Stortinget - Møte onsdag den 20. november 2024 (under arbeid)

Dato: 20.11.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 2 [11:19:37]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Mímir Kristjánsson til arbeids- og inkluderingsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 3, fra representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Spørsmål 6, fra representanten Tobias Drevland Lund til justis- og beredskapsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Fra representanten Mímir Kristjánsson til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Mer enn 600 000 nordmenn gruer seg til jul. Etter flere år hvor prisene på strøm, bolig, mat og drivstoff har skutt til værs, er det mange familier som sliter så mye i hverdagen at de kan se langt etter å ha råd til en vanlig julefeiring. I 2022 bevilget Stortinget en ekstra tusenlapp i desember til alle sosialhjelpsmottakere og en ekstra tusenlapp per barn. Men i fjor valgte regjeringen plutselig å si blankt nei til dette kravet.

Vil det komme noen håndsrekning til de fattige i jula fra regjeringen dette året?»

Presidenten []: Spørsmålet er trukket.

Spørsmål 2

Bård Hoksrud (FrP) []: «Nye metoder besluttet nylig å ikke innføre Oncotype DX gentest til bruk hos den største pasientgruppen med hormonfølsom brystkreft uten spredning, noe som går imot deres egne prioriteringskriterier. Dette har resultert i en særnorsk situasjon der evidensbasert medisin og helseøkonomi ikke er hensyntatt. Dette betyr at nær 2 000 norske brystkreftpasienter hvert år ikke får vurdert nytten av cellegift, noe som ville spart over 1 000 pasienter for unødige og alvorlige bivirkninger og senskader.

Hvordan er en slik feilvurdering mulig?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Testmetoden Oncotype DX er innført i spesialisthelsetjenesten til å anslå nytten av kjemoterapi hos pasienter i et tidlig stadium av invasiv brystkreft, en undergruppe pasienter med spesifikke biologiske trekk som er lymfeknutepositive. De regionale helseforetakene har vurdert at hos disse pasientene kan Oncotype DX fylle et udekket behov. For pasientgruppen Hoksrud viser til, pasienter som er lymfeknutenegative med tidlig stadium av brystkreft, er det fortsatt for lang avstand på pris, når man ser det opp mot annen tilgjengelig diagnostikk. Beslutningsforum viser til at de allerede har en tilgjengelig test til samme formål, og det er ikke dokumentert at Oncotype DX er bedre enn denne.

De regionale helseforetakene opplyser videre at i denne saken har det også vært behov for dialog med leverandøren om andre momenter enn pris. For at genprofileringstesten kan kjøpes inn og tas i bruk, må det inngås nødvendige avtaler som ivaretar bl.a. personvern og prøveforsendelse.

Det er de regionale helseforetakene som gjennom Nye metoder vurderer og beslutter hvilke behandlinger som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten, i tråd med Stortingets beslutning. Beslutninger om å innføre ny diagnostikk er begrunnet i vurderingen av prioriteringskriteriene, som er godt kjent: nytte, ressursbruk og alvorlighet. Ved vurdering av medisinsk utstyr og diagnostiske tester er det i tillegg andre forhold som beslutningstakere må ta hensyn til. Dette kan være forhold knyttet til implementering av testen i tjenesten, slik som faglige og anskaffelsesmessige vurderinger.

Regjeringen arbeider for at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft, og at det skal legges godt til rette for alle dem som rammes av kreft. Vi vil legge fram en ny og svært ambisiøs nasjonal kreftstrategi som skal peke ut viktige målsettinger for de kommende årene, og da er det naturlig også å ta tak i hvordan vi kan sørge for at pasienter i Norge får tilgang til de beste tilgjengelige behandlingsformene, gitt prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg hører det han sier, at det finnes en annen test man kan bruke, men den testen vil altså ikke klare å dokumentere om pasienten skal ha cellegift eller ikke. Det gjør denne testen. Det er det som er utfordringen. I England er det ca. 65 pst. som ikke får cellegiftbehandling fordi de ikke har behov for det og fordi det ikke virker.

Jeg tenker for norske kvinner som dessverre har fått brystkreft, vil man hindre at man får masse senskader og problemer fordi man får en kur og en cellegiftbehandling som ikke virker. Derfor må jeg utfordre statsråden: Er han ikke enig i at vi bør sørge for å få den beste testen for å hindre at man bruker behandling som egentlig ikke har noen effekt annet enn at man får enda større problemer?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er veldig lett å være enig med representanten Hoksrud. Og jeg tror alle de som enten har hatt eller har en kreftdiagnose, som kjenner noen som har det, eller som har mistet nære familiemedlemmer og folk de er glad i, som har kreft, tenker akkurat det samme som både representanten og jeg tror jeg også gjør: Vi må da kunne tilby det beste for våre innbyggere.

Det handler også om prioriteringer. Det er mange udekkede behov. Det er mange pasienter, det er mange sykdomsforløp. Og heldigvis, takket være fremragende forskning og utvikling, skjer det medisinske framskritt hele tiden. Det er grunnen til at stadig flere overlever kreft, og vi er også i ferd med etter hvert å utrydde enkelte kreftformer. Heia framskritt! – Men det betyr ikke heia Fremskrittspartiet, forresten! (Munterhet i salen) Det betyr altså at noen ganger må fagmyndighetene få lov til å prioritere. Hvis kostnadene knyttet til et tiltak er så store uten at det gir nok nytte, slik at det går ut over andre tiltak som kan ha større effekt for flere, ja, da vil også noen ganger nye teknologier få nei i første omgang.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det hadde vært hyggelig om statsråden hadde sagt heia Fremskrittspartiet! Jeg hørte kanskje det jeg ville høre i den første runden hans.

Jeg skjønner dette med prioritering. Dette er i utgangspunktet en forholdsvis lav kostnad, men det vil gi enorme besparelser også for samfunnet ved at man kan hindre å behandle noe som egentlig har skjedd fordi man har fått cellegiftbehandling.

Det som oppleves, er at man ikke helt forstår Beslutningsforums behandling av dette, for man mener det er en ny metode med solid dokumentasjon, det er til god nytte for pasienten og for ressursbruk i helsevesenet. Beslutningsforum sender med dette ut særdeles uklare signaler om hva som skal til for å få markedstilgang. Fortsatt vil jeg spørre statsråden hva han vil gjøre for å prøve å rette opp i dette med en gang, og om han vil ta kontakt og ha dialog med Beslutningsforum for å se om man kan sørge for og hindre at kvinner skal måtte behandles med noe som ikke virker, men som fører til store smerter og problemer for den enkelte?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Representanten Hoksrud vet at det han spør om, ikke kan gjennomføres. Det hadde heller ikke vært gjennomførbart hvis Fremskrittspartiet satt i regjering. Da hadde vi i realiteten ikke lenger hatt et Beslutningsforum. Da ville det ført til at hver gang en ny teknologi kom på markedet, kunne leverandøren sette akkurat den prisen de ville – koste hva det koste ville for norske skattebetalere – fordi de visste at det alltid var mulig å overstyre og si ja der hvor en nå vurderer saken grundigere. Derfor må vi stole på de vurderingene som regionene og Beslutningsforum gjør. Når de foreløpig har vurdert at den prisen som er tilbudt for Oncotype DX ikke står i et rimelig forhold til annen tilgjengelig diagnostikk for denne gruppen, må vi stole på disse fagvurderingene. Så kan det være at de endrer seg, enten fordi prisen går ned eller fordi en får ny kunnskap, eller fordi det kommer annen teknologi på markedet. Det får vi jo håpe. Når det gjelder behandlingsmetodene for kreft, er de hele tiden i forbedring, og det skal vi være evig takknemlig for.

(Innlegg er under arbeid)

Forrige kapittel