Stortinget - Møte tirsdag den 19. november 2024 *

Dato: 19.11.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 31 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 5 [11:52:04]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2023, eksportkontroll og internasjonalt ikkje-spreiingssamarbeid (Innst. 31 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordfører, 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [] (ordfører for saken): Eksportmeldingen er en årlig rapportering fra regjeringen til Stortinget om eksport av forsvarsmateriell, eksportkontroll og ikke-spredning av atomteknologi.

Norsk forsvarsindustri har opplevd det sterkeste eksportåret noen gang. Det er positivt for arbeidsplasser, teknologiutvikling og samarbeid i NATO. Forsvarsindustrien er en strategisk ressurs og derfor også viktig for norsk beredskap. Eksporten av militært materiell til sluttbruk, teknologi og ulike relaterte tjenester økte fra 8,9 til 12 mrd. kr. Eksporten av a-materiell økte fra 6,5 til 8,5 mrd. kr. Rekordåret har imidlertid et tragisk bakteppe med Russlands fullskala krig i Ukraina i 2022.

Norske forsvarsbedrifter har allerede i 2024 rapportert om nye gigantiske eksportleveranser, og det er sannsynlig at eksporten vil øke ytterligere i inneværende år. I tider hvor de offentlige budsjettene eser ut, bruken av oljepenger er rekordhøy, og verdiskaperne flytter ut av Norge, er forsvarsindustrien et lysglimt som utvikler teknologi, sprer teknologi og skaper flere tusen relaterte høyteknologiske arbeidsplasser.

Med implementeringen av investeringene vedtatt i langtidsplanen vil norsk produksjon øke ytterligere, og ikke minst vil Norges anskaffelse av ulike militære fartøyer skape vekst, ikke minst i distriktene.

Satsing på romteknologi kan gjøre Norge til en ledende nasjon i Europa, men da må regjeringens innsats på området koordineres noe bedre. Skal vi inn i de viktigste programmene i Europa, som Secure Connectivity og bygging av relatert infrastruktur gjennom IRIS2, må utenriksministeren, forsvarsministeren og næringsministeren tale med én tunge og bruke de samme resonnementene.

For egen del håper jeg regjeringen vil utvide satsingen på romindustrien og også ta en ledende rolle innenfor kunstig intelligens, noe Norge har alle forutsetninger for å gjøre. Vår geografiske beliggenhet med nærhet til nordområdene, vår teknologiske kompetanse, vårt forskningsmiljø og vårt tette samarbeid med USA gir Norge unike muligheter.

Regjeringen melder at den i 2025 vil opprette en egen etat: Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner – DEKSA. Dette vil baseres på endringer i eksportkontrollforskriften og samle all kompetanse innenfor et tak. Det er positivt, men det er samtidig en fare for at det når det slås sammen, ikke fører til besparelser og mindre byråkrati, men til flere mennesker og flere beslutningsledd. Det er uheldig. Det er derfor riktig og viktig at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en rapport om fremdrift og planlagt organisering av DEKSA.

Etter å ha jobbet med ulike problemstillinger knyttet til forsvarsindustrien i hele mitt yrkesaktive liv ser jeg med stor tilfredshet at forsvarsindustriens positive bidrag til samfunnet nå tas på alvor. I tidligere eksportmeldinger har fokuset vært på regelverk og hvordan man kan hindre forsvarsindustrien i å vokse. Ikke minst i partienes merknader har det utelukkende vært fokus på hvordan man kan begrense og regulere eksporten og gjøre det vanskeligere for forsvarsindustrien å konkurrere om kontrakter og samarbeide med bedrifter i andre land.

Regjeringen var sendrektig med å ta inn over seg behovet de ledende bedriftene har for å bygge infrastruktur og produksjonslinjer. Dette ser nå ut til å være løst, og både Kongsberg og Nammo øker henholdsvis produksjonen av ulike missiler og ammunisjon og artillerigranater. Regjeringen har vist at den kan handle, men det tok unødvendig lang tid.

Nils-Ole Foshaug (A) []: For Arbeiderpartiet er det svært viktig at Norge har en egen forsvarsindustri. Norsk forsvarsindustri representerer økt forsvarsevne og kampkraft, og krigen i Ukraina har gjort det ettertrykkelig klart hvor viktig det er å ha en industri som sikrer nasjonal beredskap og materiell støtte til våre allierte. Norsk forsvarsindustri er også verdensledende innenfor flere enkelte teknologiområder og utvikler avansert teknologi som også brukes i det sivile. Eksport av forsvarsmateriell betyr også en rekke arbeidsplasser rundt om i landet, og i flere kommuner og regioner er denne industrien en hjørnesteinsbedrift.

Forsvarsindustrien skaper store eksportinntekter for Norge. I 2023 ble det eksportert forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk, teknologi og tjenester for ca. 12 mrd. kr – en økning på ca. 35 pst. fra 2022. Eksport til våre NATO-allierte sto for størstedelen av denne økningen. Det er bra for oss, bra for alliert sikkerhet og for de om lag 9 000 årsverkene som er direkte involvert i forsvarsindustrien.

