|Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:06:00]: La det være sagt: Jeg håper ventetidene går ned. Det fortjener pasientene, som har ventet stadig lenger under Støre-regjeringen.

Halvparten av de midlene som det offentlige bruker på private, gjelder avtaler som er inngått før EØS-avtalen. Det gjelder avtaler med Lovisenberg sykehus, det gjelder avtaler med Haraldsplass. Alt har også blitt dyrere de siste årene, så det er klart at det brukes mye penger også på private, men helseministeren og jeg vet at det er ingenting i det store bildet. Bruk av private innen somatikk utgjør totalt 0,04 pst. på Helse vests budsjett. Når man hører helseministeren, virker han egentlig litt som en privatpraktiserende pragmatiker, men han er faktisk statsråd i en regjering som svekker samarbeidet med private, samtidig som 260 000 pasienter står i helsekø.

La meg da ta et annet spørsmål: Henger det på greip at Helse Midt-Norge, der ventetidene er lengst, varsler om 40 pst. reduksjon i kjøp av somatikk i 2025?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:07:12]: Det virker for Høyre som at det er viktigere at vi skal ha flest mulig private helsetilbydere enn at vi faktisk skal ha et velfungerende og godt felles helsetilbud. Jeg mener det er helt greit at sykehusene våre kjøper ideell og privat kapasitet, så lenge det er finansiert, organisert og prioritert av det offentlige. Det er sånn vi sikrer likeverdighet og rettferdighet i tjenestene, og at de pasientene som trenger det mest, får hjelpen raskest.

Jeg skjønner at det er litt vondt for partiet Høyre å se på at helseforetakene i år sannsynligvis vil kjøpe flere private helsetjenester enn det som noen gang skjedde under Høyres åtte år i regjering. Men i motsetning til partiet Høyre er det altså ikke noe mål for oss at antall kjøp skal være så høyt som mulig. Vi er for en sterk offentlig, skattefinansiert helsetjeneste, og så er vi pragmatiske og sier at sykehusene kan gjøre de tiltakene som er mest effektive for å få ventetidene ned. Det kan være å utvide sin egen kapasitet, men det kan også være å ta i bruk kapasitet som finnes hos ideelle og private aktører.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:08:16]: Realiteten er at 260 000 mennesker står i helsekø. Svenske myndigheter vurderer å kjøpe privat kapasitet som er tilgjengelig i Norge, fordi de ikke ønsker at deres pasienter skal vente så lenge.

Vi har i tre år sett stadig økende ventetider. Regjeringen har knapt gjort noe med det før man inviterer til dugnad. Som jeg har sagt tidligere: Jeg anerkjenner det helsepersonellet som nå står på hver eneste dag for å rydde opp i regjeringens rot, men spørsmålet er jo: Hvorfor vil ikke statsråden ta i bruk mer av den ledige kapasiteten? Tallene i de regionale helseforetakene viser jo at man bruker svært lite, og at ventetiden innen somatikk er svært lang. Ventetiden har aldri vært så lang, det har aldri vært målt så høye tall som i oktober 2024, og det er ledig kapasitet. Svar pasientene på det, ikke svar Høyre.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:09:21]: Som jeg har sagt i et par omganger nå, øker innkjøpene av private helsetjenester, men det er ikke et mål at tallet skal være så høyt som mulig, for vi ønsker å ha en sterk offentlig helsetjeneste. Uansett hvordan representanten vrir og vender på det, blir det altså ikke flere leger og sykepleiere og helsefagarbeidere og annet viktig helsepersonell av at de slutter i det offentlige og begynner å jobbe i det private. Mangel på helsepersonell kommer til å bli den største knapphetsproblemstillingen vi må ta tak i i årene framover, og da må vi bruke det samlede helsepersonellet på en god måte.

Denne politikken virker jo. Det er nå 16 000 færre som venter på helsehjelp. På nesten alle fagområder er ventetidene på vei ned. Vi ser nå gode utviklingstendenser i sykehus over hele Norge. Dette kommer bare til å forsterke seg de neste månedene. Når sykehusene nå har valgt å ta unna dem som har ventet lengst, vil vi også få stor effekt av at ventetiden på påbegynt helsehjelp begynner å gå ned.

Denne politikken virker. Jeg har ikke hørt ett konkret forslag fra partiet Høyre som ville bidratt til å gjøre situasjonen bedre.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:10:24]: Helseministeren bruker nå ventetidstall som han egentlig selv sier til Stortinget at ikke er sammenlignbare. Jeg skjønner at det er mer behagelig for helseministeren å tåkelegge med tall, som vi altså ikke finner i Folkehelseinstituttets statistikker – og da får vi på en måte en litt tullete diskusjon om tallgrunnlag. Det jeg imidlertid gjerne skulle likt å diskutere, er virkemidlene og politikken: Hvorfor ønsker ikke Støre-regjeringen når 260 000 mennesker står i helsekø, når ventetiden aldri har vært målt så lang for å få fysisk helsehjelp i Norge, å ta i bruk andre virkemidler? Hvorfor ønsker man ikke å se muligheten for at det finnes en kapasitet, som nå er tilgjengelig for dem med helseforsikring, og dem med mye penger? Den kapasiteten ligger der. Den kan helseministeren og regjeringen benytte seg av og ikke la svenske myndigheter gjøre det.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:11:29]: Fakta på bakken er at det er 17 000 færre som venter på helsehjelp i oktober i år enn i oktober i fjor. Ventetidene går ned innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne, og når det gjelder gjennomsnittlig ventetid for ventende, går den også ned innenfor somatikken. Men der er det mange som har ventet lenge, og når de påbegynner sin helsehjelp, vil de i første omgang dra statistikken litt opp, før den går ned igjen. Likevel: Ventetidsløftet virker beviselig.

