Presidenten [10:41:05 ]: Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til saksordføreren, 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [10:41:40 ] (ordfører for
saken): Forslaget vi behandler nå, er fremmet av representanter
fra Høyre. Det er for så vidt egentlig å slå inn åpne dører. Alle
representantene i komiteen er enig i ambisjonene til Høyre, om at
vi skal verne om minnesmerker over dem som har blitt drept under
krig på vegne av Norge, og at vi skal bevare vår kulturarv gjennom
å verne dette. Det baseres på et vedtak som ble fattet i 2008–2009
i denne salen, og man har ennå ikke kommet i mål. Man har hørt om
sendrektighet, men dette er vel rekord – 15 år uten å ha klart å
få det til. Slik sett er det jo greit at man vekker oppmerksomheten
rundt dette, men alle er enige om at dette skal gjøres. For øvrig
er partiet «Uavhengig», i den grad det er et parti, enig i merknadene
på side 2.
Det som vel er helt vesentlig her, er at dette
nå i henhold til merknader fra regjeringen skal overføres til Forsvarshistorisk
museum, som nå skal bli en egen etat. Når det skal overføres dit,
kan det jo hende at det tar enda litt lengre tid, for den etaten
skal først opprettes, og så skal man begynne å se på ulike oppgaver.
Det er jo ikke et godt tegn for dette, men så lenge man er enige
om ambisjonene og enige om målet, tror man at man skal løse dette.
Så det er egentlig å slå inn åpne dører – alle støtter forslagene.
Ingjerd Schie Schou (H) [10:43:33 ] : Jeg skal først si litt
om kampene ved Fossum bro, i Spydeberg i Østfold.
Den tyske fortroppen kom fram til Fossum bro
like etter kl. 07.00 den 12. april, og ble tatt under kraftig ild fra
de norske styrkene. De to forreste bussene ble fullstendig gjennomskutt,
og det sies at den eneste som kom uskadd fra den forreste bussen,
var den norske sjåføren. Omtrent kl. 04.00 den 13. april var den
norske styrken nedkjempet og revet opp etter harde kamper. Av de
129 i brogruppe 3 var 15 falt og enda flere såret, noe som betegnes
som et meget stort og alvorlig tap. I dag markeres dette ved en
minnestein ved Fossum bro.
Når representantene fra Høyre har fremmet dette forslaget,
handler det om ivaretakelse av minnesmerker og personer og begivenheter
knyttet til krigshendelser, forsvarsrelatert aktivitet og nordmenn
i utenlandstjeneste. Vi som forslagsstillere deler en ambisjon –
og komiteen deler også vår ambisjon, det er vi glad for – om at
slike minnesmerker må sikres for framtiden.
Jeg skal omtale spesielt det som kanskje er
viktigst sett fra Høyres side. Kartleggingen av disse minnesmerkene
både i inn- og utland er reist av norske initiativtakere over enkeltpersoner,
men også over begivenheter, knyttet til det som jeg nettopp har
sagt, bør være en prioritert oppgave når etaten Forsvarshistorisk
museum blir etablert.
Vi er enige med statsråden i at sivilsamfunnsaktører som
reiser minnesmerker, også må bære vedlikeholdsansvaret, men samtidig
er det viktig å understreke at over tid kan det oppstå tyngre vedlikeholdsoppgaver som
er mer krevende å finansiere, og disse minnesmerkene er det viktig
å ta vare på. Derfor ønsker vi også at regjeringen utreder muligheten
for å etablere en nasjonal støtteordning, gjerne med forutsetning
om en egenandel fra søker, som vil sikre at nettopp den type minnesmerke
som er reist ved Fossum bro, kan holdes verdig og ved like. Slike
støtteordninger kan også finansieres over andre budsjett enn det
som går over forsvarsbudsjettet.
Det at vi har vist sendrektighet over så mange
år, er jo ingen grunn til å fortsette med det. Det er viktig at
vi kartlegger og får tydeliggjort hvem som har ansvaret for de ulike
minnesmerkene, men også får opp en ordning som gjør at vi prioriterer
hvilke minnesmerker som skal tas hånd om, og hvilke som ikke nødvendigvis
skal det for framtiden.
