Presidenten [14:39:27 ]: Etter ønske
frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til eit replikkordskifte på inntil fem replikkar med
svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Lise Christoffersen (A) [14:40:06 ] (ordfører for saken):
Takk til forslagsstillerne for å reise sak om at juks ikke skal
lønne seg i asylsaker. Det er vi alle enige om, og representantforslaget
er en god anledning til å synliggjøre akkurat det.
Likevel, som innstillinga viser, skiller vi
lag i hvordan det bør skje. Det er verdt å merke seg at Fremskrittspartiet,
som forslagsstiller i denne saken, er i opposisjon til alle andre
partier, også til sin foretrukne samarbeidspartner, Høyre. Som saksordfører
trenger jeg egentlig ikke å forholde meg til det, men som Arbeiderparti-representant
tenker jeg at det kanskje burde ha fått Fremskrittspartiet til å
tenke seg litt om.
Den europeiske menneskerettskonvensjon gir
en udiskutabel rett til alle som setter sin fot på Europas jord,
til å kunne søke asyl i Europarådets medlemsland, herunder i Norge.
Det er en rettighet Norge er forpliktet av.
Det betyr ikke at den enkelte har krav på å
få sin søknad om opphold innvilget. Det avhenger av om vedkommende
har krav på beskyttelse eller asyl, dersom vedkommende er forfulgt
eller frykter forfølgelse eller umenneskelig behandling i hjemlandet
sitt.
Det er i mange tilfeller vanskelig å avgjøre
om en person har krav på beskyttelse eller ikke. Sannsynligvis har
personer fått opphold i Norge uten å ha krav på det. På den annen
side kan det også hende at avslag er gitt på sviktende grunnlag,
og det siste er verre enn det første.
Likevel: At folk får opphold på sviktende grunnlag, bidrar
til å undergrave asylinstituttet. Det er alle også enige om. Da
er spørsmålet hvilke regler vi skal ha når det gjelder å ettergå
dem som har fått opphold.
Fremskrittspartiet vil senke de beviskravene
som gjelder i norsk rett, men altså bare i asylsaker, ikke i saker
som f.eks. gjelder grov kriminalitet. Det er ganske håpløst. Fremskrittspartiet
vil også at «alle» såkalte indikasjoner på mulig juks skal etterforskes.
Hva betyr en indikasjon? Er det nok med en nabo som har et horn
i sida til deg? Hva vil det koste? Hvor skal Fremskrittspartiet
ta disse pengene fra?
Til slutt: Det er bedre resultater når det
gjelder tilbakekall av opphold på sviktende grunnlag under dagens regjering
enn under den forrige, der Frp selv var ansvarlige.
Så har Venstre fremmet et løst forslag i saken,
om mulige sanksjoner overfor personer som utøver transnasjonal undertrykking
i Norge. Om forslaget fremmes, vil Arbeiderpartiet og SV stemme
imot det, for det er å slå inn åpne dører. Regjeringa er allerede
i gang med å følge opp Stortingets vedtak fra mars i år om å vurdere tiltak
mot slik undertrykking i Norge.
Mudassar Kapur (H) [14:43:20 ] : Høyre mener at dersom man
har oppgitt uriktige opplysninger, er det viktig at det får konsekvenser.
Under Solberg-regjeringen ble det startet et intensivt arbeid for
å avdekke asyljuks. I dag er beviskravet i utlendingssaker sannsynlighetsovervekt,
og konsekvensen av forslag nr. 1 i representantforslaget kan bli
at i saker der UDI mener at det er mer sannsynlig at personen har
gitt korrekt informasjon, enn at personen ikke har det, kan tillatelsen
likevel bli tilbakekalt. Det kan gi uheldige konsekvenser.
For å kunne jobbe effektivt med å avdekke juks
må UDI ha de rette verktøyene og mulighet til selv å ettergå eller
etterforske sakene der det er indikasjoner om juks. Høyre mener
at UDI i dag har de verktøyene de trenger. Vi har tillit til at
UDI selv gjør gode prioriteringer basert på de ressursene de har
tilgjengelig, og vi støtter derfor ikke representantforslaget.
Jeg viser også til det løse forslaget fra Venstre.
Representanten fra Venstre vil sikkert redegjøre nærmere for relevansen
for det forslaget inn i denne saken. Jeg vil si at man tar opp en
viktig problemstilling, men når det er sagt, mener jeg at det er
viktig å understreke – som en stemmeforklaring – at Stortinget har
fattet et vedtak om denne tematikken tidligere, hvor man ba regjeringen iverksette
tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer
i Norge, f.eks. gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse.