Så er spørsmålet: Hva er alternativet? Det eneste jeg hører fra partiet Høyre, er å tvinge sykehusene våre til å kjøpe mer kapasitet, som de allerede gjør. Det andre virkemidlet er å øke den innsatsstyrte finansieringen, som et samlet sykehusutvalg har advart mot. Jeg mener i hvert fall at vi i det minste bør være interessert i å lytte til fagfolk når en foreslår sånne endringer. Den medisinen Høyre har beskrevet, kommer ikke til å ha effekt – mens ventetidsløftet beviselig har effekt.

Bård Hoksrud (FrP) [10:21:08]: I fjor avslørte TV 2 – til tross for at Arbeiderpartiet sluttet å føre statistikken – at 3 000 sto i kø for å få sykehjemsplass eller døgnbemannet omsorgsbolig i Norge. Til tross for det, har regjeringen gjort lite for å sikre at de får plass. Før valget lovet statsminister Støre at regjeringen skulle bygge 1 500 nye sykehjemsplasser, men resultatet nå er at det er i overkant av 200 nye, ellers er det rehabilitering eller omsorgsboliger.

Vet statsråden nå hvor mange som står i kø for å få en sykehjemsplass i Norge?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:21:46]: Det kan jeg ikke opplyse om nå, men det kan vi sikkert finne ut. Dette varierer fra kommune til kommune.

Det er veldig viktig å understreke at eldre fortjener et like mangfoldig tilbud av boformer som alle andre i vårt land. Det kan ikke være sånn at sykehjemsplasser er det eneste saliggjørende. Jeg har møtt mange eldre som er for friske til å bo på sykehjem, men det kan være det alternativet de får. Så har vi også kommuner der eldre åpenbart skulle hatt sykehjemsplass og de venter for lenge. Så ja, vi må bygge ut flere sykehjemsplasser. Derfor har vi en tilskuddsordning som skal bidra til 1 500 heldøgns omsorgsplasser i året, og det kan godt være at vi skal gjøre mer av det. Men det er også veldig viktig at de eldre som har lyst til å bo i sine egne hjem, får muligheten til det, gjennom gode hjemmebaserte tjenester og velferdsteknologi. At vi også samarbeider med boligbyggelag, med byggebransjen, med arkitekter og med eldreorganisasjonene for å bygge flere seniorvennlige boliger også i det private markedet, er viktig. Vi kan ikke belage oss på at alle de eldre som kommer nå, skal ha sykehjemsplass alle sammen, og det ønsker de heller ikke.

Bård Hoksrud (FrP) [10:22:50]: Det er det heller ingen som har sagt at man ønsker. Vi ønsker at når man trenger den sykehjemsplassen, må den faktisk være der.

Da vi satt i regjering, sørget vi for å få på plass en ventelisteoversikt – som statsråden ikke kunne framskaffe nå – slik at vi kunne vite hvor mange som faktisk trenger en sykehjemsplass eller heldøgns pleieplass. Den fjernet man, for den informasjonen ville ikke Arbeiderpartiet ha. Vi innførte et nasjonalt eldreombud, for å sikre at eldres interesser ivaretas og deres utfordringer belyses. Også eldreombudet ble fjernet av Arbeiderpartiet, for de ønsket å spare penger. Sist, men ikke minst, velger statsråden gjennom statsbudsjettet å kaste i søpla et enstemmig vedtak gjort av Stortinget om å innføre en meldeplikt for overgrep mot eldre. Hva har Arbeiderpartiet nå plutselig blitt så opptatt av å få mer informasjon om, når regjeringen fram til nå har vært mest opptatt av å få mindre informasjon om hvordan de eldre faktisk har det?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:23:41]: Den statistikken og indikatoren representanten viste til, ble tatt bort fordi den ikke ga god nok informasjon som lokalpolitikerne kunne bruke til å styre innsatsen på en bedre måte. Vi har nå bedt Helsedirektoratet om å vurdere disse kvalitetsindikatorene. Vi kommer til å be dem å gjøre det, og selvfølgelig da også se på hvordan vi kan være sikre på at kommunene har tilstrekkelig kapasitet i tjenestene sine.

Igjen: Det eneste saliggjørende kan ikke være sykehjemsplasser. De eldre jeg møter, er opptatt av helt andre ting. Jeg var på Menstad bydelshus i Skien i går – som for øvrig det borgerlige flertallet i Skien nå har tenkt til å legge ned – som er et fantastisk treffpunkt for eldre, med aktiviteter, fritidstilbud, sosiale møteplasser og litt hjelp i hverdagen. Det er mangfold i et seniorvennlig samfunn. Da må vi klare å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi følger selvfølgelig opp det vi har sagt vi skal gjøre, men når vi har meldeordninger, varselsordninger og tilsyn i dag, er det ikke mer tilsyn og ordninger vi trenger. Vi trenger å bruke de vi har i dag, på en god måte, og det tror jeg innerst inne representanten egentlig er enig med meg i.

Bård Hoksrud (FrP) [10:24:45]: Det er festlig å høre statsråden gjenta og gjenta at vi ikke bare skal bygge sykehjemsplasser. Det er alle enige om. Vi skal bygge boliger som er tilrettelagt for de forskjellige, så de får dekket de behovene de har.

Det er ikke noen stor nyhet at det er store ulikheter i kvaliteten på tjenestene eldre mottar rundt i Kommune-Norge. Det har Fremskrittspartiet snakket om på inn- og utpust i mange år, men nå er det altså snart valg, og da kommer plutselig Arbeiderpartiet på banen – etter at de nå i tre år knapt har egentlig engasjert seg i eldreomsorgen.

For tre år siden spurte jeg statsrådens forgjenger om hva hun ville gjøre for å bedre situasjonen i Grue, der det var flere saker om hvordan eldre levde under helt ekstreme forhold. Svaret var da at det var kommunens ansvar. Siden har vi visst om disse og lignende situasjoner i mange kommuner i mange år. Hva er det som får statsråden til plutselig å skulle endre dette her nå? Dette er ting vi vet, kan vi ikke heller prøve å gjøre noe for å løse disse utfordringene – ikke vente på en ROBEK-liste før man gjør noe, men faktisk gjøre noe før man kommer til den ROBEK-listen? Det ville vært veldig bra for de eldre som trenger pleie og omsorg ute i Norge.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:25:47]: Vi har en plan for eldreomsorgen. Det er å sørge for å bygge ut nok boliger, slik at de eldre kan være trygge på at de har en god alderdom. Det er å sørge for at det er aktivitetstilbud som også bidrar til at man kan ha en meningsfull hverdag. Det er at alle dem som har behov for hjemmebaserte tjenester, får hjemmebaserte tjenester, og at de som ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge de kan, får muligheten til det.

Dette har vært regjeringens politikk fra dag én. Derfor bygges det boliger. Derfor rulles det ut velferdsteknologi i et tempo vi aldri har sett før. Det investeres i heldøgns omsorg og nå etter hvert også nye boformer. Dette må vi glede oss over, men vi blir aldri ferdige. Det vil fortsatt være utfordringer. Det var det også da Fremskrittspartiet hadde en egen eldreminister i den forrige regjeringen. At Fremskrittspartiet i tiår har snakket om å statliggjøre eldreomsorgen og aldri fått det til, bør ikke være noe argument for at vi ikke nå kan tenke nye tanker om hva som skal til for å få til et godt samarbeid mellom kommune og stat for å sikre at våre eldre får den hjelpen de trenger. Mennesker er viktigere enn systemer.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:27:04]: I VG sier statsråden at vi vet for lite om forholdene i norsk eldreomsorg, men vi vet veldig mye. Vi vet at 4 av 10 eldre over 80 år opplever ensomhet. Vi vet at halvparten av norske sykehjemsbeboere er underernært eller står i fare for å bli det. Vi vet at det er lange køer for å få sykehjemsplass i norske kommuner. Vi vet også at vi har en regjering som de siste fire årene har kuttet i investeringstilskudd til sykehjemsplasser, kuttet i tilskuddordningen for å bygge flere trygghetsboliger, kuttet tilskuddsordningen for å forebygge og redusere ensomhet, kuttet i helsefrivilligheten og også avviklet Eldreombudet. Vi vet altså veldig mye allerede.

En av de tingene Høyre har løftet opp, er at vi skal innføre krav i norske kommuner om at alle skal ha bruker- og pårørendeundersøkelser, og at det skal være åpenhet om resultatene av det. Det har altså Arbeiderpartiet stemt imot. Da blir spørsmålet: Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke vil ha bruker- og pårørendeundersøkelser i alle kommuner, og at det skal være åpenhet om resultatene av det, for å vite tilstanden i eldreomsorgen i kommunene?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:28:09]: De fleste av de forhold representanten nå tar opp, ber jeg bare alle merke seg at er på overskriftsnivå. Ja, vi vet at det er for mange eldre som er usikre på alderdommen sin, vi vet at det sannsynligvis er mangel på ulike boformer nasjonalt, men vi kan ikke basere politikk på overskrifter og synsing. Vi må faktisk gå inn med spesifikke tiltak der behovene er størst. Derfor må vi nå bort fra overskrift og slagord og inn i den enkelte kommune og se: Hva får de til som er bra, som vi kan heie på, og som andre kommuner kan lære av, og hvor er det svakheter? Da kan vi sette inn tiltak for å løse de reelle problemene. Det er det vi nå er i full gang med.

Jeg synes det er positivt hvis kommuner vil gjøre brukerundersøkelser og kvalitetsundersøkelser, men jeg mener også det bør være et nasjonalt ansvar, at vi har noen indikatorer vi er enige om på nasjonalt nivå, som kan si noe om den opplevde kvaliteten for de eldre. Da kan vi sørge for en bedre eldreomsorg.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:29:12]: Det jeg ramset opp, er ikke synsing, det er det som faktisk skjer. Det er det som er tilstanden i norsk eldreomsorg. De kuttene jeg ramset opp, er det statsrådens regjering som har gjennomført. Det å kalle det synsing, er ikke riktig i det hele tatt.

Det er bra at statsråden er for at vi skal ha bruker- og pårørendeundersøkelser, men da kan man ikke i Stortinget stemme imot det når det kommer forslag fra Høyre om at man har lyst til å lytte til brukerne, lytte til de pårørende og faktisk vite hva de mener om tilstanden i sine kommuner. Jeg håper at Arbeiderpartiet kommer til å stemme for det neste gang Høyre fremmer det.