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:46:44 ] : Krigsminnesmerkene
synliggjør en viktig del av norsk historie, og jeg deler derfor
forslagsstillernes engasjement for å ta vare på dem. Det reises
fortsatt nye for å minne oss om dem som i fredstid eller krig ga
noe ekstra for fellesskapet, for våre felles verdier. Ofte dreier
det seg jo om alvorlige hendelser. Minnesmerkene knytter forsvarshistorien
til landskap, og de fleste har lokal forankring. Det er samfunnets
ansvar samlet sett å ta vare på og videreføre denne kultur- og historiske
arven
Mange av minnesmerkene er knyttet til hendelser under
annen verdenskrig og tidligere ufredstider, og det har etter hvert
kommet til minnesmerker over den kalde krigen og norske kvinner
og menns innsats i internasjonale operasjoner.
Som forslagsstillerne også refererer til, initierte
Stoltenberg II-regjeringen i St. meld. nr. 33 for 2008–2009, «Kultur
å forsvare», et arbeid med å registrere forsvarsrelaterte minnesmerker.
Dette prosjektet ble ikke fullført. Forsvaret har et stykke på vei
kartlagt og registrert krigsminnesmerker i hele landet, men mye
arbeid vil eventuelt gjenstå før man overordnet har samlet og ordnet
informasjonen og den kan gjøres tilgjengelig for allmennheten.
I de senere år er en rekke krigshistoriske
personregistre opprettet, som Krigsseilerregisteret, Norsk digitalt fangeregister
og Soldatregisteret, med forskjellige grader av statlig finansiering.
En liknende løsning kan tenkes for krigsminnesmerker, men dette
må vurderes nærmere, bl.a. med tanke på ressursbruken. Det vil i
tilfelle være naturlig å involvere Forsvarets museer i et slikt
arbeid. Imidlertid er etaten Forsvarshistorisk museum under etablering,
og det er behov for å bruke tid og ressurser på å få til dette på
en god måte. Jeg mener derfor, som jeg skrev i svaret til Stortinget,
at et eventuelt registrerings- og kartleggingsarbeid må tas opp
på et noe senere tidspunkt.
Det står den enkelte fritt å reise minnesmerker
i Norge så lenge man har grunneierens godkjenning og forholder seg
til nødvendige bestemmelser i plan- og bygningsloven. De fleste
minnesmerkene er private eller kommunale, og etablering av krigsminnesmerker
er et anliggende for det kommunale selvstyret. Det finnes ingen
statlig godkjenningsinstans for nye minnesmerker, og det er i Norge
tradisjon for et lokalt eierskap til historien og til hva og hvem
som minnes.
Ved oppføring av nye minnesmerker følger vedlikeholdsansvaret
normalt den som reiser minnesmerket. Statlige myndigheter forestår
vedlikeholdet av krigsminnesmerker på statens eiendom. Det er min
oppfatning at dagens ordning for etablering og vedlikehold av krigsminnesmerker
er hensiktsmessig og med noen unntak fungerer godt. Jeg anser det
derfor ikke naturlig å endre det grunnleggende finansieringsansvaret
som følger av dagens praksis.
Jeg registrerer at komiteens innstilling legger
samme vurdering til grunn.
Presidenten [10:49:35 ]: Det blir replikkordskifte.
Ingjerd Schie Schou (H) [10:49:48 ] : Takk til statsråden for
innlegget.
Jeg har en utfordring til statsråden som jeg
gjerne ønsker svar på. Jeg hører statsråden si at det meste tar tid,
både å etablere museet og å registrere, noe som en har holdt på
i veldig mange år. Som statsråden sier: Dette vil ta noe tid. Da
spør jeg igjen: Har statsråden en oversikt over hvor lang tid det
vil ta?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:50:21 ] : Dette arbeidet har
ikke pågått kontinuerlig fram til nå. Det stoppet nok for en god
del år siden. Det ble gjort et arbeid med Forsvarets museer der
Heimevernet deltok, og så har det, egentlig av litt ukjente årsaker,
stoppet opp. En nærliggende forklaring er at Forsvarets museer,
som tok tak i saken – som har vært kraftig nedprioritert gjennom
mange år – egentlig ikke har hatt ressurser til å utvikle seg på
en måte som man burde ha gjort. Nå tar vi grep. Det ene er å tydeliggjøre
ansvaret gjennom å opprette det som en egen etat og dessuten en
kraftig styrking av museenes budsjetter i år og videre inn i neste
år. Forhåpentligvis kan det legge et godt grunnlag for at arbeidet
kan tas opp igjen innen rimelig tid.
Ingjerd Schie Schou (H) [10:51:16 ] : Jeg følger opp med et
spørsmål til, og det handler om finansiering. En del av disse, særlig
krigsminnesmerkene, som veldig mange har rundt omkring i fylker
og kommuner, er samlingssteder for markeringer av både veterandager, frigjøringsdager
osv. Noen av dem er betydelig mer sentrale enn andre – det er jeg
den første til å se. Samtidig er særlig en del av krigsminnesmerkene
veldig sentrale, for folk både i by og bygd. Ser statsråden noen
mulighet for en finansieringsordning der man ser på en samordning
og deling av utgifter og ansvar mellom kommuner, frivillige osv.
og staten?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:52:10 ] : Vi deler engasjementet
for at dette er viktige minnesmerker som bør tas vare på på en god
måte. Heldigvis skjer det stort sett også. De er som regel reist
med lokalt engasjement, og det er engasjement for å ta vare på minnesmerkene også
mange år etter at de er reist, bl.a. fordi de brukes som samlingsplasser
for å markere hendelser. Så blir spørsmålet: Skal vi åpne for en
statlig finansieringsordning knyttet til dette eller ikke? Det er
det representanten Schie Schou tar opp. Jeg har stilt meg skeptisk
til det. Jeg skjønner at det noen ganger kan være krevende å finne
økonomi til å ta vare på minnesmerkene, men jeg er i hvert fall
veldig usikker på om det er rett at vi i tillegg skal ha et statlig
ansvar for dette, og på hvilken måte man eventuelt skulle innramme
en slik ordning.
Presidenten [10:53:10 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Larsen (H) [10:53:30 ] : Jeg synes at begrepet «å slå
inn åpne dører» er upassende i en sak som dette. Representantforslaget
er åpenbart nødvendig.
Det er mange som har falt for Norge gjennom
to verdenskriger og mer enn 40 operasjoner i utlandet. Minnehallen
i Stavern ble bygd etter britisk initiativ for å minnes de falne
på havet under første verdenskrig, selv om Norge var nøytralt.
Etter den andre verdenskrigen ble det mange
store og små minnesmerker, spredt utover hele vårt langstrakte land.
Enkelte av dem er etablert på privat initiativ og er vanskeligst
å ta vare på. Også i utlandet ble det mange minnesmerker, slik som
monumentet Orlogsgasten i Normandie, som står til minne om de falne
fra jageren KNM «Svenner», som ble senket på D-dagen, den 6. juni
1944.
De siste 80 årene har mer enn 100 nordmenn
falt for Norge i FN- og NATO-operasjoner i omkring 40 land. Vi har
minnesmerker etter falne i Korea, Kongo, Somalia og noen andre operasjoner
hvor få nordmenn deltok, og vi har et stort antall minnesmerker
i Sør-Libanon, i Afghanistan og på Balkan, hvor langt flere nordmenn
deltok.
Jeg kjenner best minnesmerkene i Sør-Libanon,
siden det var der jeg fikk min utenlandstjeneste, og det var også
da det ble satt opp minnesmerke etter Gorm Bjørnar Hagen, som ble
skutt og drept natt til tredje juledag 1993. Minnesmerkene i Libanon
blir ivaretatt av norske veteraner i samarbeid med noen av våre
libanesiske venner. Slik kommer det til å fortsette i mange år –
til min generasjon blir borte. Hvem skal da ivareta minnesmerkene
på en verdig måte?
Mange av minnesmerkene etter annen verdenskrig blir
ivaretatt av familie, venner og lokale foreninger – noen ganger
i samarbeid med kommunen. Dette er en naturlig måte å ivareta minnesmerkene
på. Samtidig gror enkelte minnesmerker igjen og blir borte fordi
ingen lenger opplever et eierskap til dem.
Som nasjon har vi et ansvar for alle som slåss
for landet vårt, om det er i Norge eller for Norge i utlandet. Å ivareta
minnesmerker etter de falne er en del av vårt nasjonale ansvar.
Minnesmerkene er viktige for å ta vare på vårt kollektive minne.
Uten minnesmerkene kan viktige begivenheter og ofre som var avgjørende
for vår frihet, bli borte. De er en påminnelse om at fred og frihet
er noe vi ikke får gratis.
Forsvaret tar i dag vare på mange av minnesmerkene,
men Norge har ikke en samlet oversikt over minnesmerkene i inn-
og utland. Man mangler også en helhetlig ordning som sørger for
at minnesmerkene blir ivaretatt på en verdig måte. Det ønsker vi
som står bak dette representantforslaget, å endre på. Det er heller
ikke nødvendig å sette av et stort beløp for å gjøre dette.
Høyre er, og har alltid vært, opptatt av norsk
forsvarsevne. Som en del av det mener jeg også at vi må ta nødvendige
grep for å hegne om vår forsvarshistorie.
Jeg håper et samlet storting kan støtte representantforslaget.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten [10:56:17 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel