringens historiske nedskriving av studielån. Når flyene er fulle og vinteren setter inn, fortjener folkeopprøret mot skyhøye flypriser bedre flyruter, ikke høyresidens kutt i statens bidrag.

Det betyr noe hvem som styrer. Der høyresiden sier seg fornøyd med forsvarssatsing i nord, har statsminister Støre skjønt at det skal mer til for å skape samfunn i nord også i framtiden. Med Arbeiderpartiet i regjering føres en helhetlig politikk for Finnmark som bygger fellesskap, gir trygghet i hverdagen og skaper muligheter for oss som er unge i nord. Det holder ikke å bygge opp Forsvaret i nord hvis de ikke har et samfunn å ta del i. Derfor er jeg stolt over at Arbeiderpartiet i regjering har sikret flertall for gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms og viderefører det også for neste år. Det betyr at en familie med to unger i den nordligste delen av landet vårt sparer 6 000 kr hver eneste måned sammenlignet med da Erna Solberg styrte. Dette betyr noe for folks hverdag.

Der Høyre nærmest ler av bygdevekstavtalene regjeringen har iverksatt og velger å kutte i dem i sitt alternative budsjett, er fasiten at det i dag jobbes med en forsvarslinje ved Lakselv videregående skole, takket være nettopp bygdevekstavtalene. Distriktspolitikk utvikler også lokalsamfunn, og med Arbeiderpartiet i regjering fører vi en politikk som gir oss unge muligheter også for framtiden i Finnmark.

Vi kan ikke vedta hvor folk skal velge å bo, men hvis vi mener det er en verdi at folk skal bo, leve og skape noe i hele landet, må også politikken som føres fra denne salen, åpne opp for det. Det er summen av politikken vi fører som gir folk muligheten til å leve et godt liv i hele landet. For oss som er unge i Finnmark, er valget helt tydelig: Vi ønsker oss en regjering som bygger arbeidsplasser, som satser på barn og unge, og som skaper muligheter for oss i framtiden også, for sånn bygger vi Finnmark for framtiden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:48:23]: For Senterpartiet er det avgjerande viktig å leggje til rette for å utvikle heile Noreg, bygd og by, leggje til rette for at folk får eit betre liv, og å binde Noreg tettare saman.

Av og til er politiske debattar avklarande for kva slags ambisjonar ulike parti har, og kva slags retning dei ønskjer å dra politikken i. Ein av dei tinga som har kome tydelegast fram både gjennom alternativt budsjett og gjennom debatten her i dag, er kva slags ambisjonar Framstegspartiet konkret har framover for fylkeskommunane.

Vi høyrde det nettopp gjennom innlegget til representanten Andersen frå Framstegspartiet i stad, og vi har òg høyrt representanten Listhaug og andre representantar frå Framstegspartiet tidlegare i dag. Dei føreslår altså at ein skal leggje ned fylkeskommunen og kutte massivt i overføringane til fylka, utan at ein har noko meir pengar til primærkommunane enn det Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har i sitt budsjett. Ein forsøkjer å skape eit inntrykk av at det fylkeskommunen driv med, er fjernt frå innbyggjarane. Nei! Ein skulle jo tru, når representanten Listhaug til og med har vore i Lom, at ho hadde ei viss forståing for at det fylkeskommunen driv med, er svært viktig for innbyggjarane, som vidaregåande skular.

Eg registrerer i media i dag at fylkesordføraren i Innlandet dessverre varslar nye rundar med skulenedleggingar, på toppen av det som allereie er vedteke. Dei har altså omtrent ikkje brent ut faklane før ein skal setje i gang på nytt. Kva er då representanten Listhaug og Framstegspartiet si helsing til dei som kjempar kampen for å ta vare på eit godt skuletilbod i Innlandet? Jo, det er å kutte massivt i økonomien til fylka – 2 mrd. kr totalt. For Innlandet fylke vil det utgjere mellom 130 mill. kr og 140 mill. kr. I realiteten stiller Sylvi Listhaug seg som heiagjeng for dei som driv skulesentralisering i Innlandet, ut frå ein argumentasjon om at dei ikkje har god nok økonomi til si drift.

Tilsvarande gjeld òg for ein annan ting som er svært viktig i verksemda til fylka. Det er kollektivtransport. For nokre veker sidan hadde vi her i salen ein debatt om kollektivtransport. Fleirtalet løyvde bl.a. 30 mill. kr til Akershus fylke og sa då at dei må stille med 15 mill. kr sjølv. Den gongen sa representanten Frank Sve at det ikkje var mogleg for Akershus fylke å stille med, fordi ein omtrent var bankerott. Kva er resultatet av Framstegspartiet sitt budsjett på det området? Det er eit kutt på nærmare 200 mill. kr til Akershus, viss ein hadde fått gjennomslag for sitt alternative budsjett.

Politikk handlar om å prioritere, og det er viktig å stå opp for den politikken som har fleirtal i denne salen.

Even A. Røed (A) [19:51:39]: Det betyr noe hvem som styrer landet. Kontrastene er til dels veldig store, for i en tid der folk opplever at lommeboka blir slankere og den økonomiske tryggheten svikter, må vi stille opp. Det er gjort veldig mye viktig i den tiden vi har bak oss, og for den vi har foran oss.

Vi reduserer merverdiavgiften på vann og avløp – kostnader vi vet vil øke, men som vil begrenses på grunn av at vi reduserer avgiften med 10 pst. I tillegg gjøres dette på et område der vi vet at pengene faktisk kommer fram. Vi reduserer barnehagepriser i hele landet og noen steder litt mer enn andre. Det sparer barnefamilier med to barn i min hjemkommune Kongsberg for 32 000 kr i året. I kommunen jeg vokste opp, sparer de 42 000 kr. Det har mye å si for barnefamiliene.

Vi har økt fagforeningsfradraget kraftig. Det betyr ikke bare besparelser for den enkelte arbeidstaker som er organisert, men det gjør også at organiseringen av arbeidslivet vil øke, noe enkelte partier i denne salen sier de er opptatt av, men som vi ikke ser igjen i budsjettene. Vi gir kraftige reduksjoner i pris hos tannlegen for gruppen 20–28 år, vi øker studiestøtten betraktelig, og vi styrker økonomien for minstepensjonister. På toppen av dette har vi redusert inntektsskatten for dem med middels og lave lønninger gjennom perioden.

Det er forskjeller i politikken. Det skrytes i Høyres alternative budsjett av at en familie med moderat inntekt og to barn i barnehagen får 23 400 kr mer å rutte med gjennom gratis kjernetid i barnehagen, økt barnetrygd og lavere skatt. Ja, det er vel og fint, men det er nesten 10 000 kr mindre enn vår reduksjon i pris i barnehagen alene.

Vi har altså en høyreside som vil holde prisene i barnehagene høye, som vil at unge folk skal betale fullt hos tannlegen, som ikke har ytterligere tiltak for minstepensjonister, som vil gjøre det dyrere å være organisert i arbeidslivet, som vil ha en kraftig økning i bensin- og dieselpriser, og som ikke nødvendigvis vil øke studiestøtten noe særlig. Ja, selv melken vil bli dyrere med deres alternative budsjett. Man skulle tro det var skattekuttene som skulle gjøre livet så veldig mye bedre for folk i Norge, men nei da. Det er noen skarve tusenlapper til folk med vanlige inntekter, og samtidig skjenkes de aller rikeste en million hver.

Det er viktige forskjeller i politikken og i denne salen. I de budsjettene som er lagt fram, ligger det en klokkeklar politisk skillelinje. Én del av salen vil bruke de store pengene på å sikre tryggheten til folk. En annen del av salen mener at det viktigste vi gjør nå, er å gi store skattekutt til dem som har de største formuene. Det er en ærlig sak, men jeg er ikke i tvil om hva som gir mest trygghet for folk.

Trine Lise Sundnes (A) [19:54:26]: Skattepolitikk er et viktig verktøy for å forme samfunnet og fordele ressurser. Et godt budsjett har blitt enda bedre med SV. Vi styrker fellesskapet i statsbudsjettet, gjennom investeringer i barnehager, i skoler, i arbeidsmarkedstiltak og i sikkerhet. Vi mener at samfunnets ressurser bør brukes på tjenester og tiltak som kommer alle til gode, snarere enn store skattekutt til de mest velstående, noe som bidrar til å øke forskjellene mellom folk.

Arbeiderpartiet prioriterer annerledes. Vi vil styrke fellesskapet, og vi vil styrke velferdsstaten. Vi prioriterer ressurser til barnehager, skoler og arbeidsliv. Vårt fokus ligger på å støtte dem som er i jobb eller prøver å komme seg inn i arbeidslivet. Og vi står for styrking av samfunnssikkerheten, inkludert grensevakt og politi. Vår tilnærming vil komme flere til gode og bidra til et mer rettferdig samfunn.

Å investere i fellesskapet gir langsiktige fordeler for hele befolkningen. Representanten Bru fra Høyre understreket i sitt innlegg at Høyre prioriterer det viktigste. Ja, ja. I Høyres alternative budsjett for 2025 legger de opp til betydelige skattekutt, særlig med fokus på formuesskatt og inntektsskatt. Skattelettene er i størrelsesordenen én million til de aller rikeste, og lønnsmottakere får noen skarve tusenlapper i skattekutt. Ja, ikke de fagorganiserte, da. Medlemmene i Akademikerne, Unio, YS og LO får en skatteskjerpelse både fra Høyre og fra Fremskrittspartiet. Høyre foreslår å gå elleve år tilbake i tid og legger fradraget for fagforeningskontingent på 2013-nivå, mens Fremskrittspartiet foreslår å nulle det. Ja, nulle det!

Når høyresiden argumenterer for at skattekuttene til de aller rikeste er nødvendig for å stimulere norsk eierskap og verdiskapning, undres jeg på hva som er begrunnelsen for skatteskjerpelsen for de fagorganiserte, annet enn at Høyre har en klar profil, slik representanten Bru uttalte i replikkordskiftet tidligere i dag. Ja da, her i Oslo merker vi godt den klare profilen. Mens vi står her og debatterer i denne salen, går de i fakkeltog på Holmlia fordi Høyre-byrådet kutter tilbud til barn og unge. Og omsorgstjenestene skal privatiseres på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Svært klar profil – ja, det er helt tydelig.

Else Marie Rødby (Sp) [19:57:39]: I en tid hvor vi må tenke beredskap i alt vi gjør, er politiet en viktig del av den sivile beredskapen, og derfor har Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering prioritert et nært og tilstedeværende politi ved hver budsjettanledning i denne perioden. Jeg merket meg at Høyres finanspolitiske talsperson tidligere i dag uttalte noe sånt som at de vil ha mer politi i gatene. Men hvilke gater? Åpenbart ikke de gatene hvor det nå har kommet nye politistasjoner, ikke på grenseovergangen på Meråker, ikke på feriedestinasjonene Hvaler eller Hemsedal, ikke i Rakkestad og ikke på Sørumsand.

Da Høyre la fram sitt alternative statsbudsjett, var det med beskjeden om at de vil legge ned 18 av de 20 nye politikontorene og heller bruke pengene på å ansette flere politifolk. Problemet er at pengene regjeringen bruker på politistasjonene, i all hovedsak brukes på folk. De aller fleste av de nye tjenestestedene holder hus i svært rimelige lokaler, bl.a. på bakgrunn av at de er blitt stilt tilgjengelig fra lokalsamfunn som vil huse et mer tilstedeværende politi. Hvis det skal kuttes her, må det bety at Høyre vil ta folkene, bilene og utstyret fra disse stedene og flytte dem vekk fra lokalsamfunnet igjen. Å reversere reverseringen er kanskje en litt noblere form for reversering enn den reverseringen som Høyre har brukt enormt med taletid på å kritisere regjeringen for, også i denne salen, også i dag.

Da Høyre satt i regjering, rakk de å legge ned 125 polititjenestesteder i løpet av veldig kort tid. Vi har over 100 andre politistasjoner i Norge på størrelse med de 18 nye som Høyre nå vil legge ned. Skal disse også legges ned hvis Høyre kommer i regjering igjen? Vi må jo gå ut ifra at Høyre har en prinsipiell tilnærming til dette, og ikke bare styrer på bakgrunn av å være mot det som regjeringen er for.

Det er etter mitt syn flere selvmotsigelser her. Høyre roper etter mer forebyggende politi i det ene øyeblikket og reduserer behovet for et tilstedeværende politi til et spørsmål om antall leverte anmeldelser i det andre. Det går ikke an å måle på den måten. Det å telle antallet hus som har brent ned i den enkelte kommune, er ikke noen god måte å måle behovet for brannberedskap på, og vi burde heller ikke bruke den metoden på politiberedskap. Det å drive godt forebyggende arbeid handler om å være til stede. Det handler om å kjenne miljøene og komme tidlig i inngrep med alvorlig kriminalitet før den etablerer seg. Politi er en viktig del av den sivile beredskapen og av folks trygghet, og ingen steder skal være frisoner for kriminelle, heller ikke distriktene våre.

Spørsmålet er om trygghet gjennom et tilstedeværende politi er noe man som innbygger i Norge bare har rett til hvis man bor i nærmere definerte områder i landet, eller om vi skal legge et likeverdighetsprinsipp til grunn og sørge for at så mange som mulig opplever et minimum av trygghet.

Vi kan ikke vedta at folk skal føle seg trygge, men vi kan møte folks bekymringer og opplevde utrygghet med politiske vedtak og med politiske prioriteringer. Lokalt tilstedeværende politi er nettopp dét.

Tage Pettersen (H) [20:00:54]: De siste årene har mange fått dårligere råd. Boliglånsrenten, husleien, matvareprisene og alt annet har stort sett blitt dyrere, og ifølge SSB lever mer enn 100 000 familier med vedvarende lave husholdningsinntekter. Før sommeren viste beregninger fra SIFO at før utgifter til strøm, oppvarming og bokostnader er tatt med, har de årlige utgiftene til en norsk familie med to voksne, ett skolebarn og ett barnehagebarn økt med over 160 000 kr fra starten av 2021 til begynnelsen av 2024. Derfor bør det ikke overraske noen at en av de største satsingene i Høyres alternative budsjett er å la folk sitte igjen med mer av sin egen inntekt, og derfor gjør vi lønn under 150 000 kr skattefri, og folk med vanlige inntekter får 3 600 kr mindre i skatt. Til sammenligning vil dagens regjering gi folk med vanlige inntekter 400 kr mindre i skatt.

I tillegg til skattelette øker vi barnetrygden for barn under seks år med 1 000 kr i måneden fra 1. juli og prisjusterer den for barn over seks år allerede fra 1. januar. Høyre prioriterer å øke barnetrygden framfor billigere barnehage. Det er fordi vi vet at barnetrygden treffer bredt, og den hjelper dem med dårligst råd mest, ettersom mange av dem allerede har billigere barnehage fra før. Høyre prioriterer også å gjøre kjernetiden i barnehagen gratis for flere, uansett hvor i landet de bor, ved å heve husstandens inntektsgrense til 800 000.

I budsjettet slår vi dessuten et slag for de glemte desemberbarna. I dag har alle barn rett til barnehageplass i løpet av det året de fyller ett år, med unntak av dem som er født i desember. De har først rett på plass i august året etter. Folk med vanlige inntekter kan i dag gå uten lønn i opptil åtte måneder. Det kan være en stor utfordring for familieøkonomien.

Jeg ser at flere fra regjeringspartiene i sine innlegg er mest opptatt av å kritisere våre løsninger. Jeg tenker at man kanskje bør se seg mer i speilet. Jeg tror at folk er lei av politikere som sier at de vet best, politikere som forteller dem at nå har de fått bedre råd, politikere som sier at du er mer verdt om du bor i en av landets 211 minst sentrale kommuner, og politikere som hever seg over virkeligheten på utsiden av stortingssalen. Familiene vet selv best hvor skoen trykker, og hvordan familiens egne penger bør brukes. Derfor prioriterer Høyre i dette budsjettet å gi skattelette, øke barnetrygden og målrette tiltakene.

Høyres løfte, som vi også leverer på i vårt alternative budsjett, selv om mange har forsøkt seg på ulike regnestykker gjennom debatten i dag, er at småbarnsforeldrene skal sitte igjen med mer penger i lommeboken med en Høyre-ledet regjering enn med dagens regjering.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [20:03:49]: Senterpartiet gikk til valg på å styrke fellesskapet og redusere utenforskapet. Vi vil redusere de økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene som har økt betydelig etter åtte år med ulike Solberg-regjeringer. Dette budsjettet er et godt skritt på veien til å nå disse målene. Mange merker høyere priser og renter i hverdagen, og da er det viktig at vi styrker fellesskapsløsningene og sikrer gode velferdstjenester, uansett hvor du bor, og hvor mye penger du har. Gjennom mange tiltak som styrker det offentlige tjenestetilbudet og forbedrer folks økonomi, sørger regjeringens statsbudsjett for nettopp det. Budsjettforliket med SV forsterker det ytterligere.

