Presidenten [10:01:19 ]: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, Jan Christian Vestre og Marianne
Sivertsen Næss vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra
representanten Tone Wilhelmsen Trøen.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:01:45 ] : Ventetidene skal ned.
Det skulle bare mangle. Aldri har ventetiden på fysisk helsehjelp
blitt målt høyere enn i oktober 2024. Etter tre år med Støre-regjeringen
er situasjonen for mennesker som trenger helsehjelp, svært alvorlig. Nå
står 260 000 mennesker i kø ved norske sykehus. Med Støre-regjeringen
har ventetidene økt med to uker på tre år. Fristbrudd har doblet
seg, og flere står i helsekø enn før. Ventetidene har skutt fart
på regjeringens vakt.
Høyre har hele veien spurt: Hvor mye lenger
må pasienter vente på helt nødvendig helsehjelp før regjeringen
anerkjenner at det er et problem? Svaret kom 10. mai i år. Etter
å ha latt ventetidene øke i 939 dager startet Støre-regjeringen
jobben med å rydde opp etter egen politikk. Eller, de ba sykepleiere,
leger og flinke fagfolk ute i helsetjenesten møte på dugnad og bruke
mer av fritiden sin på jobb for å rydde i ventetidsrotet til regjeringen.
Høyre har i tre år foreslått nesten 2 mrd. kr
mer til offentlige sykehus og mer enn 1 mrd. kr til øremerket kjøp
av behandlingskapasitet hos private. Vi har foreslått at sykehusene
skal tjene mer på å behandle flere pasienter. Støre-regjeringen
har stemt mot.
Støre-regjeringen har svekket samarbeidet med
private og systematisk redusert sykehusenes mulighet til å få mer
betalt for å behandle flere pasienter. Konsekvensene merker pasientene
bokstavelig talt på kroppen hver eneste dag – med lange ventetider,
stor usikkerhet og livene satt på vent.
Hva tror helseministeren disse pasientene tenker, når
kapasiteten hos private sykehus i Norge kjøpes av dem som har helseforsikring
og mye penger, og de ser at svenske myndigheter ønsker å kjøpe den
ledige kapasiteten hos norske sykehus, for å sikre rask helsehjelp
til sine pasienter?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:03:57 ] : Takk for spørsmålet.
Først vil jeg gjerne få ønske representanten hjertelig velkommen
tilbake til Stortinget. Jeg har savnet våre debatter, og jeg gleder
meg til et friskt ordskifte framover.
Jeg er helt enig i at ventetidene i norske
sykehus generelt er for lange. Jeg tror det er viktig å huske på
at hvis man blir akutt eller alvorlig syk i Norge, får man sannsynligvis
verdens beste helsehjelp, men for en del av de behandlingene som
kan vente litt mer, de planlagte behandlingene, er ventetidene for
lange. Ventetidene begynte å øke i 2017, de skjøt fart under pandemien,
og sykehusene har hatt store utfordringer med å ta dem ned igjen.
Det er grunnen til at vi lanserte Ventetidsløftet i mai. Alle de
store arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene
i både offentlig og privat sektor har sluttet seg til initiativet.
Ventetidene skal markant ned. Det er bevilget
flere milliarder kroner til sykehusene for å bidra inn i dette arbeidet.
Det tas nå i bruk hundrevis av tiltak over hele Norge. Det er kvelds-
og helgeåpne poliklinikker, som ikke er basert på dugnad, men som
er basert på at ansatte som ønsker det, kan få jobbe mer. Det er
bedre oppgavedeling: For første gang har vi fått med alle arbeidstakerorganisasjonene
på premisser for god oppgavedeling i sykehusene. Det tas i bruk
kunstig intelligens og ny teknologi for å behandle flere raskere.
Det kjøpes mer privat kapasitet for å utfylle og ikke minst bidra
til at det offentlige kan gjøre sin jobb, som er å sørge for at
sørge for-ansvaret ivaretas.
Det tar litt tid å snu denne trenden, men jeg
synes representanten skal anerkjenne den store innsatsen helsepersonell
over hele Norge nå legger ned. I oktober i fjor var det 17 000 færre
som sto i helsekø sammenlignet med oktober i fjor. På nesten alle
fagområder går gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp
nå ned. Vi vet at ventetidene må gå litt opp før de kan gå ned,
og det er fordi sykehusene prioriterer å ta unna de lengst ventende.
Jeg er helt sikker på at Ventetidsløftet vil ha videre effekt, og
at vi i løpet av de neste månedene skal redusere ventetidene markant.
Det fortjener folk i Norge. De som går på jobb og betaler skatt,
skal være trygge på at velferdsstaten er vår beste helseforsikring.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:06:00 ] : La det være sagt: Jeg
håper ventetidene går ned. Det fortjener pasientene, som har ventet
stadig lenger under Støre-regjeringen.
Halvparten av de midlene som det offentlige
bruker på private, gjelder avtaler som er inngått før EØS-avtalen.
Det gjelder avtaler med Lovisenberg sykehus, det gjelder avtaler
med Haraldsplass. Alt har også blitt dyrere de siste årene, så det
er klart at det brukes mye penger også på private, men helseministeren
og jeg vet at det er ingenting i det store bildet. Bruk av private
innen somatikk utgjør totalt 0,04 pst. på Helse vests budsjett.
Når man hører helseministeren, virker han egentlig litt som en privatpraktiserende
pragmatiker, men han er faktisk statsråd i en regjering som svekker
samarbeidet med private, samtidig som 260 000 pasienter står i helsekø.
La meg da ta et annet spørsmål: Henger det
på greip at Helse Midt-Norge, der ventetidene er lengst, varsler om
40 pst. reduksjon i kjøp av somatikk i 2025?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:07:12 ] : Det virker for
Høyre som at det er viktigere at vi skal ha flest mulig private
helsetilbydere enn at vi faktisk skal ha et velfungerende og godt
felles helsetilbud. Jeg mener det er helt greit at sykehusene våre
kjøper ideell og privat kapasitet, så lenge det er finansiert, organisert
og prioritert av det offentlige. Det er sånn vi sikrer likeverdighet
og rettferdighet i tjenestene, og at de pasientene som trenger det
mest, får hjelpen raskest.
Jeg skjønner at det er litt vondt for partiet
Høyre å se på at helseforetakene i år sannsynligvis vil kjøpe flere private
helsetjenester enn det som noen gang skjedde under Høyres åtte år
i regjering. Men i motsetning til partiet Høyre er det altså ikke
noe mål for oss at antall kjøp skal være så høyt som mulig. Vi er
for en sterk offentlig, skattefinansiert helsetjeneste, og så er
vi pragmatiske og sier at sykehusene kan gjøre de tiltakene som er
mest effektive for å få ventetidene ned. Det kan være å utvide sin
egen kapasitet, men det kan også være å ta i bruk kapasitet som
finnes hos ideelle og private aktører.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:08:16 ] : Realiteten er at 260 000
mennesker står i helsekø. Svenske myndigheter vurderer å kjøpe privat
kapasitet som er tilgjengelig i Norge, fordi de ikke ønsker at deres
pasienter skal vente så lenge.
Vi har i tre år sett stadig økende ventetider.
Regjeringen har knapt gjort noe med det før man inviterer til dugnad.
Som jeg har sagt tidligere: Jeg anerkjenner det helsepersonellet
som nå står på hver eneste dag for å rydde opp i regjeringens rot,
men spørsmålet er jo: Hvorfor vil ikke statsråden ta i bruk mer
av den ledige kapasiteten? Tallene i de regionale helseforetakene
viser jo at man bruker svært lite, og at ventetiden innen somatikk
er svært lang. Ventetiden har aldri vært så lang, det har aldri
vært målt så høye tall som i oktober 2024, og det er ledig kapasitet.
Svar pasientene på det, ikke svar Høyre.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:09:21 ] : Som jeg har sagt
i et par omganger nå, øker innkjøpene av private helsetjenester,
men det er ikke et mål at tallet skal være så høyt som mulig, for
vi ønsker å ha en sterk offentlig helsetjeneste. Uansett hvordan
representanten vrir og vender på det, blir det altså ikke flere
leger og sykepleiere og helsefagarbeidere og annet viktig helsepersonell
av at de slutter i det offentlige og begynner å jobbe i det private.
Mangel på helsepersonell kommer til å bli den største knapphetsproblemstillingen
vi må ta tak i i årene framover, og da må vi bruke det samlede helsepersonellet
på en god måte.
Denne politikken virker jo. Det er nå 16 000
færre som venter på helsehjelp. På nesten alle fagområder er ventetidene
på vei ned. Vi ser nå gode utviklingstendenser i sykehus over hele
Norge. Dette kommer bare til å forsterke seg de neste månedene.
Når sykehusene nå har valgt å ta unna dem som har ventet lengst,
vil vi også få stor effekt av at ventetiden på påbegynt helsehjelp
begynner å gå ned.
Denne politikken virker. Jeg har ikke hørt
ett konkret forslag fra partiet Høyre som ville bidratt til å gjøre situasjonen
bedre.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:10:24 ] : Helseministeren bruker
nå ventetidstall som han egentlig selv sier til Stortinget at ikke
er sammenlignbare. Jeg skjønner at det er mer behagelig for helseministeren
å tåkelegge med tall, som vi altså ikke finner i Folkehelseinstituttets
statistikker – og da får vi på en måte en litt tullete diskusjon
om tallgrunnlag. Det jeg imidlertid gjerne skulle likt å diskutere,
er virkemidlene og politikken: Hvorfor ønsker ikke Støre-regjeringen
når 260 000 mennesker står i helsekø, når ventetiden aldri har vært målt
så lang for å få fysisk helsehjelp i Norge, å ta i bruk andre virkemidler?
Hvorfor ønsker man ikke å se muligheten for at det finnes en kapasitet,
som nå er tilgjengelig for dem med helseforsikring, og dem med mye penger?
Den kapasiteten ligger der. Den kan helseministeren og regjeringen
benytte seg av og ikke la svenske myndigheter gjøre det.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:11:29 ] : Fakta på bakken
er at det er 17 000 færre som venter på helsehjelp i oktober i år
enn i oktober i fjor. Ventetidene går ned innenfor tverrfaglig spesialisert
rusbehandling, psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern
for voksne, og når det gjelder gjennomsnittlig ventetid for ventende,
går den også ned innenfor somatikken. Men der er det mange som har
ventet lenge, og når de påbegynner sin helsehjelp, vil de i første
omgang dra statistikken litt opp, før den går ned igjen. Likevel:
Ventetidsløftet virker beviselig.
