Stortinget - Møte torsdag den 21. november 2024 *

Dato: 21.11.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 43 S (2024–2025), jf. Dokument 8:155 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [14:22:11]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å gi flere muligheter til og mer kunnskap om konsekvenser av fleksibel skolestart (Innst. 43 S (2024–2025), jf. Dokument 8:155 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innafor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [] (ordfører for saken): I dag er det en komité som går inn for ikke å vedta dette representantforslaget. Det er også noen forslag fra et mindretall, som jeg legger til grunn at de vil redegjøre for selv.

Komiteen imøteser dette forslaget i den grad at vi anerkjenner problemstillingen, og vi er gjensidig opptatt av å få vektlagt og å få større rom for lekbasert læring. Det har vært en kunnskapsinnhenting om hvordan skolestart og 1. klasse har vært for norske elever, og en evaluering av seksårsreformen, som ble overlevert til kunnskapsministeren 18. juni i år.

Det var en samlet komité som i forrige periode ba om denne evalueringen og kunnskapsinnhentingen, og jeg er glad vi omsider er der at vi kan si at vi har noe kunnskap om hvordan seksårsreformen gikk for seg, og hva den førte til.

Komiteen merker seg at evalueringen viser stor variasjon i hvilken grad lærere legger til rette for lek og frilek i klasserommet og undervisningen, men at seksåringene i hovedsak trives på skolen. Det å møte engasjerte lærere og ha trivsel på skolen er det som skal til for de fleste for å føle tilhørighet og evne å lære å lære og utvikle seg videre i skolens gang.

Jeg tror alle deler engasjementet for at våre yngste elever skal oppleve en trygg og god skolestart. Overgangen fra barnehage til skole må ikke bli en overgang fra lek og aktivitet til teori og stillesitting alene. Derfor er jeg glad for at evalueringen av seksårsreformen løfter viktigheten av mer lekbasert læring og aktivitet både ute og inne for våre førsteklassinger – i tråd med intensjonen til Stortinget da vi i sin tid vedtok reformen her.

I dag åpner opplæringsloven for at barn kan starte på skolen ett år senere eller tidligere enn året de fyller seks år, noe som følger av § 2-4 i ny opplæringslov.

Jeg vil takke forslagsstillerne for at de løfter debatten, for det er viktig at vi benytter anledningen til å gjøre foreldre og elever kjent med muligheten i regelverket. Her har fylkeskommunene og kommunene et viktig ansvar i å formidle viktig informasjon fra opplæringsloven til foreldre og elever og spesifikt i overgangen fra barnehage til skole, f.eks. for å utsette skolestart.

Samtidig som vi har den åpningen, er jeg opptatt av at alle førsteklassinger skal oppleve en trygg og god skolestart med en myk overgang. Ansvaret ligger ikke hos den enkelte elev som skal være skoleforberedt, men hos skolen som skal være skolestartforberedt. Jeg ser fram til videre debatt og oppfølging av seksårsreformen.

Lise Selnes (A) []: Vi er alle opptatt av at våre barn i 1. klasse skal ha en trygg og god start på skolelivet sitt. Forslaget om å ha en mer fleksibel skolestart ble også diskutert i behandlingen av opplæringsloven, der det var tydelige tilbakemeldinger fra Barneombudet, Statped og så videre om at det er viktig å ha en sakkyndig vurdering til grunn når man skal ta en avgjørelse – om man skal utsette skolestarten med et år, eller om man skal starte et år tidligere. Dette handler om både de kortsiktige konsekvensene og de langsiktige konsekvensene for skolebarna våre.

Når det er sagt, så er evalueringen av seksårsreformen ekstremt viktig. Det er ekstremt viktig å se på hvordan den virker for at våre barn skal ha en best mulig og tryggest mulig skolehverdag. Det er også viktig at vi vektlegger muligheten for å bruke mer tid på lek i 1. klasse. Det er forskningsbasert at lek i skolen og lek hos seksåringer er med på å utvikle gode egenskaper som også er viktig for skolelæring. Barn trenger frilek ute og inne, og de trenger det uavhengig av om de egentlig trenger å begynne på skolen ett år før eller ett år etter.