Jeg har et annet spørsmål. KS har en undersøkelse som viser at det planlegges for litt over 1 000 nye sykehjemsplasser i år. Samtidig forsvinner det 900 plasser i sykehjemmene ute i kommunene, som gjør at økningen er ganske liten. Regjeringen har nå fjernet kravet om at det skal være en total økning av sykehjemsplasser ute i norske kommuner, men man skal bruke mer penger på å rehabilitere plasser.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke vil bygge nye plasser, men bare rehabilitere sykehjemsplasser i kommunene?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:30:18]: I motsetning til partiet Høyre har vi tillit til at kommunene gjør de prioriteringene de mener er riktig. For enkelte kommuner er det største behovet nå å få flere plasser, for andre kommuner er behovet å oppgradere, rehabilitere og modernisere de plassene de allerede har. Noen kommuner har gjort framskrivninger som tilsier at de trenger mange flere sykehjemsplasser, noen kommuner sier at de allerede har nok sykehjemsplasser, men vil heller bygge omsorgsboliger og andre boformer.

Vi kan ikke sitte i denne salen og bestemme hva over 300 kommuner skal gjøre. Vi må ha tillit til at de gjør de valgene de mener er riktig for sin befolkning, og så skal vi hjelpe dem med å øke kvaliteten gjennom ressurser, gjennom nå rekordstore overføringer til kommunene, gjennom at vi er enige om noen nasjonale indikatorer som sier noe om kvalitet, og at vi kan gå inn med ekstra veiledning og systematisk oppfølging der det er utfordringer. Det er sånn vi bedrer eldreomsorgen – steg for steg, dag for dag. Det er regjeringens plan.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:35:46]: Eg har registrert dei tiltaka, og dei bidrar. Samtidig veit vi nok alle at det ikkje vil bidra tungt. Den nedgangen som vi no står overfor, er så enorm, og her avfolkar vi rett og slett store delar av kysten i fråvære av politikk. Viss ein skal snu utviklinga, må ein sjølvsagt jobbe breitt, og kjernen for mange av desse samfunna er rett og slett fiskeri. Da må ein sørgje for at fisken kjem på land i ein stand som kan føre til verdiskaping.

No har jo partia våre skilt lag i fiskeripolitikken når det gjeld kvotemeldinga. Det synest eg er veldig trasig, og vår linje ville hatt ein positiv effekt her dersom den var blitt vedtatt. Det som den avtalen likevel ikkje kjem inn på, er framtida til plikttrålarane. Det er openbert at heile funksjonen til plikttrålarane var at ein skulle sørgje for leveransar til land for å skape industri på land, noko dei i altfor liten grad har gjort.

Vil regjeringa vurdere bl.a. ferskfisktillegg eller å stramme inn reglane sånn at ein faktisk får fisk på land?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:36:56]: I etterkant av at vi fikk et bredt forlik om kvotemeldingen her i Stortinget, er arbeidet med å styrke sjømatindustrien satt i gang for fullt. Det er flere tiltak her som også er en direkte oppfølging av kvotemeldingen. Det er etterkontroll av fiskesalgslagsloven, og det er en ekstern vurdering av den integreringen vi har sett i sjømatnæringen, og hvordan det påvirker både hvor mye som bearbeides og hvordan vi får mer aktivitet på land. Også det med endring av ferskfiskordningen er en del av etterarbeidet fra kvotemeldingen, så alt dette pågår. Så kan det høres ut som om spørsmålet er hvordan dette kan hjelpe. Jo, alt dette vil gi oss kunnskap om årsak og virkning i verdikjeden for sjømat.

Til pliktsystemet: Det har jeg som fiskeri- og havminister bedt om å få et arbeid på. Jeg er fullt i gang. Blant annet står det i Hurdalsplattformen at vi vil videreføre og styrke pliktsystemene, og det er nettopp for å sørge for at pliktråstoffet landes i de tilgodesette kommunene. Det er et arbeid som jeg vil komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:37:55]: Den utviklinga som skjer no, skjer veldig fort. Når først folk flyttar, er det veldig vanskeleg å få folk til å flytte tilbake. Da er det gjort, da har ein starta ein nedbygging. Den nedbygginga skjer dessverre for fullt, ho har gått føre seg over lengre tid. Det bør vere eit nasjonalt mål å stoppe den utviklinga der og etter kvart snu ho, og da må ein ha tiltak som står i stil med det.

Av ein eller annan grunn har Fiskarlaget, saman med Fiskebåt, kome med eit forslag om at ein for å møte denne utviklinga skal innføre ei ordning som i korte trekk går ut på å redusere talet på fiskebåtar kraftig. Eg vil berre ha ei forsikring om at dette ikkje er noko som statsråden ser på som ein farbar veg, altså at det som har vore ei negativ utvikling i fiskeria – noko dei fleste partia på Stortinget er einige i – blir forsterka med den typen opplegg til strukturering.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:38:57]: Jeg er veldig glad for at representanten, i likhet med meg som statsråd, er opptatt av at det skal bo folk i Finnmark, og at det er utrolig viktig å bevare ikke minst fiskerinæringen. Det har vært en næring som har båret samfunnene i generasjoner, og også skal gjøre det i framtiden.

I forbindelse med kvotenedgangen inviterte jeg de ulike aktørene i fiskerinæringen til et møte, og jeg ba om innspill. Nå har det, som representanten viser til, kommet et innspill fra Sjømat Norge og fiskerorganisasjonene, som nå har vært til vurdering også i reguleringsmøtet som ble avholdt for kort tid siden. Man har ikke rukket å konsekvensvurdere de tiltakene så godt som man kanskje burde ha gjort, men det er i hvert fall gjort noe arbeid fra Fiskeridirektoratet i den saken, og jeg vil få presentert deres vurderinger og innstillinger som jeg da vil følge opp.

Det jeg har lyst til å være veldig tydelig på, er at jeg ikke kommer til å være med på noe som bidrar til å forsterke en allerede negativ utvikling. Min målsetting er å styrke fiskeindustrien og lokalsamfunnene langs kysten. Vi skal leve av fisken også framover.

