Bård Hoksrud (FrP) [11:20:02]: «Nye metoder besluttet nylig å ikke innføre Oncotype DX gentest til bruk hos den største pasientgruppen med hormonfølsom brystkreft uten spredning, noe som går imot deres egne prioriteringskriterier. Dette har resultert i en særnorsk situasjon der evidensbasert medisin og helseøkonomi ikke er hensyntatt. Dette betyr at nær 2 000 norske brystkreftpasienter hvert år ikke får vurdert nytten av cellegift, noe som ville spart over 1 000 pasienter for unødige og alvorlige bivirkninger og senskader.

Hvordan er en slik feilvurdering mulig?»

Statsråd Jan Christian Vestre [11:20:36]: Takk for spørsmålet.

Testmetoden Oncotype DX er innført i spesialisthelsetjenesten til å anslå nytten av kjemoterapi hos pasienter i et tidlig stadium av invasiv brystkreft, en undergruppe pasienter med spesifikke biologiske trekk som er lymfeknutepositive. De regionale helseforetakene har vurdert at hos disse pasientene kan Oncotype DX fylle et udekket behov. For pasientgruppen Hoksrud viser til, pasienter som er lymfeknutenegative med tidlig stadium av brystkreft, er det fortsatt for lang avstand på pris, når man ser det opp mot annen tilgjengelig diagnostikk. Beslutningsforum viser til at de allerede har en tilgjengelig test til samme formål, og det er ikke dokumentert at Oncotype DX er bedre enn denne.

De regionale helseforetakene opplyser videre at i denne saken har det også vært behov for dialog med leverandøren om andre momenter enn pris. For at genprofileringstesten kan kjøpes inn og tas i bruk, må det inngås nødvendige avtaler som ivaretar bl.a. personvern og prøveforsendelse.

Det er de regionale helseforetakene som gjennom Nye metoder vurderer og beslutter hvilke behandlinger som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten, i tråd med Stortingets beslutning. Beslutninger om å innføre ny diagnostikk er begrunnet i vurderingen av prioriteringskriteriene, som er godt kjent: nytte, ressursbruk og alvorlighet. Ved vurdering av medisinsk utstyr og diagnostiske tester er det i tillegg andre forhold som beslutningstakere må ta hensyn til. Dette kan være forhold knyttet til implementering av testen i tjenesten, slik som faglige og anskaffelsesmessige vurderinger.

Regjeringen arbeider for at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft, og at det skal legges godt til rette for alle dem som rammes av kreft. Vi vil legge fram en ny og svært ambisiøs nasjonal kreftstrategi som skal peke ut viktige målsettinger for de kommende årene, og da er det naturlig også å ta tak i hvordan vi kan sørge for at pasienter i Norge får tilgang til de beste tilgjengelige behandlingsformene, gitt prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:22:57]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg hører det han sier, at det finnes en annen test man kan bruke, men den testen vil altså ikke klare å dokumentere om pasienten skal ha cellegift eller ikke. Det gjør denne testen. Det er det som er utfordringen. I England er det ca. 65 pst. som ikke får cellegiftbehandling fordi de ikke har behov for det og fordi det ikke virker.

Jeg tenker for norske kvinner som dessverre har fått brystkreft, vil man hindre at man får masse senskader og problemer fordi man får en kur og en cellegiftbehandling som ikke virker. Derfor må jeg utfordre statsråden: Er han ikke enig i at vi bør sørge for å få den beste testen for å hindre at man bruker behandling som egentlig ikke har noen effekt annet enn at man får enda større problemer?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:24:04]: Det er veldig lett å være enig med representanten Hoksrud. Og jeg tror alle de som enten har hatt eller har en kreftdiagnose, som kjenner noen som har det, eller som har mistet nære familiemedlemmer og folk de er glad i, som har kreft, tenker akkurat det samme som både representanten og jeg tror jeg også gjør: Vi må da kunne tilby det beste for våre innbyggere.

Det handler også om prioriteringer. Det er mange udekkede behov. Det er mange pasienter, det er mange sykdomsforløp. Og heldigvis, takket være fremragende forskning og utvikling, skjer det medisinske framskritt hele tiden. Det er grunnen til at stadig flere overlever kreft, og vi er også i ferd med etter hvert å utrydde enkelte kreftformer. Heia framskritt! – Men det betyr ikke heia Fremskrittspartiet, forresten! (Munterhet i salen) Det betyr altså at noen ganger må fagmyndighetene få lov til å prioritere. Hvis kostnadene knyttet til et tiltak er så store uten at det gir nok nytte, slik at det går ut over andre tiltak som kan ha større effekt for flere, ja, da vil også noen ganger nye teknologier få nei i første omgang.

Bård Hoksrud (FrP) [11:25:09]: Det hadde vært hyggelig om statsråden hadde sagt heia Fremskrittspartiet! Jeg hørte kanskje det jeg ville høre i den første runden hans.

Jeg skjønner dette med prioritering. Dette er i utgangspunktet en forholdsvis lav kostnad, men det vil gi enorme besparelser også for samfunnet ved at man kan hindre å behandle noe som egentlig har skjedd fordi man har fått cellegiftbehandling.

Det som oppleves, er at man ikke helt forstår Beslutningsforums behandling av dette, for man mener det er en ny metode med solid dokumentasjon, det er til god nytte for pasienten og for ressursbruk i helsevesenet. Beslutningsforum sender med dette ut særdeles uklare signaler om hva som skal til for å få markedstilgang. Fortsatt vil jeg spørre statsråden hva han vil gjøre for å prøve å rette opp i dette med en gang, og om han vil ta kontakt og ha dialog med Beslutningsforum for å se om man kan sørge for og hindre at kvinner skal måtte behandles med noe som ikke virker, men som fører til store smerter og problemer for den enkelte?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:26:13]: Representanten Hoksrud vet at det han spør om, ikke kan gjennomføres. Det hadde heller ikke vært gjennomførbart hvis Fremskrittspartiet satt i regjering. Da hadde vi i realiteten ikke lenger hatt et Beslutningsforum. Da ville det ført til at hver gang en ny teknologi kom på markedet, kunne leverandøren sette akkurat den prisen de ville – koste hva det koste ville for norske skattebetalere – fordi de visste at det alltid var mulig å overstyre og si ja der hvor en nå vurderer saken grundigere. Derfor må vi stole på de vurderingene som regionene og Beslutningsforum gjør. Når de foreløpig har vurdert at den prisen som er tilbudt for Oncotype DX ikke står i et rimelig forhold til annen tilgjengelig diagnostikk for denne gruppen, må vi stole på disse fagvurderingene. Så kan det være at de endrer seg, enten fordi prisen går ned eller fordi en får ny kunnskap, eller fordi det kommer annen teknologi på markedet. Det får vi jo håpe. Når det gjelder behandlingsmetodene for kreft, er de hele tiden i forbedring, og det skal vi være evig takknemlig for.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [11:27:30]: «Sørsamisk helsenettverk har sammen med Røros kommune og Snåsa kommune og St. Olavs hospital drevet prosjektet Samisk helseteam (2020–2023) for å gi likeverdige helsetjenester i det sørsamiske området. Det sikret samiske pasienter gode pasientforløp mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, bidro med kompetanseheving og senket terskelen til samiske pasienter for å kontakte helsevesenet. Resultatene var gode.

Vil statsråden sørge for at man får permanente samiske helseteam i sør- og lulesamiske områder gjennom kommunehelsetjenesten?»

Statsråd Jan Christian Vestre [11:28:13]: Takk for spørsmålet. La meg først si at jeg er helt enig med representanten i at samarbeidet med det samiske helseteamet i det sørsamiske og lulesamiske området ga gode resultater. Det er veldig positivt, og det mener jeg vi skal ta med oss videre som en stor inspirasjon.