For at forsvarsindustrien skal lykkes internasjonalt, er forutsigbarhet en nøkkelfaktor, for utvikling, produksjon og markedsføring av forsvarsmateriell tar tid og forutsetter langsiktig planlegging fra industrien. At regjeringen arbeider for at norske forsvarsbedrifter får muligheten til å eksportere innenfor forutsigbare og langsiktige rammer, er derfor klokt.

Jeg vil samtidig understreke at eksport av forsvarsmateriell også innebærer et stort ansvar. Det er derfor en styrke at Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Siden 1996 er det framlagt en årlig melding om eksport av forsvarsmateriell, teknologi og tjenester for militært formål. Meldingen har utviklet seg til å bli en omfattende framstilling av eksportkontrollen, herunder om regelverk, praktisering av retningslinjer, samarbeid med andre etater og det omfattende internasjonale arbeidet på eksportkontrollområdet. Meldingen om innsyn i eksport av forsvarsmateriell sikrer offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av eksportkontrollregelverket. Slik åpenhet er en styrke for både industrien og forvaltningen og viktig for tilliten i et demokratisk samfunn som Norge.

I en verden med stadig flere alvorlige kriger og konflikter blir god eksportkontroll enda viktigere. For hvem vi eksporterer norsk forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og kunnskap til, har stor sikkerhetspolitisk betydning. Det er derfor bra at Støre-regjeringen i 2023 besluttet å opprette et direktorat for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA, underlagt Utenriksdepartementet, for å styrke eksportkontrollarbeidet. Direktoratet vil være operativt fra 1. januar 2025 og har fra den datoen den utøvende kontrollen med eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester.

Med DEKSA styrker regjeringen den nasjonale eksportkontrollen ved å tilføre mer ressurser, kompetanse og kapasitet. Dette er positivt for næringslivet, som gjennom flere år har etterspurt både raskere saksbehandling og mer veiledning fra myndighetene om eksportkontroll og sanksjoner. Det er også positivt for vår sikkerhet, for bedre kontroll med eksport av strategiske og sensitive varer, teknologi og kunnskap vil bidra til å redusere vår sårbarhet.

I Hurdalsplattformen har Arbeiderpartiet og Senterpartiet nedfelt en ambisjon om å bringe det internasjonale våpenkontroll- og nedrustningsarbeidet videre. Vi vil etterse at forbudet mot klasevåpen og landminer overholdes og ta nødvendige initiativ for å regulere utviklingen av selvstyrte våpensystemer. I en stadig mer usikker verden er det viktig å prioritere dette arbeidet. Ikke fordi det finnes enkle løsninger, krigen i Ukraina har tross alt gjort internasjonalt samarbeid enda vanskeligere, men selv om arbeidet har blitt vanskeligere, er ikke konsekvensen at vi bør velge det bort. Snarere tvert imot, dette er for viktig til å nedprioriteres. Men for å skape resultater kreves også her langsiktig innsats og stø kurs.

Hårek Elvenes (H) []: Forsvarsindustrien og eksportkontrollen er en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Meld. St. 17 for 2020–2021, Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar, som regjeringen Solberg la fram, er et godt grunnlag for å videreutvikle vår nasjonale forsvarsindustri. En styrket forsvarsindustri er en viktig forutsetning for å øke vår egen forsyningsberedskap og forsvarets operative evne. Grunnleggende sett er forsvarsindustriens oppgave å ivareta nasjonale og alliertes sikkerhetsbehov. En ren forretningsmessig tilnærming er ikke tilstrekkelig for å ivareta de nasjonale beredskapsbehovene. Det avdekkes når den sikkerhetspolitiske situasjonen brått forverres.

Våpensystemer utviklet og produsert av norsk forsvarsindustri, er internasjonalt etterspurt. Uten det norskutviklede NASAMS-luftvernsystemet ville Ukraina vært vesentlig dårligere beskyttet mot de russiske missilangrepene. Norsk forsvarsindustri er verdensledende innenfor enkelte teknologiområder. Forsvarsindustrien bidrar til teknologiutvikling langt utover det militære. Om lag 9 000 årsverk er tilknyttet norsk forsvarsindustri i hele 250 virksomheter over det ganske land.

Det norske eksportregelverket er strengt, tydelig og gir samtidig en nødvendig forutsigbarhet. Utenlandske kjøpere av norsk forsvarsmateriell er avhengig av forutsigbarheten som leverandørens eksportlisenser innebærer. Vårt eget hjemmemarked alene er for lite til å opprettholde en levedyktig norsk forsvarsindustri. Norsk forsvarsindustri er avhengig av eksport og deltakelse i internasjonale utviklings- og produksjonssamarbeid.

Det er svært viktig at forsknings- og høyere utdanningssektoren erkjenner at utenlandske aktører på en fordekt måte forsøker å anskaffe sensitiv informasjon og kunnskap fra norske teknologimiljøer til militær bruk, i strid med våre sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser. Sektoren har gjennom flere år ikke i tilstrekkelig grad erkjent denne utviklingen. Arbeidet med å stramme inn dette regelverket begynte under regjeringen Solberg. Det er uheldig at regjeringen ennå ikke har ferdigstilt eksportkontrollforskriften. Høringsfristen gikk ut så langt tilbake som i juni 2022, og ferdigstillelsen utsettes stadig.