Norges suksesshistorie har vært at folk lever og skaper verdier i hele Norge. Etter mange år med målrettet sentralisering har vi ført en politikk for å gjøre det mer attraktivt å bo og arbeide i distriktskommuner. Urettferdig fordeling av kommunenes inntekter er en av mine politiske hjertesaker. Omfordelingen i inntektssystem i favør av de skattesvake kommunene, som Stortinget vedtok før sommeren, var en viktig delseier og avgjørende for at de fattige kommunene i mitt fylke Østfold, som også har store levekårsutfordringer, skal ha mulighet til å levere gode tjenester til sine innbyggere.

Jeg håper Høyre-ordførerne i Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden merket seg Erna Solbergs kritiske kommentarer til denne omleggingen i replikkrunden i dag, og at hennes bekymring var knyttet til at de rike kommunene får noe mindre enn tidligere. Summa summarum er etterlatt inntrykk etter dagens debatt at alternativene i norsk politikk aldri har vært tydeligere. Mens Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV vil redusere forskjellene mellom folk og mellom regioner, vil en eventuell regjering med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre føre til det motsatte, nemlig økte sosiale forskjeller, økte geografiske forskjeller og mer sentralisering. Jeg tror vi kan vente nye runder med kommunesammenslåinger, og jeg er bekymret for omkamp om det mer rettferdige inntektssystemet for kommunene dersom høyrepartiene igjen får makt. Det er en betydelig forskjell mellom dem som vil lytte til folk, og dem som vil overkjøre.

Rune Støstad (A) [20:06:15]: I eventyr er det alltid valg som avgjør utfallet. Denne finansdebatten er ikke noe annerledes. På den ene siden står vi for fellesskap, trygghet, små forskjeller og god velferd. På den andre siden prioriterer Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre skattekutt til de rikeste og sender regningen til vanlige folk.

La meg ta dere med til Nord-Fron, der jeg bor, til en helt vanlig familie på fire. De har to unger i skole og barnehage, en mor som pendler, og begge foreldrene har studiegjeld. Dette er ikke et eventyr; det er virkeligheten for mange familier i min kommune. Med vårt budsjett vil denne familien få lavere pris i barnehage og SFO, høyere pendlerfradrag, slettet studiegjeld og økt barnetrygd, for å nevne noe. Fra 2026 vil denne familien spare til sammen over 100 000 kr i året. Det betyr mer trygghet, mer frihet og en enklere hverdag.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug har begge i debatten i dag omtalt vår politikk som eventyr. Men nei, dette er ikke magi – det er politikk som setter folk først. Høyre og Fremskrittspartiet, derimot, oppfører seg som de har lest Robin Hood-eventyret, men misforstått konseptet. De tar fra dem som har minst, og gir til de rikeste, stikk i strid med det gjengen i Sherwoodskogen gjorde. Sylvi og Erna har en slags magisk kalkulator i dette eventyret. Hver gang de trykker på den, forsvinner milliarder fra felleskapet og dukker opp som skattekutt til de aller rikeste. 80 pst av Høyres kutt i formuesskatt går til de 1 pst i Norge som har aller mest i formue, og regningen sendes til vanlige folk. Samtidig foreslår de å øke selskapsskatten. De tar fra overskuddet til alle norske bedrifter og gir til et lite fåtall med de største formuene.

I vårt eventyr og i vår historie tar vi ansvar for hele Norge, for vanlige familier og for næringslivet. Vi prioriterer rimeligere barnehage, økt barnetrygd og slettet studiegjeld samtidig som vi styrker sykehusene, kutter ventelister og satser på grønn omstilling. Vi bygger ikke luftslott av skattekutt for de rikeste. Vi bygger et samfunn der trygghet og fellesskap står sterkest – i bygd og by i hele landet. Det er vi stolte av, og det er en fortelling som ikke ender som et eventyr, men som en bedre virkelighet for alle.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [20:09:00]: I dag har vi sett at det er på tide å børste støv av begrepet borgerlig kaos, for noe av det mest påfallende ved budsjettene til partiene på høyresiden er hvor uenige de er på mange områder. De er veldig enige om én ting, nemlig å angripe bygder og byer over hele landet. I de alternative budsjettene sine viser høyrepartiene hvor dypt uenig de er med regjeringen i at man skal satse aktivt på distriktene, enda så viktig en aktiv distriktspolitikk er sikkerhetspolitisk og beredskapsmessig, for forvaltningen av naturressursene våre og for landets totale verdiskaping.

I høyrepartienes alternative budsjetter skal nemlig alle regjeringens målrettede distriktssatsinger bort med en eneste gang, de skal neimen ikke få virke. Høyrepartiene vil nå både doble barnehageprisen, øke ferjeprisene, reversere fradraget i studielån få bosatte i distriktene, gjøre det dyrere å fly i Norge, fjerne grunnskolebidraget, som er et så viktig insentiv for å beholde grendeskoler, kutte bygdevekstavtaler og legge ned politistasjoner i distriktene. Store og nødvendige summer i overføringen til landbruket er de selvfølgelig også sterkt imot, og Høyres dramatiske kutt i kulturbudsjettet rammer lokalsamfunn og kulturliv over hele landet og nærmer seg Fremskrittspartiets sedvanlige rasering av det samme budsjettet. Det disse partiene kommer med, er rett og slett en kraftig reversering av regjeringens satsing på hele Norge.

Ideologisk må distriktene og alle som har behov for gode velferdsordninger og mindre avgifter, vike for å sikre høyresidens lovnader om å fjerne skatter for de rike. I sum går denne klasseskillepolitikken utover økonomien og tjenestetilbudet til folk flest og – tragisk nok, men ikke overraskende – særlig utover folk i distriktene.

Høyresiden snakker ofte om at kravet om å fjerne formuesskatt liksom er det som er så saliggjørende nå. Det skal løse alle utfordringene vi har – for en vits. Som om det vil gjøre det lettere for befolkningen rundt omkring i by og bygd at over halvparten av alle de milliardene som da går ut av statskassen, havner hos de 4 600 rikeste i landet vårt, som i hovedsak bor i Oslo og Bærum.

Det er egentlig på mange måte befriende at Høyre endelig viser kortene sine etter å ha sittet stille som mus i båten i over tre år. Det er tydelig at alternativet til regjeringens politikk, som har fått prisveksten ned, og som har sikret reallønnsvekst, flere tusen nye jobber og fortsatt lav arbeidsledighet, er større forskjeller mellom folk og mer av sentraliseringspolitikken som skapte distriktsopprør sist de borgerlige hadde statsminister. Nei takk, vi i Senterpartiet vil heller fortsette å utvikle hele Norge.

Truls Vasvik (A) [20:11:55]: En av grunnbjelkene i velferdsstaten vår er vår felles helsetjeneste. Det er en helsetjeneste som fortsatt skal være førstevalget, både for pasienter og for fagfolk. Det krever gode og riktige prioriteringer, noe denne regjeringen, sammen med SV, gjør og har gjort. Via skatteseddelen får vi tilgang på en av verdens beste helsetjenester – uansett hvem du er, hvor du bor eller hvor mye penger du har på bok. Det skal vi være stolte av, men vi må jobbe hver eneste dag for at det skal bli enda bedre.

Ventetidene på sykehusene våre er fortsatt for lange, selv om vi har begynt å se resultatene av ventetidsløftet. 17 000 færre personer ventet på helsehjelp i november sammenlignet med samme tid i fjor. Ventetidene innen rusfeltet er rekordlave. Men vi er ikke fornøyde før ventetidene er enda lavere. Derfor styrker vi sykehusenes driftsbevilgninger med totalt 5,7 mrd. kr.

De siste ukene har jeg fått lov til å møte mange flotte menn rundt om i landet vårt. Jeg har møtt bl.a. Joar, Pål, Lasse og Kenneth. De er alle deltakere i prosjektet Menn i helse. I budsjettet har vi lagt inn 8 mill. kr ekstra til Menn i helse, og totalt rundt 29 mill. kr. Det er noe som skal bidra til at enda flere menn kan ta del i dette viktige programmet. Det bidrar til at vi får flere fagfolk inn i helsetjenestene våre og menn ut av ulike ytelser – en typisk vinn-vinn-situasjon der, altså.

Vi lever stadig lenger, og vi blir flere eldre. Det er veldig bra, men det øker også viktigheten av å ha et aldersvennlig samfunn preget av åpenhet, trygghet og fellesskap. Det skal være godt og trygt å bli gammel i landet vårt, uansett hvor en bor. Vi skal være ærlige; det er for store forskjeller i eldreomsorgen rundt om i våre ulike kommuner. Derfor følger regjeringen opp Bo trygt hjemme-reformen og legger bl.a. til rette for 1 500 nye heldøgns omsorgsplasser i 2025. Og vi må jobbe med flere ting samtidig: Vi må satse på oppgavedeling og velferdsteknologi, fjerne tidstyvene, jobbe med forebygging og tenke nytt når det gjelder hvordan vi organiserer tjenestene. Hvis kart og terreng ikke stemmer, er det systemene som må tilpasses pasienten, ikke motsatt.

Budsjettarbeid er prioriteringer. Budsjettarbeid er å legge penger bak de flotte ordene. Høyre har i sitt alternative budsjett erklært at de har en storstilt satsing på landets eldre – i hvert fall er det ment å virke slik i teksten, der eldreomsorg og sykehjemsplasser er uthevet som en hovedsatsing i helsekapittelet. Da er det litt interessant – eller kanskje trist – å merke seg at det ikke er satt av en eneste krone ekstra som er prioritert til eldre i tabellene. På område etter område ser vi at Høyre er store i ord, men stusselig små på reelt innhold.

Budsjettet som blir vedtatt i kveld, er et budsjett som sørger for kortere ventetider, flere fagfolk og sikring av vår felles helsetjeneste. Det er jeg stolt av.

Nils-Ole Foshaug (A) [20:15:01]: Dette budsjettet følger opp den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. På denne regjeringens vakt har det vært et forsvarspolitisk taktskifte i Norge. Neste år er forsvarsbudsjettet på over 110 milliarder, og det er helt nødvendig i den urolige tiden vi lever i. Og for å sette det i perspektiv: På åtte år økte Solberg-regjeringen forsvarsbudsjettet med 37 pst. Siden vi overtok, har vi på tre år økt budsjettene med over 60 pst. Vi oppfyller NATOs toprosentmål og vil med neste års budsjett trappe opp ytterligere.

Renholdet i Forsvaret ble privatisert av den blå-blå regjeringen. Det førte til vanskelige arbeidsvilkår, en kamp mot klokken og et umenneskelig arbeidspress for renholderne våre. Såkalt effektivisering ledet også til uthuling av renholderne sine pensjonsvilkår. Derfor er det bra at denne regjeringen har endret dette. Om noen få uker er samtlige renholdere tilbake som ansatte i Forsvaret. De er tilbake hos en god og trygg arbeidsgiver med ryddige og trygge arbeidsforhold, og tilbake i fellesskapet, sammen med de andre som jobber for vår felles sikkerhet hver dag.

Men utrolig nok vil Venstre nå reversere dette. Nok en gang vil de hive renholderne ut i usikkerhet og fjerne dem fra fellesskapet i Forsvaret. Dette er dårlig politikk.

Høyre har på sin side en ukuelig tro på ABE-reformen, til tross for at de såkalte effektiviseringene de gjennomførte i Forsvaret sist de satt ved makten, førte til et vanvittig etterslep og dårligere arbeidsvilkår i Forsvaret. Lagerbeholdninger ble effektivisert bort, og nødvendig vedlikehold av bygningsmasse ble ikke gjennomført. Det blir fort dyrt når man forsømmer vedlikeholdet, og i dette tilfellet ble hullene i Forsvaret som den blå-blå regjeringen etterlot seg, ekstremt kostbare. Som forsvarskommisjonen og forsvarssjefens fagmilitære råd slo fast: Forsvaret hadde store hull og kjente mangler og feil for 80 milliarder. Men utrolig nok er det mer etterslepspolitikk Høyre foreslår i sitt alternative budsjett. Høyres opplegg vil over tid gjøre Forsvaret vårt dårligere, og det har vi ikke råd til i en såpass usikker og alvorlig tid som vi er inne i nå.

Regjeringens hovedprioriteringer i 2025 vil være oppfølging av langtidsplanen, hente inn etterslep og få det forsvaret vi har, til å fungere. Og for å lykkes med det er det å beholde og rekruttere motiverte soldater noe av det viktigste vi gjør.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [20:18:09]: Jeg har mer på hjertet. Høyre og Venstre har i sine alternative budsjetter også foreslått å kutte bevilgningen til Den norske kirke med så store summer at folkekirken slik vi kjenner den, vil rammes på et vis som lederne av Kirkerådet beskriver som radikalt. Det vil særlig ramme lokalkirkene, og hardest de i distriktene. Både der og i andre kommuner ville disse kuttene, om de faktisk ble noe av, rammet den viktige beredskapen som Den norske kirke står for ved bl.a. å overlevere sorgbudskap, ha matutdeling, tilby akuttovernatting og ikke minst være et viktig samlingssted med rom for sorgarbeid i kriser som lokalsamfunnene, sognene og vertskommunene opplever. Og veldig raskt ville slike kutt svekket det gedigne kulturtilbudet som folkekirken tilbyr. Jeg minner om at Creo, Norges største kunstnerorganisasjon, har omtalt kirken som Norges største arbeidsgiver for profesjonelle musikere. Aktiviteten til de nærmere 80 000 frivillige i folkekirken ville selvfølgelig også blitt sterkt begrenset.

Jeg tror ikke det norske folk ville ha godtatt en så kirkefiendtlig politikk. Og når Høyre og Venstre kutter radikalt i bevilgningene til kirken, gjør de det også til alle de andre trossamfunnene, som vil bli rammet like hardt. Det er det også hundretusenvis av mennesker som vil bli berørt av. Og det stopper ikke der, både Venstre og Høyre vil også kutte i det bejublede Kirkebevaringsfondet, med 100 millioner. Dette er ikke bare uklokt, det er direkte skadelig for hele bevaringsprogrammet. Stortinget har allerede forpliktet staten til å bruke 100 millioner i 2025. Med Høyre og Venstres forslag vil vi bare ha 100 mill. kr igjen til fordeling – langt unna de summene som trengs. Det vil stoppe opp arbeidet med å bevare våre kulturhistorisk viktige kirkebygg, og det på et tidspunkt hvor vi i denne salen var enige om at vi i stedet skulle trappe opp. Dette er en ordning som er godt mottatt og sårt tiltrengt i en stram kommuneøkonomi.

Høyre og Venstre må forstå at Kirkebevaringsfondet ikke er et område hvor vi kan ta sånne omkamper. Vi har forpliktet oss til å følge opp dette historiske oppgjøret mellom staten og Den norske kirke, og det må vi stå ved. Og så må Høyre og Venstre forstå at de heller ikke kan gå for en så drøy rasering av trossamfunnene og folkekirken vår allerede i 2025. Det er totalt urealistisk og bare et påskudd for å finne penger til skattelettelsene deres til de rikeste.

Jone Blikra (A) [20:20:47]: Det er en forutsetning i folks liv at man kan bevege seg trygt til og fra hjem, skole og arbeid. Både næringsliv og folk er avhengig av at varer og de som utøver ulike tjenester, faktisk kommer fram og har en sikker reise. Samferdsel er blodårene i samfunnet vårt og er en forutsetning for at vi kan ha et godt liv og et samfunn som fungerer.

Et eksempel fra historien: I 1814 satt valgte representanter fra hele landet vårt på Eidsvoll for å vedta vår grunnlov, men det var noen representanter som ikke var der. De rakk ikke fram. Ingen av de valgte representantene fra Finnmark, Troms og Nordland rakk fram til Eidsvoll. Årsak: dårlige veier, dårlig framkommelighet, kombinert med mye vær. Høres det kjent ut?

Regjeringen tar ansvar og prioriterer samferdsel. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å bevilge over 96 mrd. kr på Samferdselsdepartementets budsjett, som er en økning på 16 mrd. kr fra saldert budsjett i 2021.

Norge er nå det landet i Europa som bruker mest på samferdsel, målt i andel av den totale økonomien. Ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, bygge nytt der vi må – det er dette som er regjeringens samferdselspolitikk. Det er ikke de store politiske gevinstene, med musikkorps og marsipankake, og ei heller de store medieoppslagene å få når det satses på drift og vedlikehold. Men det er det vi må, det er det som gir konkrete resultater. Derfor satser regjeringen på å ta vare på det vi har, for å sikre folks hverdag. En økning av drift og vedlikehold på riksveier på 1,1 mrd. kr fra saldert budsjett for 2024 er et eksempel på det. Et annet eksempel er at bevilgningene til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer på jernbane øker med 3,2 mrd. kr fra saldert budsjett for 2024.