Så vi kommer til å stemme imot det løse forslaget.
Erlend Wiborg (FrP) [14:45:21 ] : Før jeg glemmer det: Fremskrittspartiet
kommer også til å støtte det løse forslaget fra Venstre.
Jeg registrerte at saksordføreren mente at
Fremskrittspartiet burde tenke seg litt ekstra om da vår foretrukne
samarbeidspartner Høyre ikke er enig med oss her. Men det er forskjell
på Fremskrittspartiet og Høyre, også i innvandrings- og integreringspolitikken.
Jeg bare registrerer at Høyre her velger å gå sammen med Rødt, Sosialistisk
Venstreparti og regjeringen og stemmer ned Fremskrittspartiets forslag
om at juks aldri skal lønne seg i asyl- og innvandringssaker. Det
synes jeg er synd, men Fremskrittspartiet kommer alltid til å stå
opp for det vi står for.
Juks er et problem i mange innvandrings- og
asylsaker. Det er et stort problem. Det rammer skattebetalerne som
må betale betydelige summer til personer som aldri skulle vært her.
Det rammer uskyldige gjennom eventuelt økt kriminalitet fra illegale
innvandrere. Det rammer også dem som har et reelt behov for beskyttelse og
er på flukt. Det rammer rett og slett hele asylsystemet.
Da Fremskrittspartiet satt i regjering, valgte
vi å styrke arbeidet med tilbakekallssaker der man mistenker juks,
mens jeg registrerer at dagens regjering har vist en veldig liten
interesse for denne problemstillingen. Deres samarbeidspartner,
Sosialistisk Venstreparti, som de altfor ofte lar få gjennomslag
i å myke opp innvandringspolitikken, foreslår faktisk nå i sitt
alternative statsbudsjett å kutte i arbeidet med å avdekke juks.
Jeg har utfordret statsråden på hele problematikken i et skriftlig spørsmål.
Da svarte statsråden følgende:
«Beviskravene gjør at vilkårene for
tilbakekall ofte ikke vil være oppfylt, selv om det er foreligger relativt
klare indikasjoner på at utlendingen har fått tillatelse på uriktig
grunnlag.»
Fremskrittspartiet vil derfor i dag fremme
forslag om å endre beviskravene i tilbakekallssaker, slik at vi
enklere kan trekke tilbake oppholdstillatelsen til dem som jukser.
Vi fremmer også et forslag – som undrer meg stort at ikke flere
partier vil støtte – om at når man får en indikasjon på at noen
har jukset seg til oppholdstillatelse eller statsborgerskap, er
det så alvorlig at Fremskrittspartiet mener det selvfølgelig skal
etterforskes og prioriteres, sånn at vi ikke belønner dem som begår
juks. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets utmerkede forslag.
Presidenten [14:48:12 ]: Representanten
Erlend Wiborg har tatt opp forslagene han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:48:30 ] : Likskap for lova er
eit grunnleggjande prinsipp i ein rettsstat. Å føreslå at ein skal
ta initiativ til å endre på beviskrava i tilbakekallssaker, slik
som Framstegspartiet gjer i dette Dokument 8-forslaget, er eit direkte
angrep på rettstryggleiken, ikkje berre for utlendingar, men eg
meiner for oss alle. Om nokon skal få eit forvaltningsvedtak som
fører til utvising for noko, skal det vere på grunnlag av noko meir
enn mistanke. Det må vere grenser for kva indisium som skal liggje
til grunn for å opne ei tilbakekallssak som har veldig store konsekvensar
for eit menneske.
Så er vi einige om at det skal gå rett føre
seg, men det er ikkje så enkelt som å seie at ein feil i ei utlendingssak er
juks. Det er så mange historiar, og det er ikkje alltid så lett
å skilje kva som på ein måte er juks, og kva som er ein konsekvens
av eit vanskeleg liv på flukt.
NOAS sin rapport, Tilbakekall, gjev eit godt
innblikk i kor store negative konsekvensar tilbakekallssaker har for
enkeltmenneske som blir ramma – også for dei mange der sakene ikkje
endar med utsending. Ei doktoravhandling har sett på det same og
dokumentert den store belastninga for folk. Skal Noreg vere på den
rette sida av den raude streken i forhold til menneskerettar og
rettstryggleik, må det stillast kvalitetskrav til kva som kan opne
ei tilbakekallssak. Vi er alle einige om at ikkje alle har rett
til beskyttelse, men SV meiner at Noreg bør innføre foreldingsfristar
og skranker for kor små feil som kan utløysa ei tilbakekallssak,
som kastar folk ut i utryggleik i lang tid. SV meiner ressursane
heller bør brukast på å avklare nye søknader om asyl, gjere asylintervjua
fortløpande og gjennomføre verdige returar der det må gjerast.