EOS-tjenestene har gjennom en årrekke advart mot norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoners praksis for samarbeid med forskere med opphav i autoritære regimer. Svært alvorlige sikkerhetsbrudd har gjentatte ganger forekommet som en følge av at advarslene ikke i tilstrekkelig grad er tatt på alvor. Lisensplikt for kontroll med kunnskapsoverføring av strategiske teknologier vil i betydelig grad kunne bidra til å hindre omgåelse av eksportkontrollregelverket, og dermed forhindre at autoritære regimer tilegner seg norsk teknologi til militær bruk.

Høyre støtter regjeringens forslag om å opprette en egen etat i Utenriksdepartementet, som skal håndtere eksportlisenser. Dette er nødvendig, sett i lys av at departementet har til behandling flere tusen søknader per år, og at kompleksiteten i sakene øker. Men innretningen på denne nye etaten skulle Stortinget gjerne ha hørt litt mer om, så det kan jo ministeren kanskje komme tilbake til.

Til slutt: Tiden etter Russlands invasjon i Ukraina har gitt en brutal påminnelse om hva utenrikspolitikk egentlig handler om, nemlig å sikre Norges utenrikspolitiske interesser. Det understreker viktigheten av å ha et fleksibelt regelverk – for løpende å kunne utøve Norges utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske interesser.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Norsk eksport av forsvarsmateriell skal til enhver tid ivareta Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Dette er det bærende prinsippet i norsk eksportkontroll. Det må vi aldri glemme.

Nå mer enn noen gang blir dette synliggjort med et annet fortegn enn det vi har vært vant til. Hovedregelen, som ble vedtatt i 1959, er at Norge ikke skal selge våpen eller ammunisjon til områder der det er krig eller borgerkrig, eller der krig truer. Denne regelen har blitt utfordret gjentatte ganger den siste tiden.

Som følge av at vår nabo Russland gikk til fullskalakrig mot Ukraina i 2022, har regjeringen tatt en rekke ekstraordinære beslutninger med støtte fra Stortinget. Vi har åpnet for donasjoner og etter hvert direktesalg av forsvarsmateriell fra norske forsvarsbedrifter til ukrainske myndigheter, og vi har åpnet for å tillate teknologioverføring fra norske bedrifter til Ukraina. Vi har bidratt med spisskompetanse på bruk av materiellet og i stor grad vært med på å finansiere dette, for å få den raske effekten som Ukrainas krig mot Russland krever. Alt dette har vært en del av en formidabel militær støtte til Ukraina, noe som også vil være dimensjonerende for oppbyggingen av vårt nasjonale forsvar.

Ingen storting har siden 1940-tallet opplevd en mer dramatisk forverring i den sikkerhetspolitiske situasjonen enn det vi står overfor nå. Samtidig, og i mange tilfeller som en indirekte konsekvens av krigen i Ukraina, pågår det også en rekke asymmetriske konflikter i verden. Vi står overfor en storstilt våpenrustning over hele verden. Med dette bakteppet er det med stort alvor at vi nå behandler stortingsmeldingen om eksportkontroll og ikkespredningsarbeid.

Vi skal være stolte over norsk forsvarsindustri. På enkelte områder er vi helt i verdenstoppen. NASAMS har f.eks. vært et av de viktigste våpensystemene Vesten har donert til Ukraina. Forsvarsindustrien er også en viktig brikke i norsk sikkerhetspolitikk, noe som er tydelig beskrevet i forsvarsløftet. I tillegg er forsvarsindustrien en driver for å utvikle norsk teknologi, bidrar til nasjonal selvforsyning og beredskap og gir inntekter for staten og binder oss sammen med våre allierte gjennom salg og fellesprosjekter.

I den forbindelse er det kritisk for forsvarsindustrien at vi har forutsigbare og tydelige regler for eksportkontroll. For Senterpartiet er det svært viktig at vi har en levedyktig forsvarsindustri som også kan understøtte forbindelser til våre partnere og allierte.

Samtidig er det helt klart at Norge skal være i førersetet i å oppfylle de krav folkeretten legger på eksport av våpen og andre stridskapasiteter. Det er ikke bare moralsk riktig å handle i tråd med krigens folkerett, det er også i Norges interesse. Når norske bedrifter leverer deler og komponenter uten selvstendig funksjon til et våpensystem, vil produktet det inngår i, ikke være norsk. Landet som eier våpnene, eksporterer etter sitt nasjonale eksportkontrollregelverk.

Forsvarsindustrien produserer viktig materiell for både Norge, Ukraina, allierte og enkelte andre nasjoner. Dagens produksjonskapasitet er ikke stor nok til å dekke behovet – den er ikke i nærheten av å være stor nok til å dekke behovet. Regjeringen har derfor lagt fram en strategi for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien. Vår politikk med ikke å kreve sluttbrukererklæring for delleveranser fra våre allierte er basert på tillit og langsiktig forsvarssamarbeid.