Det sakkyndige må ligge til grunn. Det er også en viktig støtte for foreldre som er usikre på om deres barn er skolemodne nok, eller om de har særskilte egenskaper som gjør at de bør starte tidlig, og det sikrer en trygghet i 1. klasse.

I debatten deler jeg forrige talers meninger om hvordan overgangen mellom barnehage og skole skal være god, hvordan den skal være trygg, og hvordan den skal skape sikre og gode rammer for at barn og unge får en god utvikling. Den må vi fortsette med hele tiden. Og så lener vi oss videre på opplæringsloven og det arbeidet som har vært gjort der, når det handler om at fleksibel skolestart og mulighetene for det ligger i den lovreguleringen som ble gjennomført der for et års tid siden.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er store forskjeller i modenhet blant seksåringer som begynner på skolen, og det kan få betydning for barnas læring, mestring og trivsel i skolehverdagen. Å legge til rette for fleksibel skolestart kan bidra til å sikre at hvert barn får en god og trygg start på skoleløpet. Det handler om å tilpasse skolestarten til det enkelte barns behov, enten det innebærer utsatt eller framskutt skolestart. Fleksibel skolestart kan utjevne forskjeller mellom kjønn og styrke læringsutbyttet for barn som ellers kan risikere å møte unødige utfordringer tidlig i skoleløpet.

Skolelederforbundet har understreket at en mer fleksibel ordning kan bidra til å tilpasse skolestarten til barnas modenhetsnivå og behov, og dermed fremme trivsel, læring og langsiktig mestring. I dag er det strenge krav til sakkyndig vurdering for å kunne forskyve skolestarten. Det kan skape unødvendige barrierer for familier som ønsker å tilpasse skolestart for sine barn. Samtidig finnes det lite systematisk kunnskap om hvordan dagens regelverk praktiseres i kommunene, og hvilke konsekvenser utsatt eller framskutt skolestart har for barna sosialt og faglig. Det er problematisk, og mer kunnskap må innhentes.

Det er verdt å merke seg erfaringer fra Danmark, hvor fleksibel skolestart er mer vanlig, og foreldres vurdering spiller en større rolle. Det gir en større andel barn mulighet til å starte på skolen på et tidspunkt som er riktig for dem, uten krav om omfattende sakkyndige vurderinger. Med denne bakgrunnen bør det iverksettes forsøk med fleksibel skolestart i norske kommuner. Forsøkene må dokumenteres for å gi oss bedre innsikt i hvordan ulike modeller påvirker barnas læring og utvikling. Det bør også vurderes om medfinansiering fra statlig hold kan gjøre det enklere for kommunene å delta i slike forsøk.

Fleksibel skolestart er ikke en erstatning for tilpasset opplæring, men et supplement som kan gi flere barn en bedre start på skolen. Dette handler om å gi barn de beste forutsetningene for å lykkes – både i skolen og senere i livet. La oss derfor tilrettelegge for fleksible løsninger som kan møte de ulike behovene blant våre yngste elever. Det viktige er jo ikke når ungene begynner på skolen; det viktige er at de lærer, mestrer, fullfører og består videregående opplæring.

Liv Gustavsen (FrP) []: Fremskrittspartiet mener at det er en viktig sak som tas opp i dette representantforslaget. Vi må ta inn over oss at ikke alle barn er klare til å begynne på skolen når de er seks år. Det gjelder spesielt barn som er født sent på året. Det er behov for en fleksibel grunnskole som i større grad tar hensyn til hver enkelt elevs kunnskapsnivå. Det er foreldrene som kjenner sine barns modenhet best, og deres valgfrihet er viktig å ta hensyn til.

