Presidenten [16:03:05 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [16:03:41 ] (ordfører for saken):
Vi behandler i dag et forslag fra Venstre om å utarbeide integreringsmeldinger
i framtiden, etter mal fra perspektivmeldingen. Det Venstre ønsker
seg, er langsiktighet i arbeidet med å styrke integreringen. Det
er regjeringspartiene hjertens enig i. Å utvikle ny politikk som
fremmer integrering, gjør vi hele tiden, både stykkevis og helhetlig.
Våren 2024 fremmet regjeringen Meld. St 17,
Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Med denne
meldingen og oppfølgingen av den staker regjeringen ut kursen for
en effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk for Norge.
Meldingen tok utgangspunkt i et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan
det går med integreringen i Norge og utfordringene som ligger foran
oss. Meldingen fikk bred tilslutning i Stortinget, og i meldingen
viser regjeringen at vi er opptatt av flyktninger og fordrevne,
og at de skal bosettes styrt, spredt, raskt og treffsikkert.
Mulighetene for jobb og utdanning skal gis
større vekt framover når flyktningene fordeles til kommunene. Vi
har styrket arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet og etablert
et digitalt tilbud om norskopplæring. Det skal gjøre det lettere
å kombinere språkopplæring og arbeid.
Det viktigste vi kan gjøre, er å gjøre dem
som kommer, i stand til å forsørge seg selv og sin familie. Vi vet
at politikk er å utjevne levekår som en vesentlig oppgave i integreringsarbeidet,
og vi vet at integreringen bedrer seg over tid. Vi må altså ta tiden
til hjelp.
Vi vet at bomiljø og boligsammensetningene
betyr mye for hvor stabilt dette området er for barn og unge som
vokser opp. Derfor er det å innlemme boligpolitikken i levekårsarbeidet
og dermed også i integreringsarbeidet å vise vilje til å bruke politikk
på flere felt for å bedre integreringen. Sammen med billigere barnehage, billigere
AKS, ungdomsgaranti og fullføring av videregående og videre jobbsatsinger
for voksne skal vi lykkes bedre med integreringen.
Politikkutvikling er å ville noe nytt, og
nå skal vi gi kommunene større handlingsrom til å påvirke boligsammensetningen
i sine nabolag. Med dette får kommunene verktøy til å styre boligbyggingen
sånn at vi unngår å videreutvikle områder med stort gjennomtrekk
og opphoping av levekårsutfordringer. Når vi nå kan kreve at utbyggerne
bidrar til en mer variert boligmasse, er vi nærmere målet om at
flere blir boende i et område over tid og skaper stabile nabolag.
Slik styrker vi lokalsamfunn som i dag sliter med levekårsutfordringer, og
vi utvider verktøykassen i arbeidet for å bedre integreringen i
hele landet.
Presidenten [16:06:37 ]: Svein Harberg
hadde her overtatt presidentplassen.
Anne Kristine Linnestad (H) [16:06:52 ] : Innvandringen til
Norge har bidratt til at landet vårt er blitt et mer mangfoldig
samfunn. Samtidig vet vi at innvandring også bidrar til utfordringer
som må løses gjennom god integrering. Mennesker som over tid ikke
deltar i samfunnslivet, ikke lærer norsk og ikke kommer i utdanning
eller jobb, klarer ikke å integrere seg i samfunnet, og dessverre
havner de på utsiden.
De siste 20 årene har det blitt gjennomført
flere store integreringsløft i Norge. De ble gjennomført da Høyre satt
i regjering. Den siste store endringen var integreringsloven fra
2021. Integreringsloven la større vekt på differensieringen av den
enkeltes introduksjonsprogram, med mål om at deltakere skal oppnå
formell kompetanse, at det ved bosetning skal legges vekt på å unngå segregering,
og at kommunenes integreringsresultater skal tas med i vurderingen.
Vi begynner å se resultater av disse endringene, men de kan bli
enda bedre.
Innvandrere kommer til Norge med ulike forutsetninger
og med ulik bagasje i sekken. Derfor må de ha et integreringsløp
som er tilpasset hver enkelt. En forutsetning for å videreutvikle
integreringspolitikken er et godt faktagrunnlag som skal belyse
resultatene over tid. Det vil gi oss bakgrunn for å sette i gang
treffsikre tiltak. Det er også viktig at vi ser på ankomstene til
Norge under ett og ikke tar imot flere enn vi klarer å integrere
på en god måte.
