Presidenten [17:09:26 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Hans Inge Myrvold (Sp) [17:09:55 ] (ordførar for saka): Som
saksordførar vil eg kort gjera greie for komiteen si handsaming
i det som har vore ei ganske omfattande sak, og dei forslaga som
ein samla komité i dag tilrår for Stortinget.
Bakgrunnen for saka er eit representantforslag
om ein reell handlingsplan for sirkulær økonomi. Representantforslaget
presenterte i alt 19 forslag, som gjennom handsaminga i komiteen
har ein utgang på 38 forslag frå eit mindretal og 3 forslag frå
ein samla komité, i tilrådinga.
Eg syner òg til svarbrevet frå statsråden til
komiteen, der det kjem fram at regjeringa i mars i år la fram handlingsplanen
for sirkulær økonomi – eit dokument som synleggjer både rammene
for arbeidet og ikkje minst framdrifta i reelt å skapa ei endring
i samfunnet. Det vert levna liten tvil, òg i stortingssalen i dag,
om at samfunnets ressursar må reduserast, samstundes som me må styrkja
konkurransekrafta vår. Dei siste 50 åra er verdas ressursbruk meir
enn tredobla, og ifylgje FNs ressurspanel er forbruket av ressursar
den største årsaka til klimaendringar, forureining og tap av naturmangfald.
Regjeringa la i handlingsplanen til grunn eit stort utvida arbeid
frå ei ekspertgruppe, om å sjå på kva verkemiddel som kan fremja
sirkulære aktivitetar for å gje betre utnytting av dei samla ressursane
våre.
Mange av forslaga som vert fremja i dag, har
mange gode intensjonar. Samstundes er det viktig at me får faglege
utgreiingar som synleggjer konsekvensar og omfang på ein tydeleg
måte. Dette vil m.a. ekspertgruppa som eg omtalar, bidra til.
Eg vel å tru at dei partia som står bak mindretalsforslaga,
gjer greie for synet sitt rundt dei.
Avslutningsvis vil eg framheva dei tre forslaga
som ein samla komité står bak. Komiteen ber regjeringa greia ut
verkemiddel som sikrar auka materialgjenvinning av isolerglasruter,
og om at dette omfattar eventuelle forskriftsendringar og utvida
produsentansvar. Vidare legg komiteen til grunn strengare krav om
utnytting av spillvarme frå m.a. industri, avfallsforbrenning og
datasenter. Og for det tredje ber komiteen regjeringa sikra pantesystemet
vårt for drikkeflasker, som er eit verdsleiande sirkulært system
og no vert utfordra av nye EU-krav. Med det ser eg fram til ein
effektiv og ressurskritisk debatt, som siste sak på dagsordenen.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [17:13:04 ] : En mer sirkulær økonomi
er god miljøpolitikk, sikkerhetspolitikk og næringspolitikk. Det
er f.eks. helt uholdbart at vi i dag sløser med naturressursene
våre, samtidig som vi er helt avhengige av å importere sjeldne metaller
og mineraler fra land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid
med. Framover må vi bruke både materialer og energi mye mer effektivt
enn i dag, enten det er gjennom resirkulering, utsortering, gjenbruk,
reparasjon eller deling.
I dag forsøker Høyre nok en gang å få flertall
for flere konkrete tiltak for en mer sirkulær økonomi. Dette begynner
jo å bli en årlig tradisjon. Jeg opplever at vi har hatt tre ganske
tapte år på arbeidet med sirkulær økonomi, og at regjeringen først
etter to og et halvt år med lite handling legger fram en handlingsplan
der det eneste konkrete tiltaket var at man skulle sette ned et
utvalg som skulle komme med handlingstiltak. Jeg synes det er veldig
bra med utvalg, og det er også veldig bra at man følger opp det
som kommer av regelverk fra EU, men det er mange lavthengende frukter
i form av tiltak som kan og bør gjennomføres i Norge, og som jeg
skulle ønske kunne fått flertall her i dag.
Byggebransjen er ett eksempel. Mange aktører
i byggebransjen ønsker å gå foran og ta i bruk gjenvunne materialer
i sine byggevarer og i sine byggeprosjekt, men trenger også at myndighetene
går foran på banen med fornuftige krav slik at tempoet i omstillingen
øker. Samtidig ber også mange norske byggevareprodusenter om strengere
krav til materialgjenvinning av byggematerialer. Ett eksempel er
gipsavfall. I dag sendes fremdeles mye gipsavfall rett til deponi
selv om vi har flere industrielle gjenvinningsanlegg som er tilgjengelig
for aktørene.
