Stortinget - Møte tirsdag den 3. desember 2024

Dato: 03.12.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 59 S (2024–2025), jf. Dokument 8:2 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [16:02:31]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen, André N. Skjelstad, Emma Lind, Grunde Almeland og Alfred Jens Bjørlo om en langsiktig integreringsmelding for en helhetlig styrking av integreringsarbeidet og inkludering av etniske minoriteter i Norge etter modell av perspektivmeldingen (Innst. 59 S (2024–2025), jf. Dokument 8:2 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et forslag fra Venstre om å utarbeide integreringsmeldinger i framtiden, etter mal fra perspektivmeldingen. Det Venstre ønsker seg, er langsiktighet i arbeidet med å styrke integreringen. Det er regjeringspartiene hjertens enig i. Å utvikle ny politikk som fremmer integrering, gjør vi hele tiden, både stykkevis og helhetlig.

Våren 2024 fremmet regjeringen Meld. St. 17 for 2023–2024, Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Med denne meldingen og oppfølgingen av den staker regjeringen ut kursen for en effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk for Norge. Meldingen tok utgangspunkt i et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan det går med integreringen i Norge og utfordringene som ligger foran oss. Meldingen fikk bred tilslutning i Stortinget. I meldingen viser regjeringen at vi er opptatt av flyktninger og fordrevne, og at de skal bosettes styrt, spredt, raskt og treffsikkert.

Mulighetene for jobb og utdanning skal gis større vekt framover når flyktningene fordeles til kommunene. Vi har styrket arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet og etablert et digitalt tilbud om norskopplæring. Det skal gjøre det lettere å kombinere språkopplæring og arbeid.

Det viktigste vi kan gjøre, er å gjøre dem som kommer, i stand til å forsørge seg selv og sin familie. Vi vet at politikk er å utjevne levekår som en vesentlig oppgave i integreringsarbeidet, og vi vet at integreringen bedrer seg over tid. Vi må altså ta tiden til hjelp.

Vi vet at bomiljø og boligsammensetning betyr mye for hvor stabilt dette området er for barn og unge som vokser opp. Derfor er det å innlemme boligpolitikken i levekårsarbeidet og dermed også i integreringsarbeidet å vise vilje til å bruke politikk på flere felt for å bedre integreringen. Sammen med billigere barnehage, billigere AKS, ungdomsgaranti og fullføring av videregående og videre jobbsatsinger for voksne skal vi lykkes bedre med integreringen.

Politikkutvikling er å ville noe nytt, og nå skal vi gi kommunene større handlingsrom til å påvirke boligsammensetningen i sine nabolag. Med dette får kommunene verktøy til å styre boligbyggingen sånn at vi unngår å videreutvikle områder med stor gjennomtrekk og opphoping av levekårsutfordringer. Når vi nå kan kreve at utbyggerne bidrar til en mer variert boligmasse, er vi nærmere målet om at flere blir boende i et område over tid og skaper stabile nabolag. Slik styrker vi lokalsamfunn som i dag sliter med levekårsutfordringer, og vi utvider verktøykassen i arbeidet for å bedre integreringen i hele landet.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Innvandringen til Norge har bidratt til at landet vårt er blitt et mer mangfoldig samfunn. Samtidig vet vi at innvandring også bidrar til utfordringer som må løses gjennom god integrering. Mennesker som over tid ikke deltar i samfunnslivet, ikke lærer norsk og ikke kommer i utdanning eller jobb, klarer ikke å integrere seg i samfunnet, og dessverre havner de på utsiden.

De siste 20 årene har det blitt gjennomført flere store integreringsløft i Norge. De ble gjennomført da Høyre satt i regjering – den siste store endringen av integreringsloven er fra 2021. Integreringsloven la større vekt på differensieringen av den enkeltes introduksjonsprogram, med mål om at deltakere skal oppnå formell kompetanse, at det ved bosetting skal legges vekt på å unngå segregering, og at kommunenes integreringsresultater skal tas med i vurderingen. Vi begynner å se resultater av disse endringene, men de kan bli enda bedre.