Kapittelet om innvandring er en viktig del
av perspektivmeldingen, men integrering isolert sett er ikke en
del av den, og vi ser derfor det samme utfordringsbildet som forslagsstillerne
viser til i saken, og støtter forslaget om at det bør være en melding
i løpet av hver stortingsperiode som ser| langsiktig på integrering
og de utfordringene det fører med seg.
Det å ha en integreringsmelding som benytter
samme parameter og indikator over tid, mener vi vil bidra til et
godt faktagrunnlag som kan utvikle integreringspolitikken videre
og i takt med samfunnsutviklingen. På den måten vil vi oppnå målet
om muligheter for alle, og Høyre tar med dette opp de forslag vi
er en del av.
Erlend Wiborg (FrP) [16:09:16 ] : Dagens innvandrings- og integreringspolitikk
har spilt fallitt. Det blir stadig mer og mer synlig for flere,
og det er gledelig, for dette er noe Fremskrittspartiet har påpekt
gjennom mange tiår, men vi har stått alene, og vi har også stått alene
i å våge å ta debattene knyttet til det.
Jeg sier at flere har fått opp øynene, og så
får man et litt annet inntrykk hvis man leser innstillingen i dag,
der stortingsflertallet fortsatt skryter av integreringen og mener
at den har gått veldig bra i Norge. Men hvis vi går inn og se på
de underliggende tallene, som sysselsetting, kriminalitet og så
videre, ser vi at Norge ikke lykkes godt nok med integreringen.
Vi vet også at det er mange eksempler på innvandrere som har kommet
til Norge og har klart å integrere seg, få seg jobb, lære seg språket
og bli en del av det norske samfunnet. Så det er mulig, men dessverre
er resultatene for dårlige totalt sett.
Det er gledelig at iallfall deler av Venstre
ser ut til å ha fått opp øynene. Men det forslaget de fremmer, er
altså nye utredninger og nye planer. Det Norge trenger nå, er konkret
politikk, og Fremskrittspartiet fremmer konkrete forslag. Det er
det vi mener er veien å gå nå, i stedet for Venstres forslag, som
flere partier sluttet seg til i dag. Fremskrittspartiet mener at
vi må endre introduksjonsprogrammet sånn at det blir mer arbeidsrettet.
Vi har fremmet et forslag om at ytelsesnivået vi gir til nyankomne
i Norge, ikke kan være dobbelt så høyt eller mer enn dobbelt så
høyt som det man får i Sverige og Danmark. Det passiviserer folk
og gjør veien til jobb lengre.
Vi er også klare på at antallet som kommer
til Norge – til en kommune og til en bydel – gjør noe med forutsetningene
vi har for å klare å få til god integrering. Fremskrittspartiet
fremmer også i dag to konkrete forslag for å få en mer faktaorientert
debatt. Det ene er å få et innvandrerregnskap som i Danmark, der
vi kan få tydeliggjort hva kostnadene er. Og det er viktig å ikke
være redd for fakta, for når vi vet kostnadene, vet vi også om vi
kan bruke pengene på mer effektive måter.
Vi fremmer også forslag om å få en oversikt
over integreringsgjelden. De forslagene og det antall innvandrere
og flyktninger vi vedtar i denne sal, har ikke påvirkning bare for
ett års budsjett. Det har påvirkning over tid, og da må vi vite
hva den totale integreringsgjelden er. Med det tar jeg opp forslagene.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:12:42 ] : Det Venstre føreslår
i dette representantforslaget, er å leggje fram ei integreringsmelding
kvart fjerde år etter modell av perspektivmeldinga. Vi skal altså
ikkje diskutere heile integreringspolitikken, men behovet for å
stikke fingeren i jorda kvart fjerde år for å sjekke kva veg samfunnet
er på.
Perspektivmeldinga blir lagd fram av Finansdepartementet
kvart fjerde år, og ho drøftar viktige utfordringar og val regjeringa
har framover i den økonomiske politikken og i samfunnsutviklinga.
Norsk økonomi og norske finansar er i fokus i perspektivmeldinga.
Men eg oppfattar ikkje at det er det økonomiske perspektivet, men
å sjå utviklinga i lys av dei demokratiske grunnverdiane som ytringsfridom,
likestilling og trusfridom, som er siktemålet med ei slik integreringsmelding
som forslagsstillarane i Venstre har fremja. SV støttar at det blir utarbeidd
ei slik melding som drar dei lange linjene i samfunnsutviklinga.