Det er også to andre forslag jeg vil trekke
fram i dag. Det ene forslaget er knyttet til omleggingen av tekstilindustrien.
Fra og med 1. januar blir det et krav at alle norske kommuner skal
ha et system for å sortere tekstilavfall. Nå risikerer vi at 356
kommuner utvikler 356 forskjellige løsninger, og at det er innbyggerne
som må ta regningen. Det trengs et produsentansvar for tekstiler, og
det er behov for en plan for hvordan vi skal lykkes med å håndtere
tekstilavfall.
Samtidig trengs også et sterkere grep for å
sikre gjenbruk og gjenvinning av elektronikk, og da særlig mer målrettede
gjenvinningskrav til de sjeldne jordartene og metallene som er av
strategisk og sikkerhetsmessig betydning for Norge og Europa. Vi
forbruker enormt mye elektronikk i Norge; det er bare å se på salgstallene
på Black Friday. Noe samles inn, noe kommer på avveie, og vi har
ikke et system hvor vi tar vare på de ressursene vi har, i et kretsløp.
Jeg kan også legge til at det ligger mye forretningsmuligheter i
nettopp det.
Det er fint at vi får flertall for tre forslag
i dag. Det er jeg glad for. Jeg skulle ønske det var mer, men med
det tar jeg opp alle forslagene Høyre har fremmet sammen med andre
partier.
Presidenten [17:16:01 ]: Representanten
Mathilde Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Terje Halleland (FrP) [17:16:13 ] : Det er viktig med ressurseffektivitet
og sirkulærøkonomi. Vi må nok komme til en hverdag der vi utnytter
ressursene våre bedre og etablerer gjenbruk av det meste, der det
er mulig.
Jeg tror likevel det er viktig å ha med seg
at vi ikke glemmer den konkurransesituasjonen som vi står overfor.
Vi er en del av en global verden. Om vi liker det eller ikke, så
er veldig mye av dette avhengig av internasjonal handel. Det vi
holder på med, må være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og det må ikke
minst være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Derfor er det viktig at etablering
av mange av disse ordningene gjøres i samarbeid med flere. EU, som
er Norges viktigste handelspartner, driver og utvikler regelverk
på disse områdene, og jeg tror det er viktig at vi skal være med
å påvirke, men også at vi ikke pålegger oss selv merkostnader, og
at vi jobber for å få et så likt regelverk som mulig.
Nå dro representanten fra Høyre fram de tre
forslagene i representantforslaget som får flertall. Det er de tre forslagene
som Fremskrittspartiet går inn på og sikrer flertall for. Det er
alltid kjekt i komiteen når regjeringen går inn og «obs-er» forskjellige
forslag som en går inn i. Da vet en at det ligger an til rent flertall
like rundt hjørnet. Det er bra. Jeg tror at flere av disse forslagene
er gode og viktige. Når vi går inn for å øke andelen isolerglassruter,
kan det gjerne virke litt detaljert, men jeg synes det er veldig
positivt å vise at det er viktig å stille på høring til komiteen.
Da kan du få gjennomslag.
Pantesystemet har jeg veldig lyst til å utfordre
statsråden på. Det er et veldig viktig forslag, men jeg stusser jo
veldig på hva regjeringen gjør i den saken. Forhandler de med EU?
Er det en mulighet for Norge å beholde verdens beste pantesystem,
som vi har i dag, eller må vi gå tilbake til det systemet vi hadde
tidligere? Her er det mye usikkerhet, og jeg håper at statsråden
kan gi oss en status på det arbeidet.
Det samme kunne jeg godt tenke meg å få på
spillvarme. Det er også et viktig forslag, og som kommer til å berøre
mange av kommunene våre hvis det blir innført på alle de industrianlegg,
avfallsforbrenning, datasentre som vil etablere seg rundt omkring,
hvis vi nå pålegger nye prosesser. Kan statsråden gi oss en status
på det?
Ola Elvestuen (V) [17:19:32 ] : Jeg vil takke for det forslaget
som er lagt fram fra Høyre. Skal vi løse de største problemene vi
står overfor med å kutte klimagassutslipp, ta vare på natur og stoppe
forurensning, må vi bygge en sirkulær økonomi eller bygge en markedsøkonomi
innenfor naturens tåleevne – da er en sirkulær økonomi helt nødvendig.