Det er dessverre altfor mange gode eksempel
på kor ille det kan gå når ei tilbakekallssak blir opna på indisium
og rykte. Norske myndigheiter prøvde for nokre år sidan å gje ein
utlending ein død manns identitet. Det var oppretta tilbakekallssak
på mistanke, og han var utvist frå Noreg trass i at det var bevist
at mannen UDI meinte han var, var død. Den lange prosessen i tilbakekallssaka
var ei stor belastning for mannen, som i utgangspunktet var i full
jobb som bioingeniør på eit sjukehus og hadde familie i Noreg. Denne
saka syner kvifor det må vere grenser for kor lite som skal til
før samfunnet brukar store ressursar på å opprette tilbakekallssaker.
No har mannen fått opphald i Frankrike og fått prøvd saka si på
nytt i Noreg.
Etter mitt syn kan dei to forslaga som Framstegspartiet
har fremja i denne saka, karakteriserast meir som integreringshemmande
og diskriminerande enn eit forslag som forbetrar asylsystemet.
Tobias Drevland Lund (R) [14:51:51 ] : William Shakespeare
skrev på starten av 1600-tallet at «noe er råttent i det danske
riket» i sitt berømte skuespill Hamlet. Hadde Shakespeare levd i
dag, kunne han like gjerne ha skrevet «noe er råttent i det norske
riket» om han hadde fulgt med på norsk utlendingspolitikk. Zarina,
Sawab, Rukshana, Mahad – lista er lang over mennesker som har slitt
med tilbakekall av både oppholdstillatelse og statsborgerskap.
Hvorfor skal integrerte borgere som er viktige
ressurser for sine lokalmiljøer, som betaler skatt og har skapt
et godt og trygt liv i Norge, fratas statsborgerskap eller oppholdstillatelse
for brudd på utlendingsloven eller statsborgerloven for noe som
har skjedd for 10, 15, 20 eller 30 år siden? Siden 2017 har mer
enn 5 500 mennesker mistet statsborgerskapet sitt eller oppholdstillatelsen
sin, og slike tilbakekallssaker åpnes ofte på en mistanke som verken
trenger å være godt begrunnet eller som har noen nedre terskel.
I mange saker er det snakk om personer som kom til Norge som mindreårige,
og som derfor har hatt størstedelen av sin oppvekst og sitt liv
her i Norge.
Når det åpnes en tilbakekallsvurdering eller
-sak, har dette store konsekvenser for den det gjelder. Det er svært
inngripende, og saksbehandlingstiden har i en betydelig andel saker
vært på over fem år. Det er fem år med usikkerhet og en enorm belastning
for den det gjelder, og alle de som er rundt. Det gis heller ikke
rettshjelp i forbindelse med intervjuet personen må på hos politiet,
og som vanlig vurderes ikke hensynet til barnets beste i slike saker.
Veldig ofte blir de ikke engang hørt.
Foreldelsesfrister er ikke noe uvanlig eller
nytt i norsk lov. Det finnes forbrytelser som ikke foreldes – og det
med rette – som drap, mordbrann, voldtekt av barn under 18 år, folkemord
eller forbrytelser mot menneskeheten. La meg legge til: Det er helt
riktig at det ikke skal foreldes. Samtidig er foreldelsesfrister
heller ikke noe fremmed i norsk strafferett. Det er derfor helt ubegripelig
at det ikke finnes en slags foreldelsesfrist for brudd på utlendingsloven
og statsborgerloven, som er milde brudd i forhold til de andre jeg
har nevnt.
Noe er råttent i det norske riket når et flertall
på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Høyre, stemmer ned alle forslag som forsøker å gjøre noe som
helst med situasjonen til disse menneskene. Fremskrittspartiet fremmer
attpåtil forslag som vil gjøre livet deres enda verre, og det er
jeg veldig glad for at ikke får flertall her i dag.
Rødt mener vi heller bør gå motsatt vei. Vi
trenger en foreldelsesfrist for tilbakekall av både statsborgerskap
og oppholdstillatelse. Vi bør styrke rettssikkerheten til dem som
står i slike saker, og vi bør bruke ressursene i utlendingsforvaltningen
på å behandle asylsøknader raskere og sikre at vi oppklarer tvil
rundt identitet, heller enn å grave og spore opp gamle saker som
burde ha vært foreldet for lenge siden. Det er integreringshemmende,
og det er ingenting annet.
Presidenten [14:54:54 ]: Stortinget
tar då ein pause i debatten for å gå til votering.