Hva er det Høyre gjør i sitt budsjett? Høyre fjerner ordningen med gratis ferje på de minste strekningene, Høyre kutter byvekstavtalen med 40 mill. kr, avtaler som er helt avgjørende for å lykkes med klimakuttene, og Høyre kutter 160 mill. kr i jernbane og kaller det «forventet gevinst av konkurranseutsetting». Nok en gang satser Høyre på at konkurranse skal løse alt. Konkurranseutsetting av jernbanen vet vi medfører økte kostnader og har skapt en uoversiktlig sektor. Konkurranse for konkurransens skyld er ikke svaret.

Høyres alternative Nasjonal transportplan har en ramme som var 65 mrd. kr høyere enn regjeringens forslag over tolvårsperioden. Høyre la opp til en gradvis årlig opptrapping i den første seksårsperioden med ca. 400 mill. kr mer per år enn regjeringen. I sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår Høyre å bevilge netto 112 mill. kr mer til Nasjonal transportplan-formål, altså betydelig lavere enn det de selv har i transportplanen.

Kathrine Kleveland (Sp) [20:24:13]: Husbanken er vårt viktigste virkemiddel for at flest mulig skal få komme inn i boligmarkedet. Husbanken skal i større grad støtte kommunenes boligpolitiske arbeid. Til neste år vil regjeringen bruke 32 mrd. kr på Husbanken. Det er en økning på 70 pst. siden vår regjering overtok, og det betyr mye for en boligbransje som sliter. Denne uken kom nyheten: Vi senker egenkapitalkravet fra 15 pst. til 10 pst – et viktig grep for alle som skal kjøpe seg bolig.

Med ansvar for digitalisering i Senterpartiet er det også interessant at digitalisert nabovarsel har spart mer enn én milliard kroner bare i porto. Et annet eksempel er Planslurpen, som bruker KI til å forenkle og tilgjengeliggjøre reguleringsplaner.

Mens digitaliseringen skyter fart, reverserer Høyre og kutter 200 mill. kr i tilskuddet til bredbåndsutbygging. I et digitalisert samfunn må alle ha tilgang på internett. Det har Senterpartiet vært med og bevilget penger til. Høyre begrenser nå muligheten til å tette de hullene som er igjen, uansett hvor i landet det er.

I vårt første budsjett etter regjeringsskiftet opprettet Senterpartiet tilskuddet til kommuner for å beholde grendeskoler. Vi er de første som lager et politisk hinder mot å legge ned skoler. Nå vil Høyre fjerne dette. Det betyr nesten 1,4 mrd. kr mindre til kommuner med variert skolestruktur.

Vi har redusert barnehageprisene, økt barnetrygden kraftig, og neste år øker vi bemanningen i barnehager og SFO. Høyre vil øke barnehageprisen. Det er jeg imot.

Både Fremskrittspartiet og Høyre vil avvikle fylkeskommunen. I Vestfold er Høyre også positive til å teste ut én storkommune. Senterpartiet tror på lokaldemokratiet. Jeg er overbevist om at folkevalgte med lokalkunnskap og fylkeskommunen med egne oppgaver er bedre for Vestfold enn én overkommune. Store systemer gjør mennesker små. Vestfold er da virkelig sentralisert mer enn nok!

Vestfold er et matfylke. Matproduksjon i Norge trygger vår felles sikkerhet. Senterpartiet satser på matproduksjon og beredskap.

I går kom nær 90 mennesker til Karljohansvern i Horten for å høre forsvarsminister Gram snakket om det gedigne forsvarsløftet – for Norges trygghet. Han sa også at kultur som Marinemusikken og Marinemuseet i Vestfold er viktige fordi de bygger forsvarsvilje.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [20:27:29]: Arbeiderpartiet sikrer i dag flertall for et budsjett som skal gi trygghet for landet og trygghet for folks økonomi. For oss er det små forskjeller mellom folk som er det viktigste i politikken, ikke skattekutt til dem med mest fra før.

Jeg må si at det er med bekymring jeg dermed leser Høyres alternative statsbudsjett, et budsjett som heldigvis ikke får flertall. Man trenger ikke reise langt for å finne konsekvensene av høyresidens budsjettprioriteringer.

La meg ta deg med til byen min, Oslo. Der har det nyvalgte høyrebyrådet valgt å kutte 0,5 mrd. kr i eiendomsskatt for dem med de aller dyreste boligene. Konsekvensene, dem tar vi – vi ute i bydelene som nå må legge ned lavterskeltilbud, forebygging og barne- og ungdomstilbud. Kuttene tar tusenvis av de menneskene som akkurat nå går i fakkeltog for ungdom på Holmlia som mister Låven fritidsklubb. Kuttene tar barn på Torshov som nå må oppleve at Oslo Nyes barneteater Trikkestallen legges ned. Kuttene tar ungene mine på Tøyen og Vahl skole, et nabolag hvor hvert tredje barn vokser opp i fattigdom, som nå mister skolematen sin.

Sånn kunne jeg ha fortsatt, for kuttene rammer usosialt og urettferdig over hele byen vår, og de kuttene som nå skjer i Oslo, er ikke en tilfeldighet eller noe som bare må gjøres. Kuttene er et resultat av ren og skjær høyrepolitikk som vi nå får resultatene av.

La dette være en advarsel: Politikken vi nå ser i Oslo, er resultatet vi kan få dersom høyresida vinner valget neste høst, men det er ikke politikken som Oslo trenger. Vi trenger en politikk som utjevner forskjellene over hele byen vår. Vi trenger en politikk for mer rettferdighet mellom dem som har mest og dem som har minst i byen vår. Vi trenger en politikk for mindre forskjeller, og vi trenger en politikk for mer trygghet for folk i byen vår.

Derfor er mitt og Arbeiderpartiets løfte soleklart: at den største økonomiske prioriteringen vi gjør, er den som kommer fellesskapet til gode. Det er den prioriteringen som styrker velferdstilbudene våre, og som sørger for at bydelene i Oslo kan fortsette å levere gode barne- og ungdomstilbud over hele byen vår. Vi sikrer en økonomisk politikk som sikrer trygghet for hele dette landet, og trygghet for alle folk.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [20:30:33]: Da vi sto i denne salen for to år siden, var framtiden usikker. Vi sto overfor en situasjon med ekstrem internasjonal prisstigning.Regjeringen var tydelig på at den ville ha stram kontroll på pengebruken, men i stedet for å kutte i velferden eller øke skattene og avgiftene for vanlige folk, tok den grep som gjør at noen av dem som hadde mest fra før, måtte bidra litt mer.

Hva ser vi nå, to år etterpå? Jo, vi har tatt Norge trygt gjennom krisen. Rekordmange er i arbeid. Eksporten, investeringene og overskuddet i bedriftene er på svært høye nivåer. I stedet for å ha tatt grep som har økt de geografiske og sosiale forskjellene, så har vi tatt grep som bidrar til mindre forskjeller mellom by og bygd og mellom fattig og rik. De prioriteringene som regjeringen har gjort i budsjettet, har fått helt konkrete konsekvenser i folks liv. Et eksempel så jeg forrige uke da jeg var i Engerdal. Da besøkte jeg Hågen, en bonde som nå investerer 10 mill. kr i et nytt fjøs.

I Engerdal har det skjedd mye som følge av de prioriteringene som regjeringen har gjort. I fjor kom det høyhastighetsbredbånd til Hågen og veldig store deler av resten av Engerdal, barnehageprisene er halvert, og rovdyrsituasjonen er dramatisk forbedret. Det er kommet en politistasjon i lokalsamfunnet, som gjør at problemene med grensekryssende kriminalitet er blitt mindre. Det er lagt grus, og til sommeren blir det også lagt asfalt på en av fylkesveiene der, noe som har vært et stort problem. Vi har sørget for at Engerdal består som egen kommune og styrket kommuneøkonomien, som gjør at velferdstilbudet i kommunen er blitt forbedret.

God politikk skal være konkret. Dette er konkrete eksempler på bedring i livet til folk som bor i et lokalsamfunn som Engerdal. Vi har gjort prioriteringer som gjør at et lokalsamfunn som jeg tror ellers ville opplevd fraflytting, eller i verste fall avvikling, nå har aktivitet. Folk kan leve et godt liv der videre. Vi i Senterpartiet elsker Norge, og når vi gjør det, vil vi ta vare på hver eneste del av landet vårt. Derfor gjør vi prioriteringer, som vi bl.a. ser i dette statsbudsjettet.

Tom Einar Karlsen (A) [20:33:24]: Ettersom dette er siste statsbudsjettet i denne omgang, og partiprogrammene for neste stortingsperiode begynner å ta form, har jeg lyst til å starte med å snakke litt om det budsjettet som kunne ha vært, og som vi heldigvis ikke skal vedta i år. For ser vi mot Høyre, Fremskrittspartiet og de borgerlige, så ser vi at alternativet til det som regjeringen legger fram, er skattekutt, der de med mest fra før får den største gevinsten, og kutt i velferdsgoder, som billigere barnehage og sykelønnsordningen. Velferdsgoder finansierer vi i fellesskap, og de er nok langt vanskeligere å betale på egen hånd om man har mer vanlige inntekter enn den ene prosenten av befolkningen som får 80 pst. av de borgerliges kutt i formuesskatten.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV i stedet prioriterer trygghet for hele fellesskapet, at det sosiale sikkerhetsnettet styrkes, og at skatte- og avgiftslettelsene heller går til dem som trenger mest hjelp til å komme gjennom dyrtiden. Regjeringens budsjett bidrar også sammen med arbeidslivspolitikken til å trygge modellen som har sørget for at Norge har en mer rettferdig fordeling av verdiskapingen i samfunnet enn mange andre land.

Høyresidens mål om å gjøre det dyrere å være med i en fagforening vil svekke arbeidsfolks muligheter til å sikre seg sin andel av kaka og kan komme til å gjøre fordelingen mer urettferdig framover. For oss som kommer fra Nord-Norge, er det også viktig at regjeringen legger til rette for at vi kan møte endringer i befolkningssammensetningen på en bedre måte enn tilfellet ville vært med Høyre og Fremskrittspartiet. Rimeligere flybilletter og ferjepriser, mer penger til å trygge velferden i kommunesektoren og i Helse nord, styrking av CO₂-kompensasjonsordning for fiskeflåten, penger til hybelhus til fagskolen for brann- og redningspersonell i Tjeldsund og til underavdeling av Statens barnehus i Harstad, penger til kulturkvartalet i Tromsø og pilotutdanning på Bardufoss, økt bevilgning til bekjempelse av pukkellaks, mer penger til fylkesveier og byvekstavtale for Tromsø og medfinansiering av Tromsøundersøkelsen er bare noen eksempler i regjeringens budsjett på både små og store prioriteringen som kommer folk i mitt hjemfylke, Troms, til gode.

Vi lever i usikre tider, og flere har fått det tøft etter hvert som prisene og renten har steget Dette statsbudsjettet tar oss i riktig retning, og det legger grunnlaget for at folk endelig kan få bedre råd igjen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [20:36:05]: Det finnes ingen ting som er enklere her i verden enn å skryte av seg selv når man bruker andres penger. Heri ligger litt av problemet når jeg lytter på innleggene som kommer fra de rød-grønne politikerne. Man skryter altså av å dele ut kanskje litt særlig milde gaver i distriktene, men så forteller man ikke den andre siden av historien, nemlig den dramatiske økningen av beskatningen av nettopp næringslivet i distriktene, som er med på å ramme lokalsamfunn langs hele kysten. Den delen av sannheten sier man ingenting om.

Det er nettopp det – de virksomme virkemidlene, altså virkemidlene som virkelig fungerer for distriktene, gjør man ikke noe med, snarere tvert imot. Man forverrer situasjonen. Da snakker jeg særlig om samferdsel, forverring av flytilbudet i hele Nord-Norge, særlig i Finnmark, som er blitt svært mye dårligere på grunn av denne regjeringen, fylkesveier som råtner på rot fordi man ikke bidrar med de pengene som er nødvendig for å sikre særlig fylkesveiene. Det viser egentlig behovet for å avvikle fylkeskommunen og kanskje sørge for at staten tar et større direkte ansvar. Det gjelder særlig i nord. Der handler det særlig om viktige fylkesveier, som vi er helt avhengig av for å sikre beredskap, for å sikre en god forsvarsevne. Det evner man heller ikke å prioritere.

Det er i det hele tatt merkelig å lytte på alle disse innleggene fra rød-grønne politikere hvor man skryter av distriktssatsinger som handler om å dele ut andres penger, og der man ikke snakker om det som er realiteten og bakgrunnen for at man i hele tatt deler ut disse pengene, nemlig at man rammer næringslivet. For det er vekstkraft vi trenger langs hele kysten. Det er næringsliv vi trenger. Det er arbeidsplasser vi trenger. Da trenger vi ikke politikere som skatter disse bedriftene i hjel. Da trenger vi ikke politikere som innfører så mange regler og forordninger og reguleringer at det blir nesten umulig å opprette ny virksomhet som gjør at vi kan benytte oss av de enorme ressursene som er tilgjengelig, særlig i Nord-Norge. Det tar altså tiår å forsøke å opprette en gruve i Norge. Det er helt vanvittig, men det er realiteten. Det er slike ting som rammer distriktene.

Jeg skulle ønske at vi snakket litt mer om det, istedenfor å lytte på rød-grønne politikere som går opp på denne talerstolen, en etter en, og snakker om Fremskrittspartiet og Høyre og den fine politikken som sikkert blir ført etter neste valg. Snakk også om baksiden ved den politikken dere står for!

Heidi Nordby Lunde (H) [20:39:28]: Etter å ha hørt debatten i dag lurer jeg på om flere av representantene har brukt ChatGPT til å skrive innleggene sine, for innenfor kunstig intelligens snakker vi om hallusinasjoner når maskinene finner på svar eller skriver om ting som er tatt helt ut av luften. Når representanter for Senterpartiet, inkludert Vedum, forsøker å innbille folk at Høyre skal fjerne differensiert arbeidsgiveravgift og bygge ned distriktene, finner de på ting. Skal de først bruke stråmannsargumentasjon, må de ha mer enn ett halmstrå å klamre seg til.

Det er ingen tvil om at etterslepet av pandemien og krigen i Ukraina har vært krevende, men Solberg-regjeringen håndterte oljekrisen, der 50 000 arbeidsplasser gikk tapt på kort tid, migrasjonskrisen, da flere millioner mennesker var på flukt i Europa, og en global, dødelig pandemi under sin regjeringstid. Samtidig fikk vi en gründerboom, industri flagget hjem, helsekøene gikk ned, skolefraværet sank, og antallet kommuner i økonomisk krise på ROBEK-listen var historisk lavt. Ja, det fantes økonomiske forskjeller, frafall i skolen og sosialt utenforskap under Solberg-regjeringen også, men mange av mottiltakene er reversert av Støre-regjeringen.

SV-leder Kirsti Bergstø har visstnok opprettet en skammens vegg, med bilder av næringslivsfolk som flytter ut som et resultat av regjeringens SV-politikk. Det er litt gøy, for i Høyre hadde vi faktisk en fryktvegg før valget i 2013, tapetsert med oppslag om hva Arbeiderparti- og Senterparti-politikere fryktet dersom Høyre skulle vinne valget. Det var alt fra massiv skoledød, et brutalt Norge, sykehusbørs, tilbakeskritt i homokampen, avisdød, at kvinner skulle slutte å tjene penger på å jobbe, høyere rente og kronekurs, eksplosjon i sexsalg – jeg spøker ikke – frykt for å legge ned Fiskeridepartementet, og min personlige favoritt: da et medlem av Fagforbundet smilte tappert på forsiden av Fagforbundets medlemsblad under overskriften: Når de blå styrer, vil blomstene i Frognerparken dø. Og det gjorde de jo, siden regjeringsovertagelsen skjedde i oktober. Så en av dem fikk i alle fall rett.

Når regjeringspartiene skryter av at Norge går så det suser, opplever ikke folk at virkelighetsbeskrivelsen stemmer. Det betyr noe hvem som styrer landet. Regjeringen har mer enn doblet skatten for norske eiere, man har økt politisk risiko for investeringer, man har høye oljeinntekter og likevel nest høyeste skattenivå i OECD, samtidig som helsekøene øker, kriminaliteten øker, antall folk på arbeidsavklaringspenger og trygd øker og frafallet i skolen øker – men regjeringspartiene framstår altså så selvtilfredse at de tror at en «all time high» på Oslo Børs skyldes deres politikk. Da er det ikke rart at folk er rasende. En regjering som bruker så mye penger uten å løse sine kjerneoppgaver, trenger en avløsning – og det er Høyre klar for.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:42:36]: Det er trekk ved internasjonal politikk som minner om starten av 1930-årene. Det er skremmende. Folk føler større utrygghet. Vi må derfor investere i sterkere samhold mellom folk og styrke produksjonslivet, spesielt vareproduksjonen.

Norge er på viktige områder bedre rustet til å møte denne krevende framtida enn andre land. Vi har et sterkere fellesskap blant folk og mer tillit til samfunnsinstitusjonene enn hos sentrale EU-land. Vi har en sterk felles økonomi, et enormt pensjonsfond utland. Sentrale EU-land har skyhøy statsgjeld, en gjeld som blir høyere for hvert år, og en EU-kommisjon som har svært ambisiøse planer, uten en felles økonomi til å realisere det. Det skaper frustrasjon.

Alle EU-tilhengere og spesielt medlemmer av Europabevegelsen på Stortinget må nå ta innover seg at EU er et eksperiment uten forbilde. De har en felles valuta, euro, uten et EU-finansdepartement med beskatningsrett overfor innbyggere og næringsliv. Det innebærer en systemfeil som kombinert med en høyreorientert økonomisk politikk gir for mange økt utrygghet for arbeidsinntekt, og dermed fører det til økende sosial og politisk uro.

I Norge er vi heldige. Vi er utenfor unionen, vi har en regjering for Samholds-Norge og en sterk nasjonal økonomisk handlefrihet. Vi har viktige forutsetninger på plass for omstilling, men trenger en sterkere fellesskaps- og virkelighetsforståelse om hva den nære framtida krever, når vi ser utviklingen i internasjonal politikk.

Vårt produksjonsliv er blitt kraftig svekket under den høyreorienterte globaliseringspolitikken. Å kjøpe mer dusinkram fra Kina billig og sende stadig mer råvarer uforedlet var parolen. Den handelspolitiske kursen blir nå historie. Vi må derfor kraftsamle om å styrke norsk vareproduksjon på brei front. Ikke minst gjelder dette økt foredlingsgrad av våre enorme fornybare naturressurser – det grønne karbonet i torsk, tømmer og timotei.

Vi må fremme de klare parolene, slik Senterpartiet gjorde i debatten om skipsfartens framtid i 1996: Norge uten skipsfart er ikke Norge. Rederibeskatningen ble en suksess. Derfor må vi likeledes si: Norge uten fiskeforedling er ikke Norge. Norge uten treforedling er ikke Norge. Norge uten næringsmiddelindustri er ikke Norge. Norge uten forutsigbare, stabile og konkurransedyktige strømpriser fra våre enorme vannkraftverk er ikke Norge.

Slik må sterk politisk vilje og større handlekraft omstille Norge til framtidas krav. Et sjølstendig Norge kan arbeide gjennom WTO for rettferdige internasjonale handelsregler, hvor beredskap og bærekraftig bruk av naturen og et anstendig næringsliv og arbeidsliv blir viktigere. Lønnsomheten i norsk privat produksjonsliv må styrkes, næringsnøytraliteten må skrapes, staten må investere i å redusere avstandskostnadene, og digital allemannsrett må gjeninnføres.

Heidi Greni (Sp) [20:45:54]: Vi ser nå et historisk taktskifte i distriktspolitikken. Budsjettet viser en bred og langsiktig distriktssatsing fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering. Med en aktiv og målrettet distriktspolitikk ser vi nå heldigvis at folketallet i distriktskommunene øker, helt i tråd med målene i distriktsmeldingen. To av grepene vi har innført, er halvert ferjepris og halverte priser på FOT-rutenettet. I tillegg har vi sørget for gratis ferje for øyer og andre og samfunn uten veiforbindelse og alle ferjesamband med under 100 000 passasjerer årlig. Vi har også styrket pendlerfradraget kraftig. Vi gjør dette for at folk og næringsliv skal ha mindre ekstrautgifter ved å bo distriktene, og vi knytter landet tettere sammen.

Tilbakemeldingen fra mange ordførere når vi reiser rundt, er at vi går tom for folk før vi går tom for penger. Det er vanskelig i mange distriktskommuner å rekruttere rett kompetanse, både for kommunene og for det private næringslivet. Da Høyre argumenterte for kommunesammenslåing, var det fordi mindre kommuner hadde utfordringer med å skaffe rett kompetanse, og at vi var nødt til å slå sammen kommuner hvis vi skulle greie å møte eldrebølgen. Da må en undre seg over at Høyre er imot disse tiltakene, som nettopp skal hjelpe distriktskommuner å få kompetanse. Vi har innført makspris i barnehage på 1 500 kr i sentralitetsklasse 5 og 6, og i årets budsjett innfører vi sletting av studiegjeld, dvs. 25 000 kr hvert år hvis en bor i en av disse kommunene. Det er enormt viktige grep som vil føre til at flere vil ønske å bosette seg utenfor pressområder, og det vil hjelpe næringslivet og kommunene. Høyre vil ikke ha noen av disse tiltakene.

Vi satser også på boligbygging i distriktene, og endringen i de statlige planretningslinjene vil gjøre det lettere for unge å få bygd bolig utenfor sentrum. Mange unge etterspør boligtomter der de ikke har naboer tett innpå seg. Tilskudd til boligbygging der panteverdien er lavere enn byggekostnaden, er også noe regjeringen ser på.

Senterpartiet gjør grep for barnefamiliene, og vi øker barnetrygden. Det blir redusert barnehagepris, og vi øker bemanningen i barnehager og SFO, nettopp for å gjøre det enklere for barnefamilier som har vært hardt rammet av dyrtiden.

Senterpartiet bygger hele landet. Det gjør ikke Høyre og Fremskrittspartiet. Nå truer de med å legge ned to av tre kommuner. Det finnes ikke noe mer effektivt for å øke sentraliseringen enn en storstilt kommunesammenslåing.

Marian Hussein (SV) [20:49:14]: Vi står i ganske store utfordringer i samfunnet vårt, og da er det spesielt å høre en samlet høyreside gå til valg på å kutte formuesskatten til landets rikeste. Det er ikke den kapitalsterke eliten som sliter i denne dyrtiden. Vi har sett folk i det ganske land stå i matkøer. Dette er folk som allerede er avhengig av fellesskapet. Det er uansett slik at kommune etter kommune melder fra om økt bruk av sosialhjelp.

Her i Oslo har vi begynt å se konsekvensene av Høyres politikk. Mens landets rikeste villaeiere skal betale mindre i eiendomsskatt, betaler barn og unge i Oslo prisen for det. I Søndre Nordstrand, der jeg sto i dag sammen med befolkningen, kuttes det i fritidsklubber, seniorsentre og ganske mange andre tilbud. På Grønland ryker fritidstilbudet til barn og unge, og representanten Viljugrein var innom det med mat.

Jeg er oppriktig bekymret for hva dette kommer til å bety for de folka jeg kjenner. Høyresiden snakker veldig mye om kriminalitet og politi, men man må forebygge det som faktisk skaper kriminalitet, og det å kutte i barn og unges velferd er ikke løsningen.

I en tid der høyresiden viser at de bygger ned velferd, har vi i SV sammen med regjeringspartiene vist at det er mulig å bygge opp velferd. Vi har fått til en tannhelsereform, og nå får også alle mellom 25 år og 28 år et rabattert tannhelsetilbud. Tennene våre skal ikke ha et klasseskille.

Etter en tid med ganske store overdosedødstall, har vi fått på plass 200 mill. kr til rusbehandling i budsjettenigheten med regjeringen. Over tid har rusomsorgen blitt bygget ned, og ruspolitikken har vært i krise. Dette er et riktig svar etter rekordåret 2023, der flere døde i overdosedødsfall.

Jeg må si at jeg også er ganske stolt av hva SV har fått til i denne budsjettenigheten. Vi har sørget for et tydelig nei til gruvedrift på havbunnen. Havbunnen er hjem til unike økosystemer som vi har et ansvar for å beskytte. Både dyrelivet, fisken og framtidens barn trenger at vi faktisk sier nei og lar naturen få forrang.

Aase Marthe J. Horrigmo (H) [20:52:24]: Det står skrevet i regjeringens forslag til statsbudsjett at tallet på barn under 18 år som blir siktet for vold, mishandling og seksuallovbrudd, har økt kraftig de siste årene. Det er et alvorlig budskap. Det synes å være enighet om at unge lovbrytere skal få en rask reaksjon. Det kan hindre de unge i å få for mye erfaring fra den kriminelle løpebanen.

Men ofrene i mange av de sakene er også unge. Det er god offeromsorg å hindre at ungdom som har opplevd vold og kriminalitet på kroppen, skal slippe å vente i månedsvis før de skal vitne i retten. Det tror jeg også regjeringen er enig i. Likevel hadde regjeringen i sitt budsjettforslag bare valgt å prioritere et hurtigspor for ungdom i Oslo. Det er et behov for et hurtigspor i Oslo, men det er også et stort behov utenfor Oslo, og det prioriterte ikke regjeringen i sitt forslag.

Det regjeringen har prioritert, er bl.a. å åpne fem nye tingretter. De prioriterer med andre ord reversering, og det er ikke bare på tross av faglige råd, men også i en tid der kriminaliteten øker. De kunne ha brukt pengene annerledes. De kunne bl.a. ha sett til vårt alternative budsjett. Vi har prioritert hurtigspor for unge i flere deler av landet. Det er bra at SV har sikret hurtigspor for unge i Agder og i Øst politidistrikt, for behovene der er faktisk så store at i Agder startet de helt på egen hånd og før de fikk penger.

Men jobben med å få på plass flere hurtigspor må fortsette, og hadde regjeringen sett til vårt alternative budsjett allerede i fjor, hadde vi vært i gang med hurtigspor nå.

Vi er opptatt av å gjøre veien ut av kriminalitet lettere, og derfor har vi foreslått å opprettholde støtten til avhopperprogram som EX/IN og Forandringshuset. De gjør en svært viktig jobb for dem som er klare til å bryte ut av gjengkriminalitet, og det er godt investerte penger.

Det er nødvendig med en styrket satsing for å slå ned på økningen i ungdomskriminaliteten. Det vi ikke trenger, er en styrket satsing på reversering.

Anna Molberg (H) [20:55:22]: Et av Senterpartiets faste talepunkter har blitt at folketallet vokser i distriktskommunene. Finansministeren jubler over at det bor 8 000 flere personer i Norges utkantkommuner nå enn for ett år siden. Dette setter Senterpartiets representanter i sammenheng med egen distriktspolitikk.

Det er bare ett problem med Senterpartiets virkelighetsbeskrivelse: President Putin gikk til ulovlig angrepskrig på Ukraina i februar 2022, og millioner av ukrainere ble sendt på flukt. 85 000 av dem har kommet til Norge og er bosatt rundt om i norske kommuner. Dette er årsaken til at befolkningen har økt i Distrikts-Norge.

Senterpartiet og finansministeren bruker altså en massiv flyktningbølge som argument for at deres distriktspolitikk fungerer, og samtidig med dette strammer Senterpartiets justisminister inn på reglene i håp om at det kommer færre ukrainere til Norge. Politikk virker, uttalte finansminister Vedum til avisen Nationen. Nei, dette blir en absurd lek med tall, for å låne overskriften til Aftenpostens leder.

Norges suksesshistorie har vært, er og vil alltid være at folk lever og skaper verdier i hele Norge. Dette var et annet sitat av finansministeren i avisen Nationen. Her kunne jeg ikke vært mer enig, men hvordan Senterpartiet ser for seg at folk skal skape verdier i hele Norge når Støre-regjeringen har sendt tidenes skatteregning til norsk næringsliv, er for meg et mysterium. God distriktspolitikk handler jo nettopp om å gjøre det lettere å skape arbeidsplasser rundt om i Norge. Derfor har Høyre i sitt alternative budsjett foreslått å halvere formuesskatten på arbeidende kapital. Vi gir norske eiere av småbedrifter og gründere muligheten til å vokse og skape jobber framfor å ta ut utbytte av bedriften for å betale formuesskatt.

God distriktspolitikk handler også om samferdsel. Varer og tjenester må transporteres, og da trenger vi mer vei og ikke minst mer vedlikehold av fylkesveinettet. Her foreslår Høyre en halv milliard ekstra for å ta igjen mer av etterslepet på fylkesveiene.

Og til slutt: God distriktspolitikk handler også om gode helsetjenester og raskere behandling. Høyre har foreslått et milliardløft til sykehusene for å få ned ventetiden og til kjøp av mer kapasitet. 400 døgnplasser i rusomsorgen legges ned på denne regjeringens vakt. Dette er institusjoner som i stor grad ligger i distriktskommunene. Næringsliv, vei og helsetilbud er nøkkelen til økt tilflytting, ikke mange nye politiske særordninger. Hva hjelper det vel med lavere studielån hvis det ikke er en relevant jobb å søke på?

Kathy Lie (SV) [20:58:37]: Det har vært mye snakk om prioritering her i dag. Da må jeg si jeg er svært stolt av å være del av et parti som prioriterer bedre velferd og økonomi for barnefamilier, studenter og pensjonister, framfor skattelette til de aller rikeste, som prioriterer å stanse gruvedrift på havbunnen, framfor å sette i gang utvinning av mineraler på havbunnen uten tilstrekkelig kunnskap om skadevirkninger for hav og fisk, og som nok en gang prioriterer å øke barnetrygden uten å skattlegge den.

Færre barn lever i familier med lavinntekt. Det er fordi vi bygger velferdsstaten med like goder. Alle er enige om at barnetrygden er et effektivt og godt velferdsgode. Den sikrer at barnefamilier får en helt nødvendig støtte i noen viktige år. De siste års økninger i barnetrygden gir seg også direkte utslag i at vi får færre barn som lever i fattige familier. SV har gjentatte ganger vist at det er fullt mulig å øke barnetrygden uten å skattlegge den. Siden vi begynte forhandlingene med regjeringen i 2021, har barnetrygden økt med mer enn 10 000 kr i året for de eldste barna. Det er penger inn på konto, med stor betydning for dem det gjelder, og aller mest for dem som trenger det mest. Nå øker vi barnetrygden for alle barn, slik at barnetrygden igjen får samme betydning for familiene som den hadde i 1996. Det er ingen tvil om at barnetrygden virker etter hensikten. Antall barn som vokser opp i fattige familier, har gått ned to år på rad etter at den systematisk økte raskt under Erna Solbergs regjering. I 2021 var barnetrygden 1 354 kr per måned for små barn og bare 1 054 for barn over seks år. I 2025 vil barnetrygden være 1 968 kr per måned for alle barn. Vi nærmer oss altså en dobling av barnetrygden i denne stortingsperioden.

I denne stortingsperioden har vi gjort mye for barnefamiliene, både med barnetrygd, billigere barnehage og gratis tid på SFO, men vi må fortsatt gjøre mer for ungdommen. Derfor er jeg glad for at vi gang på gang har styrket tilskuddsordninger for inkludering av barn og unge, og tilskudd til lokale fritidskasser og BUA.

Denne gangen er vi også hatt fokus på en gruppe ekstra sårbar ungdom, nemlig enslige mindreårige asylsøkere over 15 år, som kommer til Norge helt alene og må bo på asylmottak. Tilsynet har vist at disse ungdommene får et dårligere tilbud, med mindre oppfølging og aktivitet, enn de som er under 15 år, som ivaretas av barnevernet. Mange er traumatisert og får ikke nødvendig helsehjelp, søvn eller næring. Vi skulle helst sett at alle enslige ble ivaretatt av barnevernet, men vi vet også at barnevernets kapasitet er utfordrende. Derfor er vi glad for at vi nå bevilger mer penger til økt bemanning i mottak for mindreårige, mer penger til aktivitet og mer penger til nødvendig tilsyn med hvordan disse barna har det, slik at vi kan gi dem så god omsorg som mulig.

SV tar på alvor at alle barn har krav på og fortjener en god oppvekst, god omsorg, aktivitet og helsehjelp, for det sies at en god barndom varer livet ut, og for oss gjelder det alle barn i Norge, uansett hvor de bor, og hvor de kommer fra.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [21:01:58]: Det er dyrtid, og ho er skapt av krig og uro langt utanfor Noregs grenser. I kjølvatnet av dette oppstod politisk uro og kaos i mange land, noko som også påverkar oss på mange vis. Folk opplever prisvekst, og difor er det viktig å slå ring om felles velferd og sikkerheitsnettet som skal vere der for dei som har problem med å få endane til å møtest no.

SV har igjen sørgt for å få i land ein budsjettavtale som vil få fleirtal i Stortinget. Eg meiner det er bra å ikkje utløyse ei politisk krise no som kan gjere ting verre for folk. Avtalen løyser ikkje alt, men vi leverer det vi gjekk til val på, og har gjort budsjettet betre på nokre viktige punkt som barnetrygd og minstepensjon, og vi har gjort ordninga meir fleksibel i Enova for å nå energisparing på 10 TWh, kutta utslepp i industrien og fått på plass viktige tiltak for natur. Å stanse opninga for gruvedrift på havbotnen, i håp om at det nyttar å engasjere seg i miljøsaker, å stanse utvinninga når alle faglege råd gjekk imot ei slik opning, burde vere ein heilt logisk konsekvens for å verne liv i havet for havnasjonen Noreg.

Vi har sjølvsagt ikkje fått alt som vi ville. Å forhandle er å gjeve og ta, men SV har forbetra budsjettet med 7,2 mrd. kr, reversert kuttet i Husbanken og fått til ei viktig satsing på studentbustader i ei tid med ein svært stressa utleigesektor. Over ein milliard på kommuneramma til betre SFO og bemanning i barnehagane er også viktig for betre omsorg for dei som veks opp i kommunane.