Eg oppfattar det ikkje som kritikk av meldinga som er lagd fram
i år, og heller ikkje kritikk av indikatorrapportane som IMDi laga,
og den informasjonen SSB henta inn på integreringsfeltet. Ved handsaminga
av ei slik melding får Stortinget drøfta framtidsutsiktene, dei
største utfordringane og kva vegval og løysing ein ser føre seg
på integreringsfeltet.
Vi støttar ikkje dei to forslaga til Framstegspartiet om
å lage innvandrarrekneskap og det Framstegspartiet kallar å måle
integreringsgjelda. For det første trur eg det er svært vanskeleg
å setje opp slike reknestykke, og for det andre er integreringsarbeidet
eit langsiktig arbeid, der resultatet blir synleg etter lang tid.
Eg er prinsipielt imot å skilje ut grupper og måle menneske i pengar
på den måten, sameleis som demente eller funksjonshemma i kommunane
skal få sleppe slike merkelappar. Eg meiner det er nok å vite at
utestenging, diskriminering og manglande inkludering vil koste samfunnet
svært mykje.
Eg meiner bestemt at det er eit viktig poeng
at til dømes det å ta imot flyktningar ikkje er noko vi gjer for
at det skal løne seg på kort sikt. Eg meiner inkludering og integrering
er eit svært langsiktig arbeid som ikkje eignar seg for kortsiktige
samfunnsrekneskap. Med dette har eg gjeve mi stemmeforklaring i
saka.
Tobias Drevland Lund (R) [16:18:50 ] : Rødt mener forslagsstillerne
fra Venstre her i dag kommer med et godt forslag som tar sikte på
å få en mer langsiktig oversikt over og plan for integreringen i
det norske samfunnet. Som forslagsstillerne fra Venstre også skriver
i forslaget, har antallet innvandrere i Norge mer enn tredoblet
seg på 20 år, og ved inngangen til 2023 hadde Norge over en million
personer med innvandrerbakgrunn fra til sammen 200 ulike land. Dette
har vært svært positivt for Norge. Dette har tjent Norge godt. Men
det er også viktig å anerkjenne utfordringene det fører med seg,
bl.a. når det kommer til levekårsutfordringer, eller fattigdom,
som det heter på godt norsk – som også representanten før meg var
inne på. Det er det viktig å anerkjenne og gjøre noe med, særlig
de utfordringene knyttet til innvandrerbefolkningen.
Jeg merker meg at statsråden selv, i sitt svarbrev
til komiteen, trekker fram integreringsmeldingen – Meld. St. 17
for 2023–2024 Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp
– og derfor mener at forslaget ikke er nødvendig. Det er flere tiltak
i integreringsmeldingen som er gode, tiltak som også Rødt støtter,
men det er derimot ikke noen motsetning. At forslaget som nå er
til behandling, vedtas, er et godt supplement til det arbeidet som
allerede gjøres, og arbeidet som gjøres av regjeringen i oppfølgingen
av integreringsmeldingen. Rødt mener derfor at det er viktig å sikre
en enda bedre integrering, og derfor kan en integreringsmelding
etter modell av perspektivmeldingen kunne gi informasjon om hovedutfordringer
og muligheter fram i tid i et litt lengre generasjonsperspektiv.
La meg til slutt bruke litt tid på en kuriositet
her i dag, siden regjeringen ikke støtter forslaget, og det gjør heller
ikke Fremskrittspartiet. Nå er altså disse partiene med på å stanse
et forslag som kunne ha bedret arbeidet med integreringen. Det synes
jeg er leit. Jeg skulle ønske at et såpass ukontroversielt forslag
som dette tross alt er, kunne fått et bredt flertall. Særlig skulle
man tro at Fremskrittspartiet, som ikke engang gidder å være i salen mens
vi diskuterer dette, og som på inn- og utpust snakker om behovet
for å integrere mennesker som kommer til Norge, hadde vært mer opptatt
av dette, ikke bare gjennom sin retorikk, men i sin faktiske politikk.
Da registrerer man jo at handling er mindre viktig enn det som faktisk
sies.
Det er leit at forslagene ikke får flertall
i dag, og jeg viser da til forslaget som Rødt er en del av.
Statsråd Tonje Brenna [16:21:39 ] : I vår la regjeringen fram
meldingen «Stille krav og stille opp». Meldingen staker ut kursen
for en effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk for
Norge – med andre ord: en stortingsmelding om integrering. Behandlingen
i Stortinget viste at det er bred enighet om de store linjene. Det
gir et godt grunnlag for at vi kan gjøre det enda bedre framover.
Vi er godt i gang med å følge opp tiltakene i meldingen.
Forslagsstillerne ber regjeringen om en integreringsmelding
hvert fjerde år, etter modell av perspektivmeldingen. Jeg er enig
i representantenes ønske om å følge utviklingen tett, og nettopp
det gjør også regjeringen. Integreringsmeldingen tar utgangspunkt
i et bredt kunnskapsgrunnlag om integreringen i Norge og utfordringene
som ligger foran oss. Vi har monitorer som følger utviklingen over
tid, og kunnskapen oppdateres og utvides jevnlig. I 2025 startet
vi en omfattende levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn.
Slike undersøkelser har vært gjennomført om lag hvert tiende år,
helt siden 1980-tallet. Det gir mulighet for å se levekårene i sammenheng
og se utviklingen over tid og mellom ulike generasjoner og landgrupper.
Vi vet mye om hvordan det går med innvandrerne våre,
og mye går heldigvis bra, sånn som representantene også peker på.
Samtidig er det utfordringer. Det erkjenner regjeringen, og det
erkjenner jeg. Innvandring og integrering henger sammen. Vi skal
ha en bærekraftig innvandring til Norge. Derfor har regjeringen
gjennomført flere innstramminger for å få ned ankomsttallene. Integrering
handler også om den måten vi møter folk som kommer til landet, på
– innsatsen som gjøres hver eneste dag i arbeidslivet, på skolen
og i lokalsamfunnene våre.
Integrering handler om arbeid og økonomi, men også
om helse, likestilling og utdanning. Det aller viktigste for meg
er at folk har en jobb å gå til og en inntekt å leve av. Flere må
komme inn i arbeid og få stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet.
Samtidig må vi styrke fellesskapet. Alle i Norge har plikter og
rettigheter, og alle i Norge skal få leve et fritt liv.
Vi følger tett med på hvordan det går med innvandrere
og deres barn. Meldinger til Stortinget kan gi en felles forståelse
av utfordringsbildet og muligheter for brede og tverrpolitiske beslutninger.
Derfor fremmet regjeringen nettopp integreringsmeldingen i vår.
Regjeringen vurderer løpende behovet for flere redegjørelser og
meldinger til Stortinget. Det kan komme i ulike former og på ulike
måter. Jeg tror ikke en perspektivmelding som er låst til hvert
fjerde år, er løsningen på eller nødvendigvis svaret på utfordringene
vi som land står overfor.
Presidenten [16:24:33 ]: Det blir replikkordskifte.
Alfred Jens Bjørlo (V) [16:24:48 ] : Eg opplever at vi langt
på veg er samde om hovudutfordringsbildet som blir teikna opp her,
og det er sjølvsagt bra at regjeringa har kome med den integreringsmeldinga
som statsråden snakka om. Det som er poenget med framlegget til
Venstre, er at vi må få dette inn i faste former og fast struktur,
for integreringsarbeidet er ikkje noko vi får løyst fortløpande
i lag med nokre raske strakstiltak. Dette er eit langsiktig arbeid.
Det er ikkje sånn at regjeringa legg fram ei perspektivmelding og
varslar at ein løypande vurderer behovet for nye perspektivmeldingar;
ein har eit system og ein struktur på det fordi ein veit at det
som blir teikna opp i perspektivmeldinga, er noko vi må forhalde
oss til i eit 40–50-årsperspektiv. Det same gjeld med integreringsarbeidet.
Eg vil utfordra statsråden ein gong til: Kvifor
er regjeringa imot å få dette inn i ein fast struktur, slik at vi
har den langsiktigheita som er det som kjenneteiknar prinsippet
med perspektivmelding, og at vi òg gjer det på integreringsarbeidet?