Alle barn er unike, og det er viktig både for barnets trivsel og utvikling at barnet begynner på skolen i en alder som er riktig for barnet selv. Fremskrittspartiet er positive til at elever skal ha rett til fleksibel skolestart, selv om det meste tyder på at flertallet av barna bør begynne på skolen det kalenderåret de fyller seks år. Vi vet også at altfor mange elever, særlig gutter, går ut av skolen uten å kunne lese og skrive tilstrekkelig. Da er det behov for et tydelig tiltak. Med det viser jeg til forslaget som fremmes av Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen.

Jeg vil vise til mannsutvalget, som så sent som våren 2024 i år fremmet fleksibel skolestart som et tiltak for å redusere kjønnsforskjeller på skole- og utdanningsfeltet. Videre vil jeg vise til at opplæringslovutvalget foreslo å fjerne kravet til sakkyndig vurdering for vedtak om utsatt og tidlig skolestart. Dette ble fulgt opp i høringen til ny opplæringslov, hvor departementet pekte på at det ikke er nødvendig med sakkyndig vurdering i alle saker om utsatt og tidlig skolestart. Jeg vil også vise til Danmark, der erfaringene med fleksibel skolestart er gode.

I dag er det å få fleksibel skolestart en byråkratisk prosess for foreldrene. Det rapporteres at det nærmest er umulig.

Det er også verdt å merke seg at tall fra den internasjonale leseundersøkelsen, PIRLS, viser at barn født i årets to siste måneder skårer dårligere på leseundersøkelser enn barn født tidlig på året. Det er videre nærliggende å gå ut fra at om flere barn får følge sin egen modenhet, vil de ha mindre behov for særskilt oppfølging og spesialundervisning i skolen. Men mer kunnskap om fleksibel skolestart er positivt, og dette er et godt initiativ fra Venstre.

Grete Wold (SV) []: Alle barn som møter på skolen første skoledag, skal selvsagt få et godt møte med både lærer, rektor, medelever og klasserommet.

Barna våre møter på skolen når de er veldig små, noen er faktisk bare fem år. Det betyr at forventningene til hva en skoledag inneholder, er veldig ulik, og hvor forberedt man er på lange skoledager, er høyst forskjellig.

SV er opptatt av at alle skolestartere skal få et godt første møte, og at alle skal oppleve mestring og trivsel fra første dag. Det som skjer i første klasse, kan være avgjørende for hvordan resten av skoleløpet – og for så vidt også utdanningsløpet – blir for den enkelte.

Uansett om et barn begynner når man er fem eller seks år, er alle barn helt unike, og de er på ulike modningsnivå, med helt ulike forutsetninger. Skolen har i dag et ansvar for og en plikt til å tilpasse seg den enkelte elevs modningsnivå, og det er et ansvar jeg er overbevist om at den enkelte lærer, assistent og rektor er seg høyst bevisst. Det står mange dyktige medarbeidere i front hver eneste dag for å gi elevene våre en god dag på skolen.

Så er det er forståelig, når man ser hvor mange som opplever de første skoleårene som noe krevende, at man søker og vurderer om en forsinket skolestart kunne ha gjort det bedre. Jeg har full forståelse for at det er en terskel å be om en sakkyndig vurdering om barnet ikke er klar for å begynne på skolen. Det betyr på ingen måte at det er noe galt med det barnet, selv om man ikke er helt klar for å begynne på skolen når det forventes.

Uansett om barnet er fem, fem og et halvt eller seks år, vil det ha et behov for og krav på å bli møtt av en skole som har ressurser, kompetanse, handlingsrom og verktøy for å møte nettopp dette barnet. Noen sitter stille og er veldig klare for å lese og regne, mens andre må ha en mer fysisk hverdag.

Det er ingen tvil om at seksårsreformen, som flere har vært inne på, ikke har vært noen ubetinget suksess. Ei heller de som tenkte at det var en god idé i utgangspunktet, kan vel si at intensjonen er oppfylt. Derfor er det på tide å få inn lek, variasjon og tilrettelagte dager for de yngste, ja, kanskje også for dem som er på trinnene over.