Innvandrere kommer til Norge med ulike forutsetninger og med ulik bagasje i sekken. Derfor må de ha et integreringsløp som er tilpasset hver enkelt. En forutsetning for å videreutvikle integreringspolitikken er et godt faktagrunnlag som skal belyse resultatene over tid. Det vil gi oss grunnlag for å sette i gang treffsikre tiltak. Det er også viktig at vi ser på ankomstene til Norge under ett og ikke tar imot flere enn vi klarer å integrere på en god måte.

Kapittelet om innvandring er en viktig del av perspektivmeldingen, men integrering isolert sett er ikke en del av den. Vi ser derfor det samme utfordringsbildet som forslagsstillerne viser til i saken, og støtter forslaget om at det bør være en melding i løpet av hver stortingsperiode som ser langsiktig på integrering og de utfordringene det fører med seg.

Det å ha en integreringsmelding som benytter samme parameter og indikator over tid, mener vi vil bidra til et godt faktagrunnlag som kan utvikle integreringspolitikken videre og i takt med samfunnsutviklingen. På den måten vil vi oppnå målet om muligheter for alle.

Jeg tar med det opp det forslaget vi er en del av.

Presidenten []: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Dagens innvandrings- og integreringspolitikk har spilt fallitt. Det blir stadig mer og mer synlig for flere, og det er gledelig, for dette er noe Fremskrittspartiet har påpekt gjennom mange tiår. Men vi har stått alene, og vi har også stått alene i å våge å ta debattene knyttet til dette.

Flere har fått opp øynene, men man får et litt annet inntrykk hvis man leser innstillingen i dag, der stortingsflertallet fortsatt skryter av integreringen og mener at den har gått veldig bra i Norge. Hvis vi går inn og se på de underliggende tallene, som sysselsetting, kriminalitet osv., ser vi at Norge ikke lykkes godt nok med integreringen. Vi vet også at det er mange eksempler på innvandrere som har kommet til Norge og har klart å integrere seg, få seg jobb, lære seg språket og bli en del av det norske samfunnet. Så det er mulig, men dessverre er resultatene for dårlige totalt sett.

Det er gledelig at iallfall deler av Venstre ser ut til å ha fått opp øynene. Men det forslaget de fremmer, er altså nye utredninger og nye planer. Det Norge trenger nå, er konkret politikk, og Fremskrittspartiet fremmer konkrete forslag. Det er det vi mener er veien å gå nå, i stedet for Venstres forslag, som flere partier slutter seg til. Fremskrittspartiet mener at vi må endre introduksjonsprogrammet sånn at det blir mer arbeidsrettet. Vi har fremmet et forslag om at ytelsesnivået vi gir til nyankomne i Norge, ikke kan være mer enn dobbelt så høyt som det man får i Sverige og Danmark. Det passiviserer folk og gjør veien til jobb lengre.

Vi er også klare på at antallet som kommer til Norge – til en kommune og til en bydel – gjør noe med forutsetningene vi har for å klare å få til god integrering. Fremskrittspartiet fremmer også i dag to konkrete forslag for å få en mer faktaorientert debatt. Det ene er å få et innvandrerregnskap som i Danmark, der vi kan få tydeliggjort hva kostnadene er. Det er viktig å ikke være redd for fakta, for når vi vet kostnadene, vet vi også om vi kan bruke pengene på mer effektive måter.

Vi fremmer også forslag om å få en oversikt over integreringsgjelden. De forslagene og det antall innvandrere og flyktninger vi vedtar i denne sal, har ikke påvirkning bare for ett års budsjett, det har påvirkning over tid, og da må vi vite hva den totale integreringsgjelden er.

Med det tar jeg opp forslagene til Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det Venstre føreslår i dette representantforslaget, er å leggje fram ei integreringsmelding kvart fjerde år etter modell av perspektivmeldinga. Vi skal altså ikkje diskutere heile integreringspolitikken, men behovet for å stikke fingeren i jorda kvart fjerde år for å sjekke kvar samfunnet er på veg.

Perspektivmeldinga blir lagd fram av Finansdepartementet kvart fjerde år, og ho drøftar viktige utfordringar og val regjeringa har framover i den økonomiske politikken og i samfunnsutviklinga. Norsk økonomi og norske finansar er i fokus i perspektivmeldinga. Men eg oppfattar ikkje at det er det økonomiske perspektivet, men å sjå utviklinga i lys av dei demokratiske grunnverdiane som ytringsfridom, likestilling og trusfridom, som er siktemålet med ei slik integreringsmelding som forslagsstillarane i Venstre har fremja.

SV støttar at det blir utarbeidd ei slik melding, som drar dei lange linjene i samfunnsutviklinga. Eg oppfattar det ikkje som kritikk av meldinga som er lagd fram i år, og heller ikkje som kritikk av indikatorrapportane som IMDi har laga, og den informasjonen SSB har henta inn på integreringsfeltet. Ved handsaminga av ei slik melding får Stortinget drøfta framtidsutsiktene, dei største utfordringane og kva vegval og løysingar ein ser føre seg på integreringsfeltet.

Vi støttar ikkje dei to forslaga til Framstegspartiet om å lage innvandrarrekneskap og det Framstegspartiet kallar å måle integreringsgjelda. For det første trur eg det er svært vanskeleg å setje opp slike reknestykke, og for det andre er integreringsarbeidet eit langsiktig arbeid, der resultatet blir synleg etter lang tid. Eg er prinsipielt imot å skilje ut grupper og måle menneske i pengar på den måten, sameleis som demente eller funksjonshemma i kommunane skal få sleppe slike merkelappar. Eg meiner det er nok å vite at utestenging, diskriminering og manglande inkludering vil koste samfunnet svært mykje.

Eg meiner bestemt at det er eit viktig poeng at til dømes det å ta imot flyktningar ikkje er noko vi gjer for at det skal løne seg på kort sikt. Eg meiner inkludering og integrering er eit svært langsiktig arbeid som ikkje eignar seg for kortsiktige samfunnsrekneskap.

Med dette har eg gjeve mi stemmeforklaring i saka.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Denne saka handlar om Venstre sitt representantframlegg om ei langsiktig integreringsmelding for ei heilskapleg styrking av integreringsarbeidet og inkludering av etniske minoritetar i Noreg etter modell av perspektivmeldinga. Eg vil takke representanten Kjerstad for på ein utmerkt måte å ha gjort greie for både kva som er intensjonen med framlegget, og kva som ikkje er intensjonen med framlegget, så det skal eg ikkje gjenta her no.

Det er ikkje berre språk, kompetanse og innpass i arbeidslivet som er med på å fremje eller hemje livsmoglegheiter. Haldningar til likestilling og sosial kontroll er med og set vilkår for livsmoglegheiter og handlefridom som vaksen. Det at vi sluttar stillteiande å akseptere haldningar som går ut over enkeltmennesket sin fridom i eige liv, er viktig for alle mål vi som samfunn har sett oss i integreringspolitikken.

Stadig fleire av barna som veks opp i fattige familiar, har minoritetsbakgrunn. Det å vekse opp i ein familie med vedvarande låg inntekt har konsekvensar for livsmoglegheitene til desse barna og gjev større risiko for mange typar utanforskap. Det er ein større andel barn med minoritetsbakgrunn som ikkje har gått i barnehage. Barn med minoritetsbakgrunn og barn i låginntektsfamiliar deltek i mindre grad i fritidsaktivitetar enn majoritetsbefolkninga og barnefamiliar med høg eller middels inntekt. Dei har oftare psykiske utfordringar og dårlegare helse enn andre barn, svakare skuleresultat og lågare gjennomføring av vidaregåande skule.

Dei barna vi snakkar om her no, er som oftast fødde i Noreg og har levd heile livet sitt i Noreg. For Venstre er det viktig at vi har ei opa og ærleg samtale om utfordringane desse barna veks opp med. Det handlar om dei konsekvensane vi veit at levekårsutfordringar gjev, og det handlar om korleis verdiar påverkar fridomen til barn og unge, deira deltaking og deira livsmoglegheiter.