Statsråd Tonje Brenna [16:25:53 ] : Det er to hovedgrunner
til at jeg mener dette ikke er det viktigste vi kan bruke ressurser
på. Den første handler om at vi allerede, og har holdt på med gjennom
30–40 år, følger innvandrerbefolkningen vår over tid. Vi forsker
rett og slett på hvordan det går med f.eks. levekårene til mennesker med
innvandrerbakgrunn og deres unger. Det er arbeid som vi trenger
å bruke tid på, for å følge deler av befolkningen, og hvor hvert
fjerde år rett og slett er for ofte. I et tiårsperspektiv kan vi
se større endringer i befolkningen.
Den andre grunnen er at jeg mener at veldig
mange av typene informasjon som etterspørres her, er informasjon
vi allerede har, og jeg tenker at vi får ta i bruk den informasjonen
vi har, istedenfor å finne opp et nytt format som ikke nødvendigvis
supplerer virkeligheten for noen av oss.
En tredje grunn er at hvis jeg var medlem av
representantens parti, ville jeg vært mer urolig for å styre integreringsområdet
sammen med Fremskrittspartiet enn det jeg ville vært for om vi hadde
tilstrekkelig antall dokumenter oversendt til Stortinget i løpet
av en stortingssesjon.
Alfred Jens Bjørlo (V) [16:26:55 ] : Eg hadde ikkje tenkt å
ta fleire replikkar, men når statsråden no på nytt begynner å snakke
om forholdet til Framstegspartiet, så er jo det litt av poenget
med å ta desse debattane. For det er jo slik at sentrale personar
i statsråden sitt parti også, blant anna avtroppande varaordførar
i Oslo, Ap-politikar Abdullah Alsabeehg, har gått ut og sagt at
den debatten som Abid Raja har dradd opp, er heilt unødvendig, det
er ei avsporing, det er ikkje ein debatt vi treng, fordi det er
eit overdrive bilde vi teiknar opp. Poenget her er at det føregår
ein ulmande debatt, og han føregår også i Arbeidarpartiet, mellom
krefter som meiner at dette ikkje er ein viktig debatt å bruke tid
på, og dei som meiner – som eg trass alt oppfattar at statsråden
og vi i Venstre er heilt einige om – at den store integreringsdebatten,
å sjå den langsiktige integreringa, er ei viktig problemstilling.
Og det er nettopp difor vi må få dette inn i former som gjer at
vi unngår at desse debattane føregår på sidespor rundt i samfunnet,
og ikkje strukturert.
Statsråd Tonje Brenna [16:28:01 ] : Verken Abid Raja eller
Abdullah Alsabeehg trenger vel neppe en stortingsmelding for å være
aktivt deltakende i integreringsdebatten. Heldigvis, vil jeg si,
for noe av det vi trenger mer av i hele denne diskusjonen, det er
de stemmene vi aldri hører. Det er de unge guttene i Groruddalen som
nærmest har fått sin skjebne forutbestemt ved at de vokser opp og
oppdras av foreldre som ikke har tilgang til arbeidsmarkedet vårt.
Det er jenter som opplever at de har mindre frihet til å velge hvem
de vil vanke sammen med i tenårene, enn det andre jenter har. Det er
gutter og jenter som får lite oppmerksomhet, som ikke høres eller
ses, og som egentlig lever et stille liv i skyggen av en majoritetsdebatt
som foregår på helt andre premisser enn det de har anledning til
å delta innenfor. De stemmene må vi være interessert i å styrke.
Det tror jeg rett og slett ikke en stortingsmelding bidrar til.
Det tror jeg vi gjør gjennom en åpen, demokratisk debatt som foregår
i denne salen, men også veldig mange andre steder, og derfor er
jeg glad for at både Raja og Alsabeehg deltar i den debatten, for
jeg tror også at forbilder som er tydelige, åpne og nysgjerrige
på å ta verden framover, er et viktig premiss for at flere, særlig
unge, tør å delta.
Alfred Jens Bjørlo (V) [16:29:05 ] : Eg er heilt einig med
statsråden i at denne debatten vi snakkar om no, er ekstremt viktig.
Det er òg interessant å merke seg dei grunnleggjande, svære problemstillingane
som statsråden drar opp her – at heile barne- og ungdomsgrupper,
store barnegrupper som veks opp i Noreg i dag, er i ein situasjon
der ein ikkje er del av det vi tek for gjeve i majoritetssamfunnet.
Difor er eg så glad for at partifellen min Abid Raja det siste året
faktisk har fått opp i lyset, og gjort det med styrke og slagkraft,
den debatten som vi ikkje har fått i samfunnet på ein god måte.