Geir Jørgensen (R) [10:40:15]: Vi står altså overfor en ressurskrise og også en demografisk krise i fiskeriavhengige samfunn langsmed hele kysten. Dette skjer på Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt. Vi vet at man gjorde opp de lange linjene i fiskeripolitikken sammen med høyresiden da vi fikk kvotemeldingen – Meld. St. 7 for 2023–2024, Folk, fisk og fellesskap. Dette ble det advart mot – den situasjonen vi er i i dag. Vi er fullstendig klar over at regjeringen ikke kan vedta at det skal bli mer fisk i havet, men fordelingen av den er et politisk spørsmål. Når vi ser Menon-rapporten, som det ble referert til her tidligere, tegne et forferdelig bilde av framtiden i svært mange kystsamfunn, er det fortærende å se at tiltakene ikke kommer.

Spørsmålet til statsråden er: På hvilken måte vil man løse denne krisen som også rammer kommunene i Finnmark?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:41:18]: Jeg vil starte med å forsterke det representanten nettopp sa, altså at kvotenedgang ikke er noe vi kan gjøre noe med politisk, men vi kan fatte tiltak som er med på å avbøte situasjonen. Der er regjeringen i bredt allerede i gang. Når det gjelder kvotemeldingen, kan jeg si at en av de tingene som blir fulgt opp fra 1. januar, er nettopp en omfordeling fra den store flåten til den kystnære flåten. I realiteten – selv om det langt fra er godt nok for å hjelpe helt på situasjonen – får den minste flåten nå en større andel av totalkvoten, i tillegg til at det er forslag om å overføre restkvantumet fra i år til neste år. I tillegg innføres trålstigen, som også favoriserer den minste flåten i situasjoner med lave kvoter. Vi har også en ID-kvoteordning, som er en samfiskeordning, som vil kunne hjelpe inn i denne situasjonen.

Fra 1. januar er det i hvert fall direkte tiltak som iverksettes, som vil avhjelpe situasjonen. Vi må selvfølgelig jobbe bredt i det videre for å bidra til at det blir så lite krevende som overhodet mulig.

Geir Jørgensen (R) [10:42:21]: Vi ser at dette rammer den enkelte fisker og den enkelte yrkesutøver, men zoomer vi litt ut, ser vi at mange kommuner får en betydelig redusert skatteinngang. Det er forsterket av den utviklingen vi har hatt. Man har altså samlet flere og flere kvoter på færre og færre båter, og de som da er igjen, har nå lavere kvoter, og det blir mindre skatteinngang til kommunene. Tidligere, i en helt annen sektor – i de oljeavhengige kommunene – har vi sett at når vi har fått store oljeprisfall og permitteringene har kommet, har staten og regjeringen stilt opp med milliarder i overføringer til kriserammede kommuner, men vi ser jo ikke at dette skjer for fiskerisektoren nå. I Rødt sitt alternative statsbudsjett, som vi la fram i går, har vi en egen tiltakspakke på 75 mill. kr for de kommunene som nå rammes av fiskerikrisen. Vil regjeringen være interessert i å følge et sånt spor videre?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:43:26]: Regjeringen er som sagt godt i gang med å tenke bredt på hvilke tiltak som kan være med på å både omstille og utvikle de fiskeriavhengige kommunene. Som sagt har vi allerede inne et forslag om å styrke Innovasjon Norges ordninger med 30 mill. kr, som skal bidra til omstillingsevne og utvikling i sjømatindustrien. Vi har også foreslått mer penger til både Fiskeridirektoratets kontroll i Troms og Finnmark og arbeidet til Blue Justice med utspring i Vardø – 5 mill. kr inn der. De kommunale næringsfondene er også foreslått styrket, og vi jobber kontinuerlig med å vurdere nye tiltak som kan være med på å avhjelpe situasjonen. Dette er en situasjon som er høyst alvorlig for de berørte samfunnene, for fiskerne og for landindustrien, så det skal i hvert fall ikke være noen tvil om at denne regjeringen er opptatt av å prøve å identifisere alle mulige tiltak og ha god dialog med både lokalsamfunnene, ordførerne og de som kjenner dette nærmest på kroppen.

Guri Melby (V) [10:48:43]: Apropos stigmatisering: Regjeringen strever veldig med å greie å definere hva en rusavhengig egentlig er. Man har forsøkt i snart tre år å finne ut av det, uten å ha greid å finne en definisjon man kan dele med resten av Stortinget. Helseministeren er tett på både brukerne og behandlings- og oppfølgingsapparatet, og jeg vil tro helseministeren har gjort seg noen tanker om dette selv. Hva er det som en definerer en rusavhengig? Er det hvilket rusmiddel man bruker? Er det hvor mange brukerdoser man bruker hver dag eller hver uke, hvor lenge man har brukt rus, eller er det hvordan man reagerer på rusinntak? Er det hvor mange ganger man har blitt arrestert eller påtalt for innehav av ulovlige rusmidler?

Hva tenker helseministeren om dette, og hvordan vil helseministeren ut fra et helsepolitisk ståsted definere en som er rusavhengig, og dermed – ifølge ham selv – ikke skal møtes med straff, men med behandling og oppfølging?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:49:39]: Rusavhengige skal møtes med god helsehjelp så lenge de har behov for det, ikke straff, og det kommer vi til å få til. Det spørsmålet representanten tar opp, vil bli besvart ut i den justispolitiske delen av denne reformen. Jeg tror vi må erkjenne at det er noen krevende vurderinger som skal gjøres, men det betyr ikke at vi ikke klarer å gjøre dem.