Nødvendigheten av å eksportere forsvarsmateriell for å kunne opprettholde en nasjonal forsvarsindustri er bredt politisk forankret, og det er derfor svært viktig at norsk forsvarsindustri lykkes med eksport. Andre land og internasjonale partnere skal ha tillit til at norsk forsvarsindustri er en pålitelig leverandør og samarbeidspartner. Dette er svært viktig for regjeringen å videreføre i den situasjonen vi er i nå.

Jeg vil presisere at hovedvekten av all norsk eksport fremdeles går til NATO-land, med USA som den største mottakeren i 2023. Likevel: Med økt omsetning av våpen og øvrige militære kapasiteter hos flere aktører, samt et stadig mer omfattende regelverksbilde internasjonalt, har det blitt press på byråkratiet som skal opprettholde Norges forpliktelser. DEKSA skal være operativt fra 1. januar 2025. Det vil ivareta næringen og myndighetene for en ny tid.

Morten Wold (FrP) []: Eksport av forsvarsmateriell representerer en ikke ubetydelig økonomisk størrelse. Inntektene fra salg av forsvarsmateriell bidrar til å beholde og videreutvikle arbeidsplasser i bedrifter over hele landet. Eksporten er en avgjørende faktor for norske forsvarsbedrifter, da den står for en avgjørende del av omsetningen.

Russlands ulovlige krig mot Ukraina har medført at norsk forsvarsindustri har måttet øke produksjonskapasiteten. Det kreves store investeringer for å øke produksjonen, både for å forsyne Ukraina med nødvendig materiell og for å gjenoppbygge egne lagre i Norge og i andre donorland. Et tettere og mer effektivt samarbeid med ukrainske forsvarsindustribedrifter vil være med på å løse noe av produksjonskapasitetsutfordringene. Samtidig er det nødvendig at vi bygger opp egne kapasiteter, for det er nødvendig å ha et strengt og klart regelverk for eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer. Opprettelsen av Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA, vil forhåpentligvis bidra til at det blir enklere for norsk industri å eksportere materiell innenfor gjeldende regelverk. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det nødvendig å øke kontrollen med kunnskapsoverføring ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.

Kina pålegger gjennom lov i praksis alle sine borgere, uavhengig av hvor de bor i verden, å rapportere til myndighetene om hva de tilegner seg av informasjon og kunnskap. Dette betyr i praksis at vi må ta høyde for at alle kinesiske borgere i Norge er en lyttepost for kinesiske myndigheter. Dette må få konsekvenser for hvor og hvordan vi lar kinesiske borgere agere i Norge, inkludert på Svalbard.

Fremskrittspartiet ønsker en sterk norsk forsvarsindustri. Dette er viktig for norsk forsvarsevne. Norsk industri er også viktig for våre allierte. Det er derfor viktig at regjeringen legger til rette for videre styrking av produksjonskapasiteten hos forsvarsindustrien, da spesielt for styrking av Nammos produksjonskapasitet.

Mange små og mellomstore bedrifter har utfordringer knyttet til finansiering av nye prosjekter. Det bør derfor innføres en ordning som bidrar til å sikre disse bedriftene økonomisk handlingsrom til å delta i nye prosjekter.

Fremskrittspartiet mener dagens regelverk for eksport av forsvarsmateriell er tilfredsstillende. Det er viktig at regelverket er tydelig, samtidig som det må være forutsigbarhet for aktørene. Dette er også av betydning for våre allierte, da det ofte er komponenter fra norske leverandører som inngår i systemløsninger fra andre alliertes industri.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Noreg har og skal ha ein eigen forsvarsindustri som kan forsyna Forsvaret vårt med våpen og forsvarsmateriell. Forsvarsindustrien er viktig for beredskapen vår. I tillegg er denne industrien viktig for teknologisk utvikling, og han gjev arbeidsplassar og eksportinntekter. Det er eit omsyn som me må klara å balansera med eit anna omsyn – at norske våpen og våpenteknologi ikkje skal hamna i hendene på regimer og krigførande partar me ikkje kan stå inne for – ikkje minst for forsvarsindustrien sin eigen del. Skulle norske våpen koma på avvegar eller på andre måtar bidra til undertrykking og brutal krigføring i hendene på slike aktørar, vil det undergrava legitimiteten til norsk våpeneksport.