Så er spørsmålet: Hva er alternativet? Det
eneste jeg hører fra partiet Høyre, er å tvinge sykehusene våre
til å kjøpe mer kapasitet, som de allerede gjør. Det andre virkemidlet
er å øke den innsatsstyrte finansieringen, som et samlet sykehusutvalg
har advart mot. Jeg mener i hvert fall at vi i det minste bør være
interessert i å lytte til fagfolk når en foreslår sånne endringer.
Den medisinen Høyre har beskrevet, kommer ikke til å ha effekt –
mens ventetidsløftet beviselig har effekt.
Bård Hoksrud (FrP) [10:12:45 ] : Det er interessant at statsråden
prater om fakta på bakken, så det kan vi godt gjøre.
For øyesykdommer har det altså aldri vært lengre ventetider
i Norge enn det det er nå. I går var statsråden på Betanien hospital
i Skien, hvor de gjør en fantastisk jobb. De har kapasitet til å
utvide med fire operasjonsstuer for å få ned ventetiden i Norge
og behandle flere med øyesykdommer. Statsråden skrøt i går hemningsløst
av hvor flott og fint dette var, men sykehuset i samme by sier altså
nei til at de skal få bygge disse fire operasjonsstuene for å operere
flere med øyesykdommer. I tillegg sier Helse sør-øst at de ikke
får det hvis Sykehuset Telemark ikke vil at de skal få lov til det.
Statsråden er sjefen. Vil han nå si til sykehuset og Helse sør-øst
at nå må de sørge for å få i gang de fire operasjonsstuene slik at
flere pasienter kan få redusert ventetiden og få raskere behandling?
Kapasiteten er der, mulighetene er der, men det er altså statsrådens
folk i helseforetaket som sier: Nei, vi vil ikke bruke den ledige
private kapasiteten.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:13:47 ] : Med all respekt
tror jeg ikke representanten er helt oppdatert. Det er nylig besluttet
å øke innkjøpene fra Betanien hospital i Skien, som er et ideelt,
veldig godt drevet sykehus med fremragende fagfolk. De har hatt
avtale om å levere 1 150 grå stær-operasjoner. Nå leverer de 1 600 neste
år, og de skal ta flere hundre nye operasjoner før jul.
Jeg møtte en av pasientene i går, Tone, som
hadde fått henvisning for fire uker siden. I går fikk hun utbedret sitt
høyre øye for grå stær, og om ikke altfor lang tid skal hun ta sitt
venstre øye for grå stær. Hun skrøt av fagfolkene, hun var fornøyd
med ventetidsløftet, og hun var glad for at hun fikk rask hjelp.
Dette viser at politikken virker, og la oss nå glede oss over den
innsatsen som fagfolkene legger ned. La oss nå glede oss over at
endelig er ventetidene på vei ned. La oss glede oss over at vi skaper konkrete
resultater. Det er det som betyr noe – at pasientene våre får god
og rask hjelp. Det er nå i ferd med å skje.
Bård Hoksrud (FrP) [10:14:51 ] : Jeg kan love at jeg gleder
meg vel så mye som statsråden over at folk får raskere behandling
i helsevesenet vårt, men det er altså ledig kapasitet. Statsråden
må gjerne skryte av at de nå får lov til å kjøpe litt flere tjenester,
men vi har altså den lengste ventetiden siden 2012. De har muligheter,
de har kapasiteten, men helseministeren vil ikke – det er det han
egentlig sier – blande seg inn og sørge for at de kan utnytte full
kapasitet. Så tydeligvis er det bedre for statsråden at svenske
myndigheter sender svenske pasienter til Norge, i stedet for at
vi behandler norske pasienter og sørger for at de blir raskere friske.
Det er bra for pasienten, det er bra for samfunnet, og ikke minst for
økonomien. Jeg skjønner det ikke, og statsråden må forklare meg
hvorfor han er så lite villig til å bruke den private kapasiteten
som er der. Synes statsråden det er greit at svenske pasienter rykker
foran norske pasienter i køen?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:15:48 ] : 450 ekstra behandlinger
har nå litt å si, da. Jeg er veldig glad for at Helse sør-øst har
satt i gang prosjektet Lys november som en del av ventetidsløftet,
og at flere tusen pasienter som nå venter på grå stær-operasjon,
kommer til å få det i løpet av de neste ukene og månedene. Det er
positivt. Så kan det alltid være sånn at noen ideelle og private
sykehus har lyst til å gjøre mer og mer, men min jobb som helseminister
er altså ikke å sørge for at de får større kontrakter. Min oppgave
er å sørge for at alle i Norge som trenger det, får helsehjelp raskt
og av høy kvalitet når de trenger det. Da må grunnmuren være en
sterk offentlig helsetjeneste, som gjerne kan samarbeide med ideelle
og private. Det er flott, og innkjøpene øker, men jeg vil advare
veldig sterkt mot det store krefter i Fremskrittspartiet – det største
partiet på borgerlig side, skal vi tro meningsmålingene – nå går
inn for. Å masseprivatisere sykehusene våre og konkurranseutsette
sykehusene våre er oppskriften på et todelt helsevesen, som vi ikke
ønsker i Norge.
Presidenten [10:16:52 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [10:17:11 ] : Det er fint å registrere at
med ti måneder igjen til valget synes statsråden endelig å fatte
interesse for eldreomsorgen. Det var virkelig på tide. I Altinget
i går sa han at vi vet for lite om eldreomsorgen her i landet, og
at vi må kartlegge, måle og vise fram hvem som er best og dårligst.
Med respekt å melde – det må snart bare være statsråden som ikke har
sett at tilstanden i norsk eldreomsorg mange steder er sterkt kritikkverdig.
Problemet er at dersom statsråden mener han
vet for lite om kvaliteten i norsk eldreomsorg, er det fordi han
holder seg for både øyne og ører. Jeg tror statsråden ville hatt
godt av å ta en telefonrunde til folk lokalt som jobber med dette
hver eneste dag og står i det, og som ikke får kvaliteten opp fordi
regjeringen ikke gir dem den støtten de trenger. Jeg har i hvert
fall snakket med folk ute i kommunene som har reagert etter oppslaget
i går, og også det i forgårs i VG, som synes det er pinlig at statsråden
ikke har bedre oversikt over hvordan det står til.
Statsråden kan lese i både Dagbladet, VG, på
TV 2 og hos andre om hvordan det står til enkelte steder i eldreomsorgen.
Han kan ringe til Pårørendealliansen eller til eldreombudet i Agder.
Da vil statsråden sannsynligvis få svært klare svar om hvor ille
det egentlig står til der ute. Vi har sett utallige rapporter, nyhetssaker
og dokumentarer om hvordan de eldre i dette landet blir behandlet.
Det er ikke mangel på vilje i kommunene. Det er mangel på mannskaper
og penger som regjeringen ikke vil gi. I Bergen, Norges nest største
by, har de over 400 ledige stillinger i eldreomsorgen, men får ikke
tak i folk. Det er ikke sånn at det er utfordringer i eldreomsorgen
bare i noen små kommuner. Det gjelder over hele linjen.
Hvorfor vil statsråden være på defensiven og
vente til alt går skeis innen eldreomsorgen i kommunene, framfor
å være framoverlent, proaktiv og utvise initiativ for å ta grep
for å sikre en verdig eldreomsorg i et av verdens rikeste land?
Fremskrittspartiet ønsker å være offensiv og framoverlent, men vi
har en statsråd som definitivt ikke er der.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:19:08 ] : Jeg er helt enig
i at alle eldre i Norge skal være trygg på at de får en god, sikker
og verdig alderdom. Det er veldig mange dyktige fagfolk og kommuner
i Norge som strekker seg lengre enn langt, og det er også mange
eldre som er fornøyd med det tilbudet de får. Jeg er likevel bekymret
for at vi vet for lite om kvaliteten i den enkelte kommune, og det
er sannsynligvis også for store kvalitetsforskjeller.
Jeg mener veldig sterkt at det verken skal
være lommeboken eller postnummeret som avgjør hvor god alderdom
man får. Det er grunnen til at jeg har sagt at vi må vite mer om
kvaliteten. Vi må vite mer om kommunene har tilstrekkelig kapasitet
i tjenestetilbudet sitt. Vi må vite mer om de eldre må forholde
seg til mange ulike personell eller om de får faste kontaktpersoner.
Vi må vite mer om hvordan de eldre selv opplever kvaliteten. Disse
indikatorene skal vi få på plass gjennom et trepartssamarbeid, gjennom
tillitsreformen og gjennom et godt samarbeid med kommunene. Jeg
tror vi kan forenkle rapporteringsbyrdene betydelig. Jeg tror at
vi i dag måler ting som ikke er nødvendig, og vi må heller fokusere
på det som betyr noe for de eldre.
Jeg mener også at hvis det er kommuner som
sliter med å tilby befolkningen sin et tilfredsstillende tilbud, må
også vi som statlige myndigheter se på om vi kan hjelpe til med
ekstra veiledning, ekstra oppfølging, ekstra ressurser og bidra
til at alle kommuner kommer opp på et ordentlig nivå. Vi må ta på
alvor bekymringen som mange voksne har, om at de ikke vil få et
godt nok tilbud når de blir eldre.
Det er ikke sant at vi ikke har gjort noe.
Det bygges sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Vi har lansert bo trygt
hjemme-reformen. Det rulles ut velferdsteknologi. Vi har fått på
plass et fagarbeiderløft. Mange flere jobber heltid enn deltid.
Det er økt grunnbemanning, færre tidstyver, og sykefraværet er mange
steder på vei ned. Det skjer veldig mye bra i norsk eldreomsorg.
Så skal vi nå ta nye grep for å sikre at kvaliteten skal opp og
forskjellene ned.