Sannings- og forsoningskommisjonen er behandla i Stortinget i haust. Men skal forsoning skje, må det også følgje midlar med, og vi har fått forhandla inn midlar til Sametinget og kvenske og skogfinske tiltak på til saman 80 mill. kr.

No har alle partia vist korta. Skattekutt til dei rikaste vil neppe gjeve betre bemanning i eldreomsorga, eller betre vegvedlikehald og felles infrastruktur, som er viktig for næringslivet. Oppgåvene fylkeskommunane har, vil krevje tilsette, og eg trur ikkje det vil vere ei god løysing for verken ferjedrift eller vidaregåande skule om departementet eller kommunen skulle ta dei oppgåvene.

Å kutte i integreringa er feil medisin. At menneske blir pressa inn i svart økonomi av rein nød, er lite lurt. Forslag om å kutte supplerande stønad ville sende gamle folk rett inn i uverdig fattigdom og inn i kommunen sine sosialbudsjett. Det betyr noko kven som styrer, og det som trengst no, er å styrkje fellesskapsløysingane og velferda, uavhengig av lommebok.

Hårek Elvenes (H) [21:05:22]: Jeg tror det er betimelig å minne om at vi trenger flere som kan bidra til statsbudsjettets inntektsside. Næringslivet i 2050 handler i stor grad om teknologi og bedrifter som ennå ikke er skapt, og en langt lavere pengestrøm fra olje- og gassvirksomheten som kan sluses inn i statsbudsjettet.

Bedrifter i oppstartsfasen er sårbare. Fem år etter oppstart er det kun 25 pst. av bedriftene som fortsatt er aktive, ifølge en rapport fra SINTEF. Støre-regjeringens skattepolitikk har gjort livet for bedrifter i oppstartsfasen enda vanskeligere. Tilbakemeldingen fra jobbskaperne og eierne av små og mellomstore bedrifter er unison: Reduser formuesskatten så det monner. Som kjent vet den som har skoen på, hvor den trykker. Høyre har lyttet, og vi følger det opp i vårt alternative statsbudsjett. Formuesskatten skal reduseres ved å øke verdsettelsesrabatten på driftsmidler og aksjer til 50 pst.

Den rekordhøye eierbeskatningen som Støre-regjeringen har påført næringslivet nærmest over natten, rammer hardt. Det svekker bedriftenes investeringsevne, og det svekker sysselsetting og vekstmuligheter. Det er trist at regjeringen vender det døve øret til dem som tar betydelig risiko og pantsetter det de har, for å skape ny næringsvirksomhet. Skatt skal betales på overskudd, ikke på driftsmidler, og slett ikke på driftsmidler i underskuddsår. Det svekker soliditeten og tapper selskapene for investeringskapital.

Høyre vil stimulere til norsk eierskap, ikke skatte formuer ut av landet, kapital som kunne ha vært reinvestert i Norge og skapt nye arbeidsplasser. Foretaksomme mennesker som skaper arbeidsplasser, er samfunnsbyggere. Vi trenger alle som en av disse her i landet. Det er en feilslutning å tro at skatteøkninger automatisk fører til mer velferd. Skattelettelser frigjør kapital til investeringer, utvider skattegrunnlaget og gir økte skatteinntekter til fellesskapet, nettopp det Stortinget vedtok i 2001, da handlingsregelen ble innført.

Næringslivet under Støre-regjeringen er påført det ene skattesjokket etter det andre, uten faglige utredninger, servert i en eierfiendtlig retorikk. Det er unorsk, og i det lange løp vil vi alle bli tapere av en slik politikk.

Erlend Svardal Bøe (H) [21:08:27]: I løpet av debatten har Arbeiderpartiet og Senterpartiet snakket på inn- og utpust om at det har noe å si hvem som styrer. Det er jeg helt enig i. Det har noe å si hvem som styrer, og vi ser det tydeligst i helsepolitikken. For forskjellen mellom Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen i helsepolitikken er tydelig. Da Solberg-regjeringen styrte, gikk ventetidene for pasientene ned med to uker. I løpet av de siste tre årene, med Støre-regjeringen, har ventetidene for pasientene gått opp med to uker, og 260 000 pasienter står nå i helsekø. Der Solberg-regjeringen innførte viktige pasientrettigheter, som fritt behandlingsvalg, kaller Støre-regjeringen det en gledens dag når pasientrettigheter blir fjernet. Der Solberg-regjeringen var opptatt av å få til mer offentlig-privat samarbeid for å bruke alle gode krefter, satte Støre-regjeringen ned et eget utvalg for å kaste private ut fra helse- og omsorgstjenesten. Der Solberg-regjeringen la fram en rusreform og hadde en opptrappingsplan for rehabilitering, har vi altså nå en regjering som legger ned behandlingsplasser innenfor rus og rehabilitering, hvor vi har noen av landets svakeste pasienter. Og der vi sørget for å realisere og modernisere 20 000 flere heldøgns omsorgsplasser, har en altså en Støre-regjering som kutter i sykehjemsplasser, kutter i tilskudd til trygghetsboliger, avvikler tilskuddsordninger for ensomhet og også avvikler tilskuddsordninger for helsefrivilligheten. Så ja, det har noe å si hvem som styrer landet vårt. Vi i Høyre setter faktisk enkeltmennesket foran systemet, og har vist at vår politikk fungerer.

Men i likhet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal jeg også snakke om Høyres budsjett for 2025 i denne debatten. Vi setter av 1,2 mrd. kr mer enn Støre-regjeringen for å styrke sykehusøkonomien, og det gjør vi for å få ned ventetidene der Støre-regjeringen f.eks. lanserer et ventetidsløfte ett år før det skal være valg, der de ikke har brukt tiden sin de siste tre årene på å gjøre noe for at pasientene skal få kortere ventetid. Vi legger ikke ned plasser innenfor rus og rehabilitering, vi bygger dem heller opp. Vi foreslår også mer penger for å sørge for at vi får rask psykisk helsehjelp i alle kommuner, fordi vi ser den utviklingen som er innenfor psykisk helsevern, der vi også ser at Senterpartiet i regjering legger ned distriktspsykiatriske sentre over hele landet.

Vi har vist at vår politikk fungerte. Det er klart at det har noe å si at pasientene hadde to uker kortere ventetid når Høyre satt i regjering, og vi skal vise at den politikken fungerer igjen når vi kommer i regjering til neste år. Det handler om å sørge for at vi skaper pasientens helsetjeneste og ikke systemets helsetjeneste.

Roy Steffensen (FrP) [21:11:34]: Etter litt over tre år med regjeringen Støre har vi sett en enorm økning i skatter og avgifter, vi har sett at norske bedriftseiere flytter ut av landet, og i hele ni kvartal på rad har vi altså opplevd nettosalg på børsen fra utenlandske investorer.

Forutsigbare rammevilkår og lav politisk risiko var noe investorer forbandt med Norge tidligere. Nå har vi derimot fått et rykte på oss for å være land hvor politisk risiko er blitt en faktor man må kalkulere inn, etter at regjeringen over de siste årene har kommet med brå og uforutsigbare endringer, uten solide utredninger og gjerne med tilbakevirkende kraft. Dette blir ofte bryskt avfeid av regjeringspartiene, og de bruker bl.a. SSB til å vise til antall nye jobber som er skapt i privat sektor i deres regjeringsperiode, som bl.a. saksordføreren gjorde tidligere i dag.

Veksten i antall jobber i privat sektor kom i fjerde kvartal i 2021 og i 2022. Dette var etterdønninger etter koronapandemien, at folk nå valgte å satse igjen etter at samfunnet våknet opp, og det var ikke minst et konkret resultat av enorme investeringer i olje- og gassektoren fordi Stortinget tidligere hadde vedtatt en oljeskattepakke.

Regjeringspartiene bruker altså gjennomsnittstall fra SSB for de tre siste årene som sannhetsvitne for at politikken virker, men bryter man ned statistikken og ser år for år, ser vi at det nå i 2024 er blitt bråstopp. Investeringene i privat sektor har falt kraftig. Veksten i antall sysselsatte kommer først og fremst i offentlig sektor. Nedgangen i jobbvekst i privat sektor er dramatisk. I tredje kvartal ble det altså kun 3 000 flere ansatte i privat sektor, men 14 200 flere i offentlig sektor. Denne trenden er den samme i hele 2024 og burde få alarmklokkene til å ringe.

Jeg spurte representanten Moflag i replikkordsvekslingen om hva i dette budsjettet som vil bidra til at det vil investeres mer og skapes flere jobber i privat sektor. Det ble ikke nevnt ett eneste tiltak – ikke én eneste ting i budsjettet valgte man å framheve som noe som vil bidra til flere arbeidsplasser i privat sektor i året som kommer, i 2025. Det er urovekkende og gir grunn til bekymring.

Fremskrittspartiet foreslår i dag kraftige kutt i skatter og avgifter, og vi foreslår en kraftig økning på satsing i bl.a. samferdsel. Dette er to områder hvor det har gått i feil retning med denne regjeringen, og det er to områder næringslivet sier at det er viktig at vi satser på hvis de skal få vekst og utvikling for deres bedrift og deres region.

Vårt forslag får dessverre ikke flertall i dag, men snart er det valg. Forhåpentligvis vil vi få en ny regjering hvor Fremskrittspartiet får stor innflytelse.

Bård Hoksrud (FrP) [21:14:48]: Jeg elsker når det lukter asfalt og det er veibygging som skjer. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, skjedde det mye på veisiden. Da ble det nesten en dobling i samferdselsbudsjettet. Representanten her i stad sto og skrøt av at det var økt til 96 mrd. kr. Det er peanøtter! Den gangen var det verken renteøkning, kostnadsvekst eller andre ting, da var det noen som ville bygge samferdsel i dette landet. Det var det da Fremskrittspartiet satt i regjering.

Det ønsker Fremskrittspartiet å fortsette med, men vi har altså en regjering som stopper det Trygve Bratteli vedtok i 1960, i motorveiplanen sin, at det skulle være firefelts vei hele veien til Kristiansand fra Oslo. Nå skal vi bygge to- og trefelts vei på det siste strekket. Det er helt utrolig. Det var altså Arbeiderpartiet som satt og styrte den gangen, men det er Arbeiderpartiet som stopper det nå. Enda verre blir det: Arbeiderpartiet og SV vedtok Ringeriksbanen i 1992. I 2025-budsjettet stoppet vi å bygge ut Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss. Det er ganske utrolig.

Jeg skjønner at det ikke lukter mye asfalt når man kjører rundt nå. Det blir iallfall ikke mange nye veier med den regjeringen som sitter nå. Heldigvis er det sannsynligvis ikke lenge til de skal sitte, sånn at vi får inn folk som er glad i samferdsel og vil bygge landet, sørge for å regionforstørre, sørge for at det blir enklere for folk. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet 1 mrd. kr ekstra for å gjøre noe med fylkesveiene, som trenger et skikkelig løft.

En del av dem på Telemarksbenken og Vestfoldbenken var på Bergene Holm for under 14 dager siden. Der står maskinene. Eierne må betale formuesskatt, og det betyr altså at man setter både bedriften og ansatte i fare, fordi vi har en regjering som er så glad i å flå dem som prøver å skape arbeidsplasser. Jeg tror ikke de ansatte er glade for at man har en regjering som er opptatt av å flå bedriftene, og som kan risikere arbeidsplassene deres. Vi åpnet en ny maskin til 25 mill. kr hvor det er ikke noen aktivitet, fordi det er helt stopp i byggenæringen.

Jeg håper at det snart er slutt for denne regjeringen, at velgerne neste høst sier at de vil ha en ny regjering, og at de vil ha folk som er glad i samferdsel, som sitter i Samferdselsdepartementet og sørger for at det blir skikkelig satsing på samferdsel, på både vei og jernbane – og ikke sånn som nå, hvor det kuttes på både drift og vedlikehold. Det er en dårlig idé, og det er veldig dårlig for alle dem i landet som er opptatt av skikkelig infrastruktur, gode veier og god jernbane.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [21:17:54]: Jeg registrerer at man ønsker at det skal lukte asfalt, og jeg må si at den lukten har ikke jeg kjent i Finnmark når Fremskrittspartiet har styrt. Jeg kan ikke i papirene finne igjen Finnmarks-prosjekter i NTP, der man legger plan for hva man skal bygge. Det sto ikke noe der da Fremskrittspartiet styrte. Men neste år skal vi bygge E45 Kløfta. Det har vi snakket om utrolig lenge. Alle sammen har snakket om det, uansett hvilket parti de har vært i, men ingen har faktisk besluttet at den skal bygges før Arbeiderparti-regjeringen gjør det nå. Man har kunnet, og man har snakket, men man har ikke valgt å prioritere Finnmark.

Man har prioritert bort fiskerihavner. Det har man valgt å prioritere neste år. Man prioriterer kommunale fiskerihavner fordi det er viktig at båtene har en plass å ligge. Det skal lukte asfalt, og det gjør det med Arbeiderpartiet.

Når man ser hva Høyre gjør med pumpeprisen, uroer jeg meg for alle de som kjører med bil i Finnmark over lange avstander. Det betyr noe hvem som styrer, som Svardal Bøe sa. Det betyr noe når man skal på et idrettsarrangement og det nærmeste ligger 3 timer med bil unna. Det betyr noe.

Og det betyr noe når man vil kutte i budsjettet til Kirken med 10 pst., som Fremskrittspartiet gjør. Først sies det at man vil ha gudstjenester over hele landet, og at alle skal være obligatorisk, og i neste øyeblikk tar man en tidel av budsjettet. Vi må ha prester tilgjengelig. Vi må ha en kirke som er til stede i distriktet og i byene. Vi må ha prester som er tilsted i mange deler av livet til folk, for de betyr noe.

Kultur betyr noe. De kuttene som gjøres i budsjettet til Fremskrittspartiet på kultur og på bistand, påvirker enkeltmennesker både i Norge og i verden. Vi blir fattigere med et Norge uten kultur. Den bolysten som kultur skaper, det engasjementet, den frivilligheten og den aktiviteten – også for næringslivet – på kveld, på dagen, når det skjer noe der man bor, uansett hvor det er, uansett hvor stort eller lite det er, betyr noe. Det utfordrer oss til å reflektere, og det tar oss framover.

Jeg hadde mye jeg skulle si, men jeg blir litt satt ut av lukten av asfalt som aldri kom. Nå kommer den faktisk. Den kommer, for når man bestemmer, så vedtar man å bruke penger, og man vedtar å kutte i avgifter og skatter. Man snakker ikke bare om å kutte bompenger for så å øke dem som de aldri før har blitt. Man bruker faktisk penger på det man sier man skal bruke penger på.

Alfred Jens Bjørlo (V) [21:21:11]: «Jeg er vist kommet paa en feil klode! Her er saa underligt….» skreiv poeten Sigbjørn Obstfelder for 130 år sidan. Den kjensla fekk eg òg då eg las den ferske budsjettavtalen mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV som blei lagt fram for nokre dagar sidan.

Det er nesten ikkje til å tru. I ei tid der det hastar akutt med å omstille Noreg frå fortidas oljeøkonomi til framtidas fornybare, sirkulære og grøne økonomi, i ei tid då landa rundt oss girar om i satsinga på forsking og høgare utdanning, i ei tid der Draghi-rapporten set dagsordenen for rask omstilling i Europa, presterer altså SV og regjeringspartia å inngå ein budsjettavtale på 8 mrd. kr utan ei einaste omprioritering, utan ei einaste krone til forsking, innovasjon eller nyskaping. Ja, det er berre meir av det gamle. Det er berre å plusse på nokre milliardar til i ekstra, varige statlege utgifter. Det er ein avtale for eit raud-grønt fleirtal som ser ut til å ha resignert.

Det vil seia heilt til ein kjem nesten til slutt i budsjettavtalen, til det som i denne salen no er verbalforslag nr. 87. Der står det:

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2025,» altså den som varer til oktober, «sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.»

Med andre ord: No har Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV styrt landet i tre år utan å ta tak i den omstillingsutfordringa som for lengst er øvst på dagsordenen i landa rundt oss. Men no, no skal det ein eller annan gong før oktober neste år setjast ned eit utval som skal lage ein strategi for å omstille Noreg til framtida – og sikkert levere arbeidet i 2026, 2027 eller 2028. Ja, eg trur eg er komen på feil klode, for kor lite kriseforståinga og kor god tid er det mogleg å ha? Eg veit at Noreg allereie er langt bakpå i ei heilt nødvendig omstilling, som alle andre land rundt oss er i gang med.

Eg er glad for å høyre til eit parti, Venstre, som har lagt fram eit alternativt statsbudsjett for 2025 der det blir lagt til rette for ein ny næringspolitikk for omstilling, vekst og nyskaping, ein politikk for kraftig opptrapping av satsinga på forsking og høgare utdanning og betre tilrettelagt for å både starte og utvikle bedrifter. Skal vi lukkast med den omstillinga, må alle dei folka som satsar det dei har på å starte ein arbeidsplass for seg sjølv, og ofte nokre til, møtast med støtte, politisk velvilje og stabilt gode rammevilkår – ikkje uføreseielege rammevilkår, misunning, negative karakteristikkar og «wall of shame». No treng vi ikkje fleire utval. Vi treng handling, prioritering og vilje til omstilling.