De regionale helseforetakene skal bidra til at samiske pasienter får gode og likeverdige tjenester. Helse- og omsorgstjenestene våre skal oppleves som helhetlige og sammenhengende og i tråd med den enkeltes behov, uavhengig av om det er kommune eller sykehus som tilbyr disse tjenestene. Det er mange gode tiltak som nå er satt i gang for å sikre samiske pasienter likeverdige helsetjenester, og jeg mener også det er behov for flere tiltak. Det har vi en dialog om med både Sametinget og selvfølgelig de regionale helseforetakene.

Helse Midt-Norge og Sametinget underskrev i 2023 en samarbeidsavtale som skal bidra til å gi den samiske befolkningen et tilbud om likeverdige helsetjenester, tilpasset pasientens språklige og kulturelle bakgrunn. Denne avtalen skal også bidra til økt dialog og samarbeid mellom Sametinget og Helse Midt-Norge.

Helse nord har i samarbeid med de andre tre regionale helseforetakene utarbeidet Strategidokumentet «Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen». Strategien følges nå aktivt opp i de fire regionale helseforetakene gjennom egne regionale handlingsplaner. I den regionale handlingsplanen for Helse Midt-Norge er det bl.a. et mål å sikre bedre samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten om nettopp samiske pasienter. Det framgår av planen at for å nå disse målene vil samarbeidet med både Sametinget, Helse nord, Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus, Sørsamisk helsenettverk og Samisk helseteam være helt avgjørende.

Kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i en kommune, og de står fritt til å organisere sine tjenester lokalt. Tjenestene skal tilpasses den enkelte pasient og ta hensyn til f.eks. kulturell tilhørighet, som selvfølgelig også er viktig i denne saken.

Prosjektet Samisk helseteam har, slik jeg har forstått det, som sagt gitt svært gode erfaringer som jeg håper en kan bygge videre på. Så er det som sagt de aktuelle kommunene og Helse Midt-Norge som har ansvaret for videreføringen og finansieringen av Samisk helseteam dersom de ønsker å få dette på plass som en permanent ordning.

Seher Aydar (R) [11:35:16]: «Samtidig som Israel angriper helseinstitusjoner i Palestina er det israelske legemiddelselskapet Teva, det tiende største i Norge. 75 ansatte ved Ullevål, Rikshospitalet og Ahus har sendt krav til Sykehusinnkjøp HF og Helse Sør-Øst om å avslutte innkjøp av legemidler fra Teva. Sykehusinnkjøp har avslått varselet med begrunnelsen at de forstår regjeringen fraråding «slik at det er der virksomheten har lokasjoner på de okkuperte palestinske territoriene», ifølge brev fra Sykehusinnkjøp 25. oktober 2024, som gjelder.

Er dette en riktig forståelse av regjeringens fraråding?»

Statsråd Jan Christian Vestre [11:36:06]: Takk for spørsmålet. Norge har i veldig mange år vært veldig tydelig på at Israels bosettingspolitikk på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og i Gaza er i strid med folkeretten og ikke minst undergraver mulighetene for en framtidig palestinsk stat og en fredelig løsning på denne konflikten.

Det er grunnen til at regjeringen allerede den 7. mars i år frarådet norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige bosettingene. Dette skjedde i lys av Israels intensiverte bosettingspolitikk de siste årene med nye bosettingsutvidelser og økt bosettervold mot palestinere, en utvikling vi tar sterk avstand fra.

Den 17. oktober i år gikk regjeringen videre ut med en advarsel til norske bedrifter mot å bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina. De rådene og advarslene som regjeringen har gitt, retter seg mot norsk næringsliv, men jeg mener at også offentlig virksomhet bør tilstrebe å etterleve de samme standardene.

Offentlig virksomhet, herunder Sykehusinnkjøp, skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser. Det følger av anskaffelsesloven § 5. På bakgrunn av regjeringens uttalelser oppdaterte DFØ 23. oktober sin veileder, som heter «Rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv», med et avsnitt nettopp om skjerpede aktsomhetsvurderinger ved risiko for brudd på folkeretten.

Sykehusinnkjøp har informert om at de har fulgt veiledningen til DFØ, og at de har etablert en dialog med det nevnte selskapet, Teva. Teva har overfor Sykehusinnkjøp bl.a. bekreftet at de ikke har noe virksomhet på okkuperte områder.

Regjeringens advarsel går nok lenger enn dette. Det er også, heldigvis, Sykehusinnkjøp klar over. Regjeringen fraråder altså norske selskaper fra å drive handel og næringsvirksomhet som – la meg understreke – «bidrar til å opprettholde» den ulovlige israelske tilstedeværelsen på det okkuperte palestinske territoriet. Det er derfor viktig at Sykehusinnkjøp fortsatt følger opp denne saken, og at de har nødvendig dialog med Teva om aktuelle problemstillinger. Jeg har forstått at Sykehusinnkjøp vurderer å etablere et system for tredjepartsvurdering av opplysninger fra aktuelle leverandører, slik at dette kan ettergås og verifiseres. Det er et viktig initiativ.

Til slutt vil jeg minne om at Sykehusinnkjøp er et eget rettssubjekt, et organ eid av de regionale helseforetakene, og derfor står de selv ansvarlig for sine rettslige vurderinger og beslutninger, både i forhold til lovverk og i forhold til avtaler de har inngått.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:42:59]: «I innstillinga til Nasjonal transportplan 2025–2036 står det i vedtak IX: «Stortinget ber regjeringen framskynde det kapasitetsøkende arbeidet på Ofotbanen i Nasjonal transportplan 2025–2036, og sikre oppstart i planperioden.» Fleire andre beredskapsmessige og forsvarsmessige samferdselstiltak er nødvendige på veg, hamn og jernbane fleire stadar i landet.

Kva har statsråden gjort for å følgje opp vedtaket i Nasjonal transportplan, og kva har statsråden gjort for å sikre beredskapsmessig kapasitet for viktige vegar, hamner og jernbane?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:43:37]: I ny Nasjonal transportplan, NTP, tar regjeringen tydelige grep for å tilpasse transportsektoren til en ny sikkerhetspolitisk hverdag. Flere tiltak understøtter både militære behov og Norges bidrag i NATO. I den nye NTP-en gir regjeringen derfor føringer om at tiltak som støtter effektiv militær mobilitet skal hensyntas i den videre oppfølgingen av planen. Her skal militært planverk og NATOs behov ligge til grunn.

Vi styrker også samhandlingen mellom transport- og forsvarssektoren for å legge til rette for bedre å identifisere og prioritere militære behov i transportsektoren over en lengre tidshorisont.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 har vi sagt at det vil være behov for å dreie innsatsen i veisektoren mot å understøtte militær mobilitet. Det skal prioriteres å utbedre strekninger, identifisere, oppgradere, skifte ut, skilte eller sikre bruer og bærende konstruksjoner som er viktig for militære forflytninger.

Statens vegvesen skal i samarbeid med Forsvaret arbeide videre med å kartlegge hvordan veinettet kan bli bedre forberedt på mottak av militært materiell i Norge og transitt av militært materiell som skal videre østover.

Fylkesveiene spiller også en viktig rolle når det gjelder militær mobilitet. Regjeringen har foreslått mer penger til fylkeskommunene som skal sette dem i stand til å gjøre investeringer og vedlikehold. I tillegg foreslår vi i statsbudsjettet denne øremerkede ordningen med 600 mill. kr, som ligger i NTP, med å starte opp med 50 mill. kr i statsbudsjettet, som skal gå til opprusting av 14 bruer på fylkesveiene, som ble identifisert som kritiske for militær mobilitet.

For å sikre beredskapsmessig kapasitet på jernbanen, er det økt fokus på drift, vedlikehold og fornying. Der har regjeringen foreslått en bevilgning på 6,6 mrd. kr til drift og vedlikehold i 2025, som er en økning på 26 pst. målt mot inneværende år. Vi foreslår i tillegg å bevilge drøye 5,5 mrd. kr til fornying. Det er en økning på 38 pst.

Så til Ofotbanen. Den militære betydningen av Ofotbanen, jernbanen over Storlien i Trøndelag og jernbaneforbindelsen fra Østfold og østover, har økt betydelig som følge av Finlands og Sveriges inntreden i NATO. Regjeringen har vært tydelig på at vi ønsker at tiltak på Ofotbanen skal prioriteres i den nye nasjonale transportplanen.

I Prop. 1 S gjorde regjeringen rede for oppfølgingen av anmodningsvedtak. Der framgår det at anmodningsvedtaket om Ofotbanen følges opp i tråd med de prioriteringene som regjeringen har lagt fram i ny nasjonal transportplan.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:46:31]: Eg takkar for svaret, men statsråden nemnde ikkje eit område som er svært viktig, og det er hamnene. No etter at Sverige og Finland kom inn i NATO er det openbert eit endå større behov for å ta imot allierte i to store viktige hamner, Narvik hamn og ikkje minst i Stjørdal. Det er ei betydeleg mengd med både utstyr, materiell og personell som skal takast i land. Då er desse hamnene heilt avgjerande for at dette skal fungere.

Spørsmålet er regelrett: Har statsråden nokre tilbakemeldingar på kva slags planar som ligg føre når det gjeld dei to hamnene? Det er tiltak som må skje ganske kjapt, tiltak som sjølvsagt tek tid å planleggje å få på plass. Har statsråden nokon plan for korleis dette skal gjerast no i nær framtid?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:47:27]: Som representanten Sve nok er vel kjent med, ligger havnene og ansvaret for det primært på kommunalt nivå, men når det gjelder statsråds ansvar, ligger det hos fiskeri- og havministeren. Det sagt er det selvfølgelig sånn at det vi holder på med innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde, må henge sammen med det som skjer på havnesiden.

Jeg kan opplyse om at vi er selvfølgelig opptatt av at dette skal virke godt sammen. Jeg var sammen med min svenske og finske kollega på besøk på en øvelse i Narvik, hvor vi ved selvsyn fikk se hvordan havnen ble brukt, hvor det ble lastet militært materiell fra amerikanske styrker over på jernbanevogner og transportert over grensen inn til Sverige og Finland. Dette er selvfølgelig noe som må henge sammen, og derfor er det også veldig viktig at vi har et godt nordisk samarbeid om dette.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:48:19]: Ja, det er særdeles viktig – samhandlinga mellom dei ulike sektorane er heilt avgjerande for at dette skal fungere.

Statsråden nemnde fylkesvegar. Det er sikkert ca. 300 mill. kr som har kome ekstra til fylkesveg, og den øyremerkte potten på 450 mill. kr er lagd inn i rammene. Så det er ikkje mykje til fylka.

Den viktigaste kampflybasen som vi har i Noreg, på Ørland, er viktig for heile Norden, for heile Europa. Der er det ein fylkesveg frå Ørland til Orkanger, eg skal ikkje nemne det som krøttersti, men som statsråden har køyrt. Han er svingete, og det er ein spesielt dårleg veg, synest eg. Han burde vore teken over som riksveg også sett i høve til den forsvarspolitiske viktigheita dette område har. Ørland er ekstremt viktig, og den vegen der er ekstremt viktig.

Spørsmålet er regelrett: Er dette er eit område som statsråden kan sjå på for å kunne ta over som riksveg rett og slett med den beredskapsmessige funksjonen den fylkesvegen frå Ørlandet til Orkanger har?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:49:20]: I det arbeidet som nå skal pågå framover, vil det bli særs viktig at vi får til et enda tettere og bedre samarbeid med Forsvaret. Det må være Forsvarets behov, NATOs operasjonelle planer, som legger grunnlaget for hva slags prioriteringer vi skal gjøre på transportsiden.

Vi er opptatt av at Forsvaret inn mot neste NTP må komme med helhetlige prioriteringer av hva som er viktigst for Forsvarets operasjonelle behov. Det tror vi kommer til å bidra til at vi får til bedre valg framover. Men så er det også viktig å si at det samme behovet har fylkeskommunene. Fylkeskommunene må vite hvilke veier som er viktigst for Forsvaret. Vi hadde nylig et møte med Troms fylkeskommune som var opptatt av dette. Nå er det ikke den regionen representanten Sve nevnte, men det er nå sånn at nettopp det poenget at Forsvaret også må kunne gi uttrykk for hvilke behov som er viktigst overfor fylkeskommunene, skal i hvert fall vi sørge for å bidra til at det blir gode mekanismer for.

Sofie Marhaug (R) [11:50:32]: «Det planlegges stadig flere datasenterutbygginger i Kommune-Norge, for eksempel i Sirdal i Agder og Sandnes i Rogaland. Listen kunne vært enda lengre. Samtidig vet vi at datasenterindustrien er et kraftsluk uten like.

Vil statsråden gjøre noe for å begrense etableringen av nye datasentre for å sikre framtidens kraftbalanse?»

Statsråd Terje Aasland [11:51:05]: Takk for spørsmålet. Som representanten vet, står vi på trappene av en enorm utvikling, ikke minst med tanke på bruk av digitale løsninger rundt omkring i samfunnet og bruk av kunstig intelligens. Det vil bety mye for samfunnet vårt og hele økonomien vår. Datasentre er og blir en kritisk viktig infrastruktur vi trenger mer av i tiden framover, ikke mindre.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en fornuftig og balansert utvikling. Derfor har vi lagt fram en digitaliseringsstrategi, og vi jobber videre med datasenterstrategien hvor vi kommer til å legge rammene for en balansert og fornuftig utvikling av dette temaet. Datasentre er blitt en sentral del av den digitale grunnmuren og er moderne industribygging. For regjeringen er det viktig å sikre en robust nasjonal infrastruktur med rask og trygg lagring for nasjonale data og digitale tjenester.

Datasentre lokalisert i Norge legger til rette for at kritiske digitale tjenester kan produseres nasjonalt framfor i utlandet. Dette vil styrke den nasjonale kontrollen og sikre muligheter for nasjonal autonomi, og det er et felles ansvar. Tilknytningsplikten gjelder selvsagt også for datasentre, men jeg vil samtidig understreke at regjeringen ikke ønsker datasentre som driver med utvinning av kryptovaluta, som er den datasenterformen som krever mest strøm, eller i hvert fall av dem som krever mest. Derfor er vi i gang med å utrede mulighetene for å begrense nettopp kryptovirksomhet, herunder et forbud.

Jeg er glad for at kommuner legger til rette for at datasentre kan skape utvikling og vekst for landet vårt og samtidig være en viktig del av den lokale sysselsettingen. Vi stiller allerede energikrav til store datasentre og eksisterende anlegg. Fra 1. april neste år trer kravet knyttet til utnyttelse av overskuddsvarme i kraft. Vi har allerede varslet at vi vurderer å stramme inn sistnevnte ytterligere.

Både Sirdal og Sandnes kommuner er kommuner der det i dag er etablert vindkraft, som et eksempel. At datasentre etableres der det er lokal produksjon, er en utvikling vi ønsker. Dersom vi ikke legger til rette for økt kraftproduksjon parallelt med økt forbruk, vil kraftprisene stige. Jeg vil derfor anmode alle kommuner om å gi vindkraftprosjekter en grundig og reell behandling før de tar stilling til prosjektene. Særlig gjelder dette kommuner som planlegger for nytt, stort forbruk.

Rikelig tilgang på fornybar kraft skal fortsatt være et konkurransefortrinn i Norge. For å muliggjøre næringsutvikling er det en viktig oppgave for regjeringen å legge til rette for ny kraftproduksjon, økt nettkapasitet og mer energieffektivitet, og det er vi veldig godt i gang med.

Hege Bae Nyholt (R) [11:58:40]: «Statsråden har lagt fram en stortingsmelding for en mer praktisk skole, som vi i komiteen nå behandler. Her er det mange vyer og flotte ord, slik det alltid er når en politiker skal snakke om en mer praktisk skole. Og ofte går det nettopp slik, det blir bare med ordene.

Kan statsråden peke på det viktigste tiltaket for å sikre en mer praktisk skole?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:59:01]: Som representanten er kjent med, har jeg uttrykt stor bekymring over utviklingen i norsk skole de siste ti årene. Det er for mange elever som strever med de grunnleggende ferdighetene de trenger for å kunne klare seg videre i livet. Sammen med læringsresultatene har også trivselen og motivasjonen gått nedover. Det er en utvikling vi skal snu, og det arbeidet er regjeringen i gang med.

Stortinget har nå Meld. St. 34 for 2023–2024 til behandling. I meldingen gjør jeg rede for grepene som på kort sikt skal styrke elevenes læring, motivasjon og trivsel. Vi styrker verken læringen eller motivasjonen ved å lesse på med enda flere teoritunge timer i skolen. Vi må styrke læringen i det store antallet timer vi allerede har.

I arbeidet med meldingen har jeg fått tilbakemelding fra lærere, elever og skoler over hele landet om at de ønsker seg mer praktisk læring i alle fag – dette for å styrke mestring og motivasjon og for at læringen skal oppleves som relevant. Lærerne sier at de trenger utstyr, lokaler og faglige ressurser for å realisere ambisjonene. Dette følger regjeringen opp gjennom det nasjonale programmet for praktisk læring, som beskrives i meldingen. Et forslag går ut på å gi penger i statsbudsjettet for 2025, som representanten også er kjent med.

Det nasjonale programmet består av en rentekompensasjonsordning for kommuner som vil gjøre investeringer for å tilrettelegge skolebygg og uteområder for praktisk læring. I tillegg har vi en øremerket tilskuddsordning for praktisk inventar og utstyr. Begge ordningene ble lansert i år, som forberedelse til meldingen regjeringen skulle legge fram, og har blitt godt tatt imot ute i kommunene. I år er det søkt om tilskudd til bl.a. opprusting av realfagsrom, praktisk undervisningsmateriell og utstyr som gjør at lærere kan ta elevene med ut i naturen. Regjeringen har også foreslått å gjenta og styrke ordningen ytterligere i 2025.

Som del av programmet vil vi også styrke de nasjonale kompetansesentrene i lesing, skriving og realfag, slik at de kan utvikle materiell og opplegg for praktisk læring som den enkelte lærer kan ta i bruk. Det består også av utviklingsprosjekter der vi inviterer skoler som ønsker å gå foran i arbeidet med hvordan skolen kan bli mer praktisk eller fysisk aktiv, til å delta.

Vi vil innføre valgfag på 5.–7. trinn og gjøre det obligatorisk på alle skoler å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen. I tillegg vil vi øke satsingen på videreutdanning for lærere i praktiske og estetiske fag.

Jeg vet også at vurdering påvirker skolens prioriteringer og praksis. Derfor vil jeg prøve ut eksamensformer som legger til rette for mer praktisk læring.

Skal vi få til endring i klasserommene, holder det ikke å si at praktisk læring er viktig; det krever også handling. Det er regjeringen i gang med, og jeg kan forsikre representanten Bae Nyholt om at arbeidet fortsetter. Jeg ser fram til Stortingets behandling av meldingen.