I min hjemkommune Tønsberg har nå flere skoler lagt opp til en betydelig andel lek i hver time, nettopp fordi det fremmer læring. Jeg er nok ikke den eneste som ikke ville blitt så veldig overrasket om det gir gode resultater både på motivasjon, trivsel og læringsutbytte. Ikke bare er dette viktig for barna, men det er også viktig for at vi skal beholde dyktige lærere, som da vil få et bedre klassemiljø, noe som gjør det enklere å utføre jobben sin som formidler, kontaktlærer og den ansvarlige i klasserommet.

SV støtter derfor ikke dette forslaget, selv om det ligger gode intensjoner bak, men vi er selvsagt klare for å se på alle tilnærminger som kan sikre en god skolestart for alle.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): La meg starte med å si at Rødt deler bekymringen for at ikke alle barn får en god start på skolen. Mange opplever overgangen fra lek til stillesittende læring som svært krevende, og verre blir det når det stadig løftes forslag om mer lekbasert læring inn i barnehagen. Her er vi tydelig i vår politikk: Vi må reformere skolen.

De som går på skolen i dag, går hele to år lenger enn det jeg gjorde, ifølge forsker Djupedal, og verst av alt: Det er ingen ting som tyder på at ungene i dag lærer noe særlig mer enn det jeg gjorde. Et av disse årene er en direkte konsekvens av seksårsreformen. Her er Rødt tydelig: Seksårsreformen må skrotes.

Forslaget fra Venstre kan åpne opp for at de som ikke er helt klar for å starte på skolen som femåring eller seksåring, kan vente med det, men det kan også virke motsatt. Som følge av press og forventninger fra foreldre og andre kan sårbare unge som er enda yngre, presses inn i skolen. Det siste ville vært totalt feilslått medisin for dagens problem.

Fleksibel skolestart vil også sette en del foreldre i den vanskelige situasjonen at de må vurdere barnets skolemodenhet opp mot barnets mulighet til å følge jevnaldergruppen fra barnehagen. Istedenfor at noen må ta sånne vanskelige avgjørelser, vil vi at alle barn skal ha muligheten til å modnes litt lenger.

Det vi trenger mer av i småskolen, er lek. Lek er et fantastisk verktøy som trener viktige aspekt av hva det vil si å være et menneske. Gjennom leken lærer barna sosial samhandling og sosiale koder. De finner nye venner og blir trygge på seg selv i møte med andre. Leken er også et sted der fantasien får utfolde seg, og hvor kreativiteten er det eneste som setter grenser.

Jeg vil gjerne vise til noe vinneren av det første norgesmesterskapet i gjemsel har sagt – for dem som ikke har sett programmet ferdig, hold for ørene: Martin Lilleberg. Han sier at vi må leke mer, alle sammen – ikke slutte å leke – for det er så mye bra som kommer med leken. Rene ord for pengene – det er helt sikkert.

Han har skjønt noe mange i denne salen ennå ikke har skjønt: Leken har en uvurderlig plass i barndommen. Forskere som har evaluert seksårsreformen, har konkludert med at teorien og stillesittingen har fortrengt leken. De slår et slag for mer frilek, klasserom som er utformet for mer lek, og flere pedagoger. Dette er den politikken vi trenger mer av.

Abid Raja (V) []: Det er store forskjeller i hvor godt barn lærer på skolen, og det er mange grunner til det. Det kan ofte være komplekse årsakssammenhenger. I dette representantforslaget har vi i Venstre forsøkt å gjøre noe med en av årsakene til at det er store forskjeller i hvordan det er for skolestarterne å møte skolen første skoledag, for det er store variasjoner mellom barn i hvor skolemodne de er når de starter på skolen.

