Presidenten [14:39:27 ]: Etter ønske
frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til eit replikkordskifte på inntil fem replikkar med
svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Lise Christoffersen (A) [14:40:06 ] (ordfører for saken):
Takk til forslagsstillerne for å reise sak om at juks ikke skal
lønne seg i asylsaker. Det er vi alle enige om, og representantforslaget
er en god anledning til å synliggjøre akkurat det. Likevel, som
innstillinga viser, skiller vi lag i hvordan det bør skje. Det er
verdt å merke seg at Fremskrittspartiet, som forslagsstiller i denne
saken, er i opposisjon til alle andre partier, også til sin foretrukne
samarbeidspartner, Høyre. Som saksordfører trenger jeg egentlig
ikke å forholde meg til det, men som Arbeiderparti-representant
tenker jeg at det kanskje burde ha fått Fremskrittspartiet til å
tenke seg litt om.
Den europeiske menneskerettskonvensjon gir
en udiskutabel rett til alle som setter sin fot på Europas jord,
til å kunne søke asyl i Europarådets medlemsland, herunder i Norge.
Det er en rettighet Norge er forpliktet av.
Det betyr ikke at den enkelte har krav på å
få sin søknad om opphold innvilget. Det avhenger av om vedkommende
har krav på beskyttelse eller asyl, dersom vedkommende er forfulgt
eller frykter forfølgelse eller umenneskelig behandling i hjemlandet
sitt.
Det er i mange tilfeller vanskelig å avgjøre
om en person har krav på beskyttelse eller ikke. Sannsynligvis har
personer fått opphold i Norge uten å ha krav på det. På den annen
side kan det også hende at avslag er gitt på sviktende grunnlag,
og det siste er verre enn det første.
Likevel: At folk får opphold på sviktende grunnlag, bidrar
til å undergrave asylinstituttet. Det er alle også enige om. Da
er spørsmålet hvilke regler vi skal ha når det gjelder å ettergå
dem som har fått opphold.
Fremskrittspartiet vil senke de beviskravene
som gjelder i norsk rett, men altså bare i asylsaker, ikke i saker
som f.eks. gjelder grov kriminalitet. Det er ganske håpløst. Fremskrittspartiet
vil også at «alle» såkalte indikasjoner på mulig juks skal etterforskes.
Hva betyr en indikasjon? Er det nok med en nabo som har et horn
i sida til deg? Hva vil det koste? Hvor skal Fremskrittspartiet
ta disse pengene fra?
Til slutt: Det er bedre resultater når det
gjelder tilbakekall av opphold på sviktende grunnlag under dagens regjering
enn under den forrige, der Fremskrittspartiet selv var ansvarlige.
Venstre har fremmet et løst forslag i saken,
om mulige sanksjoner overfor personer som utøver transnasjonal undertrykking
i Norge. Om forslaget fremmes, vil Arbeiderpartiet og SV stemme
imot det, for det er å slå inn åpne dører. Regjeringa er allerede
i gang med å følge opp Stortingets vedtak fra mars i år om å vurdere
tiltak mot slik undertrykking i Norge.
Mudassar Kapur (H) [14:43:20 ] : Høyre mener at dersom man
har oppgitt uriktige opplysninger, er det viktig at det får konsekvenser.
Under Solberg-regjeringen ble det startet et intensivt arbeid for
å avdekke asyljuks. I dag er beviskravet i utlendingssaker sannsynlighetsovervekt,
og konsekvensen av forslag nr. 1 i representantforslaget kan bli
at i saker der UDI mener at det er mer sannsynlig at personen har
gitt korrekt informasjon, enn at personen ikke har det, kan tillatelsen
likevel bli tilbakekalt. Det kan gi uheldige konsekvenser.
For å kunne jobbe effektivt med å avdekke juks
må UDI ha de rette verktøyene og mulighet til selv å ettergå eller
etterforske sakene der det er indikasjoner om juks. Høyre mener
at UDI i dag har de verktøyene de trenger. Vi har tillit til at
UDI selv gjør gode prioriteringer basert på de ressursene de har
tilgjengelig, og vi støtter derfor ikke representantforslaget.