Eg og Venstre er glade for at SV, Raudt og Høgre er einige med oss i at vi treng eit kunnskapsgrunnlag som er meir heilskapleg og famnar dei samansette utfordringane som barn og unge veks opp med når vi ikkje lukkast med integreringa. Vi er skuffa over at Framstegspartiet, som brukar alle moglegheiter til å få tabloide mediesaker om kor uroa ein er for integreringa, ikkje nyttar høvet her i dag til å sikre fleirtal for ei heilskapleg melding og få på plass eit heilskapleg kunnskapsgrunnlag om korleis vi kan styrkje integrerings- og inkluderingsarbeidet i Noreg. Då kunne vi nemleg ha sikra fleirtal for eit viktig skritt i riktig retning for å gjere noko for dei barna og dei ungdomane som veks opp ufrie.

Og det same til regjeringa: Vi har no eit felles ansvar for å ta tak i dei utfordringane som i dag gjer at heilt grunnleggjande fridomar dei fleste veks opp med og tek for gjevne, ikkje finst for barn og unge som veks opp i parallellsamfunn. Det er eit felles ansvar ... (Presidenten klubbar.)

Presidenten []: Tiden er ute.

Tobias Drevland Lund (R) []: Rødt mener forslagsstillerne fra Venstre her i dag kommer med et godt forslag som tar sikte på å få en mer langsiktig oversikt over og plan for integreringen i det norske samfunnet. Som forslagsstillerne fra Venstre også skriver i forslaget, er antallet innvandrere i Norge mer enn tredoblet på 20 år, og ved inngangen til 2023 hadde Norge over en million personer med innvandrerbakgrunn fra til sammen 200 ulike land. Dette har vært svært positivt for Norge. Dette har tjent Norge godt. Men det er også viktig å anerkjenne utfordringene det fører med seg, bl.a. når det gjelder levekårsutfordringer, eller fattigdom, som det heter på godt norsk – som også representanten før meg var inne på. Det er det viktig å anerkjenne og gjøre noe med, særlig de utfordringene knyttet til innvandrerbefolkningen.

Jeg merker meg at statsråden selv, i sitt svarbrev til komiteen, trekker fram integreringsmeldingen – Meld. St. 17 for 2023–2024 Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp – og derfor mener at forslaget ikke er nødvendig. Det er flere tiltak i integreringsmeldingen som er gode, tiltak som også Rødt støtter, men det er derimot ikke noen motsetning. At forslaget som nå er til behandling, vedtas, er et godt supplement til det arbeidet som allerede gjøres, og arbeidet som gjøres av regjeringen i oppfølgingen av integreringsmeldingen. Rødt mener derfor at det er viktig å sikre en enda bedre integrering, og derfor kan en integreringsmelding etter modell av perspektivmeldingen kunne gi informasjon om hovedutfordringer og muligheter fram i tid i et litt lengre generasjonsperspektiv.

La meg til slutt bruke litt tid på en kuriositet her i dag, siden regjeringen ikke støtter forslaget, og det gjør heller ikke Fremskrittspartiet. Nå er altså disse partiene med på å stanse et forslag som kunne ha bedret arbeidet med integreringen. Det synes jeg er leit. Jeg skulle ønske at et såpass ukontroversielt forslag som dette tross alt er, kunne fått et bredt flertall. Særlig skulle man tro at Fremskrittspartiet, som ikke engang gidder å være i salen mens vi diskuterer dette, og som på inn- og utpust snakker om behovet for å integrere mennesker som kommer til Norge, hadde vært mer opptatt av dette, ikke bare gjennom sin retorikk, men i sin faktiske politikk. Da registrerer man jo at handling er mindre viktig enn det som faktisk sies.

Det er leit at forslagene ikke får flertall i dag, og jeg viser da til forslaget som Rødt er en del av.