Og eg er einig med statsråden: Vi må ta denne debatten i alle forum.
Vi må ta han i det offentlege rommet på ulike måtar, men vi er òg
avhengige av å sjå og beskrive at integreringsutfordringane i Noreg
no er så omfattande, så strukturelle og så viktige å ta tak i at
dette er ein debatt som må vere levande fast i Stortinget også.
Men i alle fall, vi er einige om dei overordna problemstillingane.
Statsråd Tonje Brenna [16:30:11 ] : Jeg sa i mitt forrige svar
at jeg ikke tror verken Raja eller Alsabeehg trenger en stortingsmelding
for å diskutere integrering. Det tror jeg faktisk ikke Stortinget
trenger heller. Det er få steder det er en så levende diskusjon
om hva vi skal gjøre for å sørge for bedre integrering i dette landet,
som det er i denne salen. Det er jeg veldig glad for, rett og slett
fordi det understreker noe enormt viktig, nemlig det at integrering
går på tvers av alle sektorer, det har utfordringer og muligheter
i alle deler av samfunnet og veldig mange ulike virkemidler som
skal fungere sammen for at vi skal lykkes bedre enn det vi gjør
i dag. Det handler også om å tilgjengeliggjøre samfunnet vårt i
stort for dem som har språkbarrierer eller få kulturelle referanser
som hjelpemiddel for å ta seg fram. Jeg tror at det kan være nyttig
å levere en del dokumenter som opplyser denne debatten, til Stortinget,
men det viktigste vi gjør, er å invitere storsamfunnet og dem som
er aller tettest på dette, med på en stor samtale om hvordan vi
får flere med. Det tror jeg vi gjør med færre formelle dokumenter
og flere uformelle samtaler, og det ser jeg også fram til å delta
i.
Presidenten [16:31:11 ]: Replikkordskiftet
er omme.
B
irgit Oline Kjerstad (SV) [16:31:36 ] : I eitt av forslaga
i denne saka lanserer Framstegspartiet eit nytt ord, «integreringsgjeld».
Kva er det for eit ord? Ja, vi skal bruke pengane rett. Vi skal
vere nøkterne og snakke ærleg om utfordringane, men integreringsgjeld?
Pengane som blir brukte på integreringsfeltet, blir ikkje borte
frå det norske samfunnet. Dei går inn i norsk økonomi og blir i
stor grad brukte i lokalsamfunna, der folk bur.
Eg kjenner på ei uro over tidsånda som rår
– Framstegspartiet står i spissen for ho – for å mistenkjeleggjere innvandrarar
som gruppe og plukke dei ut som kostnadskrevjande, i ei dyrtid i
Noreg. Eg spør meg sjølv: Kor mange generasjonar skal det gå før
norske statsborgarar blir sett på som nordmenn, sjølv om deira besteforeldre kom
som innvandrarar? I høyringa for statsbudsjettet brukte Flyktninghjelpen
heile sitt innlegg på å minne komiteen om ytringsansvaret vi, som
dei øvste tillitsvalde i samfunnet, har – og det var ikkje utan
grunn.
Kva er norske verdiar? Eg tenkjer på Askeladden, som
hjelpte kona som sto fast med nasen i ein trestubbe. Askeladden
inkluderte også ein som sat totalt utanfor og åt gråstein. Respekt,
inkludering og ei venleg tilnærming til andre menneske er viktige
norske verdiar, og det lønar seg i det lange løpet.
Forteljinga om sola og nordavinden som skulle
få frakken av mannen, seier også noko viktig om at vi skaper varig
endring best gjennom eit varmt og inkluderande samfunn, ikkje mistenkeleggjering
og stigmatisering. I denne samanheng kan det vere freistande å reflektere over
korleis ein 34 år gammal irakar med eit funksjonshemma barn, som
kom til Noreg i 1968, hadde blitt tatt imot dersom Framstegspartiet
hadde fått bestemme den gongen. Denne eine irakaren, Farouk al-Kasim,
har truleg betydd meir for norsk økonomi enn nokon annan her i landet.
Hadde det ikkje vore for at han tilfeldigvis kom til Noreg i 1968,
fordi sonen trengte helsehjelp, hadde vi kanskje ikkje fått på plass
lovverket som seinare gjorde at vi kunne opprette oljefondet. Eg
synest at slike historier også skal vere med i ein debatt om dette.
Presidenten [16:34:10 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se torsdag 5. desember