Bård Hoksrud (FrP) [10:21:08 ] : I fjor avslørte TV 2 – til
tross for at Arbeiderpartiet sluttet å føre statistikken – at 3 000
sto i kø for å få sykehjemsplass eller døgnbemannet omsorgsbolig
i Norge. Til tross for det, har regjeringen gjort lite for å sikre
at de får plass. Før valget lovet statsminister Støre at regjeringen
skulle bygge 1 500 nye sykehjemsplasser, men resultatet nå er at
det er i overkant av 200 nye, ellers er det rehabilitering eller omsorgsboliger.
Vet statsråden nå hvor mange som står i kø
for å få en sykehjemsplass i Norge?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:21:46 ] : Det kan jeg ikke
opplyse om nå, men det kan vi sikkert finne ut. Dette varierer fra
kommune til kommune.
Det er veldig viktig å understreke at eldre
fortjener et like mangfoldig tilbud av boformer som alle andre i vårt
land. Det kan ikke være sånn at sykehjemsplasser er det eneste saliggjørende.
Jeg har møtt mange eldre som er for friske til å bo på sykehjem,
men det kan være det alternativet de får. Så har vi også kommuner
der eldre åpenbart skulle hatt sykehjemsplass og de venter for lenge.
Så ja, vi må bygge ut flere sykehjemsplasser. Derfor har vi en tilskuddsordning
som skal bidra til 1 500 heldøgns omsorgsplasser i året, og det
kan godt være at vi skal gjøre mer av det. Men det er også veldig
viktig at de eldre som har lyst til å bo i sine egne hjem, får muligheten
til det, gjennom gode hjemmebaserte tjenester og velferdsteknologi.
At vi også samarbeider med boligbyggelag, med byggebransjen, med
arkitekter og med eldreorganisasjonene for å bygge flere seniorvennlige
boliger også i det private markedet, er viktig. Vi kan ikke belage oss
på at alle de eldre som kommer nå, skal ha sykehjemsplass alle sammen,
og det ønsker de heller ikke.
Bård Hoksrud (FrP) [10:22:50 ] : Det er det heller ingen som
har sagt at man ønsker. Vi ønsker at når man trenger den sykehjemsplassen,
må den faktisk være der.
Da vi satt i regjering, sørget vi for å få
på plass en ventelisteoversikt – som statsråden ikke kunne framskaffe nå
– slik at vi kunne vite hvor mange som faktisk trenger en sykehjemsplass
eller heldøgns pleieplass. Den fjernet man, for den informasjonen
ville ikke Arbeiderpartiet ha. Vi innførte et nasjonalt eldreombud,
for å sikre at eldres interesser ivaretas og deres utfordringer
belyses. Også eldreombudet ble fjernet av Arbeiderpartiet, for de
ønsket å spare penger. Sist, men ikke minst, velger statsråden gjennom
statsbudsjettet å kaste i søpla et enstemmig vedtak gjort av Stortinget
om å innføre en meldeplikt for overgrep mot eldre. Hva har Arbeiderpartiet nå
plutselig blitt så opptatt av å få mer informasjon om, når regjeringen
fram til nå har vært mest opptatt av å få mindre informasjon om
hvordan de eldre faktisk har det?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:23:41 ] : Den statistikken
og indikatoren representanten viste til, ble tatt bort fordi den
ikke ga god nok informasjon som lokalpolitikerne kunne bruke til
å styre innsatsen på en bedre måte. Vi har nå bedt Helsedirektoratet
om å vurdere disse kvalitetsindikatorene. Vi kommer til å be dem
å gjøre det, og selvfølgelig da også se på hvordan vi kan være sikre
på at kommunene har tilstrekkelig kapasitet i tjenestene sine.
Igjen: Det eneste saliggjørende kan ikke være
sykehjemsplasser. De eldre jeg møter, er opptatt av helt andre ting.
Jeg var på Menstad bydelshus i Skien i går – som for øvrig det borgerlige
flertallet i Skien nå har tenkt til å legge ned – som er et fantastisk
treffpunkt for eldre, med aktiviteter, fritidstilbud, sosiale møteplasser
og litt hjelp i hverdagen. Det er mangfold i et seniorvennlig samfunn.
Da må vi klare å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi følger selvfølgelig
opp det vi har sagt vi skal gjøre, men når vi har meldeordninger,
varselsordninger og tilsyn i dag, er det ikke mer tilsyn og ordninger
vi trenger. Vi trenger å bruke de vi har i dag, på en god måte,
og det tror jeg innerst inne representanten egentlig er enig med
meg i.
Bård Hoksrud (FrP) [10:24:45 ] : Det er festlig å høre statsråden
gjenta og gjenta at vi ikke bare skal bygge sykehjemsplasser. Det
er alle enige om. Vi skal bygge boliger som er tilrettelagt for
de forskjellige, så de får dekket de behovene de har.
Det er ikke noen stor nyhet at det er store
ulikheter i kvaliteten på tjenestene eldre mottar rundt i Kommune-Norge.
Det har Fremskrittspartiet snakket om på inn- og utpust i mange
år, men nå er det altså snart valg, og da kommer plutselig Arbeiderpartiet
på banen – etter at de nå i tre år knapt har egentlig engasjert
seg i eldreomsorgen.
For tre år siden spurte jeg statsrådens forgjenger
om hva hun ville gjøre for å bedre situasjonen i Grue, der det var
flere saker om hvordan eldre levde under helt ekstreme forhold.
Svaret var da at det var kommunens ansvar. Siden har vi visst om
disse og lignende situasjoner i mange kommuner i mange år. Hva er
det som får statsråden til plutselig å skulle endre dette her nå?
Dette er ting vi vet, kan vi ikke heller prøve å gjøre noe for å
løse disse utfordringene – ikke vente på en ROBEK-liste før man
gjør noe, men faktisk gjøre noe før man kommer til den ROBEK-listen?
Det ville vært veldig bra for de eldre som trenger pleie og omsorg
ute i Norge.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:25:47 ] : Vi har en plan
for eldreomsorgen. Det er å sørge for å bygge ut nok boliger, slik
at de eldre kan være trygge på at de har en god alderdom. Det er
å sørge for at det er aktivitetstilbud som også bidrar til at man
kan ha en meningsfull hverdag. Det er at alle dem som har behov
for hjemmebaserte tjenester, får hjemmebaserte tjenester, og at
de som ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge de kan, får muligheten
til det.
Dette har vært regjeringens politikk fra dag
én. Derfor bygges det boliger. Derfor rulles det ut velferdsteknologi
i et tempo vi aldri har sett før. Det investeres i heldøgns omsorg
og nå etter hvert også nye boformer. Dette må vi glede oss over,
men vi blir aldri ferdige. Det vil fortsatt være utfordringer. Det
var det også da Fremskrittspartiet hadde en egen eldreminister i
den forrige regjeringen. At Fremskrittspartiet i tiår har snakket
om å statliggjøre eldreomsorgen og aldri fått det til, bør ikke være
noe argument for at vi ikke nå kan tenke nye tanker om hva som skal
til for å få til et godt samarbeid mellom kommune og stat for å
sikre at våre eldre får den hjelpen de trenger. Mennesker er viktigere
enn systemer.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:27:04 ] : I VG sier statsråden at
vi vet for lite om forholdene i norsk eldreomsorg, men vi vet veldig
mye. Vi vet at 4 av 10 eldre over 80 år opplever ensomhet. Vi vet
at halvparten av norske sykehjemsbeboere er underernært eller står
i fare for å bli det. Vi vet at det er lange køer for å få sykehjemsplass
i norske kommuner. Vi vet også at vi har en regjering som de siste
fire årene har kuttet i investeringstilskudd til sykehjemsplasser,
kuttet i tilskuddordningen for å bygge flere trygghetsboliger, kuttet
tilskuddsordningen for å forebygge og redusere ensomhet, kuttet
i helsefrivilligheten og også avviklet Eldreombudet. Vi vet altså
veldig mye allerede.
En av de tingene Høyre har løftet opp, er at
vi skal innføre krav i norske kommuner om at alle skal ha bruker-
og pårørendeundersøkelser, og at det skal være åpenhet om resultatene
av det. Det har altså Arbeiderpartiet stemt imot. Da blir spørsmålet:
Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke vil ha bruker- og pårørendeundersøkelser
i alle kommuner, og at det skal være åpenhet om resultatene av det,
for å vite tilstanden i eldreomsorgen i kommunene?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:28:09 ] : De fleste av de
forhold representanten nå tar opp, ber jeg bare alle merke seg at
er på overskriftsnivå. Ja, vi vet at det er for mange eldre som
er usikre på alderdommen sin, vi vet at det sannsynligvis er mangel
på ulike boformer nasjonalt, men vi kan ikke basere politikk på
overskrifter og synsing. Vi må faktisk gå inn med spesifikke tiltak der
behovene er størst. Derfor må vi nå bort fra overskrift og slagord
og inn i den enkelte kommune og se: Hva får de til som er bra, som
vi kan heie på, og som andre kommuner kan lære av, og hvor er det
svakheter? Da kan vi sette inn tiltak for å løse de reelle problemene.
Det er det vi nå er i full gang med.
Jeg synes det er positivt hvis kommuner vil
gjøre brukerundersøkelser og kvalitetsundersøkelser, men jeg mener
også det bør være et nasjonalt ansvar, at vi har noen indikatorer
vi er enige om på nasjonalt nivå, som kan si noe om den opplevde
kvaliteten for de eldre. Da kan vi sørge for en bedre eldreomsorg.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:29:12 ] : Det jeg ramset opp, er
ikke synsing, det er det som faktisk skjer. Det er det som er tilstanden
i norsk eldreomsorg. De kuttene jeg ramset opp, er det statsrådens
regjering som har gjennomført. Det å kalle det synsing, er ikke
riktig i det hele tatt.
Det er bra at statsråden er for at vi skal
ha bruker- og pårørendeundersøkelser, men da kan man ikke i Stortinget
stemme imot det når det kommer forslag fra Høyre om at man har lyst
til å lytte til brukerne, lytte til de pårørende og faktisk vite
hva de mener om tilstanden i sine kommuner. Jeg håper at Arbeiderpartiet
kommer til å stemme for det neste gang Høyre fremmer det.