Statsråd Tonje Brenna []: I vår la regjeringen fram meldingen Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Meldingen staker ut kursen for en effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk for Norge – med andre ord: en stortingsmelding om integrering. Behandlingen i Stortinget viste at det er bred enighet om de store linjene. Det gir et godt grunnlag for at vi kan gjøre det enda bedre framover. Vi er godt i gang med å følge opp tiltakene i meldingen.

Forslagsstillerne ber regjeringen om en integreringsmelding hvert fjerde år, etter modell av perspektivmeldingen. Jeg er enig i representantenes ønske om å følge utviklingen tett, og nettopp det gjør også regjeringen. Integreringsmeldingen tar utgangspunkt i et bredt kunnskapsgrunnlag om integreringen i Norge og utfordringene som ligger foran oss. Vi har monitorer som følger utviklingen over tid, og kunnskapen oppdateres og utvides jevnlig. I 2025 startet vi en omfattende levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn. Slike undersøkelser har vært gjennomført om lag hvert tiende år, helt siden 1980-tallet. Det gir mulighet for å se levekårene i sammenheng og se utviklingen over tid og mellom ulike generasjoner og landgrupper.

Vi vet mye om hvordan det går med innvandrerne våre, og mye går heldigvis bra, sånn som representantene også peker på. Samtidig er det utfordringer. Det erkjenner regjeringen, og det erkjenner jeg. Innvandring og integrering henger sammen. Vi skal ha en bærekraftig innvandring til Norge. Derfor har regjeringen gjennomført flere innstramminger for å få ned ankomsttallene. Integrering handler også om den måten vi møter folk som kommer til landet, på – innsatsen som gjøres hver eneste dag i arbeidslivet, på skolen og i lokalsamfunnene våre.

Integrering handler om arbeid og økonomi, men også om helse, likestilling og utdanning. Det aller viktigste for meg er at folk har en jobb å gå til og en inntekt å leve av. Flere må komme inn i arbeid og få stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet. Samtidig må vi styrke fellesskapet. Alle i Norge har plikter og rettigheter, og alle i Norge skal få leve et fritt liv.

Vi følger tett med på hvordan det går med innvandrere og deres barn. Meldinger til Stortinget kan gi en felles forståelse av utfordringsbildet og muligheter for brede og tverrpolitiske beslutninger. Derfor fremmet regjeringen nettopp integreringsmeldingen i vår. Regjeringen vurderer løpende behovet for flere redegjørelser og meldinger til Stortinget. Det kan komme i ulike former og på ulike måter. Jeg tror ikke en perspektivmelding som er låst til hvert fjerde år, er løsningen på eller nødvendigvis svaret på utfordringene vi som land står overfor.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg opplever at vi langt på veg er samde om hovudutfordringsbildet som blir teikna opp her, og det er sjølvsagt bra at regjeringa har kome med den integreringsmeldinga som statsråden snakka om. Det som er poenget med framlegget til Venstre, er at vi må få dette inn i faste former og fast struktur, for integreringsarbeidet er ikkje noko vi får løyst fortløpande i lag med nokre raske strakstiltak. Dette er eit langsiktig arbeid. Det er ikkje sånn at regjeringa legg fram ei perspektivmelding og varslar at ein løpande vurderer behovet for nye perspektivmeldingar; ein har eit system og ein struktur på det fordi ein veit at det som blir teikna opp i perspektivmeldinga, er noko vi må forhalde oss til i eit 40–50-årsperspektiv. Det same gjeld med integreringsarbeidet.

Eg vil utfordre statsråden ein gong til: Kvifor er regjeringa imot å få dette inn i ein fast struktur, slik at vi har den langsiktigheita som er det som kjenneteiknar prinsippet med perspektivmeldinga, og at vi òg gjer det på integreringsarbeidet?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er to hovedgrunner til at jeg mener dette ikke er det viktigste vi kan bruke ressurser på. Den første handler om at vi allerede – og har holdt på med gjennom 30–40 år – følger innvandrerbefolkningen vår over tid. Vi forsker rett og slett på hvordan det går med f.eks. levekårene til mennesker med innvandrerbakgrunn og deres unger. Det er arbeid som vi trenger å bruke tid på, for å følge deler av befolkningen, og hvor hvert fjerde år rett og slett er for ofte. I et tiårsperspektiv kan vi se større endringer i befolkningen.

Den andre grunnen er at jeg mener at veldig mye av den typen informasjon som etterspørres her, er informasjon vi allerede har, og jeg tenker at vi får ta i bruk den informasjonen vi har, istedenfor å finne opp et nytt format som ikke nødvendigvis supplerer virkeligheten for noen av oss.

En tredje grunn er at hvis jeg var medlem av representantens parti, ville jeg vært mer urolig for å styre integreringsområdet sammen med Fremskrittspartiet enn det jeg ville vært for om vi hadde tilstrekkelig antall dokumenter oversendt til Stortinget i løpet av en stortingssesjon.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg hadde ikkje tenkt å ta fleire replikkar, men når statsråden no på nytt begynner å snakke om forholdet til Framstegspartiet, så er det litt av poenget med å ta desse debattane. For det er jo slik at sentrale personar òg i statsråden sitt parti, bl.a. avtroppande varaordførar i Oslo, Arbeidarparti-politikar Abdullah Alsabeehg, har gått ut og sagt at den debatten som Abid Raja har dradd opp, er heilt unødvendig – det er ei avsporing, det er ikkje ein debatt vi treng, fordi det er eit overdrive bilde vi teiknar opp. Poenget her er at det føregår ein ulmande debatt, og han føregår også i Arbeidarpartiet, mellom krefter som meiner at dette ikkje er ein viktig debatt å bruke tid på, og dei som meiner – som eg trass alt oppfattar at statsråden og vi i Venstre er heilt einige om – at den store integreringsdebatten, å sjå den langsiktige integreringa, er ei viktig problemstilling. Det er nettopp difor vi må få dette inn i former som gjer at vi unngår at desse debattane føregår på sidespor rundt i samfunnet, og ikkje strukturert.

Statsråd Tonje Brenna []: Verken Abid Raja eller Abdullah Alsabeehg trenger vel en stortingsmelding for å være aktivt deltakende i integreringsdebatten. Heldigvis, vil jeg si, for noe av det vi trenger mer av i hele denne diskusjonen, er de stemmene vi aldri hører. Det er de unge guttene i Groruddalen som nærmest har fått sin skjebne forutbestemt ved at de vokser opp og oppdras av foreldre som ikke har tilgang til arbeidsmarkedet vårt. Det er jenter som opplever at de har mindre frihet til å velge hvem de vil vanke sammen med i tenårene, enn det andre jenter har. Det er gutter og jenter som får lite oppmerksomhet, som ikke høres eller ses, og som egentlig lever et stille liv i skyggen av en majoritetsdebatt som foregår på helt andre premisser enn det de har anledning til å delta innenfor. De stemmene må vi være interessert i å styrke. Det tror jeg rett og slett ikke en stortingsmelding bidrar til. Det tror jeg vi gjør gjennom en åpen, demokratisk debatt som foregår i denne salen, men også veldig mange andre steder. Derfor er jeg glad for at både Raja og Alsabeehg deltar i den debatten, for jeg tror også at forbilder som er tydelige, åpne og nysgjerrige på å ta verden framover, er et viktig premiss for at flere, særlig unge, tør å delta.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg er heilt einig med statsråden i at den debatten vi snakkar om no, er ekstremt viktig. Det er òg interessant å merke seg dei grunnleggjande, svære problemstillingane som statsråden dreg opp – at heile barne- og ungdomsgrupper, store barnegrupper som veks opp i Noreg i dag, er i ein situasjon der ein ikkje er del av det vi tek for gjeve i majoritetssamfunnet. Difor er eg så glad for at partifellen min Abid Raja faktisk har teke den debatten og fått saka opp i lyset det siste året, og gjort det med styrke og slagkraft, noko vi ikkje har fått til i samfunnet på ein god måte. Og eg er einig med statsråden: Vi må ta denne debatten i alle forum. Vi må ta han i det offentlege rommet på ulike måtar. Men vi er òg avhengige av å sjå og beskrive at integreringsutfordringane i Noreg no er så omfattande, så strukturelle og så viktige å ta tak i at denne debatten må vere levande fast i Stortinget også. Vi er i alle fall einige om dei overordna problemstillingane.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg sa i mitt forrige svar at jeg ikke tror verken Raja eller Alsabeehg trenger en stortingsmelding for å diskutere integrering. Det tror jeg faktisk ikke Stortinget trenger heller. Det er få steder det er en så levende diskusjon om hva vi skal gjøre for å sørge for bedre integrering i dette landet, enn det er i denne salen. Det er jeg veldig glad for, rett og slett fordi det understreker noe enormt viktig, nemlig det at integrering går på tvers av alle sektorer, det er utfordringer og muligheter i alle deler av samfunnet, og veldig mange ulike virkemidler skal fungere sammen for at vi skal lykkes bedre enn det vi gjør i dag. Det handler også om å tilgjengeliggjøre samfunnet vårt i stort for dem som har språkbarrierer, eller få kulturelle referanser som hjelpemiddel for å ta seg fram.