Jeg viser også til det løse forslaget fra Venstre.
Representanten fra Venstre vil sikkert redegjøre nærmere for relevansen
for det forslaget inn i denne saken. Jeg vil si at man tar opp en
viktig problemstilling, men når det er sagt, mener jeg at det er
viktig å understreke – som en stemmeforklaring – at Stortinget har
fattet et vedtak om denne tematikken tidligere, hvor man ba regjeringen iverksette
tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer
i Norge, f.eks. gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse.
Så vi kommer til å stemme imot det løse forslaget.
Erlend Wiborg (FrP) [14:45:21 ] : Før jeg glemmer det: Fremskrittspartiet
kommer også til å støtte det løse forslaget fra Venstre.
Jeg registrerte at saksordføreren mente at
Fremskrittspartiet burde tenke seg litt ekstra om da vår foretrukne
samarbeidspartner Høyre ikke er enig med oss her. Men det er forskjell
på Fremskrittspartiet og Høyre, også i innvandrings- og integreringspolitikken.
Jeg bare registrerer at Høyre her velger å gå sammen med Rødt, Sosialistisk
Venstreparti og regjeringen og stemmer ned Fremskrittspartiets forslag
om at juks aldri skal lønne seg i asyl- og innvandringssaker. Det
synes jeg er synd, men Fremskrittspartiet kommer alltid til å stå
opp for det vi står for.
Juks er et problem i mange innvandrings- og
asylsaker. Det er et stort problem. Det rammer skattebetalerne som
må betale betydelige summer til personer som aldri skulle vært her.
Det rammer uskyldige gjennom eventuelt økt kriminalitet fra illegale
innvandrere. Det rammer også dem som har et reelt behov for beskyttelse og
er på flukt. Det rammer rett og slett hele asylsystemet.
Da Fremskrittspartiet satt i regjering, valgte
vi å styrke arbeidet med tilbakekallssaker der man mistenker juks,
mens jeg registrerer at dagens regjering har vist en veldig liten
interesse for denne problemstillingen. Deres samarbeidspartner,
Sosialistisk Venstreparti, som de altfor ofte lar få gjennomslag
i å myke opp innvandringspolitikken, foreslår faktisk nå i sitt
alternative statsbudsjett å kutte i arbeidet med å avdekke juks.
Jeg har utfordret statsråden på hele problematikken i et skriftlig spørsmål.
Da svarte statsråden følgende:
«Beviskravene gjør at vilkårene for
tilbakekall ofte ikke vil være oppfylt, selv om det er foreligger relativt
klare indikasjoner på at utlendingen har fått tillatelse på uriktig
grunnlag.»
Fremskrittspartiet vil derfor i dag fremme
forslag om å endre beviskravene i tilbakekallssaker, slik at vi
enklere kan trekke tilbake oppholdstillatelsen til dem som jukser.
Vi fremmer også et forslag – som undrer meg stort at ikke flere
partier vil støtte – om at når man får en indikasjon på at noen
har jukset seg til oppholdstillatelse eller statsborgerskap, er
det så alvorlig at Fremskrittspartiet mener det selvfølgelig skal
etterforskes og prioriteres, sånn at vi ikke belønner dem som begår
juks. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets utmerkede forslag.
Presidenten [14:48:12 ]: Representanten
Erlend Wiborg har tatt opp de forslagene han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:48:30 ] : Likskap for lova er
eit grunnleggjande prinsipp i ein rettsstat. Å føreslå at ein skal
ta initiativ til å endre på beviskrava i tilbakekallssaker, slik
som Framstegspartiet gjer i dette Dokument 8-forslaget, er eit direkte
angrep på rettstryggleiken, ikkje berre for utlendingar, men eg
meiner for oss alle. Om nokon skal få eit forvaltningsvedtak som
fører til utvising for noko, skal det vere på grunnlag av noko meir
enn mistanke. Det må vere grenser for kva indisium som skal liggje
til grunn for å opne ei tilbakekallssak, som har veldig store konsekvensar
for eit menneske.