Ein sentral intensjon i det norske eksportkontrollregelverket er å ikkje bidra til folkerettsbrot og krigsbrotsverk, men SV har i ei årrekkje peika på at det er hòl i regelverket som må tettast for at denne intensjonen skal bli ivareteke. Det siste dryge året har me fått fryktelege bevis på akkurat dette: norskproduserte våpen og våpendelar har enda opp i Israel og blitt brukt i krigsbrotsverka mot palestinarane i Gaza. Samtidig med at den norske regjeringa – med rette – kritiserer andre vestlege land for å eksportere våpen til Israel, stiller me ingen krav til dei same landa sin vidareeksport av norske våpen. Israel har beviseleg brote humanitærretten gjentekne gonger med å angripa sivile mål og er under etterforsking for mogleg folkemord. Når skal regjeringa og stortingsfleirtalet setja foten ned og seie at nok er nok? Når skal det bli slutt på dei norske bidraga til massedrap og grove folkerettsbrot? Det som står på spel, er ikkje berre Noregs moralske truverd. Eit språk som stortingsfleirtalet kanskje forstår betre, er at dette òg svekkjer tilliten til og oppslutninga om norsk forsvarsindustri.

SV er einig med Amnesty og Redd Barna i at regelverket er utdatert, og at det hastar å innføra krav om sluttbrukarerklæring òg for eksport til allierte, som me allereie krev av alle andre me eksporterer til. I tillegg føreslår me ein uavhengig, heilskapleg gjennomgang av regelverket for kontroll av våpeneksport.

Ukrainas forsvarskamp har aktualisert ei anna paradoksal side med norsk våpeneksport. Noreg donerer våpen til Ukraina for at dei skal overleva som stat og nasjon, og norsk forsvarsindustri produserer noko av det Ukraina treng aller mest, nemleg luftvern. Men forsvarsindustrien eksporterer berre på kommersielle vilkår, og det finst ingen mekanismar i dag for å prioritera verken Ukrainas eller våre eigne behov før f.eks. Saudi-Arabia, Qatar – eller Ungarn, for den del, som i fjor segla opp som eit av dei tre landa me eksporterer mest til. Det betyr i klartekst at Ukraina pent må venta i køen mens dei russiske missila haglar over dei.

Òg her framstår det norske eksportkontrollregelverket som utdatert. SV fremjar difor, saman med Raudt, eit forslag om at regelverket må oppdaterast, sånn at politiske prioriteringar kan gå framfor dei reint kommersielle omsyna. Det forundrar meg at ikkje fleire parti støttar dette.

Til slutt vil eg seia at eg er skuffa over at regjeringa har bestemt å oppheva det generelle eksportforbodet av våpen til Tyrkia. Dette forbodet var der av ein god grunn, og grunnane er der framleis. Tyrkia har ikkje slutta å angripa nabolanda sine. Tvert imot fortset dei med å angripa både Syria og Irak, i strid med folkeretten, i tillegg til kurdiske mål inne i Tyrkia. At Tyrkia er eit NATO-medlem, kan ikkje skjerma dei frå konsekvensane av folkerettsbrot.

Med det tek eg opp forslaga frå SV og Raudt.

Presidenten []: Da har representanten Ingrid Fiskaa tatt opp de forslagene hun refererte til.

B jørnar Moxnes (R) []: Det blir sagt at vi har så streng eksportkontroll i Norge. Det blir også sagt at vi ikke selger våpen til Israel. Når vi likevel selger til Israel, er det ikke våpen vi selger, men det er våpenkomponenter, for vi leverer jo bare skrogdelene som Israel trenger for å bombe Gaza og Libanon, ikke selve flyet. Når vi ikke er så strenge likevel, er det ikke Israel vi selger til, men til NATO-land i landgruppe 1, som ikke trenger å gi sluttbrukererklæring før de selger våpnene videre til Israel eller til Saudi-Arabia.

Norske statseide selskaper har stått fritt til også å kjøpe opp fabrikker i USA og selge våpen til Israel via USA. Fra 2014 til 2018 solgte eksempelvis Nammo M72 pansermissiler for 63 mill. dollar fra sin fabrikk i Arizona. Amerikanske myndigheter sa i selve ordren at alle missilene skulle til Israel. Omkvedet fra Solberg-regjeringen var det samme: Norge har en streng eksportkontroll. Norge selger ikke våpen til Israel. Men når IDF skal jevne en boligblokk med jorda, går det altså noen kroner inn i statskassa vår.

Det blir også hevdet, og sagt, at det er så bred politisk enighet om hvordan den norske kontrollen av våpeneksport fungerer. Den enigheten inngår ikke Rødt i. Den deles heller ikke av de mange titusener som har demonstrert og protestert på gater og torg i over et år mot norsk våpeneksport via tredjeland til Israel. Den deles ikke av LO og ikke av Fagforbundet, og den deles heller ikke av Norsk Folkehjelp. Enigheten råder mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, om å ikke endre noen regler, og det bør regjeringspartienes velgere og støttespillere merke seg.

Et lyspunkt de siste månedene, som Dagbladet har omtalt, er at den nye missilfabrikken som Kongsberg Gruppen skal bygge i Virginia, skal følge norske eksportregler, selv om den ligger i USA. Det er viktig for folkerett og sunn fornuft, og det mener Rødt bør bli standard løsning. Skal du kjøpe våpen eller våpenkomponenter fra et norskeid selskap, skal det skje fra hovedkontoret i Norge, i tråd med norske regler.

I de andre partienes merknader kan man få inntrykk av at nesten alle våpen som forlater kongeriket, går rett til Ukraina for å stå imot Russlands folkerettsstridige angrepskrig, og at det er grunnen til at vi har en vekst på 32 pst. i eksporten, rekordoverskudd i selskapene og til syvende og sist også lederlønninger som strider mot statens retningslinjer. Dette stemmer ikke. I meldingen står det tydelig at USA mottok norsk forsvarsmateriell for 2,1 mrd. kr i fjor, mens eksporten til allierte land, som igjen ga til Ukraina, var på en tiendedel av dette. Norge leverte i fjor til Qatar for 1,2 mrd. kr i form av NASAMS luftvern, som Ukraina skriker etter. Luftvernet går til å beskytte og verne USAs største base i Midtøsten framfor til å beskytte Ukraina mot russiske missiler. Statsråd Gram har i skriftlig svar til meg bekreftet at Norge ikke har noen demokratisk eller strategisk måte for å prioritere behovene til Ukraina eller til våre nordiske naboland. Han sier:

«Det er så langt ikke praksis at norske myndigheter prioriterer leveranserekkefølgen fra norsk forsvarsindustri. For leveranser i henhold til kontrakt gjelder normale kommersielle vilkår i industrien som for øvrig næringsvirksomhet i Norge.»

Vi kan ikke la kortsiktige kremmerinteresser få forrang. Rødt foreslår derfor at vi må innføre en mekanisme for å prioritere vårt eget, våre nabolands og Ukrainas behov, noe USA allerede gjør når de altså omdirigerte sine missilleveranser i juni.

Til slutt: Det er skandaløst at regjeringen har gjenåpnet for våpeneksport til Tyrkia. Vi stanset våpensalget i 2019 fordi Erdogan angrep kurderne i Nord-Syria samme år. De har aldri stanset angrepene på kurdere, verken i Syria eller i Irak. Det er én grunn til å gjenoppta eksporten, og det er ifølge regjeringen at Tyrkia er et NATO-land. Men vi kan ikke la NATO-hensynet gå foran alle suverene staters vern mot væpnet vold nedfelt i FN-pakten.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Som flere har nevnt, er det i dag tusen dager siden Russland startet sin fullskala angrepskrig mot Ukraina. I de aller fleste av disse tusen dagene har viktig vestlig våpenstøtte vært helt avgjørende for Ukrainas muligheter til å forsvare seg mot den russiske aggresjonen. Det er Ukraina som kjemper, det er ukrainerne som er et tappert folk som står opp for frihet og selvstendighet, men det hadde ikke vært mulig uten vestlig støtte.

Norsk våpenindustri er heldigvis en viktig del av dette bildet. Vi har en stor våpenindustri i Norge, som mange har nevnt. Det er bra for oss, det er bra for Ukraina, det er bra for våre allierte, det er bra for Europa. Det er også bra at denne betydelige og avanserte norske våpenindustrien er innrammet av et av verdens aller strengeste våpeneksportregelverk, for det er den. Det bidrar til tilliten til vår industri.

Situasjonen i både Midtøsten, Ukraina og en rekke andre steder har eskalert ytterligere og utviklet seg i stadig mer brutale retninger. Russlands krig mot Ukraina er vår tids største sikkerhetspolitiske krise. Regjeringen har foreslått å utvide rammen for Nansen-programmet, og jeg er glad for at vi nå er i samtaler om hvordan vi skal gjøre det for 2025. Jeg håper også at det er støtte til vår massive utvidelse av totalrammen, fra 75 mrd. kr til minst 135 mrd. kr. Mye av dette vil gå til våpendonasjoner. Det er også viktig at vi nå har åpnet både for mer eksport av teknologi og for å investere mer direkte i ukrainsk våpenteknologi.

Når norsk forsvarsindustri er verdensledende, er det også fordi den bidrar til innovasjon, og den skaper også verdier og arbeidsplasser i Norge på sivil side. Men dette er helt avhengig av at norsk industri også kan eksportere og delta i internasjonalt utviklings- og produksjonssamarbeid. Det meste av det vi bruker, også av våpensystemer, er faktisk noe vi importerer, men så har vi noen sentrale nisjeprodukter vi bruker selv, men som bærer seg fordi vi eksporterer dem til andre. Så vi har mye anskaffelse inn og mye eksport ut. Relativt til andre land har vi betydelig mer av begge deler, både som andel av totalen og totalt.

I 2023 ble det eksportert forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk, teknologi og tjenester for ca. 12 mrd. kr. Det er, som har vært nevnt, en økning på 35 pst. fra 2022. Hovedvekten av all norsk eksport går fremdeles til NATO-land, med USA som den største mottakeren i 2023.

Hovedregelen er at Norge ikke skal selge våpen eller ammunisjon til områder der det er krig, borgerkrig eller der krig truer, i tråd med Stortingets 1959-vedtak, men som følge av at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i 2022, har regjeringen gjennom flere beslutninger gjort en del ekstraordinære endringer i dette. Vi åpnet først for å tillate donasjoner, deretter også for direktesalg av forsvarsmateriell fra norske bedrifter til ukrainske myndigheter, og nå sist, i mars, åpnet vi for å tillate teknologioverføring fra norske bedrifter til Ukraina. Norge bidrar også med finansiering for å få til dette, og mer vil komme i framtiden.