Jeg tror at det kan være nyttig å levere en del dokumenter som opplyser denne debatten, til Stortinget, men det viktigste vi gjør, er å invitere storsamfunnet og dem som er aller tettest på dette, med på en stor samtale om hvordan vi får flere med. Det tror jeg vi gjør med færre formelle dokumenter og flere uformelle samtaler, og det ser jeg også fram til å delta i.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I eitt av forslaga i denne saka lanserer Framstegspartiet eit nytt ord, «integreringsgjeld». Kva er det for eit ord? Ja, vi skal bruke pengane rett. Vi skal vere nøkterne og snakke ærleg om utfordringane, men «integreringsgjeld»? Pengane som blir brukte på integreringsfeltet, blir ikkje borte frå det norske samfunnet. Dei går inn i norsk økonomi og blir i stor grad brukte i lokalsamfunna, der folk bur.

Eg kjenner på ei uro over tidsånda som rår, med Framstegspartiet i spissen, der ein mistenkjeleggjer innvandrarar som gruppe og plukkar dei ut som kostnadskrevjande i ei dyrtid i Noreg. Eg spør meg sjølv: Kor mange generasjonar skal det gå før norske statsborgarar blir sett på som nordmenn, sjølv om besteforeldra deira kom som innvandrarar? I høyringa om statsbudsjettet brukte Flyktninghjelpen heile sitt innlegg på å minne komiteen om ytringsansvaret vi, som dei øvste tillitsvalde i samfunnet, har – og det var ikkje utan grunn.

Kva er norske verdiar? Eg tenkjer på Askeladden, som hjelpte kona som sto fast med nasen i ein trestubbe. Askeladden inkluderte også ein som sat totalt utanfor og åt gråstein. Respekt, inkludering og ei venleg tilnærming til andre menneske er viktige norske verdiar, og det lønar seg i det lange løpet.

Forteljinga om sola og nordavinden som skulle få frakken av mannen, seier også noko viktig om at vi skaper varig endring best gjennom eit varmt og inkluderande samfunn, ikkje gjennom mistenkjeleggjering og stigmatisering. I denne samanhengen kan det vere freistande å reflektere over korleis ein 34 år gammal irakar som i 1968 kom til Noreg med eit funksjonshemma barn, hadde blitt teken imot dersom Framstegspartiet hadde fått bestemme den gongen. Denne eine irakaren, Farouk al-Kasim, har truleg betydd meir for norsk økonomi enn nokon annan her i landet. Hadde det ikkje vore for at han tilfeldigvis kom til Noreg i 1968, fordi sonen trengte helsehjelp, hadde vi kanskje ikkje fått på plass lovverket som seinare gjorde at vi kunne opprette oljefondet. Eg synest at slike historier også skal vere med i ein debatt om dette.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se torsdag 5. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel