Erlend Svardal Bøe (H) [16:08:45 ] : HPV-viruset er den vanligste
seksuelt overførbare infeksjonen hos menn og kvinner. HPV-viruset
øker risikoen for å få flere kreftformer, som f.eks. livmorhalskreft
og peniskreft, og den viktigste måten å beskytte seg på, er å ta
HPV-vaksine. I dag tilbys HPV-vaksine som en del av barnevaksinasjonsprogrammet,
og da Høyre satt i regjering, tok vi flere grep på dette området,
bl.a. med å iverksette et opphentingsprogram for kvinner og inkludering
av guttene i vaksinasjonsprogrammet. Det har gjort at flere har
fått bedre beskyttelse mot HPV-viruset.
Norge har siden 2017 tilbudt den to-valente
vaksinen Cervarix i barnevaksinasjonsprogrammet. Den gir tilstrekkelig
beskyttelse mot livmorhalskreft, som er det helsemyndighetene har
lagt mest vekt på i valget av HPV-vaksine, men den siste tiden har
et tydelig fagmiljø gitt tilbakemelding om at vi må se nærmere på
et vaksinebytte i Norge. Store deler av den vestlige verden har valgt
å gå over til den ni-valente vaksinen Gardasil 9, og det er kun
Norge, Finland og Nederland som fortsatt tilbyr Cervarix. Gardasil 9
er en vaksine som beskytter tilsvarende og like godt mot livmorhalskreft,
men som har en bredere beskyttelse mot andre HVP-relaterte sykdommer,
som f.eks. kjønnsvorte- og munnhulekreft, som vi ser en økning av
både i Norge og i resten av den vestlige verden.
En analyse gjennomført av eksperter fra Kreftregisteret,
Folkehelseinstituttet og UiO fra 2022 viser at Gardasil 9 kan gi
en lavere screeningbelastning for kvinner. Lederen for det norske
livmorhalsprogrammet skrev nylig i Dagens Medisin at vi må «tenke
klokt rundt hvordan vi kan nedskalere screeningen – og da er vaksinevalg
avgjørende». Analysen viser at Gardasil 9 kan bidra til færre screeninger
over en livstid, og at den samfunnsøkonomiske effekten er anslagsvis
150 mill. kr for hvert vaksinerte årskull. Det er også anslått større
innsparinger på andre HPV-relaterte sykdommer ved et vaksinebytte.
I 2023 lanserte Kreftregisteret en rapport
for å se på flere HPV-relaterte tiltak. Her ble det foreslått å
innføre hjemmetesting, som rulles oss ut nå, og det synes jeg er bra,
men det ble også foreslått å innføre vaksine med bredere dekning
mot flere HPV-relaterte sykdommer.
Når vi har en vaksine som har bredere dekning
mot flere HPV-relaterte sykdommer, og kan ta ned screeningbelastningen,
så skjønner jeg at fagmiljøene og foreldrene stiller spørsmål ved
vaksinevalget. Vi ser en utvikling der flere og flere foreldre velger
å ta barna sine ut av dagens barnevaksinasjonsprogram og heller
kjøpe Gardasil 9 privat i apotek. Dette er en utvikling som bekymrer
meg, for det handler om tilliten til barnevaksinasjonsprogrammet
vårt, som er utrolig viktig, og det handler også om et økende skille,
som er problematisk, og som kan bli mer problematisk i årene framover,
jo mer kunnskap vi får om dette.
Jeg mener vi skal være forsiktige med å gå
inn i pågående anbudskonkurranser, men for en stund siden uttalte
Direktoratet for medisinske produkter, DMP, som har ansvaret for
anbudet, følgende:
De har fått i oppdrag av de politiske
myndighetene å velge den vaksinen som gir det beste tilbudet for
en vaksine mot livmorhalskreft. Hvis dette skal endres, må det gjøres
gjennom politiske prosesser.
DMP har helt rett, og det er dette Høyre vil
med denne interpellasjonen. Vi ønsker å få til en diskusjon om de politiske
føringene som rammer inn Norges valg av HPV-vaksine. Vi kan ikke
overse de tydelige faglige tilbakemeldingene vi får om valget av
HPV-vaksine, også når vi ser at en større del av den vestlige verden
har gjort et bytte til en vaksine som nettopp har bredere beskyttelse mot
flere HPV-relaterte sykdommer.
Det er også faktorer ved anbudsprosessen som
må gjøres bedre. Mandatet må utvides til å gjelde flere HPV-relaterte
sykdommer som vi ser øke. Det bør være spesialister med klinisk
kompetanse om HPV-sykdom i ekspertgruppen som legger grunnlaget
for valget, og så må også samfunnsøkonomi inkluderes i vurderingene
som gjøres. Det er også viktig at organisasjonene som representerer
pasientene, blir lyttet til og hørt, slik som f.eks. Kreftforeningen,
som også har engasjert seg og er i salen her i dag.
Så vil jeg – før vi går til debatten – bare
si noe. Jeg synes det er bra at regjeringen har blitt litt mer positiv
og snudd etter press fra Høyre i denne saken og nå likevel signalisere
at regjeringen er åpen for å diskutere de politiske rammene rundt
dette, men det er påfallende at det først skal skje om to år, og
at det kommer dagen før denne debatten. Det er bra at en signaliserer
det, men man har hatt dette kunnskapsgrunnlaget lenge. Jeg ser fram til
en god debatt og at vi kommer nærmere å sikre at flere får beskyttelse
mot andre HPV-relaterte sykdommer.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:14:02 ] : Vaksine mot HPV-viruset
ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet av Stoltenberg-regjeringen
tilbake i 2009. Da ble den gitt til jenter på 7. trinn. I 2018 ble
tilbudet utvidet, slik at også gutter fikk tilbud. Formålet med
vaksinasjonsprogrammet framgår i St.prp. nr. 1 for 2008–2009. Der
vises det bl.a. til at hvert år rammes om lag 300 norske kvinner
av livmorhalskreft, og 80–100 dør av sykdommen. I budsjettet vises
det til at vaksinasjonsprogrammet kan halvere antallet sykdomstilfeller,
og at færre kvinner vil måtte gjennomgå operative inngrep med økt
risiko for senaborter og premature fødsler. I perioden fra november
2016 til og med juni 2019 fikk også unge kvinner født i 1991 eller
senere tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom et midlertidig vaksinasjonsprogram.
Siden 2009 er det kommet ny kunnskap og nye
erfaringer med vaksinasjon mot HPV. Det er bl.a. kommet kunnskap
om effekten av vaksinene, fra bruk i vaksinasjonsprogram. Denne
kunnskapen viser at vaksinen som brukes i Norge i dag, gir god beskyttelse
mot livmorhalskreft, at den to-valente vaksinen som tilbys i dag,
beskytter mot mer enn to virustyper gjennom såkalt kryssimmunitet,
og at de to vaksinene det her er snakk om, har sammenlignbar effekt
for å forebygge livmorhalskreft, som nettopp er et av formålene
med dette programmet. Så vet vi at den ni-valente vaksinen i tillegg gir
beskyttelse mot virustyper som kan gi kjønnsvorter, noe den to-valente
vaksinen ikke gjør.
Jeg er opptatt av at tilbudet i barnevaksinasjonsprogrammet
skal forebygge kreft, alvorlig sykdom og død. Vi har gode holdepunkter
for at vi i dag har et effektivt tilbud. Vi har svært god oppslutning
om barnevaksinasjonsprogrammet, kanskje blant verdens beste. Sammen
med tilbudet om screening i livmorhalsprogrammet og tilbud om behandling
og oppfølging i helsetjenesten er vi faktisk nå på god vei mot målet
om å oppnå eliminering av livmorhalskreft i Norge. Modelleringsstudier
viser at vi kan nå dette målet i 2039.
Så er jeg opptatt av at vi også kan forebygge
annen HPV-relatert sykdom, og om mulig redusere screeningprogrammet
og belastningene det fører til, men hvis vi skal investere i nye
tilbud med nye mål, må vi vite mer om samfunnsnytte og kostnader.
Det trenger vi for å vite hvordan vi skal prioritere samfunnets
felles ressurser på en god måte. I 2023 ba derfor departementet
Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret, gjennom Helse sør-øst, om
å vurdere ulike tiltak for raskere å kunne eliminere livmorhalskreft.
Folkehelseinstituttet og Helse sør-øst viste til at det var behov
for videre utredning for å vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene
av nye vaksinasjonstiltak. Folkehelseinstituttet mente det ikke
var god nok dokumentasjon for at ytterligere tiltak ville føre til
raskere eliminering av livmorhalskreft, eller til at screeningprogrammet
kunne avsluttes raskere.
Altså: Vi trenger mer kunnskap om virkningene
av vaksinasjon med en ni-valent vaksine og hvordan en med det muligens
kan redusere screening og overbehandling av kvinner. Spesielt må
vi ha en samfunnsøkonomisk vurdering av forholdet mellom kostnader
og nyttevirkninger, for det er mange viktige formål å prioritere
innenfor helsebudsjettet.
Det er, som representanten sier, viktig å skille
mellom den pågående anskaffelsen av vaksine til barnevaksinasjonsprogrammet
og utredning av eventuelle endringer i programmet. Det er Direktoratet
for medisinske produkter, DMP, som skal skaffe vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet,
og det er DMP som i samarbeid med en spesialistgruppe utformer anbud
og vurderingskriterier, og som vurderer tilbud fra leverandører.
Det er Sykehusinnkjøp HF som gjennomfører selve anbudsprosessen.
Det er altså ikke regjeringen som velger vaksinene. Anskaffelsene
skal følge reglene for offentlige anskaffelser, og det må gjøres
innenfor de rammene som er gitt av Stortinget gjennom budsjett.
Større endringer i vaksinasjonsprogrammet må
altså utredes. Vi er opptatt av å ha god kunnskap, og derfor har
vi bedt DMP om å utrede virkninger og samfunnsøkonomisk nytte av
å utvide formålet med tilbudet om vaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet,
bl.a. med tanke på beskyttelse mot kjønnsvorter i et langt tidsperspektiv.
Jeg vil understreke at det er særdeles viktig
at det ikke skapes usikkerhet om vaksinasjonsprogrammet. Det har
vært en enestående suksess. Vi har svært effektive vaksiner. Vi
er etter hvert i ferd med å nå målet om å eliminere livmorhalskreft,
og det er viktig at ingen tror at vaksinene som tilbys, ikke er
effektive. De leverer svært godt på det som er formålet med vaksinasjonsprogrammet.
Erlend Svardal Bøe (H) [16:19:18 ] : Først vil jeg bare si
at jeg er helt enig om oppslutningen om barnevaksinasjonsprogrammet,
som i Norge har over 90 pst. dekning. Samtidig er det en utfordring
når vi ser at flere og flere foreldre tar ungene sine ut av programmet
og kjøper vaksiner privat. I fjor ble det solgt 37 000 enkeltdoser
av Gardasil 9 på apotekene, og det er det vi er bekymret for: den
utviklingen som vil være framover, og at det skillet også blir større.
Det har skjedd veldig mye bare siden vi leverte
denne interpellasjonen og siden jeg var i debatt med statssekretæren
i Helse- og omsorgsdepartementet på fredag. I går sa regjeringen
at de ville vurdere å gjøre endringer rundt dette, men det vil først
skje om to år. I dag kom nyheten om at Sykehusinnkjøp har valgt
å utsette anbudet til 9. desember fordi de trenger et større kunnskapsgrunnlag.
Kunnskapsgrunnlaget har imidlertid vært der
lenge. Det er ikke sånn at dette bare er et kunnskapsgrunnlag som
har kommet den siste uken. Allerede i 2022 kom rapporten fra Folkehelseinstituttet,
Universitetet i Oslo og Kreftregisteret om at en kunne spare 150 mill. kr
på screeningbelastningen som en utsetter kvinner for. I 2023 kom
Kreftregisteret også med en tydelig anbefaling om at en måtte ha
en HPV-vaksine som dekket bredere. I mars i år kom Kreftforeningen
med sine kriterier for hva som burde være en del av anbudet. I mai
kom et samlet fagmiljø også med tydelige tilbakemeldinger om hva
det burde inneholde.
Det er da jeg stiller litt spørsmål ved at
en ikke har tatt inn over seg det kunnskapsgrunnlaget som har vært der
og den utviklingen som har vært, spesielt de to siste årene. Så
kommer en altså plutselig nå og ser de reelle faktaene som ligger
i saken. Misforstå meg rett: Jeg er selvfølgelig glad for at også
helseministeren er mer positiv enn det han var f.eks. på fredag,
men det forteller jo noe om at han kanskje ikke har fulgt nok godt
nok med i timen på utviklingen som har vært på dette området.
Jeg har en liten utfordring til helseministeren,
for dette handler nettopp om å se på de samfunnsmessige konsekvensene
av dette. Hva tenker han om at man har en vaksine som dekker en
bredere beskyttelse, og at en kan få ned screeningen på dette? Hva
tenker han f.eks. om at Sverige i 2019 satte ned en ekspertgruppe
da man hadde et pågående anbud, og var veldig tydelige på at man
var nødt til å gjøre endringer?
Jeg vet at vi har et anbud som pågår akkurat
nå, som riktignok er utsatt, og vi er mer opptatt av å diskutere rammene
rundt dette. Samtidig vil jeg også utfordre helseministeren på hva
han tenker om de juridiske rammene for å kunne gjøre noe i forbindelse
med det anbudet som pågår nå. Nå vil det altså være to årskull som
ikke får en HPV-vaksine som dekker bredere enn dagens vaksine gjør.
Jeg håper derfor at også helseministeren kan ta noen runder på det,
for når Direktoratet for medisinske produkter er så tydelig på at
det må være politiske føringer, at det er politikerne som må si
noe rundt rammene for dette, da vil jeg også vite hva som er det
politiske handlingsrommet i den situasjonen og den pågående konkurransen
vi har akkurat nå.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:22:29 ] : Nå tror jeg både
representanten og jeg skal være litt forsiktige med å forskuttere
hvilken vaksine som blir valgt. Dette er en pågående anbudsprosess,
og det er veldig viktig at en følger de reglene som gjelder for
offentlige anskaffelser.
Formålet med dette vaksinasjonsprogrammet er
å forebygge kreft, og da velger en den vaksinen som er best egnet
til å oppnå det formålet til lavest mulig kost. Hvis en bruker mer
penger på ett formål, blir det naturligvis mindre penger til et
annet formål. Derfor må dette vurderes samlet.
Når vi har jobbet med dette over tid, bl.a.
gjennom at vi i 2023 spurte fagmyndighetene om det fantes raskere
og bedre virkemidler for å nå målet om å utrydde livmorhalskreft,
var det nettopp fordi vi er interessert i å finne ny kunnskap. Da
var svaret på det spørsmålet et klart nei. Så ser vi at det kan
være andre gevinster med andre typer vaksineformer og produkter,
men da går det altså utover det som er formålet med dette vaksinasjonsprogrammet.
Derfor er det veldig viktig at vi kan ha flere tanker i hodet samtidig.
Nå er det viktig at vi opprettholder den høye
oppslutningen om dette vaksinasjonsprogrammet, at en sørger for
at anskaffelsen får gå sin gang, slik at vi ikke ender opp i en
situasjon der vi kanskje ikke har helt nødvendige vaksiner, og at
ingen bidrar til å skape uro blant foreldre og andre om disse vaksinene
faktisk har effekt. Så skal vi samtidig be fagmyndighetene våre
vurdere – ut fra et bredere samfunnsøkonomisk perspektiv – om barnevaksinasjonsprogrammet
bør utvides. Hvis man samlet sett får bedre helsegevinster for samfunnet
gjennom å gjøre slike utvidelser, kan det tenkes at man da vil ta
stilling til om en velger å gjøre det eller ikke.
Dette er også et kostnadsspørsmål. Det er ikke
sånn at ulike typer vaksiner på markedet koster det samme, og da
må en også vite at eventuelle endringer en gjør, er nyttige, både
for den enkelte og for samfunnet.
Så synes jeg det er uheldig hvis foreldre er
usikre på om de vaksinene som tilbys i vaksinasjonsprogrammet, er
effektive nok, og da for egen kostnad kjøper dyre vaksiner privat.
Det er heldigvis ikke mange som er usikre på denne effekten. Vi
har tall som viser at fra det kullet som nå er ferdig vaksinert,
var det om lag 3 pst. av jentene og 1 pst. av guttene som ble vaksinert
med en vaksine som ikke ligger i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.
Det viser vel at det er stor oppslutning om dette programmet, at
vaksinen er trygg, at den er effektiv, og – det viktigste – at den
er i ferd med å hjelpe oss med å nå det som er målet, nemlig å utrydde
livmorhalskreft.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:25:46 ] : Først vil jeg takke
interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema. Det er bra med
oppmerksomhet rundt HPV og vaksinasjonsprogrammet.
Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes
HPV-viruset. Norge har som mål å utrydde kreftformen innen 2039.
Med det årstallet gir vi oss selv tre ganger så lang tid som våre
naboer i Sverige.
Fremskrittspartiet foreslo i behandlingen av
folkehelsemeldingen å styrke arbeidet mot HPV og satte av penger
til det i vårt alternative statsbudsjett i fjor. Det fikk vi dessverre
ikke flertall for.
Det er viktig at hvilken vaksine som benyttes,
er nøye vurdert, og at kvalitet vektes høyere enn pris når det vurderes
i anbudskonkurranse. Det kan tyde på at de samfunnsøkonomiske effektene
av i dette tilfellet å bytte vaksine, vil være positive. Det er
viktig å lytte til fagfolkene.
Det er ikke bare hvilken vaksine vi bruker,
som er viktig, det er kanskje viktigere hvordan vi bruker den. I Sverige
og Danmark, som har vaksinert bredt mot HPV – til jenter på 12 år
og oppover fra 2008 – har de hatt en kraftig nedgang i livmorhalskreft
hos kvinner på 20–29 år fra rundt 2014.
I Norge har det vært en økning i tilsvarende
periode. Det kan vi ikke være bekjent av. Norge må være like ambisiøse
og trappe opp innsatsen for å utrydde denne kreftformen mye tidligere
enn 2039. Derfor ønsker vi i Fremskrittspartiet å tilby en større
del av befolkningen, opp til 30 år, vaksine mot HPV-viruset og håper
resten av Stortinget også kan bli med på det.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:31:14 ] : Det er litt uklart
hva representanten mener at en bør gjøre. På den ene siden er representanten
veldig tydelig på – og det er jeg glad for – at den anskaffelsesrunden
som nå pågår, må få gå sin gang. Den anskaffelsesrunden startet ikke
opp i går, i forrige uke eller for en måned siden. Dette er store
anskaffelser, det er enorme beløp. Det er svært mange unge mennesker
som skal ha disse vaksinene, og det er helt avgjørende at det ikke
blir problemer med leveransene, eller at man får avbrudd som gjør
at vi ikke kan tilby de vaksinene Stortinget har lagt til grunn
i barnevaksinasjonsprogrammet. Når en samtidig som en mener at anskaffelsen
må gå sin gang, legger inn flere forslag til hvordan anskaffelsen
skal endres, så henger ikke det helt sammen. Hvis en nå midt i innspurten
av en anskaffelsesprosess skal utvide mandatet, som representanten
tar til orde for, gjennom å sørge for at vi har en bredere vaksine,
vil det altså få store konsekvenser for den anskaffelsen som pågår.
Det blir sagt at en må legge til grunn samfunnsøkonomiske
vurderinger om dette. Ja, nettopp, det er derfor vi har bedt fagmyndighetene
vurdere om dette programmet bør utvides. Hvis det er slik at en
bredere vaksine som også beskytter mot andre HPV-relaterte sykdommer
– som altså ikke handler om kreft, som er formålet med dette programmet
– vil være bra for den enkelte og for samfunnet, hvis det viser
seg at vi kan redusere screening, hvis det innebærer at vi kan redusere overbehandling
av kvinner, og at det totalt sett vil være godt for samfunnet og
den enkelte, vil Stortinget kunne ta stilling til om man i neste
runde skal ha et annet utgangspunkt for denne anskaffelsen.
Fagmyndighetene våre og de som anskaffer vaksinene,
velger den beste vaksinen til formålet, etter pris. Det betyr at
hvis de ulike vaksinene som konkurrerer i dette vaksinasjonsprogrammet,
er tilnærmet like i kvalitet – altså mot kreft og pris – vil naturligvis
den vaksinen som også beskytter mot kjønnsvorter, vinne. Alle ønsker
den beste vaksinen til den beste prisen, men en må altså legge til
grunn de forutsetningene som ligger i vaksinasjonsprogrammet. Det
har hele tiden vært å forebygge og unngå bl.a. livmorhalskreft,
noe vi er godt i gang med, og noe vi sannsynligvis også kommer til
å lykkes med, takket være dette vaksinasjonsprogrammet.
Presidenten [16:33:44 ]: Sak nr. 7 er
dermed ferdigbehandlet.