Jeg har et annet spørsmål. KS har en undersøkelse som
viser at det planlegges for litt over 1 000 nye sykehjemsplasser
i år. Samtidig forsvinner det 900 plasser i sykehjemmene ute i kommunene,
som gjør at økningen er ganske liten. Regjeringen har nå fjernet
kravet om at det skal være en total økning av sykehjemsplasser ute
i norske kommuner, men man skal bruke mer penger på å rehabilitere
plasser.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Hva er
grunnen til at Arbeiderpartiet ikke vil bygge nye plasser, men bare
rehabilitere sykehjemsplasser i kommunene?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:30:18 ] : I motsetning til
partiet Høyre har vi tillit til at kommunene gjør de prioriteringene
de mener er riktig. For enkelte kommuner er det største behovet
nå å få flere plasser, for andre kommuner er behovet å oppgradere,
rehabilitere og modernisere de plassene de allerede har. Noen kommuner
har gjort framskrivninger som tilsier at de trenger mange flere
sykehjemsplasser, noen kommuner sier at de allerede har nok sykehjemsplasser,
men vil heller bygge omsorgsboliger og andre boformer.
Vi kan ikke sitte i denne salen og bestemme
hva over 300 kommuner skal gjøre. Vi må ha tillit til at de gjør
de valgene de mener er riktig for sin befolkning, og så skal vi
hjelpe dem med å øke kvaliteten gjennom ressurser, gjennom nå rekordstore
overføringer til kommunene, gjennom at vi er enige om noen nasjonale
indikatorer som sier noe om kvalitet, og at vi kan gå inn med ekstra
veiledning og systematisk oppfølging der det er utfordringer. Det
er sånn vi bedrer eldreomsorgen – steg for steg, dag for dag. Det
er regjeringens plan.
Presidenten [10:31:22 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:31:39 ] : Det blir omtalt som
ei nasjonal krise, det som no utspeler seg i dei fiskeriavhengige
samfunna langs kysten, og spesielt i nord. Fiskeriorganisasjonane
og industrien har gått ut og varsla at det trengst nasjonale tiltak
for å møte den store krisa vi står i.
Dette er ei utvikling vi har sett over tid,
men som no blir kraftig akselerert. Det er ein enorm nedgang i fiskekvoter.
Tilgangen på arbeidskraft frå Aust-Europa har falt markant etter
krigen i Ukraina, samhandlinga med Russland i den nordlege landsdelen
har blitt heilt borte, og investeringsvilje og næringsetablering
har stupt.
Menon Economics har gjennomført ein analyse
av situasjonen og sett spesielt på Finnmark, men situasjonen er
antakeleg heilt lik i andre delar av den fiskeriavhengige delen
av kysten. Dei ser på kva konsekvensar dette vil ha for befolkningsutviklinga
i nord. Dei meiner at en fram til 2030 vil ha ein nedgang i befolkninga
på heilt opp til 35–36 pst. i desse samfunna. Det er allereie nedbygging
av fiskemottaksstruktur og fiskeindustri på land og permitteringar.
Dette er eit resultat av både fall i kvoter og ein forfeila fiskeripolitikk
som sørgjer for at fisken ikkje blir handtert på land, men i større
grad bidrar til sysselsetjing i andre, fjernare himmelstrøk.
For desse samfunna utgjer fiskeri og fiskeindustri opp
mot to tredjedelar av heile verdiskapinga. Når ein tek det bort
frå desse samfunna, når den aktiviteten blir borte, er det over.
Så vi snakkar her om utradering av stolte samfunn som Berlevåg,
Vardø, Loppa, Karlsøy og Senja dersom ein ikkje gjer noko med det.
Kva er regjeringa sitt svar på den krisa vi står i?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:33:45 ] : Først vil jeg
takke for spørsmålet. Jeg kan også starte med å si at jeg deler
mange av de perspektivene representanten drar opp. Dette er en alvorlig
situasjon.
Vi har kvotenedgangen, som får særlig stor
betydning for de samfunnene som er veldig fiskeriavhengige, og veldig
mange av dem er nettopp i Finnmark. I tillegg har vi Russland-aksjoner,
som treffer samtidig. Vi ser at særlig samfunn i øst ser konsekvenser
av hvordan det slår inn på næringsliv og aktivitet i den delen og
regionen. Så har vi den demografiske utviklingen som over tid har
vært veldig uheldig for særlig Finnmarkskysten, hvor man ser at
man får en stadig større andel eldre og færre yngre innbyggere.
Dette er et bakteppe som gjør det ekstra vanskelig når kvotenedgangen
kommer for fullt.
For regjeringen har det nå vært viktig å tenke
tiltak i bredt. Dette er et område som ikke bare er innenfor fiskeri-
og havministerens portefølje. Vi må ha tiltak som både støtter opp
om eksisterende næringsliv, bidrar til omstillingsevne og ikke minst
bidrar til å holde aktivitet i sjømatindustrien, for kvotenedgangen
har ikke bare konsekvenser for fiskerne. Det blir også mindre landet fisk,
og da får man mindre bearbeiding, som også i utgangspunktet er lavere
enn vi ønsker. Regjeringen har et uttalt mål om å øke bearbeidingen
i Norge. Når kvotenedgangen kommer, får dette som sagt negative
konsekvenser på flere områder.
I forslaget til statsbudsjett ønsker man bl.a.
å styrke Innovasjon Norges ordninger i Troms og Finnmark som særlig
skal rettes inn mot omstillingsevne og utvikling i sjømatindustrien.
Det er 30 mill. kr. Vi har også bidratt til å styrke fiskerikontrollen
og Blue Justice. Nettopp i perioder hvor det er lite fisk tilgjengelig,
er kontroll desto viktigere – at vi ikke får noen som prøver å unndra
seg det regelverket og den kontrollen som er helt nødvendig i en
allerede krevende situasjon.
Regjeringen har også bidratt til å gi midler
til næringsfond og omstilling for øvrig i næringslivet i Finnmark.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:35:46 ] : Eg har registrert
dei tiltaka, og dei bidrar. Samtidig veit vi nok alle at det ikkje
vil bidra tungt. Den nedgangen som vi no står overfor, er så enorm,
og her avfolkar vi rett og slett store delar av kysten i fråvære
av politikk. Viss ein skal snu utviklinga, må ein sjølvsagt jobbe
breitt, og kjernen for mange av desse samfunna er rett og slett
fiskeri. Da må ein sørgje for at fisken kjem på land i ein stand
som kan føre til verdiskaping.
No har jo partia våre skilt lag i fiskeripolitikken
når det gjeld kvotemeldinga. Det synest eg er veldig trasig, og
vår linje ville hatt ein positiv effekt her dersom den var blitt
vedtatt. Det som den avtalen likevel ikkje kjem inn på, er framtida
til plikttrålarane. Det er openbert at heile funksjonen til plikttrålarane
var at ein skulle sørgje for leveransar til land for å skape industri
på land, noko dei i altfor liten grad har gjort.
Vil regjeringa vurdere bl.a. ferskfisktillegg
eller å stramme inn reglane sånn at ein faktisk får fisk på land?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:36:56 ] : I etterkant
av at vi fikk et bredt forlik om kvotemeldingen her i Stortinget,
er arbeidet med å styrke sjømatindustrien satt i gang for fullt.
Det er flere tiltak her som også er en direkte oppfølging av kvotemeldingen.
Det er etterkontroll av fiskesalgslagsloven, og det er en ekstern vurdering
av den integreringen vi har sett i sjømatnæringen, og hvordan det
påvirker både hvor mye som bearbeides og hvordan vi får mer aktivitet
på land. Også det med endring av ferskfiskordningen er en del av
etterarbeidet fra kvotemeldingen, så alt dette pågår. Så kan det
høres ut som om spørsmålet er hvordan dette kan hjelpe. Jo, alt
dette vil gi oss kunnskap om årsak og virkning i verdikjeden for
sjømat.
Til pliktsystemet: Det har jeg som fiskeri-
og havminister bedt om å få et arbeid på. Jeg er fullt i gang. Blant annet
står det i Hurdalsplattformen at vi vil videreføre og styrke pliktsystemene,
og det er nettopp for å sørge for at pliktråstoffet landes i de
tilgodesette kommunene. Det er et arbeid som jeg vil komme tilbake
til på et senere tidspunkt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:37:55 ] : Den utviklinga som
skjer no, skjer veldig fort. Når først folk flyttar, er det veldig
vanskeleg å få folk til å flytte tilbake. Da er det gjort, da har
ein starta ein nedbygging. Den nedbygginga skjer dessverre for fullt,
ho har gått føre seg over lengre tid. Det bør vere eit nasjonalt
mål å stoppe den utviklinga der og etter kvart snu ho, og da må
ein ha tiltak som står i stil med det.
Av ein eller annan grunn har Fiskarlaget, saman med
Fiskebåt, kome med eit forslag om at ein for å møte denne utviklinga
skal innføre ei ordning som i korte trekk går ut på å redusere talet
på fiskebåtar kraftig. Eg vil berre ha ei forsikring om at dette
ikkje er noko som statsråden ser på som ein farbar veg, altså at
det som har vore ei negativ utvikling i fiskeria – noko dei fleste
partia på Stortinget er einige i – blir forsterka med den typen opplegg
til strukturering.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:38:57 ] : Jeg er veldig
glad for at representanten, i likhet med meg som statsråd, er opptatt
av at det skal bo folk i Finnmark, og at det er utrolig viktig å
bevare ikke minst fiskerinæringen. Det har vært en næring som har
båret samfunnene i generasjoner, og også skal gjøre det i framtiden.
I forbindelse med kvotenedgangen inviterte
jeg de ulike aktørene i fiskerinæringen til et møte, og jeg ba om innspill.
Nå har det, som representanten viser til, kommet et innspill fra
Sjømat Norge og fiskerorganisasjonene, som nå har vært til vurdering
også i reguleringsmøtet som ble avholdt for kort tid siden. Man
har ikke rukket å konsekvensvurdere de tiltakene så godt som man
kanskje burde ha gjort, men det er i hvert fall gjort noe arbeid
fra Fiskeridirektoratet i den saken, og jeg vil få presentert deres
vurderinger og innstillinger som jeg da vil følge opp.
Det jeg har lyst til å være veldig tydelig
på, er at jeg ikke kommer til å være med på noe som bidrar til å
forsterke en allerede negativ utvikling. Min målsetting er å styrke
fiskeindustrien og lokalsamfunnene langs kysten. Vi skal leve av
fisken også framover.