Fra Venstres side tok vi i forhandlingene før
vi gikk i regjering, Jeløya 2018, initiativ til at vi skulle utarbeide en
egen strategi for sirkulær økonomi, som da ble vedtatt tilbake i
2021. Nå snakker vi om en handlingsplan fordi vi må ha resultater.
Vi må gjøre det på alle områder. Vi må redusere den bruken av materialer
som vi har, enten det er engangsplast eller annet. Man kan gå lenger enn
det man må etter regelverket eller det man har som minstekrav i
de ulike EU-direktivene. Vi trenger å utvide produsentansvarsordninger
både når det gjelder tekstiler og på andre områder.
Vi henger etter. Vi har krav på oss om at vi
i 2025 skal ha materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende
næringsavfall på 55 pst. Det er ikke Norge i nærheten av å ha. Man
skal opp på 60 pst. i 2030, så her er det klart at man må ha mye
kraftigere virkemidler og tydelige planer for å nå det målet. Fra
Venstres side undrer vi oss litt over hvorfor vi er det eneste landet
i Europa som har dette skillet mellom husholdningsavfall og næringsavfall.
Det trenger vi også å se på om man skal endre på. Jeg ser ingen
grunn til at vi skal beholde det.
De store avfallsmengdene og utslippene fra
denne aktiviteten er gjerne i byggenæringen. Da er det viktig å ha
med seg at det viktigste tiltaket er å rive mindre og bygge om og
på eksisterende bebyggelse. Jeg kan også si at Venstre vil støtte
Miljøpartiet De Grønne sitt løse forslag til saken om å fjerne den
dokumentavgiften som du i dag må betale hvis du skal bygge om og
på og ivareta et bygg, men du slipper hvis du river bygget.
Venstre stemmer for veldig mange forslag i
denne saken – det er bare tre som får flertall. Vi er enig i at
det er viktig å beholde den gode ordningen vi har for resirkulering
av drikkeflasker, men det er viktig at dette skjer innenfor den
forordningen som vi skal ha med EU, at vi ikke nå stiller oss utenfor
den enigheten. Vi er glad for at vi får materialgjenvinning av isolerglassruter
og utnyttelse av spillvarme.
Jeg tar opp de resterende forslagene Venstre
er en del av.
Presidenten [17:22:54 ]: Da har representanten
Ola Elvestuen tatt opp de forslagene han refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [17:23:17 ] : I 2021 lanserte Solberg-regjeringen
en strategi for sirkulær økonomi, og nå foreslår Høyre en reell
handlingsplan for sirkulær økonomi, så verden rusler framover. Hovedsaken
er at dette forslaget fra Høyre inneholder en lang rekke gode forslag
som burde fått flertall. De aller fleste av dem får i hvert fall
Miljøpartiet De Grønnes støtte.
Vi er selvfølgelig fornøyd med at et av de
tre forslagene som får flertall, er forslaget om at produsentansvaret
for innsamling og behandling av alle typer isolerglassruter utvides.
Riktignok er forslaget vannet ut, på en typisk utredningsmåte, men
vi får regne med at det kommer i mål. Vi må huske på at de konkrete
forslagene til hvordan dette kan utformes, allerede finnes, bl.a.
fra Ruteretur og andre, så en slik utredning burde ikke være noen
vanskelig og langvarig jobb.
Vi i Miljøpartiet De Grønne er fornøyd med
at EUs emballasjeforordning skal gjennomføres på en slik måte at
det ikke skader det norske pantesystemet. Vi er også glad for at
komiteen tilrår et strengere krav til gjenbruk av spillvarme. På
Lista står f.eks. Alcoas smelteovner i et uisolert industribygg
og svir av 4 000 tonn LNG og 1,5 TWh hvert år, og de slipper nesten
alt ut igjen som kolossale mengder energi i form av varme.
Det er et veldig godt eksempel på det store
potensialet som en mer sirkulær økonomi har her i Norge, for sirkulær
økonomi er jo å skape jobber og lønnsomhet og velferd og rettferdighet
uten å ødelegge livsgrunnlaget og uten å ødelegge sosial kapital.
Sirkulær økonomi er den egentlige integreringen av miljø, klima
og natur i økonomien, for etter at et produkt er lagd og brukt opp, skal
altså klima og natur og sosial kapital fortsatt være i god stand.
Dette må bli forutsetningen for all produksjon. Satt på spissen:
Vi skal kunne dyrke poteter i det som er igjen.
Derfor er det flott at regjeringspartiene og
Høyre og andre har tatt i bruk begrepet «sirkulær økonomi» og utvikler
politikk for det, men hvis det begrepet skal unngå den samme skjebnen
som det fryktelig utvannede begrepet «bærekraftig utvikling», må
alle erkjenne at dette er krevende, dette er radikalt, og dette
krever en vilje til gjennomgripende endringer som vi fortsatt er
langt unna. Særlig gjelder nok det regjeringspartiene, som altså av
en eller annen underlig grunn stemmer ned nesten alle disse forslagene.