Når Høyesterett og senere Riksadvokaten delvis endret norsk rettspraksis gjennom å si at rusavhengige med små brukerdoser til eget bruk ikke skulle straffes, gjorde jo Høyesterett og Riksadvokaten delvis den jobben representanten nå etterlyser, men da i den konkrete vurderingen av de konkrete sakene. Vi som sammen skal lage lovene i Norge, må sørge for at vi får definisjoner på plass som gjør at dette gir forutsigbarhet ikke bare for dem som skal håndheve reglene – narkotika skal fremdeles være forbudt – men også gir forutsigbarhet nok slik at de som trenger helsehjelp, får det og ikke skal inn i et straffespor, for det har historien vist oss at ikke virker.

Guri Melby (V) [10:50:42]: Jeg vil gjerne understreke at heller ikke Venstre har foreslått å legalisere narkotika. Vi har foreslått straffrihet.

Oslo er kanskje den byen i Norge som i størst grad merker de negative konsekvensene av økt omsetning og bruk av rusmidler, og i Oslo bystyres høringsuttalelse til Rushåndhevingsutvalget, som regjeringen baserer seg på, har et nær samlet Oslo bystyre motsatt seg bruk av mer straff ved mindre narkotikaovertredelser. De har altså motsatt seg akkurat det regjeringen har signalisert at de skal foreslå til våren. Under behandlingen av denne uttalelsen har Jon Reidar Øyan, som er fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i helse- og sosialutvalget i Oslo, gitt byrådet i Oslo skryt for å ha skrevet en forbilledlig høringsuttalelse som Arbeiderpartiet i Oslo stiller seg fullt og helt bak. Helseminister Jan Christian Vestre er jo også mest sannsynlig en stortingskandidat for Oslo. Spørsmålet er om helseministeren da vil lytte til sine partifeller i Oslo Arbeiderparti og dermed motsette seg økt bruk av straff ved mindre narkotikaovertredelser.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:51:46]: Alle disse spørsmålene vil regjeringen komme tilbake til i del to av denne reformen. Regjeringen har ikke sagt at det skal bli mer eller mindre straff, men regjeringen har slått fast et veldig viktig prinsipp, og det er at narkotika skal være forbudt. Vi er bekymret, og det håper jeg representanten også er, over at narkotikabruk blant unge er til dels sterkt økende. Vi vet alle de skadelige effektene det har. Vi vet hvordan det bidrar til organisert kriminalitet. Vi vet hvordan det kan bidra til at liv går til grunne. Vi vil gjøre alt vi kan for at ungdom ikke skal begynne med ulovlige rusmidler, og da må også samfunnet si klart og tydelig fra om at vi ikke mener at det er greit. Problemet med rusreformen til den forrige regjeringen var at den var blottet for helsepolitiske tiltak som faktisk hjelper dem som trenger det, men den ga på mange måter også et signal om at det var helt greit å drive med narkotika, bare det var små mengder. Det mener altså ikke vi. Derfor skal vi balansere dette på en god måte. De som er rusavhengige, skal få hjelp, ikke straff, og så får vi komme tilbake igjen i del to til hvordan resten av denne reformen blir seende ut.

Guri Melby (V) [10:52:49]: Jeg tror det er viktig å understreke at helseministeren ikke er den eneste som er bekymret for økt rusbruk blant ungdom. Det er også undertegnede. Jeg er faktisk ganske sikker på at også Oslo Arbeiderparti er det. Jeg er ganske sikker på at Oslo Arbeiderparti har et stort sosialt hjerte, og at de er opptatt av å redusere rusbruk blant ungdom, men at de er opptatt av å se på hva det er som faktisk virker. De som er lokalpolitikere i den byen som mest sannsynlig har de største utfordringene med dette, mener jeg er noen av dem vi bør lytte til. Det Oslo kommune skrev i sin høringsuttalelse, som da er basert på forskning og kunnskap vi har samlet over lang tid, er at straff ved bruk og innehav av narkotika til eget bruk stempler, stigmatiserer og bidrar til å sementere uheldig atferd. Mener helseministeren at Oslo kommune og Oslo Arbeiderparti tar feil når de skriver dette?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:53:45]: Jeg kan bekrefte at Oslo Arbeiderparti har et stort og brennende sosialt hjerte, og det er jeg veldig stolt over. Jeg er veldig stolt over at Oslo Arbeiderparti, sammen med mange andre, har vært progressive stemmer for en ruspolitikk som faktisk skal basere seg på helsehjelp, verdighet, mindre stigmatisering og forskjellsbehandling, som skal se den enkelte og faktisk erkjenne at Norge over mange år har gjort mange feil.

Så får vi erkjenne og akseptere at det er ulike synspunkter i spørsmålet om avkriminalisering og legalisering, og der har regjeringen tatt et standpunkt. Det er ikke sagt i denne reformen at straffene skal økes. Det som er sagt, er at det skal være strafforbud, også for mindre mengder til eget bruk, når en ikke er rusavhengig. En har også sagt at politiets virkemidler skal klargjøres. Det betyr mer forutsigbarhet for den enkelte og mindre usikkerhet i førstelinjen. Det er også veldig viktig å si at det er et grep vi tar for å bidra til forholdsmessighet, for at man alltid skal velge minste inngreps metode, og selvfølgelig for at all praksis i politi og påtalemyndigheter skal være basert på menneskerettighetene.

Marian Hussein (SV) [10:57:05]: Jeg tror min karakteristikk, «kaotisk», er veldig mild.