For de barna som er klare for den første skoledagen, er det starten på å føle mestring, lære og utvikle ferdigheter som bygger grunnmuren for all annen læring i mange år i et klasserom. Det er starten på den første byggeklossen i et reisverk som har stor betydning for resten av tiden på skolen og for hvilke muligheter de har senere i livet. De barna som ikke er like skolemodne som sine klassekamerater, har et mye tøffere utgangspunkt når de skal starte på skolen. Det er de barna dette forslaget handler om, og om deres første skoledag.

Vi i Venstre mener det er viktig å få mer kunnskap om bruk av fleksibel skolestart, for vi vet at de barna som møter skolen for tidlig, jobber med å ta igjen sine mer skolemodne klassekamerater gjennom store deler av barneskolen. Det er en unødvendig byrde å legge på skuldrene til skolebarna. Da er det vår jobb som politikere å ikke nøye oss med å si at det gjelder så få barn at det ikke er nødvendig med endringer. Det å fjerne sakkyndig vurdering, slik bl.a. Venstre tok til orde for i behandlingen av ny opplæringslov, er ikke bare for å gjøre ting enklere. Det handler også om den normgivende effekten en høyere terskel for fleksibel skolestart gir for skolestarterne og deres familier.

I behandlingen av forslaget i komiteen opplever vi at de aller fleste, på tvers av partiene, er opptatt av at det skal legges til rette for fleksibel skolestart. Samtidig mener flertallet det gjøres nok i dag. Vi i Venstre mener imidlertid vi bør være mer offensive, og har derfor foreslått at man gir kommunene muligheter til å fjerne kravet om sakkyndig vurdering. Det la vi til rette for i vår regjeringstid, under kunnskapsminister Guri Melby. Det bør vi gjøre igjen.

I en ideell verden kan man kanskje fortsette å si at det er skolens jobb å møte barna der de er. Det er jeg overbevist om at alle lærere i norske klasserom tilstreber å gjøre etter beste evne. Når det likevel er store forskjeller mellom barn født tidlig og sent på året og mellom gutter og jenter i 1. klasse, er det kanskje på tide å ta retrett. Skolen skal alltid etterstrebe å tilpasse seg elevene, men den jobben blir mye enklere og kanskje også mer rettferdig overfor både lærere og elever om man prøver å gjøre det litt lettere for dem som ennå ikke er skolemodne, å vente ett år med å begynne på skolen, eller å la hun eller han som kjeder seg i barnehagen og drømmer om å starte på skolen, starte litt tidligere – istedenfor å tviholde på ideen om at alle elever er like og skolen skal gjøre jobben uansett.

Jeg tar opp forslaget fra Venstre.

Presidenten []: Då har representanten Abid Raja teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Alle som begynner på skolen, skal få en god skolestart. Førsteklassingene skal oppleve at overgangen fra barnehagen til skolen er forutsigbar, at den er trygg, og at skolen er tilpasset behovene deres. Evalueringen av seksårsreformen viser at de fleste førsteklassinger trives på skolen. Førsteklassingene selv er positive når de snakker om å begynne på skolen, og de aller fleste syns det er gøy å lære. Ungene møter lærere som er opptatt av vennskap, og at alle skal trives. Elevene opplever varierte arbeidsformer, uteskole og elevaktiv læring, men det er mindre frilek enn i 2001, særlig inne på skolen.

I utgangspunktet starter ungene på skolen det året de fyller 6 år. Barna har rett på utsatt skolestart hvis foreldrene ønsker det og det etter sakkyndig vurdering er tvil om barnet er kommet tilstrekkelig langt i utviklingen sin til å starte på skolen. Loven åpner også for at kommunen kan la et barn starte et år tidligere på skolen dersom en sakkyndig vurdering viser at det er forsvarlig, og foreldrene ønsker det.

Jeg mener at en sakkyndig vurdering reduserer risikoen for eventuelle negative konsekvenser en utsatt eller tidlig skolestart kan ha for unger, på både kort og lang sikt. Jeg tror også at foreldrene setter pris på å få støtte i gode sakkyndige vurderinger når de vurderer noe som er så viktig for ungene sine.