De kunne vært gjennomført og flyttet sirkulærøkonomien framover.
Jeg tar opp forslagene Miljøpartiet De Grønne
har alene og sammen med andre.
Presidenten [17:26:28 ]: Representanten
Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [17:26:44 ] : Jeg vil takke Stortinget
for å rette oppmerksomheten mot det gode arbeidet for en mer sirkulær
økonomi. Dette handler om klima- og miljøpolitikk og næringsutvikling
i tospann.
Skal vi nå klima- og miljømålene, må vi redusere ressurstrykket
og skape nye arbeidsplasser, samtidig. Regjeringen har i år lansert
en handlingsplan for sirkulær økonomi, i tillegg til strategien
fra 2021. Planene legger fram virkemidler som vil omstille oss mot
en mer sirkulær økonomi. Samtidig er sirkulær økonomi et nytt felt med
økende omfang, og vi trenger mer kunnskap om effektive virkemidler.
Derfor har regjeringen satt ned en ekspertgruppe for å vurdere dette,
slik også skatteutvalget anbefalte. Vi jobber også kontinuerlig
for et felleseuropeisk regelverk med forutsigbare og gode rammer
for norsk næringsliv.
I representantforslaget fremmes mange konkrete forslag
for å styrke den sirkulære økonomien. Jeg har i mitt svar til Stortinget
orientert om relevante prosesser i regjeringens arbeid.
Regjeringen vil følge opp de tre vedtakene
som stortingsflertallet har sluttet seg til i denne saken:
Norge har mål om å øke materialgjenvinning
av avfall. Kvartssand, en viktig innsatsfaktor i glassproduksjon,
er regnet som en knapp ressurs. Derfor er det viktig å øke materialgjenvinning
av isolerglass. Regjeringen vil nå utrede hvilke virkemidler som
er mest effektive for å bidra til dette, herunder eventuelle forskriftsendringer og
eventuelt utvidet produsentansvar.
Jeg er opptatt av å beholde kvalitetene ved
dagens pantesystem ved gjennomføring av emballasjeforordningen,
som nylig ble vedtatt i Europaparlamentet. Miljødirektoratet har
dialog med bransjen og vurderer handlingsrommet i kravene og unntaksbestemmelsene.
Regjeringen har også innført strengere krav
til spillvarme. Fra 1. april 2025 må aktører som etablerer eller oppgraderer
energiintensive anlegg, gjennomføre en kost–nytte-analyse av mulighetene
for utnyttelse av overskuddsvarme. Regelverket gjelder bl.a. datasentre, industrianlegg,
kraftverk og fjernvarmeanlegg. For enkelte anleggstyper kan myndighetene
pålegge utnyttelse av overskuddsvarmen, dersom fordelene er større enn
kostnaden. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har utredet
strengere krav til utnyttelse av overskuddsvarme, og regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget når dette er vurdert.
Jeg vil understreke at sirkulær økonomi er
et komplekst politikkområde som regjeringen arbeider bredt med.
Avslutningsvis vil jeg takke energi- og miljøkomiteen for grundig
arbeid med saken.
Presidenten [17:29:25 ]: Det blir replikkordskifte.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [17:29:40 ] : Det norske pantesystemet
er en suksesshistorie, og Høyre har lenge advart mot konsekvensene
av EUs emballasjeforordning, som krever at Norge går delvis tilbake
til det gamle systemet med ombruksflasker, som vi egentlig avviklet
for ti år siden.
I en nylig interpellasjon jeg hadde med klima-
og miljøminister Bjelland Eriksen, spurte jeg hva regjeringen konkret
har gjort for å påvirke EU-kommisjonens utforming av den nye emballasjeforordningen
i EU, og om man eventuelt er villig til å se på unntak for Norge fordi
vi har et pantesystem som fungerer så godt. Da opplevde jeg at statsråden
forsvarte emballasjeforordningen og mente den var en spennende videreutvikling av
regelverket, og han erkjente at departementet ikke hadde forsøkt
å påvirke EU-prosessene, nettopp fordi man mente at det ikke var
en prioritet å løfte fram utfordringene den vil ha for Norge.
Da er jeg glad for at det er et flertall i
dag som pålegger regjeringen å ta grep, og jeg lurte egentlig på
om statsråden kan utbrodere litt om hvordan han vil følge opp vedtaket
i dag.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [17:30:43 ] : Vi er opptatt av
at det velfungerende pantesystemet for drikkevareemballasje skal
bestå, og jobber for at regelverket gjennomføres på en måte som
best mulig ivaretar kvalitetene ved våre pantesystem.