Geir Jørgensen (R) [10:40:15 ] : Vi står altså overfor en ressurskrise
og også en demografisk krise i fiskeriavhengige samfunn langsmed
hele kysten. Dette skjer på Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt.
Vi vet at man gjorde opp de lange linjene i fiskeripolitikken sammen med
høyresiden da vi fikk kvotemeldingen – Meld. St. 7 for 2023–2024,
Folk, fisk og fellesskap. Dette ble det advart mot – den situasjonen
vi er i i dag. Vi er fullstendig klar over at regjeringen ikke kan
vedta at det skal bli mer fisk i havet, men fordelingen av den er
et politisk spørsmål. Når vi ser Menon-rapporten, som det ble referert
til her tidligere, tegne et forferdelig bilde av framtiden i svært
mange kystsamfunn, er det fortærende å se at tiltakene ikke kommer.
Spørsmålet til statsråden er: På hvilken måte
vil man løse denne krisen som også rammer kommunene i Finnmark?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:41:18 ] : Jeg vil starte
med å forsterke det representanten nettopp sa, altså at kvotenedgang
ikke er noe vi kan gjøre noe med politisk, men vi kan fatte tiltak
som er med på å avbøte situasjonen. Der er regjeringen i bredt allerede
i gang. Når det gjelder kvotemeldingen, kan jeg si at en av de tingene
som blir fulgt opp fra 1. januar, er nettopp en omfordeling fra
den store flåten til den kystnære flåten. I realiteten – selv om
det langt fra er godt nok for å hjelpe helt på situasjonen – får
den minste flåten nå en større andel av totalkvoten, i tillegg til
at det er forslag om å overføre restkvantumet fra i år til neste
år. I tillegg innføres trålstigen, som også favoriserer den minste
flåten i situasjoner med lave kvoter. Vi har også en ID-kvoteordning,
som er en samfiskeordning, som vil kunne hjelpe inn i denne situasjonen.
Fra 1. januar er det i hvert fall direkte tiltak
som iverksettes, som vil avhjelpe situasjonen. Vi må selvfølgelig
jobbe bredt i det videre for å bidra til at det blir så lite krevende
som overhodet mulig.
Geir Jørgensen (R) [10:42:21 ] : Vi ser at dette rammer den
enkelte fisker og den enkelte yrkesutøver, men zoomer vi litt ut,
ser vi at mange kommuner får en betydelig redusert skatteinngang.
Det er forsterket av den utviklingen vi har hatt. Man har altså
samlet flere og flere kvoter på færre og færre båter, og de som
da er igjen, har nå lavere kvoter, og det blir mindre skatteinngang til
kommunene. Tidligere, i en helt annen sektor – i de oljeavhengige
kommunene – har vi sett at når vi har fått store oljeprisfall og
permitteringene har kommet, har staten og regjeringen stilt opp
med milliarder i overføringer til kriserammede kommuner, men vi
ser jo ikke at dette skjer for fiskerisektoren nå. I Rødt sitt alternative
statsbudsjett, som vi la fram i går, har vi en egen tiltakspakke
på 75 mill. kr for de kommunene som nå rammes av fiskerikrisen.
Vil regjeringen være interessert i å følge et sånt spor videre?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:43:26 ] : Regjeringen
er som sagt godt i gang med å tenke bredt på hvilke tiltak som kan
være med på å både omstille og utvikle de fiskeriavhengige kommunene.
Som sagt har vi allerede inne et forslag om å styrke Innovasjon
Norges ordninger med 30 mill. kr, som skal bidra til omstillingsevne
og utvikling i sjømatindustrien. Vi har også foreslått mer penger
til både Fiskeridirektoratets kontroll i Troms og Finnmark og arbeidet
til Blue Justice med utspring i Vardø – 5 mill. kr inn der. De kommunale
næringsfondene er også foreslått styrket, og vi jobber kontinuerlig
med å vurdere nye tiltak som kan være med på å avhjelpe situasjonen.
Dette er en situasjon som er høyst alvorlig for de berørte samfunnene,
for fiskerne og for landindustrien, så det skal i hvert fall ikke være
noen tvil om at denne regjeringen er opptatt av å prøve å identifisere
alle mulige tiltak og ha god dialog med både lokalsamfunnene, ordførerne
og de som kjenner dette nærmest på kroppen.
Presidenten [10:44:24 ]: Vi går da videre
til neste hovedspørsmål.
Guri Melby (V) [10:44:41 ] : For en snau måned siden la helseministeren
fram noe mange av oss har ventet lenge på, nærmere bestemt i 3,5 år,
nemlig regjeringens forslag til en ny rusreform. Framleggelsen ga
grobunn for flere spørsmål enn det ga svar på hva regjeringens ruspolitikk
egentlig er. Det vi enda ikke vet, er hvem regjeringen definerer
som rusavhengig, hvem som skal få mer straff, og hvem som skal få
mer hjelp.
Etter min og svært mange andres mening var
det ikke en rusreform som ble lagt fram, det var heller et varsel
om et nytt strafferegime for personer med rusutfordringer. Det var
også en stor kontrast mellom Vestres egentlig veldig fine ord om
at dette skulle være et oppgjør med skam, stigmatisering og diskriminering,
og justisminister Mehls unyanserte utfall mot den rusreformen den
forrige regjeringen la fram, og ikke minst at de sammen presenterte
mer av en politikk som ikke har virket, og som har ført til rekordmange
overdosedødsfall så langt i år.
Jeg skal imidlertid gi helseministeren betinget
ros for at det er en rekke tiltak for å hjelpe rusavhengige som ble
lansert i helsedelen av reformen, som er gode, og som Venstre støtter.
Dette er imidlertid tiltak som er rimelig ukontroversielle, og som
kunne vært innført for tre, to eller ett år siden, f.eks. flere
brukerrom og mer rusmiddelmonitorering. I det minste hadde jeg forventet
at dette ble innført neste år.
Der Venstre har en målrettet satsing på rus
– både forebygging, behandling og skadereduksjon – i vårt alternative
budsjett, er det få eller ingen spor av dette i statsbudsjettforslaget
Stortinget nå har til behandling fra regjeringen. Snarere fører
forslaget til nedbygging av en rekke behandlingsplasser for nettopp
dem rusreformen er ment å treffe. Den eneste satsingen på rusfeltet
er at de pålegger kommunene å styrke lavterskeltilbudet, i en situasjon
der kommunenes økonomi er sprengt, ellers er det lite.
Mitt spørsmål er: Hvorfor følger ikke regjeringen opp
sin egen såkalte rusreform i forslaget til statsbudsjett for 2025?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:46:41 ] : Takk for spørsmålet.
Det gjør vi, gjennom at vi har innført en regel om at veksten til
psykisk helsevern og rus i helseforetakene våre skal være høyere
enn den generelle veksten. Det betyr at sykehusene må prioritere
rusbehandling og psykisk helsevern opp. Jeg er veldig glad for at
vi nå har rekordkorte ventetider på tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Det er veldig bra, for dette er medmennesker, brødre og søstre blant
oss, som trenger all den hjelpen de kan få, og de bør få den så
raskt som mulig.
Jeg er også glad for at alle helseregionene
våre nå bygger opp kapasiteten sin innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Vi får på plass ettervern, som innebærer at de som har vært gjennom
et behandlingstilbud – uansett om det er i det offentlige eller
det private – ikke blir overlatt til seg selv, men blir fulgt opp
systematisk også etterpå. Det vet vi gir bedre utsikter til å kunne
komme seg i jobb, aktivitet, oppleve en meningsfull og verdig hverdag
og ikke minst også forhåpentligvis bli rusfri.
Denne forebyggings- og behandlingsreformen
er et oppgjør med skam, stigma og forskjellsbehandling, fordi den
ruspolitikken som er ført i Norge gjennom mange år, har til en ganske
stor grad feilet. Jeg må si det gjør vondt langt inn i hjerterota
at vi i fjor hadde over 385 overdosedødsfall i Norge. Vi må 20 år
tilbake for å finne et like høyt tall. Alt det vi nå kan gjøre sammen
for å styrke helsetilbudet, bl.a. gjennom de 70 tiltakene vi har
lagt fram, som jeg er glad partiet Venstre slutter seg til – det at
vi får på plass flere brukerrom, mer og bedre LAR, det at vi kan
få på plass rusmiddelanalysetjenester, og det at vi har tilstrekkelig
behandlingskapasitet – er helt avgjørende. De burde ha stått i den
forrige regjeringens reform. Det gjorde de ikke, men nå følger vi
det i hvert fall opp.
Regjeringen vil følge opp denne reformen i
en del to før påske neste år. Der vil en del av de justispolitiske spørsmålene
representanten tar opp, bli svart ut, men la meg understreke: Rusavhengige
skal få god helsehjelp så lenge de har behov for det. De skal ikke
straffes.
Guri Melby (V) [10:48:43 ] : Apropos stigmatisering: Regjeringen
strever veldig med å greie å definere hva en rusavhengig egentlig
er. Man har forsøkt i snart tre år å finne ut av det, uten å ha
greid å finne en definisjon man kan dele med resten av Stortinget.
Helseministeren er tett på både brukerne og behandlings- og oppfølgingsapparatet,
og jeg vil tro helseministeren har gjort seg noen tanker om dette
selv. Hva er det som en definerer en rusavhengig? Er det hvilket
rusmiddel man bruker? Er det hvor mange brukerdoser man bruker hver
dag eller hver uke, hvor lenge man har brukt rus, eller er det hvordan
man reagerer på rusinntak? Er det hvor mange ganger man har blitt
arrestert eller påtalt for innehav av ulovlige rusmidler?
Hva tenker helseministeren om dette, og hvordan vil
helseministeren ut fra et helsepolitisk ståsted definere en som
er rusavhengig, og dermed – ifølge ham selv – ikke skal møtes med
straff, men med behandling og oppfølging?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:49:39 ] : Rusavhengige skal
møtes med god helsehjelp så lenge de har behov for det, ikke straff,
og det kommer vi til å få til. Det spørsmålet representanten tar
opp, vil bli besvart ut i den justispolitiske delen av denne reformen.
Jeg tror vi må erkjenne at det er noen krevende vurderinger som
skal gjøres, men det betyr ikke at vi ikke klarer å gjøre dem.
Når Høyesterett og senere Riksadvokaten delvis
endret norsk rettspraksis gjennom å si at rusavhengige med små brukerdoser
til eget bruk ikke skulle straffes, gjorde jo Høyesterett og Riksadvokaten
delvis den jobben representanten nå etterlyser, men da i den konkrete vurderingen
av de konkrete sakene. Vi som sammen skal lage lovene i Norge, må
sørge for at vi får definisjoner på plass som gjør at dette gir
forutsigbarhet ikke bare for dem som skal håndheve reglene – narkotika skal
fremdeles være forbudt – men også gir forutsigbarhet nok slik at
de som trenger helsehjelp, får det og ikke skal inn i et straffespor,
for det har historien vist oss at ikke virker.
Guri Melby (V) [10:50:42 ] : Jeg vil gjerne understreke at
heller ikke Venstre har foreslått å legalisere narkotika. Vi har
foreslått straffrihet.
Oslo er kanskje den byen i Norge som i størst
grad merker de negative konsekvensene av økt omsetning og bruk av
rusmidler, og i Oslo bystyres høringsuttalelse til Rushåndhevingsutvalget,
som regjeringen baserer seg på, har et nær samlet Oslo bystyre motsatt
seg bruk av mer straff ved mindre narkotikaovertredelser. De har altså
motsatt seg akkurat det regjeringen har signalisert at de skal foreslå
til våren. Under behandlingen av denne uttalelsen har Jon Reidar
Øyan, som er fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i helse- og sosialutvalget
i Oslo, gitt byrådet i Oslo skryt for å ha skrevet en forbilledlig
høringsuttalelse som Arbeiderpartiet i Oslo stiller seg fullt og
helt bak. Helseminister Jan Christian Vestre er jo også mest sannsynlig
en stortingskandidat for Oslo. Spørsmålet er om helseministeren
da vil lytte til sine partifeller i Oslo Arbeiderparti og dermed
motsette seg økt bruk av straff ved mindre narkotikaovertredelser.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:51:46 ] : Alle disse spørsmålene
vil regjeringen komme tilbake til i del to av denne reformen. Regjeringen
har ikke sagt at det skal bli mer eller mindre straff, men regjeringen
har slått fast et veldig viktig prinsipp, og det er at narkotika
skal være forbudt. Vi er bekymret, og det håper jeg representanten
også er, over at narkotikabruk blant unge er til dels sterkt økende.
Vi vet alle de skadelige effektene det har. Vi vet hvordan det bidrar
til organisert kriminalitet. Vi vet hvordan det kan bidra til at
liv går til grunne. Vi vil gjøre alt vi kan for at ungdom ikke skal begynne
med ulovlige rusmidler, og da må også samfunnet si klart og tydelig
fra om at vi ikke mener at det er greit. Problemet med rusreformen
til den forrige regjeringen var at den var blottet for helsepolitiske
tiltak som faktisk hjelper dem som trenger det, men den ga på mange
måter også et signal om at det var helt greit å drive med narkotika,
bare det var små mengder. Det mener altså ikke vi. Derfor skal vi
balansere dette på en god måte. De som er rusavhengige, skal få
hjelp, ikke straff, og så får vi komme tilbake igjen i del to til
hvordan resten av denne reformen blir seende ut.
Guri Melby (V) [10:52:49 ] : Jeg tror det er viktig å understreke
at helseministeren ikke er den eneste som er bekymret for økt rusbruk
blant ungdom. Det er også undertegnede. Jeg er faktisk ganske sikker
på at også Oslo Arbeiderparti er det. Jeg er ganske sikker på at Oslo
Arbeiderparti har et stort sosialt hjerte, og at de er opptatt av
å redusere rusbruk blant ungdom, men at de er opptatt av å se på
hva det er som faktisk virker. De som er lokalpolitikere i den byen
som mest sannsynlig har de største utfordringene med dette, mener
jeg er noen av dem vi bør lytte til. Det Oslo kommune skrev i sin
høringsuttalelse, som da er basert på forskning og kunnskap vi har
samlet over lang tid, er at straff ved bruk og innehav av narkotika
til eget bruk stempler, stigmatiserer og bidrar til å sementere
uheldig atferd. Mener helseministeren at Oslo kommune og Oslo Arbeiderparti
tar feil når de skriver dette?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:53:45 ] : Jeg kan bekrefte
at Oslo Arbeiderparti har et stort og brennende sosialt hjerte,
og det er jeg veldig stolt over. Jeg er veldig stolt over at Oslo
Arbeiderparti, sammen med mange andre, har vært progressive stemmer
for en ruspolitikk som faktisk skal basere seg på helsehjelp, verdighet,
mindre stigmatisering og forskjellsbehandling, som skal se den enkelte
og faktisk erkjenne at Norge over mange år har gjort mange feil.
Så får vi erkjenne og akseptere at det er ulike
synspunkter i spørsmålet om avkriminalisering og legalisering, og
der har regjeringen tatt et standpunkt. Det er ikke sagt i denne
reformen at straffene skal økes. Det som er sagt, er at det skal
være strafforbud, også for mindre mengder til eget bruk, når en
ikke er rusavhengig. En har også sagt at politiets virkemidler skal
klargjøres. Det betyr mer forutsigbarhet for den enkelte og mindre usikkerhet
i førstelinjen. Det er også veldig viktig å si at det er et grep
vi tar for å bidra til forholdsmessighet, for at man alltid skal
velge minste inngreps metode, og selvfølgelig for at all praksis
i politi og påtalemyndigheter skal være basert på menneskerettighetene.
Marian Hussein (SV) [10:55:01 ] : Den ruspolitikken som har
vært ført i landet i veldig mange år, har ført til at veldig mange
mennesker ikke har oppsøkt hjelp til riktig tid. Det har også –
kanskje på grunn av manglende helsehjelp – ført til at flere har
begynt å ruse seg. Samtidig ser vi nå at et samlet rusfelt er bekymret
for framtiden, for nå har vi en anbudsprosess som er i gang, som
har vært kaotisk. Det legges opp til at man legger ned flere plasser,
men også at man er uenig om det er mer poliklinikk som treffer denne
brukergruppen best.
Mitt første spørsmål til ministeren er: Synes
ministeren at denne prosessen har involvert brukerne på en god nok
måte?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:56:00 ] : Takk for spørsmålet.
Nå er jo dette en anskaffelse som Helse sør-øst satte i gang for
to år siden, som akkurat er gjennomført, men som kommer til å bli
gjenåpnet basert på de klagene som har kommet inn fra flere av aktørene.
Med det som bakgrunn er det litt for tidlig, tror jeg, å kaste noen
dom over den prosessen.
Da jeg ble helseminister, var noen av de første
organisasjonene jeg møtte, organisasjonene på rusfeltet, og da tok
de opp bekymringer knyttet til denne anskaffelsen. Jeg ba da om
at det ble gjennomført et møte mellom dem og Helse sør-øst. Så har
anskaffelsen gått videre. Jeg erkjenner det store engasjementet
fra rusorganisasjonene. Jeg tar de tilbakemeldingene og bekymringene
de har hatt og har på alvor, bl.a. når det gjelder behandlingskapasitet.
La meg være klokkeklar på at rusbehandlingen
skal styrkes, ikke svekkes. De bekymringene som organisasjonene
på rusfeltet har tatt opp med meg, har jeg videreformidlet til styreleder
og administrerende direktør i Helse sør-øst, og det forventer jeg
at de tar med seg i sine vurderinger når de nå skal gjenåpne anbudsprosessen.
Marian Hussein (SV) [10:57:05 ] : Jeg tror min karakteristikk,
«kaotisk», er veldig mild.
Så tror jeg at en av de største utfordringene
som denne anbudsprosessen har vist, er at ideelle aktører, og særlig
de som har bygget opp omsorgsbiten og rusomsorgen i veldig mange
tiår i Norge, ser også på dette anbudet som vanskelig, fordi en
skal legge opp til fire år der kvalitet teller mindre enn pris.
Og veldig mange ideelle aktører teller nå på kronene for å se om
de skal delta videre. Dette vil fjerne veldig mange aktører som
har vært i feltet, og som har utviklet det rusomsorgstilbudet som
vi har i Norge.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Er det
en god måte å drifte og utvikle en helsetjeneste på, at vi hvert
fjerde år stokker kortene på nytt?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:58:09 ] : Nå er det vel tolv
år siden forrige anskaffelse. Det er et veldig viktig prinsipp i
Norge at når vi velger å bruke skattebetalernes penger på å kjøpe
tjenester fra private virksomheter, uansett om de er ideelle eller
kommersielle, må de oppdragene ut på anbud med jevne mellomrom.
Loven for offentlige anskaffelser ligger altså til grunn. Vi må
forvalte skattepengene på en klok måte, og derfor må vi også med
jevne mellomrom sjekke at det tilbudet vi får, faktisk er det beste.
Nå er som sagt denne anbudsrunden i ferd med
å bli gjenåpnet, men i den foreløpige tildelingen som ble gjort,
var det altså tolv ideelle aktører og én kommersiell aktør som gikk
videre. Anskaffelsen er akkurat like stor som den forrige anskaffelsen.
Det var minst like mange pasienter som før som skulle få behandlingshjelp
i private ideelle institusjoner. Og så er det et faglig spørsmål hvor
lang behandlingstid den enkelte pasient skal ha. Men det er det
ikke anbudskonkurransen som skal avgjøre – det er den individuelle
rettighetsvurderingen av den enkelte pasient. Alle som trenger rusbehandling, skal
få det så lenge de har behov for det.
Presidenten [10:59:11 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Ine Eriksen Søreide (H) [10:59:25 ] : Mitt spørsmål går til
fiskeri- og havministeren.
Problemet med den russiske skyggeflåten er
høyst reelt. Dette er skip som ofte er gamle og i veldig dårlig teknisk
stand, som har begrenset eller ingen forsikring, som unndrar seg
havne- og flaggstatskontroll, og som seiler lang Norskekysten med
sanksjonert last. Skipene slår også stadig oftere av overvåkningssystemene
eller oppgir falske posisjoner. Ifølge Financial Times har skyggeflåten
vokst med 70 pst. det siste året og utgjør nå nesten en fjerdedel
av verdens tankflåte.
I mars spurte jeg daværende fiskeriminister
Myrseth om hvilken beredskap Norge har hvis en ulykke med skip i
skyggeflåten skjer langs Norskekysten. Svaret var:
«I det det skulle være behov for tiltak,
vil man iverksette tiltak. Men tiltak iverksetter man jo idet det
er behov for det, og som situasjonen er nå, er det ikke behov for
å iverksette noen nye tiltak.»
I oktober spurte jeg nåværende fiskeriminister
om hun mente det fortsatt ikke var behov for nye beredskapstiltak
langs kysten. Noe av det hun svarte, var at årsaken til at det ikke
gjennomføres nye tiltak, er at:
«[U]tslipp fra tankskip i eller i nærheten
av norske farvann vil være en såkalt verstefallshendelse, som den statlige
beredskapen ikke er dimensjonert for. Et slikt utslipp vil derfor
håndteres med den etablerte statlige beredskapen og om behov ved
hjelp av internasjonal bistand.»
Jeg synes egentlig ingen av disse svarene reflekterer alvoret
i situasjonen og risikoen for en ulykke langs norskekysten, en såkalt
verstefallshendelse, som statsråden selv beskriver det som. Mitt
spørsmål er: Hvem mener statsråden konkret skal utfylle denne utilstrekkelige statlige
beredskapen i en akuttsituasjon?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:01:12 ] : Jeg vil takke
representanten for spørsmålet om en sak som er av stor viktighet
også for denne regjeringen.
Det skal ikke være noen tvil om at vi ser alvorlig
på den skyggeflåten som nå finner sted, og som bl.a. er med på å
undergrave sanksjonene som er innført mot Russland. Det er også,
som representanten sier, skip som ifølge analyser både er eldre,
kan ha dårlig standard, ikke er lette å finne ut av eierskapet til
og har utilstrekkelige forsikringsforhold. Alt dette gjør at det
er økt risiko for oljesøl, for vi vet at det er mye av det som foregår,
særlig ut fra Russland og Østersjøen har vi analyser som viser det. Også
det faktum at disse fartøyene i liten grad går til europeiske havner,
gjør at man unndrar seg europeiske inspeksjoner.
Ja, det er krevende både å kontrollere standarden om
bord og om det finnes nødvendige sertifikater. Når det er sagt,
er det sånn at Norge kontinuerlig overvåker tankskip som seiler
gjennom våre sjøområder. Vurderingen som nå ligger til grunn fra
Kystverket, som er den ekspertisen vi har som er veldig god, er
at det ikke er behov for å foreta endringer i dimensjoneringen av
statens beredskap mot akutt forurensning. Gjennom internasjonale
avtaler vil Kystverket både motta tidlige varsler om hendelser i
våre naboland som kan medføre forurensning i Norge, og ikke minst
får vi internasjonal bistand ved et eventuelt utslipp dersom det
er behov for det.
Fra regjeringens side følger og overvåker vi
situasjonen kontinuerlig. Vi er bekymret. Vi samarbeider internasjonalt
for å bekjempe skyggeflåten. Dette er et arbeid som foregår bilateralt
og som sagt i samarbeid med andre land.
Ine Eriksen Søreide (H) [11:03:02 ] : Det har vært et problem
i minst to til to og et halvt år nå med denne økte skyggeflåten.
Hvis det skulle skje en ulykke i neste uke: Er det etablert konkrete,
kollektive internasjonale beredskapsplaner som er dimensjonert både
for nåsituasjonen og for et større scenario, og eventuelt sammen med
hvem?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:03:24 ] : Som jeg refererte
til, har Norge sluttet opp om EUs sanksjoner som skal bekjempe skyggeflåten.
Vi har også bilateral kontakt og samarbeid med andre land om problemstillingene.
Det jeg kan si når det gjelder detaljene i det samarbeidet, er at
det er et samarbeid som har som målsetting både å være en beredskap
og å bekjempe den skyggeflåten som nå finner sted.
Ine Eriksen Søreide (H) [11:03:50 ] : Det er ingen som er imot
at vi skal være med på EUs sanksjoner. Det har Høyre ivret for hele
veien og ment at vi heller ikke skal gjøre særlige unntak fra dem.
Likevel: Sanksjonene kommer ikke til å rydde opp oljesølet langs
norskekysten hvis det skjer en ulykke. Mitt spørsmål var om det finnes
konkrete, kollektive beredskapsplaner internasjonalt som er dimensjonert
for om denne typen ulykke skulle skje i neste uke.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:04:17 ] : Som jeg refererte
til i forbindelse med det første spørsmålet, er det Kystverket som
kontinuerlig overvåker denne aktiviteten, og som både har kompetansen,
kunnskapen og erfaringen som skal til for å vurdere hvorvidt det
er nødvendig å foreta endringer i dimensjoneringen av den jobben
vi gjør nasjonalt, og ansvar for statens beredskap mot akutt forurensning.
Samtidig er det også gjennom internasjonale avtaler at Kystverket
følger opp dette og mottar tidlige varsler fra nabolandene våre,
men også internasjonal bistand. Dette arbeidet er som sagt i samarbeid
med landene rundt oss.
Ine Eriksen Søreide (H) [11:04:48 ] : Da må jeg bare konstatere
at det regjeringa legger til grunn for denne beredskapen, nemlig
internasjonal bistand, der finnes det ikke konkrete beredskapsplaner
hvis en ulykke skulle skje neste uke.
Da må jeg spørre videre: I hvilken grad tar
regjeringa høyde for at sivile bergingsskip skal delta, f.eks. i
en akutt situasjon med oljesøl, og hvordan skal i så fall rederiene til
disse skipene håndtere risikoen for å bli underlagt sanksjoner hvis
de bidrar til å berge et sanksjonert skip med sanksjonert last,
hvis – igjen – dette skjer i neste uke?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:05:23 ] : Jeg vil gjenta
at Kystverket har den nødvendige kompetansen og erfaringen. Det
er det ene. Og dette arbeidet gjør vi i lag med våre kystnaboer.
Når det gjelder oljesøl som sådan, vil jeg
påstå at vår nasjon er godt skodd med tanke på å ha en oljevernberedskap
fordi vi har så mye aktivitet langs norsk sokkel. Så her er det
mange ressurser å spille på dersom det verste skulle skje. Som sagt:
Dette arbeidet pågår i tett samarbeid med våre kystnaboer, og kompetansen
og årvåkenheten er så absolutt til stede.
Hvis det er ønskelig fra representanten med
mer detaljer om disse planene, kan jeg eventuelt komme tilbake ved
en senere anledning.
Ine Eriksen Søreide (H) [11:06:02 ] : Jeg er også trygg på
kompetansen til Kystverket, men det er ikke det som er spørsmålet
her. Statsråden har i svar til Stortinget skrevet at den norske
beredskapen ikke er dimensjonert for en verstefallshendelse. Da
blir mitt spørsmål, i første omgang, hva slags internasjonale beredskapsplaner
som finnes. Når de ikke finnes, må spørsmålet i neste omgang bli
hvordan sivile skip som eventuelt skal delta i berging, skal håndtere
den sanksjonsrisikoen de blir utsatt for fordi de går inn og er
med på å berge et skip som er sanksjonert og frakter sanksjonert
last.
Jeg registrerer at statsråden ikke kan svare
på verken spørsmål én eller spørsmål to, og det gjør meg oppriktig bekymret.
Jeg mener det er på tide at regjeringa og statsråden kommer tilbake
til Stortinget med et fullt oppsett over hvordan dette skal håndteres
hvis det skjer et sånt scenario neste uke.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:06:56 ] : Jeg blir nødt
til å gjenta, hvis representanten ikke har fått med seg svaret:
Kystverket har den nødvendige kompetansen når det gjelder oljevernberedskap,
og Kystvakten i tillegg. Her finnes det planer. Vi er som sagt en
nasjon som har mye aktivitet på norsk sokkel og også har øvelser
og trening som går på det med oljesøl.
Når det gjelder de internasjonale avtalene
og det internasjonale samarbeidet, kan jeg komme tilbake til representanten
med mer detaljer om det arbeidet som pågår der.
Presidenten [11:07:25 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [11:07:42 ] : Innføring av Helseplattformen
er en komplett katastrofe. Det er ikke noe bare Fremskrittspartiet
mener, men også Riksrevisjonen, Statens helsetilsyn, pasienter og
ikke minst de stakkars ansatte ved sykehusene og i kommunene som må
bruke det mange opplever som et komplett ubrukelig system. Likevel
insisterer statsråden, sammen med sine kompanjonger i Senterpartiet
og Høyre, på at Helseplattformen må fortsette, uansett hvor store
konsekvenser de utallige feilene har ført til for pasienter og ansatte.
Helseplattformen er i år innført i både Helse
Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal. Lungeoverlege Per Arne
Oppegaard beskriver innføringen med ord jeg ikke har lov til å bruke
på denne talerstolen. Han gleder seg ikke til å gå på jobb lenger.
Han er klar på at ansatte slutter fordi de ikke orker å forholde
seg til utfordringene Helseplattformen gir i hverdagen.
Vi kan denne måneden feire toårsjubileum for
innføring av plattformen på St. Olavs hospital samtidig som det
stadig avdekkes nye og grove feil som rammer pasientsikkerheten.
Hvor lenge mener statsråden at feil kan begrunnes med at vi er i
en innføringsperiode for systemet? Er det ikke på tide å innse at
det er Helseplattformen som er problemet, ikke innføringen?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:09:03 ] : Innføringen av
Helseplattformen i Midt-Norge har vært veldig krevende, og jeg har
veldig stor respekt for alle de klinikerne som har opplevd utfordringer,
og som fortsatt opplever utfordringer. Jeg har vært på besøk, snakket med
dem, sittet ned og sett på systemet med mange av dem. Det er åpenbart
behov for forbedringer.
Riksrevisjonen kom med en veldig alvorlig rapport, som
først og fremst handler om innføringen av Helseplattformen. Den
prosessen startet i 2016. Kontrakten med Epic ble inngått i 2019.
Nå er det brukt milliarder av kroner, og det har tatt flere år.
Over 70 pst. av innbyggerne i Midt-Norge er nå en del av denne plattformen,
og over 30 000 helsepersonell bruker den, så jeg vil advare mot
lettvinte løsninger som sikkert kler et oppslag i avisen, men som
vil føre til år med ny usikkerhet, som vil kunne gå ut over pasientsikkerheten,
som vil koste milliarder av kroner, og som kan føre til nye problemer.