Så tror jeg at en av de største utfordringene som denne anbudsprosessen har vist, er at ideelle aktører, og særlig de som har bygget opp omsorgsbiten og rusomsorgen i veldig mange tiår i Norge, ser også på dette anbudet som vanskelig, fordi en skal legge opp til fire år der kvalitet teller mindre enn pris. Og veldig mange ideelle aktører teller nå på kronene for å se om de skal delta videre. Dette vil fjerne veldig mange aktører som har vært i feltet, og som har utviklet det rusomsorgstilbudet som vi har i Norge.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Er det en god måte å drifte og utvikle en helsetjeneste på, at vi hvert fjerde år stokker kortene på nytt?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:58:09]: Nå er det vel tolv år siden forrige anskaffelse. Det er et veldig viktig prinsipp i Norge at når vi velger å bruke skattebetalernes penger på å kjøpe tjenester fra private virksomheter, uansett om de er ideelle eller kommersielle, må de oppdragene ut på anbud med jevne mellomrom. Loven for offentlige anskaffelser ligger altså til grunn. Vi må forvalte skattepengene på en klok måte, og derfor må vi også med jevne mellomrom sjekke at det tilbudet vi får, faktisk er det beste.

Nå er som sagt denne anbudsrunden i ferd med å bli gjenåpnet, men i den foreløpige tildelingen som ble gjort, var det altså tolv ideelle aktører og én kommersiell aktør som gikk videre. Anskaffelsen er akkurat like stor som den forrige anskaffelsen. Det var minst like mange pasienter som før som skulle få behandlingshjelp i private ideelle institusjoner. Og så er det et faglig spørsmål hvor lang behandlingstid den enkelte pasient skal ha. Men det er det ikke anbudskonkurransen som skal avgjøre – det er den individuelle rettighetsvurderingen av den enkelte pasient. Alle som trenger rusbehandling, skal få det så lenge de har behov for det.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:03:02]: Det har vært et problem i minst to til to og et halvt år nå med denne økte skyggeflåten. Hvis det skulle skje en ulykke i neste uke: Er det etablert konkrete, kollektive internasjonale beredskapsplaner som er dimensjonert både for nåsituasjonen og for et større scenario, og eventuelt sammen med hvem?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:03:24]: Som jeg refererte til, har Norge sluttet opp om EUs sanksjoner som skal bekjempe skyggeflåten. Vi har også bilateral kontakt og samarbeid med andre land om problemstillingene. Det jeg kan si når det gjelder detaljene i det samarbeidet, er at det er et samarbeid som har som målsetting både å være en beredskap og å bekjempe den skyggeflåten som nå finner sted.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:03:50]: Det er ingen som er imot at vi skal være med på EUs sanksjoner. Det har Høyre ivret for hele veien og ment at vi heller ikke skal gjøre særlige unntak fra dem. Likevel: Sanksjonene kommer ikke til å rydde opp oljesølet langs norskekysten hvis det skjer en ulykke. Mitt spørsmål var om det finnes konkrete, kollektive beredskapsplaner internasjonalt som er dimensjonert for om denne typen ulykke skulle skje i neste uke.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:04:17]: Som jeg refererte til i forbindelse med det første spørsmålet, er det Kystverket som kontinuerlig overvåker denne aktiviteten, og som både har kompetansen, kunnskapen og erfaringen som skal til for å vurdere hvorvidt det er nødvendig å foreta endringer i dimensjoneringen av den jobben vi gjør nasjonalt, og ansvar for statens beredskap mot akutt forurensning. Samtidig er det også gjennom internasjonale avtaler at Kystverket følger opp dette og mottar tidlige varsler fra nabolandene våre, men også internasjonal bistand. Dette arbeidet er som sagt i samarbeid med landene rundt oss.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:04:48]: Da må jeg bare konstatere at det regjeringa legger til grunn for denne beredskapen, nemlig internasjonal bistand, der finnes det ikke konkrete beredskapsplaner hvis en ulykke skulle skje neste uke.

Da må jeg spørre videre: I hvilken grad tar regjeringa høyde for at sivile bergingsskip skal delta, f.eks. i en akutt situasjon med oljesøl, og hvordan skal i så fall rederiene til disse skipene håndtere risikoen for å bli underlagt sanksjoner hvis de bidrar til å berge et sanksjonert skip med sanksjonert last, hvis – igjen – dette skjer i neste uke?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:05:23]: Jeg vil gjenta at Kystverket har den nødvendige kompetansen og erfaringen. Det er det ene. Og dette arbeidet gjør vi i lag med våre kystnaboer.

Når det gjelder oljesøl som sådan, vil jeg påstå at vår nasjon er godt skodd med tanke på å ha en oljevernberedskap fordi vi har så mye aktivitet langs norsk sokkel. Så her er det mange ressurser å spille på dersom det verste skulle skje. Som sagt: Dette arbeidet pågår i tett samarbeid med våre kystnaboer, og kompetansen og årvåkenheten er så absolutt til stede.

Hvis det er ønskelig fra representanten med mer detaljer om disse planene, kan jeg eventuelt komme tilbake ved en senere anledning.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:06:02]: Jeg er også trygg på kompetansen til Kystverket, men det er ikke det som er spørsmålet her. Statsråden har i svar til Stortinget skrevet at den norske beredskapen ikke er dimensjonert for en verstefallshendelse. Da blir mitt spørsmål, i første omgang, hva slags internasjonale beredskapsplaner som finnes. Når de ikke finnes, må spørsmålet i neste omgang bli hvordan sivile skip som eventuelt skal delta i berging, skal håndtere den sanksjonsrisikoen de blir utsatt for fordi de går inn og er med på å berge et skip som er sanksjonert og frakter sanksjonert last.

Jeg registrerer at statsråden ikke kan svare på verken spørsmål én eller spørsmål to, og det gjør meg oppriktig bekymret. Jeg mener det er på tide at regjeringa og statsråden kommer tilbake til Stortinget med et fullt oppsett over hvordan dette skal håndteres hvis det skjer et sånt scenario neste uke.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:06:56]: Jeg blir nødt til å gjenta, hvis representanten ikke har fått med seg svaret: Kystverket har den nødvendige kompetansen når det gjelder oljevernberedskap, og Kystvakten i tillegg. Her finnes det planer. Vi er som sagt en nasjon som har mye aktivitet på norsk sokkel og også har øvelser og trening som går på det med oljesøl.

Når det gjelder de internasjonale avtalene og det internasjonale samarbeidet, kan jeg komme tilbake til representanten med mer detaljer om det arbeidet som pågår der.

Bård Hoksrud (FrP) [11:11:06]: Jeg er litt overrasket over at statsråden sier det. OUS klarte å få et nytt system for ti år siden, så det er fullt mulig. Da statsråden var næringsminister, viste han for en gangs skyld litt handlekraft og kastet styret i Argentum etter at det ble avdekket høye lønninger og andre forhold. I Helse Midt-Norge ble tidligere administrerende direktør belønnet med en rådgiverjobb, med hjemmekontor og lønn som er høyere enn statsrådens, for arbeidet med Helseplattformen. Samtidig må helseforetakene kutte i lønnsutgiftene, og Helse Møre og Romsdal skal kutte 500 mill. kr – alt på grunn av den hodeløse innføringen av Helseplattformen.

Hvor mye mer må gå galt i Helse Midt-Norge før statsråden gjør samme grep som han gjorde med Argentum? Selv om det har kostet milliarder, kommer det til å koste mange milliarder framover hvis man ikke får løst disse utfordringene, og effektiviteten på pasientbehandling vil gå ned.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:12:06]: La meg først understreke at hensikten med Helseplattformen var god. Det handlet om at man skulle ha et felles journalsystem for innbyggerne i regionen – at data om pasienten kunne deles, om det var fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten, eldreomsorgen eller sykehjemmene. Det at pasientene ikke skulle bli kasteballer og måtte opplyse om de samme dataene gang på gang på gang på gang, er jo grunnleggende positivt for pasientsikkerheten.

Så er det mye man kan si om innføringen, og kanskje til og med forarbeidene, men, som sagt, det var en annen regjering. Jeg tror til og med partiet representanten representerer, satt i Helsedepartementet da disse beslutningene ble tatt.

Nå er det jeg som er helseminister. Det er jeg som har ansvaret nå. Da er jeg opptatt av hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen i morgen, neste uke, neste måned og neste år. Det er derfor jeg har fullt fokus på løsning. Jeg har også bedt om at Helse Midt-Norge nå involverer klinikerne, at de får på plass og får identifisert de største svakhetene og forbedringspotensialene, slik at de kan lage en plan for raskt å iverksette endringer, så dette systemet forhåpentligvis kan fungere etter intensjonen.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:17:17]: Takk for svaret. Jeg har bare en betraktning fra de siste dagene, etter at Kristelig Folkepartis forslag i en annen komité her ble nedstemt. Det er flere og flere som har tatt kontakt, skriver inn og sier: Ikke fortell, Dag-Inge, men jeg er enig. Representanter her sier det samme, bruker ord som sunn fornuft, men sier at det likevel er vanskelig å ta opp tematikken i partigruppene.

Hvordan kan det ha seg at vi har kommet dit i dette huset der det ikke er mulig å forholde seg til faktiske vitenskapelige realiteter? Jeg håper helseministeren har satt seg inn i oppdatert forskning på resultatet av den typen behandling og endrer retningslinjene vi ser, nettopp på bakgrunn av erfaringene man har gjort seg i flere land, bl.a. Storbritannia. Lisa Nordsveen, psykologspesialist som har jobbet med identitetsforstyrrelser bl.a. på Rikshospitalet, skriver veldig tydelig om dette at man er bekymret for at det kan være uttrykk for sosial eller ideologisk påvirkning. Dette er altså dem som har mest erfaring på området.

Spørsmålet mitt er: Mener helseministeren at behandlingstilbudet skal basere seg på en biologisk medisinsk forståelse som legger to kjønn til grunn, eller mener statsråden det finnes flere enn to kjønn?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:18:30]: Jeg er veldig opptatt av hva som er politikernes oppgave, og hva som er helsemyndighetenes oppgave. Flere av de spørsmålene som reises, er av ganske faglig art. Derfor mener jeg også at vi her må stole på de vurderingene helsemyndighetene gjør, og det fagfolkene gjør. Jeg er opptatt av at de også selvfølgelig må lytte bredt, til både organisasjonene og enkeltmennesker, og bidra til å få et best og bredest mulig kunnskapsgrunnlag. Det kan selvfølgelig alltid utfordres, spesielt på områder der det kanskje ikke alltid er rett fram og helt klare svar.

Jeg vil advare litt. Jeg tror ikke det er det som er intensjonen til spørsmålsstiller og representanten, og jeg er også veldig for at representanten tar opp dette, for det er et tema som berører en del mennesker i vårt land, og som vi absolutt bør ta på alvor, men de spørsmålene bør først og fremst håndteres i møte med fagmyndighetene, som faktisk er de som har ansvaret for disse retningslinjene, og for at den hjelpen som tilbys, er den beste vi kan tilby.