Miljødirektoratet har, som undertegnede sa
i innlegget, hatt dialog med bransjen i sitt arbeid med å se på hvordan
emballasjeforordningen best mulig gjennomføres i Norge. Det innebærer
også å vurdere handlingsrommet i kravene og unntaksbestemmelsene
som nå er vedtatt.
Kravene gjelder også i de andre nordiske landene med
tilsvarende pantesystemer, og vi har dialog med myndighetene i disse
landene om hvordan kravene skal forstås.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [17:31:23 ] : Det er flott å høre
at man nå, etter at ting har blitt vedtatt og man ikke har løftet
Norges interesser i utformingen, skal utforske handlingsrommet.
Kan statsråden si litt mer om hva dette handlingsrommet går ut på?
Bekymringen til næringen, bryggeriene og dagligvarebransjen har
nettopp vært at de få unntakene som er, ikke er tilpasset norske
forhold. Vi må ikke ende opp med et system som er fordyrende for
forbrukerne, og ikke minst et system som undergraver pantesystemet
vårt.
Jeg opplever at regjeringen har sagt noe helt
annet enn det regjeringspartiet Senterpartiet nylig sa. Saksordfører
Hans Inge Myrvold var ute på NTB og var veldig tydelig på at emballasjeforordningen
vil være en utfordring og undergrave det norske pantesystemet, mens
regjeringen og statsrådens forgjenger, kan jeg vel si, har sagt
noe helt annet. Så igjen: Kan klimaministeren si litt mer om hva
det handlingsrommet går ut på, og hva slags muligheter vi har for
at norske forhold kan bli ivaretatt?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [17:32:17 ] : Det er først og
fremst Miljødirektoratet som har denne dialogen med bransjen, og
som vil komme tilbake til regjeringen om hvilke unntaksbestemmelser
vi kan benytte oss av. Som statsråden har forstått, handler det
om flasketyper og å inkludere flere flasketyper i pantesystemet,
f.eks. fra Vinmonopolet. Miljødirektoratet ser nå på helheten av
krav og unntak på dette området, og jeg vil komme tilbake til Stortinget
med opplysningene.
Ola Elvestuen (V) [17:32:58 ] : Jeg kan også begynne med pantesystemet
for drikkevareemballasje, for flasker. Det er jo veldig bra i Norge,
og vi støtter også det forslaget som ser på hvordan vi skal beholde
det også med nye forordninger fra EU. Jeg vil likevel spørre om statsråden
kan bekrefte at det handler om å se på hva vi kan gjøre innenfor
forordningen, og at den forordningen fra EU faktisk vedtas som den
skal i Norge.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [17:33:33 ] : Forordningen er
formelt vedtatt av Europaparlamentet, og det finnes ikke handlingsrom
for å påvirke innholdet. Det er unntaksbestemmelsene vi nå må vurdere
for å finne ut hvordan vi kan få beholde det norske pantesystemet,
sånn at det fortsatt kan fungere på en god måte framover.
Ola Elvestuen (V) [17:33:50 ] : Så over på noe annet. Når det
gjelder materialgjenvinning, har vi et krav på oss på 55 pst. allerede
til neste år, i 2025. Det ligger vi jo langt under. I 2030 skal
dette opp på 60 pst. Mitt spørsmål blir: Når regjeringen nå skal
jobbe fram en handlingsplan, kan vi være helt trygge på at det man
da legger til grunn, er en konkret plan for hvordan vi kommer opp
på 60 pst. innen 2030? Hvis jeg ikke tar feil, gjør det også at
det å beholde reglene for denne panteordningen for flasker er enklere.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [17:34:31 ] : Her ble det mye
detaljer. Jeg er litt usikker på om representanten Elvestuen snakker
om sorteringsmålet for bygg- og anleggssektoren, eller om det er
for husholdningsavfall.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [17:34:46 ] : Norge har som mål
at materialgjenvinning av avfall skal øke, og vi har også ambisiøse,
bindende EØS-mål som Norge må overholde.
Regjeringen jobber med dette på flere områder. Blant
annet innføres det nå utsorteringsgrad for flere fraksjoner fra
husholdningsavfall og lignende for næringsavfall fra 1. januar 2025.
For å sikre at vi fortsetter å øke materialgjenvinningen, har vi
også dialog med Miljødirektoratet om hvordan dette arbeidet skal
tas videre.
Votering, se torsdag 5. desember
Presidenten [17:34:46 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Ber
noen om ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.