Derfor er det viktig for meg å forsikre om
at Helse Midt-Norge tar Riksrevisjonens anbefalinger på største alvor.
Det ble allerede tatt opp i et foretaksmøte for et år siden. Vi
har hatt nye møter med styreleder og administrerende direktør. De
har forsikret meg om at de følger opp disse punktene nå, hver for
seg. De kommer til å involvere tillitsvalgte og klinikere. Jeg har
bedt om at de nå tar på alvor alle de tilbakemeldingene som kommer
fra brukerne om ting som må forbedres i systemet. Jeg forventer
at leverandøren av dette systemet er rask på labben og faktisk sørger
for at datasystemet blir bedre.
Denne regjeringen har lagt om IKT-politikken.
Det kommer ikke til å bli flere store prosjekter som dette, fordi
vi har sett at risikoen er for stor. Derfor har vi slått fast at
en framover skal drive med gradvis forbedring, gradvis utvikling
av systemer og kanskje ha flere systemer som snakker godt sammen
istedenfor ett stort system som skal håndtere alt.
Beslutningen ble altså tatt for snart seks
år siden. Nå har vi det vi har, og vi må gjøre det beste ut av systemet. Det
håper jeg fortsatt er mulig å få til.
Bård Hoksrud (FrP) [11:11:06 ] : Jeg er litt overrasket over
at statsråden sier det. OUS klarte å få et nytt system for ti år
siden, så det er fullt mulig. Da statsråden var næringsminister,
viste han for en gangs skyld litt handlekraft og kastet styret i
Argentum etter at det ble avdekket høye lønninger og andre forhold.
I Helse Midt-Norge ble tidligere administrerende direktør belønnet
med en rådgiverjobb, med hjemmekontor og lønn som er høyere enn
statsrådens, for arbeidet med Helseplattformen. Samtidig må helseforetakene
kutte i lønnsutgiftene, og Helse Møre og Romsdal skal kutte 500 mill. kr
– alt på grunn av den hodeløse innføringen av Helseplattformen.
Hvor mye mer må gå galt i Helse Midt-Norge
før statsråden gjør samme grep som han gjorde med Argentum? Selv
om det har kostet milliarder, kommer det til å koste mange milliarder
framover hvis man ikke får løst disse utfordringene, og effektiviteten
på pasientbehandling vil gå ned.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:12:06 ] : La meg først understreke
at hensikten med Helseplattformen var god. Det handlet om at man
skulle ha et felles journalsystem for innbyggerne i regionen – at
data om pasienten kunne deles, om det var fra kommunehelsetjenesten
til spesialisthelsetjenesten, eldreomsorgen eller sykehjemmene.
Det at pasientene ikke skulle bli kasteballer og måtte opplyse om
de samme dataene gang på gang på gang på gang, er jo grunnleggende
positivt for pasientsikkerheten.
Så er det mye man kan si om innføringen, og
kanskje til og med forarbeidene, men, som sagt, det var en annen
regjering. Jeg tror til og med partiet representanten representerer,
satt i Helsedepartementet da disse beslutningene ble tatt.
Nå er det jeg som er helseminister. Det er
jeg som har ansvaret nå. Da er jeg opptatt av hva vi kan gjøre for å
bedre situasjonen i morgen, neste uke, neste måned og neste år.
Det er derfor jeg har fullt fokus på løsning. Jeg har også bedt
om at Helse Midt-Norge nå involverer klinikerne, at de får på plass
og får identifisert de største svakhetene og forbedringspotensialene,
slik at de kan lage en plan for raskt å iverksette endringer, så
dette systemet forhåpentligvis kan fungere etter intensjonen.
Presidenten [11:13:11 ]: Da går vi videre
til siste hovedspørsmål.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:13:29 ] : I samfunnet er det stort
rom for mangfold, og at alle skal kunne være seg selv, er viktig
og noe vi i Kristelig Folkeparti er glad for. Heldigvis er det stor
aksept for annerledeshet, rom for personer med ulike kjønnsuttrykk.
Jeg har også stor respekt for dem som opplever tematikken personlig,
og som kan oppleve hvor krevende og vanskelig der er.
Samtidig – og nesten motstridende – er det
et like stort søkelys på at alle skal passe inn i stadig trangere
og smalere kjønnsroller. Det tror jeg påvirker samfunnet og alle
dem som vokser opp, nettopp når det gjelder at trange kjønnsroller
er mye mer enn det mange har vært villige til å ta inn over seg.
I ytterste konsekvens og i økende grad ser en at flere og flere
yngre blir satt på den tanken at det er noe som ikke stemmer.
I juni 2020 lanserte Helsedirektoratet ny faglig
retningslinje for helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens,
som la opp til mer behandling desentralisert. Det var flere som
var skeptiske til dette, deriblant regionale helseforetak, bl.a.
fordi en la opp til behandling av høykompetente og tverrfaglige
tilbud som ikke egner seg for desentralisering. Endringene i 2020
la også opp til at det er et mer flytende og relativistisk syn på kjønn
som ligger til grunn for behandlingstilbudet. Helsedirektoratet
har våren 2024, altså nesten fire år etter siste endring, ombestemt
seg og landet på at de støtter helseforetakenes mening om at behandling
av kjønnsinkongruens skal defineres som utprøvende behandling. I
Oslo har Helsestasjon for kjønn og seksualitet måttet stoppe å gi
hormonbehandling fordi Statsforvalteren har mottatt klage på behandlingen,
da slik spesialisert behandling bare skal gis nasjonalt på Rikshospitalet.
Så at behandlingen nå defineres som utprøvende, må få konsekvenser
for slike tilbud.
Mitt spørsmål til helseministeren er: Hva slags
grep er det statsråden har tatt for å sikre at denne endringen bidrar
slik at ingen barn og unge får en behandling som kan gi irreversible
og potensielt sett store skader?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:15:33 ] : Takk for spørsmålet.
La meg først understreke at Norge skal være et land der alle mennesker
skal føle verdighet som de de er, bli tatt på alvor som de de er,
leve akkurat det livet de ønsker, være de de er, og elske hvem de
vil, uten å bli verken kritisert eller utfordret eller på annen
måte føle at det en selv opplever er riktig, er feil på noen som helst
måte. Vi må gjøre alt det vi kan for å legge til rette både for
det mangfoldet og for at ulike kjønnsuttrykk får komme til uttrykk,
og at folk får være de de er.
Så er dette i stor grad faglige spørsmål. Jeg må
lene meg på de faglige vurderingene som både Helsedirektoratet og
helseforetakene gjør. Jeg har også oppfattet at det er delte meninger
i dette feltet. Jeg har hatt møte med organisasjonene om dette for
en tid tilbake som også tok opp noen av de bekymringene som representanten
her henviser til. Det er også innspill som vi sender til både Helsedirektoratet
og helseforetakene, som de kan ta med seg når de vurderer hvilken
type behandling, hvilke typer opplegg, hvilken type hjelp og støtte, og
hvordan en skal tilrettelegge best mulig.
Så vil jeg oppfordre til nær og god dialog
både mellom organisasjonene og mellom enkeltmennesker. Jeg har sagt
at min dør er alltid åpen, så fortell gjerne om erfaringer, hva
som virker, og hva som ikke virker. Det gjelder selvfølgelig også
for Helsedirektoratet og for helseforetakene. Det er viktig at de
også har god kunnskap, både basert på det vi vet fra vitenskap og
fag, og selvfølgelig også basert på det som folk forteller oss om
sine opplevelser og sine behov. Jeg håper at det vil være mulig
å ivareta på best mulig måte.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:17:17 ] : Takk for svaret. Jeg har
bare en betraktning fra de siste dagene, etter at Kristelig Folkepartis
forslag i en annen komité her ble nedstemt. Det er flere og flere
som har tatt kontakt, skriver inn og sier: Ikke fortell, Dag-Inge,
men jeg er enig. Representanter her sier det samme, bruker ord som
sunn fornuft, men sier at det likevel er vanskelig å ta opp tematikken
i partigruppene.
Hvordan kan det ha seg at vi har kommet dit
i dette huset der det ikke er mulig å forholde seg til faktiske
vitenskapelige realiteter? Jeg håper helseministeren har satt seg
inn i oppdatert forskning på resultatet av den typen behandling
og endrer retningslinjene vi ser, nettopp på bakgrunn av erfaringene
man har gjort seg i flere land, bl.a. Storbritannia. Lisa Nordsveen,
psykologspesialist som har jobbet med identitetsforstyrrelser bl.a.
på Rikshospitalet, skriver veldig tydelig om dette at man er bekymret
for at det kan være uttrykk for sosial eller ideologisk påvirkning.
Dette er altså dem som har mest erfaring på området.
Spørsmålet mitt er: Mener helseministeren at
behandlingstilbudet skal basere seg på en biologisk medisinsk forståelse
som legger to kjønn til grunn, eller mener statsråden det finnes
flere enn to kjønn?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:18:30 ] : Jeg er veldig opptatt
av hva som er politikernes oppgave, og hva som er helsemyndighetenes
oppgave. Flere av de spørsmålene som reises, er av ganske faglig
art. Derfor mener jeg også at vi her må stole på de vurderingene
helsemyndighetene gjør, og det fagfolkene gjør. Jeg er opptatt av
at de også selvfølgelig må lytte bredt, til både organisasjonene
og enkeltmennesker, og bidra til å få et best og bredest mulig kunnskapsgrunnlag.
Det kan selvfølgelig alltid utfordres, spesielt på områder der det kanskje
ikke alltid er rett fram og helt klare svar.
Jeg vil advare litt. Jeg tror ikke det er det
som er intensjonen til spørsmålsstiller og representanten, og jeg er
også veldig for at representanten tar opp dette, for det er et tema
som berører en del mennesker i vårt land, og som vi absolutt bør
ta på alvor, men de spørsmålene bør først og fremst håndteres i
møte med fagmyndighetene, som faktisk er de som har ansvaret for
disse retningslinjene, og for at den hjelpen som tilbys, er den
beste vi kan tilby.
Presidenten [11:19:33 ]: Dermed er den
muntlige spørretimen omme.