Så er vi einige om at det skal gå rett føre
seg, men det er ikkje så enkelt som å seie at ein feil i ei utlendingssak er
juks. Det er så mange historier, og det er ikkje alltid så lett
å skilje kva som på ein måte er juks, og kva som er ein konsekvens
av eit vanskeleg liv på flukt.
Rapporten «Tilbakekall» frå NOAS gjev eit godt
innblikk i kor store negative konsekvensar tilbakekallssaker har
for enkeltmenneske som blir ramma – også for dei mange der sakene
ikkje endar med utsending. Ei doktoravhandling har sett på det same
og dokumentert den store belastninga for folk. Skal Noreg vere på
den rette sida av den raude streken i forhold til menneskerettar
og rettstryggleik, må det stillast kvalitetskrav til kva som kan
opne ei tilbakekallssak. Vi er alle einige om at ikkje alle har
rett til beskyttelse, men SV meiner at Noreg bør innføre foreldingsfristar
og skrankar for kor små feil som kan utløyse ei tilbakekallssak,
som kastar folk ut i utryggleik i lang tid. SV meiner ressursane
heller bør brukast på å avklare nye søknader om asyl, gjere asylintervjua
fortløpande og gjennomføre verdige returar der det må gjerast.
Det er dessverre altfor mange gode eksempel
på kor ille det kan gå når ei tilbakekallssak blir opna på indisium
og rykte. Norske myndigheiter prøvde for nokre år sidan å gje ein
utlending ein død manns identitet. Det var oppretta tilbakekallssak
på mistanke, og han vart utvist frå Noreg trass i at det var bevist
at mannen UDI meinte han var, var død. Den lange prosessen i tilbakekallssaka
var ei stor belastning for mannen, som i utgangspunktet var i full
jobb som bioingeniør på eit sjukehus og hadde familie i Noreg. Denne
saka syner kvifor det må vere grenser for kor lite som skal til
før samfunnet brukar store ressursar på å opprette tilbakekallssaker.
No har mannen fått opphald i Frankrike og har fått prøvd saka si
på nytt i Noreg.
Etter mitt syn kan dei to forslaga som Framstegspartiet
har fremja i denne saka, karakteriserast meir som integreringshemmande
og diskriminerande enn forslag som forbetrar asylsystemet.
Tobias Drevland Lund (R) [14:51:51 ] : William Shakespeare
skrev på starten av 1600-tallet at «noe er råttent i det danske
riket» i sitt berømte skuespill Hamlet. Hadde Shakespeare levd i
dag, kunne han like gjerne ha skrevet «noe er råttent i det norske
riket» om han hadde fulgt med på norsk utlendingspolitikk. Zarina,
Sawab, Rukshana, Mahad – lista er lang over mennesker som har slitt
med tilbakekall av både oppholdstillatelse og statsborgerskap.
Hvorfor skal integrerte borgere som er viktige
ressurser for sine lokalmiljøer, som betaler skatt og har skapt
et godt og trygt liv i Norge, fratas statsborgerskap eller oppholdstillatelse
for brudd på utlendingsloven eller statsborgerloven for noe som
har skjedd for 10, 15, 20 eller 30 år siden? Siden 2017 har mer
enn 5 500 mennesker mistet statsborgerskapet sitt eller oppholdstillatelsen
sin, og slike tilbakekallssaker åpnes ofte på en mistanke som verken
trenger å være godt begrunnet, eller som har noen nedre terskel.
I mange saker er det snakk om personer som kom til Norge som mindreårige,
og som derfor har hatt størstedelen av sin oppvekst og sitt liv
her i Norge.
Når det åpnes en tilbakekallsvurdering eller
-sak, har dette store konsekvenser for den det gjelder. Det er svært
inngripende, og saksbehandlingstiden har i en betydelig andel saker
vært på over fem år. Det er fem år med usikkerhet og en enorm belastning
for den det gjelder, og alle de som er rundt. Det gis heller ikke
rettshjelp i forbindelse med intervjuet personen må ha hos politiet,
og som vanlig vurderes ikke hensynet til barnets beste i slike saker.
Veldig ofte blir det ikke engang hørt.