Det har tidligere vært åpnet for å prøve ut modeller for fleksibel skolestart, men det har vært svært liten interesse for dette. Jeg vil legge til at dagens regler allerede legger til rette for fleksibel skolestart og vil at dette skal være godt kjent. Det er også mulig å søke om forsøk innenfor regelverket, og jeg ønsker forsøkssøknader fra kommunene velkommen.

Skolestarterne er ulike, og det er ikke sånn at de som møter på skolen for første gang, skal tilpasse seg en fast skolehverdag. Det er skolen som skal legge til rette for at ungene våre får den støtten de trenger, og at støtten er tilpasset deres modenhet og funksjonsnivå. Dette har jeg tillit til at skolen gjør.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Jeg tror alle i denne komiteen – og også statsråden – er enige om at dette må vi sørge for at blir bra for ungene våre. Når en begynner på skolen, tror jeg alle går inn med tente øyne og håp og at dette er noe en gleder meg til, dette er noe en skal mestre, og at en ser fram til å begynne på skolen – det blir gøy. Da må vi selvfølgelig sørge for at flest mulig, helst alle, får nettopp den opplevelsen og tar den med seg videre.

Så vet vi at seksårsreformen har fått en noe hard medfart i evalueringen, og det betyr at det er noen grep vi er nødt til å ta. Hva konkret jobber statsråden med for å sikre at vi nettopp får leken tilbake i 1. klasse, og som sørger for at våre små barn faktisk får en god start på skolegangen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg mener hovedinntrykket i evalueringen er positiv. Jeg må også understreke at jeg synes det er veldig fint at vi har fått en evaluering. Forskerne beskriver lærere som er opptatt av at elevene har det trygt og godt, at de er opptatt av lek, og at elevene får venner og utvikler gode relasjoner. Rapporten gir et bilde av store variasjoner i undervisningen, med vekt på barns læring og utvikling. Jeg ser også at det er mye uteskole, og det er mye frilek ute. Elevene gleder seg til å begynne på skolen, og de liker å lære. Jeg synes også det er positivt å se at lærere, skoleledere og skoleeiere er opptatt av lek i skolen. Mange vil ha mer lek for de yngste og mener at de nye læreplanene er et riktig skritt i den retningen for å få det til.

Men det jeg også ser, er at det er for lite f.eks. høytlesning i klasserommene. Anbefalingene i rapporten er tiltak som er ganske store. Det handler bl.a. om å innføre heldagsskole, pedagognorm og føringer for areal, rom og materiell. Dette er noe jeg synes er interessant, og dette jobber jeg med å se nærmere på nå.

Grete Wold (SV) []: Det er betryggende å høre, og jeg er helt sikker på at en jobber konstruktivt med det. Samtidig går tiden fort, og våre barn vokser også veldig raskt.

Så innføres det rundt omkring noen steder – jeg nevnte i mitt innlegg bl.a. Tønsberg kommune – ulike forsøksprosjekter nettopp for å få se på det, og det skal også følges med på. I hvilken grad initierer og følger statsråden med på de forsøkene som gjøres rundt omkring, slik at vi kan lære av hverandre, og at ikke alle trenger å gjøre ting ulikt, for vi må også gjøre noen felles erfaringer?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg følger med stor interesse de forsøksprosjektene som er rundt omkring i landet. Jeg synes det er veldig positivt at kommunene, skolene og de ansatte jobber så godt med dette.

Et annet eksempel er Sola kommune som har innført ny metode i 1. klasse, hvor det er mer fokus på lek. De ser at det vekker interessen for bokstaver og lesing på eget initiativ, og at det blir mer positivt tatt imot. Så dette følger jeg med stor interesse, og jeg registrerer også at bare de siste månedene, eller årene – som også forskningen peker på – har det skjedd en veldig positiv utvikling, hvor man har sett hvor viktig lek er, at det nettopp blir enda mer av det – det har det blitt. Det må det også bli mer av framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 26. november

Forrige kapittel
Neste kapittel