Maria Aasen-Svensrud (A) [21:24:24]: Vi har nå har lagt fram et budsjett som treffer på det som virkelig betyr noe for folk i hverdagen. Målet vårt er klart: Prisveksten skal ned, folk skal oppleve økonomisk trygghet, og vi skal sikre velferdstjenester som er tilgjengelige for alle, uavhengig av størrelsen på lommeboka. Dette er et budsjett som møter de utfordringene vi står overfor.

Etter tøffe år for økonomien til vanlige folk prioriterer altså Høyre skattekutt til dem som er aller, aller rikest her i landet. Dette er ikke politikk som hjelper folk flest, dette er politikk som gjør bensinen, strømmen – ja, til og med melken – dyrere for å finansiere skattekutt for de rikeste. Arbeiderpartiet har en helt annen tilnærming til utfordringene. Mens folk har kjent dyrtiden på kroppen, har vi klart å holde økonomien på rett kurs. Prisveksten har kommet ned fra 7,5 pst. til 2,6 pst., og vi har klart å holde folk i jobb. Det betyr at nå, for første gang på flere år, øker folks kjøpekraft. Lønningene stiger mer enn prisene, og det er gode nyheter for mange familier.

I budsjettet prioriterer vi trygghet. Vi styrker Forsvaret betydelig i en urolig tid, vi styrker tryggheten nær folk ved å bevilge mer penger til politiet, slik at vi får flere politifolk i gatene. Samtidig kutter vi helsekøene, gir flere en fastlege og sørger for at helsetjenestene stiller opp når folk trenger det. Vi gjennomfører også målrettede grep for dem som har slitt mest gjennom dyrtiden. Barnetrygden øker, studentene får høyere studiestøtte fra høsten av, og enslige minstepensjonister får mer i pensjon. Dette er grep som treffer der behovet er størst.

Vi prioriterer også for framtiden. Vi satser 1 mrd. kr på utslipp og 200 mill. kr på skogvern. Vi øker Husbankens lånerammer, slik at flere kan komme seg inn på boligmarkedet. Samtidig styrker vi bemanningen i barnehager og SFO og kutter tannlegeregningen for ganske mange glade 27- og 28-åringer, som nå får fine smil. Dette er politikk som setter fellesskapet først. Vi gir ikke de største pengene til de rikeste. Vi investerer i alle som går i barnehagen, på skolen, som er i jobb, eller som prøver å komme seg i jobb, og vi investerer i dem som trygger landet vårt, enten det er langs grensene eller i gatene.

Med vår politikk er flere i arbeid, overskuddene er større, og det investeres mer enn før vi tok over. Og viktigst av alt: Folk får nå endelig bedre råd. Reallønnsveksten er den høyeste på over ti år, og inntektsveksten til husholdningene, justert for skatt og prisvekst, er den høyeste på ni år.

Vi holder det vi lover; vi gir folk trygghet og muligheter. Dette budsjettet handler om å bygge en bedre hverdag for alle, ikke bare for de få.

Trine Lise Sundnes (A) [21:27:25]: Budsjettforlik er bra – tverrpolitisk enighet enda bedre. Norges støtte til Ukraina er en av de viktigste internasjonale innsatsene vi gjør i vår tid. Regjeringen har foreslått å øke støtten til Ukraina og forlenge programmet til 2030. Norges totale støtte til Ukraina siden fullskalainvasjonens start i 2022 vil dermed utgjøre minst 167 mrd. kr. For 2025 er det planlagt en støtte på minst 35 mrd. kr, hvorav 22,5 milliarder er øremerket militær støtte og 12,5 milliarder går til sivil og humanitær bistand.

Dette viser Norges sterke engasjement og vilje til å støtte Ukraina i deres kamp for frihet og suverenitet. Den tverrpolitiske enigheten om Nansen-programmet er en betydelig styrke ved Norges støtte til Ukraina. Denne konsensusen på tvers av partilinjene sender et kraftfullt signal, både nasjonalt og internasjonalt, om Norges tydelige støtte til Ukrainas frihetskamp.

At Ukraina kommer seirende ut av krigen er av stor betydning, både for Norge og Europa. En russisk seier vil utfordre grunnleggende prinsipper for fredelig sameksistens i Europa, inkludert respekt for staters suverenitet og territorielle integritet. Krigen har allerede ført til global prisvekst og matmangel. En fortsatt konflikt, eller russisk seier, vil forsterke disse negative økonomiske konsekvensene.

Ukrainas kamp er også en kamp for demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper som er fundamentale for det europeiske fellesskapet. En ukrainsk seier vil sende et sterkt signal om at aggresjon ikke lønner seg, noe som vil bidra til å redusere sjansen for framtidige konflikter. Russlands aggresjon utfordrer internasjonale normer og truer demokratiet i regionen. For Norge – som et lite land med sterke bånd til internasjonal rettsorden – er det avgjørende å bidra til at Ukraina kan stå imot denne trusselen, og at Ukraina kommer seirende ut. Ved å støtte Ukraina bidrar vi ikke bare til å beskytte deres rettigheter, men også til å bevare de verdiene som ligger til grunn for vår egen fred, sikkerhet og velstand.

Mudassar Kapur (H) [21:30:16]: Norge står overfor store og reelle utfordringer. Innbyggerne blir eldre, fødselsraten går ned, og snart vil oljeproduksjonen også synke. For å møte dette må kommunene ha en økonomi som er både god, forutsigbar og tilpasset deres behov.

Finansminister Vedum overtok en kommuneøkonomi som var god. Det skrev han selv i sine egne budsjettdokumenter i 2022. Dermed hadde Støre-regjeringen et godt utgangspunkt for å fortsette det viktige arbeidet med omstilling og utvikling. Støre-regjeringen har likevel heller valgt å bruke pengene på reverseringer og omkamper. Man har sløst bort over en milliard kroner på reversering og opprettelser av nye fylkeskommuner og mer byråkrati. Det er både feil pengebruk og det motsatte av å svare på landets utfordringer.

Regjeringspartiene skryter fælt av å ta kommunenes situasjon og økonomi på alvor. Samtidig er det kun noen få måneder siden man presset gjennom endringer i kommunenes inntektssystem som ikke var godt nok utredet, uten skikkelig dialog med kommunene, og som ikke svarer på de store utfordringene landet står overfor. Utfordringene kommunene opplever, som økt befolkningsvekst og opphoping av levekårsutfordringer, er høyst reelle. Regjeringen fjernet likevel støtte til kommuner i sterk befolkningsvekst, det såkalte veksttilskuddet, og stemte mot Høyres forslag om å utrede tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer. Særlig rød-grønne Oslo-politikere som står her og roper høyt, bør gå i seg selv, for tidligere i år stemte de mot f.eks. å utrede et eget hovedstadstilskudd for å møte Oslos særegne utfordringer.

Det er omtrent to måneder siden regjeringen la fram statsbudsjettet for neste år og lovet at det skulle bli det største løftet for Kommune-Norge på 15 år. Et døgn senere var det behov for krisemøter, og noen dager etter det igjen var fasiten fra KS klar: Situasjonen var den verste på 40 år.

Denne regjeringen fremmer krisepakker for å ordne opp i kriser de selv har laget. Dette er rett og slett en spektakulært dårlig måte å lede landet på. Norge fortjener bedre enn kaos og sløsing. Denne regjeringen tar landet baklengs inn i framtiden. Vi trenger en regjering som setter innbyggernes behov først, ikke egen iver etter reversering.

Til slutt har jeg enda en melding til de rød-grønne politikerne fra Oslo. Lokalt har Høyre i Søndre Nordstrand bydel fremmet en rekke forslag som kan bidra til å løse utfordringene. Istedenfor å rope høyt fra denne talerstolen, bør man ta en telefon hjem til sine egne og få dem til å stemme for Høyres forslag.

Liv Kari Eskeland (H) [21:33:33]: Me gjekk inn i denne stortingsperioden med ei perspektivmelding i ryggen som sa at det no er avgjerande at me greier å vidareføra det viktige arbeidet Solberg-regjeringa hadde begynt, med å skjera ned på offentlege utgifter og førebu næringslivet på ein stor snuoperasjon inn mot det grøne skiftet, for å sikra arbeidsplassar og næringsutvikling for komande generasjonar. Offentleg pengebruk måtte ned, for demografien kom til å utfordra oss stadig meir. Me må jobba smartare, for kvart år vil det stå færre arbeidstakarar bak kvar person som er ute av ordinært arbeidsliv.

For tredje år på rad ser me likevel eit budsjett, gjort opp med SV, der offentlege utgifter eser ut, der me brukar meir på drift av AS Noreg, der byråkratiet aukar, og der fleire står utanfor jobb, utan at det vert lagt til rette med dei beste verktøya for å få dei tilbake. Ja, denne regjeringa har til og med gjort det verre for unge å prøva seg i arbeid ved effektivt å avvikla bemanningsbyrå, ved å innføra uføreseielege skattar og avgifter og ved å skapa politisk risiko som gjer at investorane ikkje vågar å satsa.

No ser me ei byggebransje som kneler, spesielt på Vestlandet, som eg representerer. Private vegrar seg for å setja i gang nye prosjekt, skatte- og avgiftsnivået er for høgt, investorane vert ønskte god tur til Sveits, og havbruksnæringa har framleis frose fleire titals milliardar i prosjekt fordi den Arbeidarparti–Senterparti-styrte regjeringa vart for grådig i sin iver etter å skattleggja næringa. Fylkeskommunane er sultefôra, ingen offentlege prosjekt vert sett i gang, og alle investeringar vert skyvde fram fordi underfinansiering av kollektivtransport og andre fylkeskommunale oppgåver et opp kapital som skulle gått til investeringar. I forhandlingane med SV har regjeringa i sin visdom gått med på å auka dei offentlege utgiftene ytterlegare.

Høgre har i sitt budsjett lagt vekt på å visa retning for den politikken me vil føra. Me prioriterer å byggja landet, byggja grunnmuren for komande generasjonar. Difor vil me heller bruka pengar på hurtigbåtteknologi som i framtida vil skapa arbeidsplassar og redusera utslepp i alle verdas havnebyar. Me vil prioritera fylkesvegar som gjer at varer og tenester og ikkje minst folk kjem effektivt og trygt fram. Me vil prioritera oppstart av fleire viktige samferdselsprosjekt som bidrar til effektivisering og sikrar næringslivet. Det betyr samtidig at me ikkje vil prioritera å gje friske 27-åringar 75 pst. reduksjon på tannlegerekninga, for politikk er å prioritera og ikkje berre ausa ut og gje våre etterkomarar jobben med å ta oppvasken.

Sandra Bruflot (H) [21:36:46]: På søndag gikk fristen ut for å få barn hvis du skal ha barnehageplass til neste år. Hvis du var så treg at du fikk barn i dag eller på mandag, eller du får barn om to uker, da må du kanskje pent vente til august 2026. Akkurat idet fristen hadde gått ut på søndag, sto Senterpartiets finanspolitiske talsperson og messet om at det ville bli dyrere med barnehage hvis Høyre satt i regjering. I Høyres alternative budsjett har vi lagt opp til en økning i barnetrygden som er akkurat like stor som reduksjonen i barnehagepris for de fleste, men barnetrygd får du fra barnet er født. Har du lav inntekt, betaler du allerede mindre for barnehageplass, men du får fortsatt tusenlappen i barnetrygd. Under vår regjering kom også regelen om at ingen skulle betale mer enn 6 pst. av husstandens samlede inntekt for barnehage, og da har jeg ikke nevnt skattelettelsene vi gir på toppen av det hele.

Tenk på det: Likevel står det politikere i 2024 og later som at barnehage kan være dyrt med en annen regjering. Fulle dager i barnehage, hver dag, en hel måned, med pedagoger og dyktige folk rundt barna, kostet rett i overkant av 3 000 kr da Høyre gikk ut av regjering. Jeg tror foreldregenerasjonen min, og kanskje noen i salen også, kan huske en tid da man brukte store deler av inntekten sin på barnehageplass. Da var det dyrt med barnehage, og alle fikk heller ikke plass. Jeg vet om folk som skrev brev om at ungen deres hadde språklige utfordringer – og det de egentlig slet med, var å uttale r – for å få plass. Sånn er det heldigvis ikke nå lenger, men hvis du ikke har penger igjen på konto når faste utgifter er betalt, da er barnehage dyrt. Det er derfor vi har økt barnetrygden og innført gratis kjernetid, og det er derfor vi lagde en maksgrense for hva du kunne betale for plass.

Det er hyggelig med billigere barnehage, det kan jeg si, for jeg er storforbruker, men for dem som får barn i desember, kan det bli en dyr affære. Barna som blir født nå, har ikke rett på barnehageplass før i august 2026, åtte måneder etter at foreldrepermisjonen er over. Hvis du har en gjennomsnittsinntekt, kan du tape over 400 000 kr, også hvis du trekker fra det du sparer ved ikke å betale for barnehage. Den dyreste barnehageplassen er den du ikke får. Man skulle kanskje tro at regjeringen var opptatt av å ha folk i jobb, men i stedet for å prioritere disse ungene, som er minst når de begynner på skolen, som får minst tid i barnehage, men der foreldrene må ha klart mest ulønnet perm, har man begynt i en helt annen ende. Det får være regjeringens valg, men det er litt spesielt samme dag som fristen gikk ut for å føde barn hvis du vil ha barnehageplass neste år, å stå og snakke om Høyres alternativ. For dem som får barn nå i desember, ville det vært et klart, klart bedre alternativ, både for barna deres, for arbeidslivet vårt og for lommeboken deres.

Mahmoud Farahmand (H) [21:39:52]: Det er smått utrolig å sitte i salen og lytte til innleggene som holdes fra representanter fra regjeringspartiene og SV. De tar ære for økonomiske naturkrefter, som at børsen øker, men ingen kritikk for de forhold de faktisk er herre over, samtidig som de anklager oss for å gjøre ting vi verken har foreslått eller har planlagt å gjennomføre.

Flere av representantene som har inntatt talerstolen, har holdt innlegg og anklaget Høyre for bl.a. å ikke ha prioritert Forsvaret da vi satt i regjering. Det er direkte misvisende. Jeg kan fortelle det jeg har sagt fra denne talerstolen tidligere: Det Forsvaret Høyre overtok i 2013, var – for å bruke et parlamentarisk ord – i en mindre god tilstand. Vi brukte årene i regjering til å bygge opp et forsvar, men et forsvar tilpasset det trusselbildet som eksisterte da. Så kom det en krig i Ukraina som endret dette bildet fullstendig, og nå står et samlet storting bak et forlik. Her har Høyre vært en pådriver, Forsvaret skal prioriteres. Samtidig som vi har gjort dette, har vi også vært en pådriver for å få til en bedre støttepakke til Ukraina, for å kunne hjelpe Ukraina gjennom krigen de står i.

Jeg beklager språket, men det å fortelle noe annet om vår posisjon i forsvars- og sikkerhetspolitikk, er direkte uredelig. Hva angår avbyråkratiseringskutt, ostehøvelkutt eller ABE-kutt, er Forsvaret fritatt fra disse kuttene i sin helhet. Om noe bør bekymre regjeringspartiene, er det posisjonen til deres samarbeidspartner SV, som i sitt alternative budsjett foreslår kutt i viktige kapasiteter, bl.a. aktivitetene med F-35.

Et annet tema er distriktene. Også her har enkelte representanter et heller kreativt forhold til tallene. Antallet som bor i de minste kommunene, har gått ned i alle år – også de siste årene, med denne regjeringen. Etter tre år med Senterpartiet i regjering, har altså antallet mennesker som bor i distriktene, gått ned. Det er selv om vi har fått betydelig innvandring fra Ukraina.

Det er selvfølgelig helt riktig at det betyr noe hvem som styrer. Det er ingen som er uenig i det. Mens denne regjeringen skryter av å ha bidratt til å holde inflasjonen under kontroll, sier sentralbankens pengepolitiske rapport noe annet. Her pekes det på at bl.a. finanspolitikken, altså statsbudsjettene som denne regjeringen er ansvarlig for, har bidratt til å opprettholde inflasjon og dermed rentebanen. Det hjelper lite at Støre-regjeringen gir nordmenn noen tusenlapper i utgiftsreduksjoner over statsbudsjettet all den tid den samme regjeringen bidrar til at husholdningenes boligrenter forblir på et betydelig høyere nivå.

Til slutt: Det er på tide at regjeringen innser at vi kommer til å gå tom for mennesker lenge før vi går tom for penger. Det er på tide å begynne å prioritere de viktigste tingene først, og ikke drive med partipolitiske kjepphester.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [21:42:42]: Det er avgjerande viktig å leggje til rette for å utvikle heile Noreg, bygd og by. Det har vore krevjande år for både folk og land, og dei prioriteringane som har vore gjorde av Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering, har vore riktige i ei krevjande tid. Vi må styrkje den nasjonale beredskapen, styrkje Forsvaret, men òg beredskap i breitt. Vi må sørgje for ein robust og framtidsretta infrastruktur, og vi må styrkje nasjonal produksjon av viktige varer og foredling basert på fortrinna og dei rike ressursane våre.

Det har vore gjort viktige grep gjennom perioden og i dette budsjettet for barnefamiliane gjennom å auke barnetrygda, auke bemanninga i barnehage og SFO og sørgje for at ein har lågare prisar på barnehageplass. Eg merkte meg representanten Bruflot, som meiner at 1 000 kr ekstra i kostnad per barn i barnehage ikkje betyr så mykje. Det er godt mogleg at det ikkje betyr så mykje når ein lever på stortingsløn, men veldig mange barnefamiliar i Noreg ville merka det kraftig dersom barnehageprisane hadde vorte skrudde opp igjen med 1 000 kr månaden, slik Høgre føreslår.

Det er viktig med andre grep som vi òg føreslår i dette budsjettet, m.a. å utvide og forsterke ordninga med nedskriving av studielån sånn at ho vil gjelde i over 200 kommunar i landet.

Det er òg viktig å sørgje for tryggleik i lokalsamfunna og eit nært og nærverande politi. I mi eiga heimbygd, Sørumsand, vil det om kort tid kome ein politistasjon igjen, med fem politifolk etter planen. Det skal strykast frå kartet igjen viss Høgre får det som partiet vil, fordi det visstnok ikkje har noka betydning. Vel, det betyr noko i lokalsamfunnet om ein har politifolk, om ein har eit lokalt, nærverande politi. Det er ikkje bygg som er det viktigaste i det som går på å ha lokale politistasjonar – nei, det er å ha politifolk der som gjer ein jobb i kvardagen.

Det er viktig å leggje til rette for gode og moderne kommunikasjonar, i større grad ta vare på det vi har, sørgje for å auke drift og vedlikehald på både riksvegar og jernbane, styrkje finansieringa av fylkesvegar og oppretthalde løyvingar til både breiband og gratis ferje. På ei rekkje av desse områda gjer Høgre seg høge og mørke, samtidig som dei i budsjettet sitt føreslår kutt i drift og vedlikehald på jernbane og riksvegar, føreslår massive kutt i breiband og innfører betaling igjen på 77 ferjesamband. Politikk handlar om å prioritere, og vi har ein politikk for å utvikle heile Noreg.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [21:46:02]: Dette blir et litt annet innlegg enn det jeg hadde planlagt, på grunn av at jeg da jeg satt på kontoret og hørte på representantene fra regjeringspartiene fra Finnmark, begynte å lure på om det var programmet «Du skal høre mye ...» jeg hadde på.

Representanten Masternes Hanssen framstilte det som at det meste i Finnmark blomstrer etter tre år med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Flytilbudet dro hun fram. Flyruter har vi nå som går dit hvor Widerøe vil, ikke dit hvor passasjerene vil. En burde kanskje snakket med politikere i Finnmark fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som raser over flytilbudet som ble helt rasert i siste anbudsrunde.

Hun dro fram samferdsel. Det er ikke startet et eneste større veiprosjekt i Finnmark denne stortingsperioden. Vi har en regjering som ikke forstår Finnmark, er mantraet jeg hører når jeg reiser rundt i Finnmark.

Vi har fått gratis barnehage – vel og bra, men det snur ikke den negative demografiutviklingen. Jeg vil sitere Arne O. Holm, han som er redaktør i High North News: Rekk opp hånden alle som vil flytte til grensen av et land i krig fordi en får gratis barnehage. Det var ingen som rekte opp hånden her i salen.

Trygghet for at det skal bo folk i distriktene … Vi har jo hatt nedskjæringer i politiet. Det har vært fokusert på å reversere domstolsreformen, reversere nedlagte politistasjoner, reversere passkontor. Det opprettes passkontor hvor det utstedes to pass i året. Vi har fått opprettet lensmannskontor som har åpent tirsdag og torsdag fra ti til to. Det er ikke da kriminaliteten pågår. Og når man ser på svaret jeg fikk fra justisminister Mehl denne uken, om henlagte saker, var det i Finnmark i 2023 én henlagt sak uten registrert mistenkt. Per 27. november i 2024 er det 46 henlagte saker uten kjent mistenkt. Der hvor de vet hvem den mistenkte er, var det i 2023 henlagt 35 saker. Per 27. november i år er det henlagt 121 saker med kjent og registrert mistenkt. Det skaper ikke trygghet for innbyggerne i Norge.

Representanten Kvammen Rafaelsen sa i sitt innlegg at han ble satt ut av lukten av asfalt som aldri kom – ikke kjent lukt av asfalt i Finnmark. Han vil bli satt ut neste år også, for E45 får ikke lukten av asfalt neste år, det er kun KS1 som starter.

Agnete Masternes Hanssen (A) [21:49:32]: Det er godt at vi får litt om Finnmark i debatten på tampen av dagen.

Jeg vil starte med å korrigere representanten Strifeldt, som nylig sa at det ikke er startet opp veiprosjekter i Finnmark. Jeg må bare beklage at det var på feil side av fjorden, for på vei til Hammerfest er rv. 94 startet opp. Neste år starter også E45 Kløfta utenfor Alta, som representanten kjenner godt til, og som Fremskrittspartiet har kriget for mange ganger, men aldri fått gjennomslag for i denne salen. Det har Arbeiderpartiet fikset på vår vakt.

Finnmark er et fylke med enorme avstander og et hav av muligheter – i areal er Finnmark vel 107 ganger større enn Oslo. Det er en kjøretur på ca. 22 timer herifra og hjem til Lakselv der jeg bor, midt i Finnmark, hvis man kjører på finsk side og det ikke er noen stopp på veien. Så i motsetning til representanten Hoksrud som har begeistring for tre- og firefelts motorveier, ønsker jeg meg omkjøringsmuligheter innenriks hvis uværet skulle være ute.

Jeg må si jeg er lei av høyresidens nedsnakking av Finnmark her i denne salen, og også deres alternative statsbudsjetter. For Høyres innlegg i løpet av dagen viser at de enten ikke bryr seg, eller bare ikke forstår. For eksempel da representanten Tina Bru sto på talerstolen tidligere i dag og snakket om kommuner der borte som hun kanskje ikke hadde besøkt, er hun hjertelig velkommen til Porsanger og Finnmark. Eller da Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo en ekstra nedskriving av studielån, og Unge Høyre-lederen kalte det «regelrett galskap». Det er ok ikke å prioritere Finnmark, men da må man i hvert fall være ærlige på hva man vil.

Vi som er i fertil alder i Finnmark, setter veldig stor pris på gratis barnehage og tror at det kan bidra til at flere velger å bosette seg i Finnmark i framtiden. Det at vi får ekstra nedskriving av studielånet gjør at mine venner velger å flytte hjem igjen etter endt utdanning. Det at Forsvaret velger å etablere seg ytterligere i Finnmark, takket være denne regjeringen, gjør at vi får nye arbeidsplasser. Men vi kan også skape kompetansearbeidsplasser i Finnmark, takket være en regjering som velger å satse. Vi får mange nye næringer. Vi har lokale bedrifter som nå leverer produkter til både Equinor og Lerøy, takket være gode innovative lokale gründere.

Høyres skattekutt til landets rikeste kommer ikke til å finansiere verken velferd, forsvar eller bedre flytilbud i Finnmark. Når vi har et folkeopprør mot høye flypriser i nord, skulle det bare mangle at vi prøver å gjøre noe med det, men Høyre vil kutte statens ekstrainnkjøp.

Summen av politikken viser retningen vi ønsker oss. Hvis man skal lykkes, må man også ville noe og mene noe, og man må stå i det. Jeg er glad for at sentraliseringspartiet Høyre ikke har flertall for sine kutt, for Finnmark fortjener bedre.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [21:52:47]: Jeg tror representanten Steffensen fra Fremskrittspartiet hadde den mest interessante setningen som har vært sagt i hele denne budsjettdebatten, for han sa at i løpet av denne perioden har det vært et «nettosalg på børsen fra utenlandske investorer». Det kan godt hende Steffensen har rett i det, men hva betyr det? Hvem er da nettokjøpere av de aksjene som har blitt solgt? Jo det må jo være folk som bor i Norge. Er ikke hele formuesskattdebatten, som høyresiden prøver å gjøre til den store saken – er ikke det problemet at det ikke skal lønne seg å eie aksjer i Norge? Og så sier Steffensen fra denne talerstolen at det aldri har vært en større overgang fra utenlandske eiere til norske eiere på børsen. Det er fantastisk. Det er kanskje den mest avslørende setningen som har blitt sagt i denne stortingsperioden, hvor hul den kritikken i virkeligheten er, når han selv forteller hva faktum er.

Det stopper ikke der, for Steffensen sa at det er en bråstopp i investeringene i norsk industri. Jeg var inne på SSB i stad. Det er én institusjon i Norge jeg er enda mer glad i enn Stortinget, og det er Statistisk sentralbyrå. For der kan man se nivået på investeringene reelt i Norge i dag, og her bør alle fra Fremskrittspartiet og Høyre følge ekstremt godt med: Realinvesteringer ligger på nesten dobbelt så høyt nivå som noe år da Fremskrittspartiet hadde finansministeren – dobbelt så høyt nivå. Hvis det er en bråstopp, la oss holde på den definisjon, betyr det at det ikke bare var bråstopp, men vi gikk i minus mens Høyre og Fremskrittspartiet var i regjering. Det er faktisk noe riktig i det, for hvis man ser tallene for avskrivning, kapitalslit på SSB, var altså kapitalslitet – verdiforringelsen av reelle verdier – større enn investeringene mens Fremskrittspartiet satt i regjering. Altså: Realverdien av industrien krympet i Norge. Nå skjer det motsatte – aksjeverdiene på børsen, men ikke minst realverdiene som er mye viktigere, har økt.

Da er vi inne på noe interessant i Fremskrittspartiets historie. Det er et liberalistisk parti. Ville vi hatt den industrien vi har i Norge i dag, med offshorevirksomhet og leverandørindustri, med Fremskrittspartiets politikk? Overhodet ikke. Carl I. Hagens visjon var å selge oljefelt ut til amerikanske selskaper på rot, mens det var industripolitikk av ledende personligheter herfra som satte krav til amerikanske selskaper og sørget for at vi fikk industriutvikling i Norge. Det er en veldig stor forskjell mellom Fremskrittspartiet som et liberalistisk parti, Høyre som et formuesparti og Arbeiderpartiet som et industriparti. Det handler om forståelsen om de reelle verdier i samfunnet, som de bør lese mer om på SSB. Det gjelder Helge Orten også.

Lars Haltbrekken (SV) [21:56:06]: Dette landet skal gjennom en enorm omstilling, fra en fossilbasert økonomi til en fornybar økonomi. Derfor kom Klimautvalget 2050, som Solberg-regjeringen – med Venstres støtte – satte ned, med en klar anbefaling om at det måtte utarbeides en strategi eller plan for den omstillingen Norge skal gjennom når vi skal bort fra produksjon av fossil energi. Så hører vi representanten Bjørlo fra Venstre harselere over et forslag som skal stemmes over her i kveld, nemlig forslaget som lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2025, sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.»

Dette svarer på anbefalingen fra Klimautvalget 2050.

Ikke nok med det: Tidligere i år behandlet Stortinget et forslag som lød:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet.»

Det er en annen måte å skrive det som i kveld blir vedtatt, på. Hvem var det som sto bak det forslaget? Det var selvfølgelig SV, det var Miljøpartiet De Grønne, det var Rødt, men det var også Venstre – Venstre, som i dag harselerer over at vi får det omstillingsutvalget som trengs.

Hvis vi ser på forslaget til arbeidsprogram for Venstre for neste stortingsperiode: Hva står det der? Jo, Venstre ønsker å utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri. Vel, det punktet kan de nå bare stryke fra sitt utkast til arbeidsprogram, for det blir vedtatt her i kveld, takket være den seieren som SV fikk i helgen i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. Det er klart at når vi skal gjennom en så stor omstilling, trenger vi en plan for hvordan det skal gjøres.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [21:58:57]: Hvis man skal korrigere noen fra talerstolen, må det man korrigerer, i hvert fall være riktig. Når det gjelder rv. 94, er det strekningsutbedringer som har pågått over lengre tid, så det er ikke noe som regjeringen skal ta æren for å ha startet. Når det gjelder E45 Kløfta, er det reell oppstart i 2026. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har jo ikke prioritert og avsatt midler til det prosjektet, knapt 50 mill. kr for å få kvalitetssikret prosjektet og prosjektert det ferdig, så neste regjering må bevilge. Det er veldig greit å selge det inn som at det er noe de prioriterer, men de har ikke prioritert det i sitt budsjett. Så jeg må bare beklage – Kvammen Rafaelsen og Masternes Hanssen vil nok være satt ut også i hele 2025.

Økonomisk handlefrihet gjennom skattelettelse og avgiftskutt vil skape trygghet for folk i hverdagen. Vi kutter i offentlige utgifter og har tydelige prioriteringer i vårt budsjettalternativ. Fremskrittspartiet vil at du skal få beholde mer av dine egne penger og være sjef over egen lommebok. Staten har tjent seg rik på en rekke høye avgifter som gjør et stort innhogg i folks hverdagsøkonomi. Fremskrittspartiet mener at denne rikdommen bør deles med vanlige folk, ved at staten tar seg litt mindre betalt gjennom lavere skatter og avgifter. Det gir mer økonomisk handlefrihet for enkeltmennesket.

Fremskrittspartiet vil sikre forutsigbarhet for næringslivet. Det er viktig å gi bedriftene økonomisk handlefrihet til å styre sin egen hverdag. Vi ønsker et samfunn som legger til rette for vekst, ikke et skattesystem som vrir investeringene bort fra Norge. Fremskrittspartiet vil gi næringslivet mer økonomisk handlefrihet gjennom reduksjon i beskatningen og trygghet gjennom forutsigbare rammevilkår. Norske bedrifter er arbeids- og velferdsmaskiner, og regjeringen har gjort det vanskeligere og vanskeligere å drive og mindre attraktivt å investere i disse. Fremskrittspartiet vil gjøre det lettere å drive og investere i norsk næringsliv. Fremskrittspartiet har faktisk tro på at private investorer kan gjøre gode investeringer, framfor at Støre, Vedum og Myrseth gjør dem. Derfor kutter vi i virkemiddelapparatet og gir tilbake til næringen i form av skattelettelse.

Fremskrittspartiet tar innbyggernes trygghet på alvor. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, har vi hatt en dramatisk økning i henleggelse av saker, så vi styrker justissektoren med nærmere 2 mrd. kr. Med 1,2 mrd. kr ekstra til politiet kan vi styrke beredskapen og ansette over 800 nye operative politifolk. Fremskrittspartiet tar innbyggernes trygghet på største alvor.

Hårek Elvenes (H) [22:02:10]: Det var representanten Hanssen fra Finnmark som fikk meg til å ta ordet. Jeg må minne om at den oppbyggingen av Forsvaret som skjer i Finnmark i dag, er en konsekvens av de to forutgående langtidsplanene regjeringen Solberg la fram. Finnmark landforsvar er gjenopprettet, Garnisonen i Sør-Varanger er tilført et jegerkompani og bærbart luftvern, slik at denne grensevakten nå er blitt en jegerbataljon. Aktiviteten på Garnisonen i Porsanger er gjenopprettet, og der etableres det nå en kampbataljon, som også er et resultat av vedtak gjort i de to forutgående langtidsplanene. Det ligger vel til rette nå for å etablere den nye brigaden i Finnmark, men for at vi skal få til det, må man tilføre noen nye avdelinger, som er vedtatt i den langtidsplanen Stortinget behandlet i vår.

Jeg vil si til representanten Foshaug: Æres den som æres bør. Like over nyttår i fjor satte opposisjonen og regjeringen seg sammen og forsøkte å etablere et felles situasjonsbilde og hva man måtte gjøre videre for å bygge opp Forsvaret i lys av den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi hadde en rekke møter utover vinteren og våren i fjor før langtidsplanen ble lagt fram. Det er altså et samlet storting som står bak denne planen, uten særmerknader og uten enkeltforslag fra noe parti.

Det burde egentlig være unødvendig å gå ti år tilbake i tid, men det er et faktum at det Forsvaret regjeringen Solberg overtok i 2013, hadde en begredelig standard. Den gjennomgangen som da ble gjennomført av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide, viste at tingenes tilstand i Forsvaret var langt dårligere enn det man trodde. Man måtte starte helt på bunnen og bygge dette opp suksessivt.

Hvis representanten Foshaug og jeg har vært i samme møter, vet vi at forsvarssjefen har fortalt Stortinget at Forsvarets operative evne er vesentlig bedret siden den gang. Det framgår også av regjeringsdokumenter til Stortinget. Det er det totale bildet i denne saken.

Tuva Moflag (A) [22:05:07]: Det ser ut til å gå mot slutten. Det har vært en debatt preget av diskusjoner om prioriteringer og pengebruk. Sannheten er at alle partiene bruker mer penger enn vanlig i årets budsjett. Forsvarsforliket og Ukraina-støtten bidrar alene til en oljepengebruk på 50 mrd. kr. Like fullt er vi godt innenfor handlingsregelen. Dette viser verdien av klok, langsiktig og rettferdig forvaltning av pengene våre. Med oljefondet har vi tatt gevinsten av en ikke-fornybar ressurs og gjort det om til en evigvarende finansieringskilde som skal komme både dagens og framtidens generasjoner til gode.

Det som er mest interessant med dagens debatt, er hvem vi prioriterer, og hva vi prioriterer. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV viser hvem vi er til for med dette budsjettforliket. Vi trygger landet, vi trygger nærmiljøet, og vi trygger folks lommebøker.

I flere innlegg har jeg hørt representanter snakke om ting de mener er unorsk. Vet du hva jeg synes er unorsk, president? Jo, det er at de borgerlige partiene på vei ut av en dyrtid prioriterer dem som har aller mest fra før. Hvis Høyre får gjennomslag for å fjerne formuesskatten på aksjeformuer, vil 80 pst. gå til den 1 pst.-en som har de største formuene. Det er ikke det Norge jeg kjenner meg igjen i.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV prioriterer annerledes. Vi senker skatten på de laveste pensjonene og de laveste inntektene. Vi øker minstepensjonen og barnetrygden, samtidig som vi holder barnehagen billig og kjernetiden i SFO gratis.

De siste årene har vært tøffe for mange, og det har vært vanskelig å få endene til å møtes. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering lander vi trygt på beina. Vi har klart å holde folk i jobb, og vi har inkludert 143 000 flere i arbeid. Det er det aller viktigste for folks økonomi. Vi får reallønnsvekst for første gang på flere år.

Selv om høyresiden irriterer seg over det, kommer jeg til å gjenta det én gang til: Bedriftsinvesteringene ligger på et svært høyt nivå. Overskuddene har økt mer på tre år enn under åtte blå år. Det gir meg grunn til å være optimist. Jeg er klar for 2025 og takker for debatten her i dag.

Helge Orten (H) [22:08:07]: Jeg tror vi begynner med å takke for den store interessen som har blitt vist vårt alternative budsjett. Det virker iallfall som om de aller fleste har åpnet dokumentet og lest det. Hvis noen mot formodning ikke skulle ha et eksemplar, kan de møte meg i fjerde etasje etterpå, og så skal de få et i glanset papir.

Hvis dere åpner og leser dokumentet, ville dere se at vi har en del klare prioriteringer. Vi har en klar satsing. I en tid der nesten alt har blitt dyrere, der renten er høy, og der vi opplever en situasjon med økt uro, prioriterer vi folks privatøkonomi. Vi prioriterer at folk skal kunne sitte igjen med mer av sin egen inntekt, nettopp for å møte økte utgifter og en mer usikker verden. Det er en viktig prioritering, og det er en nødvendig prioritering. Derfor gir vi skattelette, og noen fra regjeringspartiene her forsøker å bagatellisere den skatteletten, som er omtrent 80 ganger større enn det regjeringen selv legger til grunn, på vanlige, normale inntekter.

I tillegg øker vi barnetrygden som et alternativ til regjeringens reduserte makspris i barnehage. Vi øker barnetrygden, vi gir økt mulighet for gratis kjernetid, og vi gir desemberbarna muligheter til å få barnehageplass. I sum er dette løsninger som gir folk større handlefrihet, større trygghet og ikke minst mer råderett over sine egne penger. Vi prioriterer også det vi skal leve av i framtida. Dette er viktig for oss, ikke av omsorg for de såkalte rike i samfunnet, men fordi det er så mange bedrifter der ute som melder tilbake at de må få beholde mer av sin egen verdiskapning, nettopp for å satse på det vi skal leve av i framtida. Jeg har stor tro på at mange av de gode ideene til det vi skal leve av i framtida, ligger utenfor dette huset. Derfor er det ekstra viktig at bedriftene der ute og folk der ute får beholde mer av verdiskapninga, nettopp for å realisere de ideene, nettopp for å skape framtidas arbeidsplasser.

Vi prioriterer også helsebudsjettet, sykehusbudsjettet. Vi prioriterer at folk skal ha mer valgfrihet, at mangfoldet skal få råde, og at sykehusene skal ha bedre finansiering. Vi prioriterer kriminalitetsbekjempelse og økt satsing på politi. Og vi prioriterer ikke minst forsvar og det å hjelpe våre venner i Ukraina.

Alt dette er helt åpenbare og viktige prioriteringer for oss, som bidrar til å gi folk økt frihet og økt handlekraft og at vi i sum også skal greie å ha økt valgfrihet og muligheten til å skape oss gode liv framover i en mer usikker verden.

Jeg vil også benytte anledninga til å takke for debatten. Det er min siste finansdebatt. Jeg skal love å komme tilbake om et år og fortelle dere om jeg savner 12 timers finansdebatter.

Ole André Myhrvold (Sp) [22:11:23]: Jeg vil også starte med å takke for en opplysende debatt som har tydeliggjort de ulike prioriteringene og forskjellene mellom en Senterparti-Arbeiderparti-regjering og en Fremskrittsparti-Høyre-regjering med et mulig innslag av Venstre. Mens vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet er opptatt av å utvikle hele landet gjennom geografisk og sosial utjevning, er høyresidens svar massive skattekutt, muligens med en liten touch av barnetrygd. Alle andre tiltak kuttes som en eng under en slåmaskin. Skattekutt er høyresidens distriktspolitikk, har vi hørt i dag. Skattekutt der over 60 pst. av skatteletten i formuesskatten på aksjer går til de mest formuende i våre mest sentrale kommuner. 26 av 357 kommuner, altså 7 pst., får 6 av 10 kr i høyresidens skatteletter. Det er politikk, men det er ikke distriktspolitikk. Det er politikk for økte forskjeller mellom folk og økte forskjeller mellom by og land.

Distriktspolitikk handler om å legge til rette for å utnytte ressursgrunnlaget i hele landet. I en tid med internasjonal uro og behov for beredskap er det unødvendig å dra resonnementene om hvorfor det er fornuftig. Men Høyre gjør likevel det motsatte. Sammen med Venstre øker de drivstoffavgiftene kraftig og innfører betaling på 77 ferjesamband. Det rammer folk, men ikke minst rammer det næringslivet i distriktene. Det kuttes i støtten til å bygge bredbånd, og det kuttes tilsvarende i politi. Barnehageprisene økes, og ordningen med sletting av studielån for folk i våre mest spredtbygde kommuner fjernes.

I tillegg velger man å angripe den mest stedbundne næringen vi har: landbruket. Det såkalte styringspartiet Høyre kutter 1,7 mrd. kr i en inngått avtale mellom staten og landbruket. Vi gjennomfører målrettede kutt i pristilskuddet på kjøtt med 30 millioner og 250 millioner for melk. Tilskuddet til generasjonsskifteinvesteringer avvikles, og man kutter i norsk rovdyrforvaltning. Man fjerner positive klimatiltak for landbruket og erstatter dem med avgifter på kjøtt og melkekartonger. Ikke bare rammer det landbruket, det rammer direkte lommeboken til vanlige folk. Jo da, det handler om prioriteringer, men det viser også forskjellene på oss.

Denne debatten avslører også noe annet. Vi har gjort opp gode og ansvarlige budsjett med SV og blitt enige, men det er mildt sagt interessant å tenke på hvordan de såkalte borgerlige partiene skal finne sammen til fast grunn, med så sprikende standpunkter som vi har hørt her i dag. Er det Venstre, med økte drivstoffavgifter på 2 kr literen, som skal få gjennomslag, eller er det Fremskrittspartiet, med sine tilsvarende 2 kr literen andre veien, som skal få gjennomslag? Det minner meg om en tid der budsjettet ble gjort opp med plastposeavgifter og flypassasjeravgifter, innført i sene nattetimer for å skape enighet. Jeg ønsker meg ikke tilbake, og det tror jeg heller ikke folk gjør. Her er vi ved kjernen: Senterparti-Arbeiderparti-regjeringen prioriterer like muligheter for utvikling i hele landet, og vi blir enige og gjennomfører politikk for å få det til. Tusen takk for debatten.

Hans Andreas Limi (FrP) [22:14:41]: Nå blir budsjettforlikene gjort opp ved bare å bruke litt mer oljepenger. Det skjedde nå denne høsten, og det skjedde for et år siden. Det er veldig enkelt, og det er forskjell på pengebruk. Det er forskjell på hvordan man bruker avkastningen fra oljefondet. Det kan Sandtrøen også finne hos SSB, hvor de har sett på ulik bruk av oljepenger, enten til å øke de offentlige utgiftene, som gir et press i økonomien, og som vil presse inflasjonen og renten, eller til å bruke noe på å gi skattelettelser, som ikke har de samme negative effektene. Det er forskjell på hvordan vi bruker pengene.

Dette har vært en ganske forutsigbar debatt. Vi har hørt skrytelisten til regjeringspartiene om att og om att. Hvis regjeringens politikk er så fantastisk som det fremheves, er det litt rart at folk ikke synes å ha fått det med seg. Det virker ikke som folk der ute, som er berørt av denne politikken, synes at politikken er så fantastisk.

Man tegner et skremmebilde av høyresidens politikk. Det skremmebildet stemmer jo ikke. Det er langt fra virkeligheten. Og det er helt unyansert. Skattelettelser til dem som har mest fra før? Fremskrittspartiet har i hvert fall ikke foreslått det. Snarere tvert om. Vi har foreslått lettelser i inntektsskatten for dem med helt vanlige inntekter, fordi vi mener det er riktig, fordi det er helt vanlige familier i Norge som har det tøft nå, og som har merket den sterke utgiftsveksten som har skjedd i løpet av disse tre årene. Da mener vi det er riktig å bruke litt mer penger på å lette privatøkonomien til vanlige norske familier. Det synes regjeringspartiene å ha glemt. Vi senker også avgiftene, og vi reduserer momsen på mat. Vi gjør en rekke lettelser som ville slå direkte ut i folks privatøkonomi, og som betyr mest for dem som har de laveste inntektene.

Jeg hørte statsministeren tidligere i dag si at Fremskrittspartiet har foreslått å øke selskapsskatten. Det stemmer nok ikke. Det må jeg korrigere. Men jeg hører faktisk mange næringsaktører som ville foretrekke en litt høyere selskapsskatt hvis formuesskatten ble borte, nettopp fordi selskapsskatten beregnes på overskudd i bedriften. Det gjør ikke formuesskatten. Og det er en annen ting som er en fordel med selskapsskatten: Den betales også av utenlandske eiere. Det er faktisk en forskjell, og vi må gjøre prioriteringer i politikken, men da må vi også prioritere dem som skal finansiere velferden, og det gjør Fremskrittspartiet. Takk for debatten.

Marian Hussein (SV) [22:17:56]: Høyresidens historie er at gründerne gråter sine modige tårer mens det rød-grønne spøkelset legger landet øde. Det virker jo unektelig rart når vi ser på rekordoverskudd i næringslivet og rekordinvesteringer i Fastlands-Norge, og når Norge topper produktivitetsstatistikken til OECD og milliardærene blir raskere rike i Norge enn noen gang. Vi ligger helt på topp på statistikken over land i verden med flest millionærer og milliardærer. De rikeste har null og niks å klage på. Faktum er at Norge er et godt sted å investere, faktisk blant de beste, ifølge Verdensbanken. Det går i riktig retning for norske milliardærer. Det er kanskje kun ved å fortelle eventyr at høyresiden kan skape et verdensbilde de trenger for å villede.

Det er en annen ting som egentlig er forunderlig, og det er at Fremskrittspartiet vil sende penger ut av landet for å satse på andre lands klimapolitikk. Hvorfor skal vi kjøpe kvoter i utlandet når vi kan bygge norsk industri i Norge og skape arbeidsplasser? Hvis man hører representanter fra høyresiden, brukes det altfor mye penger på offentlig sektor. Og hva er det disse pengene brukes til? De brukes til ansatte i barnehagene, på barnevern, på lærere og på helsefagarbeidere. Penger til offentlig sektor er penger til politi, til Forsvaret, til kriminalomsorgen og til velferd.

Dette budsjettet viser hva vi kan få til når vi prioriterer fellesskap og rettferdighet. Mens høyresiden kutter i velferden for å gi skattelettelser til de aller rikeste i landet, bygger vi velferd. Vi i SV mener at fellesskapet må brukes til å gi trygghet, verdighet og muligheter til alle. Vi er klare for å fortsette kampen for et mer rettferdig Norge, og dette er bare begynnelsen. Vi er nødt til å sikre landet et fortsatt rød-grønt flertall, for i høyresidens alternative budsjett ser vi konturene av milliardærer og ikke mennesker. Jeg vil på vegne av representantene fra SV takke for debatten.

Erna Solberg (H) [22:20:58]: Jeg har et ønske om å kommentere to ting som har vært sagt tidligere i denne debatten. Det er mange ting som kunne vært verdt å kommentere – mange rare karakteristikker av hva Høyres budsjett foreslår. Vi burde kanskje ikke underslå helheten i hva de ulike foreslår. Jeg tror kanskje at det hadde vært en mer opplyst debatt for folk. I en mer krevende og polarisert verden internasjonalt bør vi kanskje ikke drive med så mye mistenkeliggjøring som det som gjøres i noen av de innleggene jeg har hørt.

Den ene av de to tingene jeg har lyst til å kommentere, er innlegget fra Arbeiderpartiets parlamentariske leder, hvor hun ga inntrykk av at det fantes noen anonyme, ukjente personer som drev kampanjen for å ta ned formuesskatten på arbeidende kapital. Det som er det helt spesielle i år, er jo at person etter person, med ansikt og bedrift, har reist seg opp og fortalt hva dette er som et problem. Det er ikke anonyme personer. Det er personer som står helt åpent frem og forteller hvordan virkeligheten og terrenget er, og hvordan de opplever at deres bedrift ikke klarer å utvikle seg fordi skattetrykket under denne regjeringen er blitt for høyt. Det setter arbeidsplassene deres i usikkerhet. Å lage konspirasjon om anonyme krefter synes jeg egentlig vi bør holde oss for god for.

Det andre er forsøket fra Senterpartiet på å late som om Høyre ikke er for differensiert arbeidsgiveravgift. Vel, Høyre er for differensiert arbeidsgiveravgift. Det har vært en viktig del av vår distriktspolitikk. Jeg er glad for at jeg fikk til, da jeg var kommunalminister, etter intenst arbeid for å rydde opp etter Senterpartiets manglende jobbing overfor EU, å få differensiert arbeidsgiveravgift tilbake igjen, for vi hadde faktisk noen år uten. Under sentrumsregjeringen og Senterpartiets ledelse i både Finansdepartementet og Kommunaldepartementet forsvant differensiert arbeidsgiveravgift fordi EU ikke ble overbevist om at dette var et nødvendig unntak for distriktene, men det kom tilbake igjen høsten 2005, da den nye revideringen var. Det tok mye arbeid fra både den daværende kommunalministeren og den daværende finansministeren å rette opp i det arbeidet som Senterpartiet ikke klarte å få til.

Vi er for differensiert arbeidsgiveravgift. Vi er også flinkere til å samhandle med dem som bestemmer rammebetingelsene innenfor EU knyttet til dette, og det bidrar til at vi faktisk har differensiert arbeidsgiveravgift i Norge i dag. Den eneste gangen vi mistet den, var på Senterpartiets vakt den gangen.

Rigmor Aasrud (A) [22:24:00]: Det er helt nødvendig å kommentere representanten Solbergs siste innlegg, hvis representanten Solberg ikke har registrert at det finnes en gruppering som samler inn penger og deler dem ut til de borgerlige partiene. Det er bra at Høyre har sagt nei til å ta imot de pengene. Det synes jeg det står respekt av, men hvis representanten Solberg ikke har registrert at det er en gruppering – blant flere – som donerer penger, og som ikke vil tilkjennegi hvem de er, er jeg ganske overrasket over det, for det trodde jeg de aller fleste hadde fått med seg.

Erna Solberg (H) [22:25:00]: Representanten Aasrud sa i sitt innlegg at denne debatten blir drevet frem av hemmelige krefter som ikke viser hvem de er. Ja, det er en innsamlingsaksjon, men det er ikke de som driver denne aksjonen for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det er en aksjon som kommer ut fra Sunnmøre, fra familieeide bedrifter. Det er små og store bedrifter rundt omkring i hele landet som står frem i disse eksemplene, og de er der med ansikt, med konkrete bedrifter, med konkrete arbeidsplasser, og de forteller historien om hvordan denne regjeringen svekker deres verdiskapingsgrunnlag.