Foreldelsesfrister er ikke noe uvanlig eller
nytt i norsk lov. Det finnes forbrytelser som ikke foreldes – og det
med rette – som drap, mordbrann, voldtekt av barn under 18 år, folkemord
eller forbrytelser mot menneskeheten. La meg legge til: Det er helt
riktig at det ikke skal foreldes. Samtidig er foreldelsesfrister
heller ikke noe fremmed i norsk strafferett. Det er derfor helt ubegripelig
at det ikke finnes en slags foreldelsesfrist for brudd på utlendingsloven
og statsborgerloven, som er milde brudd i forhold til de andre jeg
har nevnt.
Noe er råttent i det norske riket når et flertall
på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Høyre, stemmer ned alle forslag som forsøker å gjøre noe som
helst med situasjonen til disse menneskene. Fremskrittspartiet fremmer
attpåtil forslag som vil gjøre livet deres enda verre, og det er
jeg veldig glad for at ikke får flertall her i dag.
Rødt mener vi heller bør gå motsatt vei. Vi
trenger en foreldelsesfrist for tilbakekall av både statsborgerskap
og oppholdstillatelse. Vi bør styrke rettssikkerheten til dem som
står i slike saker, og vi bør bruke ressursene i utlendingsforvaltningen
på å behandle asylsøknader raskere og sikre at vi oppklarer tvil
rundt identitet, heller enn å grave og spore opp gamle saker som
burde ha vært foreldet for lenge siden. Det er integreringshemmende,
og det er ingenting annet.
Presidenten [14:54:54 ]: Stortinget
tek då ein pause i debatten for å gå til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten [15:10:02 ]: Me held då
fram med debatten i sak nr. 6. Neste talar er representanten Ola
Elvestuen.
Ola Elvestuen (V) [15:10:42 ] : Jeg vil snakke om det løse
forslaget som Venstre har lagt fram i denne saken. Det handler om
den problemstillingen vi har med transnasjonal undertrykkelse, også
i Norge. Det er omtalt i merknadene fra komiteen, særskilt med eksempler
fra Eritrea og personer i Norge som fortsatt jobber for Afewerki-regimet
i Eritrea, både for deres ungdomsorganisasjon YPFDJ og selvfølgelig
for regimet som sådan.
Dette skjer på flere områder. Det skjer med
store pengeoverføringer. Det er innkalling med bruttoskatt og krav
om bruttoskatt fra eritreere i Norge, og det er folk med eritreisk
bakgrunn og lovlig opphold i Norge som driver denne pengeinnkrevingen.
Det viktigste kontoret ligger i bunnen av Karl Johan og har ligget
der i 20 år. Samtidig kontrollerer eritreiske myndigheter og deres
støttespillere 36–38, jeg vet ikke det nøyaktige antallet, av de
eritreiske kirkene i Norge. Også der både samles det inn penger
– vi vet ikke om det er overføringer fra staten – som så sendes
til regimet i Eritrea, og det gjennomføres kulturarrangementer av
ulike kulturforeninger gjennom hele året til støtte for regimet
i Eritrea.
Dette er en situasjon som vi trenger å jobbe
imot og bekjempe. Vårt forslag går på at disse personene som er her,
og som har bakgrunn fra Eritrea, må få sanksjoner for at vi skal
få en avslutning på den undertrykkelsen som er i Norge. Det skal
ikke være sånn at folk som lovlig oppholder seg i Norge, fortsatt
opplever at regimet i Eritrea går etter dem, jobber mot dem og fortsetter
undertrykkingen her. Det er til og med så åpenlyst at det i vår ble
gjennomført en større demonstrasjon foran Stortinget til støtte
for regimet i Eritrea. Dette er noe vi må bekjempe.
Det er snakk om store summer: Den eritreiske
diasporaen og pengeoverføringen og utpressingen – over hele verden
– utgjør over 30 pst. av statsbudsjettet i Eritrea.
Ja, vi har vedtatt en handlingsplan tidligere,
men den er ikke igangsatt. Derfor kommer dette forslaget, og så
må det legges press på handlingsplanen framover.
Jeg tar opp Venstres forslag.
Presidenten [15:13:48 ]: Då har representanten
Ola Elvestuen teke opp forslaget han refererte til.
Statsråd Emilie Mehl [15:14:15 ] : Det er viktig at asylinstituttet
ikke misbrukes. Dersom juks blir avdekket, bør det reageres med
tilbakekall av oppholdstillatelsen. Det er helt nødvendig hvis vi
skal bevare tilliten til asylsystemet og utlendingsforvaltningen
og sørge for at de som faktisk har et reelt behov for beskyttelse,
får det.
Bevisbyrden for at vilkårene for tilbakekall
er oppfylt, ligger hos utlendingsmyndighetene. Den klare hovedregelen
i saker etter utlendingsloven og ellers i norsk sivilprosess er
at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn. Beviskravet
«alminnelig sannsynlighetsovervekt» har forankring i langvarig forvaltningspraksis og
i domstolene. Det betyr at det må være mer sannsynlig at vilkårene
for tilbakekall er oppfylt, enn at de ikke er det.
Jeg mener det ikke bør innføres et senket beviskrav i
tilbakekallssaker. Tilbakekall av oppholdstillatelse er et inngripende
tiltak både for den det gjelder, og for eventuelle familiemedlemmer,
spesielt barn. Hvis et gjeldende beviskrav senkes i disse sakene,
kan det innebære at noen får tillatelsen tilbakekalt selv om det
er mest sannsynlig at de har forklart seg riktig. Det mener jeg
vil stride mot helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper i Norge.
UDI har over flere år hatt store restanser
i tilbakekallsporteføljen, og saksbehandlingstiden har i enkelte saker
dessverre vært altfor lang. Når saksmengden er stor og ressursene
ikke strekker til, bør vi rette innsatsen dit hvor behovet er størst.
Derfor skal UDI prioritere de mest alvorlige tilbakekallssakene.
Det er saker som gjelder alvorlig kriminalitet, grovt uriktige opplysninger, f.eks.
om nasjonalitet, hvor det er holdepunkt for misbruk av mer enn én
identitet, saker med pågående og systematisk misbruk samt saker
hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag, og hvor det ikke er grunnlag
for ny tillatelse.
Jeg har tillit til at UDI gjør gode prioriteringer
for å få bedre kontroll med tilbakekallelsesporteføljen og med det
sørger for at ressursene rettes mot de mest alvorlige sakene.
Presidenten [15:16:19 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [15:16:34 ] : Jeg vil gjerne stille et spørsmål.
Vi går ikke inn på forslagene fra Fremskrittspartiet om å endre
reglene for tilbakekallelse. Samtidig er det en kjensgjerning at
vi har personer i Norge som har kommet hit som flyktninger, men
som jobber – fra Norge – for det regimet de opprinnelig flyktet
fra. Blant eritreere er det flere av disse. Selv om det er flere
grupper som opplever transnasjonal undertrykkelse i Norge – det
er uigurer og iranere, og det kan være andre – ser vi likevel at
andelen av eritreerne som støtter regimet fra Norge, er stor.
Vi har tidligere vedtatt en handlingsplan mot
transnasjonal undertrykkelse, og det ble det også litt spørsmål
og diskusjon om i denne saken, så mitt spørsmål blir: Hvor ligger
vi an i det arbeidet vi trenger å drive fram for å få en handlingsplan
mot transnasjonal undertrykkelse i Norge?
Statsråd Emilie Mehl [15:17:42 ] : Transnasjonal undertrykkelse
er en kjent problemstilling som vi også har diskutert flere ganger
her, bl.a. ved egne representantforslag. Samtidig er det beslektet
med dette på den måten at det kan ha sider til uriktige opplysninger
til utlendingsmyndighetene, f.eks. om hva som er asylgrunnen, så
jeg setter pris på at representanten løfter det fram på nytt.
Når det gjelder det generelle arbeidet mot
denne typen undertrykkelse eller flyktningspionasje, er det et delt
ansvar mellom bl.a. Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet
og justissektoren. Det har vært gjort et viktig arbeid der med ansvarsdeling mellom
sektorene. Det er også en prioritert og viktig oppgave for politiet
og PST å følge opp saker som gjelder mulige lovbrudd eller rettsforfølging
av ting som er straffbart og ulovlig i Norge. Jeg har også tillit
til at utlendingsmyndighetene gjør vurderinger i de sakene som eventuelt
berører dem.
Ola Elvestuen (V) [15:18:42 ] : Takk for svaret og for at det
er initiativer flere steder, men vil dette også gi seg utslag i
en konkret samlet handlingsplan, som det også har vært flertall
for i Stortinget – og når kan vi forvente den?
Statsråd Emilie Mehl [15:18:59 ] : Da må jeg gjenta mitt tidligere
svar på det spørsmålet: Vi må komme tilbake til om det eventuelt
blir aktuelt med å legge fram en ny handlingsplan.
Presidenten [15:19:08 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Tobias Drevland Lund (R) [15:19:25 ] : Jeg skal bare komme
med en kort stemmeforklaring fra Rødt. Vi kommer til å støtte det
løse forslaget fra Venstre, forslag nr. 3, nettopp fordi vi mener
det trengs å ses nærmere på hvilke sanksjoner man kan gjøre mot
de borgerne som kommer hit på grunnlag av å si de har beskyttelsesbehov,
men som likevel driver og undertrykker borgere av sitt eget land
på vegne av autoritære regimer hjemme. Da er det selvsagt slik at
Eritrea er blant de landene hvor dette er mest aktuelt. Så dette
forslaget støtter vi, og vi mener det er viktig at man får opp tempoet
i det å bekjempe transnasjonal undertrykkelse, som er et stort problem.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:20:25 ] : Eg òg tek ordet for
å gje ei stemmeforklaring til det lause forslaget. Vi har kome til
at vi ikkje støttar det. Det arbeidet som går føre seg no, at ein
jobbar systematisk med å få til tiltaksplanar for denne typen undertrykking,
er viktig. Eg meiner dette er såpass kompliserte ting at det ikkje
vil forandre noko om vi vedtek dette forslaget no. Det arbeidet
føregår, og eg har tillit til at ein der kjem fram med ein handlingsplan
som vil vere konstruktiv med omsyn til å møte desse utfordringane
– som ikkje gjeld berre eitt land, men kanskje fleire.
Lise Christoffersen (A) [15:21:28 ] : Jeg har bare en litt
tydeligere presisering, kanskje, enn det jeg fikk tid til i saksordførerinnlegget
da vi startet opp saken. Det gjelder begrunnelsen for hvorfor Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ikke kommer til å støtte Ola Elvestuens løse forslag
her i dag. Forslaget lyder altså: «Stortinget ber regjeringen vurdere
sanksjoner overfor enkeltpersoner som åpenbart utøver transnasjonal
undertrykkelse overfor andre innbyggere på vegne av autoritære regimer
i Norge.» Det er kanskje noe med ordstillingen her. Vi har ikke
så mange autoritære regimer i Norge, men kanskje det er noen vi
ikke vet om!
Vi hadde altså en sak i Stortinget i mars i
år om transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge, en sak
reist av Venstre. Der ble det vedtatt – med Arbeiderpartiets og
Senterpartiets stemmer – å be regjeringen «iverksette tiltak for
å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, for
eksempel gjennom en handlingsplan». Regjeringen skulle altså vurdere
hva som er de mest effektive tiltakene for å forhindre transnasjonal
undertrykkelse.
Den saken har vært på høring mellom departementene,
og den har vært på høring i PST, i Politidirektoratet, i UDI – som
hadde frist på seg til 30. oktober. Elvestuen sier at handlingsplanen
ikke er iverksatt. Nei, det er den ikke, men saken og vedtaket fra
Stortinget i mars er nå til oppfølging i departementet. Jeg tipper
også – med tanke på Rødts stemmeforklaring – at det går raskere
å fortsette med den saken som allerede er i gang, enn å sende over
enda et nytt vedtak om det samme.
Presidenten [15:23:24 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se torsdag 14. november