Samtidig er det også her slik at en streng eksportkontroll er en forutsetning, og søknader om lisenser til Ukraina skal også vurderes grundig og individuelt, i tråd med etablerte vurderingskriterier og sluttbrukerforsikringer. Jeg er veldig glad for at Stortinget har støttet regjeringen i de mange og alvorlige spørsmålene om Norges militære støtte til Ukraina.

Jeg er også glad for at vi med hånden på hjertet kan si at Norge ikke eksporterer forsvarsmateriell – heller ikke flerbruksmateriell – til Israel. Her fører Norge en strengere politikk enn nesten alle sammenlignbare land. Sånn skal det være, og det er jeg glad for. Da er det viktig å forholde seg til hva som er eksport, hva som ligger under eksportkontrollregelverket, og det har vært grundig belyst også i flere andre innlegg.

Når vi nå oppretter DEKSA, det nye direktoratet for eksportkontroll, er det nettopp for å styrke kontrollen, gjennomføringen av den strategiske eksportkontrollen, og gi dette nye direktoratet mer ressurser, kompetanse og kapasitet, både for å kunne gi råd til næringslivet og for å sørge for at de reglene som Stortinget vedtar, og som et bredt og langt på vei samlet storting står bak, kan etterprøves på best mulig måte.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Min første replikk handler om det utenriksministeren avsluttet med, nemlig opprettelsen av DEKSA. Det er et tiltak Høyre har gitt sin støtte til. Det er riktig å gjøre det, bl.a. fordi eksportkontrollregimene nå blir mer komplekse. Det er større mengde, og ikke minst blir sanksjonsregimene mye mer komplekse. Derfor er det både viktig å ha god kontroll i departementet, noe jeg opplever at departementet alltid har hatt, og det er viktig at næringslivet kan søke råd.

Selve opprettelsen av DEKSA er relativt sparsommelig omtalt både i eksportkontrollmeldinga og i budsjettet, foruten en bevilgning på 60 mill. kr. Det er opprettelse allerede fra 1. januar, og derfor ville det vært veldig nyttig å kunne få mer informasjon fra utenriksministeren særlig om grensesnittet opp mot departementet, altså mellom etatene og departementet, om hvordan man beholde kompetanse i departementet, og også om hvordan man har tenkt særlig oppstarten av DEKSA, sånn at man raskt kommer opp i styringsfart med den nye etaten.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det er svært viktig at vi kommer opp i styringsfart og sørger for at det heller ikke blir hull i håndteringen. Man skal både sørge for at kontrollen forblir god, og for at beslutninger som skal tas, skjer raskt nok og uten unødig opphold. Derfor er disse forberedelsene godt i gang, direktøren er for lengst utnevnt, og folk tilsettes. Det er en rekke mennesker som i dag sitter i Utenriksdepartementet, også nytilsatte, som skal gå inn når DEKSA opprettes og er oppe og står rett over nyttår.

Forholdet mellom departementet og DEKSA vil være som forholdet bør være, mener jeg, mellom departementer og underliggende direktorater. Politikkutviklingen ligger selvfølgelig hos regjeringen og er støttet av et departement, mens det løpende håndverket som ligger i å veilede, evaluere og sikre at eksportkontrollregelverket og sanksjonsregelverket håndheves, vil ligge i departementet. Det er helt riktig, som det spørres om, at det må sitte noe kompetanse igjen i departementet for at det skal kunne være en god styrer av DEKSA.

Ine Eriksen Søreide (H) []: I eksportkontrollmeldinga som Solberg-regjeringa la fram våren 2021, ble det omtalt et nylig igangsatt arbeid med å revidere eksportkontrollforskriften. Det hadde sin bakgrunn i en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon der også kunnskapsoverføring og teknologioverføring kan være både en måte å omgå eksportkontroll- og sanksjonsregelverket på og også en vei inn som ikke er klassisk militær, men som likevel kan gjøre stor skade hvis denne kunnskapen tilegnes av mennesker fra feil land eller med feil tilknytning.

Fra denne regjeringa ble det sendt en forskrift på høring. Høringsfristen gikk ut i juni 2022, og det er fortsatt ikke fremmet en endret forskrift. Hvorfor tar dette arbeidet så lang tid både etter anmodningsvedtaket fra Stortinget og nå snart to et halvt år etter at høringsfristen gikk ut?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Min klare intensjon er at vi legger fram den nye eksportkontrollforskriften i løpet av våren. Som representanten Eriksen Søreide jo vet, har det har skjedd ganske mye siden 2022. Mange av menneskene som jobber med forskriften, har jobbet nettopp med de betydelige endringene og utvidelsene som har skjedd, ikke minst i forbindelse med Ukraina, men også et mye strengere eksportkontrollregelverk og opprettelsen av DEKSA.

Vi prioriterte sånn at det først gjaldt å få på plass de regelendringene som trengtes nå, som Stortinget er vel kjent med, ved å opprette den nye etaten DEKSA. Så vil fokuset rett etter det, for dem som sitter i departementet, selvfølgelig støttet av kompetanse i DEKSA, være å sørge for at vi også får forskriften på plass. Uten at jeg garanterer noe som helst, vil jeg si at min intensjon er at vi bør kunne lande det i løpet av våren, altså om ikke veldig lenge.

Bjørnar Moxnes (R) []: I innlegget mitt nevnte jeg at Kongsberg Gruppen bekrefter at deres nye fabrikker i Australia og USA skal være underlagt norsk eksportkontroll, referert til bl.a. Dagbladet. Vil Norge si nei til eksportlisenser for både JSM- og NSM-missiler fra disse fabrikkene til Israel, i tråd med norsk praksis? Og hvorfor omfatter ikke denne modellen også Nammos fabrikker i USA, som vi vet at tidligere har levert våpensystemer som brukes nettopp av Israel?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det er nettopp fordi at for å definere hva som er et norsk våpen, eventuelt norsk våpenteknologi, finnes det veldig klare regler for hva som er selvstendig funksjon. Det er slik at et våpen er norsk når det er produsert i Norge, eller når del eller teknologi med selvstendig funksjon er norsk, og den kan forbli norsk selv om den produseres i utlandet. Siden vi snakker om svært høyteknologiske ting, som f.eks. JSM-missiler og en del tilsvarende teknologier, vil teknologien fortsatt være så norsk – for å si det slik – at det vil kreve norsk eksportlisens. Da vil selvfølgelig reglene som gjelder for norsk eksportkontroll, gjelde, også de reglene som gjelder at man ikke skal selge til Israel.

Bjørnar Moxnes (R) []: Regjeringen skal ha ros for å støtte Palestinas forslag til resolusjon i FNs generalforsamling, om å stanse leveranser og overføring av våpen, ammunisjon eller relatert utstyr til Israel, den okkuperende makten, i alle tilfeller hvor det er rimelig grunn til å tro at det kan bli brukt i de okkuperte palestinske områder. Hvordan følges denne resolusjonen opp for Norges del – hvordan feier vi for vår egen dør når det gjelder eksport og også reeksport av våpen, ammunisjon eller våpenkomponenter til Israel?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det arbeidet er faktisk helt i tråd med det eksportkontrollregelverket vi har hatt i mange år. Det skal ikke selges våpen, selvstendig norsk teknologi, selvstendige norske deler med funksjon eller flerbruksvarer til Israel. Sånn er det allerede, og sånn vil det også være – i tråd med det arbeidet vi anbefaler også andre land å følge. Det gjør vi jo fordi den internasjonale domstolen har sagt at selve okkupasjonen er ulovlig, og at man kan bli medansvarlig for folkerettsbrudd om man bidrar f.eks. med våpen eller på andre måter som bidrar direkte til okkupasjonen.

Dette er det vi jobber for internasjonalt. Her står Norge faktisk helt sentralt, og heldigvis er det slik at det vi gjør, er helt i tråd med dette fra før. Så dette føler jeg er veldig lett og en god sammenheng mellom liv og lære, både det vi sier ute, og det vi gjør hjemme.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) []: Mitt spørsmål skal ikke være preget av kampen mot Israel, som ser ut til å være den viktigste kampen som noen gang er utkjempet her fra Stortingets sal. Man kan jo lure på hvorfor Israel har fått den typen hat fra mange steder på venstresiden i norsk politikk og andre steder, men det får de stå for.

Mitt spørsmål går på kunstig intelligens, som jeg tok opp i innlegget mitt. Det er mange som mener at Norge er helt perfekt lokalisert for å utvikle og bli europeisk leder innenfor kunstig intelligens. Også USA er av den oppfatningen. Jeg lurer på om regjeringen vil ta noen konkrete initiativ, enten i EU eller i NATO, ved å tilby seg den muligheten med de lokasjoner vi har i Norge, hvor det er veldig godt egnet.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Når det gjelder arbeidet med kunstig intelligens, er det veldig høyt på regjeringens dagsorden. Det samordnes av digitaliseringsministeren, og det er også et tema som statsministeren personlig har engasjert seg sterkt i. Det vil på noen områder også gripe inn i utviklingen av forsvarsteknologi, og det er først og fremst forsvarsministeren og næringsministeren som har ansvar for hva vi utvikler i Norge. Men det er åpenbart at det også kan komme spørsmål om eksportkontroll, som derfor kommer på mitt felt.

Jeg vil mene at prinsippene som gjelder eksportkontroll, vil være de samme som gjelder for andre ting, men jeg vil si meg hjertens enig i at det er viktig at vi også tar en rolle i utviklingen av noe som kommer til å være en sentral del av omtrent alle teknologier. Det er jo ikke slik at kunstig intelligens lever et eget liv; det er mer slik at omtrent alt vi driver med, fra strømforsyning til utdanning, våpen og transport, vil være preget av kunstig intelligens. Det å ta posisjoner der tidlig, mener jeg er et godt formål, som jeg støtter.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel